Stortinget - Møte mandag den 17. juni 2019

Dato: 17.06.2019
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 284 S (2018–2019), jf. Dokument 7:1 (2018–2019))

Søk

Innhold

Sak nr. 5 [13:59:01]

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Årsmelding fra Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) for 2018 (Innst. 284 S (2018–2019), jf. Dokument 7:1 (2018–2019))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det innenfor den fordelte taletid blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Ulf Leirstein (uavh) [] (ordfører for saken): Vi behandler nå årsmeldingen for 2018 fra Stortingets kontrollorgan for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste.

EOS-utvalget er Stortingets kontrollorgan med de hemmelige tjenestene i Norge. Hovedformålet med kontrollen er å påse at borgernes rettigheter ikke krenkes, og at lover og regler følges. EOS-utvalget skal påse at de hemmelige tjenestene balanserer hensynet til den enkeltes privatliv opp mot samfunnets og borgernes behov for sikkerhet.

I dette arbeidet kontrollerer EOS-utvalget bl.a. om PSTs registrering av personer er i samsvar med loven, om E-tjenesten ikke bryter forbudet mot å overvåke norske personer som oppholder seg i Norge, og om saker om sikkerhetsklarering av NSM og FSA er behandlet på korrekt måte.

Jeg kommer relativt raskt til å gå gjennom de enkelte områdene.

La meg aller først si at den raske teknologiske utviklingen i nye kommunikasjonsformer skaper utfordringer for tjenestene og i neste omgang for utvalgets kontroll. Derfor er det fra Stortingets side også tidligere understreket viktigheten av at utvalget tilføres mer teknologisk kompetanse. Tildelingen fra Stortinget for 2018 ga rom for å starte dette arbeidet, men ble ikke fulgt opp i Stortingets tildeling for 2019. Det er derfor en enstemmig komité som har vært tydelig på at vi må kunne forvente at EOS-utvalget tilføres tilstrekkelige midler for 2020, slik at planene for opprettelse av en teknologisk enhet med minst fem ansatte blir fullført. Dette er nødvendig for å ivareta dagens kontrollbehov. Dersom forslaget om tilrettelagt innhenting blir innført, vil dette kreve ytterligere økt bemanning.

Så til de forskjellige organene, først PST.

Sikkerhetsloven pålegger PST å utlevere registeropplysninger som har betydning for sikkerhetsklarering, uten hinder av taushetsplikt til den som skal klarere vedkommende. Opplysningene skal gis skriftlig. EOS-utvalget har avdekket at PST i en stor andel klareringssaker har overlevert disse opplysningene muntlig. Dette er et klart brudd på loven.

PST har erkjent at rutinene ikke har vært tilfredsstillende, og at de nå har skjerpet praksisen. PST har endret sin praksis og revidert rutinen for utlevering av opplysninger til klareringsmyndighetene, og PST og NSM skal utarbeide en ny samarbeidsavtale. Ingen av klagesakene til EOS-utvalget om PST som ble ferdigbehandlet i 2018, har resultert i kritikk av PST.

NSM har som fagmyndighet et overordnet ansvar for sikkerhetsklarering av personer i Norge og skal påse at like saker behandles likt, uavhengig av hvem som er klareringsmyndighet i den enkelte sak. Komiteen uttaler i innstillingen at vi er enig med utvalget i at det er viktig at NSM etablerer løsninger som skal sikre ensartet praksis, og forventer at dette arbeidet blir prioritert.

FSA er landets desidert største klareringsmyndighet med ansvar for sikkerhetsklareringer for hele forsvarssektoren. EOS-utvalgets kontroll med FSAs behandling av sikkerhetsklareringer er derfor en viktig del av kontrollen med avdelingen. Ingen av klagesakene til EOS-utvalget som ble avsluttet i 2018, har medført kritikk av FSA.

E-tjenesten er Norges militære og sivile utenlandsetterretningstjeneste. Tjenesten skal framskaffe informasjon og varsle norske myndigheter om forhold som kan true Norge og norske interesser fra utlandet. Dette innebærer at E-tjenesten som hovedregel ikke har anledning til å overvåke eller på annen fordekt måte innhente informasjon om norske statsborgere som oppholder seg på norsk territorium. E-tjenesten kan heller ikke fritt foreta slik informasjonsinnhenting overfor norske personer i utlandet. For overvåking av norske personer i utlandet er det fastsatt utfyllende bestemmelser.

