Stortinget - Møte torsdag den 7. mai 2020

Dato: 07.05.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 228 S (2019–2020), jf. Dokument 8:27 S (2019–2020))

Innhold

Sak nr. 2 [13:36:24]

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Cecilie Myrseth, Terje Aasland og Arild Grande om tiltakspakke for å sikre seriøsitet i fiskeindustrien (Innst. 228 S (2019–2020), jf. Dokument 8:27 S (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ynske frå næringskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve høve til inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [] (ordfører for saken): Først vil jeg takke komiteen for et godt samarbeid i behandlingen av saken.

Arbeiderpartiet fremmer forslag om en tiltakspakke som skal sikre større seriøsitet i fiskeindustrien. De seks forslagene som foreslås i pakken, har som formål å sikre kompetanse, anstendige lønns- og arbeidsvilkår og en mer aktiv kontroll med fiskeindustrien for å få bukt med bl.a. arbeidslivskriminalitet. Det er en viktig sak å ta tak i. Aksjonene til a-krimsenteret i Nordland mot fiskebruk, den såkalte Blue Silence-aksjonen, avdekket arbeidsforhold som norsk fiskeindustri ikke kan være bekjent av.

Næringskomiteen viser i innstillingen til at regjeringen allerede har gjort mye. For eksempel er det etablert et bredt etatssamarbeid. Det er viktig for å få bukt med arbeidslivskriminalitet, som gjerne spenner over flere etaters ansvarsfelt. Næringskomiteen poengterer også at sjømat- og fiskeindustrien selv tar aktivt del i å bekjempe arbeidslivskriminaliteten. Det er positivt, men det skulle jo bare mangle. Industrien har selv alt å tape på dette, ikke minst omdømmemessig.

Det er allerede klare bestemmelser for lønns- og arbeidsvilkår i dagens regelverk for fiskeindustrien. Et eksempel er forskrift om delvis allmenngjøring av tariffavtale for fiskeindustribedrifter, som fastsetter satser for minstelønn og tilleggssatser for skiftarbeid. Nylige endringer i arbeidsmiljøloven strammer inn på vilkårene for innleie fra bemanningsforetak. Arbeidsmiljøloven presiserer også at en utleid arbeidstaker fra et bemanningsforetak minst skal sikres de vilkår som en fast ansatt med samme type arbeidsoppgaver har.

Komiteens flertall, deriblant Fremskrittspartiet, mener at disse bestemmelsene er gode nok for å sikre gode arbeidsvilkår i næringen. Det trengs altså ikke flere bestemmelser, men de som finnes, må overholdes og etterleves. Her gjør a-krimsentrene en svært viktig jobb. Det var et svært viktig grep fra regjeringens side å etablere a-krimsentre flere steder i landet.

Arbeiderpartiet ønsker i dette forslaget å videreføre særordningene for permittering i fiskeindustrien. Flertallet viser til at forslag til nærmere utforming av en slik unntaksbestemmelse allerede er under utarbeidelse i Arbeids- og sosialdepartementet, i samarbeid med Nærings- og fiskeridepartementet.

Cecilie Myrseth (A) []: Arbeiderpartiet har fremmet dette forslaget fordi vi er oppriktig bekymret for det vi ser i den viktige sjømatindustrien. Vi er bekymret for at kriminalitet og sosial dumping er på vei til å få fotfeste i en av våre aller viktigste næringer. Det har vært en rekke oppslag i media som har avdekket tilstanden i denne næringen. Vi ser at arbeidsfolk blir utnyttet på det groveste på land. Og det er dessverre også sånn at man kan se tendenser til det samme på havet. Vi kan ikke være bekjent av at noen useriøse aktører setter hele fiskerinæringens omdømme på spill. Derfor ønsker vi at regjeringen skal komme med konkrete forslag i en tiltakspakke for å sikre mer seriøsitet, kompetanse og anstendige lønns- og arbeidsvilkår, i denne omgang i fiskeindustrien.

Det er altså flertall i komiteen for ikke å få mer politisk handling. Det er vanskelig å forstå, men jeg har vært i debatter også utenfor denne sal med mange av de samme representantene, og jeg vil si at det på mange måter nesten har blitt underkommunisert hvor grovt det er, det som skjer. Man viser til eksisterende lovverk. Man viser til at man har de virkemidlene som man trenger. Det er jeg helt uenig i. Vi trenger så mye mer. Det er faktisk veldig ille det vi ser, og det kan godt hende at det bare er toppen av isfjellet. Vi som politikere er nødt til å handle – og det raskt.

