Stortinget - Møte tirsdag den 9. mars 2021

Dato: 09.03.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Søk

Innhold

Sak nr.13[19:25:36]

Interpellasjon fra representanten Arne Nævra til klima- og miljøministeren: «Alle må innse at olje- og gassnæringen vil ta slutt. Da er det behov for å styrke konkurransekraften i andre sektorer, og den må være grønn for å være i tråd med Parisavtalen. I 2017 mottok statsministeren rapporten fra ekspertutvalget for grønn konkurransekraft, og den resulterte i en egen strategi. Som innspill til regjeringens arbeid med grønn konkurransekraft har næringslivet utarbeidet 17 veikart for å sette fart i det grønne skiftet. I 2019 arrangerte Klima- og miljødepartementet Næringslivets klimakonferanse, der veikartene sto sentralt. Statsministeren erkjente da at tempoet i det grønne skiftet var for lavt. Men konferansen ble ikke en start på oppfølging av næringslivets veikart, men et punktum. Næringslivet selv har generert "Prosess-21" og en viss oppfølging i finansnæringen. Men hva har regjeringen gjort, ut over å legge noe til rette for grønn skipsfart, og hvor ble det av grønn konkurransekraft?»

Talere

Arne Nævra (SV) []: Grønn konkurransekraft skulle liksom være det store grepet som regjeringa skulle ta for å endre norsk næringsliv i en grønn retning, nettopp for å gi dem dette konkurransefortrinnet i en verden som stadig blir mer miljøbevisst, av ønske eller av plikt eller av avtaler. Statsministeren engasjerte seg også personlig, og derfor rettet jeg egentlig denne interpellasjonen til henne, men Rotevatn fikk jobben med å svare, og det er for så vidt greit nok.

I regjeringas nye klimaplan annonseres det under overskriften Omstilling og grøn konkurransekraft at den vil sette ned et ekspertutvalg for å følge opp Stortingets anmodning om å se på de samlede rammevilkårene for å fremme klimavennlige investeringer i Norge, men jeg må jo spørre: Vet vi egentlig ikke nok nå? Hvor mye skal utredes, og hvor mange kokker skal i aksjon rundt dette spørsmålet? Jo, det nevnes at mandatet skal sette rammer for overlapping og dobbeltarbeid med andre utvalg og utredninger – men, likevel.

I 2016 leverte det regjeringsoppnevnte ekspertutvalget for grønn konkurransekraft ved Connie Hedegaard og Idar Kreutzer sin rapport der drivkrefter og hindringer for å nå lavutslippssamfunnet er beskrevet i ganske god detalj. Ekspertutvalget hadde utfordret næringslivet sjøl til å utarbeide veikart, og det kom inn hele 16 veikart og 1 sjøkart. De fleste er både nyskapende og offensive. Det må jeg si som god opponent til regjeringa at dette var et bra initiativ, og det kom bra resultater og bra kart å følge.

Veikartet listet opp hva myndighetene måtte bidra med for å stimulere dette grønne skiftet. Rapporten ble i 2017 fulgt opp av regjeringas strategi for grønn konkurransekraft, og i 2019 arrangerte Klima- og miljødepartementet Næringslivets klimakonferanse hvor grønn konkurransekraft og veikartene sto sentralt.

Men i stedet for å bli en start på en styrking av den grønne konkurransekrafta ble konferansen et punktum. Det er leit å registrere. På klimakonferansen erkjente statsminister Erna Solberg at tempoet i det grønne skiftet var for lavt. Hun erkjente det. Dette var i tråd med en fersk rapport fra konsulentfirmaet EY. Dessverre er ekspertutvalgets rapport i liten grad fulgt opp, slik jeg ser det. Prosessindustrien, finansnæringen og nærskipsfarten er til dels unntakene. Det kan virke som om det bare er gjennom grønt skipsfartsprogram at myndighetene aktivt støtter oppfølging av veikart, men også her er det noen mangler som jeg skal komme tilbake til i debatten.

Prosessindustrien har sjøl satt i gang sitt program Prosess21, og det har vi sett resultatet av. Finansnæringen er i gang på eget initiativ med bl.a. til en viss grad å ta klimarisiko på alvor. Det er bra. Styrking av grønn konkurransekraft er avgjørende for å finne ut hva vi skal leve av etter at olje- og gassutvinningen tar slutt, for det gjør den – før eller litt seinere. Et grønt skifte er selvfølgelig nødvendig for å oppnå ambisiøse klimamål og for å ta truslene fra Klimapanelet og Naturpanelet på alvor. Det kan kanskje høres litt tørt ut, men en tverrfaglig, en tverrdepartemental tilnærming er ofte grunnlaget for en helhetlig modell som grønn konkurransekraft krever. Koronapandemien er et eksempel på akkurat det. Der har det funka, og det er en betingelse for å stimulere til et høyere tempo i et helhetlig grønt skifte.

