Stortinget - Møte torsdag den 4. februar 2021

Dato: 04.02.2021
President: Magne Rommetveit
Dokumenter: (Innst. 148 S (2020–2021), jf. Dokument 8:71 S (2019–2020))

Søk

Innhold

Sak nr. 6 [14:56:54]

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Petter Eide, Freddy André Øvstegård, Karin Andersen og Marius Meisfjord Jøsevold om sikring av politiressurser til arbeid med voldtekt og vold i nære relasjoner (Innst. 148 S (2020–2021), jf. Dokument 8:71 S (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik:

5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Frida Melvær (H) [] (ordførar for saka): Dokument 8:71 S for 2019–2020 om sikring av politiressursar til arbeidet med valdtekt og vald i nære relasjonar omhandlar fem forslag, der forslagsstillarane ber regjeringa

  • sikre øyremerking av midlar til etterforsking av familievald, valdtekt, vald i nære relasjonar og seksuallovbrot mot barn

  • etablere styringsverktøy i politiet som inkluderer måltal for politiet sitt arbeid med vald i nære relasjonar

  • etablere spesialiserte team ved kvart politidistrikt som utelukkande skal arbeide med vald i nære relasjonar

  • utvide kapasiteten for tilrettelagde avhøyr og etablere fleire barnehus

  • sørgje for at verktøya SARA og PATRIARK vert tilstrekkeleg implementerte i politidistrikta

Fyrst vil eg takke komiteen for eit godt samarbeid i saka. Eg er trygg på at eg på vegner av ein samla komité kan forsikre om at valdtekt og vald i nære relasjonar og overgrep mot barn vert sett på som svært alvorleg kriminalitet som må førebyggjast og kjempast mot, og som vi uavhengig av parti tek på største alvor.

Frå Høgres side vil eg vise til at det kjem tydeleg fram i Granavolden-plattforma at dette er eit prioritert område med høg merksemd frå regjeringspartia. Arbeidet mot valdtekt og vald i nære relasjonar gjeld mange sektorar og krev ein koordinert innsats. Ein ny tverrdepartemental handlingsplan mot vald i nære relasjonar er under arbeid og vil bidra til å løfte innsatsen på dette viktige området ytterlegare. Eg vil vise til regjeringa sin handlingsplan mot valdtekt for 2019–2022, der tiltaka er fordelte på fem innsatsområde:

  • målretta førebygging

  • styrking av hjelpetilbodet etter valdtekt

  • betre oppfølging av gjerningspersonane

  • styrkt etterforsking og behandling i rettsapparatet

  • meir kunnskap og kompetanse

Handlingsplanen mot valdtekt skal bidra til å sikre ein heilskapleg og samordna innsats på eit område der mange sektorar har eit ansvar. I tillegg er det ei rekkje andre satsingar og tiltak som eg ikkje rekk å kome inn på her i dag.

Arbeidet med å førebyggje, avdekkje og etterforske denne typen kriminalitet har høg prioritet òg i politiet, noko vi tydeleg ser ut frå det aukande talet på saker som vert avdekte, etterforska og førte for retten, og den auka aktiviteten vi registrerer i barnehusa.

Politiet har vorte vesentleg styrkt dei seinare åra, og i samband med innføringa av politireforma er det oppretta eigne fagmiljø i alle politidistrikt med kompetente tilsette som arbeider dedikert med nettopp desse sakene.

Øyremerking av midlar kan høyrast forlokkande ut, men vi meiner at politiet er dei som er nærast og best eigna til å vurdere korleis ressursane best bør nyttast ut frå det kriminalitets- og utfordringsbiletet dei til kvar tid står i. Utfordringar og behov kan endre seg raskt og variere mellom dei ulike distrikta. Ei øyremerking vil binde opp ressursar og ta frå politiet den fleksibiliteten og det handlingsrommet dei bør ha for å utføre samfunnsoppdraget sitt på best mogleg vis.

Det er i dag heile elleve barnehus i Noreg, og i tillegg har vi tre underavdelingar, i Kirkenes, Mosjøen og Førde. Det er ikkje talet på barnehus som er utfordringa, men kapasiteten hos avhøyrarar og avhøyrsleiarar. Det er sett i gang ei evaluering av barnehusa, og spørsmålet knytt til utfordringsbiletet i politidistrikta vil vere eitt av fleire tema som evalueringa kjem til å omhandle.