Jeg opplevde i høringen sterk støtte til våre forslag. Det gjorde inntrykk å høre Arbeidstilsynet og a-krimsentrene orientere om hva de har funnet ut. Fiskeindustrien er altså utpekt som en risikobransje. Det er mye midlertidighet og mye innleie. Heldigvis har vi fått avdekket mye, men hva er det de sier til oss i komiteen? Det er at de mangler ressurser. Det er ikke nok folk til å avdekke. Det er ganske krevende runder de har for å gjennomføre kontroller. Man trenger mer ressurser, strengere regelverk og flere kontroller. Så jeg tenker at i denne saken burde vi faktisk kunne stå sammen om å få på plass en tiltakspakke for å ta et tverrpolitisk ansvar for å stoppe det som er helt uholdbare forhold i en av våre fineste næringer.

Jeg vil til slutt ta opp forslaget vi står bak sammen med Senterpartiet og SV.

Presidenten: Då har representanten Cecilie Myrseth teke opp det forslaget ho refererte til.

Geir Pollestad (Sp) [] (leiar i komiteen): Det er eitt forslag i saka, og det står Senterpartiet bak saman med SV og Arbeidarpartiet.

For oss er det viktig, når me ynskjer å utvikla fiskeindustrien langs kysten, at det er attraktivt å jobba der òg for norsk ungdom som ynskjer seg ei framtid innanfor fiskeindustrien. Eg trur det er heilt avgjerande for å sikra det at me har skikkelege løns- og arbeidsvilkår, og at me gjer meir enn det me gjer i dag for å sikra det.

Senterpartiet har òg ei rekkje andre forslag for å styrkja attraktiviteten til fiskeindustrien, bl.a. trur me at ei modernisering og automatisering kan gjera at det vert meir attraktivt å søkja jobb der.

Det overraskar meg at regjeringspartia og Framstegspartiet ikkje ynskjer å vera med på dette forslaget som opposisjonen har fremja, for det er eit viktig forslag, det er eit rett forslag, og det er eit forslag som det openbert er mogeleg for regjeringa å fylgja opp, om dei har vilje til det. Når dei no røystar mot, er det vel eit uttrykk for mangel på vilje, og ein greier ikkje då å få til det lyftet for fiskeindustrien – som i alle fall Senterpartiet meiner er nødvendig.

T orgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Vi i SV støttar forslaget og står inne på det. Det er litt rart at det er såpass kjøleg mottaking for dette forslaget frå regjeringspartia med Framstegspartiet som støttehjul.

Vi hadde ei høyring om dette. Det er brei støtte til å køyre i gang tiltak. Det som står på spel, er mykje. Det er sjølvsagt dei sosiale dimensjonane i korleis ein behandlar folk, som er heilt utruleg. Det andre er at dette undergrev næringa generelt ved at nokon kan drive på dette viset og utnytte folk, gi dei mykje dårlegare løns- og arbeidsvilkår og dermed tilby prisar som undergrev dei som er seriøse i næringa. På den måten svekkjer ein grunnlaget for den generelle fiskerinæringa.

På lik linje med juks på havet og dei tinga er dette ting som ein må ta tak i resolutt og hardt. Da er det rart at regjeringspartia legg seg på ei klassisk vente-og-sjå-linje, som nok er grunnen til at dette har fått lov til å vekse fram. På mange område ser vi at forvaltinga og kontrollen blir svekte i denne næringa, og da er det eit alternativ på Stortinget som ønskjer ein heilt annan type retning. Vi ser ikkje kva dei vektige argumenta mot å gjere dette er.

Presidenten: Neste talar er Tom-Christer Nilsen. Presidenten er spent på kva høveleg song av Ivar Aasen representanten Nilsen har tenkt å begynna dette innlegget med!

T om-Christer Nilsen (H) []: «Til lags åt alle kan ingen gjera» – var det det presidenten var ute etter i akkurat denne saken?

Jeg er faktisk glad for at opposisjonen har tatt opp dette forslaget, for det gir oss mulighet til å diskutere en utfordring som er alvorlig, og som vi er nødt til å ta seriøst. Så er det ikke sånn at vi går inn for akkurat dette forslaget, men jeg håper og tror at dette er et område hvor vi kan samarbeide videre på tvers av skillelinjene i Stortinget for å sørge for at vi treffer og hindrer den kriminaliteten som er avdekket, bl.a. av a-krimsenteret i nord.

