Ingunn Foss (H) [11:08:12]: En enstemmig komité understreker at de norske domstolene fungerer godt og har generelt svært høy tillit hos befolkningen. Dommerne framstår som uavhengige og nøytrale, og generelt behandler domstolene saker raskt og med høy kvalitet. Dette har stor betydning for rettssikkerhet, forutsigbarhet og samfunnsmessig stabilitet. Det betyr også at Norge er et attraktivt land for handel og investeringer.

I Domstolkommisjonens mandat pekes det på at domstolenes rammebetingelser har endret seg den siste tida. Det er stadig flere saker for domstolene, og de er generelt mer krevende enn før, bl.a. på grunn av internasjonal påvirkning på norsk rett og samfunnet generelt. Dette stiller store krav til dommernes kompetanse og kapasitet. Også befolkningen og demografien har endret seg, bl.a. gjennom innvandring og at en større andel av befolkningen bor i sentrale strøk. Kommunikasjon og arbeidsmåter endres i takt med digitalisering av samfunnet. Domstolkommisjonen konkluderer enstemmig med at tingrettene står overfor store utfordringer, og at det er behov for strukturendringer.

Det er samme budskap som framføres fra sorenskriveren i mitt distrikt, Lister-regionen i Agder. Han sier at domstolen er sårbar med tanke på kompetanse og kapasitet, spesielt når det gjelder spesialisering og hvis noen blir syke, men han ser muligheter for å kunne kompensere for dette uten nødvendigvis å legge ned og sentralisere til de større byene.

Domstolkommisjonen la fram forslag til endringer i tingrettsstrukturen i oktober 2019. Allerede før utvalget fikk levert sin rapport, har Senterpartiet skrinlagt hele arbeidet, bl.a. ved å fremme dette forslaget i mai 2019, fem måneder før utvalget skulle levere sin rapport. Det kan ikke bety noe annet enn at Senterpartiet ikke tar det på alvor, og at de ser helt vekk fra både kommisjonens arbeid og konklusjoner, som også Riksrevisjonen nylig framla i sin rapport.

Det vises til store variasjoner i domstolene når det gjelder saksmengde, effektivitet og fleksibilitet. At Senterpartiet og hele den rød-grønne sida ikke ser at det finnes et potensial for å utnytte ressursene bedre, og bare etterlyser mer penger, er betenkelig.

Domstolkommisjonens konklusjoner er ikke regjeringens politikk. Men når et tungt faglig utvalg leverer en utredning som forsøker å fortelle politikerne hvordan status er og hva som bør gjøres, er det det minste vi kan gjøre å gi det en seriøs behandling og ikke avfeie det, slik Senterpartiet gjør før de i det hele tatt har sett innholdet.

Ifølge Domstolkommisjonen står de små domstolene tomme 80 pst. av tida, samtidig som saksbehandlingstida ved de største domstolene er så lang at kriminelle gis strafferabatt som kompensasjon. Dette er ikke bra og en dårlig utnyttelse av den samlede kapasiteten. Vi har også gode eksempler på tingretter som har slått seg sammen, og hvor resultatet er større fagmiljø og bedre tjenester til brukerne av domstolen.

Som sagt er Domstolkommisjonens rapport ikke regjeringens politikk, men å gjøre som Senterpartiet og si nei til alt og stå med ryggen til framtida er etter vårt syn ikke en farbar vei.

Maria Aasen-Svensrud (A) [11:11:40]: La det ikke være noen tvil: Arbeiderpartiet mener at domstolene må styrkes. Finansieringen av domstolene er rammet av høyreregjeringens flate ostehøvelkutt gjennom ABE-reformen. Flere steder varsles det nå om nedbemanning i domstolene. Vi er inne i en tid der straffesakskjeden er under stort press, og særlig går dette ut over folk som står i lengre køer for å få sin sak behandlet i domstolene. Dette truer folks rettssikkerhet, og det svekker offervernet ved at vanlige folks liv blir satt på vent mens de kriminelle får strafferabatt.

Landet er tjent med å ha en desentralisert domstolstruktur. Arbeiderpartiet er derfor kritisk til at Domstolkommisjonen som er satt ned, først leverte sitt forslag til ny struktur for så å skulle levere kvalitetsdelen av innstillingen i 2021. Dette burde ha vært gjort samtidig, og det burde ha vært presentert i én innstilling.

Arbeiderpartiet kan ikke godta en storstilt sentralisering av våre domstoler. I tillegg mener vi det er viktig at forslaget om store endringer i domstolstrukturen behandles og voteres over her på Stortinget. Vi ønsker derfor å videreføre praksisen med at spørsmål om nedleggelser, sammenslåinger og lokaliseringer av domstoler legges fram for Stortinget.

Arbeiderpartiet mener dagens desentraliserte domstolstruktur er god, og ser ingen argumenter som skulle tilsi at den må endres. Unntaket er allerede igangsatte sammenslåingsprosesser hvor det er enighet lokalt. Arbeiderpartiet ønsker derfor en desentralisert domstolstruktur hvor fokuset er folks rettssikkerhet, kvalitet ved domstolene, videre digitalisering og likhet for loven.

