Statsråd Trine Skei Grande [12:01:37 ] : Norge er et av verdens
mest likestilte land. Faktisk er vi nummer to i verden, ifølge World
Economic Forum.
Forskjellen mellom
kvinner og menn er enda mindre i 2018 enn den var i 2017. Vi beveger
oss i riktig retning.
Aldri har andelen
kvinner som jobber deltid, vært mindre enn i dag. Det er 27 000
flere kvinnelige ledere nå enn det var under det forrige flertallet.
Forskjellene mellom kvinners og menns gjennomsnittslønn har minket
fra 2015 til 2018.
La meg nevne noen
eksempler:
Det
er fortsatt rekordlav forskjell i sysselsetting mellom kvinner og
menn.
Antall
deltidsansatte kvinner har gått ned fra 2013, fra 40 pst. til 37 pst.
Forskjellene
mellom kvinners og menns gjennomsnittslønn fortsetter å minke. Kvinnenes månedslønn
utgjør nå 87,1 pst. av mennenes.
I
statlig sektor er 56 pst. av lederne kvinner.
Vi
har en lik del til mor og far i foreldrepengeordningen og en del
som foreldrene kan dele mellom seg.
Av
alle barn i alderen 1–5 år har 92 pst. nå plass i barnehage, noe
som er en økning fra 2017.
Kvinnene
utgjør nå et flertall av de uteksaminerte kandidatene ved universitetene
og høyskolene. Fordelingen av doktorgrader er omtrent 50/50.
Sjøl
om det ble en liten endring i helgen, er tre av fire av regjeringspartienes
ledere kvinner. Høyesterettsjustitiarius er også en kvinne. Vi har
kvinnelig statsminister, kvinnelig utenriksminister, kvinnelig finansminister.
Ja, også stortingspresidenten er kvinne.
I
den lovgivende forsamlingen er kvinner godt representert – andelen
kvinner på Stortinget er 40,8 pst., og andelen i kommunestyrene
er 39 pst.
Norge viser vei
i arbeidet med likestillingen. Likestilling lønner seg. Det viser
seg at kvinners sysselsettingsvekst fra 1972 og 40 år framover har
hatt avgjørende betydning for Norges økonomiske vekst.
Institutt for samfunnsforskning
har undersøkt situasjonen dersom vi ikke hadde hatt sysselsettingsvekst blant
kvinner siden 1972. Da ville fastlands-BNP summert over 40 år ha
vært 3 300 mrd. kr lavere enn det reelt sett har vært. OECD anslo
i en rapport i 2018 at økningen i kvinners yrkesdeltakelse har stått
for opp mot 20 pst. av veksten i BNP per innbygger i Norge de siste 40–50
årene. Det viser hvor sentralt likestilling er for velferdssamfunnet
vårt.
Å jobbe for likestilling
er god politikk. Det er smart å gjøre, og det er riktig å gjøre,
for enkeltmennesket og for samfunnet. Og bedre er alltid mulig.
For
vi har fortsatt et kjønnsdelt arbeidsmarked. Fortsatt tar jenter
og gutter kjønnstradisjonelle utdannings- og yrkesvalg.
Det
er for få kvinner på toppen i næringslivet.
Vi
har nedslående tall som viser at LHBTIQ-personer og andre minoritetsgrupper
er mer utsatt for hatefulle ytringer enn den øvrige delen av befolkningen.
For
mange kvinner utsettes for voldtekt og alvorlig vold fra sine partnere.
Kvinner
er særlig alvorlig utsatt for negativ sosial kontroll, tvang, vold
og overgrep. Det begrenser muligheten deres til å delta i samfunnet
gjennom utdanning, arbeid og frivillig engasjement.
Det er problemer
som vi må løse.
Som kulturminister
er jeg opptatt av demokrati og dannelse, fordi det handler om myndiggjøring
av mennesker, slik at de kan stå opp for seg sjøl.
På samme måte
er likestilling ikke bare en grunnleggende verdi i samfunnet vårt,
men en bærebjelke i et demokratisk bærekraftig samfunn. Kulturpolitikk
er demokratipolitikk, og likestilling handler om det mest grunnleggende
i demokratiet vårt, nemlig menneskerettigheter.
Likestilling handler
ikke om at alle skal bli like, men om at alle skal ha like muligheter.
Likestillingspolitikk er også god næringspolitikk, og det er god
sosialpolitikk, det er godt demokrati i praksis – og det bygger
sterke fellesskap i samfunnet vårt.
Landet vårt skal
gjennom store omstillinger. Vi skal ta vår del av ansvaret for å
løse klimautfordringene og skape vekst, grønn omstilling og nye
arbeidsplasser i et inkluderende arbeidsliv. Da kan vi ikke rekruttere
fra halve befolkningen.
På Granavolden
ble regjeringa enig om en plattform for et bærekraftig velferdssamfunn,
hvor skapertrang og kreativitet skal utfolde seg. Arbeidsstyrken
i Norge utgjør samfunnets viktigste ressurs. Den styrker grunnlaget
for gode velferdsordninger og høy levestandard inn i framtida. Det
er om lag like mange sysselsatte kvinner som menn i dag. Ser vi
på aldersgruppen 20–64 år, jobbet 82 pst. av mennene og 77 pst.
av kvinnene. Forskjellen var rekordlav i 2016, på 5 prosentpoeng,
og er like lav i dag.