Verdens største økonomier har brukt ufattelige 130 000 mrd. kr det siste året for å hjelpe landene ut av den økonomiske krisa som har fulgt i kjølvannet av koronapandemien. Det viser en rapport fra gruppa Finance For Biodiversity, og den rapporten tar for seg verdens 20 største økonomier, de såkalte G20-landene. Norge havner helt nede på 25. plass av totalt 30 land når det gjelder bruk av midler til et grønt skifte. Bare tradisjonelle klimaverstinger som Russland, Tyrkia, Saudi-Arabia gjør det verre enn Norge. EU har øremerket 37 pst. av krisepengene til grønne formål. For Tyskland er tallet 33 pst., for Frankrike 30 pst.

SV har stilt spørsmål til regjeringa om hvor mye av krisepengene som går til grønn omstilling, og vi har fått svar. Svaret er 4 av 196 mrd. kr. Det utgjør 2 pst. Hvis man tar med skattesubsidiene, er tallet 1,29 pst. Til sammenlikning er tallet for de 30 landene i undersøkelsen 12 pst.

I klimaplanen er økt CO2-avgift et hovedvirkemiddel. Det er bra. Det kan vi hylle. Men næringslivet sjøl har pekt på mange mindre hindringer som må fjernes for at de foreslåtte grønne tiltakene skal kunne gjennomføres. Om vi tar fram et av veikartene, det om et bærekraftig reiseliv, skriker veikartet på en oppfølging. Kartet er der, men skal vi ikke også bruke det? I dette veikartet skrives det bl.a. at regjeringen må

«utarbeide en strategi for å ivareta natur- og kulturverdier der bærekraftig reiseliv må ses i sammenheng med veg- og energiutbygging og andre større inngrep. Strategien skal også inneholde bruk av natur og utmark som reiselivsprodukt.»

Ja vel, er det blitt fulgt opp? Det har vel gått gærne veien?

Sitat to:

«Ytterligere inngrep og utbygginger som forringer natur- og kulturverdier må forhindres. Større sammenhengende naturområder med urørt preg må tas vare på. Den omfattende liberaliseringen av motorferdselregelverket vil true naturverdiene og bør derfor reverseres.»

Ja vel, er det blitt innfridd? Tvert imot. Der skal også stortingsflertallet ta litt av skylda.

Sitat tre:

«I saker som gjelder nye vann- eller vindkraftprosjekter, nye kraftlinjer, store vegprosjekter, ødeleggelser av våtmarksområder og dumping av gruveavfall må reiselivsnæringen på nasjonalt nivå bli en høringspart og næringens interesser må tillegges stor vekt.»

Er det noe poeng i å spørre om det er innfridd? Jeg tror ikke det.

Det er en stor svakhet at det virker som om deres egen satsing i regjeringa, altså på grønn konkurransekraft, er blitt neglisjert. Det er kanskje den aller viktigste katalysatoren i det grønne skiftet som regjeringa har lagt opp til, men som altså ikke blir brukt.

Hva er det da som har gjort at regjeringa har satt veikartene på vent? Det er mitt spørsmål til statsråden.

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Utsleppa i verda må halverast på ti år for å nå måla i Parisavtalen. I ei verd som kuttar utsleppa, risikerer vi at økonomiar og verksemder med høge utslepp vert stadig mindre konkurransedyktige. Kostnaden ved å ikkje handle kan også vere betydeleg. Verksemder må ta i bruk ny teknologi og løysingar som erstattar gårsdagens fossile løysingar. Produkt og tenester må ha mykje lågare klimafotavtrykk framover, det må løne seg å investere i grøne løysingar.

Ein strategi for grøn konkurransekraft vart lagd fram av regjeringa i oktober 2017. Den bidreg til å gje rammer for den grøne omstillinga i Noreg. Eit ekspertutval for grøn konkurransekraft gav tilråding til arbeidet med strategien. Utvalet fekk innspel frå sentrale aktørar i samfunnet. Ein del av innspela kom i form av vegkart for grøn konkurransekraft. Mange av vegkarta omtalar korleis utslepp av klimagassar kan kuttast mot null i 2050, samtidig som næringane kan oppnå auka verdiskaping og nye arbeidsplassar.

Strategien frå 2017 retta særlig særskild merksemd mot følgjande område:

  • å etablere ein marknad for grøne løysingar

  • grøne og innovative offentlege innkjøp

  • forsking, innovasjon og teknologiutvikling

  • infrastruktur for grøne løysingar

  • klimarisiko og finansiering

  • sirkulær økonomi

  • auka eksport av grøne løysingar

Eg kjem nærare inn på oppfølginga av desse områda her i dag.

Grøn konkurransekraft er ein integrert del av klimapolitikken til regjeringa. I klimaplanen, som vi la fram i januar, er derfor grøn omstilling og grøn konkurransekraft nettopp ein sentral del. Klimaplanen legg opp til å nå klimamåla og samtidig leggje til rette for fleire jobbar, styrkt velferd og berekraftig vekst i norsk økonomi.

