Tage Pettersen (H) [11:39:48]: (ordfører for saken): Det har vært en lærerik og spennende prosess å ha fått lov til å være saksordfører for mediemeldingen. Det har vært et stort engasjement fra bransjen og bransjens organisasjoner, og jeg opplever at det har vært en god tone og en åpen og fin prosess mellom partiene her på huset. Målet for flere av oss var å få til et bredest mulig flertall bak meldingen for å skape en god forutsigbarhet for bransjen. Underveis har det vist seg at partiene i enkelte elementer i meldingen har stått for langt fra hverandre til å nå dette målet. Men tross dette er mange av merknadstekstene omforente, og i stor grad er vi enige om retningen for mange av de mediepolitiske virkemidlene.

En samlet komité er opptatt av å understreke viktigheten av redaktørstyrte journalistiske redaksjoner. Vi er tydelige på at mediemangfoldet er viktig i et demokratisk perspektiv, og at et godt og bredt mediemangfold er avgjørende i kampen mot falske nyheter fra blogger, kommentarfelt og sosiale medier. Jeg opplever at vi er samlet i mye av problembeskrivelsen knyttet til sviktende annonseinntekter som følge av store internasjonale selskaps inntreden på nett. Vi anerkjenner at bransjen må tenke nytt for å sikre tilgang til nyhetsmangfoldet på nett for de eldste, og for å nå ut til den oppvoksende generasjonen og til dem som ikke har betalingsvilje eller -evne, med dagens abonnementsordninger. Mediemeldingen og komiteens merknader er tydelige på at vi må sikre god og relevant nyhetsdekning i hele landet. En samlet komité er opptatt av den journalistiske kompetansen for å sikre dette. Et mål er at mediepolitikken må sikre at både geografiske og tematiske blindsoner blir dekket.

La meg bruke litt tid som Høyres talsperson i mediepolitikken. Da kunne jeg sagt at helheten er det vi er mest fornøyd med, men jeg vil trekke fram noen elementer. Postloven er ikke en del av mediemeldingen, men vi har brukt mye tid på å bidra til at omleggingen av loven skulle få minst mulig konsekvenser for avishusene. Jeg er derfor glad for at Stortinget sist uke vedtok en formulering som gir Samferdselsdepartementet og bransjen mulighet til å finne en mest mulig optimal løsning innenfor de økonomiske rammene. I tillegg er det positivt at det kommer friske midler til digitaliseringstiltak utenfor våre budsjett.

Momsfritak for elektroniske tidsskrift er et annet spørsmål som er viet mye plass de siste ukene. Her har vi i revidert nasjonalbudsjett landet en god merknad som gir Finansdepartementet et tydelig innspill på hvordan forskriften bør innrettes.

Så til det som er en del av mediemeldingen: Det grunnleggende viktige med meldingen er fokuset på økt avstand mellom politiske beslutningstakere og hvordan virkemidlene konkret treffer det enkelte mediehus. Derfor støtter vi etableringen av Mediestøtterådet. Like viktig er den økte forutsigbarheten som det legges opp til for både den direkte pressestøtten og finansieringen av NRK. Dette vil være godt for bransjen, og vi får en stor mediepolitisk debatt i begynnelsen av hver stortingsperiode. Så ber flertallet om at det midtveis i periodene legges opp til en mediepolitisk redegjørelse og debatt for Stortinget.

Flertallet er tydelige på lokalavisenes betydning for mediemangfoldet, og vi støtter derfor forslaget om at deler av den direkte pressestøtten bør dreies i retning av de lokale avisene. Samtidig understreker vi de nasjonale nisjeavisenes betydning for å fylle de tematiske blindsonene.

Saken om FM-konsesjoner for lokalradioene kommer jeg tilbake til i et senere innlegg.

Omleggingen av NRKs finansiering er riktig. Vi får en sosial innretning som kommer mange til gode, ikke minst den om lag millionen mennesker som bor alene, eller er aleneforsørgere, og ikke minst alle minstepensjonistene. Det blir derfor et paradoks når SV påstår at dette er en usosial måte å finansiere NRK på. Jeg ser at enkelte også problematiserer at NRK skal finansieres over statsbudsjettet. Det blir for tette bånd, mener de. At offentlig eide NRK som vår allmennkringkaster allerede er gjenstand for budsjettbehandlinger hvert år, ser det ut til at de samme har glemt. Jeg legger også merke til at kringkastingssjefen ikke ser noen problemer med omleggingen.

Opposisjonen skriver at meldingen inneholder få nye løsninger. Da er det på sin plass å spørre om de har lest sine egne merknader. Det er mange nye løsninger i meldingen, nye løsninger som opposisjonen skriver at de ikke støtter, og det er selvfølgelig fullt lov, men da kan de ikke samtidig si at meldingen ikke inneholder nytenkning.

Trond Giske (A) [11:44:54]: Jeg beklager, jeg trodde vi hadde slått sammen alle de tre mediesakene til én debatt, men jeg viser da til innlegget mitt i forrige sak, slik at jeg til sammen får åtte minutter – en helt ny teknikk som jeg ikke hadde tilegnet meg før nå, etter 22 år på Stortinget.

Det er skuffende at man ikke har et større blikk både på medietilbudet og ikke minst på medieforbruket, for vi har en oppfatning av at dette er et folkeopplysningsprosjekt, dette er et demokratisk prosjekt, dette er et kulturprosjekt, dette er viktige spørsmål for å bygge en nasjon. Det er nesten helt utrolig at vi har en Venstre-statsråd som ikke ser disse dimensjonene og går dypt inn i det, når man får mulighet til å lage en stor mediemelding. I stedet er det altså små endringer.

Jeg kom inn på NRK-endringen i mitt forrige innlegg. Vi støtter omleggingen, men savner tiltak som kan bidra til å sikre NRKs uavhengighet også i framtiden. Lisensordningen har vært et slikt virkemiddel. Nå forsvinner det. Da er det viktig at regjeringen ser på andre mulige tiltak, og det fremmer vi forslag om.

Den direkte mediestøtten legges om. Saksordføreren var inne på dette med et medieråd. La oss først ta pengesummene. De 300–400 mill. kr vi bruker på direkte mediestøtte, er jo småpenger i det store bildet. Bare for å ta et eksempel: Den Norske Opera i Bjørvika får 600 mill. kr i året i driftsstøtte. En økning på 5 pst. i den støtten – som man fort får over et par år, med lønnsøkning og prisøkning – utgjør 30 mill. kr. Det er summer som hadde betydd noe på medieområdet. I stedet sier man at et byråkratisk utvalg skal bestemme fordelingen mellom riksaviser og lokalaviser, og sannsynligvis da støtte lokalavisene mer ved å svekke riksavisene. Det er helt uforståelig at slike egentlig bagatellmessige summer skal bidra til å svekke det mediemangfoldet som man snakker om. Vi mener at man skal styrke lokalavisene, men at man skal gjøre det gjennom å styrke ordningen. Det å flytte politiske beslutninger over til en gruppe utnevnte såkalte spesialister gjør jo ikke mediene mer uavhengig, det gjør dem bare mer avhengig av folk som ikke stiller til valg, som ikke er demokratisk kontrollert, og som ikke må stå til rette overfor befolkningen for sine beslutninger.

