Voteringer

Meld feil

Votering

Tone Wilhelmsen Trøen gjeninntok her presidentplassen.

Statsråd Abid Q. Raja overbrakte 6 kgl. proposisjoner (se under Referat 7. mai og Referat 12. mai).

Presidenten: Stortinget går da til votering over sakene på dagens kart.

Presidenten gir først ordet til representanten Cecilie Myrseth.

Cecilie Myrseth (A) [15:29:02]: Jeg har bedt om ordet til en stemmeforklaring.

I morges, i starten av behandlingen av kvotemeldingen, kom det et meget overraskende forslag på bordet fra regjeringspartiene, hvor Stortinget ber regjeringen om å konsekvensutrede de forslagene vi i dag har behandlet, i etterkant av at vi er ferdig med å behandle denne saken. Det er veldig overraskende, veldig spesielt, og det burde selvfølgelig resultert i at vi enstemmig hadde sendt saken tilbake til regjeringen for ny behandling.

Det kommer det ikke til å bli flertall for. Derfor ber jeg også Arbeiderpartiets representanter om å støtte forslaget om å konsekvensutrede forslagene. Vi kan selvfølgelig ikke ha det sånn at politikken skal være for dårlig konsekvensutredet når vi vedtar den i Stortinget.

Presidenten: Representanten Geir Pollestad har bedt om ordet.

Geir Pollestad (Sp) [15:30:07]: Sjølv om dette er eit veldig spesielt forslag, vil òg eg anbefala Senterpartiet si gruppe å støtta dette. Ein forventar frå Senterpartiets side at regjeringa kjem tilbake til Stortinget når sakene er greidde ut. Så vil ein gje det rådet til regjeringa og regjeringspartia at ein greier ut politikken før ein fremjar forslag og behandlar politikken på Stortinget.

Presidenten: Da er det representanten Torgeir Knag Fylkesnes – til stemmeforklaring.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [15:30:45]: Eg skal halde meg til det, president.

Presidenten: Takk!

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [15:30:50]: Eg vil også anbefale SVs gruppe å støtte det forslaget der, av litt dei same grunnane som er komne fram her.

Vi ser fram til at desse konsekvensutgreiingane kjem løpande eller samla til Stortinget før meldinga og innhaldet i ho på nokon som helst måte blir gjennomført, og tar det som ei sjølvfølge, viss ikkje nokon andre ber om ordet om noko motsett.

Presidenten: Det ser ikke ut til at det er andre som ber om ordet til stemmeforklaring, og det betyr at vi starter voteringen i sak nr. 1.

Votering i sak nr. 1, debattert 7. mai 2020

Innstilling fra næringskomiteen om Et kvotesystem for økt verdiskaping. En fremtidsrettet fiskerinæring (Innst. 243 S (2019–2020), jf. Meld. St. 32 (2018–2019))

Debatt i sak nr. 1

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt 32 forslag. Det er:

forslagene nr. 1–13, fra Cecilie Myrseth på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
forslagene nr. 14–17, fra Cecilie Myrseth på vegne av Arbeiderpartiet og Senterpartiet
forslagene nr. 18 og 19, fra Cecilie Myrseth på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti
forslag nr. 20, fra Geir Pollestad på vegne av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
forslagene nr. 21–26, fra Torgeir Knag Fylkesnes på vegne av Sosialistisk Venstreparti
forslag nr. 27, fra Bjørnar Moxnes på vegne av Rødt
forslag nr. 28, fra Une Bastholm på vegne av Miljøpartiet De Grønne
forslag nr. 29, fra Tom-Christer Nilsen på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti
forslagene nr. 30–32, fra Cecilie Myrseth på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

I løpet av debatten er forslag nr. 26 trukket.

Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Meld. St. 32 (2018–2019) sendes tilbake til regjeringen.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 45 mot 41 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.32.51)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 7, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping sendes tilbake til næringskomiteen, som legger frem en ny innstilling etter at Riksrevisjonens rapport Dokument 3:6 (2019–2020) er behandlet i Stortinget.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 45 mot 42 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.33.25)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 27, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede konsekvensene av norsk fiskeripolitikk med grunnlag i Riksrevisjonens kritikk, og komme tilbake til Stortinget med ny stortingsmelding som tar hensyn til dette.»

