Presidenten: Etter
ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne
debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til
medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Karin Andersen (SV) [12:56:39 ] (komiteens leder og ordfører
for saken): Denne saken handler om ulike budsjettendringer som skal
gjøres på statsbudsjettet for 2019, altså inneværende år. Det handler
om noe som kanskje har blitt dyrere, og noe som kanskje har blitt billigere.
Fra SVs side har
vi også merket oss at regjeringen har brukt denne salderingsrunden
til å styrke noen områder på ulike departementer, f.eks. studentboliger.
Det er vi veldig glad for. Vi synes man skal få lov til å drive
med politikk når man er politiker, enten man sitter i Stortinget
eller man er i regjering. Derfor har vi fra SVs side ønsket å bruke
disse salderingsproposisjonene til å legge fram gode forslag.
Jeg er litt forundret
over at Arbeiderpartiet og Senterpartiet velger ikke å være med
på det. De sier altså ja til at regjeringen skal få lov til å drive
med politikk og foreslå endringer, men selv vil de vingeklippe Stortinget når
det gjelder å kunne gjøre det samme. Det er vi uenig i.
I denne proposisjonen
ser vi at det er penger til overs, f.eks. når det gjelder bostøtte,
som vi diskuterte i forrige sak. Det viser ganske tydelig at den
ikke er blitt styrket, når man har penger til overs. Det gjelder
også en del andre punkter, f.eks. når det gjelder utleieboliger,
er det også der penger til overs. Det er virkelig behov for å styrke
den sosiale boligpolitikken. Det er det ikke mulig å gjøre gjennom
denne endringen, men det det er mulig å gjøre i denne endringen,
er å si at de pengene som er til overs på disse postene, kan føres
over til kommuneøkonomien.
Det kommer veldig
mange meldinger fra kommunene om at de sliter veldig med å få budsjettene
til å gå opp framover. Det er bl.a. som følge av at regjeringen
har redusert det statlige tilskuddet, eller økt den kommunale egenandelen,
på posten for særlig ressurskrevende tjenester. Det har rammet kommunesektoren
veldig hardt, særlig de kommunene som har mange slike brukere. Det
er det en god del som nå har fått, også fordi det er en veldig hard
utskrivningspraksis fra sykehusene, noe som gjør at kommunene får
veldig mange tunge oppgaver som koster veldig mye fordi de krever
spesialkompetanse og mange ansatte.
Derfor foreslår
vi at de pengene som er spart inn på de ulike budsjettområdene,
blir overført til kommunesektoren, slik at man kan få en mulighet
til å sørge for at tjenestene i kommunesektoren blir bedre.
Presidenten: Vil
representanten ta opp forslag?
Karin Andersen (SV) [12:59:31 ] : Ja, jeg tar opp de forslagene
som står i innstillingen.
Presidenten: Representanten
Karin Andersen har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Stein Erik Lauvås (A) [12:59:52 ] : Jeg kan forsikre representanten
Andersen om at det åpenbart er slik at politikere skal drive med
politikk. Vi forklarer det i den merknaden som Arbeiderpartiet og
Senterpartiet står sammen om. Jeg kan referere til den, så det blir
helt tydelig:
«… mener proposisjonene om endringer
i statsbudsjettet skal behandles som rent budsjettekniske endringer,
og mener disse ikke skal brukes til rent politisk begrunnede endringer.
På den bakgrunn går ikke disse medlemmer inn i øvrige merknader,
men viser til merknader og forslag til Prop. 1 S (2018–2019), Innst.
16 S (2018–2019).»
Det er altså forslag
til statsbudsjett.
Vi mener at Stortinget
bør ha én budsjettbehandling – to hvis man tar med revidert – og
at det er den ryddigste måten å håndtere dette på. Det man er i
ferd med å få nå – og som for så vidt også regjeringen tenderer
til, og gjorde også i 2014 eller 2015, det husker jeg ikke – er store
endringer i nysalderingen. Da er vi snart inne i den tredje budsjettbehandlingen,
og det blir uryddig. Skulle vi nå vedta alt dette, vil disse kommunene
få masse penger. Det er veldig bra, det er vi for, men de ville
få det lille julaften i dette året. Det hadde de sikkert vært glad
for, så det handler ikke om det. Vi kan være for intensjonen i det,
men det blir altså uryddig. Det burde regjeringen – selv om formålene
her kan være aldri så gode, og vi kan være aldri så enige – la være,
og så burde vi ha budsjettforhandlingene slik som vi har dem, i
desember, og så har vi revidert i mai–juni.