Med bakgrunn i det støtter vi forslagsstillernes forslag i punkt 1 og 3 og fremmer i tillegg følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at dagens domstolsstruktur opprettholdes, med unntak av sammenslåinger som er forankret i en lokal enighet.»

Jeg tar med det opp Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstrepartis forslag i saken.

Emilie Enger Mehl (Sp) [11:14:17]: De norske domstolene fungerer gjennomgående godt og har høy tillit i befolkningen. Likevel har regjeringen bestilt en utredning som legger opp til en storstilt sentralisering av domstoler i hele Norge. Det som framstilles som en uavhengig og helt fristilt prosess om domstolenes framtid, er i realiteten en prosess som er designet for sentralisering. Regjeringen har satt ned et utvalg på 16 personer, som er helt uten representasjon fra distriktene, og gitt et mandat med en klar beskjed om å sentralisere.

Det startet med at regjeringen bestilte en utredning om domstolenes framtid – en bred utredning. Framtidig struktur skulle da vurderes på bakgrunn av en rekke andre spørsmål. Så valgte man i stedet å løfte ut struktur i en egen del og få den som en utredning før alle andre spørsmål var vurdert. Da følger regjeringen altså samme oppskrift som den fulgte i regionreformen: La oss tegne et kart først og se på formålet med kartet etterpå. Det mener Senterpartiet er en helt bakvendt måte å vurdere store, viktige spørsmål som struktur på. Derfor foreslår vi å utsette spørsmålet om ny domstolstruktur til Domstolkommisjonen er helt ferdig med sin jobb i 2020.

Ett eksempel er at det i rapporten til Domstolkommisjonen foreslås ny rettskretsinndeling, mens det først er i neste delrapport de skal si noe om hvem som har kompetanse til å gjøre endringer i rettskretsene. Dette er jo et helt sentralt spørsmål når vi skal ta stilling til hvordan rettskretsene våre skal inndeles.

Samtidig som det foregår en debatt om domstolstruktur, forskutterer regjeringen og domstolenes direktorat, Domstoladministrasjonen, sentralisering gjennom administrative vedtak. Det er det mange eksempler på: Halden tingrett – som i 2018 ble underlagt Fredrikstad tingrett med felles ledelse, Fosen tingrett – som i 2018 ble lagt under Sør-Trøndelag tingrett med felles ledelse, og Sunnhordland tingrett på Stord – som i 2019 ble underlagt Haugaland tingrett med felles ledelse, selv om Sunnhordland selv ønsket å bli slått sammen med Hardanger.

Gjennomgående nektes mindre eller nedleggingstruede domstoler å ansette nye folk, oppgradere lokalene sine eller digitalisere. Regjeringen og Domstoladministrasjonen tvinger dem til å henge etter i utviklingen og bruker det så som et argument for å legge dem ned.

Domstolenes ressurser har vært knappe over lang tid, og Senterpartiet mener det er veldig uheldig at regjeringen tvinger fram sentralisering gjennom budsjettkutt og administrative vedtak. Det skjer utenfor demokratiet, og det kan bli en trussel mot domstolenes uavhengighet. Antallet tingretter er f.eks. blitt redusert allerede siden vi fremmet dette forslaget i fjor, og det uten at det er gjort noe vedtak i Stortinget.

I behandlingen av statsbudsjettet for 2016 stemte Stortinget ned forslag om nedleggelse av mange tingretter, og det var fordi det var for dårlig utredet. Da er det litt spesielt at man bare tre år senere kan legge ned tingretter uten å forankre det i Stortinget.

Jeg vil gjerne ønske statsråden velkommen på jobb til sin første dag i Stortinget som justisminister. Hun er kanskje den statsråden som er mest kjent for sentralisering i Norge etter å ha tvangssammenslått fylker og kommuner som kommunalminister. Regjeringen har nå utnevnt en ny distriktsminister og synes å ha blitt litt mer opptatt av distriktene enn før. Jeg er veldig spent på om det også vil gjelde for justisfeltet. Regjeringen prøver å framstå distriktsvennlig. Samtidig har reformdronningen fått posten som justisminister midt i debattene om politireform og domstolreform. Hvis regjeringen skal ha noe troverdighet på at de ønsker å føre en god distriktspolitikk, må de begynne med å stoppe forslaget om massive nedleggelser i domstolene og stoppe de administrative prosessene som fører til sentralisering uten demokratisk forankring.

Jeg mener statsråd Mælands første oppgave som justisminister bør være å skrote forslaget om massiv nedleggelse av domstoler, ellers vil store deler av Norges befolkning få svekket rettssikkerhet, veldig lange reiseveier og store kostnader som blir lagt over på dem.

Representanten Ingunn Foss kritiserte oss for å kritisere dem. Vi var ute med kritikk allerede i fjor, og det var ikke fordi vi kunne spå – det var fordi vi kan legge sammen to og to. Når vi ser et mandat som er sentraliserende, og en kommisjon som ikke består av distriktsrepresentanter, sier det seg selv at det vil gi sentralisering. Verre er det ikke.