Regjeringa har sagt at vi vil auke CO2-avgifta og gjere det dyrare å forureine. Det gjer det lønsamt å kutte utslepp, det gjer det enklare å planleggje utsleppsreduksjonar og meir lønsamt å investere grønt. Regjeringa vil fortsetje satsinga på forsking og innovasjon, både i Noreg og gjennom deltaking i EUs forskingsprogram gjennom Horisont Europa. Forsking og innovasjon bidreg til at det vert utvikla nye grøne løysingar som kan auke takta i omstillinga.

I klimaplanen vil regjeringa styrkje Enovas klimaverkemiddel for innovasjon. Det er særleg relevant i samband med dei kvotepliktige utsleppa, ettersom offentleg støtte til forsking og utvikling er eit viktig supplement til kvotesystemet. Grøn plattform-samarbeidet er det nye tiltaket som regjeringa har sett i verk for ein koordinert, forsterka og målretta innsats for å stimulere til lågutsleppsutvikling og grøn konkurransekraft i norsk næringsliv.

Regjeringa vil satse på fangst og lagring av CO2. Regjeringa vil gjennomføre Langskip, eit prosjekt for nettopp fangst, transport og lagring. Langskip skal medverke til å utvikle CO2-handtering som eit effektivt klimatiltak og gje teknologiutvikling i eit internasjonalt perspektiv.

Finansnæringa var ei av næringane som utarbeidde eit vegkart allereie i 2016. Arbeidet med grøn finans har skote fart dei siste åra, og det vert gjort mykje både i forvaltinga og i privat sektor. For å lykkast med den grøne omstillinga er det heilt avgjerande at både offentleg og privat kapital går til dei grøne og framtidsretta løysingane.

Som det står i klimameldinga, er det lagt opp til ein god dialog med næringslivet om grøn finans i tida framover. Regjeringa vil ha dialog om korleis vi kan få til betre rapportering frå selskapa om klima og miljø, og som vi kan bruke til å ta gode investeringsavgjerder. Regjeringa vil i løpet av våren leggje fram ein strategi for sirkulær økonomi og ein handlingsplan for å fremje grøne og innovative offentlege innkjøp. Strategien for sirkulærøkonomi vil bl.a. omhandle politikk for verdiskaping, arbeidsplassar og å styrkje grøn norsk konkurransekraft på basis av ein meir sirkulær økonomi i Noreg.

Så peiker interpellanten på det gode arbeidet som næringane har gjort ved å lage grøne vegkart. Eg er heilt einig i det. Det er nødvendig at næringane tek eit sjølvstendig ansvar for grøn omstilling for å bidra til grøn konkurransekraft. Regjeringa skal gjennom den økonomiske politikken, gjennom klimapolitikken og gjennom næringspolitikken leggje forholda til rette.

For eg merker meg at næringane har fortsett å utarbeide vegkart for grøn konkurransekraft, slik at det no er 19 slike vegkart. Nokre vegkart har allereie kome i ein versjon to, slik som for industrien og petroleumsnæringa. Andre sektorar har nettopp lansert sine første vegkart. Ja, tidlegare i dag var det lansering av eit grønt vegkart for kunst- og kultursektoren, som no lanserte sitt første vegkart mot grøn konkurransekraft.

SMB Norge ønskjer ein vegkartprosess slik at små og mellomstore bedrifter kan ta større del i den grøne omstillinga, og dei – i samarbeid med Klima- og miljødepartementet – er i sluttfasen av eit forprosjekt for å sjå på moglegheitene for korleis det vegkartarbeidet kan leggjast opp vidare. Det vert spennande å følgje med på i tida som kjem.

Industrien har vidareført sitt vegkartarbeid i Prosess21. Prosess21 vart lansert av Nærings- og fiskeridepartementet i 2017 og fekk som mandat å gje strategiske råd og tilrådingar om korleis Noreg best kan få til ei utvikling i retning av minimale utslepp for prosessindustrien i 2050. No i februar har Prosess21 levert både ein sluttrapport med tilrådingar og eit oppdatert vegkart for grøn konkurransekraft. Dei seier at prosessindustrien sin visjon om nullutslepp i 2050 er oppnåeleg og bør vidareførast. Olje- og gassnæringa har oppdatert sitt vegkart og lagt fram korleis dei skal redusere sine utslepp, både mot 2030 og mot 2050.

Grøn skipsfart er nemnd av representanten Nævra som eit arbeid som er følgt godt opp av regjeringa, og vi skal fortsetje den satsinga. Retning og tiltak er staka ut i klimaplanen. Vi styrkjer grøn konkurransekraft i maritim sektor gjennom å etablere ein tidleg heimemarknad for nullutsleppsløysingar. Det gjer vi bl.a. ved å setje låg- og nullutsleppskrav til ulike flåtesegment, og vi strammar til dei grepa i klimaplanen. Vi styrkjer også grøn konkurransekraft gjennom å ha gode verkemiddel tilgjengelege for maritim næring. Vi brukar offentlege midlar i Forskingsrådet, Innovasjon Norge og Enova til både å gje tilskot og lån, slik at dei utløyser private investeringar for framtidsretta og konkurransedyktige låg- og nullutsleppsløysingar. Vi er merksame på at sjølv om vi får til mykje innanfor grøn skipsfart, er arbeidet med auka grøn konkurransekraft i maritim sektor eit arbeid som vil gå over fleire år. Vi er i startområdet. Vi er ikkje i målområdet enno, men vi skal dit.