Så mener vi at vi allerede nå burde gi signal om at FM-konsesjonene skal forlenges. Lokalradioene venter på svar på dette. Vi vet at det er en utredning på gang, men fra Arbeiderpartiets side vil vi i hvert fall signalisere veldig tydelig allerede nå at vi ønsker en slik videreføring.

Så har vi også fremmet forslag om at vi ønsker en årlig redegjørelse om pressefrihetens vilkår i Norge, at vi får en gjennomgang av mediesituasjonen, at vi får en gjennomgang av bruken, av deltakelsen, av disse blindsonene som meldingen beskriver. Vi tror det er viktig at vi har en kontinuerlig debatt på et område som endrer seg enormt fort, om hvordan vi kan sørge for endringer. En av disse endringene er hvordan vi kan sørge for likeverdige konkurransebetingelser for norske og internasjonale mediebedrifter. Nå ser vi at internasjonale konsern som Facebook og Google stikker av med milliarder av annonsekroner og nesten ikke legger igjen skatt i Norge. Vi ønsker at regjeringen intensiverer både det nasjonale og det internasjonale arbeidet for å sørge for at det blir gjort noe med dette, og sørger for at man også her får norske bedrifter som faktisk kan konkurrere om annonsepengene.

Vi ser at regjeringen legger fram endringer i momsreglene for elektroniske tidsskrifter, men også her mener vi at det er et veldig tilbakeskuende forslag, som ikke tar inn over seg den dynamikken som digitale medier faktisk kan bidra til.

Til slutt ønsker vi også at regjeringen gjennomgår listen over store begivenheter av nasjonal betydning. Vi ser at store hendelser innenfor særlig idrett blir lukket bak betalingsmurer. En del av dette er jo finansiert av fellesskapets penger, gjennom bl.a. Norsk Tipping. Vi mener at dette skal være for alle, ikke for de få, og ønsker at regjeringen bruker den muligheten som finnes innenfor EU-direktivet, til å legge flere begivenheter inn på den listen.

Jeg tar opp de forslag Arbeiderpartiet har alene og sammen med andre.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [11:50:07]: Seriøse redaktørstyrte medier er en av de aller viktigste bærebjelkene i demokratiet vårt. De bidrar til en mer opplyst og bredere samfunnsdebatt, og de kontrollerer maktutøvelse.

Men de siste årene har denne delen av media stått overfor en rekke utfordringer som i sum gjør det veldig vanskelig for dem, ikke minst økonomisk:

• Brukernes mediekonsum er i stadig endring, og det krever stadig nye forretningsmodeller.

• Den teknologiske utviklingen har stor fart hvor nødvendige investeringer må til, sammen med annen kostbar digitalisering.

• Store globale konsern som Google og Facebook tar gedigne jafs av annonsemarkedet.

• Ny postlov gjør at det stadig blir vanskeligere å få distribuert papirversjoner, samtidig med at bredbånd virkelig ikke er godt nok utbygd rundt om for å sikre nyhetstilgang på nett for alle.

På toppen av dette kommer utfordringen med at de seriøse redaktørstyrte medienes tillit blant befolkningen trues av produksjon og spredning av falske nyheter, av såkalte deep fakes, med intrikat manipulasjon av bilder, og utbredelsen av alternative medier – nettsider og nettaviser som ikke forholder seg til de presseetiske reglene, som andre gjør, men publiserer saker som ikke er etterprøvbare, samtidig med at de beskylder de seriøse mediene for løgn.

Nylig kunne Medietilsynet rapportere om at nordmenns evne til kilde- og mediekritikk dessverre er svært mangelfull, og min interpellasjon for to uker siden om utfordringene med nettopp falske nyheter og alternative medier gjorde meg ikke mindre urolig, for å si det slik. For min løsning om offentlig å styrke de seriøse avsenderne bl.a. økonomisk ble ikke akkurat omfavnet av medieministeren.

Jeg mener nemlig det virkelig er nå de seriøse redaktørstyrte mediene trenger mer støtte og hjelp, fra alle oss som anerkjenner hvor utrolig viktig det er at vi har dem som en objektiv kilde til sannhet. De trengs for at vi politikere skal kunne gjøre som Grunnloven sier i § 100, nemlig: legge til rette for en åpen og opplyst debatt – og da for å sikre demokratiet vårt.

Det er nå det er behov for offensive politiske og økonomiske virkemidler. Det mener mediebransjen, det mener mediemangfoldsutvalget, og det mener vi i Senterpartiet.

Men det mener tydeligvis ikke regjeringen og medieministeren i like stor grad, for de har kommet med en mediemelding uten å komme med mer mediestøtte, som det opplagt er bruk for – bare en omfordeling av den allerede eksisterende støtten som bare vil ramme mediemangfoldet vårt, og uten å komme med større effektive tiltak og uten en strategi med tiltak som kan møte alle de utfordringene medielandskapet får framover.

De har heller valgt å byråkratisere litt ekstra ved å opprette et såkalt mediestøtteråd som ingen andre enn medieministeren selv har ønsket seg, og i alle fall ikke mediene selv, som ikke kjøper argumentet om at det er behov for et slikt råd for å styrke armlengdes avstand, for det har vi i Norge.

Vi i Senterpartiet har til forskjell fra regjeringen valgt å lytte mest mulig til mediene og mediemangfoldsutvalget og fremmer en rekke forslag i dag for nettopp å ta tak i mange av de utfordringene som mediene står overfor: forslag som tar tak i problemene med annonsesvikten overfor Facebook og Google, forslag om ikke å ta mediestøtte fra en gruppe aviser og gi til de små lokalavisene, men heller opprette en egen støtteordning for lokalavisene, forslag om å utrede fritak for arbeidsgiveravgift på ulike måter i en tidsavgrenset periode. Så foreslår vi en utredning av en verktøykasse.

Forslaget om verktøykasse får ikke flertall, men i merknads form har komiteen samlet pekt på at noe i den duren bør det jobbes med. Komiteen har i sitt arbeid med meldingen også i fellesskap justert flere andre deler av meldingen til det bedre, som fellesmerknader om å vurdere en kompetansepott for undersøkende journalistikk og å styrke momsfritaksordningen for elektroniske tidsskrifter.

Jeg vil derfor rette en takk til saksordføreren og medlemmer i komiteen fra regjeringspartiene som har jobbet sammen med oss for disse justeringene. Jeg vil samtidig takke saksordføreren og andre som har bidratt til den viktige merknaden i forbindelse med den nye postloven, som kan gjøre at den loven ikke rammer media like hardt som det lå an til bare for en uke siden.