Risikoverktøya SARA og PATRIARK er nyttige verktøy for politiet og er innførte i dei fleste politidistrikta. Politidirektoratet følgjer tett opp dei politidistrikta som enno arbeider med å implementere dei, og vi har tillit til at desse verktøya vert innførte i alle politidistrikt så raskt det lèt seg gjere.

Valdtekt og vald i nære relasjonar er straffbart og uakseptabelt. Det er handlingar som påfører offeret store lidingar, og det er øydeleggjande for samfunnet. Denne typen kriminalitet har høg prioritet, og med bakgrunn i dei tiltaka og dei prosessane som alt er sette i gang, finn ikkje Høgre det hensiktsmessig å støtte forslaga som er fremja i saka.

Lene Vågslid (A) [] (leiar i komiteen): Arbeidarpartiet støttar langt på veg intensjonane i forslaga nr. 1–3, frå SV. Etterforskingsløftet heng godt etter. Det at me ikkje har fått på plass ein handlingsplan mot vald i nære relasjonar etter at den førre gjekk ut i 2017, vitnar om at det er stor tregleik i arbeidet.

Arbeidarpartiet meiner me må styre pengane dit det er behov for det. Me har tidlegare støtta liknande forslag, men som me viser til i vårt alternative budsjett, meiner me no at det aller viktigaste er å gjennomføre eit skikkeleg påtaleløft. Difor er det den prioriteten me har no, i det tronge handlingsrommet som er i politidistrikta. Det er behov for å auke løyvingane til politidistrikta, slik at etterforskingsløftet kan gjennomførast, og den aller største flaskehalsen no, der offer for kriminalitet står i uverdige køar, er på grunn av påtalekrisa.

Det er forklaringa på kvifor me ikkje støttar eit forslag me tidlegare har stemt for – rett og slett fordi me ikkje kan ville alt på ein gong.

Me meiner òg at me må vere varsame med å påleggje politiet nye måltal no, utan at det blir sett i ein større samanheng. Arbeidarpartiet har for lengst varsla at me ynskjer å gjennomføre ei tillitsreform i staten, og me vil på noverande tidspunkt difor heller ikkje støtte forslaget om nye måltal før det er gjort ein grundigare gjennomgang av heile målstyringsregimet i politiet.

Til forslaget om eigne fagmiljø: Me meiner at statsråden har gjeve gode svar der, med tanke på det som er oppretta i politidistrikta. Me meiner òg her at det handlar om kapasitet og kanskje det me alle blei litt overraska over her om dagen: kompetanse. Med det viser eg òg til Riksrevisjonens ganske knusande rapport når det gjeld mangel på kompetanse og kamp mot IKT-kriminalitet i politiet.

Arbeidarpartiet har heilt sidan opprettinga av barnehusa, som kom under den raud-grøne regjeringa, med Knut Storberget i spissen, vore veldig engasjert i det. Me ser òg at utfordringane no aller mest ligg på kapasitet i avhøyrsleiing. Me ser òg fram til at statsråden skal kome til Stortinget med ei evaluering av barnehusa, noko som er varsla, og me støttar òg, som tidlegare, at me kan få oppretta fleire barnehus-satellittar.

Så til forslag nr. 5. Når det gjeld risikoverktøya, både PATRIARK og SARA, har me hatt det oppe i stortingssalen mange gonger, og eg meiner det er noko alle eigentleg burde kunne stille seg bak. Me, medlemane i justiskomiteen, veit at det ikkje står godt nok til når det gjeld bruken og kompetansen og òg kanskje moglegheita til ein del andre verktøy, som f.eks. omvend valdsalarm, i fleire politidistrikt. Her er det behov for at det blir gjort eit betre arbeid. Difor burde eigentleg heile Stortinget kunne stille seg bak forslag nr. 5, slik at me får sørgt for at desse verktøya blir tekne i bruk. Det er ganske alvorleg når me har lese at det har blitt utført partnardrap i Noreg der ein veit at desse risikoverktøya ikkje er tekne i bruk. Eg vil på det sterkaste anbefale alle parti å støtte forslag nr. 5, som handlar om PATRIARK og SARA.

