Stortinget - Møte tirsdag den 9. mars 2021

Dato: 09.03.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 267 S (2020–2021), jf. Dokument 8:3 S (2020–2021))

Innhold

Sak nr. 6 [11:54:01]

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen, Solfrid Lerbrekk, Nicholas Wilkinson, Lars Haltbrekken, Mona Fagerås, Kari Elisabeth Kaski og Freddy André Øvstegård om å inkorporere FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i menneskerettsloven (Innst. 267 S (2020–2021), jf. Dokument 8:3 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Lene Vågslid (A) [] (leiar i komiteen): Då kjem eg til å gå rett på hovudinnlegget mitt sidan saksordføraren dessverre ikkje kan delta i debatten fordi han er sjuk.

Dette er ein debatt som veldig mange fylgjer med på i dag. Engasjementet knytt til CRPD, det å få inkorporert denne konvensjonen i norsk lov, kjenner alle partia veldig godt til.

Arbeidarpartiet vil styrkje likestillinga for funksjonshemma i samfunnet, og engasjementet for dette i Arbeidarpartiet er stort. Me har fått mange e-postar og mange telefonar, og me har sett ned ei eiga ressursgruppe som arbeider særskilt med spørsmål knytte til utfordringar personar med nedsett funksjonsevne opplever. Difor er det veldig gledeleg at me i dag kjem til å stemme for forslaget til SV.

Arbeidarpartiet har kjempa mange saker i Stortinget når det gjeld å styrkje rettane til personar med nedsett funksjonsevne. Me gjekk i bresjen for antidiskrimineringsloven og for ein forpliktande handlingsplan for eit universelt utforma Noreg innan 2015 sist me sat i regjering. Dagens høgreregjering har fjerna forpliktingane på tid. Me har òg fremja ei rekkje forslag i Stortinget i dei åra me no har vore i opposisjon, men har møtt veldig mykje motstand. Me har m.a. blitt stemde ned i forslag om konkrete tiltak for arbeid og hjelpemiddel.

Når me snakkar både med dei som utgjer ressursgruppa til Arbeidarpartiet, med personar med nedsett funksjonsevne og engasjerte medlemer, og med alle dei dette gjeld, peikar alle på at personar med nedsett funksjonsevne framleis blir diskriminerte i Noreg. Likestillings- og diskrimineringsombodet får flest klager frå menneske med nedsett funksjonsevne. Det er altfor stor forskjell på kommunane ved tildeling av tenester. Personar utan samtykkekompetanse kan utsetjast for tvangssterilisering og abortinngrep. Diskrimineringsvernet er ikkje effektivt nok fordi moglegheitene til sanksjonering er mangelfulle. Sysselsetjing blant personar med nedsett funksjonsevne er lågare enn i resten av befolkninga. – Og lista er lengre.

Ei innlemming av FN-konvensjonen i norsk lov vil tydeleggjere at diskriminering og fordomar mot personar med nedsett funksjonsevne er eit sentralt samfunnsproblem. Det vil tydeleggjere rettane, men òg pliktene for det offentlege og likestillingsperspektivet. Ikkje minst viser dette for alvor kva me meiner når me seier at alle skal med i samfunnet.

For Arbeidarpartiet er kampen for likestilling, inkludering og eit meir rettferdig Noreg ei kjernesak. Difor er det synd at forslaget frå SV ikkje får fleirtal i Stortinget i dag. Me veit at det reelt sett er eit politisk fleirtal i stortingssalen, og me registrerer òg at det er fremja ei rekkje lause forslag som me skal kome tilbake til seinare i debatten. Men Arbeidarpartiet hadde håpa at dei partia som er einig i at ein skal inkorporere CRPD, hadde stemt for det når saka kjem til votering.

Eg tek med det opp forslaget frå Arbeidarpartiet og SV.

Presidenten: Da har representanten Lene Vågslid tatt opp det forslaget hun refererte til.

Ingunn Foss (H) []: Det er viktig at mennesker med nedsatt funksjonsevne får sine rettigheter ivaretatt på lik linje med alle andre. Det må være utgangspunktet og målsettingen med all lovgivning og alt arbeid på dette området.

I Norge har vi både lov om menneskerettigheter, lov om likestilling og forbud mot diskriminering, som bl.a. omfatter personer med nedsatt funksjonsevne. Likestillings- og diskrimineringslovens formål er å fremme likestilling, definert som likeverd, like muligheter og like rettigheter, og å hindre diskriminering. I tillegg har Norge forpliktet seg til å etterleve forpliktelsene i FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Likevel ser vi at mennesker med nedsatt funksjonsevne og deres organisasjoner melder om store utfordringer, og at lovene og konvensjonen ikke etterleves godt nok.

CRPD-konvensjonen er gjennomført i norsk rett med såkalt transformasjon, noe som betyr at de materielle bestemmelsene transformeres inn i den ordinære norske lovgivningen. I forbindelse med ratifikasjonen av traktaten i 2013 ble det foretatt endringer i vergemålsordningen og i annen lovgivning for å oppfylle konvensjonens krav. Så vi er som sagt forpliktet til å følge konvensjonen uavhengig av hvordan den er gjennomført i norsk rett. Den legges til grunn for hvordan vi vedtar lover og regler som angår mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det vi er skeptisk til, er at vi innlemmer juss som er utformet på en annen måte enn det vi er vant til her i Norge.

Vi har fått en enighet mellom Kristelig Folkeparti, Venstre og Høyre, og jeg skal derfor legge fram et løst forslag i denne saken, som går ut på at vi vil be regjeringen legge fram en utredning om hva det vil bety å innlemme CRPD-konvensjonen i norsk lovgivning.

Beklager at jeg bare hadde én side av innlegget mitt.

Presidenten: Da har representanten Ingunn Foss tatt opp det forslaget hun refererte til, og representanten er velkommen til å komme tilbake med resten av innlegget.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Fremskrittspartiet er svært opptatt av å styrke funksjonshemmedes rettigheter. Vi ønsker å gjøre de lovendringene som er nødvendig for å implementere intensjonen og det som reelt sett ligger i FN-konvensjonen om rettigheter for mennesker med funksjonsnedsettelser, altså CRPD. Vi stemmer altså for å styrke funksjonshemmedes rettigheter, men vi stemmer ikke for å avgi suverenitet til FN. Vi er prinsipielle. Vi vil, på samme måte som en implementering i menneskerettsloven, heller bruke norsk lovgivning i dette storting til å gjennomføre de endringene som måtte være nødvendige. For dem som er berørt, vil man oppnå nøyaktig det samme, men vi unngår å avgi suverenitet.

Derfor har Fremskrittspartiet – vi fremmet det allerede i forrige uke – sendt inn et løst forslag som ligger til behandling i dag, hvor vi ønsker å få en sak tilbake fra regjeringen for å kunne implementere det som måtte gjenstå i norsk lovgivning, vedtatt i Stortinget, for å kunne ivareta rettighetene til personer med funksjonsnedsettelser, i henhold til CRPD.

Jeg registrerer at etter at regjeringspartiene fikk med seg vårt løse forslag, har de klart å fremprodusere sitt eget løse forslag. Det er for så vidt interessant. De kunne ha sluttet seg til Fremskrittspartiets forslag, men vil sannsynligvis ikke det, fordi forslaget fra regjeringspartiene er mindre forpliktende. Det er også mer utredningsorientert.

Fremskrittspartiet kommer til å opprettholde, og fremmer i dag, det løse forslaget som opprinnelig lå inne til saken. Vi håper og tror at de andre opposisjonspartiene velger å støtte det forslaget sånn at det faktisk får flertall. Det å komme springende i siste time fordi man ser at man ikke nødvendigvis får det som man vil i Stortinget, og holde interne seminar mellom regjeringspartiene, synes jeg ikke er Stortingets anliggende.

Vi mener og står ved at vi vil ivareta rettighetene til personer med funksjonsnedsettelse etter intensjonen som følger av CRPD. Men det skal vi gjøre uten å sette internasjonale konvensjoner over norsk lov, uten å sette FN over norsk lov – men gjennom å vedta disse lovene her i Stortinget, i denne sal.