Disse a-krimsentrene ble opprettet og styrket under denne regjeringen, og jeg vil gjerne at de skal fortsette å utvide og styrke sitt risikobaserte tilsyn som har avdekket disse lovbruddene. I utgangspunktet mener jeg at lovverket stort sett treffer med tanke på dette. Det som er viktig, er å sørge for at vi får den kontrollen som gjør at denne tilstanden blir avslørt. Det vil si å gi klart og tydelig beskjed om at det som er oppdaget og avslørt av a-krimsentrene i nord, er helt uakseptabelt. Jeg håper at de fortsetter, og vi legger opp til å støtte at de fortsetter sin kontrollvirksomhet så vi kan avdekke om det er flere.

Samtidig vil jeg understreke at det er et risikobasert tilsyn de har gjennomført. Det vil si at de har plukket ut dem de har hatt tilsyn hos, basert på hvem de hadde størst sannsynlighet for å finne noe hos. Der har de funnet noe, og det er bra. Det viser at systemet deres fungerer, og at de treffer og avslører ulovlig virksomhet.

Så håper jeg at de fortsetter med det, at vi kan samarbeide om stadig å sørge for at regelverket og tiltakene treffer bedre, og at vi sammen kan sørge for at den delen av næringen – og det er den største delen av næringen – som driver lovlydig, ordentlig og skikkelig, faktisk ikke får ulemper på grunn av dem som velger ikke å følge regelverket, eller som beveger seg utenfor og på feil side av den berømte gråsonen.

André N. Skjelstad (V) []: Forslaget som tas opp, er viktig. Arbeidslivskriminalitet og utnyttelse av folk i arbeidslivet er totalt uakseptabelt. I Norge har vi gode tradisjoner for å sikre seriøsitet i næringslivet og fiskeriene gjennom et solid trepartssamarbeid mellom fagforeningene, næringsforeningene og myndighetene. Avsløringene vi har sett i fiskeriindustrien i nyere tid, er nedslående, og det tar vi i Venstre på største alvor.

Vi har et godt regelverk som skal hindre slik ufrihet for folk. Likevel er det alltid noen som bryter regler. Dette gjør at vi må følge med, oppdatere regelverk og slå hardt ned på det som utfordrer den norske modellen med skikkelige arbeidsforhold.

De siste årene har vi satt i verk flere tiltak for å sikre seriøsitet i fiskeriindustrien, vi har fått på plass en mer aktiv bruk av Arbeidstilsynet og arbeidslivskriminalitetssentrene inn mot fiskeriindustrien, og vi har etablert et bredt etatssamarbeid som er et viktig tiltak i arbeidet med arbeidslivskriminalitet, og fiskerimyndighetene i Nordland deltar fast.

Det gis klare bestemmelser for lønns- og arbeidsvilkår i fiskeriindustrien innenfor dagens regelverk. I forskrift av 12. oktober 2018 om delvis allmenngjøring av tariffavtale for fiskeriindustribedrifter er det fastsatt satser for minstelønn og tillegg ved skiftarbeid. Forskriften gjelder for fagarbeidere og produksjonsarbeidere med dertil hørende arbeidsoperasjoner, og ansvaret er tydelig.

Den 1. januar 2019 ble det gjort endringer i arbeidsmiljøloven som bl.a. innebar at vilkårene for innleie for bemanningsforetak, i henhold til lovens § 14-12, ble skjerpet ytterligere. Arbeidsmiljøloven § 14-12 a presiserer at utleide arbeidstakere fra bemanningsforetak

«minst sikres de vilkår som ville kommet til anvendelse dersom arbeidstaker hadde vært ansatt hos innleier for å utføre samme arbeid».

I de siste årene har regjeringen gjennomført flere viktige og målrettede tiltak for å motvirke arbeidslivskriminalitet og sikre ordnede forhold i norsk arbeidsliv. I tillegg til endringer i arbeidsmiljøloven har regjeringen etablert sentre mot arbeidslivskriminalitet flere steder i landet. Gjennom samlokalisering av personell for Arbeidstilsynet, Nav, politi og skatteetaten sikres en koordinert og effektiv innsats mot arbeidslivskriminalitet. Operasjon «Blue Silence» som a-krimsenteret i Bodø iverksatte i 2019 for å kartlegge og avsløre lovbrudd og uregelmessigheter i fiskeriindustrien i Nordland, viser at de tiltakene fra regjeringen har vært vellykkede og fungerer etter hensikten.