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Rødt ble med 45 mot 42 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.33.53)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 28, fra Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om å redusere merverdiavgiften for lokalt foredlet sjømat for å sikre mer bærekraftig bruk av ressursene og øke sysselsettingen og verdiskapingen i distriktene.»

Votering:

Forslaget fra Miljøpartiet De Grønne ble med 84 mot 2 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.34.21)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 21–25, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 21 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for avkortning ved strukturering på 50 pst. og komme tilbake til Stortinget med forslag til innretning hvor avkortning i kystgruppene går til rekrutteringskvoter som ikke er omsettelige, mens det i øvrige grupper går tilbake til gruppen.»

Forslag nr. 22 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om en gradvis avvikling av pliktordningen for torsketrålerne, med unntak av aktivitetsplikten. Avviklingen skal skje gradvis i tråd med juridisk betenkning fra pliktkommisjonen eller raskere. Avvikling skal resultere i en overføring av kvantum til den delen av kystflåten som leverer råstoff til industri, hvor det skal vurderes krav til fangstmønster som er sesongmessig identisk med dagens torsketrålflåte ved tildeling.»

Forslag nr. 23 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for å gjeninnføre 28-metersgrensen i kystfiskeflåten.»

Forslag nr. 24 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om avgift på fryst fisk som føres ut av Norge til videreforedling i andre land. Inntektene fra ordningen bør gå til kvalitetsfremmende tiltak, for eksempel i fiskesalgslagene.»

Forslag nr. 25 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for å innføre strukturstans frem til nytt regelverk er på plass på områder som er påpekt av Riksrevisjonen.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 80 mot 7 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.34.39)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 20, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en ordning hvor dagens system med kjøp og salg av fartøy med kvoter erstattes med et konsesjonssystem hvor nærhet til ressurs og kompetanse avgjør tilgang på rettigheter. Utredningen skal videre inneholde en overgangsløsning, slik at de som har investert innenfor dagens system, ikke lider uakseptable tap.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 71 mot 16 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.34.57)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 18 og 19, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 18 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og foreslå tiltak som reduserer bruken av plast og tiltak som erstatter plast i fiskeredskap.»

Forslag nr. 19 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og foreslå incentiver i fiskeriene for å ta i bruk fiskeredskap som ikke bidrar til marin forsøpling.»

Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 46 mot 41 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.35.31)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 14 og 17, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak om tiltak for å hindre at plast havner i havet ved utøvelse av fiske og annen maritim aktivitet.»

Forslag nr. 17 lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreta en evaluering av hvordan endringene i pliktsystemet har påvirket ordningen i 2022, og fremme sak for Stortinget på egnet måte.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble med 50 mot 37 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.35.50)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 15 og 16, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber regjeringen videreføre samfiskeordningen, men stille krav om levering lokalt.»

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvorvidt det under samfiskeordningen kan stilles krav om fiske etter andre arter enn torsk.»

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble med 52 mot 35 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.36.08)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2–6, 8–13 og 30–32, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede ulike økonomiske virkemidler som vil bidra til økt landing og bearbeiding av fiskeressursene i Norge.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om ny gruppeinndeling med utgangspunkt i faktisk lengde fra skjæringsdato, og komme tilbake til Stortinget med mer detaljerte bestemmelser hvor maksimalt volum per flåtegruppe også inngår.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen videreføre ordningen med at kystfiskekvoten avsettes særskilt i henhold til dagens praksis, slik at den ikke inngår i åpen gruppe.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om eierskapsbegrensninger i kystfiskeflåten.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak for Stortinget med tiltak for å begrense at fisk føres ut av landet for bearbeiding, for eksempel i form av kvotetrekk.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å legge frem en stortingsmelding om kvotepolitikken som tar hensyn til Riksrevisjonens rapport og Stortingets behandling av denne.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen ikke basere en ny stortingsmelding om kvotepolitikken på statlig kvotebank.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen basere en ny stortingsmelding om kvotepolitikken på opprinnelig varighet av strukturkvoteordninger.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag som sørger for at eierskapet til fartøy med kvoter spres på flere hender.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag som sørger for at fartøy med kvoter i vesentlig større grad eies av registrerte fiskere.»

