Stortinget - Møte tirsdag den 11. juni 2019

Dato: 11.06.2019
President: Eva Kristin Hansen
Dokumenter: (Innst. 358 S (2018–2019), jf. Dokument 8:128 S (2018–2019))

Innhold

Sak nr. 12 [15:41:34]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørnar Moxnes, Øystein Langholm Hansen og Siv Mossleth om lik tilgang på kommunikasjonstjenester i hele landet (Innst. 358 S (2018–2019), jf. Dokument 8:128 S (2018–2019))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Solveig Sundbø Abrahamsen (H) [] (ordførar for saka): Som saksordførar vil eg starte med å takke komiteen for eit godt samarbeid om dette representantforslaget.

Komiteen merkar seg den aukande digitaliseringa i samfunnet, som inneber at innbyggjarar og næringsliv må ha stabil og god tilgang til internett. Tilgang til internett er ein føresetnad for demokratiet og mange viktige samfunnsfunksjonar. Noreg har i dag generelt svært god mobil- og breibandsdekning. Ifølgje siste dekningsundersøking frå 2018, gjennomført på oppdrag for Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, har nær 100 pst. av husstandane eit grunnleggjande breibandstilbod i form av anten fast eller mobilt breiband. Fire av fem husstandar har tilbod om høghastigheitsbreiband, og dekninga for mobilt breiband er no på 99 pst. av husstandane og var på i overkant av 80 pst. av landarealet per første halvår 2018.

Komiteen er kjend med at koparnettet inntil for nokre år sidan har vore hovudnettet for fasttelefoni og breiband. Som eit ledd i moderniseringa av fastnettet har Telenor varsla at koparnettet skal fasast heilt ut innan utløpet av 2022. Dette er eit stort teknologiskifte, som får konsekvensar for telefoni- og breibandstilbodet.

Det ligg føre eitt forslag i saka, frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV, men eg vil i det vidare gjere greie for Høgre si tilråding i saka.

Breibandspolitikken er marknadsbasert og teknologinøytral. Det har han vore i fleire tiår, òg under den raud-grøne regjeringa. Myndigheitene si viktigaste rolle innanfor sektoren er å skape gode rammevilkår, slik at ekombransjen held fram med å investere i alle delar av landet.

Det er dei kommersielle aktørane som i hovudsak bestemmer kor det skal byggjast ut. Det er fri etablering, og tilbydarane har òg anledning til å leggje ned breibandstilbod dersom det ikkje ber seg økonomisk, med dei varslingsfristar som følgjer av loven. Dette gjeld òg for Telenor. I tillegg til dei private investeringane frå marknadsaktørane bidreg staten med midlar der marknaden ikkje strekkjer til.

Når det gjeld utfasing av koparnettet og bekymringa for stopp av vedlikehald, viser Høgre til svarbrev frå statsråden der det går fram at Telenor berre vil stoppe vedlikehald av koparnettet til kundar som har betre teknologi anten via fiber eller 4G-dekning. Kundar som ikkje har noko alternativ til koparlinje, vil få linja retta opp om det oppstår feil.

Høgre vil difor ikkje støtte forslaget frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV om å påleggje Telenor å oppretthalde og vedlikehalde koparnettet i dei områda som ikkje har alternativ breibandssamband.

Øystein Langholm Hansen (A) []: Representantforslaget som ligger til behandling i dag, fra Rødt, Senterpartiet og Arbeiderpartiet, er en umiddelbar respons på en melding som gikk ut fra Telenor til deres kunder knyttet til kobbernettet. SV burde også ha vært med på forslaget, men ved en inkurie ble de ikke kontaktet, noe som er beklagelig, for de er nemlig helt enige med oss øvrige tre.

Meldingen foruroliget mange av abonnentene, da en varslet at en ville miste nettilknytningen dersom det oppsto feil på linjene. I tiden som har gått etter at forslaget ble fremmet, har det kommet signaler som indikerer at vedlikehold av kobbernettet allikevel vil bli opprettholdt der det ikke finnes alternativer til det nettet.

