Stortinget - Møte mandag den 29. april 2019

Dato: 29.04.2019
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 231 S (2018–2019), jf. Dokument 8:82 S (2018–2019))

Søk

Innhold

Sak nr. 5 [17:07:06]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen, Arne Nævra, Audun Lysbakken, Kari Elisabeth Kaski og Lars Haltbrekken om mer effektiv bruk av strøm (Innst. 231 S (2018–2019), jf. Dokument 8:82 S (2018–2019))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Une Bastholm (MDG) [] (ordfører for saken): Å spare energi er alltid mer miljøvennlig enn å bygge ut ny kraftproduksjon. I denne saken fremmes åtte forslag for mer effektiv bruk av strøm. Jeg vil takke komiteen for prosessen og SV for det opprinnelige representantforslaget.

All kraftproduksjon har en miljøkostnad. Debatten etter at NVE la fram sin nasjonale ramme for vindkraft, viser det med all tydelighet. Selv om de fleste er enig i at vi må bygge ut mer fornybar energi for å kutte klimagassutslippene så det monner, må også utbygging av fornybar energi og infrastruktur alltid veies opp mot naturhensyn. En ny rapport fra FNs naturpanel viser at en million arter kan bli utryddet som følge av tap av natur og andre miljøødeleggelser. Tap av arter er en trussel som på sikt er like alvorlig som klimaendringene. De truslene må ses i sammenheng. Det smarteste vi da gjør, er å redusere energibehovet mest mulig.

Bygg står for omtrent 40 pst. av energibruken i Norge. Mellom 50 pst. og 75 pst. av energiforbruket i en husholdning går til oppvarming. Mye har vært gjort for å gjøre nye bygg mer energieffektive. For eksisterende bygg mangler det politikk i dag. Derfor foreslår et mindretall, som også Miljøpartiet De Grønne er en del av, bl.a. økt støtte til energisparingstiltak og tiltak for mer energismart oppvarming i husholdningene. Vi ber også regjeringen legge fram en strategi for hvordan alle eksisterende bygg i Norge kan rehabiliteres til passivhusstandard innen 2050. Vi foreslår dessuten å sette et mål om 40 pst. energieffektivisering innen 2030 i forbindelse med implementering av EUs energieffektiviseringsdirektiv.

I vinter gikk strømprisene i taket. Det rammet lavinntektsfamilier hardt. Derfor foreslår Miljøpartiet De Grønne og SV at regjeringen setter i gang et prøveprosjekt hvor husholdninger med lav inntekt får økonomisk støtte for å gjennomføre strømsparetiltak.

Det er viktige forslag vi stemmer over i dag. Jo mer energi vi klarer å spare, jo mindre ny energi trenger vi å bygge ut globalt.

Med dette tar jeg opp de forslagene De Grønne er med på.

Presidenten: Representanten Une Bastholm har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Det grønne skiftet handler ikke bare om hvordan vi skal produsere mer energi; det handler i stor grad om hvordan vi må utnytte den energien vi allerede har, bedre og mer effektivt. Jeg tror det er det vi på 1990-tallet kalte enøk. Dessverre er det ikke mindre aktuelt i dag, selv om sparedusjen kanskje ikke lenger er det fremste virkemidlet.

Energibruk i bygg står for omkring 40 pst. av energiforbruket her i landet. Globalt står byggsektoren for om lag en like stor andel av klimagassutslippene, og her er vi ved kjernen av utfordringen. Lavere energibruk og produksjon av energi i norske bygg er en viktig nøkkel i kampen mot klimaendringene, fordi ren energi kan frigjøres til å kutte klimagassutslipp på andre sektorer, som transport og industri. Sparedusjen får stå som 1990-tallets symbol på en mer effektiv energibruk, men vi trenger nye symboler, og vi trenger nye tiltak som virker.

Skal vi nå målet om å effektivisere energibruken i byggsektoren, er det nødvendig med et bredt sett av virkemidler: satsing på mer klimavennlig materialbruk, utfasing av fossile oppvarmingskilder, fornybar energiproduksjon i bygg, energieffektivisering i eksisterende bygningsmasse og forbrukerfleksibilitet som understøtter det energisystemet, slik at vi får bygg som er klima- og energismarte.

Norge har et mål om å spare 10 TWh gjennom energieffektivisering i bygg innen 2030. Da trengs det fokusering på og utvikling av konkrete virkemidler som bringer oss dit. Jeg vil derfor takke forslagsstillerne for å holde debatten levende.