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag som sørger for at koblingen mellom fartøy og kvote styrkes.»

Forslag nr. 30 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en utredning for hvordan strukturkvoter etter utløp av tidsbegrensingen kan tilbakeføres i tråd med inngåtte avtaler, uten at fordelingen mellom flåtegruppene endres vesentlig.»

Forslag nr. 31 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede gjeninnføring av 28-meters grensen i kystfiskeflåten.»

Forslag nr. 32 lyder:

«Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak for å unngå arealkonflikter i kystnære fiskefelt mellom store fiskefartøy med betydelig aksjonsradius og den tradisjonelle og mer sårbare kystfiskeflåten, slik at det tas hensyn til de respektive flåtegruppers kapasitet og forutsetninger.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 45 mot 42 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.36.31)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen sørge for at fordelingen av kvoter mellom flåtegruppene ikke endres vesentlig.

Stortinget ber regjeringen ikke etablere en statlig kvotebeholdning/fellesskapets kvotebeholdning.

III

Stortinget ber regjeringen sørge for at ved utløp av tidsbegrensningen for strukturkvoter fordeles strukturgevinsten til den fartøygruppen fartøyet tilhører når tidsbegrensningen inntrer, og fordeles relativt etter grunnkvote. Ved opprettelse av strukturkvote fordeles strukturgevinsten som oppstår ved avkortning, til den fartøygruppen fartøyet tilhører, og fordeles relativt etter grunnkvote. For ringnotgruppen og pelagisk trål fordeles strukturgevinsten når tidsbegrensingen inntrer etter dagens gruppetilhørighet.

Stortinget ber regjeringen sørge for at det ikke gis anledning til forlengelse av tidsbegrensningen i strukturkvoteordningen.

Stortinget ber regjeringen legge til rette for at det i fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62°N etableres kvotefleksibilitet over årsskiftet på fartøynivå, slik at et fartøy kan utnytte sitt kvotegrunnlag best mulig innenfor et kvoteår, på samme måte som i pelagiske fiskerier.

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget (så snart som mulig, eventuelt fra 2021) med et forslag om en fiskal avgift på fiskeriene (villfisk) tilsvarende om lag 100 mill. kroner årlig. Det vurderes i den forbindelse om det kan gjøres etter modell av fiskeriforskningsavgiften. Modellen må være forenlig med Norges forpliktelser under EFTA-konvensjonen og EFTA-frihandelsavtaler.

VII

Det gis en overgangsperiode der fartøy med annen faktisk lengde enn hjemmelslengde kan velge å bringe fartøyets faktiske lengde i tråd med hjemmelslengde. Den faktiske utformingen må være gjennomført innen 31. desember 2023. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en konkret utforming av et slikt alternativ.

VIII

Stortinget ber regjeringen sørge for at eksisterende ordning med «samfiske med seg selv» i torskefisket avvikles innen 31. desember 2025.

Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for bedre likestilling i fiskeriene.

Presidenten: Det voteres først over I, III, VI og VII.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 45 mot 42 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.36.57)

Presidenten: Det voteres over V.

Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 72 mot 15 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.37.19)

Presidenten: Det voteres over VIII.

Senterpartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 76 mot 9 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.38.00)

Presidenten: Det voteres over II, IV og IX.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 29, fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen – før iverksettelse – foreta konsekvensutredning av eventuelle elementer i beslutningene ved behandlingen av Innst. 243 S (2019–2020) som ikke er konsekvensutredet gjennom meldingen.»

Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Presidenten vil videre foreslå at Meld. St. 32 for 2018–2019 vedlegges protokollen.