Jan Bøhler (Sp) []: Jeg er enig i alt det representanten Vågslid nettopp sa i sitt gode innlegg, og om intensjonene våre. Vi står sammen i merknadene om dette hun tok opp, som angår bl.a. kapasiteten når det gjelder påtale, etterforskning, avhørsledelse osv.

Det er noen viktige ting som tas opp i forslaget, og også i merknadene, i SVs begrunnelse for forslaget. Jeg tenker særlig på tallene for variasjonen i oppklaringsprosent i forskjellige politidistrikter. Oppklaringsprosenten, ifølge de tallene som står i innstillingen, varierer mellom den laveste, 16,5 pst., i Sør-Øst politidistrikt, og de høyeste, 45 pst. og 50 pst., i henholdsvis Finnmark og Troms. Det står at Oslo ligger omtrent midt på treet, på 28,6 pst. Der vil jeg tilføye at Oslo i gjennomsnitt, så vidt jeg vet, har en oppklaringsprosent på 35 pst., noe som er lavere enn i landet ellers. Så de ligger i forhold til sitt gjennomsnitt ellers ikke så mye lavere.

Men skjebnene i de familiene – de barna som f.eks. har anmeldt en sak, som har vært i avhør, og der en sak er i gang, og som da går i den konflikten og den krisen med hensyn til familien sin og foreldrene sine – er jo forferdelig å tenke på. Enhver sak som ikke blir oppklart, er svært alvorlig. Jeg må bare si at i en del av sakene jeg kjenner til når det gjelder unge som har blitt veldig utagerende og havnet i veldig vanskelige miljøer, til dels ungdomskriminelle miljøer, og fått en løpebane der det har vært vanskelig å stoppe utviklingen deres, vært alvorlig vold i hjemmet, vold i nære relasjoner, så er noe av bakgrunnen for at de har fått den vanskelige utviklingen, det dårligere forholdet til hjem og foreldre og autoriteter osv. Dette er alvorlig.

Jeg har hatt mye kontakt med de miljøene som jobber med dem, bl.a. på Stovner politistasjon, som har drevet med å utvikle disse metodene, SARA og PATRIKARK, her i Norge. Det er ingen tvil om at der er det avsatt store ressurser, og at det er mange som jobber med det. Det er høyt prioritert, og de har også bistått og kurset de andre politidistriktene i å utvikle disse metodene. Det er sånne miljøer i alle politidistrikter, som det framgår av statsrådens svar og av innstillingen. Det de særlig har kurset dem i, som de sier til meg at det særlig er manglende kompetanse om rundt i de andre politidistriktene, og som de til dels også sliter med selv, er forståelse og innsikt når det gjelder vold i nære relasjoner som har med negativ sosial kontroll, æresvold og sånne spørsmål å gjøre, fordi det da er enda vanskeligere å bevisføre og trenge igjennom de hindringene som er, for å oppklare en sak.

Jeg har fulgt noen av disse sakene helt fram til retterføringen i Oslo tingrett, og jeg må si at det er veldig krevende å se hva som skjer. Barn som da kommer i en situasjon der de er blitt avhørt, og som anmelder og vitner mot egen familie, havner ofte i en krise. Hvis det går et år eller to, altså lang tid, før saken kommer opp, har jeg sett hvor vondt de har det, og at de står og endrer forklaring, trekker forklaringen sin og sier noe annet.

Vi må bare være klar over at når politiet jobber med dette, også når de har dyktige folk som forstår miljøene og forstår hva det handler om, så er det vanskelige saker. Vi må passe på ikke å tro at oppklaringsprosent og pådømmelsesprosent og sånt bare henger sammen med prioritering. Noen av de politifolkene som jobber med disse sakene, kjenner jeg godt og har hatt kontakt med i mange år. De er veldig engasjert og jobber veldig hardt og i årevis med bare en enkeltsak. Jeg kan nevne en sak fra 2002, der familievolden hadde pågått helt siden da, som de har jobbet med i flere år, og som gikk for retten i fjor, og de så hvordan forklaringen ble forandret idet man skulle inn i retten.