Selv om vi i Senterpartiet er villig til å prioritere media mye mer enn regjeringen og er skuffet over at meldingen ikke gir de redaktørstyrte journalistiske mediene den hjelpen vi mener de trenger nå, er vi glad for at meldingen er blitt litt bedre etter en runde i komiteen.

Jeg vil tegne meg til et senere innlegg og komme tilbake til NRKs rolle framover og forslaget vårt om å forlenge FM-konsesjonene til lokalradio.

Med det tar jeg opp de forslag Senterpartiet har alene og sammen med andre.

Freddy André Øvstegård (SV) [11:55:06]: Den frie, redaktørstyrte pressen er en grunnstein for demokratiet vårt. Mediene ser makta i kortene, legger til rette for debattene som tar oss videre, og informerer oss alle.

I Norge er vi heldige. Den frie pressen er sterk i landet vårt, og vi har et mangfold av medier som nær sagt ingen andre så små språkområder eller land er i nærheten av. Men vi kan heller ikke ta det for gitt, for verken den frie, redaktørstyrte pressen eller mediemangfoldet vårt har kommet av seg selv. Uten mediepolitikken forankret i Grunnlovens infrastrukturkrav kunne det sett annerledes ut.

I vår tid er også den frie pressen og mediemangfoldet vårt under press. En av de største utfordringene for norske mediehus i dag er framveksten av de globale teknologigigantene, multinasjonale selskaper som Facebook og Google. Stadig mer innhold styres gjennom disse kanalene istedenfor gjennom norske redaksjoner. Det har særlig to alvorlige konsekvenser.

For det første støvsuger Google og Facebook det norske annonsemarkedet. De ledende dagsavisene har siden 2013 mistet 2,3 mrd. kr i annonseinntekter. Så store tap av inntekter er ganske alvorlig for redaksjonenes evne til å dekke både bredde og dybde.

For det andre har de ikke-redaktørstyrte mediene fått stor makt over informasjonsflyten og det offentlige ordskiftet. Håpet om den demokratiserende effekten av sosiale medier har heller snudd til en frykt for monopolmakt, for algoritmestyrt offentlighet og for plattformer der hets, trusler og skadelig innhold blir spredt umoderert. Facebook slår altså ned på bildet av napalmjenta fra Vietnamkrigen og skreddersyr informasjon til oss, men sier de samtidig ikke klarer å ha ressurser til å hindre skadelig innhold.

Dette – konkurransen fra de mektige teknologigigantene med deres ikke-redaktørstyrte tjenester – er den største utfordringen for mediemangfoldet vårt, for den frie pressen og for ytringsklimaet ikke minst.

Men det finnes ikke et eneste tiltak for å gjøre noe med de største utfordringene i denne mediemeldingen. I stedet legger regjeringen opp til en kunstig konflikt mellom lokalaviser og de riksdekkende, meningsbærende avisene gjennom å si at mediestøtten skal opp for lokalaviser, som er vel og bra, men samtidig fryses nivået på støtten totalt. Da går regningen til aviser som Vårt Land, Nationen og en del av Medie-Norge som virkelig utgjør mediemangfoldet i praksis.

Det sier noe om regjeringens manglende ambisjoner for demokratiets grunnstein og for å møte de virkelig store utfordringene mot mediene når vi står her og krangler om småpenger samtidig som Google og Facebook stikker av med milliarder rett bak ryggene våre. I 2017 hadde Google 1 mrd. kr i inntekter i Norge, mens de skattet bare 3 mill. kr. Det er ikke akkurat gode konkurransevilkår for norske mediehus.

Men sånn trenger det ikke å være. Stadig flere land innser at vi har handlingsrom til å regulere teknologigigantene. Tyskland, Frankrike, Italia, Storbritannia og Spania – for å nevne noen – har alle gått i retning av å skattlegge gigantene og kreve ansvar og åpenhet rundt moderering av skadelig innhold.

Derfor er den største feilen ved regjeringens mediepolitikk en unnlatelsessynd. Etter å ha ventet i årevis får vi presentert en melding med undertittelen Mediepolitikk for ei ny tid, mediepolitikk for framtiden. Men det er på grensen til falsk markedsføring. For meldingen unnlater å gjøre noe som helst med den nye tidens virkelig store utfordringer. I stedet oppretter den råd for ansvarsfraskrivelse og fryser støtten.

I SVs merknader og forslag har vi skissert et alternativ som tar de største utfordringene mediene står overfor, på alvor. Vi foreslår et demokratiløft for økt pressestøtte fordi vi ikke har råd til å la være. Vi foreslår å stille krav til Facebook og andre ikke-redaktørstyrte medier. Og vi foreslår å skattlegge verdien av teknologigigantene. Det er en mediepolitikk for framtiden.

Jeg tar opp SVs forslag.

Grunde Almeland (V) [12:00:30]: Mediestøttemeldingen er et etterlengtet svar på noen av de største spørsmålene mediebransjen har måttet hanskes med de siste årene. I dag kan vi slå fast:

• Ja, lokalavisene er avgjørende for lokaldemokratiet, og derfor skal de prioriteres.

• Ja, NRK har fortsatt en viktig og samlende rolle i den offentlige debatten, og derfor må vi finansiere det på en mer moderne og sosialt rettferdig måte.

• Ja, presse- og redaktørfriheten er fremdeles absolutte prinsipper og skal ikke avhenge av hvem som styrer landet. Derfor sikrer vi armlengdes avstand mellom politikere og presse ved å opprette et eget mediestøtteråd. Basert på fireårige styringssignaler fra Stortinget er det dette som skal beslutte hvordan mediestøtten skal fordeles.

• Ja, vi trenger frie og kritiske medier som kikker makten i kortene på alle nivåer i Norge. Det er et demokratisk problem at seriøse nyhetsformidlere sliter med å få det til å gå rundt i en tid der flere og flere useriøse kommer på banen. Det er ikke sikkert at avisene vi har i dag, kommer til å bestå i sin nåværende form, og kanskje spiller det heller ikke en så stor rolle, men innholdet og kvalitetsjournalistikken må det hegnes om.

Den offentlige samtalen er ikke like fokusert og allmenn som den en gang var. I internetts tidsalder har vi alle vårt eget ekkokammer – enten vi er klar over det eller ikke. Vi samles ikke rundt de samme programmene på samme tidspunkt hver kveld. Når vi kommer på jobb, har ikke alle sett eller hørt det samme dagen før. På mange måter har verden blitt rikere. Vi har umiddelbar tilgang til en ubegripelig informasjonsmengde, og det har aldri vært enklere å tilegne seg kunnskap. Samtidig har det blitt vanskeligere å orientere seg og sortere hvilke kilder som er til å stole på, og hvilke som ikke er til å stole på.

