Stortinget - Møte torsdag den 7. mai 2020

Dato: 07.05.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 247 L (2019–2020), jf. Prop. 45 L (2019–2020))

Innhold

Sak nr. 4 [14:46:37]

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Endringer i kringkastingsloven mv. (tiltak mot markedsføring av pengespill som ikke har tillatelse i Norge) (Innst. 247 L (2019–2020), jf. Prop. 45 L (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske frå familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordna debatten slik:

3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til replikkordskifte på inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

Trond Giske (A) [] (ordfører for saken): Forrige sak var – vil jeg si – en god sak for Arbeiderpartiet. Vi tok dette opp i et Dokument 8-forslag for flere år siden. Denne saken er enda større og enda viktigere for oss.

Jeg vil takke komiteen for samarbeidet. Dette har ikke vært en vanskelig sak å få i havn, men jeg vil være ærlig og si at dette ikke alltid har vært så lett.

Vi har konsekvent og over lang tid vært forsvarere av spillmonopolet, av enerettsmodellen, som skal sikre at en sektor som potensielt kan ha ganske store skadelige virkninger for enkeltmennesker, for familier og for samfunnet, er under god kontroll. Som kulturminister vant jeg bl.a. en sak i EFTA-domstolen om dette. Vi har kjempet for modellen, og vi har vunnet fram også internasjonalt.

Det har altså ikke alltid vært så bred enighet om dette, og særlig har kulturministerens parti hatt et annet syn. I programmet gikk man faktisk inn for at man skulle ha likebehandling av utenlandske og norske spill. Nå er heldigvis lyden en helt annen. Jeg har lyst til å berømme særlig Trine Skei Grande, som la fram denne saken, og som – jeg tror med god hjelp av statssekretær Atle Hamars erfaring fra Lotteritilsynet – har fulgt opp dette med et forslag som har gått ganske uforandret gjennom Stortinget.

Det er viktig at det er bred enighet, for dette kommer til å bli utfordret av sterke økonomiske interesser. Men etter et bredt flertall i Stortinget er reklamereglene godt forankret som en logisk konsekvens av enerettsmodellen. Det ene følger av det andre. Dette er ett og det samme.

Vi støtter fullt opp om argumentasjonen som departementet har lagt fram i lovproposisjonen. Vi ser ikke de juridiske utfordringene som andre, sterke økonomiske interesser, prøver å se i dette lovverket. Og det er altså bare ett parti som er uenig i dette brede vedtaket. Det må være Stortingets vedtak om enerettsmodellen og dette soleklare vedtaket nå om tiltak som jeg mener er så lite inngripende som overhodet mulig, innenfor et regelverk som faktisk skal kunne praktiseres og følges opp. Man kunne sett for seg et mye mer inngripende regelverk. Jeg synes departementet og daværende statsråd har gjort en veldig god jobb med å finne en metodikk her som viser at man faktisk på alvor prøver å gjøre dette på en minst mulig inngripende måte. Derfor er jeg glad for at vi har fått til en så bred enighet.

Tage Pettersen (H) []: Norge er et land som tar spilleavhengighet på alvor. Regjeringen vil sikre at sosialpolitikken fremdeles er hovedfokuset i vår spillpolitikk. Samtidig må vi vektlegge behovet for teknologisk utvikling. Teknologisk utvikling medfører ikke bare nye muligheter for spilltilbyderne, det gir også store muligheter for hjelpeapparatet, forskere, spillavhengighetsmiljøene, behandlere og andre som jobber med spilleproblemer.

Pengespill er en bransje som alltid er i bevegelse. Spillansvar i form av å legge til rette for pengespill innenfor ansvarlige rammer er en felles oppgave. Det er viktig å jobbe for å sikre at færrest mulig har problemer med spill. Vi trenger hele tiden ny kunnskap om spill og spilleproblemer.

For Høyres del gikk vi til valg i 2017 på å beholde enerettsmodellen for pengespill. I Granavolden-erklæringen sier regjeringen at de skal videreføre enerettsmodellen og legge fram en handlingsplan mot spilleavhengighet.

Handlingsplanen ble lagt fram i desember 2018. Den nye handlingsplanen er den femte i rekken og sikrer at det blir jobbet langsiktig, systematisk og målrettet med å forebygge spilleproblemer i den norske befolkningen.