Det er positivt at næringen selv påpeker at forholdene som er avdekket i deler av fiskeriindustrien, er uakseptable, og at de har løftet fram den problemstillingen på både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. Det er bra at næringen selv er tydelig og signaliserer at de tar avstand fra enhver form for lovbrudd.

Steinar Reiten (KrF) []: Det skal ikke være tvil om at vi skal ha anstendige lønns- og arbeidsvilkår i Norge. De tilstandene som har blitt avdekket i deler av fiskeindustrien, er forstemmende og noe vi ikke aksepterer i Norge. Det som har blitt avdekket, er først og fremst ille for de menneskene som blir rammet, men i neste runde er det også ødeleggende for omdømmet til norsk sjømatnæring og for konkurranseforholdene i bransjen. Det er uakseptabelt når useriøse aktører skaffer seg et urettmessig konkurransefortrinn gjennom å bryte lover og regler.

Den 1. januar 2019 ble det gjort viktige endringer i arbeidsmiljøloven, som bl.a. innebar at vilkårene for innleie fra bemanningsforetak, i henhold til lovens § 14-12, ble skjerpet. Det ble også innført en presisering av begrepet «fast ansettelse» i arbeidsmiljøloven. I tillegg ble det innført en tydeliggjøring av plikten til informasjon om arbeidstid i arbeidsavtalen, som skal bidra til bedre forutsigbarhet bl.a. ved uregelmessig arbeid. Arbeidsmiljøloven § 14-12 a presiserer at utleid arbeidstaker fra bemanningsforetak minst skal «sikres de vilkår som ville kommet til anvendelse dersom arbeidstaker hadde vært ansatt hos innleier for å utføre samme arbeid».

Det er et klart og tydelig regelverk for lønns- og arbeidsforhold i fiskeindustrien, som ikke er til å misforstå, og som alle aktører skal følge. Det er bred enighet både politisk og i sjømatnæringen om at de forholdene i deler av fiskeindustrien som bl.a. ble avdekket av a-krimsenteret i Nordland i løpet av 2019, er fullstendig uakseptable og må slås hardt ned på.

Regjeringen har de seneste årene gjennomført flere viktige og målrettede tiltak for å motvirke arbeidslivskriminalitet og sikre ordnede forhold i norsk arbeidsliv. Som tidligere talere har vært inne på, har en i tillegg til arbeidsmiljøloven etablert sentre mot arbeidslivskriminalitet i Oslo, Tønsberg, Stavanger, Kristiansand, Bergen, Trondheim og Bodø. Det er i lys av dette naturlig at regjeringen, ut fra den dokumenterte og gode effekten av arbeidet ved a-krimsentrene, fortløpende vurderer behovet for økte ressurser til de eksisterende sentrene og eventuell opprettelse av nye a-krimsentre sett opp mot utviklingen i arbeidsmarkedet.

Vi mener dermed at tiltak mot arbeidslivskriminalitet i fiskerinæringen blir ivaretatt gjennom de tiltakene som regjeringen har foreslått, og ser derfor ikke behov for å stemme for opposisjonens forslag.

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen []: Jeg vil først understreke at vi i denne saken har hatt tett kontakt med Arbeids- og sosialdepartementet, som er konstitusjonelt ansvarlig for arbeidslivsområdet.

Når vi nå gradvis beveger oss ut av koronakrisen, er det kanskje enda viktigere å fortsette arbeidet for å bekjempe arbeidslivskriminalitet i fiskeindustrien.

Jeg deler ambisjonen til representantene bak representantforslaget om å bekjempe useriøs aktivitet i fiskeindustrien, og det er vel ganske bred enighet om det, virker det som. De aller fleste som driver innen sjømatnæringen, driver jo på en god måte, og dette gjenspeiler det norske arbeidslivet generelt.

Regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet ble revidert i 2019, i nært samarbeid med partene i arbeidslivet. Et viktig grep er at det er etablert et bredt samarbeid mellom offentlige myndigheter. Ifølge Arbeids- og sosialdepartementet er omfanget av arbeidslivskriminalitet ikke lenger økende. Myndighetene er mer synlige enn før, og virksomheter opplever nå høyere risiko for å bli oppdaget.