Etter interne retningslinjer kan E-tjenesten innhente opplysninger fra åpne kilder om personer i Norge, herunder norske statsborgere, når personen er godkjent som innhentingsformål ved opphold i utlandet. EOS-utvalget mener det knytter seg begrunnet tvil til lovligheten av dette. Utvalget har i sitt høringssvar om ny lov for E-tjenesten tatt opp denne problemstillingen og uttalt at dette er noe Stortinget som lovgiver må ta stilling til.

Komiteen legger i innstillingen til grunn at dette er noe Stortinget vil se nærmere på ved behandlingen av lovforslaget i Stortinget.

Jeg vil avslutningsvis få lov til å takke EOS-utvalget for godt utført arbeid også i det året som denne årsmeldingen gjelder. Jeg har registrert at Stortinget denne uken skal foreta nyoppnevninger til EOS-utvalget. Jeg vil rette en stor takk til dem som ikke skal fortsette, og som da vil bli byttet ut, og spesielt en stor takk til lederen av EOS-utvalget. Jeg har skjønt det slik at man får en ny leder etter at Stortinget har behandlet sak om nyoppnevning, så jeg vil gi en stor takk til lederen, som gjennom mange år har gjort en god jobb i EOS-utvalget, og til de medlemmene som trer ut.

Eva Kristin Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Dag Terje Andersen (A) [] (komiteens leder): Jeg vil starte med fullt ut å slutte meg til saksordførerens merknader i saken, noe som bør være naturlig ut fra en enstemmig innstilling. Jeg vil også slutte meg til det saksordføreren sa, og takke Eldbjørg Løwer, som i mange år har ledet EOS-utvalget, og har gjort det på en utmerket måte.

Ellers ba jeg om ordet for å understreke det saksordføreren sa knyttet til økonomi. Som han sa, er det startet et arbeid med å bygge opp en teknologisk enhet i enheten, men der sviktet bevilgningene i 2019. Jeg vil understreke det saksordføreren sa om hvor viktig det er at de bevilgningene blir økt i 2020, for med den alvorlige tekniske utviklingen vi ser – og det gjelder både etterretning og politiets overvåking – er det tvingende nødvendig at en har teknologisk kompetanse som kan klare å følge opp det i det viktige arbeidet som skal gjøres for å følge med på våre hemmelige tjenester.

Så jeg håper at presidentskapet, som kommer med innspill til statsbudsjettet på dette budsjettområdet, følger opp den enstemmige merknaden som også saksordføreren understreket så grundig, i sine innspill til regjeringas arbeid med neste statsbudsjett.

Nils T. Bjørke (Sp) []: Fyrst vil eg takka saksordføraren for eit godt arbeid. Som fleire her no har sagt, er det ei samrøystes innstilling, så sånn sett kunna ein har gjort dette enkelt og greitt, men eg meiner at EOS-utvalet gjer eit så viktig arbeid og har ei så viktig oppgåve at det faktisk er viktig å snakka litt om det.

I ei tid der me ser at overvaking på tvers av landegrensene, spionasje og mykje aktivitet elles frå tryggleikstenestene er aukande, er det ingen tvil om at me treng eit organ som ser styresmaktene i korta. Det er stor interesse for kva som skjer innanfor dette feltet fordi det har konsekvensar for borgarane sin rettstryggleik. Mykje av verksemda innanfor politi, militær og etterretning kan ikkje diskuterast offentleg. Det kjem som følgje av den verda me lever i. Sjølv i vår tid er det spionsaker, og det er ingen grunn til å tru at me er mindre utsette for den slags verksemd når me les rapportar frå ulike hald i justissektoren. Men det som opptek oss alle, er om dei metodane som tryggleiks- og politistyresmaktene brukar, er brukbare og i høve til den rettstryggleiken kvar og ein av oss har. Til dømes skal tanken vera overvakingsfri, difor treng me EOS-utvalet som eit kritisk og nøyaktig organ som kan sjå på praksisen i desse sakene.