Jeg avslutter med det og vil ta opp vårt forslag.

Himanshu Gulati (FrP) [11:19:38]: Jeg vil også begynne med å gratulere den nye statsråden med hennes nye jobb og ønske henne lykke til videre i det viktige arbeidet.

Domstolkommisjonen har lagt fram sitt forslag til ny struktur, og det har møtt mange reaksjoner. Det er viktig å ha en domstolstruktur i Norge som både ivaretar høy kvalitet og faglig ekspertise i det arbeidet som gjøres, samtidig som man har god dekning over hele landet. Akkurat nå foreligger det ingen strukturendringer til behandling, men dersom det kommer forslag om det, skal Fremskrittspartiet ta stilling til det. Vi er opptatt av å ivareta begge deler – at man har god faglig kvalitet i det arbeidet som gjøres i domstolene rundt omkring, og at man samtidig ikke har plassering på for få steder. Vi mener det blir feil å stemme for dette forslaget når det ikke er noen endring til behandling for øyeblikket, og vil komme tilbake med vår holdning dersom det kommer forslag om endring.

Petter Eide (SV) [11:20:56]: Takk til representanten Emilie Enger Mehl, som har gjort et veldig grundig arbeid, vil jeg si, i å framlegge denne dokumentasjonen og legge fram grundige argumenter for dette. Vi skal jo fortsette denne debatten senere, også i en interpellasjon senere i dag.

Jeg er grunnleggende sett opptatt av at vi skal bygge en god rettsstat i Norge. Vi har en fenomenal rettsstat i Norge, som den nye justisministeren nå skal få lov til å lede. Det er lite kriminalitet i Norge, og det er stor tillit både til politiet og til domstolene våre. Slik må det være, og det må være Stortingets oppgave å sikre nødvendig reformarbeid, slik at tilliten til rettsstaten ytterligere forsterkes blant folk flest. Det betyr at rettsstatens institusjoner må være nær folk. Folk må oppleve at politiet er til stede i deres liv, de må også oppleve at domstolene er nær dem, slik at de slipper en lang og vanskelig arbeidsvei, og de må kjenne til det lokale preget ved domstolene. På den måten får de også større tiltro til de beslutningene som domstolene faktisk tar.

Det betyr at SV er imot den massive sentraliseringen som det nå ligger an til. Vi mener at en desentralisert domstolstruktur er helt avgjørende. Det betyr ikke at vi skal fryse dagens situasjon; lokale endringer basert på en type lokal enighet kan være fornuftig. Vi vil definitivt ikke sette oss imot endringer, av ulike grunner. Hovedproblemet er, som flere har pekt på, selvfølgelig at domstolene møtes med økonomiske kutt. Det fører til overbelastning og overarbeid for dem som jobber der, og lang saksbehandlingstid, som Riksrevisoren har påpekt. Dette kan til syvende og sist føre til dårligere kvalitet i de avgjørelsene som blir tatt, noe som da er et rettssikkerhetsproblem. Her har vi et eksempel på at hvis vi strammer inn økonomien til domstolene for mye, kan det svekke folks tillit til domstolene, noe som da er et alvorlig problem.

Jeg er 99 pst. enig i Senterpartiets intensjon, nå skal jeg pirke litt i den ene prosenten jeg ikke er enig i. Vi har valgt å ikke støtte Senterpartiets forslag og prinsippet om at domstolene må være basert på en lokal frivillighet. Man må gjerne korrigere meg hvis jeg tar feil, men det kan leses som at det lokale – enten det er det lokale rettsområdet, kommunen eller hvem det måtte være – skal ha en slags vetorett når det gjelder endringer. Det synes jeg er et vanskelig prinsipp. Domstolene er én av tre nasjonale statsmakter. De tre statsmaktene må fordeles, allokeres, og fordelingen av ressursene må være sett ut fra nasjonens behov, ikke kun ut fra det lokale behovet. Det kan heller ikke være slik at det f.eks. skal være lokal vetorett når det gjelder å bestemme hvor vi skal ha militærleirer eller politistasjoner. Dette er nasjonale ressurser og må fordeles nasjonalt. Senterpartiets forslag, som vi ikke støtter, vil forhindre storting og regjering i å ta gode nasjonale beslutninger knyttet til den desentraliserte fordelingen av domstolene våre.

Jeg synes heller ikke prinsippet om lokal frivillighet er veldig god distriktspolitikk, for det er én samlet ressurs, domstolene, som Stortinget beslutter, og hvis det legges opp til en type lokal vetorett, vil de ulike distriktene, de ulike rettsområdene, settes opp mot hverandre. Én domstol ett sted vil da konkurrere ut et annet. Dette er egentlig svært lite distriktsvennlig, for når de ulike distriktene settes opp mot hverandre, gjelder det å komme først til mølla og slå fast sin lokale vetorett aller først.