Offentlig mediestøtte handler om å holde den offentlige samtalen i live. Når kulturministeren sier at det er de små lokalavisene som skal prioriteres, er det en livsforsikring til de mest sårbare, men kanskje også viktigste mediehusene våre. Når en lokalavis dør, er det få andre som kan ta over samfunnsoppdraget til den avisen. Nasjonale aviser vil sjelden ha kapasitet til å gå ethvert kommunestyre etter i sømmene. Folk vil ikke kunne lese om hvilke utfordringer som finnes i bygda eller byen sin, eller hvilken vei utviklingen tar. Man mister et felles referansepunkt og et objektivt og kritisk blikk på lokalsamfunnet man lever i.

Jeg er glad for at det slås fast at mediestøtten skal holdes på dagens høye nivå, og at det også settes av ekstra penger i omstillingsperioden. Det ville vært mye dyrere for demokratiet å miste mediemangfoldet enn å beholde en raus finansieringsordning som vi står trygt bak.

Jeg vil også kommentere kort at vi er enige om at prinsippet om armlengdes avstand ligger til grunn i Norge. Men når vi ser bakover i tid på de ulike budsjettrundene, kan det være fristende å stille spørsmål om politikere noen ganger har litt korte armer, for når mediestøtten vris og vendes på for å treffe enkeltaktører, synliggjør det også at det er adgang og mulighet til å bryte nettopp med dette prinsippet. Og akkurat her er det mediestøtterådet skal ha en viktig funksjon nettopp som den ekstra sikkerhetsventilen som forhindrer at vi bryter med armlengdes avstand-prinsippet.

Medie-Norge er i omstilling. Det å legge om mediestøtten er ikke bare en del av dette, selv om det er viktig. Utviklingen går fort, og selv om vi med dagens vedtak vil rette opp mye i et utdatert regelverk, vil det være viktig å følge med videre. Vi må ikke være redde for å ta nye grep for å bevare rommet for de frie ytringene, den kritiske pressen og mediemangfoldet. Det er slik vi ruster oss til kamp mot populisme, propaganda og «fake news». Og det er slik vi bygger et opplyst og liberalt demokrati.

Jorunn Gleditsch Lossius (KrF) [12:05:25]: Gjennom Grunnloven § 100 er staten pålagt å sikre en robust og mangfoldig infrastruktur på ytringsfrihetens område. Dette skal gjøres bl.a. gjennom å gi gode rammebetingelser for mediene og dermed lette borgernes adgang til å tilegne seg nyheter og til å delta i samfunnsdebatten. Jeg er derfor glad for at denne mediemeldingen foreslår en framtidsrettet mediestøtteordning som legger til rette for en mediepolitikk i en ny tid, der mangfold, armlengdes avstand og uavhengighet er grunnleggende prinsipper.

Og nettopp mangfold er på Kristelig Folkepartis agenda i dag. For på samme måte som det er viktig å stimulere til meningsinnhold, mener vi i Kristelig Folkeparti at det også er viktig å stimulere til meningsmangfold. For at vi skal kunne sikre et tilstrekkelig mediemangfold, og for at vi skal kunne bygge opp under lokaldemokratiet, er det viktig for oss at mediemeldingen inkluderer ikke bare de såkalte geografiske hvite flekkene, men også de tematiske hvite flekkene og andre medieskygger i medielandskapet. Det gir oss mangfold.

Selv om Arbeiderpartiet har behov for å bemerke at de har vurdert at denne meldingen burde vært sendt tilbake i påvente av en ordentlig mediemelding, mener Kristelig Folkeparti derimot at denne mediemeldingen er god. Meldingen svarer på det viktigste prinsippet når den slår fast at redaktørstyrte journalistiske massemedier er en av grunnsteinene i et fritt og demokratisk samfunn. Vi støtter naturligvis også opp om saksordførerens grundige innlegg, som trekker fram svært mange viktige elementer i meldingen, uten at jeg skal gjenta alle disse.

Når det er sagt, har jeg også forventninger til meldingen og presiseringen som gjøres om at målet med mediestøtten skal være å legge til rette for samfunnsviktig og undersøkende journalistikk for å redusere de tematiske hvite flekkene. Her gjør de nasjonale nisjeavisene i dag en kjempegod jobb i å ta ansvar for å redusere de tematiske blindsonene. At dette blir et arbeid det blir viktig å følge med på videre, er helt sikkert. Ønsker vi meningsinnhold og meningsmangfold, går ikke vi i Kristelig Folkeparti bare for komiteens innstilling, vi vil også være med og følge dette i havn.

Vi ønsker å leve i et fritt og demokratisk samfunn, der vi respekterer og åpner opp for forskjellige meninger. Mange av de avisene som i dag dekker de tematiske hvite flekkene, er aviser som engasjerer, og som gir perspektiver vi har behov for i et fritt demokrati. De viser oss bredde, og de viser oss mangfoldet i det norske folk. Sammen med de andre, store, avisene bidrar de til et helhetlig perspektiv og en åpen og rausere offentlig samtale.

Uten et mangfold av sjangre, ideer og synspunkter er det ikke en reell mulighet for et bruksmangfold, ei heller for et fritt demokrati eller en levedyktig og bærekraftig mediepolitikk.

Med denne vektleggingen av viktigheten av mangfold og bred tematikk stemmer vi for komiteens innstilling.

Morten Wold (FrP) [12:08:50]: La meg først takke saksordføreren, Tage Pettersen, for veldig godt arbeid med mediemeldingen.

En gang for ikke så veldig mange år siden var et av dagens høydepunkter å få den ferske lokalavisen på kjøkkenbordet sammen med morgenkaffen. Det får man heldigvis fortsatt de fleste steder, men det er ikke så spennende som før. Mange av oss har allerede før vi er ute av sengen, scrollet nettavisene på mobiltelefonen – og er således relativt oppdatert på nyhetsbildet før vi tumler inn i morgendusjen for å våkne skikkelig.

Det er, som vi alle vet, store forandringer i mediehverdagen på nær sagt alle områder. Derfor er det bra at regjeringen har prioritert arbeidet med en egen mediemelding, som vi behandler her i dag – og som viser retning for veien videre for mediene her til lands.

En av grunnsteinene i vårt frie og demokratiske samfunn er den åpne debatt. Den foregår i stor grad i redaktørstyrte, journalistiske massemedier. I vår tid foregår den også stadig oftere i sosiale medier. Både de tradisjonelle mediene og de nye sosiale mediene fyller en viktig funksjon i demokratiet.

Vi kan like det eller ikke, men internett er kommet for å bli, sosiale medier likeså – i seg selv fantastiske oppfinnelser, men også verktøy som kan skade. I dag kan alle være sin egen redaktør, men uten det samme publisistiske ansvar som tilligger redaktører i frie, uavhengige og seriøse medier.

Saken vi behandler i dag, dreier seg om de tradisjonelle massemediene. Disse har gjennomgått, og gjennomgår fortsatt, store endringer.

