Christian Tybring-Gjedde (FrP) [20:11:13 ] : Her var det jo
ikke mange i salen. Det er hyggelig å se at representanten Bøhler
kom innom, ellers blir det statsråden og meg og stortingspresidenten.
Jeg lover å ikke si det til noen.
Det er mange
meninger om sykehusplanene i Oslo. Planene er omstridt i fagmiljøene,
blant Oslos innbyggere og blant politiske partier, både i Stortinget
og i Oslo bystyre.
I 2016 vedtok
styret i Helse Sør-Øst å legge ned Ullevål sykehus og bygge et nytt,
stort regionsykehus på Gaustad, samt lokalsykehus på Aker. Planene
ble godkjent av helseminister Bent Høie, som sitter her i salen.
Planene har møtt kraftig kritikk. Flere mener de planlagte sykehusene
vil bli for små for en voksende befolkning, mens fagmiljøene har
fryktet for pasientsikkerheten. De ansattes tillitsvalgte har ønsket
at Ullevål skal bygges ut, fremfor den løsningen styret har pekt
på. Det ble deretter et ønske og et press om å belyse Ullevål som
et alternativ, og styret i Helse Sør-Øst la frem sin belysning i
mai 2019. Den konkluderte med at det ville koste nær 13 mrd. kr
mer og forsinke prosjektet med syv år om det nye sykehuset ble lagt
til Ullevål fremfor til Gaustad. Belysningen har fått kritikk fra
flere hold, og flere har ønsket en full utredning av Ullevål-alternativet.
I statsbudsjettet
for 2020 ble det gitt en lånegaranti på 30 mrd. kr til Helse Sør-Øst
for utbyggingsplanene på Gaustad og Aker. De nye sykehusbyggene
vil altså utgjøre Norges største landbaserte byggeprosjekt.
Som hovedregel
er den øvre høyhusgrensen i Oslo 42 meter, mens Oslo universitetssykehus
nå planlegger et 76 meter høyt sykehustårn i tilknytning til Rikshospitalet
på Gaustad.
Helse Sør-Østs
forslag til reguleringsplan ble også i fjor trukket, da dialogen
med Oslo kommune ikke førte frem. Oslos lokalpolitikere har tydelig
markert sin motstand mot sykehusplanene på Gaustad.
Skal man lykkes
med å ivareta Oslos innbyggeres behov for sykehustjenester, vil
det være en fordel at et bredt politisk flertall støtter løsningen
som blir valgt. Slik saken står nå, ser det ut som om en slik ambisjon ikke
lar seg realisere. Motstanden mot etableringen av et nytt sykehus
på Gaustad øker i styrke, og argumentene for heller å utvide kapasiteten
på eksisterende Ullevål sykehus blir flere. Ikke minst har Oslos
lokalpolitikere vært tydelige på dette.
Som første parti
i Oslo bystyre fremmet Fremskrittspartiets bystyregruppe allerede
i mai 2018 et privat forslag om å stoppe nedleggelsen av Ullevål
sykehus og samtidig prioritere Aker lokalsykehus. Etter hvert har også
andre partier tatt tydelige standpunkt i saken. I januar i fjor
ble det et nytt flertall i Oslo bystyre for å reversere Høyre og
Arbeiderpartiets vedtak fra 2018 om å støtte planene om legge ned
Ullevål. Flertallet ba da om en reell utredning av at Ullevål sykehus
består, og ville prioritere utbygging av Aker sykehus. Bystyret
venter nå på reguleringssaken, som er ventet å komme til behandling
i bystyret denne våren. Det er kun Høyre i Oslo som er imot fortsatt
drift av Ullevål. Det betyr at det er et flertall i Oslo bystyre,
inkludert regjeringspartiene Venstre og Kristelig Folkeparti, som
ønsker det motsatte av regjeringens forslag.
Hele utredningsforløpet
er satt på hodet. Her har man tatt hensyn til hvilken tomt man valgte
først, og da kom befolkningens behov sist. Rapporten «Økonomiske
betraktninger omkring planen for Nye Oslo universitetssykehus»,
som er utarbeidet av kvalitetssikringsekspert Eilif Holte, professor
i forvaltningsøkonomi Bjarne Jensen, sykehusarkitekt Tor I. Winsnes
og siviløkonom og statsviter Per H. Christiansen, bringer opp flere
interessante perspektiver. Rapporten gjennomgår de økonomiske forutsetningene
for Nye OUS og viser at risikobildet er blitt betydelig forverret
etter at Stortinget i fjor behandlet lånesøknaden. Dersom økonomien
i Nye OUS sprekker, vil det ha konsekvenser for alle planlagte sykehusprosjekter
i Sørøst-Norge. Det er helt klart at vi har behov for å få på plass
en kapasitetsøkning for Oslos innbyggere. Og det gjelder ikke bare
Oslos innbyggere, det gjelder pasienter som hører inn under Sørøst-Norge, altså
mer enn halve Norges befolkning.