Votering:

Forslaget fra presidenten ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 2, debattert 7. mai 2020

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Cecilie Myrseth, Terje Aasland og Arild Grande om tiltakspakke for å sikre seriøsitet i fiskeindustrien (Innst. 228 S (2019–2020), jf. Dokument 8:27 S (2019–2020))

Debatt i sak nr. 2

Presidenten: Under debatten har Cecilie Myrseth satt frem et forslag på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en konkret tiltakspakke for å sikre mer seriøsitet i fiskeindustrien. Viktige tiltak som må inkluderes for å sikre kompetanse, seriøsitet og anstendige lønns- og arbeidsvilkår, er:

Gode opplæringsordninger for å sikre næringen tilgang på fagkompetanse.

Videreføring av særordninger for permittering i fiskeindustrien.

Kartlegging av bruk av innleie og vikarbyråer i bransjen.

Tiltak for å stimulere til hele faste stillinger og for å begrense innleie.

Mer aktiv bruk av Arbeidstilsynet og a-krimsentrene inn mot fiskeindustrien.

Strengere sanksjoner ved brudd på arbeidsmiljøloven.»

Det voteres alternativt mellom forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, og komiteens innstilling.

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:27 S (2019–2020) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Cecilie Myrseth, Terje Aasland og Arild Grande om tiltakspakke for å sikre seriøsitet i fiskeindustrien – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble innstillingen bifalt med 44 mot 42 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.39.53)

Votering i sak nr. 3, debattert 7. mai 2020

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Lov om redaksjonell uavhengighet og ansvar i redaktørstyrte journalistiske medier (medieansvarsloven) (Innst. 249 L (2019–2020), jf. Prop. 31 L (2019–2020))

Debatt i sak nr. 3

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

A.Lov

om redaksjonell uavhengighet og ansvar i redaktørstyrte journalistiske medier (medieansvarsloven)

Kapittel 1 Innledende bestemmelser

§ 1 Formål

Loven skal legge til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale gjennom å sikre redaksjonell uavhengighet og etablere klare ansvarsforhold for innhold som blir publisert i redaktørstyrte journalistiske medier.

§ 2 Virkeområde

Loven gjelder for medier som driver regelmessig journalistisk produksjon og publisering av nyheter, aktualitetsstoff, samfunnsdebatt eller annet innhold av allmenn interesse.

Loven gjelder ikke for medier som har markedsføring som hovedformål.

§ 3 Definisjoner

I denne lov forstås med

a) redaktør: fysisk person som treffer avgjørelse om innholdet i mediet eller om del av dette.
b) utgiver: fysisk eller juridisk person som i egenskap av eier har det økonomiske og administrative ansvaret for å utgi mediet.
c) redaksjonelt innhold: ytring som er publisert under redaktørens ledelse og kontroll. Markedsføring regnes ikke som redaksjonelt innhold.
d) brukergenerert innhold: ytring som en mediebruker har publisert utenfor redaktørens ledelse og kontroll.

Kapittel 2 Plikter ved publisering

§ 4 Plikt til å utpeke redaktør

Utgiver av et medium som er omfattet av loven plikter å utpeke redaktør for mediet.

§ 5 Opplysningsplikt

Redaktøren skal sørge for at det er opplyst i mediet hvem som er redaktør.

Redaktøren skal sørge for at mediebrukerne har tilgang til navn, adresse, elektronisk postadresse og øvrige opplysninger som gjør det mulig å komme i direkte kontakt med mediet.

§ 6 Plikter knyttet til brukergenerert innhold

Redaktøren skal sørge for å holde brukergenerert innhold klart adskilt fra redaksjonelt innhold i mediet og opplyse om hvilket innhold som er brukergenerert.

Dersom mediet har regler for brukergenerert innhold, skal redaktøren opplyse om reglene og hvordan de håndheves.

Redaktøren skal tilrettelegge for varsling om ulovlig brukergenerert innhold. Dersom brukergenerert innhold fjernes eller tilgangen til innholdet sperres fordi det anses ulovlig, skal redaktøren så langt det er mulig varsle ytreren og opplyse om klagemuligheter.

Kapittel 3 Redaksjonell uavhengighet

§ 7 Redaksjonell uavhengighet

Redaktøren skal innenfor rammen av mediets grunnsyn og formål lede den redaksjonelle virksomheten og ta avgjørelser i redaksjonelle spørsmål.

