Stortinget - Møte mandag den 17. juni 2019

Dato: 17.06.2019
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 400 S (2018–2019), jf. Dokument 7:2 (2018–2019))

Søk

Innhold

Sak nr. 6 [14:20:47]

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Særskilt melding til Stortinget om ulik praksis for sikkerhetsklarering av personer med tilknytning til andre stater (Innst. 400 S (2018–2019), jf. Dokument 7:2 (2018–2019))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra komiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Ulf Leirstein (uavh) [] (ordfører for saken): EOS-utvalget ga den 12. mars 2019 en særskilt melding til Stortinget om ulik praksis for sikkerhetsklarering av personer med tilknytning til andre stater. Formålet med den særskilte meldingen har vært å gå i dybden på klareringssaker, fordi nektelse av sikkerhetsklarering kan ha stor betydning for den enkeltes videre karriere og livssituasjon. Utvalget har, som det skriver, avdekket ubegrunnet forskjellsbehandling av saker som gjaldt klarering av personer med både norsk og utenlandsk statsborgerskap.

Flere av sakene var ikke tilstrekkelig opplyst, og personenes tilknytning til Norge var ikke godt nok vurdert. Det er også avdekket ubegrunnet forskjellsbehandling i klareringssaker der ektefellen til personen som skulle klareres, manglet personhistorikk.

Sikkerhetsklarering skal bare gis dersom det ikke finnes rimelig grunn til å tvile på at personene er sikkerhetsmessig skikket. Ved vurderingen skal det «legges vekt på forhold som er relevante for personens pålitelighet, lojalitet og dømmekraft i forbindelse med behandling av gradert informasjon», jf. § 21 i tidligere sikkerhetslov, som i all hovedsak er videreført i ny lov. Vurderingen av om en person skal sikkerhetsklareres, skal baseres på en konkret og individuell helhetsvurdering. Klareringsmyndigheten skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før avgjørelsen fattes.

I vurderingen kan det legges vekt på om det er mulig å gjennomføre en tilfredsstillende personkontroll, dvs. innhenting av relevante opplysninger til vurdering av sikkerhetsklarering. Om personhistorikk faktisk kan innhentes, avhenger bl.a. av om Norge har et sikkerhetssamarbeid med vedkommende land, og om det foreligger en avtale om utveksling av personkontrollopplysninger. Opplysninger om hvilke land som utleverer personkontrollopplysninger til Norge, er graderte.

Det er en samlet innstilling, og en samlet komité understreker i innstillingen at det skal foretas en bred helhetlig vurdering hvor alle momenter som taler for og imot sikkerhetsmessig skikkethet, vektes. At det foreligger momenter som taler mot vedkommende, kan ikke automatisk medføre at sikkerhetsklarering skal nektes. Det vises i denne sammenheng til dom fra Oslo tingrett av 25. oktober 2018 som gjaldt gyldighetsprøvelse av vedtak om sikkerhetsklarering.

I NOU 2016: 19, Samhandling for sikkerhet, framgår det imidlertid:

«Den individuelle og konkrete helhetsvurderingen lovgivningen legger opp til, er i enkelte veiledninger og rundskriv erstattet med en mer skjematisk tilnærming til hvordan klareringssaker skal avgjøres.»

I tillegg framgår det at rundskrivene som beskriver hvordan unntakene skal forstås, «har en mer restriktiv og skjematisk tilnærming enn lov- og forskriftsreguleringen skulle tilsi» når det gjelder praktiseringen av unntaket om ti års personhistorikk.

For å få en bredere innsikt i problematikken ba komiteen i brev av 11. april 2019 til samfunnssikkerhetsministeren om å få oversendt eller få tilgang til de graderte rundskrivene/veiledningene som omhandler klarering av personer med tilknytning til andre stater. I tillegg ba komiteen om en nærmere redegjørelse om det forestående arbeidet som gjøres med utarbeidelse av nye veiledninger, praksisnotat og erfaringsarkiv mv. som kan ha betydning for komiteens videre behandling av saken.

I svarbrevet framgår det at NSM har satt i gang et omfattende arbeid for å få på plass råd- og veiledningsmateriell til ny sikkerhetslov. I tillegg har NSM utviklet et erfaringsarkiv som planlegges publisert innen utgangen av oktober 2019. Videre tas det sikte på å utvikle praksisnotater til bruk i den interne saksbehandlingen i løpet av 2019. I mars 2019 åpnet NSM en felles informasjonsportal for klareringsmyndighetene på gradert plattform. Informasjonsportalen gir mulighet for en mer effektiv kommunikasjon mellom NSM og klareringsmyndighetene og fungerer som en delingsplattform hvor alt relevant veiledningsmateriale, håndbøker, landvurderinger mv. er å finne.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet vil også i løpet av mai–juni 2019 etablere et likebehandlingsforum med klareringsmyndighetene for å bidra til kvalitet og likebehandling i klareringssakene.

