Presidenten: Etter
ønske frå justiskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 5
minutt til kvar partigruppe og 5 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det
– innanfor den fordelte taletida – verta gjeve høve til inntil fem
replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa. Dei
som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får ei taletid på inntil 3 minutt.
Frida Melvær (H) [13:15:45 ] (ordførar for saka): Først vil
eg òg få nytte anledninga til å slutte meg til gratulasjonane til
vår nye justis- og beredskapsminister. Eg ser veldig fram til eit
godt samarbeid i tida framover.
Som presidenten
refererte, handlar saka om Dokument 8:173 S for 2018–2019, eit representantforslag
frå Arbeidarpartiet om tiltak for å kjempe mot netthets. Forslagsstillarane
ber om at det vert sett ned eit offentleg utval for å greie ut rammene
for den offentlege debatten på nett og i sosiale media, der ein
særleg vurderer kvar grensa skal gå for anonym deltaking i offentleg
debatt, og korleis ein betre kan stille til ansvar dei som legg
til rette for offentleg debatt.
Forslagsstillarane
meiner utvalet bør sjå på lovutviklinga i andre land og vurdere
om denne har overføringsverdi til Noreg. Dei har vidare utarbeidd
ti punkt som skal inngå i mandatet til utvalet.
Eg vil takke komiteen
for eit godt samarbeid i denne saka og gje ros til forslagsstillarane
for å reise eit viktig tema til debatt her i Stortinget. Vi kan
alle stille oss bak den uroa forslagsstillarane uttrykkjer om utviklinga
av ei ytringsform og ein debattkultur på nett og i sosiale medium
som på mange måtar går i feil retning.
Ytringsfridomen
står sterkt i vårt demokrati. Det er ein grunnleggjande rett og
ein verdi som vi set høgt. Å kunne ytre meiningane sine i det offentlege
rom har vi i lang tid teke for gjeve. Lenge var den offentlege debatten prega
av nokre få samfunnsdebattantar som gjorde sitt syn kjent frå ulike
talarstolar, aviser, radio og tv. Ordskiftet elles gjekk stort sett
føre seg rundt kjøkenbordet, på arbeidsplassen eller andre relativt
lokale møteplassar.
Digitalisering
og utviklinga av ulike digitale plattformer har opna opp samfunnsdebatten
og inkluderer i dag langt fleire enn før. Det er noko vi i all hovudsak
skal sjå som positivt. Det er likevel slik at vi med denne utviklinga
òg får ta del i meiningar og ytringar som grensar til – eller går
over grensa til – det vi som samfunn kan og vil akseptere.
Hatefulle ytringar
kan opplevast krenkande, skremmande og vere nedverdigande for enkeltpersonar
eller for grupper i samfunnet. Når belastninga vert for stor, slik
at ein vel å ikkje lenger delta i den offentlege debatten, mister
vi verdifulle stemmer og perspektiv. Når hatefulle ytringar bidreg
til å avgrense opplevinga vår av ytringsfridom, har det vorte ei
utfordring for demokratiet.
I Noreg har vi
fleire aktuelle heimlar i både straffelova og likestillings- og
diskrimineringslova som forbyr hatefulle ytringar og trakassering.
Det er først og fremst § 185 i straffelova som set grenser for kva
som vert rekna som straffbart, men som statsråden i sitt svarbrev
til denne saka er inne på, er òg fleire andre paragrafar i straffelova
relevante. Strafferamma er bøter eller fengsel i inntil tre år.