Dessverre er
ikke utfordringene med sykehusplanleggingen og kapasitetsutfordringen
for Oslo alene. Problemene på Kalnes ble denne våren beskrevet i
en omfattende evalueringsrapport. Kritikerne som allerede i planleggingsfasen
advarte om at sykehuset ville bli for lite, fikk rett. Tusenvis
av pasienter lå i korridoren allerede det første året. Prestisjesykehuset
som ble planlagt for null korridorpasienter, har hatt store problemer
helt siden åpningen.
Kalnes-prosjektet
er av mange blitt beskrevet som skandaløst. Det viste seg at sykehuset
var underdimensjonert på de fleste funksjonsområder. Til tross for
at Kalnes er et av Helse Sør-Østs mest moderne sykehus, er sykehuset
trangt, noe som gjør at arbeidsflyten på sykehuset hindres og driften
blir lite effektiv. Samtidig har sykehuset en krevende økonomi.
Dersom Helse Sør-Øst skal ha økonomisk bærekraft til å håndtere
de voksende behovene, særlig etter 2032, må dagens prosjekter planlegges
for god og effektiv drift. Det er ikke det samme som å minimalisere
funksjonsarealene.
Kritikken av
planene for Nye OUS inneholder mye av det samme – for liten sengekapasitet
og manglende og for små funksjonsarealer. Konsekvensene blir imidlertid
mer alvorlige. OUS er Norges desidert største sykehus og er viktig
for hele landet. To av tre pasienter som behandles på OUS, bor ikke
i Oslo. For liten kapasitet i OUS vil få alvorlige følger både for
pasientsikkerheten og for beredskapen i hele Østlands-området. Sykehusene
rundt Oslo er i stor grad avhengige av OUS, både som bakvakt og
til å håndtere de mest alvorlig skadde og syke pasientene fra hele
regionen og i mange tilfeller fra hele landet. Utfordringen med
å sikre at sykehusene bygges etter rette forventede kapasitetsbehov,
er større enn kun for Oslo, men gjelder fortsatt også for Oslo.
Fremskrittspartiet
har tidligere tatt til orde for og foreslått å endre finansieringsmodellen
for sykehus slik at investering og drift skilles. Men all den tid
dette ikke er gjeldende, er det behov for å være oppmerksom og fremtidsrettet
hva gjelder bygging av nye sykehus og/eller utvidelse av dagens
sykehus.
Jeg innledet
mitt innlegg med å poengtere at det er stor uenighet når det gjelder
den fremtidige sykehusstrukturen i Oslo. Uenigheten inkluderer fagmiljøer,
Oslos innbyggere og de politiske partiene både i Stortinget og i
Oslo bystyre. Med andre ord har relativt få latt seg overbevise
av regjeringens og helseministerens argumenter. Med dette som bakteppe
ønsker jeg gjerne svar på om statsråden oppfatter det som et paradoks
at de som representerer Oslos borgere samlet, ikke ønsker regjeringens
planlagte sykehusprosjekt velkommen, og om regjeringen eventuelt
vil ta disse signalene på alvor og dermed gå enda en runde i saken.
Statsråd Bent Høie [20:18:31 ] : Oslo har behov for nye sykehusbygg.
Store deler av byggene ved Ullevål sykehus er utdatert. Det er behov
for økt kapasitet for Oslos økende innbyggertall, og ikke minst
er det behov for å samle de spesialiserte tjenestene.
Det var et omfattende
planarbeid som lå til grunn for strukturen – det såkalte målbildet
– som ble vedtatt i juni 2016. Planarbeidet som lå til grunn for
vedtaket om sykehusstrukturen i Oslo, ble gjennomført i dialog med Oslo
kommune. I høringsrunden til idéfasen i 2014 pekte Oslo kommune
på Aker som et alternativ til Ullevål som lokalisering av lokalsykehuset.