EOS-utvalet si årsmelding for året som gjekk, er fyldig. Når me no har årsmeldinga til debatt, eit halvt år ute i det nye arbeidsåret, har mykje allereie skjedd innanfor sektoren. EOS-utvalet er i all hovudsak eit sjølvgåande organ som set sin eigen agenda. Det er i liten grad personar utanfor som føler seg forulempa av styresmaktene, som kjem til EOS-utvalet. Sjølv om talet på klagar frå folk utanfor har gått ned, er det ingen grunn til å tru at overgrep ikkje skjer. Utvalet har i årsmeldinga sjølv gjort greie for korleis ny teknologi skapar nye utfordringar. Den teknologiske eininga EOS-utvalet har på plass no, er berre starten på det som truleg må verta eit større satsingsområde.

Det er ikkje berre politiet som sjekkar bakgrunnen til folk og kva dei driv med, det gjer også den nasjonale tryggleiksstyresmakta, NSM. Også her har EOS-utvalet vore i sving for å følgja opp med aktivitet. Me legg til grunn at statsråden vil følgja opp dei pålegga som utvalet har kome med.

Det vert peika på frå oss i komiteen at dei økonomiske ressursane til EOS-utvalet må aukast. I ei tid der landa rundt oss – og Noreg sjølv – bruker meir ressursar enn nokon gong på tryggleiksarbeid, må kontrollorgana hengja med i utviklinga.

I innstillinga frå komiteen ligg det fleire oppgåver til oss som representantar å ta tak i. Mellom anna gjeld det kva etterretningstenesta kan henta inn av opplysningar frå opne kjelder om personar i Noreg som har vore i utlandet. Dette vil me koma attende til når ei ny lov om etterretningstenesta skal handsamast i salen seinare.

Eg vil få trekkja fram EOS-utvalet si rolle utover det som ligg i årsrapporten. Senterpartiet er nøgd med at utvalet i løpet av året som har gått, har kome med høyringsinnspel til den nye tryggleikslova, og eg har registrert at det har kome med innspel no i vinter i samband med ny etterretningslov. Me treng eit utval som tenkjer sjølv, og som tek sjølvstendige vurderingar av det som kjem frå styresmaktene, noko eg vonar dei vil halda fram med i ei tid der mange ynskjer å opna opp for at styresmaktene i sterkare grad kan bruka overvaking og etterretning overfor borgarane.

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: I Norge finnes det en berettiget forventning om at norske myndigheter ivaretar vår sikkerhet. Som forsvarsminister tar jeg dette ansvaret på det største alvor. EOS-tjenestenes formål er nettopp å bidra til styrket sikkerhet, beredskap og situasjonsforståelse. For å utføre denne jobben er tjenestene gitt særskilte fullmakter. De har, med hjemmel i lov, anledning til å benytte seg av et bredt spekter av virkemidler. De har et stort informasjonstilfang, samtidig som det naturlig nok ikke gis særlig offentlig innsyn i tjenestenes virke, derav navnet «de hemmelige tjenester».

Vi forventer at EOS-tjenestene holder seg innenfor sine fullmakter og ikke misbruker sine helt spesielle tilganger. Personvern og rettssikkerhet er helt grunnleggende verdier i vårt land. Som forsvarsminister tar jeg også det ansvaret på det største alvor.

Forholdet mellom personvern og rettssikkerhet på den ene siden og sikkerhet og beredskap på den andre siden krever kontinuerlig oppmerksomhet – dette fordi variablene som inngår i denne til dels skjøre balansen, ikke er konstante, men er i bevegelse. Trusselbildet kan endres, og den teknologiske utviklingen kan endre både forutsetningene og handlingsrommet til tjenestene. EOS-utvalgets virke er derfor meget viktig, også utover selve kontrollfunksjonen, i form av at utvalget følger utviklingen på nært hold år for år. Utvalgets arbeid og den kontinuerlige kontakten og kontrollen med EOS-tjenestene bidrar til at vi finner den rette balansen i dette utfordrende og dynamiske landskapet.