Derfor stiller jeg også litt spørsmål ved Senterpartiets rolle midt oppi det hele, et parti som jeg i mange tilfeller oppfatter å være en forsvarer av å ivareta norsk suverenitet. Det er en utglidning vi ser på veldig mange felt, at vi stadig vekk bidrar til å avgi makt, avgi suverenitet, fra denne sal. Det går på bekostning av det norske demokrati, det går på bekostning av vårt folkestyre. Det må også dette stortinget kunne klare å ta innover seg og forstå: at hver gang vi gjennomfører forpliktelser som setter menneskerettsloven over norsk lovgivning, bidrar man til å unndra Stortinget full behandling av sakene, og dermed også at demokratiet får virke.

Men det går altså an å gjøre dette på en helt annen måte enn å inkorporere CRPD i menneskerettsloven, og det gjør man med å vedta de konkrete lovendringene som må være på plass for å kunne ivareta nøyaktig de samme rettighetene. For dem dette angår, vil man oppnå nøyaktig det samme, man vil oppnå det like raskt, men vi klarer å opprettholde et prinsipp, nemlig at det er i denne sal vi styrer norsk lovgivning, det er i denne sal vi styrer dette landet.

Med det tar jeg opp vårt forslag og håper at det får flertall istedenfor regjeringens hasteforslag.

Presidenten: Representanten Per-Willy Amundsen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Jan Bøhler (Sp) []: Det er mange mennesker i samfunnet som opp gjennom årene stadig har tatt opp med oss at de ikke opplever at de har de samme rettighetene som alle andre. Det dukker stadig opp saker der de føler at de blir forskjellsbehandlet, og ikke får innfridd sine rettigheter. Vi har gjennom mange år fått henvendelser både fra medlemmer i våre partier og fra Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, FFO, og Norges Handikapforbund, som har stått på.

Vi er nødt til å ta på alvor at mennesker ikke føler seg likebehandlet. Selv om Norge er et av de landene i verden som er flinkest til å likebehandle mennesker og til å innfri rettigheter også for dem med funksjonsnedsettelser, dukker det opp stadig nye utfordringer. Det har betydning for den internasjonale situasjonen på dette feltet at et land som Norge, som ellers er et foregangsland, viser at vi både ratifiserer konvensjonen, som vi gjorde i 2013, og også inkorporerer den i menneskerettsloven. Det påvirker andre land, det påvirker situasjonen i verden, og det påvirker situasjonen i Norge og muligheten til å være i forkant i disse problemstillingene.

Det er riktig som representanten Per-Willy Amundsen var inne på, at Senterpartiet ikke automatisk vil tilslutte seg alle typer konvensjoner som kan gjøre at Norge ikke har suverenitet på alle områder, men det betyr ikke på noen måte at vi er imot alle typer konvensjoner. På et felt som dette, der det er viktig å trekke opp en kurs for Norge for framtiden og også ha en påvirkning på verden for øvrig, mener vi det er riktig å tilslutte oss å inkorporere CRPD i menneskerettsloven. Det dukker stadig opp nye problemstillinger som vi lettere vil kunne være i forkant av hvis vi inkorporerer denne konvensjonen på denne måten. Det gjelder ny teknologi, det gjelder nye medier, og det gjelder forskjellige lovarbeider i samfunnet, der vi da lettere kan ta opp hensynene til mennesker med funksjonsnedsettelser i forkant.

Jeg opplever at det er en bevegelse i Stortinget nå. Når regjeringspartiene fremmer et forslag om å utrede dette og Fremskrittspartiet kommer med sitt forslag om å konkretisere det i ulike deler av lovverket på en bedre måte, er det en positiv bevegelse i retning av det som vi mener er riktig.

Det vi fra Senterpartiets side foreslår, er et tillegg til det som er det opprinnelige representantforslaget, nemlig at det, samtidig som vi ber regjeringen inkorporere FN-konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne i menneskerettsloven, foretas en systematisk gjennomgang av norsk lovverk for å identifisere hvor det eventuelt er behov for å gjøre endringer. Slik kan de to prosessene gå hånd i hånd, og vi får konkretisert arbeidet så snart som mulig.

Men vi vil selvsagt, om ikke vårt forslag blir vedtatt, stemme for forslaget som er fremmet av SV og Arbeiderpartiet om å inkorporere FN-konvensjonen, uten det tillegget.

Vi har fremmet et forslag til, som handler om tilleggsprotokollen til CRPD, altså denne konvensjonen, om individklageordninger, der vi ber om en vurdering av konsekvensene om Norge tilslutter seg den tilleggsprotokollen. Vi har sett innvendingene mot det og vil derfor ha en nærmere vurdering av det fra regjeringen før vi tar en avgjørelse om det spørsmålet.

Det er et viktig skritt som tas i dag når de tre rød-grønne partiene i justiskomiteen går inn for dette, og når det også tydelig er en bevegelse i de andre partiene på Stortinget. Det er et framskritt, og vi håper at det framskrittet tas fullt ut om ikke så lenge.

Jeg tar opp Senterpartiets forslag.

Presidenten: Representanten Jan Bøhler har tatt opp de forslagene han refererte til.

Karin Andersen (SV) []: Denne saken handler om én ting: Skal menneskerettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelse være likestilt med andres menneskerettigheter? Det er det vi tar et prinsipielt og verdimessig standpunkt til i dag. Menneskerettigheter er ikke noe som politikere eller myndigheter deler ut. Det er noe mennesker har, og som myndigheter og politikere kan krenke.

Norge har ratifisert konvensjonen, og det å legge denne inn i menneskerettsloven, slik som vi har foreslått, er ikke å svekke demokratiet, det er å styrke demokratiet. For når mennesker med funksjonsnedsettelser får sine menneskerettigheter ivaretatt på linje med andre, har de også muligheter til fullt ut å nytte sine politiske og sivile rettigheter i samfunnet. Det har de ikke hvis ikke det sosiale og økonomiske er ivaretatt.

De andre diskrimineringskonvensjonene er inntatt i norsk lov. Derfor er dette et sprik i forhold til kvinnekonvensjonen, barnekonvensjonen og konvensjonen mot rasisme, noe som kan tyde bare på én ting, nemlig at man ikke på samme måte ønsker å likestille mennesker med funksjonsnedsettelse med andre, og det er SV imot.

Vi mener også at dette vil bety forskjell i praksis. Nav-skandalen har for all verden vist at hvis ikke rettighetene står direkte skrevet inn i loven, blir folks rettigheter brutt, og for funksjonshemmede er det mer regelen enn unntaket.

Norges institusjon for menneskerettigheter og Likestillings- og diskrimineringsombudet har gitt tydelig beskjed: Dette må bli en del av norsk rett. Allikevel sier Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti og støttepartiet Fremskrittspartiet at dette er lovteknisk problematisk. Det er det ikke. Denne saken handler ikke om å avgi suverenitet. Da har man jo totalt misforstått og feilinformerer massivt om hva dette vil bety. Det er fremdeles det norske storting som bestemmer hvordan menneskerettsloven skal se ut, hvordan diskrimineringslovverket skal se ut, hvordan de underliggende lovene skal se ut. Det vi kan gjøre nå, er å slå fast at vi er enige om prinsippet om likestilling, og at det skal inn i det samme lovverket.

Jeg ser at justisministeren rister på hodet, men jeg har altså fått et svar fra justisministeren i dag på noe jeg har spurt henne om, fordi regjeringen sjøl nettopp har sendt ut et forslag til lov om kommuners ansvar overfor vanskeligstilte på boligmarkedet, der det står på side 9: Konvensjonen, altså CRPD, er ikke inkorporert i norsk lovverk, og rettighetene kan derfor ikke håndheves i norske domstoler. – Det har jeg spurt statsråden om. Hun svarer ikke direkte på det spørsmålet jeg har stilt, men hun viser til at den ikke gjelder direkte i norsk lov – den er en sentral rettskilde, men domstolene skal så vidt mulig tolke slike regler slik at det ikke oppstår konflikt, svarer statsråden. Det betyr at når det er konflikt, sånn som det er nå, går norsk lov over.

Vi vet at det er mangler på den også – det er det flere som har sagt her. Ja, SV er ikke uenig i at det er mye av det norske lovverket som må strammes opp. Men prinsippet må slås fast, og disse rettighetene er likeverdige med andre.

Jeg må si jeg er litt sjokkert over det forslaget som regjeringspartiene har lagt fram her i dag. Det slår på en måte fast at man ikke har tatt stilling til det prinsippet – at man fremdeles skal utrede det, og at man synes at disse menneskerettighetene skal være inkorporert i det samme lovverket som de andre menneskerettighetene er.