Lovproposisjonen som vi behandler i dag, inneholder forslag som gjør det mulig å hindre eller vanskeliggjøre tilgangen til markedsføring for pengespill fra aktører utenfor enerettsmodellen. Proposisjonen er en oppfølging av vedtak i Innst. 242 S for 2017–2018.

Oslo Economics har på oppdrag fra Kulturdepartementet utarbeidet rapporten «Konsekvenser av forbud mot videreformidling av utenlandsk pengespillreklame». Rapporten peker på at lovendringen vil ha en direkte økonomisk effekt for fjernsynskanaler som i dag sender reklame for utenlandske pengespill. Oslo Economics anslår et inntektsbortfall på mellom 250 og 500 mill. kr. Aktørene selv mener dette vil medføre sterke begrensninger i de kommersielle TV-kanalenes livsgrunnlag og deres mulighet for å satse på norske produksjoner. Dette er konsekvenser vi må være klar over.

Jeg er stolt over at den norske spillpolitikken har ett hovedfokus, nemlig å forebygge sosiale skadevirkninger av spill. Uansett hvilken modell som i framtiden skal ligge til grunn for vår spillpolitikk, skal hovedfokuset alltid være det samme.

Det er i den konteksten også verdt å merke seg at landsmøtet til Spillavhengighet Norge i april enstemmig vedtok å sette ned en gruppe som skal se på ulike spillmodeller. Interesseorganisasjonen til de spilleavhengige vil vurdere om det finnes andre, og bedre, løsninger enn dagens enerettsmodell for å ivareta nettopp de spilleavhengige. Men vår jobb som myndigheter i dag er å forvalte enerettsmodellen, og i den sammenhengen har lovendringen vi i dag vedtar, ett tydelig mål: å få på plass en effektiv håndheving av markedsføringsforbudet overfor utenlandske aktører.

Himanshu Gulati (FrP) []: Denne saken handler om et forslag om å gripe inn i hva andre land har av regulering på et felt der det finnes mange variasjoner i hvordan de ulike landene har valgt å organisere seg. Det gjøres for å stramme grepet om et spillmonopol som etter vår mening ikke fungerer. Spillmonopolet bidrar i dag til mindre penger til gode formål enn alternativet med en lisensmodell, ifølge flere rapporter. Det hindrer heller ikke markedsføring, men overfører markedsføringen av spill til en monopolist som driver med nokså pågående markedsføringskampanjer, som kan være negativt for dem som sliter med spilleproblemer.

De som nå kjemper for å bevare dette monopolet, kjemper for et monopol for monopolets skyld. Dagens enerettsmodell har vist seg å fungere dårlig. Dagens utfordring med spilleavhengighet har vokst fram med enerettsmodellen, samtidig som vi nå vet at betydelige beløp som nordmenn spiller for, ikke kommer samfunnsnyttige formål til gode, nettopp fordi man velger å late som at spillselskapene flere hundre tusen nordmenn spiller hos, ikke eksisterer.

En lisensmodell ville også gitt bedre muligheter til å bekjempe spilleavhengighet enn dagens enerettsmodell. NRK meldte i 2017 at Norge bl.a. har dobbelt så mange spilleavhengige som Danmark, til tross for at Danmark har mange private spillselskaper. Danmark og andre land hvor man har valgt å ta spillselskapene inn i varmen, har også muligheter for å stenge seg ute fra slike spill gjennom én felles portal, mens Norge i dag i praksis velger å stenge ute mange av de spillselskapene der en stor andel nordmenn velger å spille.

Det er et paradoks at de andre partiene er villige til å la store beløp som kunne kommet samfunnsnyttige formål til gode, og som kunne vært en del av bekjempelsen av spilleavhengigheten, forsvinne ut av landet istedenfor å la flere nordmenns mest benyttede spillselskaper få lov å bli inkludert i en norsk modell gjennom en lisensordning.

Et argument som ofte brukes, er at man ikke ønsker spillreklame. Men vi har mye spillreklame i Norge i dag, og for de fleste går det nok greit å se denne typen reklame. Hvis hensynet ene og alene er at man skal redusere omfanget av reklame, må man også tørre å innse at det er ganske mye spillreklame i Norge i dag fra Norsk Tipping, til tider også ganske pågående og omfattende reklame.

Det kunne nok ikke vært en dårligere timing å vedta en sånn lov enn i en tid da vi vet at de fleste medier, både tv-kanaler og andre, sliter med sine annonseinntekter. Vi i Fremskrittspartiet er imot dette forslaget. Vi mener at forslaget handler om å bevare et spillmonopol som ikke fungerer etter hensikten.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Vi behandler i dag en viktig endring i kringkastingsloven, fundert på et forslag fra oss i opposisjonen i sin tid, og markerer med dette tydelig at vi, Stortinget, ønsker ytterligere reguleringer av pengespillreklame, særlig fra utenlandske aktører.