I januar 2016 var det byrådet i Oslo som anbefalte den utbyggingsmodellen som
senere samme år ble vedtatt av meg i foretaksmøte. Også i 2018 støttet
Oslo kommune den utbyggingsløsningen som nå foreligger, i sitt høringssvar
til Regional utviklingsplan 2035 for Helse Sør-Øst.
Jeg forstår at
mange har ønsker og forventninger til spesialisthelsetjenesten når
nye sykehusbygg planlegges. Helse Sør-Øst har ansvar for å planlegge
for et godt spesialisthelsetjenestetilbud med nok kapasitet. Samtidig
har det regionale helseforetaket også ansvar for å sikre at samfunnets
ressurser brukes på en best mulig måte. Det er særlig arbeidskraft
som kan bli en knapp ressurs, og som setter begrensninger i framtiden.
Bedre bruk av helsepersonell i hovedstadsområdet lå som et bakteppe
da tidligere Helse Øst og Helse Sør ble slått sammen til Helse Sør-Øst
i 2007, og det var en klar føring for å sette i gang planleggingsarbeidet
for Nye Oslo universitetssykehus.
Jeg vil legge
til at Oslo universitetssykehus, i tillegg til å være lokalsykehus
for deler av Oslos befolkning, også er regionsykehus for innbyggerne
i helseregion Sør-Øst. Sykehuset har også en rekke nasjonale behandlingsfunksjoner
for innbyggere i hele Norge. Jeg vil understreke at Oslo som vertskommune
har et ansvar for å legge til rette for tilbud også for innbyggere
utover Oslo. Dette tilbudet må etableres med en struktur som ikke legger
beslag på en uforholdsmessig stor andel av helsepersonellet i hovedstaden
og dermed går ut over tilbudet til befolkningen i resten av Norge.
Det planlegges
ikke å bygge et 76 meter høyt sykehustårn i tilknytning til Nye
Rikshospitalet på Gaustad. Helse Sør-Øst har opplyst at høyden på
de høyeste byggene på Gaustad varierer mellom 46 og 53 meter. Samtidig
er det, som representanten viser til, en norm for høyhus i Oslo.
I henhold til denne normen skal det utarbeides et alternativt planforslag
dersom byggehøyden overstiger 42 meter. Helse Sør-Øst har derfor
også utarbeidet et planforslag med en utbyggingsløsning innenfor
42 meters høyde på Gaustad. Aker sykehus, derimot, er planlagt med
høyere bygg. I reguleringsplanen er det foreslått en byggehøyde
på 71,2 meter. Også for Aker sykehus er det utarbeidet et alternativt
planforslag som viser en utbyggingsløsning med byggehøyde innenfor 42 meter.
På begge sykehusene planlegges det med helikopterplattform som vil
overstige byggehøyden med 4–6 meter. Det er avklart av plan- og
bygningsetaten at dette er i tråd med normen for høyhus.
Reguleringsplanene
for Nye Aker og Nye Rikshospitalet er nå til vurdering i plan- og
bygningsetaten i Oslo. Det er gjennomført en utvidet dialogfase
med plan- og bygningsetaten for å vurdere mulige justeringer av
planforslaget som ble trukket i juni 2020. Sentrale temaer i denne
dialogen har vært utnyttelsen av de aktuelle tomtene, høyde, vernede
bygg, grøntstruktur og samspillet mellom den nye og den eksisterende
bygningsmassen.
Det er få prosjekter
som er utredet i samme grad som Nye Oslo universitetssykehus. Planleggingen
har pågått over en lang periode og vært omfattende og kostnadskrevende.
Målbildet med ny struktur ble vedtatt for snart fem år siden, og
det er foretatt tilleggsutredninger som underbygger den vedtatte
sykehusstrukturen. Videre er det gjennomført konseptfaser for prosjektene
som skal etableres på Aker og Gaustad, og Stortinget har vedtatt
lånerammen til det samlede byggeprosjektet. Det er gjort en rekke
justeringer i prosjektene basert på innspill fra tillitsvalgte og
fagmiljøene ved Oslo universitetssykehus. Nå er forprosjekteringsarbeidet
satt i gang. Det er etablert 40 medvirkningsgrupper som en vesentlig
del av forprosjekteringsarbeidet. Hver gruppe består av åtte–ti
ansatte, brukere, vernetjeneste og tillitsvalgte.