Vi må være klar over det, og det må prioriteres veldig høyt. Det er vondt å se hvor vanskelig det er, og det er ikke alltid slik at oppklaringsprosent bare henger sammen med prioritering. Men vi må holde fast ved forståelsen av hvor viktig disse sakene er, noe jeg opplever at alle statsråder som jeg har vært borti siden Knut Storberget, har gitt veldig sterke signaler om. Vi gjør det også her i dag fra Stortinget i form av hvordan innstillingen uttrykker dette, og i det som sies her i debatten. Men den viktigste prioriteringen for oss nå, er det som det står på, nemlig ressurser til etterforskning og påtale, at det ikke stopper opp med det, slik Lene Vågslid begrunnet.

Petter Eide (SV) []: Aller først vil jeg bare si at jeg som forslagsstiller er veldig glad for å høre at det er en tilslutning i Stortinget, og at man er helt enige om forståelsen av dette problemfeltet. Det er jeg veldig glad for. Så kan vi diskutere hvordan vi skal løse det, men vi er enige om utfordringene. Dette handler også om en litt prinsipiell diskusjon: På hvilken måte skal Stortinget gå inn og styre hva politiet gjør? Skal Stortinget involvere seg i politiarbeidets innhold, eller skal politiarbeidet og politiets prioriteringer være overlatt utelukkende til politiet selv?

Det er i Norge tradisjon for at Stortinget og regjeringen blander seg opp i hva politiet gjør. Bare noen eksempler: Fremskrittspartiet har fått gjennomslag i regjeringen for å ha måltall når det gjelder å jakte ned ulovlige asylsøkere. Det er detaljstyring av politiet, og politiet bruker masse ressurser på å oppnå disse tallene. Senterpartiet har nå lagt fram et forslag om at vi skal binde ressurser i politiet til å forebygge og bekjempe gjengkriminalitet, noe jeg mener er et lite problem hvis vi sammenligner med det vi snakker om her. Men det er altså målstyring og direkte politisk styring av politiets arbeid. I vårt forslag, som vi har diskutert før, ønsker vi å målstyre og binde ressurser til politiet knyttet til vold i nære relasjoner og voldtekt.

Jeg mener, likhet med alle her og justisministeren, at vi selvfølgelig skal være tilbakeholdne med å styre politiet for mye. Vi skal ha tillit til politiets faglige vurderinger og deres kunnskap om hva som er de riktige utfordringene, og også det samarbeidet de har med Riksadvokaten. I samtale med politiledere rundt i landet har jeg hørt at de blir irritert når politikere blander seg opp i hva de holder på med og prøver å detaljstyre for mye – f.eks. det med måltall for ulovlige asylsøkere.

Når jeg da likevel foreslår at vi skal detaljstyre på dette området, er det to premisser som ligger til grunn. Det ene handler om viktighet, omfang og alvorlighet, det andre handler om at det skal være i tråd med Riksadvokatens anbefalinger.

For å ta det med viktighet først. Det er ikke noe annet område innenfor norsk justissektor som er så omfattende som vold i nære relasjoner og voldtekt. Det er til de grader den største kriminaliteten vi har i Norge i dag. Det er også der det kommer inn flest anmeldelser, og det er også der politiet i mange politidistrikt kneler. De mangler kapasitet. For veldig mange av henleggelsene – i gjennomsnitt ca. sju av ti – blir det rapportert at det er på grunn av mangel på kapasitet. Det som skjer da, er at ofrene i disse sakene får et standardbrev tilbake fra politiet. De har f.eks. anmeldt en far, en bror eller en onkel for overgrep, og så er saken henlagt av ulike grunner. Samtidig bor de kanskje sammen med overgriperen, som kan fortsette med dette. Denne utfordringen er veldig alvorlig – at politiet ikke har kapasitet til å kunne gjøre noe med dette. Når vi nå kommer med disse forslagene, handler det om å gi politiet nødvendig kapasitet og også en styrke internt til å foreta de prioriteringene, slik de også selv ønsker.

Riksadvokaten har selv sagt flere ganger i sine rundskriv at slike saker skal ha forrang foran andre saker. Det er altså viktigere å bruke kapasitet til å etterforske overgrep mot et barn eller en voldtekt enn f.eks. å prøve å finne hvem som har stjålet en bil eller tent på et hus. Disse sakene er altså mye viktigere, men for at politiet skal gjøre disse prioriteringene, må de ha tydelige signaler også fra Stortinget om hva som er viktig. Det kan skje ved de forslagene vi har her, gjennom å øremerke disse midlene.