Næringa sine grøne vegkart og dialog med vegkartaktørar er viktige for regjeringa i arbeidet med utviklinga av ny politikk. Vi set pris på innspel og dialog og på å verte invitert til seminar og satsingar.

Norsk klimapolitikk er tett bunden saman med europeisk klimapolitikk, både gjennom EØS-avtalen og gjennom samarbeidet med EU om felles oppfylling av klimamålet for 2030. Bedriftene våre konkurrerer i den same marknaden som konkurrentane i Europa.

Grøn konkurransekraft-arbeidet har fått ein viktig alliert i EU og i EUs grøne giv, den grøne vekststrategien som no vert følgd opp. EUs ambisiøse klimamål og oppfølginga av EUs grøne giv kjem til å påverke omstillinga i Noreg og vere viktig for våre framtidige moglegheiter. Derfor planlegg regjeringa bl.a. ein konferanse med deltaking frå næringslivet no til sommaren. Føremålet er å formidle norske moglegheiter i Europas grøne giv. Dei er store. Noreg er ein partner med EU og EU-landa i gjennomføring av den grøne given, av dei forsterka klimamåla og av dei moglegheitene som alt det gjev.

Eg har også invitert første visepresident i EU-kommisjonen, Franz Timmermans, til den konferansen. Han er ansvarleg for EUs grøne giv, og eg vil involvere og invitere næringslivet i førebuingane og – så klart – i deltakinga på sjølve konferansen.

Arne Nævra (SV) []: Jeg takker statsråden for svaret og kommentarene. Jeg synes kanskje det var litt lite konkret svar med tanke på den direkte oppfølgingen av grønn konkurransekraft og veikartene. Det var spredte synspunkter, mye snakk om klima, Europa osv., men den direkte oppfølgingen savnet jeg.

For å få til et skifte og bli kvitt en uheldig miljøpraksis må den uheldige miljøpraksisen straffes på et vis, og den gode praksisen, teknologien eller adferden må belønnes. Det er dette vi gjerne kaller pisk og gulrot. Veldig ofte må begge deler brukes – det gir ofte best resultat.

Nå ønsker regjeringa stort sett et nært samarbeid med næringslivet, og næringene som har utarbeidet disse veikartene, er skuffet over ikke å ha blitt invitert inn til å fortsette det tidligere samarbeidet om grønn konkurransekraft. Dette gjelder bl.a. utarbeidelse av strategier for reiselivet, som jeg nevnte tidligere, og sirkulærøkonomi. Så spørsmålet mitt til statsråden i denne debatten er om han ikke ønsker å invitere aktivt til å fortsette det tidligere samarbeidet under grønn konkurransekraft, eller er det sånn at han stanger hodet mot andre krefter i regjeringa? Hva er det som hindrer ham i å følge opp veikartene og det tidligere samarbeidet om grønn konkurransekraft? – Det hadde vært veldig fint å få høre statsrådens synspunkter på det.

Regjeringa har fulgt opp litt på ett av feltene, og det gjelder handlingsplan for grønn skipsfart. Det er jeg glad for. Der står det bl.a.:

«Norge er verdensledende på grønn omstilling i alle deler av skipsfarten, men omstillingstakten må økes betydelig for å innfri disse ambisjonene.

Selv om omstillingen vil bli krevende, åpner den også nye muligheter i maritim næring. Kontraktene for de nye og miljøvennlige løsningene vinnes i stor grad av norske aktører. Det bygges kompetanse langs hele verdikjeden for grønn skipsfart.»

– Dette er nydelig språk, det er sant, og det er viktig at det stimuleres videre.

Så ramses det opp noen viktige virkemidler. Ett av dem er avgjørende viktig, og det er å stille krav om nullutslippstransport i leveranser til det offentlige, der det ligger til rette for det. Det står i et av punktene.

I min kontakt med fagfolk i fagmiljøene, bl.a. i Rederiforbundet og organisasjonene, ser de ikke en oppfølging av akkurat dette ut over kravene Stortinget har satt til nullutslipp på nye ferjer. Hvorfor ikke? Hvorfor er det ikke fulgt opp for større skip? Det er mitt store spørsmål, og det er avgjørende viktig for et skifte til grønn maritim industri.

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Eg vil jo meine at vi følgjer opp dei ulike vegkarta, i alle fall dei forslaga vi synest er gode. Eg må ta eit atterhald om det. Det er jo ikkje slik at alle forslag til vegkart i alle næringar nødvendigvis vil gje det beste resultatet for samfunnet eller klimaet. Men veldig mykje er gode forslag.