Arbeiderpartiet er imidlertid opptatt av at saken allikevel nå behandles i Stortinget, og har derfor fremmet et forslag sammen med SV og Senterpartiet der vi ber regjeringen pålegge Telenor å opprettholde og vedlikeholde kobbernettet i de områdene som ikke har alternativ bredbåndsforbindelse. Vi ønsker nemlig at regjeringen og Stortinget forplikter seg overfor den institusjonen som har det overordnede ansvaret i saken. Det kan ikke være slik at et kommersielt, offentlig eid selskap kan la være å levere de tjenestene de skal levere, utelukkende av økonomiske årsaker.

Vi er veldig glad for at statsråden i sitt svar på vårt skriftlige spørsmål av 21. mai henviser til Telenors signaler om at intensjonen i det foreliggende forslaget vil bli ivaretatt. Dette ble også indikert i et svar på et spørretimespørsmål fra undertegnede til statsråd Astrup den 10. april i år. I svaret sier ministeren bl.a. at 4G-dekning innendørs er det eneste tilfredsstillende alternativet. Men vi har ennå ikke fått et forpliktende svar fra statsråden. I svaret som ligger vedlagt i saken, henviser han til Telenors utsagn, men det ligger ingen direkte lovnader om å følge det opp fra departementets side framover.

Derfor hadde vi i Arbeiderpartiet håpet at regjeringspartiene i dag kunne vært med på den formuleringen som ligger fra opposisjonen. Det er jo bare en formalisering av de indikasjoner vi har fått fra statsråden tidligere. Derfor er vi skuffet over forslaget til vedtak fra posisjonen.

Dermed fremmer jeg det forslaget i saken som vi er en del av.

Presidenten: Representanten Øystein Langholm Hansen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Siv Mossleth (Sp) []: Vi er mange som har fått brev fra Telenor som varsler at alt vedlikehold av kobbernettet skal avsluttes. For en del abonnenter vil det bety at den gamle postkassen igjen blir eneste mulighet for å motta post.

Utenfor stuevinduet der jeg bor, i Velfjorden, hang plutselig kobbertråden og slang. Den hadde løsnet fra stolpene, og beskjeden var at dette ikke ble reparert. Heldigvis ble det såpass press da dette forslaget ble kjent, at Telenor gjorde retrett. Telenor sendte ut både pressemeldinger og brev om at de skulle fortsette å vedlikeholde kobbernettet dersom kundene ikke hadde et alternativ. Ledningen utenfor huset ble hengt opp igjen dagen etter at forslaget ble fremmet i Stortinget.

Flertallet av regjeringspartiene sier at statsråden er opptatt av interessene til de kundene som blir berørt, men jeg tror ikke det helt har sunket skikkelig inn at bare 49 pst. i snitt i spredtbygde strøk i Norge har tilgang på høyhastighetsbredbånd. Dette er tall fra i fjor. Jeg vet også at statsråd Dale pleier å nevne den nye graveforskriften når vi snakker om bredbånd. Til statsråd Astrups orientering har jeg lyst til å fortelle at ute i distriktene er det ikke gravingen som pleier å være problemet, det pleier å være finansieringen.

Tilskudd til bredbåndsutbygging har i liten grad vært høyt prioritert av Høyre og Fremskrittspartiet i regjering. Det har vel vært Kristelig Folkeparti som har klart å øke finansieringen til 200 mill. kr. Det er varslet 50 mill. kr ekstra til bredbånd i revidert budsjett, men det er likevel bare halvparten av det som Senterpartiet vil bruke på bredbåndsutbyggingen. Vi satte av 500 mill. kr i vårt budsjett. I 2018 ble kobberlinjene flere steder skadet og ikke reparert. For mange av dem dette gjaldt, ble alternativet mobilt bredbånd, noen steder med dårlig og til dels manglende tilgang. I tillegg ble dette tilbudet mye dyrere – økningen var alvorlig, og jeg håper at statsråden tar det med i sitt innlegg.