Politiet har dei
seinare åra fått tildelt nye verktøy og opparbeidd seg god kompetanse
på området. Det er uttrykt frå både departementet og Riksadvokaten
si side at hatefulle ytringar skal vere eit prioritert område for
politiet. Etablering av sterkare fagmiljø, både i politidistrikta
og hos Kripos, fokus på temaet i politiutdanninga, felles straffesaksinntak
og utvikling av gode rettleiarar til politidistrikta bidreg til
å styrkje handteringa av denne veksande problematikken. Domstolane
har òg etter kvart utvikla god rettspraksis på området
Like mykje som
politiarbeid og strafferammer er det viktig med eit godt førebyggjande
arbeid. Eg er glad for at regjeringa har sett dette på dagsordenen
i fleire departement, for hatefulle ytringar og netthets er noko som
må arbeidast med og mot langs fleire linjer. Eg er svært glad for
at regjeringa i sin digitaliseringsstrategi for grunnskulen har
sett fokus på opplæring i gode og grunnleggjande digitale ferdigheiter
og digital dømekraft.
Samstundes tenkjer
eg at vi alle har eit samla ansvar for å vere gode førebilete, motkrefter
og motstemmer til den ytringskulturen vi ser spreier seg på nettet.
Gjennom det tek vi avstand frå hatefulle ytringar, og vi slår ring
om ikkje berre den eller dei som vert utsette, men òg om ytringsfridomen
som ein berebjelke i demokratiet.
I Høgre støttar
vi opp om regjeringa sitt arbeid på området. Vi ser det ikkje som
hensiktsmessig å setje ned eit eige utval som skal arbeide parallelt
med liknande tema som dei ulike departementa alt arbeider med.
Maria Aasen-Svensrud (A) [13:21:01 ] : Internett er ikke en
ting – det er et sted hvor vi lever livet vårt. For godt over et
år siden satte Arbeiderpartiet i gang et arbeid for nøye å gjennomgå
de utfordringene vi og vårt samfunn i dag opplever når det gjelder
sjikane og hets på nett – noe som falt partiet naturlig, nettopp
fordi våre grunnverdier hegner om friheten og folks mulighet til
aktivt å påvirke og delta i sine egne samfunn.
Det var ikke mangel
på tilbakemeldinger fra våre egne tillitsvalgte, politikere, folk
i fagbevegelsen, organisasjoner og enkeltmennesker. Mange hadde
opplevd problematikken med hets og sjikane på nett. Mange mente
det nå var på tide at vi som et moderne samfunn tok tak i dette
problemet ved å både styrke og sikre ytringsfriheten i landet vårt.
På bakgrunn av
dette har Arbeiderpartiet ledet an i kampen mot netthets blant de
politiske partiene, både når det gjelder vår rolle som organisasjon,
og også ved å løfte debatten og fremme forslag her i Stortinget.
Bakgrunnen var altså at i vårt samfunn er det et pågående og økende
problem med hets og sjikane på nett, og da særlig i kommentarfelt
og diverse sosiale medier. Vi står overfor en situasjon der samfunnsdebattanter,
politikere og vanlige folk opplever et så stort ubehag og en så stor
grad av trusler at de i enkelte tilfeller velger å ikke synliggjøre
sitt standpunkt i den offentlige debatten. Hetsen rammer i stor
grad kvinner, etniske minoriteter, personer med en annen religion
eller LHBTIQ-personer. Sånn sett følger ofrene for hetsen de tradisjonelle
linjene, mens virkemidlet er moderne.
Det er av stor
betydning at samfunnet tar vare på og maner til en engasjerende,
respektfull og saklig debatt. Man kan ikke akseptere at enkeltmennesker
hetses til stillhet, da dette svekker den enkeltes og vår felles ytringsfrihet
og på sikt kan skade demokratiet. Det må rettes oppmerksomhet mot
forskjellene mellom hatefulle ytringer, trusler, netthets og uheldig
debattkultur. At noe kan oppleves som ubehagelig, kan skille seg
fra om det er alvorlig, og denne differensieringen bør ligge til
grunn for hvilken oppmerksomhet og oppfølging som igangsettes.
Den digitale utviklingen
reiser også nye problemstillinger rundt ytringsfriheten. I flere
land, bl.a. Storbritannia, Frankrike, Tyskland og Sverige, utvikles
og eksisterer det nå lover som regulerer redaktør- og tilretteleggeransvaret.