Det er det som
er hovedinnholdet og hovedprinsippet som Arbeiderpartiet står bak.
Dette passer jeg på å si nå, så kanskje jeg slipper å ta ordet i
sakene om de neste endringsproposisjonene. De samme merknadene har
vi også i innstillingene til Prop. 24 S og Prop. 25 S som kommer
fortløpende her, hvor vi står for det samme prinsippet, men med
forslag. Det får vi komme tilbake til. Dette er altså forklaringen
på hvorfor Arbeiderpartiet nå gjør som vi gjør, og det er forklart
i merknadene i denne innstillingen til Prop. 22 S.
Heidi Greni (Sp) [13:02:31 ] : Fram til for noen år siden ble
disse endringsproposisjonene brukt til rent budsjettekniske endringer.
Dessverre endret regjeringen Solberg det for noen år siden. Det
mener vi er veldig uryddig. Det er uryddig å bruke dette til omkamper
på budsjettet. Det blir på en måte en tredje budsjettprosess, og
det mener vi er uheldig.
Vi mener proposisjonene
om endringer i statsbudsjettet skal behandles som rent budsjettekniske endringer,
og ikke brukes til rent politisk begrunnede endringer. Derfor støtter
vi ikke SVs forslag. Det betyr på ingen måte at vi er uenig i de
prioriteringene de gjør i de forslagene, men vi er sterkt uenig
i at det nå skal innføres en tredje budsjettrunde her i salen. Derfor
vil vi som opposisjonsparti også ta ansvar og ikke bruke disse endringsproposisjonene
på den måten, og jeg håper vi kan komme tilbake til den praksisen
der regjeringen bruker dem som rent budsjettekniske endringer.
Vi har to saker
til med endringsproposisjoner etter denne. Vi har akkurat den samme
argumentasjonen og logikken i de sakene, så jeg kommer ikke til
å gjenta det. Dette gjelder alle de tre sakene vi nå behandler.
Statsråd Monica Mæland [13:04:07 ] : Jeg forstår at representanten
Andersen ønsker helt nye budsjettprinsipper og en helt ny budsjettdebatt
om kommuneopplegget. Det synes jeg ikke vi skal bruke salderingsdebatten
til.
Det er altså ikke
penger til overs, det er ikke endrede regler. Det er anslagsjusteringer.
Det som er veldig bra med anslag i statsbudsjettet, er at hvis flere
enn det man hadde tenkt, kommer inn under en ordning, er det penger
til å dekke det for alle. Hvis færre kommer inn, bruker man ikke
så mye penger som man hadde tenkt. Hele poenget med ordet «anslag»
er at det er litt usikkerhet ved antallet. Da er det ikke penger
til overs, da er det tekniske justeringer, og regjeringen forholder
seg til det.
Når det gjelder
studentboliger, må jeg bare understreke at det er innenfor de prinsipper
som gjelder. Dette er boliger som er fullt ut planlagt, hvor spaden
står i jorden og pengene løper i år. Årets penger på budsjettet løper
i år. Det er ikke forsøk på å gjøre budsjettendringer i salderingen.
Presidenten: De
talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Karin Andersen (SV) [13:05:21 ] : Jeg synes man har litt rare
argumenter nå for hva man går for, og hva man går imot. I en proposisjon
vi skal behandle etterpå, sier hele komiteen at man viser til at
man øker husbankrammen, og at man øker tilskuddene over Kunnskapsdepartementet
for å bygge flere studentboliger. Det er som sagt SV veldig enig
i. Men det er ikke en teknisk justering. Det er en prioritering
av penger man har til overs nå, for å bygge flere studentboliger,
og det er SV helt enig i at man skal gjøre.
Jeg var inne på
departementenes hjemmesider da disse proposisjonene ble vedtatt,
og det er ikke noen tvil om at regjeringen har ment at det er politikk
i de endringene som er blitt gjort nå. De presenterer det som nye
tiltak som kommer nå – hilsen regjeringen. Da må jeg si at jeg er
veldig overrasket over Senterpartiet og Arbeiderpartiet, som sier
at dette skal man aldri gjøre, særlig ikke – og vi kan komme tilbake
til det når vi diskuterer de andre sakene – når det er akutte ting
som oppstår, som er alvorlig. Da skal man altså vingeklippe seg
sjøl fra å kunne flytte på penger i disse proposisjonene som vi behandler
rett før jul. Det har Stortinget gjort før, det har regjeringer
gjort før, og det synes jeg bør være mulig, for det handlingsrommet
bør både Stortinget og regjeringen ha.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 33.
Votering, se voteringskapittel