Grøn skipsfart er nemnd. Viss vi ser på rapporten frå Prosess21, kva styringsgruppa der har føreslått, er det ein del viktige ting. Dei føreslår f.eks. at vi må verne om EØS-avtalen. Det kan jo representanten frå SV merke seg er viktig å følgje opp. Det gjer i alle fall regjeringa. Dei føreslår at Noreg må vere attraktivt når det gjeld å etablere nye, grøne verdikjeder. Det følgjer vi opp gjennom Grøn plattform, f.eks., som gjev viktig støtte gjennom heile fasen frå innovasjon og forsking til kommersialisering og utprøving. Det er eit viktig prosjekt.

Dei fremjar forslag om gode ordningar for å kommersialisere og etablere CCS i Noreg. Det trur eg Stortinget er godt kjent med at regjeringa har følgt opp gjennom den største klimainvesteringa i norsk industri nokosinne, nemleg Langskip, m.m.

Så vi følgjer opp på løpande band gjennom ulike prosessar.

Det vert peika på at det er viktig med nullutsleppskrav i offentlege innkjøp når det gjeld skipsfart. Det er eg einig i. I klimaplanen viser vi nettopp korleis dette no skal skje løpande dei neste åra, med krav til ferjer frå 2023 og til hurtigbåtar frå 2025, med krav om fossilfrie anleggsplassar, det er viktig når det gjeld frakt av massar, f.eks., og med konsesjonskrav både når det gjeld offshore supply og havbruksnæringa.

Det er jo ikkje slik at ein kan stille krav om nullutslepp i alle segment med ein gong, for det er også ei teknologiutvikling som må skje. Det er ei differensiert tilnærming her, men det er ei riktig tilnærming. Det bidrar også til å utløyse nettopp den innovasjonen vi no ser, der Noreg, så vidt eg kan bedømme i alle fall, er fremst i verda på nullutslepps- og lågutsleppsteknologi i det maritime. Det skal vi fortsetje å vere.

Til sist ein kommentar til samanlikninga av ulike krisepakkar mellom land. Det er i veldig stor grad å samanlikne eple og pærer. For å ta eit eksempel: Når ein skal samanlikne kva Noreg bruker på sine akutte krisepakkar, med det EU gjer, er det eit par viktige ting ein bør ha med seg. For det første er det ikkje slik at EU bruker pengar som Noreg verken er med på å betale inn eller har tilgang til. Det er tett integrert i dette, både gjennom innovasjonsfond og gjennom Horisont Europa, så det er ikkje slik at dei gjer noko og vi gjer det ikkje. Vi gjer det same. For det andre er ikkje dette akutte krisepakkar slik Noreg definerer det. Når dei har akutte krisepakkar, er dei kortsiktige for å skape sysselsetjing, medan EU-programma går over sju år. Det er snakk om langsiktig arbeid, og eg kan love at det kjem til å verte gjort betydelege klimainvesteringar i Noreg dei neste sju åra. Langskip er eit eksempel på det. Det er ikkje ein del av ein krisepakke, men likevel den største klimainvesteringa i norsk industri nokosinne.

Tom Kalsås (A) []: Jeg vil starte med å gi SV og Arne Nævra honnør for å fokusere på et viktig tema hvor det haster å komme videre med nye og konkrete tiltak. Jeg vil benytte anledningen til å si noe om grønn skipsfart, et område hvor det allerede er gjort mye viktig arbeid, men hvor det fortsatt gjenstår mye for å komme i mål. For klimagassutslippene fra innenriks sjøfart skal halveres innen 2030, og hele den internasjonale flåten skal ifølge International Maritime Organization redusere utslippene med 50 pst. innen 2050.

Det norske shippingmiljøet er konstruktive pådrivere i IMO, men er enda mer ambisiøse på hjemmebane. Norges Rederiforbund har satt seg som mål at all norskeid tonnasje skal gå på utslippsfrie løsninger innen 2050, og at norske rederier allerede fra 2030 kun skal bestille skip basert på nullutslippsteknologi. Dette viser at det er både interesse og vilje i bransjen til å ta i et tak for å skape reell grønn vekst.

Men grønn omstilling vil kreve store investeringer både på skip og i havnene, og det er her vi som representanter for statlig myndighet bør innta en aktiv og framoverlent rolle. Gode rammebetingelser og et målrettet virkemiddelapparat er eksempler som vil ha utløsende effekt og legge til rette for langsiktige grønne investeringer for norsk skipsfart.

Arbeiderpartiet mener at staten, som en stor innkjøper av transporttjenester, i større grad skal stille krav om lav- og nullutslippsløsninger. Gjennom innkjøpsmakten kan staten på denne måten fungere som en teknologidriver i markedet.