Andelen sysselsatte
innvandrerkvinner i alderen 20–66 år er langt lavere, bare 62 pst.
Her er det store forskjeller etter fødeland. Forklaringene på det
er sammensatt. Men vi gjennomfører et integreringsløft, slik at
innvandrere i større grad får delta i arbeids- og samfunnsliv. Det
er viktig at de blir en del av store og små fellesskap i samfunnet
vårt.
Flere kvinner
og menn må delta i arbeidslivet for å opprettholde velferdssamfunnet
vårt, og færre må jobbe deltid. Perspektivmeldingen slår fast at
det er et potensial for økt sysselsetting for ulike grupper. Regjeringa har
derfor tatt initiativ til en inkluderingsdugnad for å få flere med
nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en inn i ordinære jobber.
Inkluderingsdugnaden er et samarbeid mellom offentlige og private
aktører som skal foregå på tvers av ulike sektorer. Partene i arbeidslivet
spiller en viktig rolle. I 2019 er innsatsen i inkluderingsdugnaden
styrket med i alt 125 mill. kr.
Allerede i 1868
skrev Camilla Collett:
«Vårt land kan ennå ikke sysselsette
sine døtre. Tusen krefter benyttes ikke til noe.»
Kjønnsdelingen
av det norske arbeidsmarkedet er fortsatt betydelig. Det går for
sakte. Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet er en viktig årsak til kjønnsforskjeller
i lønn, arbeidstid, utviklingsmuligheter og karriere.
Kvinner og menn
jobber i ulike deler av arbeidsmarkedet – i ulike yrker, næringer
og sektorer. De er også plassert ulikt i stillingshierarkiet. 85 pst.
av arbeidstakerne i Norge jobber i et kvinne- eller mannsdominert yrke.
Tiltakene som
vi setter i gang, må være kunnskapsbaserte. Jeg er glad for at regjeringa
nå satser på kunnskap, f.eks. gjennom CORE, som fortsatt vil være
et av de sentrale miljøene for likestillingsforskning om arbeidslivet.
Men det er verdt
å merke seg at Camilla Colletts ord fortsatt lar seg høres, mer
enn 150 år senere.
Flere i heltid
vil bidra til å sikre bærekraften i samfunnet vårt. Institutt for
samfunnsforskning har gjort beregninger som viser at hvis kvinner
hadde jobbet like mye som menn i perioden 1972 og 40 år framover,
ville Norge ha vært 2 300 mrd. kr rikere. Beregninger i Perspektivmeldinga
viser at dersom alle sysselsatte kvinner hadde jobbet heltid, ville
antallet utførte arbeidsverk ha økt med om lag 8 pst.
Det går i riktig
retning. Stadig flere kvinner jobber heltid. Det er stadig flere
kvinner i dag som velger høyere utdanning, og at høyere utdannet
arbeidskraft i større grad jobber heltid, tilsier også en tilnærming
mellom kvinner og menn.
Men fortsatt jobber
imidlertid hele 37 pst. av sysselsatte kvinner deltid. Vi vet at
tallet skjuler store forskjeller i deltid etter bransje, og da kan
tiltakene spisses enda mer. For eksempel jobbet kun 13 pst. av kvinner
i staten deltid i 2017. I finansnæringen er tallet enda lavere,
der jobber bare 11 pst. av kvinner deltid, ifølge 2018-tall. I kommunesektoren
derimot jobber annenhver kvinne deltid, og ser vi på kommunale helse-
og omsorgstjenester, er det om lag to av tre medarbeidere som er
deltidsansatte – 65 pst. – ifølge tall per 1. desember 2018.
Noen tror at deltid
er et fenomen som knytter seg til småbarnsforeldre. Det er helt
feil. 31 pst. av alle mødre jobber deltid, mot 37 pst. av alle kvinner
samlet. Men et viktig moment er at de fleste kvinnene som jobber
deltid, ønsker denne arbeidstida. Bare i underkant av 10 pst. av
de deltidsansatte kvinnene jobber såkalt ufrivillig. Dette tilsvarer
45 000 kvinner.
Regjeringa vil
arbeide for en heltidskultur i arbeidslivet. I Granavolden-plattformen
understreker vi at vi vil arbeide for å kjempe mot ufrivillig deltid.
Vi skal legge til rette for at flere som ønsker å jobbe heltid,
kan gjøre det. Vi skal beholde faste ansettelser som hovedregel
i arbeidsmiljøloven, og de siste årene har vi satt i gang flere prosjekter
for å få til det.
Vi skal stille
krav til alle de regionale helseforetakene om at arbeidet med utvikling
av en heltidskultur videreføres, og at flest mulig medarbeidere
tilsettes i faste stillinger. Dette har gitt resultater.
Mange familier
har en hektisk hverdag med arbeid, hjem, barn, skole, fritidsaktiviteter
og frivillig arbeid. Deltidsvalg kan være en mestringsstrategi for
å håndtere en situasjon som kvinner ellers ikke ser noe alternativ til,
framfor alt knyttet til familiesituasjon. Men for å styrke rettighetene
til dem som jobber «ufrivillig deltid», og som faktisk ønsker og
kan jobbe mer, er det gjort flere endringer i arbeidsmiljøloven
de siste årene.