Jon Gunnes (V) []: Jeg har stor forståelse for at representantene som har sendt inn dette forslaget, ble bekymret da de første meldingene kom fra Telenor. Det er klart at man kunne oppfatte det som at dette plutselig ble et mye dårligere tilbud enn hva en god del innbyggere rundt omkring i landet hadde fra før. Så kom det en korrigering – det nevnte også representanten fra Arbeiderpartiet – der Telenor sa klart ifra om at det skulle repareres. Vi hører også at det er reparert der hvor man har hatt uhell.

Fiberbasert bredbånd og kobbernett sammenlignes. Det tror jeg er som å sammenligne epler og pærer. Det er helt andre hastigheter som kreves og tilbys gjennom fibernettet. Det man kan sammenligne med, er det mobile bredbåndet – 4G-systemet – som det oppgis fra Nkom at 99 pst. av husstandene har i dag. Det er et godt nett for de fleste husstander i Norge.

Det er ikke godt nok for næringslivet med tanke på at de har store datamengder, og at det er 80 pst. landareal som har tilgang til mobilt bredbånd rundt omkring i landet i dag – i gjennomsnitt. Det er for dårlig. Derfor har Venstre sammen med Kristelig Folkeparti – ja, det er helt klart – kjempet igjennom økte bevilgninger på de forskjellige budsjettene de siste årene. Nå i revidert er det også en økning, slik at man er oppe i 250 mill. kr. Vi har en klar målsetting om at innen 2020 skal det være 90 pst. Venstre hadde nok kunnet tenke seg å jobbe videre sånn at det ble enda bedre lenger framover. Det ser jeg at det er flere partier som synliggjør gjennom merknadene, og det er veldig bra og positivt. For framtiden er der at vi må ha et meget godt elektronisk samband, slik at vi kan få enda mer effektiv jobbing og god informasjon.

Men som sagt, de fleste husstander har nok 4G i dag.

Bjørnar Moxnes (R) []: For Rødt handler denne saken om to viktige prinsipper. For det første handler det om lik rett til infrastruktur i hele landet. Det er et offentlig ansvar. Det kan ikke være prisgitt markedet. For det andre handler det om at ingen i landet vårt skal miste tilgangen til dagens mest brukte informasjons- og kommunikasjonskanal, for det vil føre til økte forskjeller mellom by og land.

Regjeringspartiene har vist i praksis, i sak etter sak, at det dessverre skal være forskjell på folk etter hvor de bor. Vi ser at likeverdig tilgang til helsetilbud, som trygge fødetjenester, ikke gjelder hvis man bor i utkantstrøk, at post og aviser hver dag ikke gjelder hvis man bor langt ute på landet. I denne saken viser også regjeringen at det beste internettilbudet er forbeholdt dem som bor et sted der det er kommersielt lønnsomt å bygge det ut. I praksis betyr det at likeverdig tilgang til helt nødvendige samfunnstjenester og demokratisk deltakelse ikke er på samme nivå for dem som bor i distriktene.

Alle her burde vite at internett utgjør en stadig viktigere del av infrastrukturen vår. Skoleelever leverer oppgavene digitalt. Kommunikasjon med legekontor, Nav og andre tjenesteytere skjer i større og større grad digitalt. Så lik tilgang er en nødvendig forutsetning for demokratiet og for mange viktige samfunnsfunksjoner.

Når regjeringen i revidert budsjett bevilger 50 mill. kr ekstra til bredbåndsutbygging i distriktene, gir de oss rett i at Telenors varsel om slutt på vedlikehold av kobbernettet ville få negative konsekvenser for nettilgangen i distriktene. Dette til tross for at både regjeringen og Telenor tidligere benektet at dette ville få negative konsekvenser.