La meg først si noen ord om finansieringen av NRK. Fremskrittspartiets primærpolitikk er at hele ordningen med statsfinansiert tv og radio er avleggs, men vi innser at NRK ikke blir privatisert med det aller første. Fremskrittspartiet har også kjempet i mange år mot den usosiale lisensinnkrevingen. Derfor er jeg glad for at dagens modell forsvinner. Jeg er faktisk også glad for at den modellen som kommer i stedet for lisens, er den beste av alle dårlige alternativer, for nå skjermes mennesker med svak økonomi, alle minstepensjonister, alle som lever alene, og mange andre: De skal betale langt mindre enn i dag. Det er positivt.

Jeg er også veldig glad for endringen når det gjelder hvilke aviser som skal motta offentlig støtte. At skattebetalerne skal holde liv i tilnærmede partitalerør som Dagsavisen og Nationen, gir ingen mening. Det er mer fornuftig å gi støtte til lokalavisene, som kommer ut der folk bor og virker, og som skriver om de små, daglige nyhetene fra det som skjer i nabolag, i by og i grend. De mange lokal- og regionalavisene er ofte livsnerven og limet i lokalsamfunnene. Det er gjennom dem man holder seg oppdatert om hva som skjer i bygda, får vite hvem som driver med hva – nyheter som faktisk teller der man bor. Det som skjer i Oslo og i den store verden, får man saktens med seg andre steder.

Meldingen har også sett nærmere på utviklingstrekk som er viktige for mediene. Det skal ikke stikkes under stol at digitaliseringen hittil har vært ganske tøff. Heldigvis ser det ut til at de fleste mediehus mer eller mindre har kommet gjennom den prosessen.

Ett trekk vi ser, er den skjerpede konkurransen. Det er konkurranse fra både nye og, ofte, utenlandske aktører. De har tatt merkbart store jafs av inntektene. Heldigvis står komiteen samlet i et ønske om at regjeringen aktivt må jobbe for å sikre en endring i regelverk og rammevilkår for de internasjonale aktørene som opererer på internett.

Jeg vil bemerke et punkt verdt å følge med på, nemlig hvordan det nye mediebildet kan forsterke en polarisering av den offentlige debatt – noe vi har sett tendenser til – og at en del av det nye mediebildet bidrar til å få de tradisjonelle mediene til å «skjerpe seg», siden de ikke alltid nødvendigvis bidrar med et høyt kvalitetsnivå i journalistikken.

Avslutningsvis noen ord om konsesjon for lokalradio på FM-nettet: Fremskrittspartiet kjempet en ensom kamp mot innføringen av DAB og slukkingen av FM. Vi sto alene i denne salen i flere runder. Nå forsøker Senterpartiet å stjele eierskapet til kampen for FM. Det tjener dem til liten ære. Kampen mot DAB er tapt, men ikke kampen for at lokalradioene skal få fortsette sine FM-sendinger også utover dagens konsesjonsperiode, til 2021. Grunnen til at vi stemmer ned Senterpartiet og SVs forslag i denne saken i dag, er at regjeringen har varslet at den vil komme til Stortinget med en egen sak om dette i løpet av 2019. Da vil det også foreligge avklaringer om det enkleste er å forlenge eksisterende konsesjoner til utgangen av 2026, fremfor en full ny konsesjonsrunde gjeldende til 2031. For Fremskrittspartiet vil det være ønskelig at eksisterende FM-konsesjoner forlenges både i og utenfor slukkeområdene i mange år til.

Statsråd Trine Skei Grande [12:13:59]: Mediemeldingen vi skal diskutere i dag, er en stortingsmelding for uavhengighet, mangfold og armlengdes avstand.

Når folk klikker inn for å lese noe i lokalavisa si eller et annet redaktørstyrt medium, melder de seg på i demokratiet. De leser kanskje om beslutninger i kommunestyret som påvirker hverdagen deres, eller om bompengedebatten som raser. Alle med makt må ha noen som følger med dem og stiller dem spørsmål på vegne av folk. Vi trenger media som avslører korrupsjon og maktmisbruk. Redaktørstyrte massemedier er blant grunnsteinene i et demokratisk samfunn. Fra regjeringens side er vi opptatt av å legge til rette for et bredest mulig flertall for en framtidsrettet mediepolitikk. Derfor er det historisk at en samlet komité slutter seg til en ny finansieringsmodell for NRK.

Regjeringen vil at NRK fortsatt skal levere et mangfoldig innhold av høy kvalitet til hele landet og til alle deler av befolkningen. Men sjøl om hele 87 pst. av oss bruker NRKs innhold daglig, blir det stadig færre som ser på tv. Da sier det seg selv at finansieringen av NRK, med en avgift på tv-apparat, ikke kan fortsette som før. Innkreving over skatteseddelen, som regjeringen foreslår, har flere fordeler. Ordningen er stabil, framtidsrettet og helt teknologiuavhengig. Den har dessuten en sosial profil, fordi de med lavere skattbar inntekt vil betale mindre enn dem med høy inntekt. Dessuten er NRK, som en del av grunnmuren i demokratiet, noe vi alle har glede av. Derfor er det riktig at hele fellesskapet er med på å betale for NRK.

Samtidig sikrer vi mer forutsigbarhet, både for NRK og for media som hører inn under andre tilskuddsordninger, og innfører en ordning med faste økonomiske rammer for fire år av gangen. Opprettelsen av et nytt og uavhengig råd, Mediestøtterådet, styrker prinsippet om armlengdes avstand mellom politikk og media. Rådet vil få i oppgave å fordele midler mellom ulike tilskuddsordninger med utgangspunkt i overordnede føringer gitt av Stortinget. Tanken er at rådet også skal ha en sentral rolle i arbeidet med å bestemme innretningen på de enkelte mediestøtteordningene. Rådet vil ikke befinne seg i et vakuum. Jeg vil komme tilbake til Stortinget med et lovforslag som klargjør hvilken myndighet rådet skal ha, og hvilke føringer Stortinget bør legge for rådets virksomhet.

Troverdighet og tillit må media sjøl sørge for gjennom journalistikken de bedriver hver eneste dag. Regjeringen bidrar med å styrke medienes uavhengighet, og med disse grepene får vi en mer framtidsrettet mediepolitikk.

Vi skal også diskutere et Dokument 8-forslag om å forlenge dagens FM-konsesjoner for lokalradio ut 2031. Jeg er veldig glad for at flertallet i komiteen slutter seg til at Stortinget ikke bør ta stilling til det før det foreligger et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag. Medietilsynet har nettopp levert en rapport om hvilke vilkår en forlengelse av lokalradio på FM-nettet eventuelt skal ha, og hvor lenge den skal vare. Lokalradioene har en viktig rolle i det norske mediemangfoldet, og rapporten viser at det er nødvendig at lokalradioer får fortsette med FM noen år til.

Jeg vil komme tilbake til Stortinget med nærmere vilkår for lokalradioene på FM-nettet så snart som mulig. En aktuell anledning for det vil være Kulturdepartementets budsjettproposisjon for 2020.