Avtalen mellom
KS, Fagforbundet, Delta og Norsk Sykepleierforbund om Det store
heltidsvalget 2018, for å videreføre arbeidet med å redusere deltidsarbeid
og utvikle en heltidskultur, er et viktig skritt på den veien. Flere
kommuner har bestemt at stillinger som lyses ut, som utgangspunkt
skal lyses ut som 100-prosentstillinger.
Forskjellene mellom
menns og kvinners gjennomsnittslønn fortsetter å minke. Kvinner
tjente i 2018 87,1 pst. av menns lønn når vi inkluderer både heltidsansatte
og deltidsansatte. Men det er fortsatt et altfor stort gap, og det
kjønnsdelte arbeidsmarkedet er en viktig forklaring på det. Det
handler om forskjeller i kvinners og menns yrkesdeltakelse, hvilken
bransje- og sektortilknytning man har, utdanning, arbeidserfaring
og kompetanse. Kvinner og menn jobber også i næringer og bransjer
med ulik lønnsevne og avtaledekning, og i ulike stillinger. Det
dreier seg også om ulike former for lønnsdiskriminering.
Tradisjonelle
økonomiske kjennetegn som utdanning, erfaring, bransje og yrke forklarer
ikke hele lønnsgapet. Også innen snevert definerte grupper har menn høyere
timelønn. For eksempel tjente kvinner som jobber i samme yrke, samme
bransje og sektor, som har like lang utdanning, er like gamle og
jobber like mye som menn, i gjennomsnitt 93,5 pst. av en manns lønn,
ifølge tall fra 2014.
Regjeringa foreslår
å styrke aktivitets- og redegjørelsesplikten og har fremmet en proposisjon
om det for Stortinget. Lønnsdiskriminering er forbudt ved lov i Norge.
I dette forslaget får arbeidsgiverne nærmere bestemt en plikt til
å gjennomføre en lønnskartlegging fordelt etter kjønn.
Lønnskartleggingen
gir grunnlag for å vurdere om det er lønnsforskjeller mellom kvinner
og menn når det gjelder sammenlignbare stillinger. Arbeidsgiver
kan da vurdere om det er risiko for lønnsdiskriminering på grunn
av kjønn, som krever forebyggende tiltak. God veiledning for arbeidsgiver
er viktig, og dette gjør at alle kan drive godt likestillingsarbeid.
Vi foreslår også
at arbeidsgiverne får en plikt til å kartlegge bruken av ufrivillig
deltidsarbeid. Arbeidsgivere skal redegjøre for det.
Jeg har tro på
at denne styrkingen vil bidra til at diskriminering i arbeidslivet
kan forebygges, og at likestilling fremmes på viktige områder.
Uenigheten kan
ofte være stor om hva slags tiltak som er rimelige, rettferdige
og virkningsfulle for å fremme likestilling. Dette gjelder kanskje
ikke minst vårens diskusjon om foreldrepengeordningen. Vi har en
raus foreldrepermisjonsordning i Norge som gir begge foreldre verdifull
tid med barnet de første leveårene.
Likestilling i
arbeidslivet handler om å stille kvinnelige og mannlige arbeidstakere
likt, og vi mener at en tredeling stiller kvinner og menn likere.
Det handler ikke bare om ordninger, men også om holdninger. Pappas
jobb er ikke viktigere enn mammas. Vi vet at kvinner oftere enn
menn velger det de oppfatter som mer familievennlige yrker i offentlig
sektor når de får barn. Vi tror at når foreldrene deler omsorgsansvaret
og fraværet fra jobb mer likt, kan vi forvente endringer i mønsteret
i arbeidslivet. Regjeringa vil beholde dagens ordning med tredeling
av foreldrepermisjonen.
Vi har hatt et
godt samarbeid med arbeidslivets parter. I Granavolden-plattformen
sier regjeringa at vi skal legge til rette for et velfungerende
trepartssamarbeid. Jeg har nylig hatt møte med arbeidslivets parter.
De er positive og støtter alle sammen en likere fordeling av foreldrepengeordningen.
Det handler om at arbeidsgivere må ha likere forventninger til kvinnelige
og mannlige arbeidstakeres fravær i forbindelse med barn.
Sånn jeg oppfattet
det i møtet, var det heller ikke mottatt noen klager om at ordningene
med ammefri ikke fungerer. Ammefri gir mor rett til fri fra jobb
den tida hun trenger for å amme barnet sitt. I barnets første leveår
har mor rett til ammefri med lønn inntil én time per dag.
Det er ikke bare
arbeidsgiverorganisasjonene og arbeidstakerorganisasjonene som støtter
opp rundt fedrekvoten. 80 pst. av småbarnsforeldre ønsker en fedrekvote
på 10 uker eller mer. Regjeringa mener at tredeling av foreldrepermisjonen
er viktig for likestillingen, men det er også viktig for barnet,
og det er viktig for muligheten til å være foreldre.