Over mange år
har Oslo universitetssykehus brukt betydelige midler på vedlikehold
og investeringer i bygg som ikke er egnet for framtidig sykehusdrift.
Mange bygg drives med midlertidige tillatelser fra ulike tilsynsmyndigheter.
Nå er det viktig med framdrift i prosjektplanene for å kunne gjennomføre
mer målrettede investeringer i Oslo. Brukerne er helt tydelige på
at de ikke kan godta en utsettelse av prosjektet.
Christian Tybring-Gjedde (FrP) [20:24:39 ] : Jeg tolker det
som at helseministeren ikke er villig til å diskutere noe annet
enn det han allerede har konkludert med, at han ikke vil ta hensyn
til de mange protestene som er der ute. Fremskrittspartiet hadde
en liten egen høring her for noen dager siden, med ulike grupper
– faktisk åtte grupperinger – som hadde et helt annet syn enn det
helseministeren har. Så det hjelper ikke å sette seg ned med mange
av disse og fremheve at de er enige med ham, når de fleste av dem
åpenbart ikke er det. Det er greit at han forholder seg til styret,
som sikkert sier det de har sagt hele tiden, men det er andre grupper
her som er uenig.
Det haster for
dem det gjelder; jeg er litt usikker på hva ministeren mener med
det. Snakker han om pasientene, eller det noen andre som ønsker
det skal haste? Eller er det regjeringen selv? Pasientene ønsker
å ha det best mulige tilbudet de kan få, det er helt åpenbart. Men her
er det tydeligvis uenigheter i ulike miljø. Skal man ha fremdrift
i et prosjekt, kan man ikke bare si at nå må det tas en beslutning
og vi må få fremdrift. Man må faktisk få folk med seg. Det gjelder
ikke bare sykehus, men generelt i samfunnet. Skal man lykkes med
noe, må man ha støtte fra et bredt flertall.
Jeg vet ikke
hvordan helseministeren har tenkt å overbevise, men han står på
talerstolen og sier at det blir som det har blitt og så fortsetter
vi med det. Det er ikke akkurat størrelsen på bygningene som er
mest avgjørende her, selv om ministeren sikkert har rett i det han
sier om høyden på huset, men det er ikke det viktige.
Når det gjelder
reguleringsplanen, er det slik at helseministeren helt vil forholde
seg til Oslo kommune? Eller hvis ikke kommunen gjør som han sier,
så vil han ha en statlig reguleringsplan og overprøve kommunen?
Jeg skulle gjerne hatt et syn på det.
Jeg gjentar spørsmålet
fra innledningen: Er det slik at alt er gjort og sagt, og at det
ikke vil bli gått en ny runde? Da er det jo liten vits i å stå her
og diskutere, hvis det ikke er vilje til å se på det en gang til,
ikke minst fordi de fleste partiene i Oslo er uenige med helseministeren.
De få som er i salen her, er også uenige med helseministeren, men
det hjelper lite. Uansett: Jeg hadde håpet på en litt mer offensiv
holdning fra ministeren enn å si han har konkludert, og ferdig med
det.
Statsråd Bent Høie [20:27:28 ] : Jeg diskuterer denne saken
både titt og ofte, gjerne i Stortinget og også ofte andre steder.
Det er jo en fordel, når en diskuterer denne typen saker, at en
også er åpen for fakta. Jeg synes det er ganske illustrerende at
interpellanten velger å bruke høyden på bygget på Gaustad som et
hovedelement i en knapp interpellasjonstekst. Da må jo det være
et veldig viktig moment for interpellanten. Jeg har i hvert fall
skrevet en del interpellasjoner selv, og jeg har vært veldig nøye
med at de viktigste argumentene kommer fram i teksten, som er knapp.
Men nå virker det som om at når det faktum interpellanten hevdet
i sin interpellasjon, ikke var riktig, var det plutselig ikke så
viktig lenger.
Jeg synes det
er ganske illustrerende for denne debatten. Veldig mange som representanten
lytter til, kommer nemlig med veldig krasse og tydelige argumenter
mot dette prosjektet, og når fakta kommer på bordet, skifter en
argumenter og prøver å finne andre områder der en argumenterer mot.
Da er det, som representanten er inne på, viktig å lytte til dem
som er brukerne. Det var det jeg refererte til avslutningsvis i
mitt svar: Brukerne, altså brukerutvalget, er veldig tydelige i
denne saken.