I 2019 leverte ressurskontrollutvalget en utredning som bl.a. vektlegger behovet for å styrke det tverrfaglige samarbeidet for å bekjempe fiskerikriminalitet, et viktig grep for å bekjempe misbruk av sårbar arbeidskraft i fiskerisektoren. Utredningen har vært på høring, og jeg er meget fornøyd med de mange gode høringssvarene vi har mottatt. Vi arbeider nå med en oppfølging av høringssvarene.

Dette er også et globalt problem. I 2018 tok derfor Norge initiativ til en erklæring mot grensekryssende organisert kriminalitet i den globale fiskerisektoren. Gjennom Blå rettferd-initiativet adresserer Norge menneskehandel og misbruk av sårbar arbeidskraft i den globale fiskerisektoren i samarbeid med relevante internasjonale organisasjoner.

Jeg vil takke a-krimsenteret i Nordland for den viktige jobben som er gjort med å avdekke helt uakseptable forhold i industrien. Det som har blitt avdekket, er ille for menneskene som rammes. Det er også ødeleggende for omdømmet til norsk sjømatnæring og for konkurranseforholdene i bransjen. Den enkelte næringsaktør må selv bære hovedansvaret for å etterleve regelverk og behandle arbeidstakere på en ordentlig måte.

Som fiskeri- og sjømatminister skal jeg gjøre mitt beste for å fortsette arbeidet med å bekjempe helt uakseptable arbeidsforhold i fiskeindustrien. De som ikke driver etter loven, skal tas og hindres i å skaffe seg et urettmessig konkurransefortrinn.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Terje Aasland (A) []: La meg aller først si at da Arbeiderpartiet fremmet dette forslaget, var det med god hensikt og ikke minst av hensyn til fiskerinæringens omdømme. De fleste forholder seg til regelverket og driver næringen sin med respekt for de ansatte og håndterer det på en utmerket måte. Det er de motsatte tilfellene som ødelegger. Det er det vi må rette søkelyset mot, og det er det vi gjør i dette forslaget. Det er totalt uakseptabelt, enten det er ti mennesker, ett menneske eller hundre mennesker som blir utnyttet eller kommer i en situasjon hvor en ikke får betalt, eller får andre arbeidsvilkår enn det en skal ha. Selv om mye er gjort bra, vet vi veldig godt at det gjenstår veldig mye for å få bukt med den utnyttelsen av helt vanlige arbeidsfolk det er snakk om i disse tilfellene.

Statsråden sier at han vil gjøre sitt beste for å få bukt med dette. Hva er statsrådens «beste» for å få bukt med dette?

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen []: Jeg må først si at jeg er helt enig med representanten – det er helt uakseptabelt. Med mitt beste mener jeg å fortsette arbeidet med ting som har vist seg å fungere, og å satse mer på a-krimsentrene, noe regjeringen også har gjort. Ikke minst vil jeg også få til et godt og tett samarbeid mellom forskjellige offentlige etater, og selvfølgelig også i nært samarbeid med arbeidslivets organisasjoner. Jeg tror disse tingene er på et godt spor. Jeg tror det er bred enighet om at dette er helt uakseptabelt, og jeg støtter for så vidt representanten i akkurat det.

Terje Aasland (A) []: Undertegnede deler oppfatningen av at a-krimsentrene er viktige, og derfor skriver vi også i en merknad:

«Disse medlemmer mener det må vurderes å opprette et eget a-krimsenter for Finnmark og Troms, og at det også må vurderes om det bør opprettes et eget a-krimsenter for fiskerinæringen.»

Er det oppfatninger som statsråden slutter seg til?

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen []: Til representanten må jeg si at akkurat her kan jeg ikke si om det er best å etablere det i Finnmark, Troms eller andre steder, men vi ønsker i hvert fall å satse mer på a-krimsentrene, som så langt har gitt gode resultater. Jeg får ta det med som et innspill.

Terje Aasland (A) []: Det er bra at han tar det med som et innspill, men jeg tror det er viktig hvis en skal få bukt med arbeidslivskriminaliteten i det brede, at en er tydelig på at en må bruke mer ressurser og – skal vi si – iverksette mer kompetanse, få på plass flere ordninger nettopp for å få bukt med det. Da må jo a-krimsentrene, som statsråden selv sier er et bra tiltak, plasseres i nærheten av der de faktiske problemene er, og der fiskeriressursene og aktiviteten er størst. Troms og Finnmark er et slikt område. For å spørre veldig konkret: Vil statsråden ta initiativ til at det blir opprettet et eget a-krimsenter for fiskerinæringen?