Vi ser at 50 mill. kr ikke er nok. I vårt alternative budsjett foreslår vi i Rødt å øke tilskuddet til bredbåndsutbygging med 200 mill. kr, altså fire ganger så mye som regjeringen nå foreslår. Vi er bekymret for at brudd i kobbernettet før ny internettforbindelse er på plass, vil bety at folk står uten tilstrekkelig telefon- og internettforbindelse i både måneder og kanskje også år. Etter vårt syn må Telenor derfor pålegges å reparere kobbernettet fram til ny bredbåndsforbindelse er på plass.

Arne Nævra (SV) []: Det er riktig å si, som representanten Langholm Hansen også understreket, at dette var en umiddelbar reaksjon på de første meldingene fra Telenor. Det skulle bare mangle om vi ikke reagerte.

Så kom det en del forklaringer. Vi må vel si at Telenor måtte krype litt til korset – det er det vel riktig å si. Det er et norsk, folkelig uttrykk som dekker det, tror jeg. Da var man i tvil: Skulle man trekke dette forslaget, eller skulle man ikke? Jeg var sjøl lite grann i tvil om vi skulle stå inne i det, men jeg synes det er veldig greit at vi står inne i det, og at forslaget ligger der, sånn at det på en måte er en garanti for at Telenor følger opp. Sånn har jeg oppsummert det. Da hadde det også vært hyggelig om flere i salen, fra de andre partiene, hadde vært med på det, sånn at vi var sikret vedlikehold på kobbernettet.

Det jeg hadde lyst til å knytte noen bemerkninger til, er hvordan markedskreftene funker, særlig fordi en veldig oppvakt statsråd, som har ansvaret for dette området, er til stede her i dag. Det er ikke sånn at det bare er veldig grisgrendte strøk som ikke får service på utbygging av bredbånd på markedspremisser. Jeg bor altså noen få meter, jeg må vel si noen hundre meter, for det er vel to kilometer, fra motorveien mellom Drammen og Oslo. Jeg driver med kobberledning, får ikke mulighet til å koble meg til høyhastighetsbredbånd, fiber. Den nærmeste «hub»-en er 500 meter unna. Vi var åtte abonnenter som var villige til å være med – 500 meter unna – fikk ikke det. Blant de åtte var det en redaktør av et fagtidsskrift, det var en som var aktiv filmprodusent – undertegnede – og så var det seks andre. Det nyttet ikke, det var ikke kommersielt interessant – og det er fire år siden.

Nå hadde vi muligheten igjen. Gravemaskinen var der, det skulle graves andre grøfter, E-verket var på plass. Vi kunne lagt ned kabelen samtidig, det var masse forhandlinger, dikkedarer, fram og tilbake – ikke tale om, det står der, vi får antakelig ikke til dette nå heller, fire år etter. Sånn funker altså markedsmekanismene – de funker ikke bra nok. Vi snakker her om åtte abonnenter. Jeg har 4G, litt til og fra, litt avhengig av hvor hen jeg er i huset – og jeg bor altså på Lierskogen, mellom Drammen og Oslo. Så dette er et langt større problem enn det en kanskje skulle tro. Vi snakker ikke her om bare ytre kyststrøk nordpå. Det er ganske tett inntil urbane strøk på Østlandet. Så jeg håper bare statsråden legger seg dette på minne, at det viser at markedsmekanismene ikke funker helt.

Så har vi det plasteret på såret med å gi tilskudd, men det dekker det heller ikke, og det skal veldig mye til for at vi skal nå alle.

Statsråd Nikolai Astrup []: Jeg vil gjerne starte med å takke for en god debatt om et viktig tema som opptar mange. Jeg har stor forståelse for den bekymringen som enkelte innbyggere og bedrifter opplevde da det ble varslet om at Telenor ville stoppe feilrettingen på kobbernettet.

Norge har i dag generelt svært god mobil- og bredbåndsdekning. Ifølge siste dekningsundersøkelse har nær 100 pst. av husstandene et grunnleggende bredbåndstilbud, i form av enten fast eller mobilt bredbånd. Fire av fem husstander har tilbud om høyhastighetsbredbånd. Dekningen for mobilt bredbånd er nå på over 99 pst. av husstandene og var på i overkant av 80 pst. av landarealet per første halvår 2018.