Norge har en betydelig flåte i både nærskipsfart, supply til offshore, fiskeflåte osv. Her er det et stort potensial for rask omstilling til fornybar- og lavutslippsteknologi. Dette vil også kunne gi nye muligheter for norske verft og maritim bransje og skape arbeidsplasser i Norge for framtiden. Så mener vi i Arbeiderpartiet at det også er nødvendig å styrke Kystverket med tilskudd til nyanlegg, vedlikehold, økt utbedring av fiskerihavner og tilskudd til overføring av gods fra vei til sjø.

Avslutningsvis vil jeg ta opp en bekymring. I et møte som transport- og kommunikasjonskomiteen hadde med TØI og SINTEF tidligere i dag, var SINTEF tydelig på havnenes avgjørende rolle for å lykkes med omstillingen til grønn skipsfart. Det handler i stor grad om infrastruktur, f.eks. tilknyttet hydrogen, hvor jeg oppfatter at vi ligger bakpå når det gjelder å få på plass en overordnet plan. Men det handler også om nettilgang, noe vi har eksempel på i Rogaland, hvor bl.a. Randaberg Industries på Nord-Jæren ønsker å tilby de ca. 100 skipene de har innom hvert år, fornybar landstrøm, noe som dessverre ikke er mulig siden strømnettet ikke har ledig kapasitet og ikke vil få det på mange år.

Liv Kari Eskeland (H) []: Ein skal ikkje ha vore i mange debattar og lese mange innlegg om det grøne skiftet, eller vore litt meir enn middels politisk interessert, før ein oppfattar at dette grøne skiftet no har teke landet med storm.

Det er heilt rett som interpellanten drar opp innleiingsvis – innan grøn skipsfart har denne regjeringa gjort svært mykje for å få fortgang i prosessar som er sette i gang. Det gjer at me faktisk ligg blant dei første i verda på området, trass i representanten frå Arbeidarpartiet si bekymring i så måte. Dette har me kunna gjera med god forvissing om at me har eit næringsliv i ryggen som både kan og vil, og som har den nødvendige kompetansen og kunnskapen, men òg endringskulturen for å få til den snuoperasjonen me no står oppe i.

Det me har sett dei siste åra, er at vår satsing på m.a. grøn skipsfart har gjeve ringverknader som me knapt kunne drøyma om. Heile næringslivet girar om, den grøne spiralen virvlar stadig fortare. Og det som er flott å registrera, er at teknologiar som knyter seg opp kring grøn skipsfart, skyt fart og vinn fram også på parallelle område. Dette kan dreia seg om kraftproduksjon og distribusjon, alternative grøne energiberarar, framdriftssystem som kan ha bruksområde på andre felt enn for skipsfarten – berre for å nemna noko.

Konkret gjeld dette satsinga på batterifabrikkar, hydrogenproduksjon, ammoniakk både i produksjon og i forbruksmotorar som til og med kan nyttast til fornybar energidistribusjon i mange øysamfunn i Arktis – utruleg spennande. Store beløp har vore sett av til å støtta til no verdas største flytande havvindpark på Tampen, Langskip er sjøsett – og slik kunne me ha halde fram.

Det er denne regjeringa som legg til rette for at alt dette kan skje, som legg til rette for at me no evnar å få til denne brytinga, som har vore faneberar og leia an. Seinast for to veker sidan vart tildelingane til grøn plattform lagde fram – 1 mrd. kr er stilt til disposisjon for innovative prosjekt. 89 av desse skal reduserast til 10, som skal få til dels store tildelingar for å utvikla seg vidare.

Me byggjer opp kring klynger, katapultar og nodar, som er arnestader for utvikling av grøne teknologiar. Me er ettertrakta som lokasjon for grøn industriutvikling, for batterifabrikkar, datasenter og berekraftig havbruk, der me òg ligg langt framme. Samtidig ser me at kraftproduksjon og distribusjon etter kvart kan verta ein hemsko, som det her òg vart peika på, for den vidare utviklinga. Der ser me òg fram til SV sine gode svar på korleis me skal løysa dei utfordringane, saman med resten av det politiske miljøet.

I klimameldinga som me drøftar i desse dagar, ligg ytterlegare både gulrot og pisk for å nå klimamåla våre. Me har forslag om å skru opp CO2-prisen for å få ei dreiing frå fossilt til fornybart forbruk. Me pålegg det offentlege å gå føre for å syta for at me skal få dette til, med heilt konkrete mål for innkjøp av transportmidlar med nullutslepp, slik som statsråden heilt rett konkretiserte. Me legg til rette for støtteordningar og er snart i ferd med å leggja fram ein NTP der miljøomsyn har stor vekting. Me rullar ut strategiar og handlingsplanar, sirkulærøkonomi, hydrogenstrategi og snart eit vegkart for å få ytterlegare konkretisert og angjeve korleis ein i praksis skal få gjennomført dette. Me jobbar på lag med næringslivet og med partane, og eg opplever stor entusiasme i dette arbeidet, trass i det representanten frå SV måtte ha fått melding om.