Jeg har til og med vært i debatt med Høyre-representanter som mener at dette ikke er de virkelige menneskerettighetene. Men de politiske og sivile rettighetene er ikke gjennomførbare eller realiserbare verken for staten eller for den enkelte uten at de sosiale og økonomiske rettighetene er på plass, og at CRPD er inkorporert i norsk lov.

Det er svært viktig at dette blir gjort. Derfor tar jeg opp forslagene fra SV.

Presidenten: Representanten Karin Andersen har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Solveig Schytz (V) []: Det borgerlige samarbeidet startet med å rettighetsfeste BPA, brukerstyrt personlig assistanse. Det ble vi enige om gjennom samarbeidsavtalen i Nydalen i 2013, og rettighetsfestingen ble gjennomført i 2015. Å utrede inkorporering av CRPD i norsk lov er neste steg i byggverket som skal sikre rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det handler om å ha frihet og like muligheter.

Et sosialliberalt samfunn har en sentral ledestjerne: like muligheter for alle. Dette idealet oppfyller ikke Norge i dag. Personer med nedsatt funksjonsevne møter både fordommer og stengte dører der andre møter muligheter. Jeg vil gjerne gi noen eksempler.

Et godt synlig eksempel er hvordan fordommene formelig veltet ut i kommentarfeltene da Birgit Skarstein deltok med rullestol i «Skal vi danse». Det er et uttrykk for fordommer når en masterstudent i rullestol blir snakket til med babystemme av veilederen sin. At mennesker med nedsatt funksjonsevne blir snakket til med babystemme, er dessverre vanligere enn vi tror.

Åtte av ti nærskoler for barn er ikke tilrettelagt for personer med nedsatt funksjonsevne. Det betyr at flere barn må flytte utenfor kommunen sin og fylket sitt for å gå på skole. Mennesker med nedsatt funksjonsevne blir også glemt, f.eks. studenter som ikke får den tilretteleggingen som de trenger, eller nå sist da Olympiatoppen ikke ga noe av de ekstra OL-midlene til parautøvere.

I dag skal Stortinget behandle forslag om at konvensjonen for personer med nedsatt funksjonsevne skal regnes som menneskerettigheter etter norsk lov. Inntil nylig har SV og Venstre stått alene om å kjempe for dette, mens resten av partiene på Stortinget har vært imot. Nå har situasjonen endret seg. Flere partier har endret standpunkt. Dette er svært gledelig, for det viser at vi snart kan være i mål med å anerkjenne rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne som menneskerettigheter.

Venstre er glad for at regjeringspartiene er enige om å starte arbeidet med å utrede konsekvensene av en inkorporering av CRPD i norsk lovgivning. Jeg håper at dette forslaget vil få flertall på Stortinget i dag. La det ikke være tvil om at Venstre er utålmodig i dette arbeidet, og vi ønsker at inkorporering kan skje så snart som mulig. Samtidig anerkjenner vi at en grundig utredning og lovarbeid er viktig og nødvendig for å sikre at hensikten oppnås, og at vi ikke får utilsiktede konsekvenser.

Jeg vil gjerne takke alle enkeltpersoner og organisasjoner som har jobbet for dette, og takk til alle politiske partier som nå bidrar til at vi starter dette arbeidet. Jeg vil særlig takke Kristelig Folkeparti og Høyre.

Mens alle andre FN-konvensjoner om diskriminering er tatt inn i norsk lovverk, er dette ikke tilfellet med CRPD-konvensjonen. Det kan gi et inntrykk av at konvensjonens rettigheter ikke er så viktige, men de er viktige. Det handler om menneskerettigheter.

Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) []: Det har kommet forslag om at FN-konvensjonen CRPD skal inkorporeres. Konvensjonens mål er å motvirke diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne, og dette er derfor en svært viktig konvensjon for Kristelig Folkeparti. Norge ratifiserte denne i 2013, og det var den rød-grønne regjeringen som la føringene for hvordan den skulle gjennomføres i norsk rett, nemlig ved transformasjon. Kulturdepartementet ble ansvarlig kontaktpunkt for konvensjonen, og gjennomføringen blir kontinuerlig overvåket av CRPD-komiteen. Og Norge rapporterer jevnlig til komiteen.

Jeg forutsetter at den rød-grønne regjeringen hadde sin begrunnelse da de la føringene for ratifisering av konvensjonen, men ikke inkorporering. Det ble også foretatt endringer i vergemålslovgivningen og annet lovverk. Hvorfor grep ikke de rød-grønne sjansen til å inkorporasjon ved stortingsbehandlingen i 2013, men kommer nå, i opposisjon, med et Dokument 8-forslag? Hvorfor uttrykte SV gratulerer med dagen i sine innlegg i 2013 og syntes det var helt fantastisk at regjeringen la den fram slik de gjorde?

Kristelig Folkeparti har menneskeverd som en av sine viktigste bærebjelker. Kristelig Folkeparti lover at vi aldri gir oss i kampen for mennesker med nedsatt funksjonsevne, vi holder fast på troen på at mennesker helt uavhengig av egenskaper har en ukrenkelig verdi. Derfor er FN-konvensjonen viktig. På sentrum–høyre-siden er det vi som har gått i bresjen for en likeverdsreform, en reform som skal være for familier og barn som har behov for sammensatte tjenester. Før vi gikk inn i regjering, var det svært viktig for Kristelig Folkeparti å flytte midler på statsbudsjettet, slik at økte midler skulle gå til mennesker med nedsatt funksjonsevne – ut fra Granavolden-plattformens visjon for regjeringen: et samfunn der alle kan delta, slik at ingen skal kjenne seg tilsidesatt og passivisert.

Likevel ser vi at det kan være et stykke fra intensjoner og budsjettposter til den enkeltes opplevelser av de tjenester som gis. I dette spennet er Kristelig Folkeparti alltid på vakt. Det gjelder å forbedre og sikre rettigheter for alle grupper i velferdssamfunnet, uansett funksjonsnivå. Vi er derfor takknemlige for alle som har minnet oss på dette i denne saken: enkeltpersoner, organisasjoner og ombud.

I tillegg til menneskeverdet er forvalterskap en viktig bærebjelke hos Kristelig Folkeparti. Det er viktig å se konsekvensene av det vi vedtar, særlig i lovsaker i en justiskomité. Vi fremmer derfor i dag et forslag som har inkorporasjon som siktemål, bygd på kunnskap om konsekvenser. Det har jeg nemlig ikke sett kvalitetssikret i opposisjonens forslag. Vi må vite hvilke konsekvenser inkorporasjon vil få.

Hva har endret seg for SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet de siste årene? Det sier de ikke. Hvorfor uttrykte SV et til lykke med dagen i sine innlegg i 2013, og syntes det var fantastisk at regjeringen la det fram slik de gjorde? Nå mener de at Arbeiderpartiet og Senterpartiet velger feil framgangsmåte. Hvorfor mente departementet at inkorporasjon ikke var rett? Og så snakker representanten fra Senterpartiet om at det har vært bevegelse i salen. Ja, jeg ser hvor bevegelsen har vært.

Derfor er dette spørsmål som er viktig å ta på alvor. Det ligger bekymring for at Norge kan bli tvunget av en FN-komité til å fjerne muligheten til å oppnevne verge. Det kan være svært alvorlig for dem som står i fare for å skade seg selv. Vi kan risikere å stå uten mulighet til å gripe inn overfor mennesker som virkelig trenger at storsamfunnet stiller opp.

Kristelig Folkeparti omtaler CRPD i inneværende partiprogram, og det kommer sannsynligvis til å bli styrket i det neste. Vi godtar ikke diskriminering. Derfor fremmer vi i dag dette forslaget:

«Stortinget ber regjeringen utrede konsekvensene av inkorporasjon av CRPD i norsk lovgivning, inkludert konsekvensene det vil ha for fremtidig lovutvikling, og ber regjeringen på egnet måte komme tilbake til Stortinget med en sak.»

Det mener vi er en ansvarlig politikk.

Det er viktig for Kristelig Folkeparti å understreke følgende likevel: Debatten om inkorporering av CRPD er ikke ferdig, forslaget i dag er et avgjørende steg i rett retning, det er Kristelig Folkepartis mål. Kristelig Folkeparti går inn for en inkorporering, og vi håper det kan skje så snart regjeringen kommer tilbake med de spørsmålene som har vært diskutert i dag. Vi vil også takke for samarbeidet med Venstre og Høyre, for at vi har greid å få til et forslag som vil tjene saken optimalt.

