Presidenten: Etter
ynske frå energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordna debatten
slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av
regjeringa.
Vidare vil det
– innanfor den fordelte taletida – verta gjeve høve til inntil sju
replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og
dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Lene Westgaard-Halle (H) [18:46:54 ] (ordfører for saken):
Først vil jeg starte med å takke Stortingets mest sympatiske, engasjerte
og kompetente komité for usedvanlig godt samarbeid i saken.
Da er vi tilbake
og har nok en debatt om rovdyr. Jeg er veldig glad for at i hvert
fall de fleste av oss i denne salen er enige om den todelte målsettingen
vi har i rovdyrpolitikken, men den er vanskelig å forvalte, og vi
må anerkjenne at dette er et av de vanskeligste politiske områdene
å balansere.
Vi legger rovdyrforliket
til grunn, og bestandsmålene har blitt litt vår hellige gral, men
for noen av de store rovdyrene ligger vi over, og for andre ligger
vi under. Det må vi være ærlige på, og det er vi nødt til å ta tak
i – begge veier. Det betyr ikke at vi ikke hele tiden skal søke
løsninger som forener og forsoner. Det gjør at vi blir bedre rustet
til å ta tak i de utfordringene som ligger på dette feltet, og faktisk
kan klare den vanskelige balansen vi har pålagt oss selv.
I vinter har
jeg jobbet ekstra mye med dette feltet. Jeg har fått en rekke innspill
fra både jegere og bønder, naturvernere og helt vanlige folk som
bor og lever med rovdyr. Meningene er omtrent like mangfoldige som innspillene,
men det har vært en veldig lærerik vinter. Jeg har sett hvordan
jerven tar over nye områder på Vestlandet, hvordan ørnen oppfører
seg i Trøndelag, og neste uke blir det en ny tur ut i felt i ulvesonen
i Hedmark. Jeg har også i løpet av vinteren mottatt, sannsynligvis fordi
jeg tok initiativ til det, en veldig stor bunke med brev med forslag
til hvordan vi kan gjøre rovdyrpolitikken mindre konfliktorientert,
og det har kommet veldig mange gode forslag til løsninger. Det har
kommet en del sinte brev også, fra begge sider, men mange gode forslag, og
jeg skal prøve å innarbeide dette på feltet framover.
Det er viktig
at vi har en effektiv skadefelling av store rovdyr. Sammen med en
velfungerende rovdyrforvaltning som følger opp føringene fra Stortinget,
og selvfølgelig naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen, må vi ta
vare på den todelte målsettingen, altså både for beitenæringen og
for rovvilt.
Det er positivt
at tallet på sau og lam i utmarksbeite har holdt seg noenlunde stabilt,
på rundt 2 millioner, mens tallet på tap har gått dramatisk ned.
Tallene for tap til bjørn har også gått ned, men det samme gjelder
f.eks. ikke for tamrein, hvor tapstallene har holdt seg stabile, dessverre.
Vi skyter ca. 200 store rovdyr i året i Norge, men jeg ser at enkelte
begreper blandes litt i akkurat den debatten, og det er viktig å
skille mellom lisensfelling og skadefelling. Stortinget har vært
tydelig på at lisens- og kvotefelling utført av vanlige jegere skal
være hovedvirkemidlet. Skadefelling handler om å ta ut individer
som gjør skade.
Forvaltning av
rovdyr skal bygge på både vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap.
Det er ingen enkel oppgave, og den må ikke tas lett på, særlig ikke
for de store rovdyrene.
Nils Kristen Sandtrøen (A) [18:50:14 ] : Skadefelling handler
om å ta ut individer som gjør skade. Det er det som er hovedtemaet
i dette representantforslaget. Deler av forslaget og det viktige
temaet som tas opp, er basert på erfaringer som et skadefellingsprosjekt
har gjort i Nord-Østerdal og Engerdal. Der har det blitt gjort et veldig
godt og grundig arbeid. De som har vært med i prosjektet, sier også
at samarbeidet med statsforvalteren har vært veldig positivt i dette
arbeidet regionalt. Det er bra å se at det kan komme opp gode og
faglig godt begrunnede diskusjoner med utgangspunkt i et så grundig
og godt dokumentert arbeid som er gjort regionalt.
Vi må huske på
bakteppet her. I Nord-Østerdal har vi for kort tid siden hatt store
tap av husdyr, noe som gjør matproduksjonen svært krevende, og mange
beitebrukere er usikre på om de ønsker å fortsette, eller om det
i det hele tatt er mulig. Men dette prosjektet har vært et lyspunkt.
