Stortinget - Møte tirsdag den 5. mars 2019

Dato: 05.03.2019
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 178 L (2018–2019), jf. Prop. 14 L (2018–2019))

Søk

Innhold

Sak nr. 5 [13:14:00]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Endringer i vegtrafikkloven (karantene ved førerprøve, behandling av personopplysninger, forholdet til folkeregisterloven mv). (Innst. 178 L (2018–2019), jf. Prop. 14 L (2018–2019))

Talere

Presidenten: Etter ønske frå transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten føreslå at taletida vert avgrensa til 5 minutt til kvar partigruppe og 5 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil presidenten føreslå at det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve anledning til inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Kirsti Leirtrø (A) [] (ordfører for saken): Proposisjonen vi har til behandling, gjelder endringer i vegtrafikkloven §§ 24 og 43. Jeg vil gå gjennom de ulike forslagene punktvis.

Statens vegvesen har avdekket relativt mange tilfeller av fusk ved førerprøven, og det er grunn til å anta at det har vært en betydelig økning i de mer avanserte formene for fusk. I dagens regelverk ilegges en karantene på henholdsvis to og fire uker når man stryker til førerprøven. De samme reglene gjelder der kandidaten ikke består førerprøven som følge av fusk. Selv om fusk i noen tilfeller anmeldes, er forslaget at karantenetiden ved fusk endres til ett år. Dette er en enstemmig komité enig i. Det er på tide å si tydeligere fra at juks ikke er akseptabelt.

Neste forslag handler om å sette karantenetiden for stryk til førerprøven til to måneder. I dag sier forskriften henholdsvis to og fire uker, som nevnt. Mindretallet, som består av Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet, mener dette er en uheldig endring. I dag stryker dessverre over 50 pst. til teoriprøven, men vi mener det blir fullstendig feil å straffe dem som stryker, med lengre karantenetid. Trafikksikkerheten økes ikke av den grunn.

Vi mener man isteden bør se på årsaken til at strykprosenten har økt og nå er så høy. Kjøreskolelærere mener at innføringen av trafikalt grunnkurs, som skjer når ungdommen er 16 år, er bra, men de er ikke i tvil om at det går altfor lang tid fra grunnkurset til ungdommen tar teoriprøven. Vi støtter derfor ikke presiseringen i lovverket i § 24 femte ledd i proposisjonen.

Så til forslaget om grunnlag for behandling av personopplysninger. Det ble i Prop. 115 L for 2013–2014 uttrykt et behov fra politiets side om tilgang til Statens vegvesens digitale registre. Dette ble ikke godt nok ivaretatt i vedtaket, og det er behov for en klarere hjemmel for at opplysninger fra motorvognregisteret kan utleveres utenlandske myndigheter der dette følger av internasjonale rettsakter eller av avtaler som Norge er bundet av.

Stortinget behandlet nytt personvernregelverk 15. juni i fjor. Forslaget er derfor endret etter høringen, slik at disse endringene samsvarer med den nye personvernloven. Komiteen har merket seg at Datatilsynet sier de er bekymret for en utvikling der stadig flere registre stilles til disposisjon for andre formål enn det de er opprettet for. Flertallet i komiteen mener at sikkerheten som Datatilsynet krever, er ivaretatt ved at det framkommer uttrykkelig hvilke registre politiet skal kunne få opplysninger fra. Vi mener også at loggføring og tilgangskontroll til personopplysninger skal føres av politiet. Vi har i dag et økende behov for tverrfaglig samarbeid og deling av viktige opplysninger. Vi må bare sikre at personvernet blir ivaretatt, og at Datatilsynets bekymring blir ført opp med riktig sikkerhetsnivå, loggføring og tilgangskontroll.

Det siste forslaget til endringer gir i henhold til ny folkeregisterlov hjemmel i egen lov for å få utlevert taushetsbelagte opplysninger.

Dermed er komiteens innstilling fremmet, og jeg vil presisere at mindretallet ikke vil stemme for forslag til endring i § 24 femte ledd.

Solveig Sundbø Abrahamsen (H) []: Samferdselsdepartementet føreslår i denne proposisjonen fleire endringar i lov av 18. juni 1965 nr. 4, vegtrafikkloven. Forslaget gjeld endringar i § 24 om karantene ved førarprøve, ny § 43 b om behandling av personopplysningar, medrekna politiets tilgang til desse, og ny § 43 c om Statens vegvesens tilgang til opplysningar frå Folkeregisteret og retting av språklege feil.