Kristoffer Robin Haug (MDG) []: Nå har vi sjansen til ikke bare å utrede, men faktisk å inkorporere FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne i menneskerettsloven. Konsekvensen av å gjøre det vil være at Norge følger menneskeretten. Konsekvensen av ikke å gjøre det vil være at Norge føyer seg inn i rekken av land som ikke følger menneskerettene i praksis for én spesiell gruppe. Det vil være konsekvensen.

Hvorfor er vi så opptatt av først å utrede hva konsekvensene vil være av å følge menneskerettighetene? Betyr det at vi vurderer å ikke gi en gruppe mennesker i Norge menneskerettigheter fullt ut hvis konsekvensene er brysomme for storsamfunnet? Jeg tror ikke det er motivasjonen. Jeg tror motivasjonen bak å utrede er god, men jeg tror rett og slett logikken ikke er på plass.

Konsekvensen av å inkorporere disse menneskerettighetene i menneskerettsloven vil være å opprettholde menneskeretten for alle innbyggere i Norge, og det ønsker vi i Miljøpartiet De Grønne å støtte.

Seher Aydar (R) []: Dette handler om at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal være likestilt i loven med alle andre, og ha en beskyttelse i loven mot diskriminering. Det er egentlig ikke så mye vanskeligere enn det.

Det sjokkerer sikkert ganske mange i samfunnet vårt å få vite at det faktisk ikke er sånn at mennesker med nedsatt funksjonsevnes menneskerettigheter er de samme som alle andres menneskerettigheter. Og det er hva dette forslaget handler om. For det er ikke noen tvil: Hver dag, hele året, brytes menneskerettighetene til barn med nedsatt funksjonsevne fordi de ikke står sterkt i norsk lov.

For noen dager siden fikk alle vi på Stortinget et brev fra en mor til en tungt autistisk gutt på 19 år med en lillebror på 17 år. Denne moren har kjempet i årevis for de grunnleggende rettighetene til sin eldste sønn, en kamp som har gjort at hun mistet jobben og fikk ødelagt helsa. Hun fatter ikke hvorfor det skal være slik forskjellsbehandling.

Det er også vanskelig å forstå hvorfor ikke regjeringen har gjort mer for å sikre likestilling. I dag ser det kanskje ut til at vi får flertall for noen endringer, men CRPD skal være hovedkonvensjonen og grunnstammen i menneskerettighetslovgivningen. CRPD slår fast at mennesker med funksjonsnedsettelser har akkurat de samme menneskerettighetene som alle andre, og konvensjonen beskriver hva som må til for at dette skal skje i praksis.

Når vi i dag kommer et skritt nærmere å få CRPD inn i norsk lovgivning, skjer det ikke fordi regjeringen har gjort jobben sin, men fordi det folkelige presset for denne saken nå vinner fram og tvinger selv regjeringspartiene til å fremme løse forslag i salen i dag – men løse forslag som ikke løser problemene, for de løse forslagene tar ikke den prinsipielle stillingen som trengs, så det blir ikke stående igjen. Men dette gjør de fordi regjeringen vet at de ikke kan bli stående igjen som motstandere av det som burde være en selvfølge. Selv om vi registrerer at de er såpass i utakt med sunn fornuft og grunnleggende prinsipper om at mennesker er mennesker, uansett om de har nedsatt funksjonsevne eller ikke, har ikke regjeringen funnet det for godt å følge opp dette før i salen i dag. Men regjeringen er nødt til å ta stilling.

I dag kommer Rødt til å stemme med SV for å innlemme CRPD i norsk lovgivning. Det ville ikke vært et minutt for tidlig.

Statsråd Monica Mæland []: Norge ratifiserte FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, CRPD, i 2013. Norge er forpliktet til å etterleve denne konvensjonen, uavhengig av hvordan den er gjennomført i norsk rett.

Konvensjonen er gjennomført i norsk rett ved såkalt transformasjon. Det ble foretatt endringer i vergemålslovgivningen og annen lovgivning for å oppfylle konvensjonens krav. Regjeringen jobber kontinuerlig for å sikre etterlevelsen av CRPD.

Presumsjonsprinsippet bidrar til å sikre at norsk rett tolkes og anvendes i tråd med Norges folkerettslige forpliktelser, altså CRPD.

Komiteen som overvåker gjennomføringen av konvensjonen, tolker enkelte av konvensjonsforpliktelsene vidt. Dette kan bidra til å skape usikkerhet om konvensjonens innhold og gjør den mindre egnet for inkorporasjon i menneskerettsloven.

Blant annet mener CRPD-komiteen at nedsatt funksjonsevne aldri kan gi grunnlag for å ta fra noen deres rettslige handleevne eller for tvungen helsehjelp. I Norge og mange andre land er dette tillatt når det er nødvendig som siste utvei og det foreligger kontrollmekanismer. Legges komiteens forståelse til grunn, vil sentrale bestemmelser i norsk lovgivning være i strid med konvensjonen. Så sent som 30. april 2020 avviste Stortinget med stort flertall et forslag om å inkorporere CRPD i menneskerettsloven. De samme hensynene som talte mot inkorporasjon av CRPD for et år siden, gjør seg etter mitt syn også gjeldende i dag.

Spørsmålet om Norges tilslutning til CRPDs individklageordning har vært grundig behandlet også tidligere. Ved behandlingen av stortingsmeldingen om dette spørsmålet i 2017 fant Stortingets klare flertall, i likhet med regjeringen, at Norge ikke skulle slutte seg til individklageordningen til CRPD. Begrunnelsen knyttet seg til CRPD-komiteens vidtgående tolkning, som også gjør seg gjeldende for spørsmålet om tilslutning til individklageordningen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Lise Christoffersen (A) []: Jeg synes det var interessant å høre på statsrådens innlegg. Nå foreligger det jo et fellesforslag fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti i Stortinget som er litt annerledes enn innholdet i det brevet som statsråden sendte komiteen. Jeg har lyst til å spørre statsråden: Hva betyr det flertallsforslaget som foreligger i dag? Jeg regner med at det er avklart med regjeringen før det blir framsatt. Er det en forpliktelse i den andre enden av det forslaget om inkorporering, eller er det helt åpent hva konklusjonen kommer til å bli?

Statsråd Monica Mæland []: Bestillingen her er å fremme en sak for Stortinget hvor man redegjør for konsekvensene av en inkorporering, og de konsekvensene kan på noen områder være ganske store. Det er også et av grunnlagene for at regjeringen og jeg ikke har ønsket en inkorporering. Det handler bl.a. om helsehjelp, det handler om reglene knyttet til psykisk helsevern, og her kan man jo mene at dette skal overlates til en FN-oppnevnt komité å beslutte. Jeg mener beslutningen ligger her i Stortinget. Men det betyr at det vil bli fremmet en sak hvor konsekvensene av inkorporering blir redegjort for, og så blir det opp til Stortinget å beslutte hva man skal gjøre når man får denne saken.

Lise Christoffersen (A) []: Jeg takker for svaret. Det var oppklarende. Når representanten Geir Toskedal sier at dette er første steget på veien til en inkorporering, opplever jeg da at statsråden har en litt annen oppfatning av hva forslaget egentlig innebærer. Det er ikke noen forpliktelse til inkorporering i den andre enden. Men da lurer jeg på: Er det en forpliktelse på tid? Får vi det svaret før stortingsvalget?

Statsråd Monica Mæland []: Her tror jeg at jeg må være veldig tydelig: Regjeringen har hele tiden vært for presumsjonsprinsippet. Det har også et stort flertall i denne sal, også Arbeiderpartiet, helt fram til vi nå er i valgåret 2021. Da har man endret oppfatning. Det er en forpliktelse i å fremme en sak, og vi pleier ikke å bruke mer tid på saker enn vi må, men vi må bruke den tiden vi må. Så det vil bli fremmet en sak.

Så er det intern uenighet i ulike partier i regjeringen i dette spørsmålet. Det har vært tydelig hele veien. Det antar jeg også var situasjonen da vi ratifiserte konvensjonen i 2013, da det var en rød-grønn regjering som satt, hvor Arbeiderpartiet var i ledelse, men hvor SV den gangen var av et annet syn.

Lise Christoffersen (A) []: Takk igjen for svaret. Da skjønner jeg at det heller ikke ligger noen forpliktelse om at utredningen skal være ferdig, slik at vi vet det før stortingsvalget.