Og på vegne av Arbeiderpartiet vil jeg si at vi kommer til å stemme
for forslagene nr. 1, 2 og 3. De handler nettopp om at vi må få
mer egnede virkemidler som gjør skadefelling av rovvilt mer effektivt
og enhetlig, og at de erfaringene fra Nord-Østerdal og Engerdal blir
overført, både metodene som er brukt og de erfaringene som skadefellingslagene
har hatt stor suksess med, og som også har spart staten for veldig
mange kroner.
Jeg tror at statsråden
her kan ha en god sak, for saksordføreren var inne på å forsøke
å forsone ulike sider. Uansett hvilken bestand man egentlig i utgangspunktet ønsker
for rovvilt, tror jeg alle kan være enige om at når det først er
skadegjørere, bør de tas ut effektivt når det er blitt gitt tillatelse
om felling. Der tror jeg statsråden virkelig bør innarbeide alle
de metodene og erfaringene som er gjort i det kunnskaps- og kursopplegget
som skal etableres permanent. I forslag nr. 2 ligger det også veldig mye
kunnskap og erfaringer med bruk av hund i ulike deler av skadefellingsøyemed,
som også må bli en del av denne vurderingen og den større saken
som Stortinget da må behandle.
I tillegg er
det også viktig å si at også forslag nr. 6 må bli dekket inn som
en del av forslag nr. 1.
– Med dette har
jeg redegjort for Arbeiderpartiets syn.
Terje Halleland (FrP) [18:53:32 ] : Som saksordføreren var
innom, har vi jevnlig diskusjoner på Stortinget om rovviltforvaltningen.
Det har dessverre vist seg å være nødvendig, da en ikke har lyktes
med en forvaltning som demper konfliktene, eller som fungerer på
en sånn måte at berørte kan slå seg til ro med regelverket og å
ha den nødvendige tilliten til det.
Vi har brede
forlik i rovviltpolitikken, der de fleste har sluttet seg til den
todelte målsettingen om å ivareta både rovdyr og beitenæringen.
Vi har et mål om å bidra til bærekraftige rovdyrbestander samtidig
som vi også har en bærekraftig beitenæring i utmark.
Dessverre er
det ikke alltid samsvar mellom politikk og forvaltning i praksis.
Beiteretten i utmark i dag er mange plasser truet på grunn av store
rovdyrtap. Beitenæringen er viktig for Norge, og vi bruker store
ressurser for å opprettholde den. Norge er ikke et paradis for matproduksjon
på land. Utmarksbeite og beitedyr er helt nødvendig for å opprettholde
matproduksjonen i Norge. Beitebruk er god ressursutnytting. Og skulle
vi ønske å øke selvforsyningsgraden, må vi utnytte utmarksområdene
våre enda bedre. Å ha dyr på beite er god dyrevelferd, det er god
utnytting av naturressursene, og i tillegg er det viktig for å holde
kulturlandskapet åpent. Beitedyr bidrar også til å opprettholde
et biologisk mangfold i naturen. Rovviltproblematikken er med på
å utfordre denne situasjonen.
I dag kunne stortingsflertallet
gitt beitenæringen den tilliten som den nå trenger for å fylle opp
verktøykassen til en effektiv skadefelling for raskt å kunne ta
ut skadedyr. Den muligheten velger dessverre stortingsflertallet
ikke å benytte seg av. Det er positivt at hele komiteen slutter
seg til behovet for en effektiv skadefelling, men det er skuffende
at en ikke ønsker å innføre tiltak som kunne gjort det mulig.
Skadefelling
er kun et virkemiddel som skal kunne brukes i akutte skadesituasjoner.
Forslaget som er til behandling i dag, er tiltak som kunne avhjulpet
situasjonen til mer effektiv jakt. Å bruke hund er blant de tiltakene
som kunne gjort skadefelling mye mer effektivt, gitt store innsparinger
i kostnader, arbeidstimer og en mye mer human jakt.
Med det tar jeg
opp forslagene Fremskrittspartiet har sammen med Senterpartiet.
Presidenten: Då
har representanten Terje Halleland teke opp dei forslaga han refererte
til.
Sandra Borch (Sp) [18:56:29 ] : Bakgrunnen for at Senterpartiet
har fremmet dette forslaget er at rovdyrpolitikken som nå har vært
ført gjennom åtte år, har feilet på veldig mange sentrale områder.
Bønder opplever også at rovvilt nå får herje i beiteprioriterte
områder, noe som er stikk i strid med den todelte målsettingen for
rovdyrpolitikken, som flere har vært inne på her, for her sier man
at det ikke skal være rovdyr i beiteprioriterte områder. Det er
i dag spesielt store problemer knyttet til bjørnebestanden i områder
hvor det drives aktivt utmarksbeite.