Pengespill er for mange en hyggelig opplevelse, men for andre utvikler det seg dessverre til noe langt mer alvorlig. Spilleavhengighet har store negative konsekvenser for den enkelte, men også for pårørende – det kan ødelegge liv. Vi politikere har derfor en plikt til å begrense og motvirke spilleavhengighet.

Utenlandske pengespillselskapers operasjoner i det norske markedet er i denne sammenhengen et problem, for det gir stadig flere arenaer å utvikle spilleavhengighet på. Dessuten er deres markedsføring så massiv at jeg opplever et stort trykk på oss folkevalgte for å gjøre noe med det i kampen mot spilleavhengighet.

Nå er det forståelig at en del av de kommersielle tv-kanalene – ikke TV 2, men en del av de andre – takker ja til de annonseinntektene de utenlandske spillselskapene gir dem. Men det at spillselskapene bruker så store summer som de gjør på tv-reklame, betyr at de vet at den fungerer veldig godt for å trekke til seg nye og gamle kunder – de får dem inn på plattformene sine, og det får flere av dem inn i spilleavhengighet.

Jeg opplever heldigvis at det i stor grad er sunne holdninger i befolkningen hva gjelder reklame og pengespill. Undersøkelser viser at befolkningen som helhet har negative holdninger her, og det er også forsket på at befolkningen har restriktive holdninger til markedsføringen av pengespill og ønsker strengere regulering, bl.a. i Rambølls undersøkelse «Markedsføringens effekt på spilling av pengespill og pengespillproblemer» fra 2018. Funn i den undersøkelsen, som ble gjort som en del av regjeringens handlingsplan mot spilleproblemer, viser i tillegg at spillere med moderat risiko for problemspill er de som blir mest påvirket av markedsføringen for pengespill. Dette er en gruppe som i stor grad spiller hos uregulerte utenlandske aktører. Da trengs det å ta tak i spillreklamen, som påvirker disse mest sårbare.

Det kommer ikke som en overraskelse at de som har vært negative til lovforslaget, er utenlandske pengespillselskaper og kringkasterne som sender reklamen deres. De peker på at vi trenger en lisensmodell, og på Sverige, som nylig har innført det. Men det har ikke gått knirkefritt, og det vil nok ta en god stund før det blir aktuelt for i hvert fall Senterpartiet å se nøyere på det.

Men de som støtter forslaget, er humanitære organisasjoner, spilleavhengighetsmiljøene og våre regulerte, norske spillaktører. Dem lytter Senterpartiet nøye til i denne saken, og for oss handler også denne saken om å støtte opp om enerettsmodellen, som er veldig viktig for partiet vårt. Vi mener den er den tryggeste rammen for en ansvarlig pengespillpolitikk, og vi ønsker å opprettholde den – ikke minst fordi den også sikrer at overskuddet av pengespill ikke tas ut i profitt, men i stedet kanaliseres til nytte for alle de frivillige organisasjonene og formålene som hvert år, hver uke, hver dag gjør en uvurderlig innsats rundt omkring i lokalmiljøene våre.

Freddy André Øvstegård (SV) []: SV er veldig glad for at regjeringen med dette forslaget følger opp noen av opposisjonens gjennomslag i 2018 for en mer ansvarlig spillpolitikk. Det er på tross av at Venstre, som styrer departementet, flere ganger har vært ute med et primærstandpunkt om å slippe mer opp for utenlandsk pengespill i Norge. Men det er det heldigvis ikke flertall for i denne salen. Tvert imot ser flertallet i denne salen at den aggressive og ulovlige reklamen som enkelte kanaler sender på norsk tv fra utlandet, truer den norske enerettsmodellen som er tuftet på ansvarlig spill der alt overskudd går til gode formål.

Det er også veldig viktig å si at enerettsmodellen og Norsk Tipping heller ikke er perfekte. Nei, det er noen balanseganger mellom det å være en ansvarlig aktør og det å være en relevant aktør, som har vist seg noen ganger å være vanskelig for dem som forvalter den norske modellen. Men det er ingen tvil om at de utenlandske spilleselskapene driver etter helt andre hensyn, en helt annen modell, der hensynet til profitt for eierne er enerådende, og da er det ikke rart at den praksisen disse selskapene står for, også kan føre til mer spilleavhengighet. Det gjør skikkelig inntrykk å møte og høre historiene til dem som er eller har vært offer for den avhengigheten – folk som mister alt de eier, ikke bare huset, men også familien, fordi de er fanget i spilleavhengighet.