Det har i den seinare tida blitt avdekt omfattande juks i samband med førarprøve. Eit kjapt mediesøk viser t.d. at 42 personar blei tekne for juks ved Larvik trafikkstasjon i fjor. Ein annan artikkel avdekte at ved å betale 15 000 kr kunne ein jukse seg til førarkort. Og det går føre seg over heile landet. Det er litt av bakgrunnen for endringane som er føreslått i vegtrafikkloven. Det er positivt og vil ha ein preventiv effekt. Det er viktig å leggje vekt på god trafikksikkerheit, og det er viktig å sørgje for at dei som ikkje er kvalifiserte for det, ikkje slepp ut på vegane. Slik det er i dag, er karantenetida lik for den som stryk på førarprøven, og for den som juksar. Det kjennest ikkje rettferdig, og det er behov for ein sterkare reaksjon for dei som blir tekne for fusk.

I vegtrafikkloven § 24 føreslår ein difor ei føresegn med tilgang til å døme til inntil eitt års karantene ved fusk til førarprøva, og ein heimel til å gje nærare reglar om dette. Karantenen skal gjelde alle førarkortklasser dersom kandidaten har fuska i ei klasse. Tilsvarande reglar blir òg føreslått for prøve for utrykkingskompetansebevis og yrkessjåførbevis.

Når det gjeld stryk på prøven, er det i vegtrafikkloven i dag ikkje noka øvre grense for karantenetid. Denne proposisjonen opnar for at ein i forskrift kan fastsetje dette i nærmare føresegner, men det går fram at det ikkje er planar om å innføre lengre karantenetid for stryk enn i dag. Den øvre grensa er sett til to månader for å behalde noko handlingsrom ved eventuelle forskriftsendringar i framtida.

Denne proposisjonen viser at regjeringa tek trafikksikkerheit på alvor.

Siv Mossleth (Sp) []: Det er veldig bra at det nå kommer på plass endringer i vegtrafikkloven som skiller mellom stryk på førerprøven og forsøk på fusk. Politiet har uttalt til NRK at det framstår som at et temmelig organisert nettverk på landsbasis mot betaling legger til rette for fusk. Sånn kan vi ikke ha det.

Senterpartiet mener at det må skilles mellom fusk og stryk, og er veldig fornøyd med det som skjer på akkurat det området. Men vi ønsker ikke å utvide sanksjonene for stryk, derfor følger vi fullt ut det representanten Leitrøen fra Arbeiderpartiet sa før meg – så jeg tar ikke det opp på nytt. Men jeg vil presisere at karantene for stryk allerede anses hjemlet i dagens vegtrafikklov.

Senterpartiet merket seg at Datatilsynet viser til at de er generelt bekymret for en utvikling der stadig flere registre stilles til disposisjon for andre formål enn det de ble opprettet for. Vi mener at terskelen for tilgang til bilde- og signaturregister bør være den samme i dette tilfellet som etter passlovens § 8 a.

Tilbake til trafikksikkerhet og fusk. Bring Trucking – det slovakiske datterselskapet i Posten Norge har 300 trekkvogner og nesten 400 østeuropeiske sjåfører som kjører internasjonal transport. Mange av dem kjører i Norge. Sjåførene styrer vogntog som med last kan veie over 40 tonn. Det krever kompetanse på trafikksikkerhet. Ikke alle sjåfører av utenlandske vogntog har nok av dette, viser en undersøkelse fra Transportøkonomisk institutt. Generelt har utenlandske tunge godsbiler mye høyere risiko for møteulykker enn det norske tunge godsbiler har. Risikofaktorene er særlig mangel på erfaring på norske veier, ikke minst med vinterkjøring. Ulykkesrisikoen er høyest for utenlandske tungbiler på Vestlandet, i Trøndelag og i Nord-Norge. Veiene er jo mer krevende i vest og i nord.