Bredbåndspolitikken er markedsbasert, og den er teknologinøytral, slik den har vært i flere tiår, også under den rød-grønne regjeringen. Myndighetenes viktigste rolle innenfor sektoren er å skape gode rammevilkår, slik at ekombransjen fortsetter å investere i alle deler av landet. Og det investeres mye i det norske ekommarkedet. I 2018 var investeringene på om lag 9,4 mrd. kr.

Det har vært en svært vellykket satsing på bredbånds- og mobilutrulling i Norge, takket være nettopp den markedstilnærmingen som skiftende regjeringer har hatt. Siden 2013 har vi gått fra at 63 pst. av den norske befolkningen hadde tilgang på høyhastighetsbredbånd på 100 Mbit/s, til at det nå er økt til 82 pst. – og det skal fortsette å øke.

Så er det også viktig å understreke, når det blir påpekt at mobilt bredbånd kan ha sine svakheter – og ja, det kan det – at gjennomsnittshastigheten for 4G er langt høyere enn den gjennomsnittshastigheten man får via bredbånd levert over kobbernettet. Det er verdt å ta med seg i denne diskusjonen. Hvis man ser til et land som Finland, har man der valgt å koble folk opp mot mobilt bredbånd fremfor fiber, nettopp fordi det gir et fullgodt tilbud til svært mange mennesker. Vi velger å satse på begge deler, og vi har i dag verdens raskeste 4G-nett.

Så er det noen steder hvor markedskreftene ikke strekker til, og der må staten bidra med midler. Vi har også økt tilskuddsmidlene kraftig, og de er høyere i 2019 enn de har vært på veldig mange år.

Det er viktig å huske på at basert på erfaringene fra tidligere år vil de offentlige midlene som stilles til rådighet, gi fire til fem ganger så mye investerte midler, takket være spleiselag med bedrifter, fylkeskommuner, kommuner og andre. Så de rekker langt lenger enn det kan se ut til. Vi har også endret vilkårene for bruk av tilskuddsmidlene, slik at fylkene kan prioritere å gi tilskudd til områder som blir direkte påvirket av Telenors planlagte sanering av kobbernettet.

Jeg mener at vi skal være glade for at Telenor har sagt at de kommer til å fortsette feilrettingen på nettet, og det er derfor ikke behov for å vedta forslaget som ligger her.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Øystein Langholm Hansen (A) []: En nevner stadig årstallet 2013 og hvor mye en har satset i forhold til den rød-grønne regjeringen, men utviklingen har gått med stormskritt, så det ville ikke forundret meg mye om det i hvert fall hadde vært like god dekning under en rød-grønn regjering som under en høyreregjering.

82 pst. av husstandene har en tilknytning som er tilfredsstillende, men i saken om postloven i forrige uke fremmet opposisjonen et forslag om å legge opp en framdriftsplan for utbyggingen som gjenstår. Det ble nedstemt av posisjonen, slik det pleier å bli.

Jeg lurer på om det foreligger noen framdriftsplaner – og dersom det ikke er framdriftsplaner, hva tenker en om det?

Statsråd Nikolai Astrup []: Først: Det å si at det bare er 82 pst. som har tilfredsstillende bredbåndsdekning, er helt grunnleggende galt. Det representanten her sier, er at det ikke er tilfredsstillende bredbåndsdekning før alle har 100 Mbit/s. Jeg vet ikke hva slags bruk representanten har hjemme hos seg selv, men jeg kan i hvert fall fortelle at med tre barn er det fullt mulig å klare seg med langt mindre enn 100 Mbit/s og fortsatt få dekket alle grunnleggende behov.

Det bredbåndet vi får over kobbernettet, er langt tregere enn 100 Mbit/s. Stort sett vil 4G-dekning gi et vesentlig bedre tilbud enn det man får via kobberlinjene, de aller fleste steder.