Eg er svært stolt over at me så til dei grader har entra på, og at me har eit næringsliv som ser seg tent med å liggja i front. Det er fantastisk å få vera den generasjonen som får ta del i denne reisa, og eg er glad for denne interpellasjonen, som ytterlegare har gjort at me kan løfta opp alt det gode arbeidet me gjer på området.

Ketil Kjenseth (V) []: Når vi likevel er her og har grønn kveldsvakt, må vi jo bidra til litt debatt, noe også representanten Arne Nævra har gjort.

Det er en viktig interpellasjon om det grønne skiftet, og særlig grønn skipsfart. Nå står vi midt i arbeidet med klimaplanen som regjeringa har lagt fram for oss i Stortinget. Det jeg har på hjertet, er: SV er jo et parti som vil klimaet og miljøet godt, men jeg undres litt over de løsningene en velger. Det gjenspeiler seg litt i retorikken og ordvalget en benytter. En låner jo litt av EUs ambisjoner når det gjelder ordvalg, men mest retorikken, i en Green New Deal for Norge, men en deler ikke EUs fellesskap. Det undrer meg litt at vi ikke skal ta et ansvar for kontinentet vårt. Særlig når en snakker om grønn skipsfart, er jo det internasjonal virksomhet i stor grad. At en da ikke nevner at Norge går i bresjen for havvindsatsing, som jo faktisk er en stor del av satsingen på grønn skipsfart også, undrer meg. Rederiforbundet er veldig opptatt av det. Det er en av de nye store mulighetene for både marin og maritim sektor.

Når SVs store virkemiddel er å etablere en ny bank i Norge, står det litt i kontrast til at vi faktisk står i et stort, grønt skifte akkurat nå, der det pøses inn investeringer fra internasjonale aktører, fra pensjonsfond og andre, kapital til Norge i hydrogenprosjekter, i ammoniakkprosjekter, i karbonfangst og -lagring, som har vært nevnt her. Vi greier ikke helt å legge til rette for at kommunal sektor skal bli med på å få de investeringene. Det er mye biomasse som vi ikke evner å ta ut til kapitalaktører som kunne blitt med på dette skiftet.

Maritim sektor er jo også en kapitalnæring de luxe og ved siden av olje og gass den største kapitalforvalteren. Det bidraget skal vi også ta med i dette grønne skiftet. De har en enorm mulighet til å være en driver i det som nå skjer internasjonalt, sammen med verftsindustrien vår og en offensiv leverandørindustri, som ønsker seg veldig strenge krav i Norge fordi det gjør dem konkurransedyktige utenlands.

Det er noe jeg savner i den dynamikken som ikke helt fanges opp i den ambisjonen og de planene SV har i sin Green New Deal, så jeg håper at representanten Nævra kan komme litt inn på hva det er, utover å ha enormt strenge krav og ambisjoner for Norge, som skal gi et bidrag til Europa og til verden for å lede an i dette grønne skiftet som vi allerede er i gang med.

Ingjerd Schou hadde her overtatt presidentplassen.

Arne Nævra (SV) []: Først til representanten Kjenseth: Jeg refererer ofte til EU. Det kan representanten slappe helt av på, for jeg synes EU i mange tilfeller er foroverlent. De ligger foran oss på flere områder. De ligger foran oss bl.a. med hensyn til innretningen på krisepakkene. Det har jeg tatt opp i innlegget mitt før i dag, så jeg har ikke noe allergi mot EU på den sida. Jeg synes tvert imot at vi kan lære mye av EU innen grønn sektor. Det er ikke tvil om det. Med Tyskland i førersetet har de gjort mye, og de kommer til å gjøre mer. Derfor synes jeg det kanskje var en litt søkt unnskyldning fra statsråden da han henviste til at vi liksom er med på investeringene i EU osv., at man ikke kunne sammenligne epler og pærer og alt dette. Men det er klart at jeg henviste jo også til Tyskland og til Frankrike, og hva de bruker som enkeltland direkte på grønn omstilling i forbindelse med krisepakkene.

Ellers ble det nevnt ganske mange enkeltpunkter, også i Kjenseths innlegg. Vi er jo enige om mye av dette. Venstre og SV står ikke så langt fra hverandre på mange av disse konkrete tiltakene. Langskip ble nevnt. Ja, det er Langskip, men det er litt kort. Det får så være, men det er kommet godt i gang. Mye av dette er vi enige om.

Det ble nevnt at vi bare ønsker en slags ny statlig investeringsbank. Nei, det er mye mer enn det i vår ganske omfattende grønne plan, og det tror jeg representanten Kjenseth kjenner til. Det er investeringsfondet, men også bruk av de statlige virkemidlene som er der, innretningene som er der. For eksempel må Nysnø gis noen helt andre muskler enn før, det samme også med Enova. Dette har vi gjort i hvert års budsjett, og nå har vi virkelig trådt til og sagt at vi må øke ambisjonene kolossalt, også i porteføljen til Nysnø f.eks.