Det offentlige Norge eier 43 mill. m2 yrkesbygg, kommunene eier 24 mill. m2 yrkesbygg og er derfor en stor og viktig aktør. Det offentlige bør gå foran, med tydelige energiambisjoner for bygningsmassen, og vi har et stort uutnyttet potensial. Klarer man ambisjonene i det offentlige, vil det gi et sterkt signal til byggenæringen og ha stor påvirkning på det som bygges.

I tillegg mener Senterpartiet at vi trenger en gjennomgang av enøk-ordningen, hvor man ser effektivisering, produksjon og tariffer i sammenheng, fordi det er avgjørende viktig å ha tiltak og virkemidler som treffer. Det kunne også være interessant å høre statsrådens refleksjoner rundt dette med Enova, og om det er det eneste virkemidlet som skal brukes for å nå 10 TWh-målet. Eller ser han for seg et bredere spekter av virkemidler?

Med det vil jeg ta opp Senterpartiets forslag.

Presidenten: Representanten Ole André Myhrvold har tatt opp det forslaget han refererte til.

Lars Haltbrekken (SV) []: Energieffektivisering er blant våre viktigste tiltak for å kutte utslipp av klimagasser. Ikke bare bidrar det til kutt i utslipp av klimagasser; det sparer også naturen for unødvendige inngrep. Og som om ikke det var nok: Tiltak som får ned energibruken, sparer også næringslivet og folk for unødig høye energiutgifter. Et kinderegg er det vi snakker om.

Det har lenge vært bred enighet i denne sal om å spare 10 TWh i eksisterende bygg innen 2030, sammenlignet med den bruken vi hadde i 2016, men regjeringen planlegger å gjennomføre deler av denne energieffektiviseringen gjennom å rive hus. Derfor skriver de også i statsbudsjettet for 2018 at de eksisterende virkemidlene på området er tilstrekkelig til å realisere denne sparingen på 10 TWh. Dette er en måte å manipulere mål på uten å innføre nye tiltak. Det burde ikke være mulig å beregne at riving av bygninger er regnet inn som energisparing, samtidig som økt energibruk fra nybygging og befolkningsvekst fram mot 2030 ikke tas med.

Men svaret på den svake satsingen på energieffektivisering fra denne regjeringen finner vi kanskje i dens mange besøk til EU. Her har en heftig argumentert imot at EU skal sette seg ambisiøse mål for energieffektivisering – hvorfor det? Jo, fordi et mer energieffektivt EU vil føre til mindre import av gass. Det kan synes som om det er viktigere for denne regjeringen å få solgt gass til EU enn å ta hensyn til både natur og klima.

Jeg hadde håpet at vi etter vinterens høye strømpriser og til dels høylytt debatt om energi kunne fått en enighet om å gjøre mer for å effektivisere og redusere energiforbruket, men dessverre – de forslagene vi fremmer, blir nedstemt, til tross for at det er gode og svært viktige tiltak som kunne ha hatt betydning for mange både i næringslivet og i befolkningen ellers.

Ketil Kjenseth (V) [] (komiteens leder): Det er bred enighet over tid i denne salen om at vi ønsker energieffektivisering, å bruke primært strøm så effektivt som mulig. Det overrasker meg derfor at de forslagene som er fremmet her, blir litt som stille høyde uten list, der en legger mye vekt på offentlige bygg, og at en skal bufre opp Enova ytterligere. Det er vi jo vitterlig i gang med. Sundvolden-erklæringen fra Høyre og Fremskrittspartiet ga tydelig retning på dette, Granavolden forsterket det ytterligere, og i mellomtiden har Kristelig Folkeparti og Venstre også satt mer ambisiøse mål. Enova er overført til Klima- og miljødepartementet.

Jeg er overrasket over at en ikke går på andre strukturelle utfordringer som må til, og at en ikke er opptatt av bl.a. kommunesektoren. Det å ha jevnlig energikartlegging gjør generelt ganske lite med energiforbruket. Jeg jobber selv til vanlig i kommunal sektor, og mange kommuner melder om at de har energigjennomganger hvert tredje–fjerde år, men i mellomtida har det ikke skjedd noe, og det er fordi en ikke har aktørene til å gjøre oppgaven. Kommunesektoren har selv lagt opp til at den ønsker en energisparekontraktordning, der en overlater noe av gevinsten ved sparingen til entreprenører som nettopp gjør jobben, men dette skjer i veldig liten grad. Det blir politiske vedtak om at en må gjøre energikartlegginger, og så skjer det ingenting videre i mellomtida.