Jeg forventer
selvfølgelig at Oslo kommune, som vertskommune, opptrer som en seriøs
reguleringsmyndighet i denne saken. Oslo kommune har uttalt seg
om denne saken i de fasene der Oslo kommune skal uttale seg som
høringsinstans, og i de fasene har Oslo kommune og flertallet i
Oslo støttet den løsningen som det nå jobbes videre med, og som
nå er kommet inn i en veldig avgjørende fase etter at Stortinget
rett før jul bevilget lånerammen for prosjektet.
Det viktige neste
steget er jo reguleringen av prosjektet. Hvis en da er veldig motstander
av høyde i Oslo, er utfordringen først og fremst knyttet til Aker
sykehus, men jeg har ikke hørt at de samme argumentene om høyde
blir knyttet til Aker sykehus. Mens en i denne debatten f.eks. har
hørt en del motstandere bruke begrepet smittetårn om bygget på Gaustad,
hører en ikke det samme om høyden på Aker, som er et sykehus som mange
av dem som er imot utbyggingen på Gaustad, er for, selv om det da
er et høyere bygg enn det som er planlagt på Gaustad.
Jan Bøhler (Sp) [20:30:32 ] : Jeg har hatt gleden av å diskutere
dette med helseministeren siden han tiltrådte, tror jeg, vi startet
tidlig i Stortinget. Jeg må si at i de første debattene hadde helseministeren
en mer åpen holdning. Da overtok han arven etter forrige helseminister,
i den rød-grønne regjeringen, og det var en utvikling i standpunkter
etter hvert i den perioden når det gjelder bl.a. Aker sykehus –
og jeg husker Radiumhospitalet også var i spill den gangen – hvor
det ble avklaringer. Så jeg følte før, når ikke helseministeren
hadde låst seg så mye til gjeldende planer, at det var mulig å nå
fram i debatter i Stortinget.
Så blir jeg litt
overrasket over at det er så hardt press på at nå er det framdrift
som gjelder – jeg hørte det ble sagt av helseministeren at brukerne
ikke kan godta utsettelse. Jeg vet ikke hva han definerer som brukere,
jeg heller, men i Oslo har det vært meningsmålinger hvor 70 pst.
er for å bevare Ullevål og mot de planene som helseministeren kaller
målbildet. De store foreningene – altså Legeforeningen, Sykepleierforbundet,
Fagforbundet – og de bydelsutvalgene som er berørt, er imot disse
planene. Og i bystyret har situasjonen endret seg etter valget i
2019. Jeg hørte at Oslo Arbeiderparti har snudd i bystyret, så nå
er det jo bare ett parti, Høyre, som støtter planene i bystyret.
Da holder det jo ikke bare å vise til vedtak i 2016 og 2018, som
helseministeren gjorde. Jeg er klar over at man trenger å jobbe
langsiktig, man kan ikke se bort fra tidligere vedtak, men man kan heller
ikke se bort fra nye realiteter.
Det som jeg er
spent på nå, er hva som skjer her i Stortinget med disse planene,
for det er jo Stortinget som har ansvaret – ikke bystyret i Oslo
– for bevilgningene og for Helse Sør-Øst, og som har helseministeren
som den personen vi kan diskutere med. Vi har fremmet forslag her
i Stortinget nå angående OUS’ planer og Ullevål sykehus, og det
blir interessant å se både hva Fremskrittspartiet gjør her i stortingssalen
med de forslagene som foreligger, som snart kommer til behandling,
og hva Arbeiderpartiet gjør etter at lokalpartiet i Oslo har snudd.
Det kommer vi tilbake til.
Det som jeg gjerne
vil fokusere litt på, er utviklingen i Oslo når det gjelder behovet
for sykehuskapasitet og lokalsykehuskapasitet. Hvis en regner med
at befolkningen i Oslo øker med 10 000 i året – den økte med 12 000 i
fjor – pluss at de tre bydelene i Groruddalen skal overføres til
Oslo universitetssykehus fra Ahus, etter planen fram til 2035, vil
det være en økning i befolkningsgrunnlaget til Oslo universitetssykehus
fram til 2035 på 260 000 flere mennesker. Det er et langt større
befolkningsgrunnlag enn mange lokalsykehus har, og til å dekke den
befolkningsøkningen har Oslo universitetssykehus i sine planer nå
lagt opp til 67 flere senger innen psykisk helsevern og 350 flere
senger innen somatikk. I forhold til de planene vi har sett tidligere
når det gjelder kapasitet både for Ahus og for Kalnes, hvor det
har blitt mye korridorpasienter, og hvor man har undervurdert behovet
for kapasitet bl.a. når det gjelder eldre pleietrengende pasienter,
tror jeg det er grunn til å gå gjennom tallene for hva man planlegger
av økt kapasitet, mange flere ganger framover.