Vi er 99 pst. enig med Senterpartiet. Vi ønsker å ha størst mulig grad av desentralisert domstolstruktur, så vi støtter de argumentene som er kommet opp, men vi synes altså forslaget om prinsippet om lokal frivillighet er å gå litt for langt.

Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) [11:26:13]: Også jeg vil gratulere statsråden med ny stilling og ønske lykke til. Kristelig Folkeparti ser fram til et godt samarbeid i den forbindelse.

Domstolkommisjonen har nå kommet med del én av sitt arbeid og anbefaling. Det er et oppdrag fra regjeringen. Kristelig Folkeparti mener at alle sider ved offentlige institusjoner, administrasjon og struktur til enhver tid må tåle en gjennomgang og kritisk vurdering. I denne runden gjelder det altså tingsteder og kretsgrenser. Senere kommer del to, en ny rapport og utredning fra kommisjonen, som ser mer på kvalitet, innhold og arbeidsformer. Disse to til sammen skal gi landet en domstolfunksjon som skal være tilpasset vår tid og samfunnets behov.

Kristelig Folkeparti vil derfor understreke at dagens tema gjelder kommisjonens eget forslag og spørsmålet om høring, ikke selve saken. Forslaget er altså ikke regjeringens politikk, men regjeringen skal ta stilling til hvordan høringen skal legges opp.

Jeg legger ikke skjul på at Kristelig Folkeparti deler noen av forslagsstillernes bekymringer. Spørsmålet om struktur kan ikke vurderes isolert og alene ut fra de kriterier som kommisjonen har vektlagt på faglig grunnlag. Derfor var vel også Kristelig Folkeparti først ute med å være kritisk til kommisjonens forslag til omstrukturering – ja, nesten før det ble framlagt.

Rettssikkerhet, spesialisering og effektivitet og tekniske forbedringer i rettspleien opphever ikke behovet for å gjøre grundige vurderinger omkring distrikt og grenser, regionale forhold og økonomi, med tilhørende plassering av rettssteder. Det er spørsmål om totalvirkning og samfunnskostnader, og om andre effekter for lokalsamfunn som eventuelt mister sin tingrett. Det er også spørsmål om hvordan vanlige folk, næringsliv og institusjoner opplever endringer. De må høres. Dette er forhold som må vurderes og tas i betraktning, og vektes opp mot en optimal ressursutnyttelse i rettspleien isolert sett.

Kommisjonen har imidlertid gjort et solid stykke faglig arbeid. Resten er nå politikk. Kristelig Folkeparti ser helst at dette arbeidet ses i en større sammenheng. Det betyr ikke å forenkle spørsmålet til for eller imot sentralisering, slik Senterpartiet nå gjør i sitt forslag. Det går ikke. Like viktig er nemlig rettssikkerhet, kvalitet i hele saksgangen, habilitet, spesialisering og kompetanse i krevende saker og dertil ressursutnyttelse.

Kristelig Folkeparti stemmer i dag imot de framsatte forslagene og har trygghet for at regjeringen vil håndtere den videre saksgangen på en klok måte.

Statsråd Monica Mæland [11:29:28]: Regjeringen er opptatt av at innbyggerne i hele landet skal ha et godt og likeverdig domstolstilbud. Det er veldig viktig for meg å understreke at Domstolkommisjonens utredning ikke er et uttrykk for regjeringens politikk, men for en faglig anbefaling. Fra regjeringens side har vi ennå ikke tatt stilling til hvordan anbefalingene skal følges opp. Kommisjonen peker på noen tydelige utfordringer, og det må vi ta på alvor.

Siden departementet ga sin uttalelse til representantforslaget, har Riksrevisjonen levert sin rapport om saksbehandlingstid og effektivitet i tingrettene og lagmannsrettene. Riksrevisjonen peker på flere av de samme utfordringene som Domstolkommisjonen begrunner sitt strukturforslag med, som store variasjoner i effektivitet og manglende fleksibilitet mellom domstolene.

Domstolkommisjonen har jobbet i overkant av to år før den la fram sin første delutredning om struktur. Jeg har lyst til å understreke at Domstolkommisjonen har jobbet parallelt med begge utredningene, og ikke behandlet strukturspørsmålet isolert. Det framgår av NOU 2019: 17 at kommisjonen legger til grunn at

«kjerneoppgavene vil bli videreført, og at det i delutredning II ikke er aktuelt å ta ut eller tilføre større saksområder slik at grunnlaget for vurderingene av strukturspørsmålet blir endret».

På den bakgrunn kan jeg ikke se at det er grunn til å utsette behandlingen av Domstolkommisjonens delutredning om struktur fram til kommisjonens andre og siste delutredning foreligger. Kommisjonen har lagt vekt på at domstolene i større grad enn i dag skal kunne tilpasse seg framtidige endringer i oppgaver, sakstyper eller saksmengde i sitt forslag til struktur.