Etterretningstjenestens samfunnsoppdrag er å innhente etterretningsrelevant informasjon i utlandet. Det er PSTs oppgave å innhente etterretning i Norge. Dette skillet mellom innenlandsetterretning og utenlandsetterretning kommer tydelig fram av etterretningstjenesteloven. Loven forbyr etterretningstjenesten å rette fordekt innhenting mot personer i Norge. Dagens trusselbilde er imidlertid grenseoverskridende. Dermed vil også etterretningstjenestens virksomhet kunne ha berøringspunkter i Norge. I årsmeldingen for 2018 peker utvalget på ulike forhold hvor den territorielle begrensningen utfordres.

Jeg opplever at etterretningstjenesten og EOS-utvalget har en konstruktiv dialog om disse og andre spørsmål. Denne dialogen er viktig for å sikre at etterretningstjenestens virksomhet er innenfor lovens rammer, og at eventuelle avvik rettes opp.

EOS-utvalgets arbeid er avgjørende for E-tjenestens tillit i befolkningen. I denne sammenhengen spiller utvalgets melding en sentral rolle. Disse gir befolkningen informasjon om E-tjenestens virksomhet. I tillegg danner meldingen et godt utgangspunkt når Stortinget vurderer om tjenestens lovgrunnlag er godt nok. Et godt eksempel på det sistnevnte er Stortingets anmodningsvedtak om at en ny lov om E-tjenesten må utredes. Denne utredningen er godt i gang.

I november ble et lovforslag sendt på alminnelig høring. På bakgrunn av høringsnotat og høringsinnspillene skriver vi nå en proposisjon til Stortinget. Som et ledd i dette arbeidet ser vi selvsagt nærmere på utvalgets innspill knyttet til både E-tjenestens pågående virksomhet og lovforslaget. Lovforslaget gir utenlandsetterretningen adgang til såkalt tilrettelagt innhenting. Det innebærer lagring av metadata som krysser den norske landegrensen. Slik lagring av metadata forutsetter avveiinger opp mot personvernhensyn. Søk i de lagrede dataene skal derfor skje kun etter en rettslig kjennelse og vil bare tillates for etterretningsformål. Tilrettelagt innhenting er et helt nødvendig moderniseringstiltak som bringer utenlandsetterretningen på lik linje med resten av vårt digitaliserte samfunn. Det setter oss i stand til å oppdage aktører med fiendtlige hensikter i det digitale rommet.

Det er også helt nødvendig at EOS-utvalget blir i stand til å foreta en effektiv kontroll. Jeg understreker at en slik kontroll vil kreve vesentlig styrking av utvalget og utvalgets sekretariat.

Utvalget og komiteen har i den særskilte meldingen om sikkerhetsklarering vist eksempler på ulik praksis hos klareringsmyndighetene. Dette skal bli behandlet i en egen melding. Ulik praksis var en av grunnene til at vi i 2017 reduserte antallet klareringsmyndigheter betydelig. Lik praksis er et ønske også i forbindelse med den nye sikkerhetsloven.

Det kan av og til være vanskelig å finne den rette balansen mellom likebehandling på den ene siden og individuell behandling på den andre siden. Likebehandling krever ofte en form for retningslinje som skal følges av klareringsmyndighetene. De retningslinjene kan gå på bekostning av den individuelle behandlingen hvis de blir for skjematiske. Samtidig, som den særskilte meldingen også viser, kan manglende retningslinjer medføre at tilsynelatende likelydende saker behandles ulikt.

Før jeg gir meg, har jeg lyst å avslutte med litt ros: Utvalgets kontroll og påfølgende årsmelding vil av naturlige årsaker som regel omhandle de negative funnene og kritiske forhold. Samtidig gir kontrollen også svar på hva som faktisk fungerer. Jeg registrerer at komiteen har merket seg at utvalget ikke hadde kritiske merknader til kontrollen av Forsvarets sikkerhetsavdeling, som er landets største klareringsmyndighet. Vi bør si oss fornøyd med et slikt resultat.

Statsråd Jøran Kallmyr []: Innledningsvis vil jeg understreke betydningen av EOS-utvalgets oppgave og kontrollvirksomhet. Utvalget overvåker jo overvåkerne og er helt avgjørende for den tillit Stortinget og befolkningen må ha til tjenesteutførelsen i våre etterretnings- og sikkerhetstjenester. Legitimitet er en forutsetning for at de hemmelige tjenestene i et demokratisk land skal kunne utføre sine oppgaver, og vi er alle avhengig av at disse tjenestene utfører sine samfunnsoppdrag på en offensiv og god måte. Vi må kunne stole på at de da blir grundig kontrollert, slik at det kan bekreftes at de holder seg innenfor lovens grenser.