Energiovervåkingssystemer og energiledelse er i stor grad innarbeidet i offentlig sektor i dag, i hvert fall i den statlige delen. Statsbygg og Forsvarsbygg har tatt store skritt gjennom de siste årene. Det er mye å lære. Vi skal i gang med fossilfrie byggeplasser, vi er egentlig i gang med det allerede, og også det vil gjøre et stort innhogg i energiforbruket til mange av de store, offentlige aktørene.

Men der vi har en jobb å gjøre, er fjernvarmestrukturen, for vi bruker strøm feil i dag, eller vi bruker altfor mye strøm til oppvarming. Kommunesektoren har her en stor oppgave gjennom plan- og byggeforskrifter – det hører ikke så mye hjemme i vår komité i dag. Det må vi stramme opp, sånn at vi får bygd ut mer kapasitet på fjernvarme. Det bygges altfor mange boliger basert på at man skal ha oppvarming med strøm, der utbyggere ikke bryr seg så mye med hvem som skal betale strømregningen, og ikke investerer i infrastruktur.

Sol og vind må i større grad også inn i sektoren. Blokker og borettslag er en annen del av energisektoren vi må se nøyere på, som i dag har mindre tilgang til Enovas virkemiddelapparat, av forskjellige grunner. Det kommer vi også til når vi skal ta i bruk fornybar energi i de byggene, så her må vi gjøre en jobb.

Åsmund Aukrust (A) []: Jeg synes komitélederen nå på slutten holdt et interessant innlegg, hvor han påpekte alt som burde gjøres. Problemet er bare at hans eget parti, som sitter i regjering, ikke gjør det han nå etterlyser. Han etterlyste at plan- og bygningsloven bør være en del av et klimavirkemiddel. Derfor er det veldig dumt at Erna Solberg har flyttet hele plan- og bygningsloven ut av Klima- og miljødepartementet, og at det ikke lenger ses på som et virkemiddel for å gjøre noe med det.

Til denne saken vil jeg først si takk til Miljøpartiet De Grønne, for jeg synes representanten har gjort en god innsats som saksordfører. Men mest takk til SV, som har fremmet disse forslagene, og fått til denne debatten her i Stortinget.

Energiøkonomisering er en underkommunisert del av klimaløsningen. Den reneste formen for energi er jo den energien som aldri blir brukt, og i Europa er enøk virkelig et hovedvirkemiddel, for hvis man kutter strømforbruket, kutter man samtidig CO2-utslippene. Her i Norge er det litt annerledes, siden vår strøm i utgangspunktet er ren, men det at vi kan frigi strøm, gjør jo at vi isteden kan bruke den på industri eller på å elektrifisere transportsektoren. Vi fra Arbeiderpartiet er enige med resten av opposisjonen i at dette arbeidet i dag går altfor tregt. Stortinget har vedtatt et mål om at vi skal kutte 10 TWh i byggsektoren. Her har vi sett at lite eller ingenting har skjedd, selv om Stortinget har vedtatt det, og det til og med står i regjeringserklæringen.

Så langt er det riktig som Lars Haltbrekken sa i sitt innlegg, at det virker som om regjeringens hovedvirkemiddel for å nå dette er at vi skal telle inn riving av bygg, samtidig som man ikke skal plusse på det nye strømforbruket, som nye bygg gir. Det er en tellemetode som kanskje gjør at man kan komme i mål, men det er en uærlig måte å regne på. Da hadde det vært bedre om man faktisk sa det som det var, at man ikke hadde til hensikt å nå dette målet, og så fikk vi ta en diskusjon om det.

Det er fremmet en rekke forslag i dag. Noen av dem mener Arbeiderpartiet går litt for detaljert til verks, men vi støtter dem vi mener er de viktigste, og dem som legger retningen for hvor vi skal. Vi vil ha et nytt mål om energieffektivisering innen 2030. Vi støtter å få på plass en strategi om passivhus, og vi mener også at vi bør få på plass planer om hvordan det offentlige kan stille bedre krav om en mer effektiv bruk av strøm.