Men jeg har lyst til å vende tilbake til det statsråden var inne på, at her er en nødt til å vurdere før en konkluderer, fordi det kan ha så store konsekvenser å inkorporere konvensjonen i norsk lov. Jeg lurer på hvilke konsekvenser det er. Statsråden nevnte et par eksempler, men dette var vel vurderinger som ble gjort før vi faktisk ratifiserte konvensjonen, og statsråden har jo selv understreket at konvensjonen gjelder. Da lurer jeg på hvilke store konsekvenser som er uutredet, som fortsatt gjenstår å utrede.

Statsråd Monica Mæland []: Det gikk jeg egentlig ut fra at representanten visste, siden også Arbeiderpartiet har vært sterk tilhenger av presumsjonsprinsippet. Det handler om at vi er forpliktet til konvensjonen, det handler om at vi skal etterleve den, og det handler om at vi skal legge til grunn at norsk lov er i overensstemmelse. Men det handler også om at rettsutviklingen besluttes i denne sal, og ved fortolkningsuenighet, som jo foreligger i denne saken på flere områder, er det norsk lov og Stortingets vedtak som gjelder.

Jeg hørte en si at det ikke handlet om suverenitet, men det gjør det jo, selvsagt, i aller høyeste grad. Hvis man mener at norsk lov ikke er i overensstemmelse med fortolkningskomiteens beslutning og vil endre loven på den bakgrunn, har man jo overlatt rettsutviklingen til en FN-oppnevnt komité som ikke står på valg. Det er jeg uenig i.

Så foreligger det helt sikkert andre lovmessige konsekvenser, som vi selvsagt også vil se nærmere på hvis dette blir vedtaket.

Karin Andersen (SV) []: Det er mange menneskerettighetskonvensjoner som nå er inkorporert i norsk rett. Slik sett vil det jo ikke være noen forskjell på virkningene av inkorporering av CRPD sett i forhold til f.eks. FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter eller FNs kvinnediskrimineringskonvensjon. Det er derfor grunn til å spørre om denne skepsisen som handler om rettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelse, og hva det er for noe i kjernen av den som regjeringen mener er prinsipielt vanskelig. Er det sånn at man mener at funksjonshemmede ikke skal ha de samme menneskerettighetene som andre? For man har jo dette systemet med de andre konvensjonene, der det også er rettsutvikling, og der det også er endringer i hvordan dette blir fortolket framover, på samme måte som det vil være med denne konvensjonen.

Statsråd Monica Mæland []: Det er jo slik at da menneskerettsloven ble vedtatt, var det slett ikke meningen å inkorporere alle konvensjonene. Det var slett ikke utgangspunktet. Det var ikke da et flertall som mente at det var god lovutvikling. Det mener jeg fortsatt ikke er situasjonen.

Så er det slik at det er en juridisk, men først og fremst en politisk uenighet her. Det handler ikke om å være for eller mot menneskerettigheter for enkelte grupper. Det handler om hvem som skal ha initiativretten til lovutvikling, hvem som skal fortolke lovene. Der hørte jeg representanten Andersen si på talerstolen at i Norge var en rekke lover i strid med konvensjonen, basert på fortolkning gjort av en FN-komité – stortingsflertallet, det demokratisk valgte Stortinget, tar altså feil, FN-komiteen har rett. Jeg er dypt uenig i det. Jeg mener at initiativretten, fortolkningen, skal skje i norske domstoler, utviklingen skal skje i det norske storting. Det er en grunnleggende uenighet som gjør at når vi legger presumsjonsprinsippet til grunn, legger det grunnlaget for utviklingen av menneskerettighetene.

Karin Andersen (SV) []: Ja, men det statsråden sier nå, er feil. Om vi inkorporerer denne, er det jo ikke sånn at FN kan komme og bestemme at Norge skal endre norske lover. Sånn er det slett ikke. I FN-systemet er det i høyden et «shaming and blaming»-system. Vi har ett system med menneskerettigheter der det er en domstol som hører til, og det er Den europeiske menneskerettsdomstol. Sjøl der er det sånn at i saker der Norge er dømt, får ikke det nødvendigvis direkte rettsvirkning inn i Norge. Så vi vil fremdeles ha denne retten i det norske storting. Det sier også både Likestillings- og diskrimineringsombudet og Norges institusjon for menneskerettigheter – de sier helt tydelig i sitt svar til behandlingen av denne saken at ingen av disse tolkningsuttalelsene vil tvinge Norge til å endre eksakt lovverk.

Statsråd Monica Mæland []: Jeg har hørt denne argumentasjonen tidligere i dag, og det synes jeg er veldig sært. Hvis det ikke er slik at representanten og SV mener at vi skal følge FNs fortolkning, hvis det ikke er slik, hvorfor skal vi da inkorporere denne konvensjonen? Det må jo være for å legge til grunn FNs fortolkning av konvensjonen. Og det er der det er en uenighet. I denne saken er det en uenighet. Jeg er uenig knyttet til helsehjelp til veldig, veldig syke mennesker, f.eks., hvor Norge og andre stater har et annet syn – ikke et dårligere syn, men et annet syn. Da mener jeg at endringene, debatten, initiativet skal skje her i stortingssalen av mennesker som står på valg. Det er grunnleggende.

Men det representanten her sier, er at man skal inkorporere denne konvensjonen, og så skal man bare la være å følge fortolkningen – det kan man bare la være. Er det så enkelt? Det mener jeg er veldig rart, og i så fall mener jeg det er et lureri overfor den gruppen som ber om inkorporering. De gjør det jo nettopp for å tvinge på plass et lovverk bestemt av en komité i FN.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

De talerne som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Ingunn Foss (H) []: Som jeg sa i mitt første innlegg, er vi forpliktet til å følge konvensjonen uavhengig av hvordan den er gjennomført i norsk rett. Det legges til grunn for hvordan vi vedtar lover og regler for mennesker med nedsatt funksjonsevne. De positive virkningene av FN-konvensjonen kan bare skje ved etterlevelse av konvensjonens innhold. Høyre vil jobbe for at norske lover er i overenstemmelse med konvensjonen, og at både denne og øvrige norske lover etterleves.

Vi er bekymret for at tolkningen og videre utvikling av overordnet lov blir overlatt til en utenforstående instans uten norsk forankring. Ved å sette Stortinget i bakgrunnen ved utvikling av tilbud og rettigheter i eget land kan man svekke den demokratiske forankringen og få diktert løsninger vi selv ikke ville ha prioritert ut fra våre forhold. Det er også naturlig å minne om at den rød-grønne regjeringen argumenterte langs de samme linjene i 2013. Flere har vært inne på det.

Denne saken har forståelig nok vakt stor oppmerksomhet. Mange har engasjert seg, også i Høyre, hvor vi har et eget utvalg som heter HøyreFUNK, som jobber godt med disse spørsmålene. Dialogen med dette utvalget er viktig for partiet. Utfordringer for mennesker med nedsatt funksjonsevne må stå høyt på agendaen. De møter ofte utfordringer vi må gjøre alt vi kan for å løse.

Vi er opptatt av en faktabasert debatt om CRPD og hvilke konsekvenser en inkorporering i menneskerettighetsloven vil ha. Derfor har Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre blitt enige om å legge fram et løst forslag til innstillingen som lyder sånn:

«Stortinget ber regjeringen utrede konsekvensene av inkorporasjon av CRPD i norsk lovgivning, inkludert konsekvensene det vil ha for fremtidig lovutvikling, og ber regjeringen på egnet måte komme tilbake til Stortinget med en sak.»

Martin Henriksen (A) []: Først vil jeg takke for alt engasjementet som organisasjoner og enkeltpersoner har vist når de har fortalt oss hvordan deres hverdag er, og hvorfor det er viktig å sørge for at mennesker med funksjonsnedsettelser sikres den samme rettsbeskyttelsen som andre. Deres historier og engasjement er årsaken til at Arbeiderpartiet er overbevist om at det er riktig å inkorporere CRPD i norsk menneskerettighetslovgiving.

Det kommer i dag flere løse forslag i saken, fra regjeringspartiene og fra Fremskrittspartiet. Slik Arbeiderpartiet ser det, er det ingen av disse forslagene som vil sørge for å løse det som er utfordringen. Vi frykter at et forslag om enten å utrede eller å skulle stemme for Fremskrittspartiets forslag først og fremst vil bremse det som er et egentlig flertall i denne salen om å inkorporere CRPD i norsk lov.

At regjeringspartiene ikke har kommet til enighet og derfor foreslår å utrede videre, kan man kanskje ha forståelse for, men Arbeiderpartiet stiller spørsmål ved hvorfor regjeringen ønsker å utrede dette videre. Vi har innlemmet andre konvensjoner i norsk lov, så Norge er godt kjent med hva det vil si.