Kjønnstradisjonelle
utdanningsvalg bidrar til å opprettholde et kjønnsdelt arbeidsmarked.
To tredjedeler av yrkesdelingen i Norge i dag er en direkte konsekvens
av kvinners og menns utdanningsvalg. Dette gjenspeiler seg i arbeidsmarkedet
og er med på å begrense både den enkeltes valgmuligheter og arbeidsmarkedets fleksibilitet.
Det er derfor en stor utfordring for norsk likestilling at mange
jenter og gutter tar kjønnstradisjonelle utdannings- og yrkesvalg.
Kvinner er nå
i flertall i høyere utdanning og har vært det i lang tid. De har
i økende grad valgt utradisjonelle utdanninger og gått inn i tidligere
mannsdominerte og kjønnsbalanserte utdanninger. Dette gjelder f.eks. medisin,
jus og naturvitenskapelige og teknologiske utdanninger. I noen realfag
har vi nå et flertall av kvinnelige søkere.
Dessverre kan
vi ikke si at vi har sett en lignende endringsprosess når det gjelder
menn. Det kan henge sammen med at endrede utdanningsvalg gir bedre
uttelling i form av lønn og status for kvinner enn det det gjør
for menn.
Det er under 15 pst.
menn av de som er tatt opp til sykepleierutdanningen for 2018. Til
barnehagelærerutdanningen utgjør menn kun to av ti. Den samme tendensen
ser vi i grunnskolelærerutdanningen for 1.–7. trinn.
Dersom vi ønsker
et mindre kjønnsdelt arbeidsmarked, må vi først og fremst ha flere
menn inn i helse- og sosialsektoren. I Granavolden-plattformen betoner vi
dette problemet. Vi viser at vi skal stimulere flere til å velge
utradisjonelle utdanninger og karrierer for å bidra til et mindre
kjønnsdelt arbeidsliv, og sier at vi vil styrke rekrutteringen av
menn til barnehagene og til læreryrket.
Regjeringa planlegger
å legge fram en strategi som vil bidra til et mer likestilt utdannings-
og arbeidsmarked. Vi skal basere arbeidet på UngIDag-utvalgets utredning,
som bl.a. skal foreslå gode tiltak for å få unge til å bryte med
tradisjonelle kjønnsrollemønstre ved valg av utdanning og yrke.
Vi vil stimulere
flere til å velge utradisjonelt gjennom å gjøre de normbrytende
satsingene som vi gjør f.eks. med «Jenter og teknologi» og «Menn
i helse», landsdekkende. Vi øker støtten til Jenter og teknologi med
1 mill. kr, til 3,5 mill. kr for 2019. I år var 29 pst. av søkerne
til høyere utdanning innen teknologi- og realfag kvinner. Siden
2010 har 1 562 menn blitt helserekruttert gjennom Menn i helse.
I årets budsjett
har vi satt av 2 mill. kr for å finne ut hvordan vi skal få flere
menn til å søke grunnskole- og barnehagelærerutdanninger og helse-
og omsorgsutdanninger. I samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet
og Kulturdepartementet vil vi sette inn tiltak for bedre kjønnsbalanse
innen disse utdanningene. Vi er i gang med å rekruttere flere studenter
til lærerutdanningen for trinn 1–7, særlig mannlige studenter og
studenter med innvandrerbakgrunn. Men bedre er alltid mulig.
Forhåpentligvis
vil vi få flere mannlige søkere til profesjonsstudiet i psykologi
når vi nå får ett tilleggspoeng til førstegangsvitnemålskvoten.
Fra før får mannlige søkere to tilleggspoeng til sykepleieutdanningene
ved UiA og Lovisenberg diakonale høgskole.
For å forstå hva
som bidrar til å fremme og hemme kjønnsdelte utdannings- og yrkesvalg,
har Institutt for samfunnsforskning kartlagt forskningen som er
publisert de siste ti årene, samt tiltak som er forsøkt for å bidra
til endring. Her vil jeg peke på en viktig erfaring fra rapporten.
Det er at det mangler systematiske evalueringer, samt følgeevaluering
av de tiltakene som blir gjort.
I februar la Stoltenberg-utvalget
fram sin rapport, Nye sjanser – bedre læring, om kjønnsforskjellene
i skoleprestasjoner. Vi er i gang med å fornye alle fagene i skolen
og skal legge fram en stortingsmelding om tidlig innsats høsten
2019. Stoltenberg-utvalgets rapport blir viktig i dette arbeidet.
Blant annet gjelder det hvordan vi kan sikre bedre spesialpedagogisk
hjelp og spørsmålet om mer fleksibel skolestart.
Sjøl om Norge
er et av verdens mest likestilte land, er det fremdeles langt færre
kvinner enn menn i toppen av norsk næringsliv. Et konkurransedyktig
næringsliv må rekruttere gode kandidater fra hele befolkningen.
Kvinner i toppledelsen
i næringslivet handler om tilgang til makt, ressurser og beslutningsposisjoner.
Jevnere kjønnsfordeling og gode rollemodeller antas også å ha effekt
på utdanningsvalg og karrierevalg for jenter.