Og ja – vi skal bygge ut i resten av landet, selvsagt skal vi det. Derfor setter vi nettopp av penger via offentlige budsjetter til det, og derfor økte vi også tilskuddet i revidert nasjonalbudsjett med 50 mill. kr. Så det ligger en kvart milliard til dette i 2019.

Øystein Langholm Hansen (A) []: Takk for svaret.

Som det blir nevnt gjentatte ganger, er det en markedsbasert utbygging som ligger til grunn for det meste av utbyggingen i nasjonen. Det er to sider ved det. Når markedet bygger ut fibernett, er det også markedet som styrer hvem som kommer inn på det fibernettet. Undertegnede har et nett som er utbygd av Lyse. Jeg har ingen alternativer annet enn Altibox fordi det er Lyse som har bygd ut nettet.

Ser ministeren at det er utfordringer med hensyn til monopol i nettet med den markedsbaserte utbyggingen?

Statsråd Nikolai Astrup []: La meg først gripe fatt i dette med markedsbasert utbygging. Det er andre land som har en annen tilnærming til dette enn oss. Sverige er et eksempel på det, hvor de har hatt langt høyere offentlige tilskudd. Det interessante å se der er at utbyggingstakten ikke har vært større enn i Norge. De har ikke bedre dekning i Sverige selv om de har brukt mer offentlige penger.

Det som skjer når man bruker mer offentlige penger og trenger seg inn på områder hvor det er kommersielt lønnsomt å bygge, er at de kommersielle aktørene venter med å bygge ut til de får offentlige tilskudd til utbyggingen. Vi har fått en meget rask utbygging finansiert av selskapene selv fordi vi nettopp har konsentrert den offentlige innsatsen om de områdene hvor det ikke er grunnlag for kommersiell utbygging.

Så ser vi ut fra det bildet vi har med kobbernettsaneringen, at det kommer til å være behov for ekstra innsats. Derfor har vi også økt tilskuddene i 2019, slik at det blir en kvart milliard.

Når det gjelder monopolsituasjonen, rekker jeg ikke å svare på det, ettersom tiden min gikk ut.

Øystein Langholm Hansen (A) []: Da skal jeg gi ministeren anledning til å svare på det, for jeg gjentar spørsmålet. I og med at han ikke fikk tid, ber jeg ham om å svare nå.

Statsråd Nikolai Astrup []: Vi er selvfølgelig opptatt av å ha konkurranse både når det kommer til fiber og mobilt bredbånd. For å ta det siste først: Vi har lagt til rette for konkurranse mellom tre tilbydere i mobilnettet. Det tror vi er bra, for vi ser at i Norge betaler vi relativt mye sammenlignet med andre nordiske land for de tilbudene vi får. Heldigvis går prisene nedover. Det gjør at fiberoperatørene møter reell konkurranse fra mobilt bredbånd, og det er positivt.

Så må jeg få lov til å komme tilbake til representanten med en nærmere redegjørelse for det jeg oppfatter er en veldig viktig problemstilling, nemlig konkurranse mellom fiberleverandørene i seg selv.

Siv Mossleth (Sp) []: For mange er alternativet til kobberlinjer mobilt bredbånd. Det er mange kommuner som har innført nettbrett i undervisningen. Senterpartiet digger digitalisering, men bor en sentralt, kan en få et rimelig bra nett og fri nedlastning for 299 kr i måneden. Det er ca. 3 600 kr i året, levert av Telenor via kabel. Men må en over på mobilt bredbånd, koster det f.eks. i Sømna 799 kr per måned, ca. 9 600 kr i året, og da er grensen 400 GB per måned. Er statsråden enig i at tregangen er en for stor prisforskjell for nettilgang innen samme kommune og for unger som går på samme skole?