Når det gjelder Fremskrittspartiets forslag, kan det virke sympatisk ved første øyekast når de sier at man skal endre norsk lov i tråd med FN-konvensjonen. Det er Norge egentlig forpliktet til allerede. Det viser jo også regjeringspartiene og Fremskrittspartiet til i sine merknader. Utfordringen er at det ikke skjer. Derfor er det viktig å sørge for inkorporering i loven.

Jeg hører også at Fremskrittspartiets representant argumenterer for at CRPD kan være en trussel mot norsk folkestyre. Det er vi for det første uenig i, men det viser også at Fremskrittspartiets forslag i dag først og fremst er et spill for galleriet for å dekke over at Fremskrittspartiet og regjeringspartiene stemmer imot å inkorporere denne FN-konvensjonen i norsk menneskerettighetslov.

Det er å omgå hele prinsippet om inkorporering å gjennomføre forslagene fra regjeringspartiene eller Fremskrittspartiet. Derfor vil vi oppfordre de partiene og de representantene som har sagt at de er for å inkorporere denne konvensjonen i norsk lov, om faktisk å gjøre det i dag. Hvis ikke må en ny regjering til høsten komme tilbake til saken.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Vi må få konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, CRPD, inn i norsk lov. Norge har skrevet under, men har valgt å ikke ta den inn i norsk lov. Norge skrev under på kvinnekonvensjonen og tok den inn i norsk lov. Norge skrev under på rasediskrimineringskonvensjonen og tok den inn i norsk lov.

Endelig må vi styrke rettighetene til denne gruppen. Vi har laget så mange hindringer for mange. Skoler og helsehus er ikke godt nok tilrettelagt. Det som har med språk og informasjon å gjøre, som er viktig for min gruppe, vi som har afasi, er ikke godt nok. Vi må ta dette inn i norsk lov for å styrke rettighetene for dem, oss, som har nedsatt funksjonsevne. Det vil endre landet vårt – til det bedre.

Jeg har lest Granavolden-erklæringen. Det sto ingenting om CRPD, og det sto ingenting om at partiene ikke kan stemme for å få CRPD inn i norsk lov. Vi kan få flertall. Hvis Kristelig Folkeparti og Venstre stemmer for forslaget, får alle de som har nedsatt funksjonsevne, som meg, styrkede rettigheter.

Kristelig Folkeparti prøvde å torpedere endringene i bioteknologiloven. Flere fra Høyre og Venstre stemte for endringene som Sosialistisk Venstreparti, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet foreslo. Kristelig Folkeparti krevde full sal i forbindelse med bioteknologiloven for at kvinner ikke skulle få bedre rettigheter og mer informasjon, men jeg har ikke hørt om at de krever full sal om bedre rettigheter for dem som har nedsatt funksjonsevne.

Kristelig Folkeparti og Venstre kan gi oss som har nedsatt funksjonsevne, bedre rettigheter. Det er disse partienes ansvar i dag.

Michael Tetzschner (H) []: Jeg lar meg inspirere av de to foregående taleres innlegg, altså representantene Henriksen og Wilkinson. De snakker om det saken slett ikke gjelder, nemlig respekten og anerkjennelsen av de viktige interessene som funksjonshemmedes hverdag tilsier at vi legger oss i selen for å gjøre bedre og lettere.

Superlativene om dette forslaget kunne de vel heller tatt frem den gangen Norge sluttet seg til konvensjonen, for det er den som gir innhold og inspirasjon også til nasjonal lovgivning, og som er tatt inn i norsk lovgivning. Det er en del av de førende retningslinjer for politikken i Norge. Det har man tatt inn via teknikken, transformasjon.

Så uttrykker representanten Henriksen forundring over at det nå ser ut til å være flertall – og det er nesten så man blir indignert, skjønner jeg – for at man skal utrede nærmere virkningene av et representantforslag, som med et slag altså skal velge en annen innføringsteknikk som har en rekke andre og utilsiktede negative virkninger utover det som gjelder interessekampen for de funksjonshemmede: Hvem er det som er ansvarlig for håndhevelsen primært? Hvem er det som er den viktigste politikkutvikler på området? Hvem er det som skal stille opp med pengene? – Det er jo Stortinget. Alle disse spørsmålene er det viktig at vi har hånd om, og det skjer bedre ved den innføringsteknikken som vi har ved transformasjon. Det har allerede vært i virksomhet og i prosess en god stund.

Så er det et skuebrød at dette virkelig utvider rettighetene for de funksjonshemmede – slett ikke! Det står som en hovedbegrunnelse i representantforslaget, i hvert fall som en særuttalelse fra de mer moderate delene av flertallet i komiteen, at man ønsker dette for å tydeliggjøre rettighetene. Det er altså en pedagogisk oppgave. Men samtidig ser det ut til at det er en sterk stemning blant de rød-grønne, i strid med deres tidligere politikk, hvor de tok avstand fra inkorporering, at de ønsker å bidra til en usikkerhet om rettigheter og rekkevidden av disse.

Jeg er glad for at man ikke vedtar representantforslaget i dag. Vi kan ikke ha en lovgivningsteknikk i Stortinget som er basert på uriktige fremstillinger av dagens rettstilstand, slik det er kommet frem i representantforslaget, og at dette kommer til en utredning, for da vil også besinnelsen inntreffe hos mange på rød-grønn side.

Karin Andersen (SV) []: Funksjonshemmedes interesse, sier representanten Tetzschner. Ja, funksjonshemmedes interesse er å få sine menneskerettigheter likestilt med andres. Vi har inkorporert andre menneskerettighetskonvensjoner i norsk lov, både i likestillings- og diskrimineringsloven og i menneskerettsloven. Så dette er ikke spesielt nytt. Men når alle funksjonshemmedes organisasjoner, Likestillings- og diskrimineringsombudet og Norges institusjon for menneskerettigheter, som er Stortingets rådgivende organ på menneskerettigheter, rår oss til å gjøre det SV har foreslått i dag, så sier flertallet nei. Det høres også ut som om man tror at funksjonshemmede ikke vet sitt eget beste.

Det er helt uriktig når statsråden sier at en inkorporering vil bety at det er en automatisk endring av norsk lov. SV vil gjerne forplikte seg på det, men det vil fremdeles være flertallet i denne salen som skal endre norsk lov og bestemme norsk lov. Det som har vært demonstrert i dag, er at flertallet ikke vil at funksjonshemmedes menneskerettigheter skal likestilles. For det er det dette handler om, og dit er vi ennå ikke kommet. Vi har ennå ikke klart å løfte dette ut av helse- og sosialpolitikken og se på at det er et ikke-diskriminerings- og likestillingspunkt.

Så til dagens lovverk, slik det er: Der må jeg igjen henvise til det svaret jeg har fått fra statsråden, der hun helt tydelig sier at er det motstrid mellom norsk lov og CRPD i dag, i dagens lov, vil ikke CRPD veie tyngst. Det må jo bety at det en uvilje mot faktisk å virkeliggjøre dette. Jeg vil gjenta det som også Norges institusjon for menneskerettigheter sier: Det er ingen automatikk, det finnes ingen overnasjonalitet eller noen annen suverenitet over norsk lov når det gjelder denne konvensjonen, enn når det gjelder noen av de andre konvensjonene som er inkorporert i norsk rett.

Jeg skjønner ikke hvorfor man ønsker å feilinformere på den måten, for å skape en slags forestilling om at dette nærmest vil bli et umulig, ustyrlig system. Det vil ikke bli det. Men på en del av de områdene der det i dag brukes for mye tvang, vil det kanskje presse seg fram ordninger som gjør at man er nødt til å ansette nok folk, slik at det ikke blir så mye utagering eller så mye skade for dem som er ansatt.

Gisle Meininger Saudland (FrP) []: Noe av det viktigste vi som samfunn kan gjøre, er å gi alle mennesker samme muligheter, rettigheter og vern, uavhengig av kjønn, seksuell orientering, religion, eller i dette tilfellet funksjonsnedsettelse – det kan være synshemming, bevegelseshemming eller andre funksjonsnedsettelser.

Fremskrittspartiet har alltid støttet universelle rettigheter og at man skal likebehandle og ikke diskriminere på bakgrunn av funksjon. Vi har etterlyst handlingsplan for universell utforming, og der forventer vi at regjeringen kommer med konkrete forslag.