Utgiver, eier eller øvrig selskapsledelse kan ikke instruere eller overprøve redaktøren i redaksjonelle spørsmål, og kan heller ikke kreve å få gjøre seg kjent med skrift, tekst eller bilde, eller høre eller se programmateriale, før det blir gjort allment tilgjengelig.

Bestemmelsene i første og andre ledd kan ikke fravikes gjennom avtale eller annet rettsgrunnlag til ugunst for redaktøren.

Kapittel 4 Rettslig ansvar for innholdet

§ 8 Hovedregel om straff- og erstatningsansvar

Den som ytrer seg eller medvirker til publisering av en ytring, er straffe- og erstatningsrettslig ansvarlig for innholdet etter lovgivningens alminnelige regler.

§ 9 Redaktørens særlige straffansvar for redaksjonelt innhold og markedsføring

Redaktøren er strafferettslig ansvarlig for publisering av redaksjonelt innhold og markedsføring dersom det ville pådratt redaktøren straffansvar etter noen annen lovbestemmelse om han eller hun hadde kjent til innholdet.

Dersom redaktøren godtgjør at han eller hun ikke kan lastes for manglende kontroll med innholdet eller ledelse av redaksjonen, kan redaktøren ikke holdes ansvarlig etter første ledd.

Straff etter første ledd er bot eller fengsel inntil seks måneder. Det kan ikke idømmes strengere straff enn etter den lovbestemmelse som ville ha vært anvendelig om redaktøren hadde kjent til innholdet.

Medvirkning straffes ikke.

§ 10 Redaktørens særlige erstatningsansvar for redaksjonelt innhold og markedsføring

Redaktøren er erstatningsansvarlig for publisering av redaksjonelt innhold og markedsføring etter skadeserstatningsloven §§ 3-6 og 3-6 a, som om han eller hun hadde kjent til innholdet.

Dette gjelder likevel ikke dersom redaktøren godtgjør at han eller hun ikke kan lastes for manglende kontroll med innholdet eller ledelse av redaksjonen.

§ 11 Eier eller utgivers erstatningsansvar

Er noen som har handlet i tjenesten til en eier eller utgiver av mediet erstatningsansvarlig etter skadeserstatningsloven §§ 3-6 eller 3-6 a, hefter også eieren eller utgiveren for erstatningen. Det samme gjelder oppreisning, med mindre retten av særlige grunner fritar dem. Eieren eller utgiveren kan også pålegges slik ytterligere oppreisning som retten finner rimelig.

§ 12 Straffe- og erstatningsrettslig ansvarsfrihet for medienes tekniske medvirkere

Den som på vegne av et medium bare har medvirket til å utbre en ytring ved teknisk forberedelse, framstilling eller distribusjon av mediet, kan ikke straffes for dette.

Medvirkere som nevnt i første ledd kan heller ikke ilegges erstatningsansvar etter skadeserstatningsloven §§ 3-6 eller 3-6 a.

§ 13 Straff- og erstatningsansvar for brukergenerert innhold

Redaktøren, eller den som handler på vegne av redaktøren, kan bare straffes for ulovlig brukergenerert innhold i mediet dersom han eller hun har utvist forsett. For å holdes erstatningsansvarlig, må han eller hun ha utvist grov uaktsomhet.

Redaktøren, eller den som handler på vegne av redaktøren, kan ikke holdes ansvarlig etter første ledd dersom han eller hun uten ugrunnet opphold etter at vilkårene for ansvar forelå, treffer nødvendige tiltak for å fjerne eller sperre tilgangen til den ulovlige ytringen.

Kapittel 5 Ikrafttredelse og endringer i andre lover

§ 14 Ikrafttredelse

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

Fra den tid loven trer i kraft, oppheves lov 13. juni 2008 nr. 41 om redaksjonell fridom i media.