Statsråd Nikolai Astrup []: Jeg er opptatt av at hvis vi virkelig skal realisere de store gevinstene som ligger i digitaliseringen av det norske samfunnet, må folk ha tilgang til internett, de må ha tilgang til digitale tjenester. I det ligger det ikke bare at man skal ha tilgang, men også at man skal ha det til en pris som er akseptabel å bære. Derfor er jeg glad for at vi ser at konkurransen virker – det at vi legger til rette for tre konkurrerende selskaper innenfor mobilt bredbånd, gjør at prisene heldigvis beveger seg i riktig retning. Men vi er ikke i mål, og det er viktig at vi bidrar til å opprettholde den konkurransen, slik at prisene går ned og tilbudet blir enda bedre for enda flere i hele landet.

Siv Mossleth (Sp) []: Jeg opplever ikke at statsråden svarte på spørsmålet. Statsråden sa han var glad for konkurranse. Spørsmålet mitt var om det er akseptabelt at én familie må betale en tre ganger så høy pris for at ungene skal kunne bruke nettbrettet hjemme for å gjøre lekser og slikt, som en annen familie i den samme kommunen som har tilgang til bredbånd via Telenor gjennom kabel.

Statsråd Nikolai Astrup []: Nå er det ikke regjeringen som regulerer prisene som aktørene tilbyr i markedet på kommunenivå, men jeg er selvfølgelig opptatt av at prisforskjellene ikke skal være for store, og at alle skal ha mulighet til å koble seg til internett, enten via fiber eller via mobilt bredbånd, til en pris som er mulig å bære. Nettopp derfor er vi opptatt av å legge til rette for en konkurranse som kan få prisene ned. Vi ser at prisene har begynt å gå ned, Det er positivt, vi får mer data for mindre penger.

Så er det gjerne slik at det ikke kreves så veldig store datamengder for å gjøre lekser på skolen – heldigvis – men at det gjerne er andre ting som trekker mye datakraft, f.eks. strømming av tv-tjenester.

Arne Nævra (SV) []: Jeg vil ikke helt forlate spørsmålet rundt bredbåndsdekning på markedsmessige vilkår.

Jeg er en representant for dem som faller mellom to stoler – ikke bor jeg langt ute i distriktene, og ikke bor jeg i et område der det er markedsmessig interessant å bygge ut fiber, så vi kan jo bruke meg som en slags case-studie. Da er det interessant å vite hva statsråden vil anbefale meg å gjøre. Skal jeg bare sitte stille og vente og se hvor mange år det tar før jeg får tilbud om fiber – et tilfredsstillende internett, får vi vel si? Det behøver ikke være 100 MB, men sannsynligvis blir det det hvis det kommer fiber. Skal jeg sitte stille og vente? Og eventuelt i fortsettelsen av det: Når regner statsråden med at hele landet kan være dekt med støtte fra staten, pluss markedsorientert virksomhet?

Statsråd Nikolai Astrup []: Nå kan ikke jeg skryte på meg å bo i spredtbygd strøk, men jeg har likevel slitt med det samme problemet som representanten, nemlig at jeg hadde dårlig mobildekning der jeg bodde, og måtte installere fasttelefon. Løsningen for meg var rett og slett å bytte mobilleverandør, og da fikk jeg god dekning. Det kunne være det første tipset fra digitaliseringsministeren til representanten om hvordan han kan gå frem.

Men fra spøk til alvor: Det er klart at det i mange deler av landet – også i mer sentrale strøk – er dårlig mobildekning, og hvor det ikke er tilfredsstillende utbygd bredbånd. Derfor må vi fortsette innsatsen for å bygge ut bredbånd i hele landet. Den modellen vi har valgt til nå, har gitt gode resultater, og jeg har tro på at den skal gjøre det også fremover.

Teleselskapene er også opptatt av å gi tilfredsstillende tilbud til sine abonnenter. Derfor er det viktig å kunne melde fra om dårlig dekning i de områdene hvor man opplever det, som f.eks. noen hundre meter fra E18 mellom Oslo og Drammen.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har òg en taletid på inntil 3 minutter.