Jeg vil berømme og rose de ildsjelene som har tatt kontakt for å gi sine innspill, bl.a. til Fremskrittspartiet, den siste tiden, og jeg vil spesielt trekke fram lokalpolitikeren Marit Londal i Kvinesdal for å ha kjempet denne saken og for å ha vært med å påvirke.

All makt i denne sal, sa Johan Sverdrup. Derfor mener Fremskrittspartiet at vi heller skal styrke norsk lovgivning på dette området. Vi vil bruke norsk lov og ikke et overnasjonalt organ, som ikke er folkevalgt, som skal trumfe norsk lov. Vi ønsker å stramme opp norsk lov betydelig. Fremskrittspartiet fremmer derfor et forslag som lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å fremme en sak med nødvendige lovendringer som gjør at norsk lovgivning blir i tråd med FN-konvensjonen om rettigheter for mennesker med funksjonsnedsettelser (CRPD).»

Men det som blir underlig, er at når Fremskrittspartiet fremmer dette forslaget, våkner regjeringspartiene Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Helt fram til i går kveld kl. 22.10 var Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre innstilt på å stemme ned alle forslag og ikke komme noen i møte på noe punkt. Ikke nok med at det var en flau canossagang, men man skryter etterpå til og med i media av at man vil gjøre endringer i noe man helt fram til for 14 timer siden var imot.

Jeg håper at Fremskrittspartiets forslag kan få flertall i denne sal i dag, og at det ikke bare er slik at vi skal utrede konsekvenser, men at vi sier vi skal gjøre de nødvendige lovendringene, slik at det blir i tråd med FN-konvensjonen – at det får flertall i Stortinget i dag.

Lise Christoffersen (A) []: Det er sagt mye, jeg skal prøve å ikke gjenta for mye av det som er sagt tidligere i debatten, men bare noen ord til Solveig Schytz, fra Venstre, som brukte mye tid på å beskrive situasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne, med diskriminering på de fleste samfunnsområder. Det er vi jo alle enige om, men det er en god teknikk for å avlede oppmerksomheten og få den bort fra det saken i dag egentlig handler om: Skal vi inkorporere konvensjonen i menneskerettsloven eller ikke? Schytz sa videre at SV og Venstre har stått alene tidligere, og nå har andre partier skiftet standpunkt. Men det var jo bare halve historien. Den andre delen av historien er at Venstre, som representanten framhevet, nå også har snudd, men i negativ retning og gått motsatt vei.

Geir Toskedal fra Kristelig Folkeparti brukte mye av sitt innlegg til å fokusere på den rød-grønne regjeringa. Ja, jeg er stolt av at den rød-grønne regjeringa fikk på plass den såkalte antidiskrimineringsloven i 2008 – jeg er kjempestolt av det. Jeg er også stolt av at vi bidro til at Norge faktisk ratifiserte konvensjonen i 2013. Men så er jeg ikke så veldig fornøyd med det som har skjedd etter at vi ratifiserte, for ting har ikke beveget seg i riktig retning. Og jeg synes egentlig litt synd på Venstre og Kristelig Folkeparti i dag, som strever og strever i debatten for å gi inntrykk av at forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er et skritt i riktig retning. For statsråden torpederte jo den påstanden ganske ettertrykkelig i replikkvekslingen tidligere. Da sa statsråden at forslaget ikke er en forpliktelse til at inkorporering skal skje når utredningen er ferdig, det står åpent. Statsråden sa også at det ikke er en forpliktelse at vi får vite noe om hva konklusjonen blir før valget. Det betyr da at den eneste strake veien fram for organisasjonenes unisone krav om inkorporering av konvensjonen i menneskerettsloven er en ny, rød-grønn regjering etter valget, og da kan også Venstre og Kristelig Folkeparti få lov til å slippe fri og stemme for det de primært ønsker.

Så sa Michael Tetzschner i sitt innlegg at her er det jo Stortinget som må stille opp med pengene. Det var et interessant utsagn, for det var vel egentlig å si ganske rett ut at inkorporering i menneskerettsloven faktisk kommer til å virke. Men så sa han i samme åndedrag at en øker jo ikke rettighetene for funksjonshemmede, slett ikke, men i sak nr. 8, som vi kommer til seinere i dag, har vi jo et juridisk grunnlag som viser at inkorporering faktisk styrker den rettslige stillingen til konvensjoner i norsk lov.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Michael Tetzschner (H) []: Man må jo forundres over Arbeiderpartiet for tiden, som synes det er helt i orden å endre et premiss for tilslutning til konvensjonen i sin tid, et premiss de selv leverte til Stortinget, nemlig at man tok stilling til forholdet mellom inkorporering og vanlig transformasjon i norsk lov. Den daværende rød-grønne regjeringen – hvis noen husker at Stoltenberg ledet den, og så vidt jeg vet, var også SV ivrige deltagere der – mente, og det var forut for Stortingets ratifikasjon, at det beste var å innføre konvensjonens bestemmelser på vanlig måte i vanlig sektorlovgivning.

Men nå viser altså flertallet til at mangel på inkorporering av CRPD i menneskerettsloven er med på å gjøre likestillingskampen for mennesker med nedsatt funksjonsevne vanskeligere. Hvor har de det fra? Er det noe konkret forslag fra disse partiene som er blitt nedstemt av noen som da ikke ønsker å realisere disse rettighetene, eller ikke ønsker å bevilge penger? Og da kan jeg også svare til representanten Christoffersen at det har også med penger å gjøre når man pålegger staten oppfyllelsesplikter. Det er der vi skjelner mellom grunnleggende menneskerettigheter, som er avholdelsesplikter – for det koster jo ikke statene, selv ikke de dårligste statene, å unnlate å torturere sine innbyggere, undertrykke politiske opponenter eller sette folk i fengsel – og andre menneskerettigheter. Men her er det også snakk om en ressurslovgivning, der det er viktig at nasjonal kunnskap, nasjonale prioriteringer slår igjennom. Derfor er det at vi, av samme grunner som Stoltenberg-regjeringen i sin tid argumenterte for, skal etterleve loven, det har vi forpliktet oss til gjennom traktatsretten, men det er vi som har hånd om den politiske utviklingen og utviklingen også på dette feltet, fordi det også kan være snakk om at loven, ved å ta den inn i sin fulle tekst, som en lov av høyere rang, også slår i stykker en del andre prinsipper og andre rettigheter.

La meg peke på en målkonflikt som har vært fremme, og det er at statspartene uttrykkelig har reservert seg mot forståelsen av at rettighetene til funksjonshemmede kan bli innskrenket hvis de ikke innser sitt eget beste, og dermed bruker et misforstått autonomibegrep, slik FN-komiteen ønsker, til å ikke ta imot helsehjelp, fordi vi vektlegger i nordisk rettstradisjon retten til helsehjelp over den personlige autonomi i en slik avveiningssituasjon. Og det at man ikke har sans for disse detaljene, gjør lovgivningen dårligere, og derfor er det utmerket at det ikke er kjøkkenforslag som legges til grunn for endringer i norsk konvensjonsrett, men at det utredes.

Solveig Schytz (V) []: Jeg registrerer at representanten Lise Christoffersen sier fra Stortingets talerstol at Venstre har snudd i denne saken. Det er selvfølgelig ikke riktig. Venstre har selvsagt ikke snudd. Venstre har jobbet for denne saken i mange år, og vi vil fortsette med det. Men dette er en type sak som selvsagt må gjennomføres i regjering. Det er i regjeringen en slik jobb må gjøres. Derfor er det et reelt stort skritt i riktig retning at regjeringspartiene er enige om å starte en utredning av inkorporering av CRPD. Derfor håper jeg at dette forslaget får flertall i Stortinget i dag, slik at vi kan komme videre.