Norge bør i likhet med disse landene gjennomgå denne problemstillingen
og sørge for at landets lovverk tilpasses. Mye kan gjøres for å
bekjempe ytringer som bryter med det lovverket vi allerede har i
Norge. Det er avgjørende at politiet får tilført nok ressurser,
slik at de kan styrke sin kompetanse og systematikk i dette arbeidet.
Fra Arbeiderpartiets
side er vi selvfølgelig glad for at komiteens medlemmer fra Høyre,
Fremskrittspartiet og Senterpartiet merker seg den alvorlige situasjonen
som hets og sjikane på nett er. Likevel er vi bekymret over at de
samme partiene ikke tar inn over seg de store endringene som har
oppstått med tanke på ytringer på nett, men nøyer seg med å være
tilfreds med egen regjerings håndtering av temaet.
I svarbrevet fra
departementet i denne saken vises det til at det gjennomføres mye
godt arbeid knyttet til tematikken. Likevel mener vi at det ville
være av stor verdi for vårt samfunn og vårt demokrati om et bredt
offentlig utvalg ble satt ned for å utrede rammene for den offentlige
debatten på nett og i sosiale medier, der grenseoppgangene for anonym
debatt ble drøftet og vurdert.
Jeg tar med dette
opp forslaget fra Arbeiderpartiet og SV.
Presidenten: Representanten
Maria Aasen-Svensrud har teke opp det forslaget ho refererte til.
Petter Eide (SV) [13:25:50 ] : Når man leser innstillingen
til denne saken, er det kanskje litt vanskelig å få øye på de store
politiske motsetningene mellom partiene. Alle i denne sal – det
er ikke så mange av oss igjen, men de som er her – er enige om at
netthets er noe vi ikke liker, men vi vet ikke helt hva vi skal
gjøre med det. Vi mener også at sosiale medier har tilført oss en
ny dimensjon ved måter å kommunisere på. Det har vært en demokratisering
av det politiske rom. Det har utvidet scenene for politisk engasjement
– og sånn sett er det viktig for oss at vi ikke begrenser de arenaene.
Samtidig har vi sett, som flere nå har pekt på, en flom og en økende
mengde av det vi oppfatter som netthets gjennom sosiale medier og
kommentarfelt. Dette oppleves selvfølgelig veldig krevende og som
en utfordrende situasjon.
Vi har også en
prinsipiell debatt. Vi skal verne om retten til ytring. Vi skal
også utvide scenene og arenaene for demokratiske ytringer. Samtidig
skal vi lage reguleringer og rammer som gjør at dette skal være
innenfor lovens grenser. Derfor ønsker Arbeiderpartiet og SV et offentlig
utvalg som skal se på de grensene. Hvor går grensen mellom det som
skal være lovlig, og det som skal defineres som ulovlig? Og hvordan
skal det kunne følges opp på en ordentlig måte?
Vi er alle utsatt
for dette. Jeg er helt sikker på at de som er igjen i salen, også
opplever en del av dette. Selv blir jeg på nett stadig vekk kalt
«sjuk», «gal» og «tufs», og jeg blir fortalt at jeg har overhodet
ingenting på Stortinget å gjøre. Det skriver folk til meg stadig
vekk hvis jeg ytrer meg om et eller annet i media. Dette er definitivt hatefulle
ytringer, men er de ulovlige? Det vet jeg ikke, og det er heller
ikke sikkert at den nye justisministeren, som også er jurist, kan
si om de er ulovlige. Men de er definitivt hatefulle. Så vi kan
heller ikke slå fast at alle hatefulle ytringer i sin intensjon
nødvendigvis er ulovlige. Nettopp det å få avklart disse grensene
vil være viktig for oss.