Stortingets rovviltforlik
fra 2004 og 2011 bygger på en todelt målsetting. Det skal sikre
bærekraftige bestander av de store rovviltartene samtidig som det
legges til rette for fortsatt aktiv og allsidig bruk av utmarksressurser,
og sikre levende lokalsamfunn. Siste del innebærer at det må føres
en rovviltpolitikk som reduserer rovviltskadene, som demper konfliktene
og motvirker utrygghet for dem som er mest berørt.
Jeg tar ikke
hardt i når det gjelder det siste – det er akkurat det motsatte
som skjer i dag. Skadefelling skal sørge for at rovdyr som gjør
skade i beiteområder, tas ut raskt, sånn at man unngår dyrelidelser,
og at man unngår store psykiske påkjenninger for beitebrukere. Effektiv
skadefelling er også et sentralt virkemiddel for å sikre beitenæringen
forutsigbare vilkår.
Jeg har lyst
til å ta et eksempel fra mitt eget hjemfylke, Troms. Tre år på rad
har en bjørn herjet i det samme området i Bardu og drept nærmere
300 sauer. Det er i et beiteprioritert område. Kommunen har søkt
om skadefellingstillatelse hvert eneste år, men fått avslag på avslag med
en begrunnelse som overhodet ikke holder mål. Dette er som sagt
et beiteprioritert område hvor det ikke skal være bjørn. Det er
for meg helt uforståelig at departementet ikke har foretatt seg
noe som helst i denne saken. Det har resultert i at den unge bonden
i Bardu nå legger ned driften sin – på grunn av regjeringens rovdyrpolitikk.
Vi har dessverre
i dag altfor mange eksempler på at rovdyrpolitikken blir trenert
gang på gang, og det ser ikke ut til at statsråden eller regjeringen
vil legge til rette for mer effektive metoder å få tatt ut rovdyr
på. Det er nettopp derfor Senterpartiet ser seg nødt til å fremme nok
et forslag i Stortinget som ville fått kontroll over rovdyrpolitikken.
Så må jeg si
at jeg ser med litt forundring og litt glede i innstillingen i dag
at både Miljøpartiet De Grønne og SV er med på tre av forslagene.
Jeg tror kanskje det er en feil, men det er mulig at dagens bursdagsbarn
Lars Haltbrekken har blitt litt klokere på sine eldre dager. Jeg
vil gratulere Lars Haltbrekken med dagen.
Arne Nævra (SV) [19:00:00 ] : Jeg tar ordet her først og fremst
for – jeg holdt på å si – å berolige representanten Sandra Borch
med en stemmeforklaring. Vi kommer til å trekke støtten til forslagene
nr. 1–3. Kan en kalle det et arbeidsuhell? Nei, det var ikke noe
arbeidsuhell, det var besnærende å støtte de tre forslagene. Vi har
gått nærmere inn i de tre forslagene. Spesielt forslag nr. 3 skal
man være obs på – og jeg ser spesielt på Arbeiderpartiets representant
i salen – hvor de blander kortene litt med skadefelling og lisensfelling.
Det er litt skummelt. Det ber jeg Arbeiderpartiet tenke over enda en
gang mens det ennå er tid.
Hvis jeg er i
posisjon til å råde Senterpartiet til noe som helst, vil jeg råde
dem til at de kanskje fremmer et sånt rovdyrforslag – godt gjennomtenkt,
gjerne i kontakt med andre partier – sånn ca. en gang i året istedenfor
hver fjortende dag, så kan det jo hende at vi hadde sett litt mer
med alvor på forslagene fra Senterpartiet.
Det jeg også
legger merke til, som jeg også syns er litt leit, er at to partier
i hver sin blokk finner hverandre oftere og oftere i miljøspørsmål.
Det er Fremskrittspartiet og Senterpartiet. Og det er litt leit
at Arbeiderpartiet også halter etter i noen av disse spørsmålene.
Det kan jeg si, som godt medlem i en av blokkene, og det beklager
jeg. Jeg ser visse likhetstrekk med en annen sak, som jeg ikke skal
gå veldig langt inn i, for det kan bli farlig. Men når en ulv kommer
over grensa og inn i Norge, har det visse likhetstrekk med innvandrerspørsmålet,
fordi man kanskje kan lite om denne innvandreren til enkelte områder.
Lite kunnskap skaper frykt. Jeg har erfart i mitt lange liv at frykten
er omvendt proporsjonal med kunnskapen – når en legger en linjal
fra Sverige og vestover, f.eks. Det er ganske betegnende. Jeg har
en kronikk liggende på bordet om det.