I de 200 største
bedriftene i Norge er det bare en av ti av de øverste lederne som
er kvinner. I toppledergruppene i de samme selskapene er andelen
22 pst. Jeg ser fram til å lansere et nytt CORE Topplederbarometer
til neste år. Næringslivet må sjøl ta ansvar for å rekruttere toppledere
fra hele befolkningen, og det er mange aktører som løfter fram disse
problemstillingene. Det er kjempebra!
#hunspanderer,
SHEconomy, Fjong, ODA, SHE – dette er unge kvinner som gjør en forskjell,
og som vil være med på å skape endring. For å understøtte dette har
regjeringa i samarbeid med næringslivet laget en beste praksis-liste,
«Hvordan få kjønnsbalanse i toppen av næringslivet». Denne er distribuert
til de 500 største norske virksomhetene med råd og tips om viktige
grep for å bedre kjønnsbalansen i toppen.
Regjeringa har
satt av 2 mill. kr til tiltak som skal bidra til å øke andelen kvinnelige
toppledere i næringslivet. I et samarbeid mellom Kulturdepartementet
og Næringsdepartementet vil vi ta initiativ til mer kunnskap.
Statlig sektor
kan vise til økning i andelen kvinnelige ledere. Fra 2013 til 2017
økte andelen fra 46 pst. til 53 pst. Også når vi bryter ned stillinger
i departementer og direktorater, er tallene gode. For eksempel er
andelen kvinner som er toppledere, 53 pst. på direktoratsnivå. Disse
tallene er fra 2018. Dette viser at statens systematiske arbeid
virker.
Helseministeren
klarte på kort tid å øke andelen kvinnelige sykehusdirektører. Han
ga sykeshusstyrene i oppdrag å ha en bevisst holdning til rekruttering
av kvinnelige toppsjefer. Dette har gitt resultater. I 2016 var det
10 pst. av sykehusdirektørene som var kvinner. Nå er andelen økt
til 45 pst. Jeg har stor tro på denne strategien. Vi må ta for oss
sektor for sektor for å få kvinneandelen opp.
Staten har direkte
eierskap i 74 selskaper, og regjeringa arbeider målrettet med å
øke andelen kvinnelige styreledere. Det har gitt resultater. Gjennomsnittlig
andel kvinner blant styreledere i selskapene som omtales i Statens
eierberetning 2017, var 45 pst. ved utgangen av mars 2018 mot 36 pst.
i mars 2014.
Men det er fortsatt
en klar mannsdominans i toppledelsen i de selskapene staten eier.
Ved utgangen av 2017 var kvinneandelen blant administrerende direktører
24 pst. Gjennomsnittlig kvinneandel i konsernledelser og selskapers
ledergrupper var 37 pst.
Vi forventer at
alle selskapene skal jobbe systematisk med mangfold i egen organisasjon.
Økt kvinnelig
gründerskap er et sentralt element for å få til økt likestilling
i næringslivet. Kvinner er underrepresentert i næringslivet som
eiere av bedrifter og som gründere. At færre kvinner starter som
gründere, betyr at samfunnet ikke lykkes godt nok med å ta hele
befolkningen i bruk når vi skal innovere, skape verdier og skape
ledere. Det er et stort potensial for norsk økonomi i å fremme kvinners
skaperkraft og posisjon i næringslivet og som gründere.
Det er mange som
har gode idéer i Norge. I 2017 ble godt over 60 000 av disse til
nye bedrifter. Men i 2017 var bare tre av ti gründere kvinner. Det
burde vært – og kan bli – veldig mange flere. Derfor har regjeringa
satt i gang et arbeid med en handlingsplan for kvinnelig gründerskap.
Handlingsplanen skal se på hvordan vi kan innrette dagens virkemidler
bedre for å fremme kvinnelig gründerskap, også i helse- og sosialsektoren
og i offentlig sektor.
Regjeringspartiene
har nylig lansert seks punkter for bedre kvinnehelse. For det første
skal forskning om kvinners helse fortsatt prioriteres. Vi vil videre
satse på bedre reproduktiv helse og vil utvide ordningen med gratis
prevensjon for kvinner opp til 24 år. Kreft rammer mange kvinner,
og vi vil erstatte dagens celleprøve for å oppdage livmorhalskreft
med en enkel HPV-test.
Vi legger fram
en strategi for å kombinere omsorg med jobb, en pårørendestrategi,
og vi vil løfte internasjonal kvinnehelse, bl.a. gjennom vaksinasjon.
Vi lager nye pakkeforløp for sykdommer som typisk rammer kvinner,
som muskel- og skjelettlidelser, smertebehandling og utmattelse.
Vi må også forebygge slike lidelser gjennom å påvirke forhold som
virker inn på sykdommene. Dette omfattes av folkehelsemeldinga som ble
lagt fram før påske.
Vi vil bygge robusthet
i ulike livsfaser. Unge jenter rapporterer om mer psykiske plager
og er mindre fysisk aktive enn gutter. Eldre kvinner rammes oftere
av hoftebrudd.
Vi trenger en
politikk som bl.a. redegjør for og møter kjønnsulikhetene i helse.
Vi peker på dette i en ny opptrappingsplan for barn og unges psykiske
helse, og også i en handlingsplan for fysisk aktivitet og en nullvisjon
for ulykker med alvorlige skader i hjemmet. Vi planlegger også et
toppmøte om kvinnehelse til høsten.