Så syns jeg også det er viktig, når man hører debatten, å henvise litt til prosessen i denne saken. Vi har hatt en rekke mediemeldinger, som stort sett har blitt sendt tilbake med ønske om nye bestillinger. Da jeg tiltrådte som statsråd med dette ansvarsfeltet, ønsket jeg et bredt forlik bak mediepolitikken. Jeg ga også alle partiene på Stortinget muligheten til å være med på å skape det forliket fra dag én. Det sa flertallet i opposisjonen nei til, men jeg skjønner at de nå angrer på det, og gjerne ville vært med på å vurdere ulike andre ting, når vi har lagt fram vår modell.

Så må jeg påpeke at det er ikke en medieministers oppgave å lage forretningsmodeller for norske aviser. Det er også viktig å påpeke at jeg ikke tror mediestøtten har økt så mye de siste 50 årene, siden den ble opprettet, som den har gjort de siste årene, med bl.a. økt momsfritak, støtteordninger for teknologiinnføring, og at vi har en allmennkringkasteravtale også med TV 2. Den andelen mediestøtten utgjør i de norske budsjettene, har vel ikke fått et så stort løft som den har fått nettopp de siste årene.

Anette Trettebergstuen (A) [12:30:50]: Statsråden sa det til slutt her i replikkordvekslingen veldig klart selv: Dette er en mediestøttemelding. Det er bare så dumt, da, at hele Stortinget i flere år nå har ventet på en mediemangfoldsmelding. Det er flere år siden Mediemangfoldsutvalget la fram sine tiltak, tiltak som mediebransjen akutt trengte. Så har tiden gått, og her har vi endt opp, med en melding som egentlig bare ommøblerer litt på dagens støttesystem, og det på dagens nivå – et støttesystem og et dagens nivå som forresten slås i hjel av regjeringens politikk på andre områder, f.eks. innenfor postombæring, men også manglende bredbåndsdekning rundt i distriktene. Det er svært skuffende, for journalistikken og de uavhengige nyhetsmediene befinner seg i en historisk avgjørende tid – ja, i en slags tornado av endringer, så fort går det. Endringer knyttet til den globale konkurransesituasjonen, som flere andre har redegjort godt for i dag, teknologisk utvikling og også vår medieatferd gjør at forretningsmodellene for den samfunnsnyttige journalistikken rett og slett har knelt, og de fleste kjemper for å overleve.

Det er bærebjelken i demokratiet vårt vi snakker om her. Derfor er ikke mediepolitikk bare mediepolitikk. Mediepolitikk er medie- og demokratipolitikk, og svært mye står på spill. Det var nettopp dette, de store globale trendene, hva de gjør med vår tilgang til informasjon, og tiltak for å bøte på dette, som meldingen skulle handle om.

Det er naivt og tilbakelent å si at politikerne ikke kan gjøre noe med de globale trendene. Det kan man definitivt, og det var det vi hadde ønsket oss en debatt om. Men i stedet er vi her med en mediestøttemelding. Den kvitterer ut den sårt trengte endringen i finansieringen av NRK. Det er på tide at dette kommer på bordet. I utgangspunktet hadde et flertall i komiteen, da allmennkringkastermeldingen ble behandlet i 2015, sagt at de ville ha utredet en husstandslisens. Den utredningen er ikke blitt gjort, og vi slutter oss derfor til forslaget som ligger på bordet.

Det er viktig for Arbeiderpartiet at vi ivaretar og sikrer et legitimt og uavhengig NRK med et forutsigbart tilskuddsnivå. Vi er ekstremt opptatt av at vi trenger flere tiltak og løsninger som er med på å sikre NRKs uavhengighet. Derfor fremmer vi også forslag i salen i dag om at regjeringen skal komme tilbake med den typen forslag, sånn at vi får en diskusjon om det i Stortinget. Vi er helt avhengig av et sterkt, godt og legitimt NRK. Det er bra for mediemangfoldet. (Presidenten klubber.)

Så er det situasjonen i Mo i Rana. (Presidenten klubber.) Det er en marsjordre fra en samlet komité om at regjeringen må kompensere bedre.

Tage Pettersen (H) [12:34:10]: Uansett hva man velger å kalle meldingen, må man ha lest den fryktelig dårlig hvis man mener at det ikke står noe der som bidrar til et stort, bredt og godt mediemangfold, og debatten i dag har vel belyst det på en god måte.

Men jeg har behov for å si litt om den delen av meldingen – og ikke minst representantforslaget – som handler om forlengelse av FM-konsesjonene for lokalradioene utenfor storbyene. Her er det små forskjeller mellom partiene, det er vel strengt tatt lengden på konsesjonene som er den materielle ulikheten.

La meg med en gang si at der Senterpartiet og SV slår fast at 2031 er riktig årstall for en forlengelse, støtter flertallet seg på de faglige rådene som er gitt. Vi ser at departementet skriver at det kan være ønskelig å åpne for at lokalradioene utenfor storbyene kan fortsette på FM noen år utover 2021, men at det må innhentes mer fakta om økonomiske og regulatoriske rammevilkår. Videre ønsker de en oppdatert status for digitalisering av lokalradioene før Stortinget tar stilling til spørsmålet. Det stiller vi oss bak.

Medietilsynet la i begynnelsen av mai fram sine anbefalinger om at eksisterende FM-konsesjoner for lokalradio forlenges både i og utenfor slukkeområdene i fem år, til og med 31. desember 2026. Videre ba de om en vurdering av en midlertidig utvidelse av tilskuddsordningen til lokale lyd- og bildemedier, slik at ordningen også omfatter driftsstøtte til digitaliseringen.

Norsk Lokalradioforbund sa i høringen komiteen avholdt i mai, at de ønsker en forlengelse av eksisterende konsesjoner og ikke en nyutlysning. De uttalte videre at de er villig til å akseptere en kortere forlengelse enn til 2031 dersom dette kan bidra til at man slipper en full, ny konsesjonsrunde.

Da Medietilsynet la fram sine anbefalinger, var både Norsk Lokalradioforbund og representanter fra de riksdekkende kommersielle radiokanalene til stede i Bergen, og alle uttrykte glede over de anbefalingene som der ble presentert. Med bakgrunn i dette anbefaler flertallet i merknads form at departementet tar hensyn til anbefalingene fra Medietilsynet når de kommer tilbake til Stortinget med en sak om forlengelse av FM-konsesjonene.

Høyre vil understreke at lokalradioene utgjør en viktig del av mediemangfoldet i Norge. Med sitt innholds- og aktørmangfold og store eiermessige spredning tilfører lokalradioene medietilbudet i Norge bredde, variasjon og valgmuligheter. Derfor er det gledelig at et samlet storting støtter opp om gode rammebetingelser for lokalradioene.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [12:37:16]: Før jeg snakker litt mer om mine hjertebarn, lokalmediene og ikke minst lokalradioen, må jeg peke på at vi i Senterpartiet altså er kritiske til at NRK skal finansieres over skatteseddelen framover. Lisensordningen var klar for å skrotes, det mener selvfølgelig vi også, men vi er bekymret over at NRK nå skal finansieres over statsbudsjettet, noe som er prinsipielt problematisk fordi NRK da blir gjenstand for en budsjettbehandling som kan svekke uavhengigheten deres.