Amnesty gjorde
i fjor en undersøkelse blant kvinnelige politikere. Det er ikke
jeg, som mannlig politiker som har det verst, jeg har det antakelig
ganske bra. Det er kvinner og kvinnelige politikere som har det
verst. I undersøkelsen gjort blant disse kom det fram at to av tre kvinnelige
politikere jevnlig blir utsatt for dette – type usanne påstander,
sexistiske meldinger osv. Det ligger definitivt en diskrimineringsutfordring
her. Det som også kom fram i den undersøkelsen, og som er mer alvorlig,
er at åtte av ti av de som utsettes for dette, sier at det gjør
dem mer forsiktige i deres politiske arbeid, de får konsentrasjonsvansker
av det, og de mister selvtilliten. Vi har altså en utfordring her
som er interessant: Vi lager et samfunn der vi ønsker å verne om
retten til å ytre oss. Vi mener det er en demokratisk rett. Det
står i konflikt med at den samme demokratiske retten til å ytre
seg kan være en begrensning for andres ytringsmuligheter – og vil
dermed også begrense demokratiet.
Det er krevende
prinsipielle motsetninger som vi er nødt til å håndtere på en ny
måte. Derfor mener forslagsstillerne, med støtte fra oss, at det
er behov for å få dyktige folk til å se på og utforske grensene
mellom hva som er lovlig og ikke, og at vi da innfører noen reguleringer.
Det er definitivt også viktig å se på dette juridisk, slik at det
blir klart for alle hva som er lovlige ytringer, og hva som er ulovlige
ytringer.
Så tilbake til
det jeg sa helt innledningsvis. Det er nok vanskelig å se de politiske
motsetningene mellom partiene i dette. Alle som snakker om dette,
sier at dette er ille – langt på vei langs de samme linjene som
jeg gjør nå. Forskjellen på oss er nok at forslagsstillerne og SV
er noe mer ivrig etter å gjøre noe. Det er et større engasjement
og trykk, mens vi fra regjeringssiden opplever en noe avventende
og tilskueraktig tilnærming til dette – uten den forventningen og
det trykket for å prøve å løse denne samfunnsutfordringen.
Emilie Enger Mehl (Sp) [13:31:04 ] : Senterpartiet synes, i
likhet med alle andre i denne salen, at dette er viktige temaer.
Forrige taler avsluttet med å drøfte hva som er forskjellen på oss
politisk. Jeg tror han har rett i at den politiske forskjellen ikke
er så stor. Jeg tror ikke nødvendigvis at Arbeiderpartiet og Sosialistisk
Venstreparti er mer ivrige enn oss andre, men for Senterpartiets
del er vi ikke helt sikre på om et nytt offentlig utvalg er riktig
virkemiddel på det nåværende tidspunkt. Det er ressurskrevende,
og det er ikke alltid at utredninger om forskjellige ting fører
fram til en bedret situasjon. I tillegg er det en del punkter i
mandatet til det offentlige utvalget de ønsker å sette ned, som
vi ikke helt kan støtte, så vi har valgt å stå utenfor det forslaget.
Det handler bl.a.
om at flere av punktene går på å instruere politiet i hva de skal
prioritere og hva de skal bruke tid på. Det er en kjensgjerning
at politiet allerede har veldig mange ting å prioritere mellom og
trenger frihet til å kunne disponere ressursene sånn som de mener
er hensiktsmessig. Vi har fått tilbakemeldinger fra politiet på
at de har for mange ting de skal prioritere – det går ikke opp med
alle de handlingsplanene de er bundet av og alle de tiltakene som
de må gjøre, sett opp mot hvor mye ressurser de har tilgang på.
Så er det en annen
ting, og det er spesielt det forslaget som dreier seg om om politiet
skal få mulighet til å gi overtredelsesgebyr eller en annen administrativ
sanksjon for netthets. Det mener Senterpartiet det er grunn til
å være skeptisk til av flere grunner. Regjeringen har i sitt svarbrev
vist til at det vil kunne føre til at denne typen kriminalitet ikke
tas nok på alvor. Det kan man jo si, men en annen ting ved det er
at vurderingen av om en ytring er ulovlig eller ikke ofte er veldig
vanskelig. Det er en fin linje, det er en krevende juridisk avveining.