Jeg spurte sykehusdirektørene
om dette i en kronikk, og jeg spurte også om vi med denne store
befolkningsøkningen ikke trenger et nytt lokalsykehus i Oslo etter
2035. Det svarte de bekreftende på. Da er mitt store spørsmål, hvis
vi kommer dit at vi må planlegge et nytt lokalsykehus i Oslo allerede
etter 2035: Hvorfor beholder man ikke isteden Ullevål og bruker
lokalsykehuskapasiteten vi har der, istedenfor å begynne helt på
scratch med et nytt sykehus bare om 15 år? Da vil man jo være mye
mer sikker på at vi har kapasitet i framtiden, man vil kunne løse
mange vanskelige konflikter og avveininger, og det vil kanskje være
kostnadsmessig lurt også.
Nicholas Wilkinson (SV) [20:35:48 ] : Dette er et klokt initiativ
fra Fremskrittspartiets representant Tybring-Gjedde. Jeg forventer
at synspunktene hans er forankret i hans eget parti, slik at dette
er Fremskrittspartiets syn, og at de derfor stemmer for Ullevål-saken som
blir behandlet i helsekomiteen.
Flertallet i
Oslo bystyre er krystallklart: De ønsker å sikre at Oslo-regionen
har gode, moderne og nok plasser på sykehus. Planene for å rive
Ullevål sykehus og bygge nye Gaustad sykehus som et sykehustårn,
med lite grunnareal, er ikke en god plan.
I disse koronatider
har vi fått noen erfaringer vi må ta med oss. Vår alles assisterende
helsedirektør Espen Nakstad sa det godt i et NRK-intervju 28. mars
i fjor:
«Kanskje må vi ha systemer med
sykehus med mer plass, ikke bygge svære høye tårn, men på en måte
ha mer smittevernhensyn inn i måten vi bygger sykehus på.»
Det bør bety
å skrote smittetårnplanene regjeringen, og helseforetaket, har.
Planen ville gitt pasientene mindre plass, og det er tydelig at
planen ikke har tatt høyde for den forventede befolkningsveksten
i Oslo-regionen. I et miljø- og gjenbruksperspektiv er det en helt gal
beslutning å kassere Ullevål sykehus. Staten har brukt mye ressurser
til å ruste opp Ullevål. Det trengs mer opprustning på Ullevål,
og det er god plass til å bygge mer når vi trenger det. Det er ikke
store muligheter på Gaustad.
Kombinert med
utbygging og opprustning av Aker sykehus vil Oslo få en god sykehusløsning,
og mitt lokale sykehus, Ahus, vil også få mer plass siden pasientene
i Groruddalen ikke trenger å ta plasser der.
Jeg forventer
at Tybring-Gjedde og Fremskrittspartiet følger Oslo bystyres klare
oppfatning og derfor stemmer for representantforslaget som SV, Senterpartiet,
MDG og Rødt har fremmet om å utvikle Ullevål sykehus og sikre innbyggerne
i Oslo gode sykehustilbud med nok kapasitet.
Seher Aydar (R) [20:39:22 ] : Vi må få reddet sykehusene våre
før det er for sent. Planene for ny sykehusstruktur i Oslo viser
at regjeringen gjør som overbetalte direktører i Helse Sør-Øst vil
– framfor ansatte, fagforeningene og folk flest i byen.
Vi har Nord-Europas
største sykehustomt. Å selge sykehustomten når vi står overfor en
pandemi som understreker behovet for god helseberedskap, er uforståelig
for de aller fleste. Det er faktisk et svik mot befolkningen. Samtidig
som det planlegges for å selge sykehustomten, får ikke hele Oslos
befolkning sykehustilbud i byen sin. Det er planlagt at befolkningen
på Grorud og Stovner fortsatt blir værende i Akershus, på et sykehus som
har vært presset på kapasitet siden dag én.