Regjeringa har
hatt på høring en endring i abortloven, der fosterreduksjon nå skal
reguleres i nye bestemmelser.
Norge er et av
Europas beste land når det gjelder politikk og rettigheter for LHBTIQ-personer.
Regjeringas mål er å skape et åpent, trygt og mangfoldig samfunn. Dette
er også rammene for regjeringas plan for skeive. Det er litt over
et år igjen av planarbeidet, og i alt er 70 av 81 tiltak igangsatt
eller gjennomført. Vi har startet et arbeid med en omfattende levekårsundersøkelse
for skeive i Norge. Den forventes å være ferdig i 2020.
Gjennom Granavolden-plattformen
har regjeringa på nytt forpliktet seg til å gå foran internasjonalt
for å fremme rettigheter for seksuelle minoriteter. Allerede i mai
er Norge vertskap for IDAHOT+ Forum 2019. Tema for årets konferanse
er kunnskapsstatus, utfordringer og veien videre. Norge har sammen
med andre land fremmet LHBTIQ under FNs kvinnekommisjon i år.
Mennesker med
funksjonsnedsettelser skal ha den samme muligheten som alle andre
til å delta i samfunnslivet – på like vilkår og uten diskriminerende
barrierer. For en funksjonsnedsettelse blir først en funksjonshemming
når gapet mellom de personlige forutsetningene og samfunnets krav
blir for store, og det er vår jobb å minske det gapet. Vår ambisjon
er en mer helhetlig og samordnet innsats og en mer effektiv gjennomføring
av regjeringas politikk.
Regjeringa lanserte
i desember 2018 strategien Et samfunn for alle, for likestilling
av personer med funksjonsnedsettelse. Strategien er med på å forplikte
ni statsråder. Innsatsen skal ses i et tiårsperspektiv, fra 2020
til 2030. Regjeringa er nå i gang med arbeidet med en handlingsplan
som skal bygge på pilarene i strategien og gi dem innhold. Handlingsplanen
skal presentere konkrete tiltak som skal bidra til økt likestilling
og demokratisk deltakelse. Vi arbeider også med en stortingsmelding
om rettigheter til mennesker med utviklingshemning.
Negative holdninger
til og fordommer mot ulike etniske og religiøse minoritetsgrupper
samt diskriminering på ulike samfunnsarenaer er godt dokumentert. Den
senere tid viser også tendenser til et hardere debattklima. Dette
er bekymringsfullt og uakseptabelt. Rasisme og diskriminering skaper
frykt og mistillit og hindrer inkludering. Regjeringa er i gang
med å utarbeide og iverksette en ny nasjonal handlingsplan mot rasisme
og etnisk og religiøs diskriminering. Vi tar sikte på å lansere den
innen utgangen av året.
Vi arbeider også
med å utvikle indikatorer for diskriminerings- og likestillingssituasjonen
for etniske minoriteter i Norge.
Vi skal ha et
samfunn hvor ytringsfriheten står sterkt, og hvor terskelen for
å delta i den offentlige debatten er lav. I regjeringas strategi
mot hatefulle ytringer prioriterer vi kunnskapsutvikling, rettssystemet,
hvordan politiet fungerer, hvilke møteplasser vi har, barn og unges
situasjon, mediesektoren og arbeidslivet.
Institutt for
samfunnsforskning er tildelt et oppdrag som skal gi oss kunnskap
om avsenderne av hatefulle ytringer. Det blir et viktig arbeid som
kan gi oss informasjon om hvordan hatefulle ytringer kan motvirkes.
Det er viktig
å støtte opp om unge mennesker som utsettes for hatefulle ytringer.
Derfor støtter regjeringa «Stopp hatprat»-kampanjen.
I desember 2018
møtte Norge til høringsmøte med FNs rasediskrimineringskomité. Komiteen
er positiv til regjeringas strategi mot hatefulle ytringer.
Vold og overgrep
mot kvinner er en av våre største likestillingsutfordringer. Innsatsen
er betydelig styrket de siste årene, og politiet har fått en rekke
nye virkemidler for å ivareta og beskytte dem som er utsatt, samtidig som
det fokuseres mye på både etterforskning og iretteføring.
Vi vet at en del
kvinner og barn må leve i skjul i årevis, og at en del av disse
til og med blir drept. Regjeringa satte høsten 2018 ned et utvalg
som skal gjennomgå partnerdrapssaker. Utvalget skal vurdere flere
partnerdrapssaker i sammenheng og skal i sin utredning gi anbefalinger
om bedre og mer treffsikre forebyggende tiltak.
Regjeringa prioriterer
arbeidet mot vold og overgrep høyt. Vi er i gang med oppfølgingen
av ulike handlingsplaner. Satsingen i opptrappingsplanen mot vold og
overgrep i inneværende år er på til sammen om lag 1 mrd. kr. I 2019
styrker vi særlig det forebyggende arbeidet mot vold og overgrep.
Det er viktig å rette innsatsen mot de unge. Vi har derfor utviklet
opplæringsmateriell om voldsrelaterte tema som nå er klart til bruk
i barnehage og skoler. Dette skal også oversettes til samisk.