Jeg mener det er riktig at det er en hjemmel for en grundig behandling
og en domstolsbehandling. Hvis man begynner å gi politiet myndighet
til å ilegge gebyr for sånne ting, vil man kunne risikere at personer
som ikke har kompetanse til å gjøre de vanskelige avgrensningene,
i realiteten må gjøre det – det blir politiet selv som skal gjøre
det ute på gaten. Jeg tror at man må være veldig varsom med hvordan
man utformer en sånn type hjemmel, og vi har derfor fremmet et alternativt
forslag om å be regjeringen gjøre en vurdering av akkurat det, om
det vil være formålstjenlig og forholdsmessig, og at man må avveie
forskjellige hensyn til bl.a. ytringsfrihet og uskyldspresumpsjonen
som gjelder i straffesaker.
Jeg tar opp Senterpartiets
forslag.
Presidenten: Representanten
Emilie Enger Mehl har teke opp det forslaget ho refererte til.
Statsråd Monica Mæland [13:34:33 ] : Regjeringen er også opptatt
av å legge til rette for en god offentlig meningsutveksling med
gjensidig respekt for hverandre. En åpen og fri samfunnsdebatt er
en helt grunnleggende verdi for et fungerende demokrati. Ytringsfriheten
har, som vi har hørt, også sine begrensninger, og derfor har Norge
lover som forbyr hatefulle ytringer eller oppfordring til vold,
selv om det innebærer et inngrep i ytringsfriheten.
Representantforslaget
framhever særlig redaktør- og tilretteleggeransvaret knyttet til
problemstillinger rundt ytringsfriheten. Det er også vist til hvordan
andre land jobber. På dette punkt pågår det allerede en lovgivningsprosess
i Norge. Problemstillingen er inngående drøftet i Kulturdepartementets
høringsnotat om ny medieansvarslov. I høringsnotatet foreslås det
bl.a. å videreføre redaktøransvaret og gjøre det plattformnøytralt.
I forslaget er
det også pekt på at det bør rettes oppmerksomhet mot forskjellene
mellom hatefulle ytringer, trusler, netthets og uheldig debattkultur.
Jeg er nok i tvil om det er behov for å nedsette et utvalg som ser nærmere
på hva som er gjeldende rett, og det er fordi grensen mellom ulovlige
og lovlige ytringer kan utledes av forarbeidene vi har og en rikholdig
rettspraksis.
Derfor mener jeg
det ikke er behov for ytterligere oppfølging av vedtak 698 av 7. mai 2018
om å utvide straffelovens bestemmelser om hatefulle ytringer til også
å gjelde kjønnsidentitet. Justis- og beredskapsdepartementet sendte
4. juli 2018 på høring et forslag om å følge opp anmodningsvedtaket.
Under høringen er det kommet innspill fra et bredt spekter av høringsinstanser
som gir et godt kunnskapsgrunnlag for å følge opp dette vedtaket.
Det lovarbeidet vil bli fulgt opp av Justis- og beredskapsdepartementet
i samarbeid med Kulturdepartementet.
Kripos har et
døgnbemannet tipsmottak og mottar henvendelser om diskriminerende
og hatefulle ytringer som videreformidles til lokalt politidistrikt
for oppfølging.
I departementets
styring av Politidirektoratet gjennom tildelingsbrev er departementet
tydelig på, og har vært det gjennom år, et mål om effektiv straffesaksbehandling
med høy kvalitet. Riksadvokaten har gjennom flere år løftet fram
hatkriminalitet som en av de sakstypene som skal ha prioritet i
alle landets politidistrikt, på lik linje med annen alvorlig kriminalitet.