La meg da si noe om forslaget som gjelder å stoppe avgjørelser om sammenslåing og felles ledelse til kommisjonen har avsluttet sitt arbeid. Komiteens flertall viser til at Stortinget ved behandlingen av statsbudsjettet for 2016 avviste en rekke forslag om strukturendringer i domstolene, hovedsakelig begrunnet i at forslagene var for dårlig utredet. Nå har vi altså nettopp mottatt en grundig utredning. Da synes jeg ikke det er grunnlag for å utsette behandlingen av strukturendringer ytterligere.

Hovedformålet med ordningen med felles ledelse er å øke fleksibiliteten, bedre ressursutnyttelsen og redusere sårbarheten i domstolene. Målet sammenfaller for så vidt med både Domstolkommisjonens og Riksrevisjonens anbefalinger om økt fleksibiliteten mellom domstolene. Jeg understreker at felles ledelse ikke rokker ved domstolstrukturen. Domstolene som er omfattet av ordningen med felles ledelse, består som selvstendige enheter – det er altså ikke snakk om å legge én domstol under en annen. Det er dessuten mitt inntrykk at domstolene som har felles ledelse, er fornøyd med hvordan ordningen fungerer. Felles ledelse kan medvirke til noe økt fleksibilitet og effektivitet, men gir ikke på langt nær samme effekt som sammenslåing av domstoler – utvidelse til større rettskretser.

Det er opp til Domstoladministrasjonens styre å vedta og etablere felles ledelse av domstoler. Styret kan i særlige tilfeller fastsette at to eller flere domstoler skal ha felles ledelse. Styret har vedtatt at felles ledelse skal vurderes når det blir ledig en stilling som domstolsleder. Departementet har vurdert om beslutningene om felles ledelse er et enkeltvedtak som kan omgjøres av departementet, men har kommet til at det er en administrativ beslutning som ikke utløser klagerett. Stortinget eller regjeringen har derfor ikke adgang til å overprøve Domstoladministrasjonens beslutning om felles ledelse.

Jeg er helt enig med flertallet i at uavhengige domstoler er en klar forutsetning for en velfungerende rettsstat. Som den tredje statsmakt har domstolene en helt sentral stilling i en demokratisk rettsstat. Domstolenes uavhengighet er et av de mest sentrale trekkene i en rettsstat. Opprettelsen av Domstoladministrasjonen i 2002 ble nettopp begrunnet med at uavhengighet også i administrativt henseende støtter opp under uavhengigheten i det dømmende arbeidet. Domstolenes særstilling bør være utgangspunktet for enhver debatt.

For å få bedre innsikt i domstolenes driftssituasjon ba vi Domstoladministrasjonen om en analyse av domstolenes driftssituasjon etter innføring av ABE-reformen. Konsulentselskapet Metier har på oppdrag fra Domstoladministrasjonen utført en slik analyse. Ett av funnene i rapporten er at domstolene har klart å redusere bemanningskostnader uten at det har gått på bekostning av kjernevirksomheten. Antall dommere og utredere har i perioden 2014–2018 økt, og det viser altså at de har greid en reform uten å ta ned viktig kompetanse.

Jenny Klinge (Sp) [11:44:24]: Domstolane våre er heilt avgjerande for rettsstaten, og ein mangfaldig struktur på domstolane bidreg til at rettsstaten er til stades over heile landet. Tilliten til norske domstolar er svært høg blant innbyggjarane, og dette er av stor verdi for samfunnet vårt. Vi må aldri ta dette for gjeve. Éin ting er tilliten folk har til rettsvesenet, noko anna er den tilliten folk har til politiske prosessar. Folk i dette landet bør ha grunn til å gå ut frå at prosessar som går føre seg i regjering og her på Stortinget, er fornuftig lagde opp. Den prosessen som regjeringa legg opp til når det gjeld domstolstrukturen, kan dessverre ikkje seiast å vere det. Senterpartiet har derfor lagt fram forslag som kan bøte på det.

Målet vårt er å sikre at spørsmålet om strukturendringar blir sett i samanheng med alt det andre som Domstolkommisjonen vart bedd om å greie ut då dei først fekk mandatet sitt frå regjeringa. Den framskunda fristen som akkurat spørsmålet om strukturendringar fekk, saman med den skeive samansetninga i Domstolkommisjonen, har ført til sterke reaksjonar rundt om i Domstols-Noreg og også politisk strid. Målet til regjeringa var truleg å få gjennomført samanslåing av domstolane med mest mogleg ro i sjøen rundt seg, men i staden har dei sørgt for å piske opp havet kraftig før dei sjøsette båten, i dette tilfellet ein båt full av samanslåingsforslag frå Domstolkommisjonen.

Stortingsrepresentantane frå regjeringspartia har tydelegvis lyst til å piske opp havet endå litt meir, noko vi kan sjå i merknadene i innstillinga til denne saka. Der står det m.a. frå Høgre og Framstegspartiet:

«Disse medlemmer er innstilt på å ta Domstolkommisjonens arbeid til grundig og seriøs behandling i motsetning til Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Disse medlemmer finner det oppsiktsvekkende at et så omfattende arbeid utført av våre fremste eksperter på området, ble avfeid så raskt.»