Jeg vil bare
si at vi trekker oss fra forslagene nr. 1–3, etter nærmere vurdering,
og da er vel det journalført.
Tone Wilhelmsen Trøen hadde
her gjeninntatt presidentplassen.
Kristoffer Robin Haug (MDG) [19:02:34 ] : Jeg vil gjerne også
ta opp perspektivet fra den nye grønne blokka og opplyse om at Miljøpartiet
De Grønne også kommer til å stemme imot forslagene nr. 1, 2 og 3
i denne saken, selv om vi på grunn av en feil fra vår side i komitébehandlingen
står oppført i forslagene i innstillingen.
Miljøpartiet
De Grønne har programfestet at vi vil sikre levedyktige bestander
av alle rovdyr og rovfugler som hører hjemme i norsk natur. Det
er et standpunkt vi står samlet om i partiet, både de av oss som
ikke dyrker jorda, og de av oss som dyrker jorda, de av oss som
holder husdyr i innmark, og de av oss som holder husdyr i utmark.
Det er nemlig mange bakgrunner man kan ha, og samtidig ha en kjærlighet
til naturen, som vi alle er avhengige av for å overleve.
Ved en inkurie
har vi oppfattet at forslagene først og fremst ville føre til kunnskapsdeling
som kunne begrense bruken av problematiske jaktmetoder som kan være skadelig
for ville dyr i området det jaktes i. I etterkant ser vi at forslagene
har vel så stor sannsynlighet for å øke – og spre – bruken av slike
jaktmetoder, og det er vi i Miljøpartiet De Grønne selvfølgelig
imot.
Statsråd Sveinung Rotevatn [19:03:59 ] : Eg er veldig oppteken
av at vi skal ha ei velfungerande forvaltning av rovvilt, i samsvar
med Bernkonvensjonen, naturmangfaldlova og dei føringane som følgjer
frå ulike vedtak og forlik i Stortinget.
Som ledd i det
har regjeringa jobba mykje med å vidareutvikle dei ulike fellingsregima
slik at felling kan skje nettopp mest mogleg effektivt. Vi har endra
regelverk, styrkt rettleiarar, styrkt bemanninga i Statens naturoppsyn
– eg kjem nærare inn på det. Men eg vil likevel seie at gjennom
dette forslaget vil ein nok teikne eit ganske unyansert bilde av
ei forvaltning som visstnok ikkje fungerer. Det er eg ikkje einig
i. Ja, det er fortsatt for store tap av beitedyr i enkelte område,
og det er sjølvsagt alltid mykje vi kan verte betre på, men politikken
for både lisensfelling og skadefelling, som er hovudtemaet her,
fungerer i hovudsak bra og effektivt.
Det kanskje mest
målbare er talet på beitedyr som årleg vert erstatta som tapt til
rovvilt. Talet på sau erstatta til rovvilt er dei siste ti åra halvert,
og det har skjedd samtidig som talet på sau sleppt på utmarksbeite
har vore stabilt. Årsakene til at tapa gledeleg nok har gått så mykje
ned, er samansette, men to av årsakene er førebyggjande tiltak og
effektive uttak av nettopp skadegjerande dyr.
Bjørn får særleg
merksemd i representantforslaget. Også her meiner eg at det vert
teikna eit noko skeivt bilde av situasjonen. Trass i at bestanden
er langt mindre enn bestandsmålet Stortinget har vedteke, vert det
likevel kvart år gjeve løyve til felling for å avverje nettopp skade
på beitedyr. Frå 2010 og fram til i dag er det registrert 120 døde
bjørnar i Noreg, 80 av dei skutt under skadefelling. Når vi veit
frå bestandsrapporten at talet på bjørn i Noreg er ca. 148, viser
det i alle fall at hovudutfordringa her er andre ting enn at skadefellinga
ikkje er effektiv. Utfordringa handlar i større grad om ei avveging
i enkelte område mellom omsynet til å få bestanden opp på det nivået
Stortinget har vedteke at han skal vere på, opp mot omsynet til
at vi ønskjer å unngå tap av sau.
Dette er krevjande
vurderingar, men slik eg vurderer det, er det ikkje effektiviteten
med skadefellinga som er hovudutfordringa. Eg er likevel einig i
at det er viktig med effektiv skadefelling når ein gjev løyve til
det. Å gjere ting effektivt er høgt prioritert.
Det siste året
har vi utarbeidd ein eigen rettleiar for gjennomføring av fellingsoppdrag.