Stefan Heggelund (H) []: Først: Vi hørte tidligere i debatten at sparedusjen var 1990-tallets symbol på energieffektivisering, og da trenger vi nok flere og bredere befaringer til gjennomsnittlige norske konferansehotell.

Denne regjeringen prioriterer energieffektivisering i alle deler av norsk økonomi, og det er viktig. Energieffektivisering er et godt klimatiltak, og det er også et godt tiltak når det gjelder naturvern. Vi gjør det i Norge gjennom å realisere målet om 10 TWh energisparing i bygg, noe som er viktig når energibruken i norske bygg utgjør 40 pst. av innenlands sluttforbruk av energi, og vi skal også bidra sammen med Europa, i samarbeid med EU.

Et av de viktigste virkemidlene vi har for å drive energieffektivisering i Norge, er Enova. Med sentrum–høyre-partiene og flertallet på Stortinget har Enova høyere bevilgninger enn noen gang tidligere. Vi opererer med mange tiltak gjennom Enova. Det ene er å støtte helhetlige oppgraderingsprosjekter som har høy energiambisjon, slik at de energieffektive løsningene blir det naturlige valget i alle prosjekter på sikt. Boligeiere som bor i borettslag og sameier, har også mulighet til å få støtte gjennom Enova-tilskuddet til energieffektivisering. Vi bidrar med energirådgivning i markedet og at dette skal løftes opp og bli prioritert mer. Det gis støtte til energikartlegging, med krav om at virksomheter innfører energiledelse, og når det gjelder de spesielt kostbare tiltakene, gir man støtte til investeringene dersom de er innovative og benytter best tilgjengelig teknologi. I tillegg har man i flere år arbeidet for å få byggherrer i offentlig sektor til å benytte EPC, altså Energy Performance Contracts, fordi i slike kontrakter kan en profesjonell motpart garantere energibesparelse og bidra til å gjennomføre og eventuelt finansiere tiltakene.

Dette er et viktig tema hvor det allerede skjer mye. Det betyr ikke at vi skal ligge på latsiden, for vi skal nå de sterke ambisjonene som denne regjeringen har for energieffektivisering i Norge.

Helt til slutt et lite apropos til representanten Haltbrekkens kritikk av at vi ikke gjør nok for å få ned utslippene i Europa. Vel, han og hans parti stemte imot en mulighet til å få kullforbruket ned i Europa som heldigvis ble vedtatt av Stortinget i fjor, nemlig i samarbeid om fornybar energi.

Statsråd Kjell-Børge Freiberg []: I regjeringens politiske plattform presiserte vi at vi legger til rette for energieffektivisering i alle deler av norsk økonomi. Dette krever en helhetlig politikk for både effektiv og klimavennlig bruk av energi. For det første må energibruken være målbar og synlig. Her gjøres det mye i dag, både med smarte målere og med nye krav til måling av varme i bygg. Det er også essensielt med riktig prising, slik at sluttbrukere får de rette incentivene til å tilpasse seg. Samtidig er energieffektiviteten avhengig av andre viktige politikkområder. Avgifter demper og vrir forbruket mot mer energieffektive og klimavennlige energibærere. Gjennom tekniske reguleringer av bygg påvirker vi energieffektiviteten vår i bygningsmassen.

I samferdselspolitikken legges grunnlaget for elektrifisering i transportsektoren. Mye av utviklingen i energibruken styres også på regionalt og kommunalt nivå gjennom hvordan byene og tettstedene våre utvikles. Vi har også noen mer spissede tiltak på energieffektiviseringsområdet av den typen som ligger i forslagene som behandles her i dag. Det er informasjonsvirkemidler, det er tilskuddsordninger, det er kompetanseutvikling, osv.

Enova ble i sin tid opprettet for å få en faglig fundert utforming av slike virkemidler og med god måloppnåelse. Den overordnede oppgaven kan utføres mindre stivbeint og byråkratisk ved å unngå politisk detaljstyring og øremerking. I tillegg vil jeg vise til at regjeringen har besluttet at vi skal gjennomføre EUs energieffektiviseringsdirektiver, med de nødvendige tilpasningene som må gjøres.