§ 15 Endringer i andre lover

Fra den tid loven trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre lover:

1. I lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning gjøres følgende endringer:

§ 3-6 første ledd skal lyde:

Den som uaktsomt har krenket privatlivets fred, skal yte erstatning for den lidte skade og slik erstatning for tap i fremtidig erverv som retten under hensyn til den utviste skyld og forholdene ellers finner rimelig. Han kan også pålegges å betale slik erstatning (oppreisning) for skade av ikke-økonomisk art som retten finner rimelig. I dom som går ut på straff, kan retten pålegge domfelte å betale til fornærmede et beløp til kunngjøring av dommen.

§ 3-6 andre og tredje ledd oppheves.

§ 3-6 a tredje ledd oppheves.

2. I lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff oppheves §§ 269 og 270.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Videre var innstilt:

Stortinget ber regjeringen utrede om medieansvarslovens virkeområde kan utvides til å omfatte nyhetsbyråer som leverer kvalitetskontrollert innhold, og hvordan dette kan gjøres uten å motvirke målet om å sikre et klart ansvarspunkt i mediene, og komme tilbake til Stortinget med sak på egnet vis innen vårsesjonen 2021.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Videre var innstilt:

Stortinget ber regjeringen sørge for at staten og offentlige organer likebehandler redaktørstyrte journalistiske mediers adgang til arenaer som er av offentlig interesse.

Presidenten: Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 46 mot 41 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.40.54)

Votering i sak nr. 4, debattert 7. mai 2020

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Endringer i kringkastingsloven mv. (tiltak mot markedsføring av pengespill som ikke har tillatelse i Norge) (Innst. 247 L (2019–2020), jf. Prop. 45 L (2019–2020))

Debatt i sak nr. 4

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i kringkastingsloven mv. (tiltak mot markedsføring av pengespill som ikke har tillatelse i Norge)

I lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester skal ny § 4-7 lyde:

§ 4-7 Pålegg om å hindre eller vanskeliggjøre tilgang til ulovlig markedsføring av pengespill mv.

Medietilsynet kan gi pålegg om å hindre eller vanskeliggjøre tilgangen til markedsføring i fjernsyn eller audiovisuelle bestillingstjenester som er i strid med pengespilloven § 2, lotteriloven § 11 eller forskrift gitt i medhold av totalisatorloven. Det kan gis pålegg overfor den som eier eller disponerer nett som formidler fjernsyn eller audiovisuelle bestillingstjenester der slik markedsføring inngår. Vedtaket skal nærmere angi hvilken markedsføring som omfattes av pålegget, og hvilke fjernsynskanaler eller audiovisuelle bestillingstjenester pålegget gjelder.

Før det gis pålegg etter første ledd, skal Medietilsynet vurdere om hensynene som taler for at pålegg gis, veier tyngre enn ulempene pålegget vil medføre. Pålegg skal ikke gis når Medietilsynet finner at det vil være uforholdsmessig.

Medietilsynet skal før det gis pålegg innhente en rådgivende uttalelse fra Lotteritilsynet, der det vurderes om nærmere angitt markedsføring som formidles i fjernsyn eller audiovisuelle bestillingstjenester er i strid med noen av bestemmelsene nevnt i første ledd første punktum.

Kongen kan gi forskrift om pålegg etter første ledd, blant annet om saksbehandlingen i saker om pålegg.

Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer.

Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 70 mot 15 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.41.34)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble bifalt med 71 mot 15 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.42.15)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 5, debattert 7. mai 2020

Innstilling fra Stortingets presidentskap om lov om endringer i riksrevisjonsloven og EOS-kontrolloven (Innst. 252 L (2019–2020))

Debatt i sak nr. 5

Presidentskapet hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i riksrevisjonsloven og EOS-kontrolloven

I lov 7. mai 2004 nr. 21 om Riksrevisjonen gjøres følgende endringer:

§ 16 skal lyde:

§ 16. Sikkerhetslovens anvendelse for Riksrevisjonen

Sikkerhetsloven gjelder for Riksrevisjonen med de unntak og presiseringer som følger av denne lov, jf. sikkerhetsloven § 1-4 første ledd.

Følgende bestemmelser i sikkerhetsloven gjelder ikke for Riksrevisjonen: §§ 1-3, 2-1, 2-2 og 2-5, kapittel 3, § 5-5, § 7-1 andre til sjette ledd, § 8-3 første ledd andre punktum, § 9-4 andre til femte ledd, kapittel 10 og §§ 11-2 og 11-3.