Kirsti Leirtrø (A) []: Som en bedrift sa: «Det er viktigere med bredbånd og mobildekning for oss enn vei.» «Det gode tilbudet vi har for landet sett under ett, er et resultat av denne markedsbaserte og teknologinøytrale bredbåndspolitikken», skriver regjeringspartiene i saken. Det er feil. I store deler av landet vårt hvor naturressursene er, har det aldri vært og vil aldri bli kommersielt lønnsomt å bygge ut, uansett hvordan en legger til rette med gode rammevilkår for ekombransjen.

Fylkeskommunenes innsats de siste seks årene ser det ikke ut til at regjeringen har fått med seg. Det blir brukt langt flere offentlige midler enn det regjeringen legger på bordet nettopp for å få den viktige infrastrukturen på plass – det på tross av at over 1,3 mrd. kr til regional utvikling er fjernet fra fylkeskommunenes budsjett av denne regjeringen. Det var midler som tidligere ble brukt til mobil- og bredbåndsdekning der det ikke var kommersielt lønnsomt. For eksempel bruker Trøndelag langt mer enn det de får i bredbåndspotten fra regjeringen, og kommunene gjør det samme. Det er dette som gjør at ekomleverandører tør å satse og blir med i et spleiselag.

I Trøndelag er det nå vel 48 000 bredbåndsabonnenter som er basert på kobber, og en vet ennå ikke hvor mange av disse som må ha offentlige tilskudd for å kunne bygge en ny løsning. En får ikke effektivisert og gjort offentlige tjenester bedre uten en god infrastruktur der alle innbyggerne er med.

Nå har fylkeskommunen fått beskjed om at tilskuddsmidlene de får, skal brukes til å gi bredbånd der det i dag er kobber, og i tillegg er det en fortolkning av ESA-direktivet som gir en kostnadsøkning på 25 pst.

Det er viktig å få byttet ut kobberet. Det er bra. En må sikre at innbyggerne ikke står uten noen ting, og derfor må en sørge for at en øker statens bidrag for å komme i mål med denne viktige infrastrukturen.

Siv Mossleth (Sp) []: Jeg merket meg at statsråd Astrup synes det er greit at de som nå skal over på mobilt bredbånd, må betale tre ganger så mye som dem som kan få nett via kabel. Vi må alle merke oss dette. Det eneste statsråden viste til, var konkurranse. Da må statsråden ha glemt at vi har områder hvor det ikke er kommersielt lønnsomt å bygge ut. Der virker ikke konkurransen.

Over til noe annet. Jeg har en mobiltelefon, og når jeg snakker i den hjemme i Velfjord, er det faktisk via kobbertråden. Jeg bruker wifi-tale. På kartet står det at det er mobildekning i området, men det er en teoretisk beregning og en teoretisk dekning, for det er ikke mulig å snakke i den telefonen. Jeg lurer på hva jeg skal gjøre når kobberlinjen fases ut. Kartet sier at det er dekning, at man kan få mobilt bredbånd, men i prinsippet virker det ikke. Hvordan skal bedriftene i dette området levere næringsoppgaven digitalt?

Jeg har tidligere spurt statsråd Dale om dette, og han svarte at det er mulig å kontakte nærmeste skattekontor og få levert skattemelding og næringsoppgave i skattekontorets lokaler. Men statsråd Dale kan ikke ha tatt høyde for at vi nylig hadde en ganske stor skattekontornedlegging. Skattekontoret i Brønnøysund er lagt ned, på linje med ca. 50 andre skattekontor, for et par år siden. På hele Helgeland er det kun to skattekontor igjen, og dessverre er kobberlinjen for mange den eneste muligheten til å få nettilgang.

Jeg er helt enig i at vi ikke skal sitte og tviholde på denne kobberlinjen når det finnes bedre løsninger, men da må det være løsninger som virker i praksis – ikke bare på dekningskartet – og det må være til priser som gjør at de som bor sånn at de er nødt til å bruke mobilt bredbånd, ikke må betale tre ganger så mye som de som har anledning til å få nettilgang via kabel.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 12.

Sakene nr. 13–37 gjelder andre gangs behandling av lovsaker, og presidenten vil foreslå at sakene behandles under ett.

– Det anses vedtatt.