Det er én ting
som er klart: at befolkningen på Grorud og Stovner må vente i minst
ti år til før de kanskje kan få komme tilbake til lokalsykehuset
sitt på Aker, og det er bare kanskje, for etappe to er verken konkretisert eller
finansiert. Alle som mener alvor med at Aker sykehus må være et
fullverdig lokalsykehus for hele Groruddalen, har mulighet til å
gå imot direktørenes prestisjeplaner og for et sykehustilbud til
beste for befolkningen.
Rødt, Senterpartiet,
SV og Miljøpartiet De Grønne har sammen levert forslag om å utvikle
Ullevål sykehus og sikre innbyggerne gode sykehustilbud med nok
kapasitet. Det er et forslag som også representantene fra Fremskrittspartiet
kan støtte hvis de vil gjøre mer enn bare å prate om det her i dag.
Vi har en historisk
mulighet til å få flertall hvis Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet
gjør som sine egne Oslo-lag. Vi kan faktisk redde Ullevål sykehus.
Vi kan faktisk få flertall for å stanse planene om å selge tomten.
Vi kan sørge for at Aker sykehus blir lokalsykehus for hele Groruddalen.
Det er mange
problematiske sider ved sykehusplanene i Oslo. De er blitt belyst
flere ganger, og hver eneste gang blir problemlisten lengre. Risiko-
og sårbarhetsanalyser for nye Oslo sykehus har ikke gjort vurderinger
av hvilke bygningsmessige løsninger som er best egnet ved pandemier.
Det finnes ikke en reguleringsplan. Den økonomiske bæreevnen er
usikker. Planene innebærer å splitte opp det komplette akuttmedisinske miljøet
på Ullevål. Folkeflertallet i Oslo er imot å legge ned Ullevål sykehus.
Flertallet i bystyret vil også bevare sykehuset. Samtlige fagforeninger,
som Legeforeningen, Sykepleierforbundet og Fagforbundet, har gått
imot å legge ned Ullevål sykehus. De vet hva de snakker om. De har
stått i noen av de største krisene og har ingen andre interesser
i denne saken enn hensynet til pasientene og sykehustilbudet.
Det er stor risiko
for at ikke planene lar seg gjennomføre, og det er ikke planlagt
med nok kapasitet som tar hensyn til befolkningsveksten i byen vår.
Men likevel vil man altså selge tomten, et feilgrep som kan få store konsekvenser.
Nå som Oslo Arbeiderparti har snudd i denne viktige saken, er det
i Oslo bystyre bare Høyre som er for å legge ned Ullevål sykehus.
Fremskrittspartiet sitter ikke i regjering lenger – de kan stemme
for forslaget vårt hvis de er enig. Vi kan sette en stopper for denne
galskapen før det er for sent.
Da er mitt spørsmål
egentlig ikke til helseministeren i dag, det er til Fremskrittspartiet:
Vil Fremskrittspartiet lytte til folk flest i Oslo? Kommer Fremskrittspartiet
til å stemme for fellesforslaget fra Rødt, Senterpartiet, SV og
Miljøpartiet De Grønne, eller vil Fremskrittspartiet nøye seg med
litt debatt her i dag?
Christian Tybring-Gjedde (FrP) [20:43:27 ] : Jeg kan si det
rett ut: Fremskrittspartiet har ikke bestemt seg.
Dette er en interpellasjon.
Da skal man få frem ulike synspunkter og gi en oppfordring til statsråden.
Det er det interpellasjonen dreier seg om. Dette er ikke et forslag
som skal voteres over etter at vi er ferdig med å debattere. Å vise
til et forslag som skal avgjøres om to uker, er lite relevant i
denne debatten. Jeg skjønner at det er relevant om 14 dager, men
nå skal vi forholde oss til denne debatten.
Jeg har ikke
noe mandat til å stå her og si at Fremskrittspartiet skal støtte
det ene eller det andre. Det jeg har mandat til, er å få ministeren
til en gang til å gå gjennom det han har besluttet, og se om det
finnes andre, alternative løsninger og vurdere det. Min tilbakemelding til
min stortingsgruppe ville være at ministeren ikke har vilje – evne
har han kanskje – til å gjøre det, og da må jeg rapportere det tilbake.
Hadde ministeren vært litt mer åpen og sagt at vi vil gå noen runder
til, ville jeg rapportert det tilbake. Det er min tilbakemelding
til min gruppe. Jeg kan ikke gjøre noe annet enn det.
