Stortinget - Møte mandag den 29. april 2019

Dato: 29.04.2019
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 230 S (2018–2019), jf. Prop. 48 S (2018–2019))

Søk

Innhold

Sak nr. 6 [17:36:03]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2019 under Arbeids- og sosialdepartementet (som følge av IA-avtalen 2019–2022) (Innst. 230 S (2018–2019), jf. Prop. 48 S (2018–2019))

Talere

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Det er en enstemmig innstilling knyttet til konklusjonene, men jeg har likevel lyst til å si noen ord til dette fordi det er en utrolig viktig avtale.

Det gjelder intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv, Et arbeidsliv med plass for alle, 1. januar 2019–31. desember 2022. Den gjelder altså for fire kalenderår.

Den norske arbeidslivsmodellen har gitt gode resultater for sysselsetting, produktivitet, omstillingsevne og et lærende arbeidsliv. Trepartssamarbeidet om et mer inkluderende arbeidsliv skal bidra til høy sysselsetting og mobilisering av arbeidskraft gjennom å forebygge og redusere sjukefravær og frafall fra arbeidslivet.

Regjeringa vil ikke foreslå endringer i sjukelønnsordningen i denne avtaleperioden, verken for arbeidsgiver eller arbeidstaker, med mindre partene er enig i det, som det står i avtalen. Senterpartiet er svært glad for denne enigheten og støtter sjølsagt avtalen.

Avtalen om inkluderende arbeidsliv, IA-avtalen, skal skape et arbeidsliv med plass for alle, gjennom å forebygge sjukefravær og frafall. IA-avtalen har et mål om å redusere sjukefraværet med 10 pst. sammenliknet med årsgjennomsnittet for 2018. Det er et ambisiøst mål, for flere bransjer og virksomheter har et lavt sjukefravær, og i disse bedriftene vil det kunne være et mål i seg sjøl å opprettholde det lave fraværet og fokusere innsatsen på forebyggende arbeidsmiljøarbeid og på å redusere frafall i arbeidslivet. Senterpartiet støtter avtalepartenes vilje til å målrette innsatsen mot bransjer som har potensial for å redusere sjukefravær og frafall, og vi er også svært glad for at det skal fastsettes egne mål for prioriterte bransjer på bakgrunn av dokumentert kunnskap. Det skal bevilges 60 mill. kr i 2019 og seinere 80 mill. kr til bransjeprogrammet.

Det er historiske grunner til at sjukefraværet er klart høyest i kommuneforvaltningen, og av erfaring vet vi at både organisasjon, kultur og ledelse er svært avgjørende for å sikre at vi har et lavt sjukefravær. Dersom vi får til mer ansvar og mer myndighet i førstelinja, blir det mer interessante jobber, og det virker positivt for det spørsmålet vi nå diskuterer.

Vi må videre jobbe for flere heltidsansatte innenfor helse og omsorg, vi må arbeide for vikarpooler med faste ansatte i offentlig regi, og vi må få en økt respekt for helsefagarbeiderne innenfor helse- og omsorgssektoren.

Senterpartiet beklager at den inngåtte IA-avtalen mangler konkrete delmål for å få flere funksjonshemmede i arbeid. Senterpartiet vil støtte de funksjonshemmedes organisasjoners arbeid i dette viktige arbeidet. Men dette krever sterkere og mer kraftfulle økonomiske stimuleringer overfor arbeidsgivere enn det vi har i dag. Når vi har fri arbeidsinnvandring fra utenfor Norden med EØS-avtalen, blir det langt mer krevende å få flere funksjonshemmede inn i inntektsbringende arbeid. Senterpartiet vil derfor arbeide målbevisst for å erstatte fri arbeidsinnvandring med regulert arbeidsinnvandring, noe som vil komme også de funksjonshemmede til gode.

Solfrid Lerbrekk (SV) []: Det er gledeleg at ein i fellesskap valde å vidareføra IA-arbeidet med ein ny avtale, etter at tunge aktørar i samarbeidet diskuterte i media om det i det heile var vits i å ha ein ny avtale.

Dette innlegget vil nok verta oppfatta som litt kritikk av den avtalen som er sett. Eg vil difor starta med å poengtera kor viktig SV meiner det er med eit reelt inkluderande arbeidsliv og ein altomfattande avtale mellom partane om dette.

Eg vil gjerne belysa to ting til denne saka. Det første er: Kor er dei funksjonshemma? Det er trist å sjå at dei funksjonshemma ikkje er nemnde i den nye avtalen, som om desse ikkje er like viktige og ikkje har rett på jobb på lik linje med oss andre. Inkluderande arbeidsliv burde jo etter alle kunstens reglar òg handla om dei som er funksjonshemma – kanskje meir desse enn nokon andre, slik situasjonen er i arbeidslivet i dag. Eg må seia eg synest det er ein skam at dei funksjonshemma ikkje er nemnde i denne avtalen.

Det andre eg vil nemna, er den sprikande politikken i det å jobba for eit inkluderande arbeidsliv samtidig som ein har utvida tilgang til å leia inn arbeidskraft. Det er rett og slett å gå i politisk spagat, for nettopp dei som skal inkluderast meir og betre i arbeidslivet, treng faste og trygge rammer og ikkje minst òg kollegaer som har faste og trygge stillingar. Ein større del av usikkerheit, mellombelse stillingar og utskifting av arbeidsfolk verkar i heilt motsett retning av eit inkluderande arbeidsliv.