Litt lenger nede skriv Høgre og Framstegspartiet vidare:

«En dommers jobb er å lese all relevant dokumentasjon i en sak, så lytte til begge parter og deretter tenke seg om nøye. Først da kommer det en konklusjon. Disse medlemmer mener Arbeiderpartiet og Senterpartiet kunne latt seg inspirere av denne arbeidsmetoden.»

Som dei fleste truleg forstår, les eg ikkje opp dette som Høgre og Framstegspartiet har skrive, fordi eg er særleg imponert over det dei skriv. Tvert imot gjer eg det for å vise korleis arroganse kan parast med overmot også i komitémerknader. Viss vi prøver å tolke det dei seier, er det lett å gå ut frå at dei meiner det er useriøst å vere ueinig i standpunkta deira.

Viss dei verkeleg var opptekne av å lytte til dei fremste ekspertane på området, er det sørgjeleg at dei ikkje sjølve ser at det er eit problem at Domstolkommisjonen bestod av ingen – eg gjentek: ingen – representantar frå dei mindre domstolane.

Vi i Senterpartiet understreka allereie før regjeringa sette ned kommisjonen, at eit slikt utval måtte ha brei samansetning, og at vi ønskte at det vart lagt vekt på geografi, service og tilgjengelegheit for publikum. Kanskje Høgre og Framstegspartiet òg kunne gjort klokt i å lytte til oss innimellom og la seg inspirere av arbeidsmetoden vår, som er å lytte til folk rundt om i heile landet. I denne saka ville det i praksis ha betydd at dei måtte lytte også til dei mindre domstolane og til områda rundt desse domstolane.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:47:37]: Tidligere høyesterettsdommer Jens Edvin Skoghøy sa til Rett24 den 26. desember 2019:

«Domstolskommisjonen har etter min mening overspilt det faglige argumentet. Det er ikke slik at kvaliteten på domstolene øker proporsjonalt med størrelsen. I min tid som dommer i Høyesterett kan jeg ikke huske at de store tingrettene i særlig grad utmerket seg positivt. Jeg vil nok heller si: Snarere tvert imot! Mange mindre domstoler avsa gode dommer, og det var ikke «gull» alt som kom fra Oslo tingrett!»

Jeg ber statsråden merke seg det.

Mandatet for kommisjonen ble utvidet med et tilleggsmandat. Tilleggsmandatet gikk på behandling av barnevernssaker og tvister mellom foreldre. Mandatet var slik at konklusjonen i praksis var gitt før kommisjonen avsluttet sitt arbeid. Det er bekreftet av deltakere som arbeidet med saken.

Prosessen rundt det hele forsterker den mistillit som har blitt i denne saken. Regjeringa var så frimodig at den utnevnte administrerende leder Urke ved Domstoladministrasjonen til medlem i utvalget, men avslo å ta med forslag til mange representanter fra de små og mellomstore domstolene som hadde en annen stemme. Det er også pussig at ekspertene hopper over tema som historikk, grunnlaget for dagens høye tillit og – sist, men ikke minst – kostnadene ved forslaget. Det siste burde jo økonomene i utvalget kunne mer om enn om kvaliteten på de rettslige avgjørelsene. Er det god høyrepolitikk i 2020 å ikke utgreie kostnader eller negative konsekvenser, langt mindre motargumenter?

En statsråd fra Høyre bør dele Senterpartiets bekymring over maktkonsentrasjon og byråkratisering. Forslaget innebærer ikke bare at 38 lokale sorenskrivere forsvinner, men at de 22 som blir igjen, skal bli domstolledere. Det innebærer, sammen med en offensiv domstoladministrasjon, en konsentrasjon av byråkratisk makt. Professor Hans Petter Graver har sagt:

«Sammenslåing av tingretter kan gå utover rettssikkerheten.»

Vi må få en offentlig debatt om innstillinga utover i landet. Hvorfor nedlegge velfungerende tingretter som eksempelvis Kongsberg og Eiker tingrett? Vi må få svar fra Høyre. Senterpartiet vil opprettholde tingretter med folkevalgt støtte. Vi skal ikke akseptere det som er strategien: Vil du ikke, så skal du – vi tar deg på økonomi og manglende IKT-løsninger i de små tingrettene. Sånt er ikke anstendig opptreden fra en regjering.

Hans Inge Myrvold (Sp) [11:50:58]: Situasjonen knytt til domstolane er ei sak som breier om seg på mange nivå i Stortinget om dagen. Blant anna arbeider kontroll- og konstitusjonskomiteen med Riksrevisjonens undersøking av sakshandsamingstid og effektivitet i ting- og lagmannsrettane, der ein bl.a. har hatt opa høyring med fleire av partane som er omtala i innstillinga til denne saka.

Bakgrunnen for representantforslaget som er til handsaming her i dag, er ei rekkje administrative vedtak i Domstoladministrasjonen om å slå saman leiing av tingrettar, deriblant Sunnhordland tingrett til Haugalandet tingrett mot tingretten sin eigen vilje. Høgre og Framstegspartiet har i arbeidet i komiteen kritisert fleire av partia for ikkje å ta inn over seg fakta og lytta til partane, og ei heller respektera framdrifta og behandlinga av arbeidet til ekspertutvalet. Ei slik framstilling og ikkje minst framtoning frå desse medlemane må i beste fall vera behandla utan å lytta til folket, kommunane, regionane og ikkje minst sorenskrivaren i bl.a. Sunnhordland tingrett.