Han skal også oppdaterast jamleg og er viktig for å dele kunnskap,
slik at vi stadig kan verte betre. Vi har styrkt Statens naturoppsyn med
meir midlar til å gå inn når det er nødvendig. Kva som er dei mest
effektive metodane, meiner eg i stor grad er eit fagleg spørsmål,
og kunnskapen og erfaringane frå fagmyndigheitene må vege tungt
når ein skal ta avgjerder i dei enkelte vedtaka og tilfella.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Nils Kristen Sandtrøen (A) [19:07:16 ] : Jeg vil igjen henlede
oppmerksomheten på at hovedpoenget med dette representantforslaget
er nettopp skadefelling. Det har vært litt ulike elementer som har
vært trukket inn. Men jeg vil si så klart som det er mulig å si
til representanten Nævra at hvis han tar en prat med de som har vært
delaktige i dette regionale prosjektet, tror jeg han fort vil se
at dette er personer med veldig stor kunnskap om både husdyr, vilt
og biologisk mangfold.
Det tror jeg
også statsråden er kjent med, så mitt første spørsmål til statsråden
er egentlig om han har gjort seg kjent med sluttrapporten fra prosjektet.
Det er viktig, for det er også en del av grunnlaget når disse forslagene
blir vedtatt, og da må forslagene nr. 4, 5, 6 og 7 bli en konkret
del av det Stortinget får tilbake til vurdering.
Statsråd Sveinung Rotevatn [19:08:20 ] : Eg har ikkje personleg
lese den rapporten. Eg går ut frå at han er godt kjend blant dei
som jobbar med korleis vi stadig kan gjere skadefellinga betre.
Grunnen til det er at vi har, som eg nemnde i innlegget mitt, ein
eigen rettleiar for korleis ein gjennomfører skadefelling. Den rettleiaren
er dynamisk og vert heile tida oppgradert, og meininga er nettopp
at ein skal dele kunnskap mellom fellingslag og mellom regionar
for stadig å lære av kvar einaste sesong og kvart einaste fellingsoppdrag,
for heile tida å verte betre. Så det er ikkje slik at det er nokon som
helst her, så vidt eg veit iallfall, som har interesse av at ein
ikkje lærer av gode prosjekt, at ein ikkje kan utveksle kunnskapar
på tvers av regionar. Tvert imot, det gjer ein heile tida. Eg er
glad for at representanten også er oppteken av det, men eg minner
om at eg synest ein slår inn opne dører når ein antydar at ein ikkje
lærer av kunnskap. Det er jo heile poenget med å ha den typen dynamiske
rettleiarar.
Nils Kristen Sandtrøen (A) [19:09:22 ] : Det er i hvert fall
mye god kunnskap å lære av i denne rapporten, og det som er grunnen
til at de som har deltatt i prosjektet regionalt i denne saken,
er fornøyd med samarbeidet med Statsforvalteren, er at Statsforvalteren
har vist vilje og evne både til å kommunisere godt og løpende og
til å ta inn over seg den nye faglige kunnskapen. Her har det vært
gjort et stykke nybrottsarbeid, og bl.a. det som står om bruk av
hund, er viktig her. Da er det også særskilt viktig å huske på følgende:
Skadefelling er noe vi gjør for å forhindre skade på husdyrene våre
og ta vare på dem. Det er noe annet enn jakt for fritidsformål.
Så det jeg lurer på om statsråden kan bekrefte, er om han vil legge
det tydelig til grunn: at skadefelling er noe annet enn jakt for
fritidsformål.
Statsråd Sveinung Rotevatn [19:10:25 ] : For det første er
det gledeleg å høyre at både dei lokale det her er snakk om, og
representanten er så godt fornøgde med samarbeidet med miljøforvaltninga
og staten i moglegheita for å prøve ut nye metodar og hauste erfaringar
og lære av kvarandre. Det må jo vere godt nytt for absolutt alle,
men det er godt også å få det bekrefta her frå talarstolen.
Så er det heilt
rett, som representanten seier, at det er forskjell på skadefelling
og lisensfelling. Det er grunnen til at ein opnar for å bruke enkelte
verkemiddel i skadefellingsoppdrag som ein ikkje gjer i lisensfellingsoppdrag.
Eg er einig i at det er to ulike forvaltningsregime, og det er difor
også kompetansen til å gjere vedtak og kva metodar som kan brukast,
er noko ulikt i ein lisensfellingssituasjon og i ein skadefellingssituasjon.
Nils Kristen Sandtrøen (A) [19:11:12 ] : Den bekreftelsen tror
jeg faktisk tar oss et steg videre her i dag, og at det vi kommer
til å vedta enda mer i detalj i Stortinget, faktisk gjør skadefellingen
mer effektiv og enhetlig, fordi det så tydelig skilles på at dette
ikke er jakt for fritidsformål, det handler om å ta ut skadegjørere
effektivt.