Politidirektoratet
har også utarbeidet en veileder for politidistriktene, slik at straffeskjerpende
momenter kan legges til grunn slik loven forutsetter. Samtidig vil Politidirektoratet
vurdere hvordan et nasjonalt kompetansemiljø innen hatkriminalitet
kan bygges opp for å være til støtte for politidistriktene.
Politihøgskolen
har et eget videreutdanningstilbud om forebygging og etterforskning
av hatkriminalitet. Domstolene arbeider også med å sikre at dommere
ikke skal la seg påvirke av faktorer som ikke har betydning for
saken, f.eks. religion og etnisitet. Det jobber de altså med å øke
bevisstheten om.
Når det gjelder
bruk av konfliktrådene, er dette noe som bygger på gjenopprettende
prosesser. Det forutsetter frivillighet av begge parter, men det
er fullt mulig i dag også å benytte konfliktråd i saker som gjelder
netthets, dersom begge parter ønsker det.
Strafferammen
for å framsette hatefulle ytringer er bøter eller fengsel i inntil
tre år, i henhold til straffeloven § 185. Ved uaktsom overtredelse
er den øvre strafferammen fengsel i inntil et år. Det er altså alvorlig
kriminalitet som må både etterforskes og behandles på en grundig
og adekvat måte av politiet, påtalemyndigheten og domstolene. Det
å utferdige et forenklet forelegg i slike saker, vil kunne sende
uheldige signaler om at slike handlinger ikke tas på alvor.
Riksadvokaten
har i brev av 29. mai 2019 besluttet at Kripos skal etterforske,
påtaleavgjøre og iretteføre straffbare handlinger i hele landet
begått mot sentralstyremedlemmer i de politiske ungdomspartiene.
Regjeringen jobber
på flere områder. Kunnskapsdepartementet har ansvar for utvikling
av læreplaner i grunnskolen for å øke bevisstheten. Vi finansierer
også forskning om hvordan barn håndterer risiko på internett, og
vi har opprettet Senter for ekstremismeforskning: høyreekstremisme,
hatkriminalitet og politisk vold ved Universitetet i Oslo. Vi har
også vedtatt mandat for en ny ytringsfrihetskommisjon som bl.a.
jobber for å se på tiltak som motvirker spredning av hatefulle og
andre ulovlige ytringer. Vi sitter altså ikke og venter – vi ser at
dette er alvorlig og jobber på mange ulike fronter.
Tone Wilhelmsen
Trøen hadde her gjeninntatt presidentplassen.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Maria Aasen-Svensrud (A) [13:39:51 ] : I Arbeiderpartiets arbeid
med å bekjempe netthets har vi møtt mange mennesker som opplever
hetsen på nett så sterkt at de velger å ikke lenger delta i den
offentlige debatten. Andre organisasjoner, som også representanten Eide
pekte på i sitt innlegg, som KS og Amnesty, har gjort de samme erfaringene
når de også har rettet søkelyset mot dette problemet. Mener statsråden
det er et problem at politikere og samfunnsdebattanter, ja, vanlige
folk i gata, blir hetset i stillhet?
Statsråd Monica Mæland [13:40:28 ] : Ja, det mener jeg er et
kjempeproblem. Dette er jo også noe vi tar på alvor. Dette er alvorlig
kriminalitet, og vi må forebygge og bekjempe. Og i forbindelse med
valgkampen sist høst inviterte jeg alle partiene, ungdomspartiene
og moderpartiene, KS og flere for å diskutere tiltak mot dette,
og det kom en god del tiltak. Men jeg tror man ikke må undervurdere
problemet. Det er ingen kvikkfiks. Her må alle instanser bidra på
sitt område og vi må gjøre flere ting, og det er det jeg har forsøkt
å redegjøre for nå i mitt svar på forslaget.