I 2019 styrker
vi også behandlingstilbudet til voldsutøvere og overgripere, i regi
av både helsetjenesten, familievernet og Alternativ til vold. Vi
har etablert et ATV-tilbud i Finnmark med samisk kompetanse, som
skal prioriteres. Å styrke behandlingstilbudene vil kunne bidra
til å forebygge framtidig vold.
Krisesentertilbudet
er et av de viktigste hjelpetiltakene vi har for voldsutsatte. Sjøl
om mange kommuner følger opp krisesenterloven på en god måte, vet
vi at kvaliteten på tilbudet varierer. Derfor vil regjeringa nå gjennomføre
en evaluering, etter overføring av ansvaret for krisesentrene til
kommunene, og vurdere tiltak som kan sikre et godt krisesentertilbud.
Voldtekt er et
alvorlig likestillingsproblem. Kvinner er mest utsatt, og voldtekt
utøves nesten utelukkende av menn. Regjeringa la den 25. mars fram
en ny handlingsplan mot voldtekt. Handlingsplanen vil fokusere på målrettet
forebyggende innsats, et godt hjelpetilbud etter voldtekt, god faglig
oppfølging av fornærmede, god etterforskningskvalitet og mer kunnskap
og kompetanse. Handlingsplanen mot voldtekt skal bidra til å sikre en
helhetlig og samordnet innsats på et område hvor mange sektorer
har sin del av ansvaret.
Vi har også laget
en handlingsplan mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og
kjønnslemlestelse. Å bli utsatt for negativ sosial kontroll, tvang,
vold og overgrep er brudd på den enkeltes rett til å leve et fritt
liv, en betydelig likestillingsutfordring, et vedvarende folkehelseproblem
og et grunnleggende samfunnsproblem. De som rammes, kan få alvorlige
fysiske og psykiske plager, og flere lever med langvarige belastninger
som kan begrense muligheten de har til å delta i samfunnet gjennom
utdanning, arbeid og frivillig engasjement. Å delta er viktig for
å oppleve lokal tilhørighet og tilhørighet til storsamfunnet, og
det bidrar til å bygge tillit mellom samfunnsgrupper. Her vet vi
at kvinner er mest utsatt.
Regjeringa la
den 8. mars 2017 fram Retten til å bestemme over eget liv, en handlingsplan
mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.
Arbeidet er ytterligere styrket med nye tiltak i Integrering gjennom
kunnskap, regjeringas integreringsstrategi for 2019–2022.
I en undersøkelse
fra 2015 viser man at samiske kvinner er mer utsatt for vold enn
ikke-samiske kvinner i samme område. Samtidig er det avdekket en
omfattende overgrepskultur i Tysfjord kommune. Det er alvorlig og
en situasjon som regjeringa tar på det høyeste alvor, og egne midler
er bevilget via Fylkesmannen i Nordland til arbeid spesielt rettet
inn mot Tysfjord-samfunnet. Men regjeringa vil også sette i gang
et samarbeid med Sametinget for å vurdere ulike tiltak for å bekjempe denne
volden.
Metoo har vært
en vekker. Metoo har vist oss at det er behov for både tiltak og
holdningsendringer. Seksuell trakassering er uakseptabelt og ulovlig.
Omfanget av seksuell trakassering er rystende og urovekkende stort. Seksuell
trakassering er et alvorlig arbeidsmiljøproblem – bare denne våren
har vi fått tall på seksuell trakassering i Forsvaret, blant studentene
ved Universitetet i Oslo og en rekke vitnesbyrd fra unge jenters
skolehverdag.
Høsten 2018 gjennomførte
Forsvaret en undersøkelse om mobbing og seksuell trakassering. Både
forsvarssjefen, forsvarsministeren og jeg har tatt resultatene av
undersøkelsen på største alvor. Undersøkelsen viser at både menn
og kvinner i Forsvaret opplever mobbing og seksuell trakassering.
Samtidig ser vi at kvinner er særlig utsatt. Arbeidet med å håndtere
og forebygge mobbing og seksuell trakassering i Forsvaret må derfor også
fokusere på holdninger til kvinner og kvinners deltakelse. Forsvaret
trenger flere kvinner som kan være med på å forme kulturen og arbeidsmiljøet.
Forsvaret har
en viktig jobb å gjøre for at uakseptable og ulovlige forhold blir
gjort kjent, og at de blir tatt tak i. Forsvaret har iverksatt flere
tiltak. Noe av det første de vil gjøre, er å gjennomgå og revidere
eksisterende regelverk for å tydeliggjøre regler og samle disse
i ett direktiv. Forsvaret vil også gå gjennom og forbedre sitt system for
varsling. Det skal være enkelt og trygt å varsle, og de som er ledere,
skal vite hvordan de skal håndtere både den som varsler, og den
som får varsel mot seg. Et viktig tiltak vil derfor være kvalitetssikring
av utdanning og kompetanse på alle ledernivåer i Forsvaret.