Avslutningsvis vil jeg minne om at store deler av energiforsyningen vår er basert på fornybare energikilder. Dette er et konkurransefortrinn og legger til rette for klimavennlig energibruk. Regjeringen vil samtidig fortsette arbeidet med å legge til rette for mer effektiv energibruk i alle samfunnssektorer.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Lars Haltbrekken (SV) []: I dag er situasjonen sånn at folk flest bidrar med ca. 400 mill. kr årlig til Enova, som skal gå til energieffektiviseringstiltak. Om lag 200 mill. kr av disse pengene går tilbake til folk flest. Vil statsråden ta initiativ til at mer av de energieffektiviseringsmidlene folk flest bidrar med, også går tilbake til folk flest – sånn at de kan redusere sine energiutgifter og sitt energiforbruk?

Statsråd Kjell-Børge Freiberg []: Det er jo det som er ett av hovedmålene med de pengene man putter inn i Enova – som det virkemidlet Enova faktisk er. Her mener jeg at Enova gjør masse bra, som nettopp treffer dette, som kunnskap om de ordningene som er mulig å benytte seg av, veiledning – ikke minst – og en veldig effektiv ordning for å få støtte til gode prosjekt som gir gode resultat. Jeg registrerer også at det beløpet som blir utbetalt til gode prosjekt i den andre enden, er større nå enn før.

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg tror nok vi begge kan være enige om at Enova gjør veldig mye bra og viktig arbeid, men vi vet også at mer kan gjøres i de private husholdningene. Når vi ser vinterens strømdebatt og de høye strømprisene, er det en del i dette landet som ikke har råd til å ta de investeringskostnadene det er å få installert effektive strømsparende tiltak i sine husholdninger. Når vi da vet at om lag halvparten av det forbrukerne gir i bidrag til Enova, for å si det på den måten, går tilbake til forbrukerne, er det behov for en økt innsats fra Enovas side rettet mot den alminnelige forbruker i Norge.

Hvilke tiltak ser statsråden for seg å sette i verk for å sikre at man får en økt satsing inn mot de private forbrukerne?

Statsråd Kjell-Børge Freiberg []: Det viktigste tiltaket er det tiltaket jeg pekte på, nemlig lett tilgang til en ubyråkratisk ordning: Dersom man kan vise til at man er i stand til å gjennomføre gode prosjekt som gir god energieffektivisering, vil man også få utbetalt den støtten som er mulig knyttet til de ulike tiltakene.

Her har vi gjort flere ting: Vi har økt bevilgningene sånn at flere kan oppnå denne støtten. Vi har tilpasset og sørget for at det er rådgivning og veiledning, nettopp for å fange inn flere i de mulighetene Enova gir, på et bredt felt, knyttet til energieffektivisering.

Une Bastholm (MDG) []: Det virker som det er bred politisk enighet om at energieffektiviseringstiltak i bygg, både i eksisterende bygg og gode energikrav i nye bygg, er viktig for å kutte utslipp, det er viktig for å kunne bevare mer natur og arter i verden, og det er bra for den enkelte næringsdrivende og for privatøkonomien til folk.

Det bruker å være sånn at de tiltakene man fremmer, også er litt avhengig av målene man setter seg. Derfor tenkte jeg å stille spørsmål til statsråden om forslaget fra mindretallet, som egentlig er komiteens flertall – Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og oss – om å øke det norske målet til 40 pst. energieffektivisering innen 2030. Hvorfor fraråder statsråden at Norge, som bruker så mye midler på oppgradering av byggene våre, ikke skal ha et høyere mål enn det EU generelt legger seg på?

Statsråd Kjell-Børge Freiberg []: Regjeringen har vedtatt å realisere et mål om 10 TWh energisparing i bygg innen 2030. Det er et ambisiøst mål, og det er et viktig mål å jobbe for å oppnå. Vi skal, som Stortinget har vedtatt, rapportere på dette i statsbudsjettet for 2020.

Vi har også lagt inn en rekke virkemidler for nettopp å nå det målet som er fastsatt, som er et ambisiøst mål, og som er et viktig mål for energieffektivisering og det man oppnår med det, som også representanten var inne på i sitt innlegg.

Une Bastholm (MDG) []: Betyr det at Stortinget kanskje kan forvente en revidering av det norske målet for energieffektivisering i bygg når forslaget til statsbudsjett for 2020 kommer?

Statsråd Kjell-Børge Freiberg []: Det jeg sa, var at regjeringen skal rapportere i forhold til det målet som er satt. Det jobbes over et bredt felt med flere virkemidler, nettopp for å hente ut en viktig gevinst som ligger i energieffektivisering. Og så skal vi rapportere på det regjeringen har sagt.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.