Derfor er det jaggu på tide at Stortinget gjorde vedtak om å skjerpe inn reaksjonene mot ulovlig spillereklame, og derfor er det gledelig at regjeringen nå kommer med denne proposisjonen som blir vedtatt med et bredt flertall.

Presidenten: Presidenten vil minna representanten på at «jaggu» nok ikkje er eit parlamentarisk uttrykk.

Jorunn Gleditsch Lossius (KrF) []: Mange nordmenn spiller pengespill, og heldigvis har de fleste av dem et uproblematisk forhold til det. Utfordringen er når spill skaper avhengighet og blir et problem for enkeltpersoner og deres pårørende.

For Kristelig Folkepartis del er nettopp disse menneskelige sidene ved spillpolitikken det aller viktigste. Vi mener myndighetene har et ansvar for å bekjempe spilleavhengighet og sosiale utfordringer som følger av spill og gambling. Vi mener det er nødvendig med politisk regulering for å forhindre store kostnader for enkeltmennesker. Det var derfor Kristelig Folkeparti, sammen med Arbeiderpartiet, for en tid tilbake fremmet dette lovforslaget vi nå er i ferd med å vedta.

Cirka 122 000 nordmenn er spilleavhengige eller i risikosonen for spilleavhengighet. Regner man med deres pårørende, kan man gå ut fra at ca. en halv million mennesker her til lands er berørt av de negative sidene ved spilling, og utviklingen er skremmende. Pågangen av mennesker som trenger hjelp, øker for hvert år som går.

Blå Kors Poliklinikk i Oslo kan fortelle at det i 2018 var flere pasienter som ble henvist for spilleproblemer enn for rusproblemer. Ja, de kan fortelle at andelen av dem med spilleavhengighet som kontakter dem, har steget fra 30 pst. til 50 pst. i løpet av de siste årene. Flest problemer er det rundt nettpoker og kasino hos de utenlandske spillselskapene. Det er altså spillene med høy risiko spillselskapene markedsfører mest.

Vi vet fra forskning at spillreklame påvirker særlig sårbare spillere, og mange av Blå Kors’ pasienter forteller om hvordan nettopp spillreklame trigger spillingen deres. For mange av dem som oppsøker hjelp, er det ikke uvanlig at hundretusenvis av kroner, av og til millioner, er spilt bort. Da har gjerne spilleproblemene blitt oppdaget av familien, og jobben kan være i fare. Mange har en gjeld som er helt umulig å nedbetale, og det er en enorm belastning som det er vanskelig å forestille seg. Det dreier seg om familieforhold som blir ødelagt, fedre som spiller bort konfirmasjonspengene til ungene, og mennesker som tyr til desperate handlinger. Dessverre vet vi så altfor godt sammenhengen mellom spilleavhengighet og selvmordsproblematikk.

Det er i dag ulovlig etter norsk rett å markedsføre pengespill som ikke har norsk tillatelse, og endelig skal vi få muligheten til å håndheve forbudet også overfor pengespillselskaper, tv-kanaler og strømmetjenester som holder til utenfor Norge.

Vi må stoppe disse kyniske utenlandske spillselskapene som driver ulovlig markedsføring og profitterer på menneskers tragiske skjebner. Kristelig Folkeparti ønsker ansvarlighet i spillpolitikken og at hensynet til de sårbare alltid settes først.

Til de kjendisene som profitterer grovt på å bruke sin status til å reklamere for nettkasinoer: Vi forventer virkelig mer av norske forbilder.

Statsråd Abid Q. Raja []: Jeg er veldig glad for at man fikk dette til så raskt, og jeg vil takke både saksordføreren og komiteen for et godt og raskt arbeid med dette.

Etter pengespilloven er det allerede forbudt å markedsføre pengespill som ikke har tillatelse i Norge, men bestemmelsene i loven kan ikke anvendes til å håndheve forbudet overfor aktører som er etablert i utlandet. Derfor florerer det med pengespillreklame på norske tv-skjermer hver dag. Reklamen fra utenlandske spillselskaper gjelder først og fremst spill med høy risiko for spilleavhengighet, som f.eks. kasino- og pokerspill. Forskning viser at slik reklame kan bidra til å forverre spilleproblemer og utløse tilbakefall for spilleavhengige.