Det er viktig
med gode verktøy i arbeidet mot seksuell trakassering. Regjeringa
vil sikre en effektiv håndheving av saker om seksuell trakassering
og etablerer derfor et lavterskeltilbud for behandling av saker
om seksuell trakassering. Diskrimineringsnemnda gis nå myndighet
til å håndheve saker om seksuell trakassering og til å ilegge oppreisning
og erstatning. Vi vil også styrke Likestillings- og diskrimineringsombudets
veilednings- og hjelpetilbud fordi vi ønsker at sakene skal løses
på lavest mulig nivå. Arbeidet med seksuell trakassering har høy
prioritet for denne regjeringa, og etableringen av et lavterskeltilbud
er en viktig milepæl i dette arbeidet.
Forslaget om styrking
av aktivitets- og redegjørelsesplikten innebærer at alle arbeidsgivere
skal søke å hindre trakassering, seksuell trakassering og kjønnsbasert
vold på arbeidsplassen. Arbeidsgivere skal dokumentere dette.
Kvinners rettigheter
og likestilling er en prioritert del av norsk utenriks- og utviklingspolitikk,
både som et eget satsingsområde med egne midler og som et tverrgående
tema – som det også er i FNs bærekraftsagenda 2030. Arbeidet for
kvinners rettigheter og likestilling har et bredt nedslagsfelt.
Det handler på den ene siden om å løfte kvinner ut av fattigdom
og undertrykking og på den andre siden om å innfri det enorme potensialet kvinner
representerer når det gjelder å delta politisk og økonomisk i samfunnet
på lik linje med menn.
Mer enn 40 års
nordisk samarbeid på likestillingsområdet har gitt resultater. Et
nytt samarbeidsprogram for likestilling trådte i kraft 1. januar
i år, med en varighet på fire år. Basert på det nordiske samarbeidet
vil vi også bidra til debatten i Brussel om utvikling av EUs likestillingspolitikk.
Fra norsk side er det handlingsplanen Frihet, makt og muligheter,
for 2016–2020, som legger rammene for utenrikstjenestens arbeid
for kvinners rettigheter og likestilling.
Kvinners frihet,
makt og muligheter starter med utdanning. Derfor har regjeringa
de siste fire årene mer enn doblet støtten til utdanning i utviklingsarbeidet. Jenters
utdanning er en hovedprioritet i denne satsingen.
Noen av de vanligste
årsakene til at jenter slutter på skolen, er barneekteskap, tidlig
graviditet og kjønnsbasert vold. Hver eneste dag blir rundt 33 000
jenter under 18 år giftet bort. Vi vil øke innsatsen mot sånne skadelige
skikker og utarbeider nå en ny strategi for vårt internasjonale
arbeid mot barne- og tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og kjønnsselektering.
Jenters og kvinners
rett til å bestemme over sin egen kropp og sitt eget liv er avgjørende
for å oppnå likestilling. «SheDecides» er et initiativ som har dette
som mål. Jeg er stolt over å ivareta rollen som Norges «SheDecides Champion».
Regjeringa har
økt innsatsen for tilgang til prevensjon og for seksuell og reproduktiv
helse – fra det allerede høye nivået på 1,19 mrd. kroner i 2016
– med 700 mill. kr over fire år, i 2017–2020. Samlet sett bidrar dette
til bedre helsehjelp for kvinner og til at færre kvinner dør i fødsel
og av utrygge aborter.
Norges fjerde
handlingsplan for kvinner, fred og sikkerhet ble lansert i januar
i år, med varighet fram til 2023. Norge skal jobbe for å sikre kvinners
og jenters sikkerhet og rettigheter i krig og konflikt samt styrke kvinners
innflytelse i konflikthåndtering og fredsprosesser.
Årets hovedtema
på FNs kvinnekommisjon var sosial beskyttelse, tilgang til offentlige
tjenester og bærekraftig infrastruktur for likestilling. Både utviklingsministeren
og jeg prioriterte å delta på kvinnekommisjonen. Fra Norges side
ble spesielt menneskerettighetsforsvarere som jobber for kvinners
rettigheter og likestilling, trukket fram, sammen med seksuell og
reproduktiv helse og rettigheter, hvor vi opplever økt internasjonalt press.
Jeg mener at det
er all grunn til å være fornøyd med innsatsen på likestillingsfeltet.
Gjennomgangen viser en god utvikling for likestillingen mellom kvinner
og menn. Som sagt har vi fortsatt en rekordlav forskjell i sysselsettingen.
Andelen deltidsansatte kvinner går ned. Forskjellene mellom menns
og kvinners gjennomsnittslønn minker. I statlig sektor er nå 56 pst.
av lederne kvinner. Vi har en lik del fordeling mellom mor og far
i foreldrepengeordningen og én del som foreldrene kan dele mellom
seg. Vi vet at enda flere barn går i barnehage. Vi vet at et enda
større flertall av de uteksaminerte kandidatene ved universiteter
og høyskoler er kvinner. Vi vet at tre av de fire regjeringspartiene
ledes av kvinner, og at høyesterettsjustitiarien og stortingspresidenten
er kvinner.
Men dette er fortsatt
et område der det gjenstår store utfordringer. Nå har vi laget noen
langsiktige planer som vil sørge for at vi får trøkket på for å
få til en positiv utvikling videre mot det likestilte samfunnet
jeg tror alle av oss ønsker. Vi er ganske gode, men bedre er alltid mulig.