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen []: Jeg vil i hvert fall love at vi skal vurdere det. A-krimsenteret i Bodø har jeg foreløpig ikke vært i stand til å komme på besøk til på grunn av koronakrise og hjemmekontor, men det er et av de første jeg skal besøke. I tillegg: På toppen av det som går på kontroll og oppfølging av fiskekriminalitet, er det jo kjempeviktig å få til bedre tiltak også når det gjelder ressurskontroll Jeg skal absolutt vurdere det innspillet som kommer fra representanten.

Terje Aasland (A) []: Jeg synes det er positivt. Jeg forventer da at statsråden kommer tilbake igjen til Stortinget med etableringen av et eget a-krimsenter nettopp for fiskerinæringen, fordi det er så vesentlig. Men kan statsråden gi noen gode argumenter for at flertallet i dag skal stemme ned det som er mindretallets forslag i Stortinget?

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen []: Det er jo litt risikabelt for meg som representerer regjeringen, på vegne av et flertall i Stortinget å forklare hvordan de begrunner sin votering. Men det er nevnt i flere innlegg tidligere: Begrunnelsen er ikke at man er uenig i hensikten, man har de samme ambisjonene, men man synes at man med det som gjøres og har blitt gjort, er på rett vei, og man ønsker å gå videre i det samme sporet.

Terje Aasland (A) []: Jeg skulle gjerne utfordret statsråden til å komme med eventuelle begrunnelser for hvorfor en ikke skal kunne gjøre det, men en konkret ting som er en utfordring, der vi veldig fort ser at manglende seriøsitet inntreffer i arbeidslivet, er der hvor det er innleie i stedet for faste ansettelser. I fiskeindustrien spesielt og kanskje om bord i båtene er det mye bruk av innleie. Vil statsråden ha et aktivt engasjement og ta aktivt initiativ til at en begrenser innleie og erstatter det med faste ansettelser i størst mulig grad?

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen []: Jeg tror at det på generell basis er en fordel at man har faste ansettelser. Men så er det også sånn at man i næringslivet, i hvert fall i noen næringer, har behov for en viss fleksibilitet. Det tror jeg man må forholde seg til. Det har vært lange diskusjoner om hvor grensen skal gå der, men jeg registrerer at det er store sesongvariasjoner, spesielt i fiskeindustrien, så det er behov for en viss fleksibilitet der.

Terje Aasland (A) []: Jeg synes det er ganske vesentlig å tenke gjennom situasjonen når det gjelder helt vanlige arbeidsfolk som blir utnyttet av kapitalen, selv om det er langs kysten, og derfor et siste spørsmål: En av de tingene vi synes er ganske vesentlige, og som det kanskje også er viktig å tenke gjennom, er det forholdet at det er forholdsvis enkelt å utnytte arbeidsfolk. Det er enkelt å bryte loven, og det er vanskelig å bli tatt. Hvis statsråden deler den oppfatningen, er det kanskje én ting i denne sammenheng som kan være med på å virke positivt, og det er at en får strengere sanksjoner ved brudd på arbeidsmiljølovens bestemmelser. Vil statsråden ta et initiativ til at vi kan få strengere sanksjoner for dem som bryter arbeidsmiljøloven?

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen []: Jeg må henvise til at det er Arbeids- og sosialdepartementet som har det konstitusjonelle ansvaret for det, så det er et forhold som primært må tas opp med dem. Jeg kan ikke svare på vegne av arbeids- og sosialministeren.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Dei talarane som heretter får ordet, har òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Åsunn Lyngedal (A) []: Vi ble alle sjokkert over de avsløringene som a-krimsenteret i Nordland sto for i vinter. At arbeidsfolk behandles sånn i Norge og i dag, trodde vi ikke – manglende betaling, manglende helse, miljø og sikkerhet, bundet til å leie hos en arbeidsgiver som beholder mye av lønna i leie for overnatting. Det at vi ble så sjokkert og visste så altfor lite om disse forholdene, viser at et av de forslagene vi hadde ønsket å få flertall for i dag – nemlig å kartlegge bruken av utenlandsk arbeidskraft, bruken av innleie – hadde fortjent å få flertall.

