Presidenten: Etter
ynske frå justiskomiteen vil presidenten føreslå at taletida vert
avgrensa til 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer
av regjeringa.
Vidare vil presidenten
føreslå at det ikkje vert gjeve anledning til replikkar, og at dei
som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får ei taletid på inntil 3 minutt.
– Det er vedteke.
Peter Frølich (H) [14:32:22 ] (ordfører for saken): Hensikten
med denne forordningen er å forbedre og forsterke et viktig samarbeid
i Europa, nemlig Frontex. Forordningen har som mål å styrke yttergrensene
i Europa. Det vet vi er veldig viktig. Det handler ikke bare om
mulige akutte trusler mot Europa, det handler også om på sikt å
sikre den økonomiske, sosiale og politiske stabiliteten, som vi
vet er viktig å beskytte.
Forordningen
gir Frontex en enda mer aktiv rolle i bistanden til medlemslandene
i Schengen. Frontex kommer også til å få en rolle i retur av personer
uten gyldig opphold i Schengen-området.
Alt i alt er
dette en veldig viktig sak for EU og dermed en viktig sak for Norge.
Jeg vil takke
komiteen for rask og god behandling.
Petter Eide (SV) [14:33:35 ] : Denne saken kan kanskje minne
litt om den foregående.
I utgangspunktet
var jeg litt skeptisk til at Norge skulle låne ut politi i forbindelse
med Frontex. Det betyr ikke at vi er imot Frontex, vi er for Frontex,
men det handlet om hvordan dette skulle gjøres. Vi hadde en rekke
spørsmål til Justisdepartementet som vi ønsket å få avklart før
vi kunne gå inn for denne ordningen. Jeg skal veldig kort ta de
spørsmålene, men jeg kan gi konklusjonene med en gang. Jeg synes
svarene fra Justisdepartementet var tilfredsstillende, slik at vi
nå med utgangspunkt i det vil akseptere ordningen.
Det som var mest
maktpåliggende for oss å få klarhet i, var: Hvem har det juridiske
ansvaret for det norske personellet som blir utlånt? Vil det være
kommandolinjen i det vertslandet de er i, eller vil det være i Norge? Svaret
vi fikk var tydelig. Det er Norge som har ansvaret. Hvis norsk politi
gjør noe galt, om det er en eller annen type overgrep eller noe
annet, står vedkommende til ansvar i Norge. Det er en viktig avklaring.
Slik er det ikke alltid. For eksempel når man har felles kommandolinjer i
Forsvaret, i militæroperasjoner, er det ikke nødvendigvis tilsvarende
som gjelder.
Så stilte vi
spørsmål om maktanvendelse. Det kan minne litt om den debatten vi
hadde i stad, om forholdet mellom Norge og Sverige: Er det slik
at norsk politi kan få en ordre om våpenbruk som kanskje bryter
med norsk våpeninstruks? Det var vi bekymret for. Svaret vi fikk,
var veldig tydelig: Norsk politi kan ikke bruke våpen som går utover
det som er vanlig i Norge, utover det som er norsk våpeninstruks.
Hvis det er personell som skal lånes ut til Frontex-kontroll i Norge,
er det på tilsvarende måte våpenbestemmelser for Norge som skal gjelde
for utlånt personell, selv om de fra sitt hjemland har andre typer
våpenregulering og våpentillatelse. Det er de norske reglene som
gjelder. Det er en svært viktig avklaring, for det betyr at dette
ikke nødvendigvis vil føre til en utglidning av våpenbruk i Norge.
Jeg vil bare
avslutningsvis si at det var helt avgjørende for oss å stille de
spørsmålene. Svarene vi fikk, var veldig grundige og vil også følge
denne saken i framtiden. I svarene vi fikk, har departementet også
klargjort det formelle grunnlaget for måten dette skal håndteres
på. Det er jeg godt fornøyd med, og vi kan med det som utgangspunkt
støtte denne ordningen.
Statsråd Jøran Kallmyr [14:36:26 ] : Det er alltid gøy når
man blir enig om noe, og dette er jo en bra sak.
Det har de siste
årene vært en omfattende regelverksutvikling på justis- og innenriksområdet
i EU, og Norge har deltatt aktivt gjennom Schengen-samarbeidet.
Den store aktiviteten har medført at det har tatt lengre tid enn
ønsket å legge fram for Stortinget denne proposisjonen om samtykke
til godtakelse av forordningen for den europeiske grense- og kystvakten.
Jeg er veldig glad for at Stortinget nå har behandlet den og godtar
regjeringens forslag om å godta denne rettsakten.
Yttergrensekontroll
handler ikke bare om å kontrollere hvem som reiser inn i Schengen-territoriet,
men bl.a. også om kampen mot organisert og grenseoverskridende kriminalitet.
At denne kontrollen fungerer som forutsatt, er avgjørende for Schengen-områdets
indre sikkerhet, og grunnleggende for å opprettholde et område med
indre reisefrihet. Det sterke migrasjonspresset mot Europa i 2015,
med en påfølgende sekundærbevegelse av migranter innad i Schengen-territoriet,
avslørte at det var mangler ved håndhevingen av yttergrensekontrollen.
Opprettelsen av den europeiske grense- og kystvakten gjennom forordning
2016/1624 er et svar på det.
Den europeiske
grense- og kystvakten består av et europeisk grense- og kystvaktbyrå,
som tilsvarer tidligere Frontex, men med et utvidet mandat. Videre
inngår medlemsstatenes nasjonale myndigheter, ansvarlige for grensekontroll,
herunder Kystvakten så langt de utfører grensekontrolloppgaver.
Hovedansvaret
for yttergrensekontrollen er fortsatt hos den enkelte medlemsstat.
Forordningens siktemål er å styrke gjennomføringen av fellesskapsregelverket om
yttergrensekontroll, herunder at byrået bedre skal kunne assistere
medlemsstater som ønsker bistand til å ivareta sine forpliktelser
etter regelverket. Samtidig søker forordningen å effektivisere arbeidet
med retur av tredjelandsborgere uten oppholdstillatelse i Schengen-området.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 10.