I den opne høyringa som gjekk føre seg for 14 dagar sidan, kom det fram ei rekkje moment. Blant anna var det stor fortviling over ABE-reforma sine uvilkårlege kutt, som for domstolane får store negative konsekvensar. ABE-reforma tek ingen omsyn til pågåande arbeid, verken i Stortinget, i ekspertutval eller i regjeringa elles. For Sunnhordland tingrett fekk dette direkte innverknad på strukturen då sorenskrivar Knut Gramstad skulle gå av med pensjon. ABE-reforma gav ikkje tilgang til å rekruttera ny sorenskrivar gjennom Domstoladministrasjonens tilnærming om ikkje å tilsetja ved naturleg avgang. Vidare kunne heller ikkje Domstoladministrasjonen i den opne høyringa svara for kvifor den samanslåtte Bergen tingrett i dag ligg med lengst sakshandsamingstid av alle landets tingrettar. Dette trass i at Nordhordland tingrett vart slått saman med nemnde tingrett i 2017 og såleis burde vore eit utstillingsvindauge for tenkte samanslåingar og omstruktureringsprosessar.

Til slutt vil eg framheva mangelen på involvering av tingrettane sjølve i det pågåande arbeidet med effektivisering og reformering. Skal ein lukkast med ei omstilling, kan ikkje Domstoladministrasjonen aleine definera og poengtera kva og korleis ein skal nå måltala for domstolane.

Med dette som bakteppe er det heilt naudsynt å stogga prosessane og følgja tilrådinga frå komiteen om å venta på vidare avgjerder om samanslåing og felles leiing inntil endeleg utgreiing frå Domstolkommisjonen ligg føre seinare.

Emilie Enger Mehl (Sp) [11:54:09]: Jeg synes det er litt spesielt at statsråden ikke vil ta stilling til innholdet i rapporten i det hele tatt. Jeg mener det også er spesielt at regjeringspartiene ikke evner å se at sammensetningen av kommisjonen, prosessen og ryddigheten rundt nedsettelsen av den – det arbeidet som foregår parallelt i Domstoladministrasjonen – er viktig, og at de ikke er bekymret for det, og at de ikke er bekymret i det hele tatt når vi har en administrasjon som opererer med strukturendringer parallelt med de diskusjonene som foregår i demokratiet. Det blir jo konsekvent avfeid.

Når vi i Senterpartiet får kritikk for å ha lagt fram vår kritikk før kommisjonen kom med sin rapport, mener jeg at det viser Høyres manglende innsikt i prosessen som ligger bak rapporten. Hvis man har satt seg inn i hvordan kommisjonen ble nedsatt, hvem som satt i den, og hva som var mandatet, er det ikke vanskelig å forstå hvordan vi kunne kritisere rapporten før den kom.

I mars i fjor sa vi f.eks. at vi fryktet at to tredjedeler av landets tingretter kunne bli historie, og det var akkurat det som ble forslaget. Det er ikke fordi vi er gode til å gjette, det er fordi vi så at Domstolkommisjonen hadde fått klare bestillinger. De ble bedt om å se hen til tidligere utredninger, bl.a. en utredning fra Domstoladministrasjonen som la opp til et minimumstall på 8–10 dommerårsverk per tingrett. Hvis man skal følge det, må man jo legge ned to tredjedeler av landets tingretter.

Jeg mener at prosessen rundt hvordan domstolene skal se ut i framtiden, er av veldig høy viktighet, for domstolene er veldig viktige for Norge. De er en statsmakt, de er viktige for befolkningen, og det må være en ryddig prosess. Det er også derfor jeg har fremmet en interpellasjon om akkurat det: hvordan forholdene rundt Domstolkommisjonen påvirker hvilken verdi den rapporten kan ha. Det blir neste debatt i salen i dag. Det blir spennende å se om Høyre ønsker å engasjere seg i den debatten også.

Ole André Myhrvold (Sp) [11:56:48]: Sentraliseringen vil tilsynelatende ikke noen ende ta under regjeringen Solbergs styre, med støtte fra regjeringspartiene og Fremskrittspartiet.

Man kan ikke fortsette å skyve Domstolkommisjonen foran seg. Jeg skal ikke bruke så mye tid på de utredninger og anbefalinger som kommer derfra, men parallelt med den såkalte prosessen som Domstolkommisjonen kjører, pågår det såkalt frivillige prosesser. I Østfold, f.eks., har det siden forrige runde, da stortingsflertallet satte foten ned for sammenslåing av tingretter, pågått et press fra enkelte for flere sammenslåinger, til tross for at både enkelte sorenskrivere, dommere, tillitsvalgte og ikke minst lokalsamfunnene har vært sterke motstandere.