Riksrevisjonen skal innenfor sitt ansvarsområde utpeke, klassifisere og holde oversikt over skjermingsverdige objekter og infrastruktur og melde inn til sikkerhetsmyndigheten med angivelse av sikkerhetsgrad, jf. sikkerhetsloven § 7-1 andre ledd.

Riksrevisjonen kan innenfor sitt ansvarsområde fatte vedtak om krav til adgangsklarering for tilgang til hele eller deler av skjermingsverdige objekter eller infrastruktur og bestemme at personer med sikkerhetsklarering for et bestemt nivå også er klarert for adgang til et bestemt skjermingsverdig objekt eller en bestemt skjermingsverdig infrastruktur, jf. sikkerhetsloven § 8-3.

Stortingets administrasjon er klareringsmyndighet for Riksrevisjonens kollegium. Stortingets presidentskap er klagemyndighet for avgjørelser truffet av Stortingets administrasjon.

Riksrevisjonen er klareringsmyndighet for personell i Riksrevisjonen og for personell ansatt hos eller engasjert av leverandør i forbindelse med sikkerhetsanskaffelser foretatt av Riksrevisjonen. Riksrevisjonens kollegium er klagemyndighet for avgjørelser truffet av Riksrevisjonens administrasjon.

Autorisasjon av Riksrevisjonens kollegium og personell i Riksrevisjonen gjelder i samme utstrekning som Riksrevisjonen har innsynsrett etter § 12.

Stortinget kan fastsette i hvilken grad forskrifter fastsatt i medhold av sikkerhetsloven skal gjelde for Riksrevisjonen.

I lov 3. februar 1995 nr. 7 om kontroll med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-kontrolloven) gjøres følgende endringer:

§ 11 andre ledd tredje, fjerde og nytt femte punktum skal lyde:

Stortingets administrasjon er klareringsmyndighet for utvalgets medlemmer og sekretariat. Stortingets presidentskap er klagemyndighet for avgjørelser truffet av Stortingets administrasjon. Autorisasjon av utvalgets medlemmer og sekretariat gjelder i samme utstrekning som utvalget har innsynsrett etter § 8.

Ny § 18 a skal lyde:

§ 18 a. Forholdet til sikkerhetsloven

Sikkerhetsloven gjelder for EOS-utvalget med de unntak og presiseringer som følger av denne lov, jf. sikkerhetsloven § 1-4 første ledd.

Følgende bestemmelser i sikkerhetsloven gjelder ikke for EOS-utvalget: §§ 1-3, 2-1, 2-2 og 2-5, kapittel 3, § 5-5, § 7-1 andre til sjette ledd, § 8-3 første ledd andre punktum, § 9-4 andre til femte ledd, kapittel 10 og §§ 11-1, 11-2 og 11-3.

EOS-utvalget skal innenfor sitt ansvarsområde utpeke, klassifisere og holde oversikt over skjermingsverdige objekter og infrastruktur og melde inn til sikkerhetsmyndigheten med angivelse av sikkerhetsgrad, jf. sikkerhetsloven § 7-1 andre ledd.

EOS-utvalget kan innenfor sitt ansvarsområde fatte vedtak om krav til adgangsklarering for tilgang til hele eller deler av skjermingsverdige objekter eller infrastruktur og bestemme at personer med sikkerhetsklarering for et bestemt nivå også er klarert for adgang til et bestemt skjermingsverdig objekt eller en bestemt skjermingsverdig infrastruktur, jf. sikkerhetsloven § 8-3.

Stortinget kan fastsette i hvilken grad forskrifter fastsatt i medhold av sikkerhetsloven skal gjelde for EOS-utvalget.

III

Loven trer i kraft straks. For Riksrevisjonens kollegium trer bestemmelsene i sikkerhetslovens kapittel 8 om personkontroll i kraft 1. januar 2022.

Votering:

Presidentskapets innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Forrige kapittel

Stortinget.no

Stortinget - Møte torsdag den 7. mai 2020

Voteringer