Vi vet at disse sakene har høy prioritet i politiet, Jeg har møtt mange politifolk rundt i landet som er veldig opptatt av å løse de utfordringene, som brenner for å jobbe med nettopp overgrep og voldtekt. Det er definitivt full tillit til politiets engasjement i slike saker. Samtidig er de samme politifolkene veldig fortvilet, for de mangler kapasitet til å håndtere disse sakene. Det som er mitt forsøk her, er å gi dem den nødvendige kapasiteten for nærmest å ta dem ut av den fortvilelsen og hjelpe dem til å gjøre de riktige prioriteringene.

Jeg vil da legge fram SVs forslag.

Presidenten: Representanten Petter Eide har tatt opp de forslagene han refererte til.

Solveig Schytz (V) []: Det er 21 år siden Odd Einar Dørum, Valgerd Svarstad Haugland og Magnhild Meltveit Kleppa i regjeringen Bondevik I la fram den første handlingsplanen mot vold i nære relasjoner. Det ble et tidsskifte. Det het ikke lenger husbråk, det het vold i nære relasjoner, og det endret måten både politiet og de andre aktørene jobbet på. Senere har det kommet flere handlingsplaner mot vold i nære relasjoner, og jeg ser fram til at dagens regjering skal legge fram en ny handlingsplan, for det trengs.

Voldtekt, vold i nære relasjoner og vold og overgrep mot barn og unge er økende problemer som det kreves særskilt kompetanse for å avdekke og bekjempe. Politiets innsats mot seksuallovbrudd i nære relasjoner har tidligere fått kritikk fra flere hold. Heldigvis har det blitt større oppmerksomhet om dette, både i politiet og politisk, de senere årene, og politiets arbeid har også på dette området blitt styrket. I forbindelse med politireformen er det også opprettet egne fagmiljø i alle politidistriktene med kompetente ansatte som jobber dedikert med disse sakene.

Voldtekt, vold i nære relasjoner og overgrep mot barn er et alvorlig og omfattende samfunnsproblem. Antallet anmeldelser av seksuelle overgrep mot barn og unge har økt markant de siste årene, og vi må erkjenne at vi ikke har lyktes i å beskytte sårbare barn, unge og voksne som utsettes for trusler, overgrep og vold av noen av dem som står dem nær. Vi har ikke gjort nok for å forebygge, hindre og avdekke vold og overgrep mot barn, og vold i nære relasjoner.

Det er forebygging som er aller, aller viktigst. Vi løser ikke disse problemene med å vedta i Stortinget hvordan politiet skal jobbe. Skal vi forebygge og bekjempe problemene knyttet til vold i nære relasjoner, må både politi, helsevesen, skole, familievern, barnevern og andre relevante aktører samarbeide tett, for ting henger sammen. Vi greier ikke å bekjempe vold i nære relasjoner hvis ikke også helsevesenet har fokus på dette, og vi greier ikke å bekjempe ungdomskriminalitet og gjengkriminalitet hvis vi ikke bekjemper vold i nære relasjoner.

Hvert fjerde drap i Norge gjøres av en nåværende eller tidligere partner, og det er en sammenheng mellom vold i nære relasjoner og drap i nære relasjoner. Partnerdrapsutvalget har nylig levert sin rapport og har kommet med ikke mindre enn 70 ulike forslag til tiltak. Dette blir et svært viktig grunnlag for regjeringens arbeid med en ny handlingsplan mot vold i nære relasjoner.

Det kreves en offensiv, men også en helhetlig politikk, og vi må snakke sant om hva dette er. Det betyr noe hva vi kaller det. Det heter ikke husbråk, og det heter ikke familietragedie. Det heter vold i nære relasjoner, og det heter partnerdrap. Dette prioriterer denne regjeringen, og jeg ser fram til at regjeringen skal legge fram en ny, tverrfaglig og tverrdepartemental handlingsplan mot vold i nære relasjoner.

Statsråd Monica Mæland []: Det å bekjempe vold i nære relasjoner og overgrep mot barn er noe av det viktigste vi som samfunn gjør, og det er i hvert fall to av de temaene jeg har satt høyest på prioriteringslisten. Det er også sånn at dette er det politisk enighet om, og det skulle nesten blott bare mangle. Her kan vi alltid gjøre jobben enda bedre. Vi har noen utfordringer. Jeg har likevel lyst til å si at arbeidet mot vold i nære relasjoner er blitt styrket og har fått større oppmerksomhet de senere årene, og det er bra.