Maria Aasen-Svensrud (A) [13:41:10 ] : Nei, noen kvikkfiks
er det nok ikke på dette problemet. Det er også derfor Arbeiderpartiet
har tatt til orde for at det bør settes ned et offentlig utvalg,
med forholdsvis mange punkter i et forslag til mandat, som vi også
har. Et av forslagene går på dette med politiet, som de siste årene har
styrket sitt arbeid med å sikre folks rettssikkerhet på nett og
hindre kriminalitet på nett. Komiteen erfarte dette da vi besøkte
politiet i Stavanger sist, og fikk gode eksempler på deres arbeid.
Likevel ser det ut til at enkelte kommentarfelt og meningsarenaer
på nett får utfolde seg langt utenfor lovens rammer, uten inngripen fra
politiet. Mener statsråden at politiet har gode nok virkemidler
til å håndheve loven på nett?
Statsråd Monica Mæland [13:41:57 ] : Jeg tror aldri dette er
et arbeid som er ferdig, og jeg tror virkemidlene alltid må utvikle
seg i takt med både problemet og ulike verktøy som blir tatt i bruk.
Nå jobber altså Politidirektoratet med dette, med å øke kompetansen
i politiet. Jeg tror bevisstheten er blitt mye større, men jeg tror alltid
at vi kan jobbe bedre. Så kan man være enig i problemet og uenig
i svaret. Er en handlingsplan eller et nytt offentlig utvalg svaret?
Vi jobber nå på flere områder, og jeg mener vi skal fullføre det
arbeidet, og jeg mener ikke at et utvalg er svaret – i hvert fall
ikke akkurat nå.
Maria Aasen-Svensrud (A) [13:42:38 ] : Når det gjelder en eventuell
utvikling – kanskje litt senere – av dagens lovverk for å trygge
landets innbyggere, viste jeg i mitt innlegg til at den digitale
utviklingen også reiser nye problemstillinger rundt ytringsfrihet,
og at flere land, bl.a. Storbritannia, Frankrike, Tyskland og Sverige,
utvikler lover eller har lover som regulerer redaktør- og tilretteleggeransvaret.
Mener statsråden at Norge, i likhet med disse landene, bør gjennomgå
denne problemstillingen, altså med redaktør- og tilretteleggeransvar,
og sørge for at landets lovverk er tilpasset vårt digitale samfunn?
Statsråd Monica Mæland [13:43:19 ] : Nå redegjorde jeg i mitt
svar for at dette er noe av det Kulturdepartementet har fått vurdert
i forbindelse med medieansvarsloven, hvor det foreslås å gjøre endringer
bl.a. knyttet til redaktøransvaret, og ikke minst gjøre det plattformnøytralt,
som selvsagt er helt nødvendig.
Så er det slik
at vi nylig har vedtatt et mandat for en ytringsfrihetskommisjon,
og de vil også kunne foreta en veldig god og forhåpentligvis grundig
gjennomgang av ytringsfrihetens stilling i Norge og også se på tiltak
som kan motvirke hatefulle ytringer, og om det er behov for andre
typer tiltak her. Så det gjøres altså en jobb på dette området.
Maria Aasen-Svensrud (A) [13:44:11 ] : Det er godt å høre at
det gjøres et arbeid, og jeg håper ikke at representanten oppleves
utidig ved å gjenta de samme spørsmålene. Men det er viktig for
oss fra Arbeiderpartiet å få grundige og gode svar på dette. Det
er et arbeid vi har holdt på med over tid og lagt mye ressurser
i.
Så vil jeg bare
understreke at dette med hets og sjikane på nett er et så alvorlig
samfunnsproblem at folk rett og slett hetses til stillhet. Mennesker
i Norge tør altså ikke å delta i den offentlige debatten i frykt
for å møte hets og sjikane. Og nå fremmer Arbeiderpartiet et forslag
– innholdsrikt, men forholdsvis beskjedent i sin form – om et utvalg
som vil ta inn over seg alle disse problemstillingene vi har diskutert
her i dag, og som jeg tror vi er opptatt av alle sammen, og som
jeg synes flere av partiene har kommet med gode tilskudd til, og
man kunne gjerne fremme flere forslag inn i dette mandatet, f.eks.,
hvis det var noe man var spesielt opptatt av. Tenker ikke statsråden
at dette kunne være et godt virkemiddel både for å samle og løfte
debatten, og kanskje til og med få inn verdifulle forslag som Stortinget
kunne bidra til å løfte, og for å trygge folk i landet?