Saksordføreren sier at NRK ikke er kritisk til dette. Vel, de er ikke veldig glad for det heller. Mediemangfoldsutvalget anbefalte husstandsavgift som finansieringsgrunnlag for NRK. Dette burde regjeringen definitivt ha utredet både bedre og mer ordentlig, særlig for å se hvordan en slik løsning kunne ivaretatt en enda bedre sosial profil enn det skatteløsningen gjør.

At regjeringen foreslår at NRK skal få fireårige styringssignal for å få mer forutsigbarhet, er for øvrig fint, men i opposisjonen ønsker vi i forslags form å få utredet hvordan NRK kan få styrket uavhengigheten og forutsigbarheten sin ytterligere, og også at vi skal ivareta dem som mister jobben ved lisenskontoret i Mo i Rana, bedre.

Så skal vi snakke litt om de viktige lokalmediene som gjør en god jobb rundt om for å dekke inn en del av de hvite flekkene som mediemeldingen omtaler, men som burde få muligheten til å gjøre en enda bedre jobb. Vi i Senterpartiet ønsker som nevnt flere friske penger til å opprette en egen ordning i mediestøtten til de små lokalavisene. Samtidig vil vi styrke muligheten for disse til å få kompetanseheving og drive mer med undersøkende journalistikk.

Det er ikke bare avisene som kan dekke politikk og samfunn i de ulike lokalmiljøene våre. Det kan også lokalradioene og lokal-tv. Jeg er derfor glad for at hele komiteen ble med på en fellesmerknad om at man bør se nærmere på hvordan lokalradio og lokal-tv kan styrke sitt tilbud og sin journalistikk framover. Dette fremmer opposisjonen som anmodningsforslag.

Når det kommer til Senterpartiets representantforslag om å forlenge lokalradioenes FM-konsesjon til ut 2031, opprettholder vi i Senterpartiet vårt forslag sammen med SV, selv om andre partier ønsker å avvente til ny sak kommer, bl.a. etter at Medietilsynet nå har kommet med sin rapport i saken.

At Fremskrittspartiets representant Wold forsøker å degradere denne viktige saken til en sak om hvem som har mest eierskap til den, får stå for hans regning. Å være opptatt av spill er jo det Fremskrittspartiet er om dagen, så jeg bryr meg katta om hvem som har eierskap til saken. Jeg bryr meg mest om å sikre lokalradioene. Selv om det er godt for både lokalradioene og meg å oppleve at Medietilsynet gir oss helt rett i at det er altfor tidlig å slukke FM for lokalradio i 2021, og også oppleve at en samstemt komité er enig i det, mener jeg denne salen bør lytte til lokalradioene i denne saken. De mener at de må ha fram til 2031 om de skal klare å få forutsigbarhet og inntekter fra FM-sendingene, slik at de kan overleve eller ha råd til å gå over til DAB.

Jeg ser uansett fram til en ny sak om emnet, men vil varsle allerede nå at jeg ikke er sikker på om Senterpartiet kommer til å støtte alle anbefalingene til Medietilsynet.

Trond Giske (A) [12:40:41]: Nå sa statsråden rett ut at dette ikke er en mediemelding. Det er en mediestøttemelding. Det forklarer hvorfor man ikke har gått inn i de ulike tiltakene og de store trendene. Men selv en mediestøttemelding må jo ta utgangspunkt i det landskapet mediestøtten skal virke i.

En av disse trendene er plattformøkonomien, som gjør at det ikke bare er bra å være størst, men det er helt avgjørende å være størst. Det finnes i grunnen bare én søkemotor folk bruker: Google. Det heter «å google». Det finnes egentlig bare én stor sosial medieplattform folk bruker: Facebook for innlegg, Instagram for bilder. Nummer to blir utkonkurrert. Det finnes bare ett Finn, for det er umulig å opprette alternative plattformer fordi fordelen ved å være størst er så enorm.

Dette slår nå for fullt inn i mediebransjen. Statsråden og regjeringen har ingen svar på det, ingen analyser av det og ingen drøftinger av det. Hva skjer når annonsekronene forsvinner? Hva skjer når antallet journalister har gått ned med en fjerdedel i løpet av kort tid? Hva skjer når ressursene til graving blir færre? Hva skjer når «fake news» lettere kan produseres og spres? Hva skjer når pressen utfordres av klokken, av klikkanalyser, av markedsavdelinger og av sosiale medier som ikke er redaktørstyrt? Ingenting av dette drøftes.

Når statsråden da innrømmer at dette er en mediestøttemelding og ikke en mediemangfoldsmelding, blir spørsmålet ganske åpenbart: Kan statsråden tenke seg å lage en mediemangfoldsmelding og legge den fram for Stortinget, sånn at vi kan få en hel og bred debatt om hvordan støtteordningene faktisk fungerer i et landskap som endrer seg dramatisk; hvordan folkeopplysningsprosjektet som Venstre en gang sto for, kan videreføres i en digital tid – hvor også fordelene ved den digitale teknologien kan brukes til å spre god og kvalitetssikret informasjon, debatt, analyser og granskninger; hvordan man kan utvikle presseetikken, utdanningen; hvordan folks medievaner og -bruk kan tilrettelegges – sånn at vi fortsetter dette?

En gang var Venstre et parlamentarisk parti. Da var man opptatt av at det skulle være politisk kontroll over kongen, over regjeringen og over embetsfolk. Nå skal man altså flytte viktige politiske beslutninger – for jeg antar at statsråden mener det er en politisk beslutning hvor mye penger vi skal bruke på lokalaviser kontra nummer to-aviser kontra riksaviser – til en gruppe oppnevnte embetsfolk.

Det er så mange ubesvarte spørsmål, og det er så mange uferdiggjorte analyser og strategier at vi er nødt til å få en mediemelding, og vi fremmer altså forslag om det.

Carl-Erik Grimstad (V) [12:43:57]: Noen av oss har hatt gleden av å følge digitaliseringsbølgen i norske medier helt fra starten av. Noen av oss var mindre utviklingsoptimister enn andre på demokratiets vegne. Noen av oss registrerer at noen av oss hadde grunn til det.

Ansvaret for i hvert fall noen av de etiske utfordringene som ligger i dette problemfeltet, dreier seg om økonomi. Jeg registrerer at presseetikk er nevnt bare én gang i innstillingen fra komiteen. Jeg tror kanskje det dreier seg om at dette først og fremst er en mediestøttemelding. Men i realiteten gjennomsyrer presseetikk og medieetikk hele denne meldingen. Det dreier seg om redaktørstyrte medier, som er selve grunnstammen i vår presseetikk. Det dreier seg om en finansieringsordning. Mediestøtterådet bygger opp under forutsigbarhet, som igjen er en forutsetning for god medieetikk i tiden framover. Lokale medier har fått en bedre hverdag, og jeg mener det er helt nødvendig fordi – jeg tør våge den påstanden – det først og fremst er i de lokale mediene de etiske utfordringene virkelig melder seg.