Så må jeg kommentere
til statsråden at jeg tror han tolket det jeg sa, litt vidt. Jeg
sa at skadefellingslaget og det regionale samarbeidet i denne saken
har vært fornøyd med samarbeidet med Statsforvalteren. Når det gjelder
andre deler av forvaltningen, f.eks. knyttet til bestandsmål og
soneforvaltning, kan det nok være litt ulike syn, men det er en
annen del av rovviltdiskusjonen. I dag forholder vi oss spesifikt
til skadefelling, og der er det nå et stortingsflertall som kommer
til å vedta at vi får mer effektiv og enhetlig skadefelling, og
at erfaringene fra Nord-Østerdal og Engerdal blir delt med andre
skadefellingslag.
Statsråd Sveinung Rotevatn [19:12:19 ] : Det er ulike meiningar
i dette landet om bestandsmålet, f.eks. Men dersom ein har sterke
meiningar om det, er det nok ikkje miljømyndigheitene eller Statsforvalteren
som er rett adressat, då er det Stortinget, for dette er vedteke
av Stortinget. Det betyr at ein må jobbe for å nå dei ulike måla
for dei ulike artane, anten det er bjørn eller ulv eller andre,
og den debatten har vi ikkje sjeldan i denne sal.
Ja, det er forskjell
på skadefelling og lisensfelling, både med tanke på kompetanse,
vedtaksmyndigheit og metodar. Eg vil likevel leggje til at også
i skadefellingsoppdrag er det enkelte viktige omsyn som må vere
med når ein skal diskutere kva for metodar som skal takast i bruk.
Det handlar sjølvsagt om kva som er formålstenleg og effektivt,
men også i skadefellingsoppdrag er omsyna til f.eks. dyrevelferd
og andre spørsmål viktige, og det går eg ut frå at også Arbeidarpartiet
er einig i.
Sandra Borch (Sp) [19:13:34 ] : Vi står i en krevende situasjon
denne vinteren rundt skadefelling av jerv, for situasjonen nå er
at vi mangler en ansvarlig veterinær, noe som da medfører at det
heller ikke kan gis skadefellingstillatelser denne vinteren på jerv.
Det er også gått ut veldig mange bekymringsmeldinger rundt dette
fra ulike rovviltnemnder, og det vil medføre store utfordringer
for den kalvingsvåren vi skal inn i nå. Flere reineiere har allerede
sagt at de er bekymret, og man ser utfordringer med jerv i deres
beiteområder. Så mitt spørsmål til statsråden er: Hvor lang tid
vil det ta før man får en avtale med en ansvarlig veterinær, som
kan bedøve en jerv før man tar livet av den?
Statsråd Sveinung Rotevatn [19:14:34 ] : Det er rett at det
har oppstått ei utfordring når det gjeld ekstraordinære uttak av
enkeltindivid av jerv no på ettervinteren. Når ein skal gjere uttak
av jerv i yngletida, må ein vere sikker på at ikkje det ligg små
kvalpar igjen dersom ein skyt eit mordyr. Ved uttak av enkeltindivid
må difor alle individ verte bedøvde for å kontrollere kjønn, mjølkeproduksjon
m.m. Den typen verksemd, med tilgang til og handtering av ganske
potente medikament, krev at ein har ein avtale med veterinær. Statens
naturoppsyn har gjennomført eit anbod for å få til det no. Dessverre
har det ikkje kome inn nokon tilbod innanfor dei gjeldande rammene.
Det betyr at vi har ein krevjande situasjon, der SNO ikkje kan gjennomføre ekstraordinære
uttak av enkeltindivid. Samtidig jobbar SNO, i dialog med både landbruksmyndigheitene
og veterinærmiljøa, for å finne ei løysing raskt. Eg vil også understreke
at det framleis er slik at SNO vil kunne gjennomføre hiuttak av
jerv denne våren, fordi ein då veit kvar kvalpane er, og kan avlive
dei før ein avlivar mordyret. I tillegg er det registrert 65 døde
jerv etter at lisensfellingsperioden starta opp 10. september i
fjor.
Sandra Borch (Sp) [19:15:41 ] : Jeg takker for svaret. Jeg
er ikke beroliget med tanke på at det ikke er inngått noen avtale
med veterinær, da det er myndighetenes ansvar.