Jeg har derfor lyst til å påpeke at også årets årsmelding til fulle viser EOS-utvalgets berettigelse. Både enkeltsakene og utvalgets generelle arbeid viser at utvalget gjennomfører sine oppgaver som fellesskapets korrektiv på en god måte. Jeg vil også berømme utvalget for årskonferansen, avholdt 28. mars i år. Årets konferanse ga rom for en åpen debatt om utkastet til ny lov om etterretningstjenesten. Loven skal kodifisere etterretningstjenestens hjemmelsgrunnlag, herunder grensedragningen mot og samarbeidet med PST. Åpen debatt er særlig viktig når det gjelder de lukkede tjenestene, og EOS-utvalget har et unikt ståsted som gir grunnlag for gode bidrag til denne debatten.

Jeg synes det er betryggende at EOS-utvalget konstaterer at PST har fulgt opp utvalgets kritikk og påpekning av forhold som bør endres, og at tjenesten synes å rette seg etter EOS-utvalgets synspunkter. I en enkeltsak der tjenesten og EOS-utvalget har ulik oppfatning av gjeldende rett, har PST valgt å etterkomme EOS-utvalgets lovforståelse, men gir samtidig uttrykk for at tjenesten har lyst å bringe spørsmålet inn for departementet med sikte på en lovendring. Etter mitt syn er dette et uttrykk for både at PST respekterer EOS-utvalget og deres oppgave, og at tjenesten gir beslutningsunderlag til politiske myndigheter når de ser behov for at regelverket understøtter oppgaveløsningen på en mer hensiktsmessig måte. Slik mener jeg at det bør være.

Jeg merker meg også at EOS-utvalget uttrykker at det er positivt at PST selv rapporterer til utvalget om avvik de finner. Etter mitt syn er det også positivt at de to avvikene som det ble orientert om i 2018, ikke ga grunnlag for videre oppfølging fra utvalget.

Jeg har også merket meg at komiteen viser til at EOS-utvalget ikke har funnet grunn til å kritisere PST i noen av de enkeltklagesakene som ble ferdigbehandlet i 2018.

PST har over lengre tid hatt dialog med EOS-utvalget vedrørende praksis knyttet til informasjonsdeling med Nasjonal sikkerhetsmyndighet i personkontrollsaker. Utvalget har ikke kritisert at informasjonsdelingen har skjedd, eller innholdet i de opplysningene som er formidlet muntlig til NSM, men de har kritisert at dette ikke er blitt gjort skriftlig. Grunnen til at det skal gjøres skriftlig, er for å sikre notoritet.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen har merket seg at PST erkjente at rutinene ikke var tilfredsstillende, og at rutinene for utlevering av opplysninger knyttet til personkontroll nå er endret i tråd med EOS-utvalgets konklusjoner. Vi vil følge opp utarbeidelsen av ny samarbeidsavtale mellom NSM og PST.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen omtaler i sin innstilling EOS-utvalgets internasjonale samarbeidsprosjekt og har sett på tjenestens utveksling av personopplysninger om de enkelte lands fremmedkrigere. Komiteen registrerer at utvalget ikke finner grunn til kritikk med hensyn til utlevering av opplysninger om norske fremmedkrigere. Etter mitt syn er utvalgets initiativ og arbeid når det gjelder den samlede informasjonsutveksling også internasjonalt, meget interessant.

Det er behov for å følge med på risikoen for at det finnes et kontrolltomrom i etterretningstjenestens og sikkerhetstjenestens samarbeid. Tjenesten har hjemmel til å utveksle informasjon om enkeltpersoner, mens kontrollorganene er bundet av taushetsplikt overfor hverandre. Reglene om taushetsplikt er viktige, men det er også relevant å være bekymret for at summen av personopplysninger som samles i et enkeltland eller i et samarbeidsforum, kan skape problemstillinger som ikke bare kan ses ut fra et enkeltorgan.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

Forrige kapittel
Neste kapittel