Heidi Nordby Lunde (H) []: IA-avtalen er en intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv mellom regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet, og den gjaldt fra 2001 til 2018. Målet var å redusere sykefraværet, inkludere flere funksjonshemmede og få eldre arbeidstakere til å bli lenger i jobb. Etter 17 år og 21 mrd. kr i bidrag fra staten var sykefraværet bare halvert og nedgangen flatet ut siden 2012. Antall funksjonshemmede i jobb hadde ikke økt, og eldre arbeidstakere sto hovedsakelig lenger i jobb på grunn av pensjonsavtalen, ikke på grunn av IA-avtalen. Derfor var det så viktig at dersom avtalen skulle fornyes, måtte den ha både flere virkemidler og fornyet kraft.

IA-samarbeidets overordnede mål er å skape et arbeidsliv med plass til alle gjennom å forebygge sykefravær og frafall og på denne måten øke sysselsettingen. Den nye avtalen omfatter hele det norske arbeidslivet, der arbeidsplassen er hovedarenaen for IA-arbeidet. Dette forutsetter et godt partssamarbeid, og partene ble enige om to nasjonale målsettinger. Det første var at sykefraværet skal reduseres med 10 pst. sammenlignet med årsgjennomsnittet for 2018, og det andre var at frafallet skal reduseres.

Virkemidler og tiltak i den nye IA-avtalen er mer målrettede og treffsikre for å bidra til bedre måloppnåelse. Det er bra for dem det gjelder. Arbeidslivsundersøkelser viser at ni av ti arbeidstakere er fornøyd med jobben sin i Norge. Stadig færre utsettes for fysiske belastninger og risiko på jobb eller jobber ubekvem arbeidstid. Mens 9 pst. av norske sysselsatte hadde jobbrelatert sykefravær på mer enn 14 dager i 2003, var dette redusert til 5 pst. i 2016.

Men selv om Statens arbeidsmiljøinstitutt slår fast at Norge er helt i front når det gjelder arbeidsmiljøstandarder, er det fortsatt mye å hente på arbeidslivsmiljø og sykefravær, særlig i enkelte bransjer og bedrifter. Derfor etableres det en ny arbeidsmiljøsatsing med vekt på kunnskapsutvikling, formidling og veivisning i forebyggende arbeidsmiljøarbeid. En nettportal på Arbeidstilsynets nettsider skal formidle kunnskap og kompetanse om effektivt forebyggende arbeidsmiljøarbeid.

Nå får hele arbeidslivet tilgang til arbeidslivssentrenes ressurser. NAV Arbeidslivssenter og den enkelte virksomhet får også større handlingsrom til selv å bestemme hvordan de vil samarbeide. Innsatsen mot bransjer og sektorer målrettes mot dem som har potensial for å redusere sykefravær og frafall gjennom bransjeprogrammer, og det innføres forsøk med kompetansetiltak for langtidssykmeldte.

Alle disse satsingene reflekteres i endringene i statsbudsjettet for å følge opp inkluderingsarbeidet for dem som allerede er tilknyttet arbeidslivet.

Så har jeg lyst til å minne om at Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti er opptatt av dem som står utenfor. Regjeringens inkluderingsdugnad inneholder flere virkemidler og større ambisjoner om å få flere som i dag står utenfor, inn i arbeidslivet, enn det som tidligere var uttalt i partssamarbeidet om et inkluderende arbeidsliv. Begge deler er viktige satsingsområder, men virkemidlene er noe ulike. Skal vi sørge for et godt, inkluderende og familievennlig arbeidsliv, er det viktig med en helhetlig politikk der de ulike virkemidlene ikke slår hverandre i hjel, selv når hensiktene er gode. Jeg er glad for at regjeringen prioriterer begge deler.

Eigil Knutsen (A) []: Arbeiderpartiet er svært fornøyd med at det i fjor ble enighet mellom partene om en ny IA-avtale. Det sikrer full lønn under sykdom og gir arbeidslivet verktøy for å hindre frafall og fravær.

Det er selvsagt elementer i avtalen og økonomiske disponeringer som følger, som Arbeiderpartiet gjerne skulle sett annerledes. Men vi skal ha respekt for at dette er et framforhandlet kompromiss sammen med partene, og vi støtter derfor omdisponeringen av midlene som er foreslått i proposisjonen. I det videre arbeidet blir det viktig å følge opp at midlene som nå flyttes fra tilretteleggingstilskudd til andre virkemidler, blir brukt på en måte som oppfyller målene i avtalen.

Siden den første IA-avtalen ble inngått for snart 20 år siden, har vi ikke oppnådd alle målene vi har satt oss. Like fullt har fellesskapet spart nesten 150 mrd. kr på redusert sykefravær i perioden. Det er viktig å ha med seg. De neste 20 årene blir mer krevende. Arbeidslivet endrer seg raskere – jobber vil forsvinne, nye vil komme. Kompetansebehov vi ikke engang har tenkt på, vil oppstå. Derfor er kompetanse en avgjørende del av inkluderingspolitikken, men som kjent har antall kompetansetiltak for Nav-brukere falt de senere årene.

Arbeiderpartiet mener at retten til kompetansehevende tiltak skal lovfestes og delvis finansieres gjennom et kompetansefond som administreres av arbeidslivets parter.

Riktig kompetanse gir mindre frafall og bedre helse. Derfor ønsker Arbeiderpartiet at framtidige IA-avtaler skal være mer forpliktende i å gi arbeidstakere den kompetansen de trenger for å stå i jobb. For å lykkes med inkludering må vi lykkes med kompetansepolitikken. Gjør vi det, oppnår vi målene i IA-avtalen, med mindre fravær og mindre frafall fra arbeidslivet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.