Jeg har lyst
til å stille videre spørsmål om den situasjonen som statsråden er
ganske godt kjent med, omkring bjørn i Bardu kommune. Det har vært
tre krevende år for bønder i beiteprioriterte områder der. Kommunen
har søkt skadefellingstillatelse på den samme bjørnen tre år på
rad. Man fikk det for to år siden, men man fikk det så seint at
det ikke var mulig å få skutt denne bjørnen. I sommer ble det ikke
gitt tillatelse til skadefelling. Man vurderte å flytte den, men
det ble heller ikke gjort. Det har resultert i at en ung bonde fra
Bardu nå har valgt å legge ned gårdsdriften sin fra i sommer. Ser
ikke statsråden at dette er en rovdyrpolitikk som er ute av kontroll?
Og hva vil statsråden gjøre før våren med tanke på å hindre nye
angrep av akkurat den samme bjørnen?
Statsråd Sveinung Rotevatn [19:16:48 ] : Det er alltid eit
problem når bjørn går inn i beiteprioritert område der han i utgangspunktet
ikkje skal vere. Ei grunnutfordring her er at vi ligg veldig lågt
på bestandsmålet for bjørn, langt under det Stortinget har bestemt.
Det betyr at skal ein klare å nå måla til Stortinget, må ein ta
vare på nok binner til at ein klarer å kome opp på det nivået. Men
av og til gjev vi likevel fellingsløyve, når det oppstår alvorlege
skadesituasjonar.
Når det gjeld
situasjonen i Bardu, er det ikkje slik at det berre vart vurdert
om ein skulle flytte den binna, det vart også bestemt at ein skulle
forsøkje å flytte den binna. Det stod ikkje på politikk, men det
stod rett og slett på at ein ikkje fann ho, trass i iherdig innsats,
sporing og overvaking. Når ein til slutt fann binna, var ho tilbake
i rovdyrprioritert område, og ho har så vidt eg veit eller i alle
fall antar, gått i hi. Så den situasjonen vil måtte følgjast opp
igjen til våren.
Sandra Borch (Sp) [19:17:46 ] : Det stemmer vel ikke helt at
det var fordi man ikke fant denne bjørnen, at man vurderte det som
uforsvarlig å gjennomføre flyttingen. Ja, bjørnen har gått i det
samme hiet i alle år, men vi vet at den vender tilbake til akkurat
det samme området. Men statsråden kan være beroliget med at den
bonden nå har lagt ned driften sin, og at det da ikke er sau i det
området, så da vil jo mest sannsynlig den bjørnen flytte seg til
andre plasser.
Men litt over
til de tiltakene vi diskuterer i dag: Nå ser det ut til at vi får
flertall for enkelte forslag. Det er veldig bra, men jeg har lyst
til å utfordre statsråden på om han ikke er enig i at man skal ta
i bruk de beste og mest effektive metodene for å få tatt ut skadedyr.
Da lurer jeg på: Når man ser til nabolandet Sverige der det er lov
til å bruke løs, på drevet halsende hund, hvorfor har man ikke det
i Norge i dag?
Statsråd Sveinung Rotevatn [19:18:49 ] : For det første vil
eg understreke at det sjølvsagt aldri er ein bra situasjon dersom
nokon legg ned drifta si, og i alle fall ikkje dersom dei gjer det
på grunn av rovdyr. Det er sjølvsagt ikkje eit ønske.
Når det gjeld
skadesituasjonen i Bardu i år, er det, i alle fall fritt etter hukommelsen,
slik at det var dokumentert to dyr, trur eg, som det var gjort skade
på. Det vart forsøkt å gjere ei flytting, men då ein oppdaga kvar denne
binna oppheldt seg, var ho altså tilbake i rovdyrprioritert område
og i ferd med å gå i hi, eit tidspunkt då ein ikkje bør forsøkje
å bedøve og flytte rovdyr.
Når det gjeld
dei konkrete forslaga, er eg veldig for at vi skal ha eit effektivt
uttak av skadegjerande rovdyr. Vi tillèt også bruk av laus, på driven
halsande hund når ein skal gjennomføre skadefelling, i enkelte tilfelle.
Det som ikkje er tillate, er å bruke det i lisensfelling, og som
representanten frå Arbeidarpartiet var innom i replikkvekslinga
tidlegare: Lisensfelling og skadefelling er to ulike ting, og ein
bruker ulike metodar.