Hittil har vi ikke hatt de nødvendige verktøyene for å håndheve reklameforbudet overfor de utenlandske aktørene, men det nylig reviderte AMT-direktivet klargjør at Norge har et handlingsrom til å iverksette tiltak mot utenlandsk pengespillreklame. Det er dette handlingsrommet regjeringen har foreslått å utnytte. Det foreslås derfor å lovfeste en egen bestemmelse som gir Medietilsynet hjemmel til å pålegge netteiere og nettdistributører en plikt til å hindre tilgangen til markedsføring for ulovlige pengespill.

Pålegget skal baseres på en vurdering fra Lotteritilsynet av hvorvidt markedsføring som formidles, er i strid med pengespillovgivningen. Utgangspunktet er at pålegg skal gis i tilfeller der det ikke er noen tvil om at det foreligger markedsføring av pengespill som ikke har tillatelse i Norge, og som er rettet mot norske seere. Dette er hovedregelen, men det skal foretas en konkret vurdering, og særlige omstendigheter i det enkelte tilfellet kan medføre at det likevel ikke gis slikt pålegg. Dette vil vurderes som en sikkerhetsventil mot urimelige resultater.

Formålet med lovforslaget er å begrense markedsføring av ulovlige pengespill av hensyn til sårbare spillere og et ønske om å styrke enerettsmodellen som statens sosialpolitiske og kriminalpolitiske virkemiddel på pengespillområdet.

Forslaget har fått mange positive reaksjoner. Flere har pekt på at endringene vil få stor betydning for personer som har et problematisk forhold til pengespill. For organisasjoner som arbeider mot spilleavhengighet, har dette forslaget derfor vært særlig etterlengtet. De ser nemlig hvordan denne typen markedsføring kan ha store skadevirkninger på personer med spilleproblemer. Dette forslaget handler derfor om å lytte til dem som har et problemfylt forhold til pengespill, og til deres pårørende.

I tillegg til å bidra til en mer ansvarlig pengespillpolitikk vil forslaget dessuten bidra til likhet for loven og like vilkår for norske og internasjonale medieaktører. Forslaget vil nemlig føre til at utenlandske medier som retter sendingene sine mot et norsk publikum, ikke lenger får den konkurransefordelen at de kan sende pengespillreklame som er forbudt i Norge. Dette vil gjøre norske medier mer konkurransedyktige. Forslaget er derfor ikke bare god pengespillpolitikk, men også god mediepolitikk.

Videre mener jeg at forslaget også er god forbrukerpolitikk. Undersøkelser viser nemlig at hele 87 pst. av oss mener det er for mye pengespillreklame i Norge. Derfor er det ikke bare de som har et problematisk forhold til pengespill som ønsker dette forslaget velkommen.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Himanshu Gulati (FrP) []: Jeg vil gjerne lese opp følgende fra Venstres eget program, der de skriver at problemet med dagens spillpolitikk er at den ikke virker, og at Venstre derfor «vil evaluere spillpolitikken og etablere et prøveprosjekt med lisensordning for utenlandske nettspill». Mitt spørsmål til statsråden er om han fortsatt vil være åpen for at man tillater en lisensmodell hvor private spillselskaper kan være en del av den norske modellen?

Statsråd Abid Q. Raja []: I desember 2016, i spillmeldingen, varslet regjeringen Stortinget om at vi vil undersøke handlingsrommet som EØS-retten gir til å innføre et slikt forbud, og hvilket handlingsrom vi har for å agere. Da satt faktisk Fremskrittspartiet i regjering. Det tok litt tid, og vi har ventet på det reviderte AMT-direktivet. Derfor har vi nå fremmet dette.

Det stemmer heller ikke at en lisensmodell vil gi en bedre mulighet til å bekjempe spillavhengighet. Rambøll har i en rapport fra 2015 konkludert med at det ikke vil være mulig å opprettholde et tilsvarende ansvarlighetsregime innenfor en lisensmodell, fordi potensielle lisenssøkere ikke vil finne dette markedet interessant.

Så er det delte meninger i alle partier om ulike ting, men dette er regjeringens syn, og dette er også statsrådens syn.