Komiteen er godt fornøyd med de tiltakene som er iverksatt, og legger til grunn at disse vil bedre svakhetene som EOS-utvalget har orientert om. Komiteen vil understreke at den konkrete vurderingen som må gjøres i den enkelte sak, tilligger NSM og de øvrige klareringsmyndighetene. Komiteen ser det ikke som sin naturlige oppgave å gi konkrete anvisninger på avgjørelser som i stor grad er av sikkerhetsfaglig art.

Det er en samlet komité som slutter seg til det EOS-utvalget framfører i sin særskilte melding til Stortinget, og komiteen forventer at regjeringen følger opp anbefalingene på en god måte. Det er ikke så ofte man får særskilte meldinger fra EOS-utvalget, og når de kommer, må de tas på største alvor. Det mener jeg komiteen har gjort med sin innstilling, og en samlet komité tar som en selvfølge at regjeringen følger opp på god måte, slik som det er beskrevet, i veien videre.

Statsråd Ingvil Smines Tybring-Gjedde []: Takk for invitasjonen til Stortingets behandling av innstillingene fra kontroll- og konstitusjonskomiteen.

La meg først få si at EOS-utvalget gjør et viktig arbeid som kontrollorgan for Stortinget. Utvalgets kontroller er viktige for det kontinuerlige arbeidet med forbedringer og ivaretakelsen av enkeltindividets rettssikkerhet. Problemstillingene som løftes fram av utvalget, er noe som både Nasjonal sikkerhetsmyndighet og jeg tar på alvor. NSM har flere tiltak de vil implementere gjennom året, som bedrer forutsetningene for likebehandling på tvers av klareringsmyndighetene, og jeg vil følge opp dette arbeidet.

Sikkerhetsklarering er et inngripende virkemiddel som staten bruker for å beskytte våre viktigste verdier. Den enkeltes rettssikkerhet er av særlig betydning både i regelverket og i saksbehandlingen. Saksbehandlingen blir kontrollert av NSM som tilsynsorgan og av EOS-utvalget som kontrollorgan for Stortinget. Klareringsmyndighetene behandler samlet sett over 30 000 saker i året. Blant så mange saker vil det finnes saker det kan rettes kritikk mot, men det jobbes kontinuerlig med å sikre kvaliteten i saksbehandlingen, der hensynet til nasjonale sikkerhetsinteresser avveies mot den enkeltes rettssikkerhet.

Det er viktig at personell som får tilgang til skjermingsverdig informasjon, objekter og infrastruktur, er vurdert på en betryggende måte. Om vi gir enkeltpersoner tilgang til samfunnets av-knapper eller hemmelig informasjon som er helt avgjørende for forsvaret av riket, må vi være trygge på at disse ikke har sårbarheter som kan utnyttes av en trusselaktør. Det er dette personellsikkerheten handler om. Hvilket resultat en konkret sak skal få, er en klar, sikkerhetsfaglig vurdering som må gjøres av den enkelte klareringsmyndighet eller av NSM som fagmyndighet. Jeg registrerer at både utvalget og Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité deler dette synet.

EOS-utvalget viser i sine rapporter til tilfeller med manglende likebehandling. Likebehandling innebærer at alle klareringsmyndigheter behandler og vurderer saker med tilnærmet samme faktum på lik måte. Dette er svært viktig. At det er variasjoner i saksbehandlingen og resultatet hos klareringsmyndighetene, kan gå ut over rettssikkerheten til personer som søker om klarering. Denne utfordringen var en av hovedårsakene til at Stortinget med bakgrunn i regjeringens forslag vedtok en endring i sikkerhetsloven om reduksjon i antall klareringsmyndigheter.

Lovendringen er først og fremst en kvalitetsreform og trådte i kraft 1. januar dette året. Endringen vil også bedre forutsetningene for NSM til å ivareta rollen som fagmyndighet innen området. Likevel: En grunnleggende forutsetning for saksbehandlingen av klareringssaker er at det gjøres en konkret og individuell vurdering av vedkommendes sikkerhetsmessige skikkethet. Individuelle omstendigheter som kan påvirke vedkommendes sikkerhetsmessige skikkethet, må inngå i klareringsmyndighetenes vurdering. Denne vurderingen er utpreget skjønnsmessig. Det vil ofte være individuelle forhold som må tas med i denne vurderingen. Saker med tilsynelatende likt utgangspunkt kan derfor i noen tilfeller få ulikt utfall. Dette vil i så fall være et utslag av klareringsmyndighetenes grundige vurderinger av den enkelte sak. Det er svært viktig at ikke slike faglig begrunnede forskjeller feiltolkes som ubegrunnet forskjellsbehandling.

Slik jeg ser det, vil likebehandling dreie seg om at disse sakene blir så godt opplyst som mulig før avgjørelsen fattes, at prosessen som fører fram til avgjørelse, gjennomføres i tråd med andre, tilsvarende saker. Antall klareringssaker med tilknytning til andre stater er økende, og tilknytningens karakter er mer komplisert nå enn tidligere. Dette byr på utfordringer for klareringsmyndighetene, som bl.a. må vurdere hvor lojaliteten til den som skal klareres, vil ligge, og om det oppstår en interessekonflikt.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.

Presidenten vil foreslå at sakene nr. 7 og 8 behandles under ett.

– Det anses vedtatt.

Forrige kapittel
Neste kapittel