Sandra Borch (Sp) [19:19:58 ] : Når statsråden tar opp situasjonen
i Bardu i sitt svar, må jeg få svare, for på 3 år er det nesten
300 dyr fra 3 gårdsbruk som er drept av bjørn – 3 gårdsbruk, 300
dyr på 3 år. Det er ganske mye. Når de bøndene ikke orker mer på
grunn av denne situasjonen, når man møter den bonden gråtende i fjor
sommer – statsrådens statssekretær var oppe og møtte denne bonden
– er det krevende. Når man da sa at man ønsket å flytte bjørnen,
så gjorde man det langt ut i august. Da hadde man trenert saken
helt fra juni. Det er nettopp det som er den store utfordringen
i rovdyrpolitikken i dag – at når søknad om skadefelling skjer,
får man avslag, og så kommer statsråden og departementet med et
mål om at man skal flytte skadedyret like før sauene skal tas inn
fra beite. Det er akkurat det jeg vil utfordre statsråden på: Hvordan
skal man gå inn i beitesesongen nå med mer ro rundt rovdyrpolitikken?
Statsråd Sveinung Rotevatn [19:21:07 ] : Å flytte bjørn er
ingen enkel operasjon. Det er ein krevjande operasjon, og ein kan
ikkje gjennomføre han når som helst på året, av ulike grunnar. Det
har med temperatur og fare for overoppvarming av dyr å gjere, det
har å gjere med kor tjukt dyret er – kor enkelt det er å få bedøvd det
etter kor langt ut i sesongen ein har kome – osv. Men det vart teke
ei avgjerd om å forsøkje bedøving og flytting av det dyret, og det
vart også forsøkt. Hadde ein faktisk funne det, ville ein truleg
ha flytta det, men det gjorde ein altså ikkje. Det er ganske ofte
at det vert teke opp i denne saka at ein frå politisk hald skal
gjere ting som er litt krevjande å gjere noko med, anten det er
å styre om det snør eller ikkje, eller om ein finn eit dyr eller
ikkje. Det er mykje politikk i rovdyrpolitikken, men det er også
enkelte ting som vert styrt frå naturen si side. Då må berre forvaltninga
gjere så godt ein kan, fatte dei vedtaka ein kan, og så lykkast
ein stort sett. Men det er ikkje alltid ein gjer det, og det er
ikkje alltid at det er politikarane sin feil heller.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
De talerne som
heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Bengt Fasteraune (Sp) [19:22:31 ] : Slik jeg ser det, er problemstillingen
her om skadefelling skal gjøres så effektivt som mulig. Vi i Senterpartiet
mener at det skal det, og det burde vel egentlig vært en målsetting
for absolutt alle.
Det er svært
viktig med en effektiv skadefelling av store rovdyr. Det er viktig
å skille mellom lisensfelling og skadefelling. Stortinget har vært
tydelig på at lisens- og kvotefelling utføres av vanlige jegere
og skal være hovedvirkemiddelet for regulering av rovviltbestanden. Skadefelling
handler derimot om å ta ut individer som gjør skade. Problemstillingen
er at skadefellingslagene, de som skal være effektive, de som skal
være i beredskap, de som skal gjøre jobben når det oppstår en situasjon der
et dyr skal tas ut, må få en mulighet gjennom lisensjakta til å
trene på de kunnskapene og de ferdighetene som behøves. De må få
lov til å bruke de virkemidlene som trengs, i lisensjakta for å
trene opp f.eks. dette med hund.
Senterpartiet
vil påpeke at målet med skadefelling er å ta ut rovdyr som gjør
skade i beiteområder, og at dette gjøres så raskt som overhodet
mulig, slik at dyrelidelser unngås. Effektiv skadefelling er også
et helt sentralt virkemiddel for å sikre beitenæringen forutsigbare
vilkår. Vi må stole på at det er jegere som kan gjøre jobben, og
vi må stole på at det skjer fort. Det er akkurat på samme måte som
når man kjører på et dyr på veien, når man skal ut og avlive dyr
som er skadet. Da trenger man profesjonelle folk, og de trenger
å bruke det verktøyet som er nødvendig.
Selv om man sier
at det skal brukes ordinære jaktmetoder, er det slik i dag at det
finnes mange måter å gjøre dette mer effektivt på, spesielt når
det gjelder å finne dyret og vite hvor det er. Om alle disse midlene
har det vært en dialog over tid, som statsråden sier, men dette
er virkemidler som må systematiseres, og som folk må få tilgang
til.
Jeg har selv
sittet som ordfører i en kommune der rovdyrproblematikken er stor.
Jeg har sittet som styreleder i nasjonalparkstyret både i Rondane
og på Dovrefjell og vært borti sånne saker med alle mulige slags
rovdyr. Den eneste muligheten for å få til dette på en god måte er
å sørge for at det skjer raskt, at man har et effektivt uttak, og
at man har folk som kan jobben sin. Det må de få lov til å trene
på i lisensjakta.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 12.
Votering, se torsdag 11. mars