Det er fiskebrukene som har ansvaret, det er ingen tvil, men det trengs en oppdagelsesrisiko. A-krimsenteret sier selv at de ikke har ressurser til å gjennomføre alle de undersøkelsene de ønsker. I Nordland har de prøvd å ta et særskilt ansvar inn mot fiskerinæringen, men de har mange andre tilsyn de også skal ta. Arbeiderpartiet har derfor ønsket større bevilgninger til a-krimsentrene.

Det er også et problem at informasjon flyter for lite fritt mellom de etatene som utgjør a-krimsentrene, altså Arbeidstilsynet, skatteetaten, politiet og Nav. De er bundet av taushetsplikt i for stor grad. De ønsker seg også en egen tipstelefon. Det har de i dag ikke rett til å ha. Man må kontakte en av etatene.

Arbeidstilsynet i Tromsø var veldig tydelig under høringen i denne saken på at de bruker mange dager på ett tilsyn. Det handler om hvor fiskebrukene våre ligger hen – på steder som ligger langt unna kontorene til Arbeidstilsynet i Tromsø – og det kan ta flere dager bare å komme seg dit. Hvis det finnes et overnattingstilbud i bygda, er de redd for å bestille der, for da er gjerne tilsynet varslet, bare gjennom det.

Vi mener at vi burde ha kartlagt hvordan det står til med innleie og bruk av utenlandsk arbeidskraft under uverdige forhold, og har derfor foreslått det. Vi ønsker at man mer aktivt skal bruke Arbeidstilsynet og a-krimsenteret inn mot fiskeindustrien. Regjeringspartiene sier: Det er ingen grunn til å komme med noen tiltakspakke for dette. Det beklager jeg.

Terje Aasland (A) []: En ting vi er helt sikre på gjennom de to sakene vi nå har behandlet, er at det foregår arbeidslivskriminalitet i fiskeindustrien. Vi vet at hver dag blir helt vanlige folk utnyttet. En helt vanlig dag er det noen som ikke får betalt det de skal ha, må jobbe lenger enn det man har lov til, eller blir utsatt for en helse-, miljø- og sikkerhetsomgivelse som er krevende og utfordrende. Vi vet det. Jeg vet at uansett hvor mye vi jobber for å få alt slik vi ønsker at det skal være, vil det være noen som, i sin hug til å tjene enda mer, velger å utnytte andre mennesker til egen fordel. Det er det store problemet.

Når vi fremmer et forslag som jeg mener i utgangspunktet er treffende, for å prøve å gjøre noe mer enn det som er gjort fram til nå, velger altså flertallet i denne salen å si at det ikke er nødvendig å stemme for sånne forslag fordi det foregår så mye bra. Det er helt utrolig. Det er jo ikke noen fare å ved disse forslagene poengtere at en bør begrense innleie til fordel for faste ansettelser, selv om også jeg er enig i at fiskeindustrien må bruke innleie av og til. Det bør gå an å legge noen premisser på bordet også fra Stortingets side. Det går an å si at en bør kartlegge det for å få vite mer om innleie og bruk av vikarbyråer. En bør vite mer om hvordan en kan tenke seg strengere sanksjoner, osv. En bør vite hvordan en i større grad kan forsterke de faste ansettelsene, nettopp for å få seriøsitet. En bør jo vite litt om hvordan en tenker seg utviklingen av a-krimsentrene med tanke på å møte behovet som er i fiskerinæringen – om det skal være i Troms og Finnmark, eller om det skal være andre steder – at det skal være noen som har eksplisitt kompetanse, særskilt kompetanse og hovedfokus på fiskerinæringen. Det burde jo en fiskeriminister kunne si til Stortinget at er hans mål. Men han klarer det ikke.

Posisjonspartiene klarer heller ikke å sprudle av engasjement i denne saken, mest sannsynlig fordi den ikke betyr så veldig mye for dem. Jeg synes det er synd at enkle forslag blir nedstemt i Stortinget – enkle forslag som kanskje over tid hadde hjulpet noen helt vanlige folk i en krevende situasjon. Det er det det handler om. Viljen til å gjøre endringer er ikke til stede blant høyrepartiene i Stortinget. At Fremskrittspartiet ikke støtter forslag som har til hensikt å bygge opp under helt vanlige folk, har jeg forståelse for, men at Kristelig Folkeparti og Høyre faktisk velger å stemme det ned, skjønner jeg ikke.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 2.

Votering, se voteringskapittel