Jeg har forståelse for at det er fristende å ty til øremerking når alvorlig kriminalitet som voldtekt og vold i nære relasjoner skjer og det oppleves ikke å ha høy nok prioritet i politiet. Jeg mener likevel at det er politiet som selv er best til å vite hvordan man rent politifaglig tar beslutninger og gjør prioriteringer, og jeg har tillit til at det skjer. Det har vi også sett i praksis, bl.a. gjennom Operasjon Sandra i Øst politidistrikt.

Saken startet med to anmeldelser fra to gutter som begge hadde vært utsatt for nettovergrep. Gjennom etterforskning identifiserte politiet 456 fornærmede. Gjerningsmannen lokket og truet til seg nakenbilder og videoer fra de fornærmede og møtte flere av dem for å utføre seksuelle overgrep. Mannen ble dømt til 16 års fengsel.

Jeg mener også at de organisatoriske grepene vi har tatt gjennom politireformen, har gitt politiet et kvalitetsløft, og vi har også bygget en politiorganisasjon som er dynamisk nok til å møte nye former for kriminalitet.

Gjennom tildelingsbrevene legges de politiske føringene for politiets arbeid i året som kommer. I årets tildelingsbrev stilles det krav til å redusere vold i nære relasjoner gjennom effektiv forebygging og effektiv straffesaksbehandling med høy kvalitet. Politiet blir målt på saksbehandlingstid og oppklaringsprosent for alvorlig integritetskrenkende kriminalitet. I tillegg er Politidirektoratet bl.a. bedt om å gi en kvalitativ vurdering av effektene av arbeidet med forebygging og bekjempelse av vold og overgrep mot barn og mishandling i nære relasjoner.

I denne sammenheng vil jeg legge til at vold i nære relasjoner og overgrep mot barn hører inn under Riksadvokatens sentralt prioriterte saker. Det innebærer at disse sakene skal etterforskes raskt, målrettet og grundig med tett påtalemessig oppfølging, og de skal også gis forrang ved ressursknapphet i politidistriktene.

Partnerdrapsutvalgets utredning er nå til behandling i departementet. I likhet med komiteens flertall foreslår utvalget bl.a. at politiet som en del av styringsdialogen rapporterer på bruken av antall risikovurderinger, altså SARA og PATRIARK. Det stilles allerede krav fra Politidirektoratet om at politidistriktene skal foreta risikovurdering i samtlige partnervoldsaker, men jeg ser at det kan være grunn til å vurdere hvorvidt ytterligere tiltak kan være aktuelt.

Når det gjelder behov for å etablere flere barnehus eller underavdelinger av de allerede eksisterende husene, vil jeg komme tilbake til dette etter at vi har mottatt evalueringen av ordningen i løpet av sommeren 2021.

La meg da også si at det foregår flere initiativ for å gjennomgå og forbedre styringen av politiet og styrke arbeidet mot voldtekt og vold i nære relasjoner. Vi jobber nå, sammen med andre departementer, med en ny handlingsplan som handler om vold i nære relasjoner, og med en egen del om vold og overgrep i samiske områder, som skal foreligge i løpet av våren.

I tillegg har Riksrevisjonen igangsatt en forvaltningsrevisjon av myndighetenes innsats mot vold i nære relasjoner. Det er bra. Mange aktører jobber godt, og det gjøres veldig mye bra, men vi kan alltid gjøre en enda bedre jobb for å forebygge denne formen for grusom kriminalitet, som skaper så stor utrygghet i livet til så mange små og store.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Lene Vågslid (A) []: Det kan hende statsråden sa det i innlegget sitt, og då må eg berre beklage, men me lurer jo på når regjeringa tenkjer å fylgje opp den evalueringa av barnehusa som ein viser til at POD har sett i gang. Kva planar har regjeringa for oppfylging og evaluering av den?