For 20 år siden opplevde vi en enorm optimisme knyttet til kommentar- og debattfeltene i avisene. Det var det jeg kaller overoptimisme og kanskje en litt naiv holdning til det. For å nevne et annet punkt: Kommentatoren Anki Gerhardsen nevner i dag en sammenblanding av PR-bransjen og journalistikken som en utfordring for medieetikken i Norge. Jeg vil tro at begge disse feltene, både kommentarfelt og debattfelt og sammenblandingen av kommunikasjonsbransjen og politikken, dreier seg om profesjonalitet og etisk standard i pressen. Det dreier seg om forsvar av medieforbrukeren, og i så måte er det grunn til å si at selvjustisapparatet i pressen, som i og for seg denne salen ikke har noen ting med, må vi hegne om. Det dreier seg igjen om mangfold. Det dreier seg om å hegne om organisasjonene i pressen, Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening.

Denne meldingen bygger opp under egenkapitalen til mediene i Norge. I realiteten dreier det seg om tillit og integritet – den eneste grunnstammen som mediene bygger på.

Så legger jeg merke til at Norge har ansvar som strekker seg langt utover den nasjonale mediepolitikken (presidenten klubber). Enkelte NATO-land kunne nevnes (presidenten klubber igjen). Det er ikke selvskryt å ta det opp, det dreier seg om det motsatte av ansvarsfraskrivelse.

Statsråd Trine Skei Grande [12:47:23]: Jeg er egentlig litt lei meg for at jeg glemte å gratulere representanten Giske i replikkvekslingen, så da kan jeg benytte anledningen nå, og også si at det er nok kanskje derfor man helt tydelig ikke har lest meldinga, som nettopp tar opp medienes rolle i demokratiet, de hvite flekkene, både geografisk og tematisk, som en av hovedprioritetene i utviklingen av mediemeldinga, som sier noe om hvor viktig lokalavisene er, og at man i den videre utviklingen prioriterer lokalavisene foran de nasjonale nummer to-avisene – som i dag tar en veldig stor andel av støtteordningene – fordi vi tror de er viktigst. Vi ønsker å prioritere lokalavisene framover. Slik går vi tematisk gjennom alle disse delene.

I tillegg er det også i pipelinen et nytt lovverk knyttet til å øke tilliten til norske medier gjennom å lovfeste de prinsippene som har vært bygd over lang tid, og styrke lovdelen av det. Det kommer vi tilbake til; det varsler vi også her i meldinga.

Så er det sånn at tilliten til norske medier og ytringsfrihet på andre plattformer enn dem som er redaktørstyrt, må vi ta i andre diskusjoner. Jeg merker meg at det er en debatt om en ytringsfrihetskommisjon, som jeg i og for seg syns er en klok tanke å jobbe videre med, men vi ser jo at når det gjelder de utfordringene vi står overfor internasjonalt, må vi også finne løsninger internasjonalt. Det er ikke sannsynlig at Norge kommer til å drive med støtte til Facebook eller Google, men at vi kommer til å delta i et internasjonalt regelverk for å sørge for at de også bidrar inn til fellesskapet, tror jeg er viktig. Men å kalle dem medier, som skal omtales i en mediestøttemelding, mener jeg blir feil.

Vi har hatt med oss demokratiperspektivet inn i denne meldinga, og det går det lett an å lese seg til hvis man tar seg bryderiet med å se hele meldinga under ett. Så jeg tror alle svarene og grepene ligger i dokumentet; det er bare å lese det. Vi skal også sørge for at alle ungdommene på galleriet skal få gode medier framover med de støtteordningene vi har.

Trond Giske (A) [12:50:09]: Jeg takker for gratulasjonen og kan forsikre om at bryllupet ikke har lagt noen som helst demper på lesingen av mediemeldingen.

Nå sier statsråden at her er alle svarene. Det bekymrer meg dypt, for dette er svært utilstrekkelige svar. Jeg er glad for at statsråden sier at hun skal følge opp det med annonsekronene og skattlegging av Facebook og Google, men det er jo ikke noen tvil om at dette er mediepolitikk. Veldig mange får etter hvert sine medievaner, medieinformasjon og treff gjennom f.eks. Facebook.

Kommer hun til å lage en mediemelding? Vi vet ikke. Kommer hun til å sørge for større uavhengighet for NRK? Vi vet ikke. Kommer hun til å ligge unna NRKs redaksjonelle valg eller mene at de ikke skal konkurrere med lokalavisene – eller ikke sitere, som det står i flertallsmerknadene? Vi vet ikke. Kommer hun til å bidra til forsterkede tiltak rundt presseetikken? Vi vet ikke. Kommer hun til å sørge for at politiske beslutninger fortsatt vedtas av politikere? Vi vet ikke. Kommer hun til å ta de store personvernspørsmålene som lagring av informasjon innebærer, alvorlig? Vi vet ikke. Dette etterlater enormt mange ubesvarte spørsmål.

Statsråd Trine Skei Grande [12:51:30]: Med fare for å gjenta meg sjøl: Alle disse svarene står i denne meldinga. Vi ønsker oss et NRK som er sterkt og uavhengig. Vi har laget et klart rammeverk for det i meldinga. Vi er åpne for å utvikle det rammeverket sterkere når vi nå skal se på annen type lovgivning rundt det. Jeg ser ingen andre forslag i merknadene om hvordan man kunne styrket den armlengdes avstanden som vi trenger også til NRK, men det er viktig for Venstre, og det har det alltid vært. Men det er ikke sånn at å holde på de gamle ordningene og den gamle lisensordningen, som det gamle flertallet gjorde, er med på å styrke NRK. Jeg tror at et NRK som henger med i tida, er riktig.

Det er for meg veldig underlig at man ikke klarer å forstå at et NRK som skal forholde seg til hvite flekker – altså steder der det ikke er aviser – da blir sett på som i konkurranse med andre aviser. Vi ønsker et NRK som ikke skal være aktivt der det er mange lokalaviser, og som skal være aktivt der det ikke er lokalaviser – det heter hvite flekker. Hvordan er dette vanskelig å forstå? Jeg føler at den argumentasjonen ikke ligger på min side.

Det er mange gode svar i denne meldinga, men vi har også varslet at vi kommer med en medieansvarslov, og vi kommer med en rekke andre grep framover i mediepolitikken. Det er ikke sånn at når vi har levert en melding, er vi ferdig med det området. Når det gjelder hvordan mediestøtterådet skal fungere, kommer vi tilbake igjen til Stortinget med et lovverk, og vi får mange måter å diskutere det på videre. Men jeg finner meg ikke i at man har en debatteknikk der man sjøl ikke har noen ideer, men angriper at ideer ikke fins, når de faktisk er lagt fram i en stortingsmelding.