Presidenten: Presidenten
vil bare bekrefte at det ikke oppfattes som utidig at representanten
ber om replikker!
Statsråd Monica Mæland [13:45:37 ] : Jeg forstår godt motivasjonen
til Arbeiderpartiet for å foreslå dette, og jeg forstår godt at
når man sitter på Stortinget, er det hensiktsmessig å be f.eks.
om et utvalg. Og jeg tror vi har det til felles at som politikere
har vi møtt mange enkeltskjebner, og jeg har møtt politikere som
ikke tør å si det de mener, også i forbindelse med valget, som sagt. Det
er selvfølgelig helt uakseptabelt at noen blir truet til taushet,
at noen ikke tør å delta i demokratiske debatter, at noen ikke tør
å ytre seg. Det er helt uakseptabelt. Men derfor er det så viktig
at vi nå jobber på mange områder – jobber med barn, jobber med å
avdekke, forebygge, håndheve og forfølge kriminelle som begår kriminelle
handlinger, for det er det vi egentlig snakker om her.
Så jeg håper jeg
har fått formidlet at regjeringen jobber på mange ulike områder.
Det er ikke slik at vi nå sitter stille og håper at dette går over.
Det er tvert imot slik at vi forstår at dette er et stort problem,
og dette jobbes det med. Og bare det å få økt kompetansen i politiet
mener jeg er helt avgjørende for at vi skal få tatt dette på alvor.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som
heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Maria Aasen-Svensrud (A) [13:46:56 ] : Det er godt å høre gjennom
denne debatten at regjeringen i likhet med Arbeiderpartiet er opptatt
av problematikken. Det setter vi stor pris på.
Så har det kommet
opp noen poenger i denne debatten som jeg har lyst til å understreke
noe, bl.a. dette med administrativ sanksjon, altså å kunne ilegge
overtredelsesgebyr for uttalelser på nett som bryter med loven.
Dette har fått stor oppmerksomhet og har blitt debattert mye det
siste året, og jeg er glad for at det trekkes fram også her i debatten
i Stortinget.
Utfordringen vi
fra Arbeiderpartiet opplever, er at avstanden blir så voldsom, for
idet man opplever at man har blitt utsatt for hets eller sjikane
på nett, står man i et valg om enten å ikke gjøre noen ting, eller
å ta saken til domstolen og gå gjennom hele den prosessen. Derfor tror
vi på at det både vil være allmennpreventivt og også ganske virkningsfullt
å finne en løsning som kanskje ligger et sted midt imellom den store
utredningen, den store saken i domstolene, og det å rett og slett
ikke gjøre noen ting. Vi har jo andre eksempler i samfunnet hvor dette
har vært nyttig, og kanskje kunne det være å anse som et bilbelte
i den digitale verden.
Vi er glade for
innspillene som er kommet til saken, men vi er selvfølgelig lei
oss for at det ikke ser ut til å være flertall for forslaget vårt.
Vi mener det ville vært nyttig.
Så vil jeg bare
gi en liten stemmeforklaring til forslaget fra Senterpartiet. Det
er godt at Senterpartiet tar opp denne problematikken, som vi mener
det er viktig å få belyst grundig, nettopp dette med administrative
sanksjoner. Vi er selvsagt ikke helt fornøyd med de vage formuleringene
i forslaget slik det foreligger, men skulle det bli sånn, støtter
vi gjerne dette subsidiært.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.
Votering, se voteringskapittel