Himanshu Gulati (FrP) []: Flere av Norges største stjerner innenfor ulike idretter og sportsgrener, enten det er fotball, skisport eller sjakk, har valgt å inngå samarbeidsavtaler og sponsoravtaler med utenlandske spillselskaper. Dette er respekterte idrettsstjerner som folk lytter til. Jeg ønsker å spørre statsråden hva han tenker om at norske stjerner inngår samarbeid med slike selskaper?

Statsråd Abid Q. Raja []: Statsråden og regjeringen er opptatt av breddeidretten og å bevare en god dialog med idrettsbevegelsen. Ikke minst er statsråden og regjeringen også veldig opptatt av de spilleavhengige, at vi klarer å kanalisere den spillelysten som er i befolkningen, inn i ansvarlige rammer. Jeg har hatt en god og grundig dialog med idrettsbevegelsen om dette, med presidenten der, og de er veldig fornøyd med at regjeringen har tatt dette initiativet.

Himanshu Gulati (FrP) []: Mitt siste spørsmål er om statsråden ser noen problemer med at man ikke inkluderer spillselskaper som flere hundre tusen nordmenn benytter, i arbeidet med å bekjempe spilleavhengighet og i arbeidet med å få mer penger til gode, samfunnsnyttige formål?

Statsråd Abid Q. Raja []: Det er viktig å understreke: I dag er det altså i strid med markedsføringsforbudet i pengespilloven, lotteriloven og forskrift om totalisatorspill å sende ulovlig pengespillreklame i Norge. Det er forbudt etter norsk lov. Og jeg er glad for at vi nå vil vedta en håndhevingsmekanisme, og at vi dermed kan få stanset dette. Dette vil kunne kanalisere den spillelysten som er i befolkningen, inn i ansvarlige rammer, og ikke minst vil vi få bukt med den pengespillreklamen som er ulovlig etter norsk lov, og det er statsråden og regjeringen veldig godt fornøyd med.

Trond Giske (A) []: På Venstres hjemmeside kunne vi finne følgende sitat:

«Venstre vil

  • etablere et prøveprosjekt med lisensordning for utenlandske nettspill

  • utforme regelverket om spillreklame og pengespill slik at norske og utenlandske aktører har like konkurransevilkår, og stanse Norsk Tippings gratisreklame på NRK»

Nå argumenterer jo kulturminister Raja som en god sosialdemokrat om dette, og hvert ord han sier både i proposisjonen som er fremmet, og fra talerstolen her, er helt i tråd med det vi mener. Mitt spørsmål er derfor: Mener Venstre-mannen Abid Q. Raja det kulturminister Abid Q. Raja nå har sagt fra Stortingets talerstol, eller er det slik at den dagen han går av, så mener han fortsatt det som står på Venstres hjemmeside? Er dette noe han står for som politiker, eller er det han sa om mediepakken, regjeringens politikk?

Statsråd Abid Q. Raja []: Det er Venstres statsråd, kulturministeren – meg, altså – som har fremmet dette forslaget, og det bør representanten Giske ta til etterretning.

Trond Giske (A) []: Det har jeg forstått. Det virker bare som statsråden har litt ulike hatter til ulike tider. Når det gjaldt offentlighetsloven, var Venstre veldig opptatt av at den skulle følges og veldig opptatt av meroffentlighet, men som konstitusjonelt ansvarlig statsråd virker det som han kanskje har litt manglende handlingsevne. I går, da statsråden ble spurt om han var stolt av mediestøttepakken, slo han fast at det ikke var kulturministeren som hadde laget den mediepakken, det var regjeringen som hadde laget den mediepakken.

Mitt spørsmål nå er: Mener Abid Q. Raja at det som Stortinget nå vedtar rundt reklame og spillpolitikk, og som også bygger opp under enerettsmodellen, er en god politikk, og at de forslagene som Venstre har på sin nettside, er en litt mindre god politikk?

Statsråd Abid Q. Raja []: I denne salen har alle statsråder kun én hatt. Det er den konstitusjonelt ansvarlige hatten, og det er den vi opererer under.

Når det gjelder pakker vi lager, tror jeg representanten Giske kanskje har glemt hvordan det er å være i regjering. Da er det slik at regjeringen lager pakker sammen, og man diskuterer dette samlet som regjering. Det går gjennom et system, så blir det kvalitetssikret av Finansdepartementet, og gjennom et kollegialt organ, som regjeringen er, fremmer man sin felles politikk. Det kan ikke være så lenge siden representanten Giske har vært i regjering, at han har glemt dette.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Fleire har ikkje bedt om ordet i sak nr. 4.

Votering, se voteringskapittel