Statsråd Monica Mæland []: Jeg sa det litt generelt. Vi får en evaluering nå fram mot sommeren, altså på vårparten. Jeg håper den ikke er forsinket på grunn av covid-situasjonen, jeg er i hvert fall ikke informert om det. Så vi får en evaluering nå. Når vi får den, må vi vurdere hvordan det skal følges opp. Det jeg kan si, er at jeg selvsagt har besøkt flere barnehus når jeg har vært rundt i politidistriktene, og mitt inntrykk er at det gjøres en veldig god jobb, og at det er et godt grunnlag som vi bør bygge videre på.

Så har det vært et ønske bl.a. å få flere avdelinger, fordi reiseavstanden for en del barn er lang. Vi så at det ble vanskelig i forbindelse med covid-situasjonen. Dette er ting vi må ta fatt i.

Vi har styrket barnehusene og opprettet flere underavdelinger. Så er selvfølgelig spørsmålet: Hvor mange kan vi ha for å ha god nok kvalitet i det enkelte? Det er jo begrenset i et land som Norge. Men vi skal følge dette opp på en grundig måte når vi får evalueringen.

Lene Vågslid (A) []: Takk for svaret.

Innstillinga frå partnardrapsutvalet er klar. Den har me venta ganske lenge på. Mitt andre spørsmål blir då: På kva måte kjem regjeringa til å fylgje opp partnardrapsutvalet, og når kan me eventuelt vente oppfylging i Stortinget?

Statsråd Monica Mæland []: Jeg var i den heldige situasjonen at jeg ikke ventet så lenge på innstillingen før jeg fikk den, jeg fikk den nå før jul. Jeg mener det er et veldig grundig og godt arbeid som er gjort.

Partnerdrapsutvalget har gjennomgått samtlige drapssaker de siste årene. De har gjort funn, og de har gjort en gjennomgang som gjør at de har kommet med over 70 anbefalinger. Vi går nå igjennom hver enkelt anbefaling. Denne rapporten kom i midten av desember, og det er mye som har skjedd på andre områder siden det, men vi går igjennom hver enkelt anbefaling.

Så har vi tenkt å følge det opp i den handlingsplanen vi nå jobber med. Det er flere interessante forslag. Det er bl.a. knyttet til manglende bruk av omvendt voldsalarm. Det er forslag om å opprette en uavhengig undersøkelseskommisjon for disse drapene, som jo er spesielle fordi vi veldig ofte får forvarsler om dem, og en rekke andre forhold. Vi går grundig igjennom hvert eneste forslag.

Lene Vågslid (A) []: Eg takkar for svaret.

Bruk av omvend valdsalarm er utruleg viktig å syrgje for å få gjort noko med. Det er i dag ei stor byrde for offeret sjølv å måtte gå med ein valdsalarm.

Det siste spørsmålet mitt er: Me har snart hatt fire år utan ein handlingsplan mot vald i nære relasjonar. Det meiner me i Arbeidarpartiet er altfor dårleg. Det er jo eit verktøy som er veldig godt. Så spørsmålet mitt er: Kvifor har det teke så mange år frå den førre handlingsplanen gjekk ut, utan at ein har fått på plass ein ny?

Statsråd Monica Mæland []: Jeg ser helt annerledes på det. Poenget med en handlingsplan er at den har en begynnelse og en slutt, og så skal tiltakene være av en sånn karakter at de implementeres, at de jobbes med, og at en ser på effekten av dem. Poenget er jo ikke at man skal jobbe hele veien basert på handlingsplaner. Man skal ha en handlingsplan, iverksette tiltak og jobbe dem fram.

Den handlingsplanen som ble lansert i 2014, hadde mange og veldig viktige tiltak. Det gjorde at vi fikk opprettet Prosjekt November. Det gjorde at vi fikk satt i gang forskningsprogram, både på vold og på partnerdrap. Det gjorde at vi fikk kampanjer rettet mot familier og personer som utsettes for vold. Det gjorde at vi fikk implementert SARA og PATRIARK som verktøy. Det gjorde at vi fikk egne team i politidistriktene. Jeg kunne fortsatt og fortsatt.

Poenget er at disse tiltakene er iverksatt. Nå ser vi effekten av dem. Men nå er også tiden inne for å se på hvordan vi kan gjøre dette arbeidet enda bedre. Vi kan alltid gjøre jobben bedre, og det skal vi gjøre, enten vi har en handlingsplan eller ikke. Nå kommer altså en ny, som bygger på den gamle.