Dersom ministeren
trodde at det var høyde som var avgjørende, at det var derfor Fremskrittspartiet
i bystyret gikk mot planene, er det altså ikke det. Men det er noe
som heter «if it ain’t broke don’t fix it», og det er akkurat det
som gjelder med Ullevål. Både ansatte og pasienter – alle – er fornøyd
med Ullevål. Det er et stort areal der, det er stor plass, og muligheten
til å utvide Ullevål er til stede, dersom man har et ønske om å
utrede det på nytt og se hvordan man kan bruke Ullevål sykehus på
en bedre måte.
Det er viktig
at man ikke setter seg i skyttergraver. Hvis man setter seg i skyttergraver
nå, blir det ingen løsning, eller det blir stor konflikt mellom
partiene i Oslo på et veldig sentralt og viktig spørsmål. Vi som
bor i Oslo, er opptatt av å prøve å få en enighet om noe og ikke prøve
å lage verken valgkamp eller annet ut av dette spørsmålet.
Men la oss få
den best mulige sykehusløsningen for Oslo. Det er i hvert fall Fremskrittspartiets
mål, og så får vi se hva vi faller ned på. Men jeg hadde ønsket
en litt mer åpen minister, som var litt mer klar for å diskutere
– litt mer som representanten Bøhler, som faktisk var villig til
å se på ting og diskutere sak, istedenfor å bare si nei. Det hadde
jeg håpet på fra ministeren. Kanskje han gjør det i sitt siste innlegg.
Statsråd Bent Høie [20:45:58 ] : Ja, jeg er definitivt åpen
for å diskutere denne saken, og det var jeg også da jeg ble helseminister.
Da overtok jeg en situasjon fra Arbeiderpartiet der planen var å
bygge ett stort sykehus på Gaustad, som ville vært Nord-Europas
største sykehus. Jeg stilte en del kritiske spørsmål til de planene,
og det var det som utløste den prosessen som endte med den løsningen
som vi har nå. Det var bl.a. basert på viktige innspill fra Oslo
kommune – Oslo, som hadde et sterkt ønske om at det kom lokalsykehus
på Aker igjen. Ikke minst var det et sterkt engasjement fra representanten
Bøhler for det. Det var også et sterkt engasjement ikke minst fra
Fremskrittspartiet, som da satt i regjering, om å beholde Radiumhospitalet
som et kreftsykehus, som er et internasjonalt veldig anerkjent miljø som
er lokalisert sammen med det som er et av de fremste forskningsmiljøene,
også internasjonalt, på kreft. Det framstår som ganske meningsløst
å flytte det kreftmiljøet opp til Gaustad, vekk fra det miljøet.
Det var to viktige
premisser, og da sto en igjen med et siste spørsmål: Skulle det
samlede regionsykehuset for Helse Sør-Øst bygges på Ullevål eller
på Gaustad? For en som bor bare noen få kilometer fra universitetssykehuset
i Stavanger, er ikke det egentlig et veldig viktig personlig spørsmål,
men jeg hadde rett og slett en veldig åpen holdning til hva som
var det mest fornuftige. Det er rett og slett sånn at bygningsmassen
på Ullevål er ødelagt. Representanten Tybring-Gjedde sa at hvis
det ikke er ødelagt, ikke fiks det. Men bygningsmassen på Ullevål er
i veldig stor grad ødelagt. Det er allerede investert altfor mye
penger i å kunne holde drift på Ullevål med midlertidige løsninger
og omfattende dispensasjoner. Så det å flytte Rikshospitalet fra
en relativt mye nyere bygningsmasse til Ullevål var et både økonomisk
og risikomessig betydelig dårligere prosjekt, og dermed ender en
med heller å ha det nye regionsykehuset på Gaustad. Det er et viktig
prosjekt ikke bare for Oslos befolkning, ikke bare for Helse Sør-Østs
befolkning, men for hele landets befolkning.
Hvorfor kan en
ikke ha både Gaustad og Ullevål? Det er rett og slett fordi det
krever dobbel bemanning av veldig høykompetent personell som det
er mangel på i resten av Norge. Det er faktisk ikke akseptabelt
sett fra resten av landets ståsted å videreføre delt regionsykehus i
hovedstaden. Ikke minst nå når representanten Bøhler representerer
Senterpartiet, burde han vært litt mer opptatt av hva som foregikk
utenfor Groruddalen, og sett hvilke konsekvenser en sånn løsning
ville hatt for befolkningen i Nord-Norge, på Vestlandet og i Midt-Norge.
Presidenten: Da
er debatten i sak nr. 14 over.