Så vil jeg komme tilbake til utgangspunktet mitt. Jeg tok velvillig opp regjeringas egne ambisjoner, deres eget store prosjekt med grønn konkurransekraft. Det var der jeg begynte, og det er der jeg har lyst til å avslutte. Jeg synes fortsatt at man ikke helt har tatt opp hansken rundt disse veikartene. Det er kanskje særlig to veikart jeg savner. Et av dem står hjertet mitt veldig nært. Det er å få en grønn dreining på norsk reiseliv. Jeg synes at statsråden kan svare på om han sammen med næringsministeren kunne forplikte seg til å følge opp forslagene fra reiselivskartet. Der synes jeg det skorter. Det er en slags forsømt mulighet som var i de krisepakkene vi har vedtatt. Man kunne brukt anledningen der til å få tiltak for et grønnere reiseliv.

Det samme gjelder for så vidt også sirkulær økonomi. Etter de observasjonene jeg har hatt på ganske nært hold av noen av prosessene, har det vært en litt sånn ovenfra-og-ned-prosess, og jeg tror det er veldig viktig at statsråden tar initiativ til at det gamle samarbeidet tverrsektorielt kommer i gang igjen.

Men ellers: Takk for debatten. Jeg takker statsråden for engasjementet.

Statsråd Sveinung Rotevatn []: La meg gjere det eg for så vidt ikkje gjorde i det første innlegget, og det er å takke interpellanten for interpellasjonen. Dette er jo en bra diskusjon å ta. Det er noko regjeringa er veldig oppteken av, og det er godt at også Stortinget er det, nemleg av korleis vi kan styrkje den grøne konkurransekrafta i Noreg, for det er svært viktig.

La meg avslutningsvis ta eit par kommentarar til ting som har vore mykje oppe. Det er fleire her, både representantane Eskeland, Kalsås og andre, som har vore innom grøn skipsfart. Det skjer utruleg mykje spennande no. Det vert lansert nye prosjekt nærast kvar veke – hydrogenlasteskip, hybridfiskefartøy og hurtigbåtprosjekt, m.m. Dette er godt nytt, og meir kjem til å kome.

Så er det rett, det som representanten Kalsås peikar på, at vi må sørgje for at infrastrukturen er på plass også i hamnene våre. Enova har gjeve støtte til ei rekkje landstrømprosjekt rundt omkring. Det har vore viktig. Hydrogen må vi få opp, men det er rett som det vert sagt, at dette også heng saman med nettkapasitet og for så vidt kraftproduksjon, så her må ein sjå ting i samanheng. Kort oppsummert meiner jo eg at det som vi no held på med i grøn skipsfart, er ei suksesshistorie, men ho er berre så vidt begynt. Det er masse meir som må gjerast i Noreg, i Europa, der det no vert diskutert om ein skal ta skipsfarten inn i kvotemarknaden. Det er eit veldig spennande forslag som vil gje store moglegheiter for Noreg, og som betyr at ein vil stille større krav også til europeisk skipsfart for å få ned utsleppa. Det er i så fall godt nytt. Så er det IMO, ikkje minst, der Noreg spelar ei leiarrolle internasjonalt for å få høgare standardar. Der vil eg seie, som nokon var inne på her, at også Rederiforbundet spelar ei viktig rolle og har sett eigne mål som er ambisiøse. Det er bra.

Så peikar representanten Nævra på eit par ting i sluttappellen sin om ting som må på plass. Når det gjeld sirkulærøkonomi, er eg heilt einig i at det vert eit veldig viktig tema no framover – det er det for så vidt allereie. Vi er i innspurten med ein strategi for sirkulærøkonomi som regjeringa har jobba med over lang tid, og har fått veldig mange gode innspel i den prosessen frå næringslivet, nettopp om korleis sirkulærøkonomiske løysingar kan styrkje den grøne konkurransekrafta til Noreg. Den er på veg.

Det er for så vidt bra at SV ønskjer å gje meir pengar til Nysnø. Nysnø var jo noko som var særleg viktig for mitt parti, då vi fekk etablert det. Det er eg glad for at vi har fått gjort, og at ein har fått fylt på med kapital der. Men det er klart: Kapital som vert plassert i Nysnø, er også ekte pengar som ein må prioritere. Eg legg merke til at dei 20 mrd. kr som SV no vil gje til Nysnø, ikkje var ein del av SVs alternative statsbudsjett. Men det legg eg til grunn at det er neste gong, slik at ein ikkje gjer opp rekning utan vert, for det må vi også passe på i dette arbeidet med grøn konkurransekraft. Ja, vi skal bruke pengar på det, men her må det også prioriterast. Det er mange andre omsyn ein skal ta i ein budsjettprosess, og då må ein vise kor ein finn dei pengane. Det gjer regjeringa med den største klimasatsinga nokosinne i budsjettet for i år, og meir kjem til å kome.

Presidenten: Da er debatten i sak nr. 13 ferdig.