I forbindelse med at enkelte sorenskrivere pensjoneres, har man innført felles ledelse ved Halden tingrett og Fredrikstad tingrett, selv om det i flertallsinnstillingen står at det skal særlig viktige grunner til for å gjøre det. Det kan se ut som om det er en slags knipetangsmanøver man prøver å få til. Man har presset fram en såkalt frivillig avtale mellom de to og Sarpsborg tingrett og Moss tingrett, uten øvrige hensyn til Domstolkommisjonens arbeid eller andre regionale hensyn. Hva med tingretten i Nedre Follo? Hva med Heggen og Frøland tingrett? Det har man altså ikke tatt hensyn til, og dermed får vi til slutt en domstolstruktur som ikke henger sammen med noen ting.

En sammenslåing av tingretter bør derfor ikke basere seg på en avtale mellom enkelte sorenskrivere, men være godt faglig begrunnet. Det kan ikke sies å være tilfellet f.eks. i Østfold. Det er ikke lagt til grunn en bedre faglig vurdering. Det er ikke lagt til grunn en utredning av en helhetlig struktur. Størrelse er ikke vurdert. Lokalisering er heller ikke vurdert. Men det er sagt at det er en frivillig sammenslåing fordi disse tre sorenskriverne, som bestyrer fire tingretter nå, har inngått en såkalt frivillig avtale, til sterk motstand fra lokalsamfunnene, tillitsvalgte, dommere og andre som forholder seg til disse tingrettene.

Det blir av enkelte sagt at de færreste benytter seg av retten, så derfor er ikke reisevei et argument. Med den logikken kunne vi hatt én tingrett i hele landet. Viktigere er det for dem som faktisk bruker tingrettene, som advokater, påtalemyndighet, sakkyndige samt vitner som blir ufrivillig blandet inn i en sak. Da teller nærhet, da teller reisevei. Alle burde være tjent med en prinsipiell og grundig debatt og en politisk behandling i denne saken.

Maria Aasen-Svensrud (A) [12:00:06]: Statsråden har i denne debatten understreket domstolenes uavhengighet og det viktige rettsstatsprinsippet som ligger til grunn for dette. Det er jeg selvfølgelig enig i, det er ingen tvil om det. Men det er åpenbart at sultefôringen av domstolene gir det utslaget at de er nødt til å gjøre endringer, og i tilfellene vi ser nå, en samling og nedleggelse av enkelte domstoler, noe som også er en del av grunnlaget for kommisjonens arbeid. Dermed er det grunn til å diskutere om det er regjeringens bevilgninger som setter skranken her, og ikke domstolenes uavhengighet.

Flere advokatfirmaer vi har vært i kontakt med, sier at de må legge ned virksomheten lokalt og flytte etter tingretten der hvor de nyetableres. Det handler om å sikre nødvendige inntekter for firmaet. Dermed risikerer vi å tappe distriktene for nødvendig juridisk kompetanse – hvis for mange lokale tingretter flyttes uten en skikkelig samfunnsøkonomisk gjennomgang av en rekke ringvirkninger. Dette vil opplagt gå ut over folks rettssikkerhet. Man kan derfor ikke isolert se på ABE-formen, eller forslaget fra kommisjonen, slik det kan virke som statsråden har vært fristet til å gjøre i dag. Poenget er at alt må ses i sammenheng, og skal vi sikre rettssikkerheten for alle innbyggerne i landet og med det styrke og videreutvikle rettsstaten, er det viktig å se ting i sammenheng.

Jenny Klinge (Sp) [12:02:02]: Eg skal ikkje setje i gang ein stor diskusjon om ordbruk i salen, men førre president påpeikte at ordet «arroganse» var uparlamentarisk. Det kan eg godta, men eg synest likevel det er oppsiktsvekkjande at det ikkje er mogleg å bruke ordet «arroganse» om innhaldet i komitémerknadar, medan det er heilt greitt for ein Høgre-representant i salen å seie at Senterpartiet er mot alt. Eg kan ikkje seie at det er ei løgn, for det ville vore uparlamentarisk, men eg vil påpeike det dilemmaet som iallfall eg sjølv kjem i når eg skal svare på påstanden om at Senterpartiet er mot alt og står med ryggen til framtida.

Det som er grunnen til at eg tek opp dette, er at i alle val vi politikarar gjer, må vi jo seie ja eller nei. Alle retningsval inneber jo et ja eller nei, men det betyr ikkje at dei som tek det eine retningsvalet, alltid er dei som står for det positive og det fantastiske og det som drar oss inn i framtida på best mogleg måte. Det å ville bevare strukturar, som i dette tilfellet har ført til at vi har eit domstolssystem som folk har svært høg tillit til, er jo også ein måte å seie ja til noko på, og sjølvsagt nei til noko anna. Men det vi i Senterpartiet absolutt seier ja til, er å få skifte ut denne regjeringa ved neste stortingsval, slik at vi får begynt å gjere grep som forhåpentlegvis kan bringe landet i ei meir fornuftig og positiv retning enn det dagens regjering gjer.