Presidenten: Representanten Karin Andersen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Karin Andersen (SV) []: Det er slik at noens menneskerettigheter, frihet og sjølbestemmelse kommer til å kreve litt mer av oss, og at vi endrer samfunnet vårt. Det ønsker SV. Det ønsker tydeligvis ikke Høyre, fordi det kommer til å koste penger. Det handler om at man fremdeles tenker at man har lov til å bestemme over andre fordi de trenger litt hjelp av samfunnet, f.eks., eller at man ikke vil bruke penger på universell utforming, at man ikke vil tilrettelegge skolene, slik at alle elevene kan gå på hjemskolen sin. For dette skal forplikte oss. Det å gjøre dette på denne måten er ikke nytt. Det har vi gjort med andre menneskerettighetskonvensjoner, så det er ikke noe spesielt med denne teknikken. Og ja, SV mente dette da vi satt i regjering også. Nå har det snart gått åtte år, og det må da være på tide at verden går litt framover. Det gjør den altså ikke med denne regjeringen, som til og med i sin handlingsplan for universell utforming har fjernet fristene for når samfunnet skal være universelt utformet. Det sier sitt.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Det er litt underlig å lytte til debatten som foregår mellom regjeringspartiene og de rød-grønne. Det fremstår for meg som om man diskuterer i hvilken rekkefølge man skal utrede ting. Fremskrittspartiets anliggende er at det handler om at vi vil gjennomføre, og vi tar inn over oss at man ikke oppfatter at CRPD gjennom transformasjon har medført at man oppfyller sine plikter. Dersom det er tilfellet, er det jo ingenting som er mer naturlig enn at Stortinget får forelagt en sak fra regjeringen hvor vi kan ordne opp i det, hvor vi kan sørge for at norsk lovgivning gjennom vedtak i dette stortinget ivaretar nettopp personer med funksjonsnedsettelse. Det er hele intensjonen i Fremskrittspartiets forslag, og det er også den raskeste måten å ivareta rettighetene til denne gruppen på.

Jeg lytter med interesse på diskusjonen om rekkefølge og utredning. Fremskrittspartiet er opptatt av å ivareta folkestyret, vi er opptatt av å ivareta vår rett til å bestemme norsk lovgivning her i Stortinget, men vi er samtidig opptatt av å ivareta rettighetene til personer med funksjonsnedsettelser. Det oppnår man ved å vedta Fremskrittspartiets forslag her i dag. Dersom det er en avstand mellom CRPD og det som er gjeldende norsk lovgivning, kan vi utmerket godt rydde opp i det, og det gjør vi her.

Så registrerer jeg at man fra bl.a. Arbeiderpartiet uttrykker bekymring for at man ikke følger opp funksjonshemmedes rettigheter. Det kan jeg godt være enig i, men det er gjerne i Arbeiderparti-styrte kommuner vi ser at nettopp dette skjer. Jeg ser f.eks. min egen hjemkommune, Harstad, som er styrt av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, hvor man ikke klarer å gi BPA, brukerstyrt personlig assistanse, til de som har krav på det etter norsk lovgivning. Og hva nytter det da, når vi har rød-grønn-styrte kommuner der ute som ikke følger opp de lovmessige kravene som vi har vedtatt her? Man må gjerne skylde på penger, men dette er lovgivning som også kommunene må rette seg etter. Så det er greit å skylde på alle andre. Jeg oppfordrer Arbeiderpartiet og den øvrige rød-grønne flokk til å ta ansvar for seg selv og for de kommunene de faktisk styrer.

Presidenten: Representanten Michael Tetzschner har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Michael Tetzschner (H) []: Jeg tror jeg vil nøye meg med å oppsummere debatten slik jeg har oppfattet den hittil, for det gjelder nemlig ikke et eneste konkret forslag om å gjøre det bedre for den gruppen man sier at man brenner sånn for. Hvis man ser på de forskjellige deltakernes faktiske forslag her i salen – som går ut på å realisere forslagene i konvensjonen, som jo er det viktige rettsgrunnlaget – vil man se at det er ved slike anledninger de store ord tas frem, mens forbedringene skjer gjennom ordinær lov, vanlige bevilgninger og innsatsen i kommunene.

Jeg tror vi også skal være klar over at vi ønsker å ha en nasjonal skjønnsmargin i denne sal. Den vil noen altså spille fra seg og overlate prioriteringene og politikkutviklingen til ikke valgte instanser utenfor landet som ikke har demokratisk legitimitet. Det bare noterer vi. Det standpunktet vi har i dag, hadde SV da de satt i regjering.

Statsråd Monica Mæland []: Jeg må få si at jeg reagerer veldig på innlegg – kanskje spesielt på representanten Andersens innlegg – her i salen som prøver å forenkle debatten til at det handler om pengene, og at høyresiden da ikke er for. Det må jeg bare ha meg sterkt frabedt. Vi er altså like grunnleggende opptatt av menneskerettigheter som alle andre. Men det er en tydelig politisk uenighet i hvem som skal fortolke norske lover, hvem som skal utvikle norske lover, og hvem som skal stå for den utviklingen. Det har jeg prøvd å redegjøre for. Det er sånn at i denne saken spesielt er det fortolkningsuenighet – ikke knyttet til penger, men til rettslig handleevne og til pleie og omsorg av mennesker i en fryktelig vanskelig situasjon, for å nevne to eksempler. Det er fryktelig komplisert, og da er det ingen ting i veien for at SV kan fremme forslag om lovendringer i denne salen og få norsk rett til å opptre i medhold av det en komité i FN har fortolket. Det har SV ikke gjort, så vidt jeg vet, i hvert fall har ikke SV fått flertall for det. Jeg er uenig i det. Jeg ønsker ikke å endre disse reglene, og jeg er uenig i fortolkningen som er gjort av en FN-oppnevnt komité som ikke står på valg. Dette er vanskelige spørsmål som jeg mener at vårt viktigste folkevalgte organ skal beslutte – både initiere og beslutte.

Så registrerer jeg at representantene Christoffersen og Henriksen er fryktelig opptatt av at det må komme en sak før valget. Det skal vi selvsagt prøve å levere på, og det bekrefter i og for seg mistanken om at det eneste som har endret seg gjennom årene fra denne konvensjonen ble ratifisert, er at det er valg i år. Det regner jeg med at andre også merker seg.

Lise Christoffersen (A) []: Til statsråden: Ja, det er valg i år, men det er ikke det eneste som har endret seg. Det som også har endret seg, er det standpunktet Arbeiderpartiet har inntatt, og det har vi ikke lagt skjul på, det har vært en prosess fram dit, det har vært en gradvis utvikling, ikke minst påvirket av at vi har et eget såkalt funkisnettverk, som gir råd når partiet skal bestemme seg i viktige saker for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det har ført til en endring.

Så var det til Michael Tetzschner: Her foreligger ikke et eneste konkret forslag om å gjøre det bedre for mennesker med nedsatt funksjonsevne. – Nei, det er ikke en sånn sak vi diskuterer i dag, men Tetzschner er hjertelig velkommen til alle sakene vi har i arbeids- og sosialkomiteen som handler om akkurat det, og hvor forslag etter forslag etter forslag er blitt nedstemt. Karin Andersen nevnte kanskje ett av de viktigste: tidsfrister for at Norge skal være universelt utformet på alle samfunnsområder, hvor menneskeskapte barrierer skal fjernes. Vi hadde en tidsfrist, og den ble fjernet av dagens regjering, og vi har blitt nedstemt på å innføre nye frister.

Jobbgaranti for ungdom med arbeidsevne ble vi nedstemt på, det er en av grunnene til at antallet og andelen unge uføre øker bekymringsfullt. Vi har ikke fått flertall for jobbgaranti for utviklingshemmede. Det er bare noen eksempler.

Så sier representanten Solveig Schytz at Venstre ikke har snudd, men at ting må gjennomføres i regjering. Nei, det kan også skje med ordre fra Stortinget, det er mange eksempler på det fra den senere tid.

Til Per-Willy Amundsen, om at Fremskrittspartiet gjennomfører: Ja, vel. Rød-grønne kommuner der ute som ikke gjennomfører, bør på en måte gå i seg selv, og så bør man på en måte feie for egen dør. Men hvordan står det til med universell utforming, nedbygging av barrierer og å fjerne diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne i de kommunene Fremskrittspartiet styrer eller inngår som en del av flertallet? Er det bare i de kommunene? Dette handler om kommuneøkonomi, som styres herfra, og som vi også har blitt nedstemt på å styrke.

Så spør både Tetzschner og Mæland om hvem som egentlig skal bestemme norske lover, og sier at det handler om å gi fra seg nasjonal skjønnsmargin. Jeg har aldri – tror jeg – hørt det argumentet brukt i forbindelse med f.eks. kvinnekonvensjonen eller barnekonvensjonen, men akkurat når det gjelder personer med nedsatt funksjonsevne, er det et kjempeproblem – mye, mye større enn for andre grupper. Da har jeg helt til slutt bare lyst til å minne om at diskrimineringsombudet også appellerer til Stortinget i dag om å vedta forslaget om inkorporering.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.

Votering, se voteringskapittel