Jan Bøhler (Sp) []: Når jeg snakker med dem som jeg vil si har den bredeste erfaringen med å jobbe med disse sakene her i landet, altså de som jobber med dette på Stovner politistasjon, er det én ting de har sagt til meg etter å ha vært i kontakt med mange av de andre politidistriktene om disse sakene. Det er at en av årsakene til for lav oppklaringsprosent og til at det blir for vanskelig å få gjennomslag i sakene, er at det er for lite kunnskap om og innsikt i hvordan man skal posisjonere seg når vold i nære relasjoner handler om negativ sosial kontroll, æresvold og den typen problemstillinger, at det er for lite kompetanse om det i politiet.

Mitt spørsmål gjelder hvordan statsråden vil sørge for at de kunnskapene, det man trenger å vite for å finne såkalte innganger til saker, og den kompetansen, kan styrkes i hele politiet. For i dag må noen av de få som kan mye om dette, farte rundt i mange politidistrikter og bistå i de vanskeligste sakene.

Statsråd Monica Mæland []: Det er riktig at det her kreves spesiell kunnskap og spesielle metoder, og det jobbes det med. Det ble lansert en egen handlingsplan i 2017 mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse – også på tvers av flere departementer. Der var det helt spesifikke innsatsområder, også knyttet opp mot forskning på dette området, og det har selvfølgelig Justisdepartementet også vært en del av. Så vi lærer jo både gjennom handlingsplanen og tiltak derfra og gjennom den jobben som gjøres, og da spesielt f.eks. i prosjektet November på Stovner, hvor de har større erfaring med dette enn mange andre steder.

Det er heldigvis også sånn at politiet i Oslo deler på sin kunnskap. Hvert enkelt distrikt trenger ikke å finne opp sin måte å jobbe på når man kan dele kunnskap, og det må vi bli mye flinkere til. Men her kan vi fortsatt gjøre en jobb; vi kan fortsatt finne enda bedre måter å dele kunnskap, finne kunnskap og utvikle nye metoder på.

Petter Eide (SV) []: Takk til justisministeren. Hun har en veldig overbevisende og tillitsfull forståelse av viktigheten av disse sakene, hører jeg. Vi deler hundre prosent forståelsen av det problemfeltet, og det er jeg veldig glad for. Så er vi litt uenige om virkemiddelet – det vi diskuterer i dag.

Jeg hører at justisministeren argumenterer veldig prinsipielt mot at Stortinget skal detaljstyre politiet med øremerking osv. av ressurser. Politiet må selv bestemme, sa hun nettopp. Da blir jeg litt i stuss, for da forstår jeg det slik at justisministeren nå kan bekrefte at politiet ikke lenger har måltall for å hente ulovlige asylsøkere her i landet, som de skal finne. Betyr det at regjeringen har kuttet ut detaljstyringen av politiet når det gjelder ulovlige asylsøkere?

Statsråd Monica Mæland []: Det må jeg bare innrømme at jeg i farten ikke vet. Jeg har forberedt meg til en debatt om vold i nære relasjoner, så jeg må innrømme at det vet jeg ikke. Men det jeg er for, er å styre politiet, så i fall jeg har gitt inntrykk av at jeg er imot å styre politiet, så er jeg ikke det. Jeg er veldig for å styre politiet, og det gjør vi gjennom styringsdialog, gjennom tildelingsbrev og gjennom å være tydelige på hva som skal prioriteres. Dette området skal prioriteres, og jeg følger det opp i alle mine møter med politidistriktene, senest i dag i møte med Politidirektoratet, for å være så tydelig jeg kan på at dette skal vi prioritere; dette skal vi måles på.

Det er forskjell på det og det å si at så og så mye penger skal vi bruke på ett eget område, også når det området er ganske uklart. Vold i nære relasjoner er voldtekt, det er drap – det er en rekke forhold som ikke er én boks og én pengebruk. Det må vi prioritere, og det er jo sånn at politiet bruker 30 pst. av sine ressurser på 3 pst. av sakene. Det mener jeg er helt riktig, for vi må gjøre det viktigste først, og vi kan ikke gjøre alt på én gang. Jeg er for å styre politiet, men altså ikke gjennom øremerking.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.

Votering, se tirsdag 9. februar