Grunnen til at jeg tar opp dette, er at under trafikksikkerhetskurs i Bring Trucking-systemet ble sjåførene gitt riktige svar før prøvene ble utlevert, sånn at det var veldig enkelt for sjåførene å krysse av – altså fusk under prøvene før de blir sendt ut i verden og opp til Norge. Vi vet at bytte mellom norske og utenlandske trekkvogner skjer på jevnlig basis i Norge, og vi vet at hele 40 pst. av brukte biler som eksporteres for salg i andre land enn det opprinnelige salgslandet, har manipulerte tripptellere. Det er veldig mye fusk i tungtransportnæringen når det gjelder kabotasjekjøring, noe som er et problem for trafikksikkerheten og for seriøse norske aktører.

Markedet for avansert fusk er absolutt til stede, så det er veldig bra at juks ved førerprøven nå får konsekvenser i denne saken. Men når skal alt det trafikkfarlige tungtrafikkjukset på andre områder stoppes?

Tor André Johnsen (FrP) []: Dette er en meget, meget, meget alvorlig og viktig sak. Som min kollega fra Høyre sa i sitt innlegg: Dette er i aller høyeste grad snakk om trafikksikkerhet. Dessverre har dette kanskje vært litt underprioritert eller fokusert litt lite på, så jeg er veldig fornøyd med at vi har en regjering som har tatt tak i det og vil stramme inn og øke karantenetiden for juks. Jeg er også veldig fornøyd med at et enstemmig storting ser viktigheten av dette. Det er klart at det å gå fra et par uker til ett år er en stor forskjell. Egentlig kunne en kanskje også gått enda lenger, men vi får se hva resultatet blir etter disse endringene. Jeg håper og tror det vil ha en god og preventiv effekt.

Det er viktig at vi i Norge ikke er naive. Vi står her overfor – i hvert fall i de tilfellene som Vegvesenet har avdekket, og som media har fokusert på – organisert og profesjonelt juks. Det er ikke tilfeldige engangstilfeller. Dette er folk som driver business og tjener penger på det. Å slippe folk som rett og slett ikke har kompetanse til å kjøre bil, ut i trafikken, er – som de fleste av oss forstår – livsfarlig. Så jeg er veldig glad for at et enstemmig storting nå samler seg om forslaget til vedtak i denne saken, og vi får håpe at det vil ha en positiv effekt.

Statsråd Jon Georg Dale []: Det er i stor grad semje om dei forslaga som regjeringa har lagt fram. Det gjer at eg ikkje skal bruke unødig lang tid på dette innlegget. Eg synest likevel det er greitt å opplyse representanten frå Arbeidarpartiet om korleis vi tolkar det lovforslaget vi i utgangspunktet har tatt initiativ til, spesielt knytt til moglegheita til å setje ein heimel i forskrift om maksimalt to månaders karantene ved stryk.

I dag seier loven ingenting om ei slik maksimal avgrensing. Forslaget regjeringa har lagt fram, er at Stortinget ved lov skal hindre større fleksibilitet enn to månader. Når Arbeidarpartiet seier at dei vil stemme imot det forslaget, betyr det i praksis at det ikkje vil vere eit tak i loven for kor lang karanteneperioden kan vere, og at kvar regjering står fritt til å fastsetje ein lengre karantene enn to månader, mens vi no seier at vi vil avgrense karantenen til det. Så det Arbeidarpartiet seier at dei er for, er, slik eg høyrer det, det stikk motsette av det dei stemmer for.

Det er ingen som har varsla at ein skal skjerpe karanteneføresegna i dagens forskrift, men ein har sagt at når ein fastset noko ved lov, bør ein ha heimel for det. Men vi avgrensar altså tilgangen i lovteksten til å fastsetje i forskrift lengre karantenetid enn to månader. Det synest eg det for så vidt var nødvendig å oppklare, av den grunn at den argumentasjonen som Arbeidarpartiet framfører, skulle tilseie at dei ville stemme for forslaget som er lagt fram.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Kirsti Leirtrø (A) []: Da får vi gå rett på dette med karantenetid ved stryk. Hvis det var slik at en ikke hadde til hensikt å endre dagens ordning med to og fire uker, hvorfor står det da to måneder i forslaget?

Statsråd Jon Georg Dale []: Fordi det er to ulike ting, noko det ser ut som om Arbeidarpartiet ikkje har snappa opp. Det eine er forskrifta. Det andre er loven. Det Stortinget behandlar i dag, er loven. I dag er det ingen tak, ingen avgrensingar, på kva slags åtgang ein har til i forskrift å fastsetje kor langt inn denne karanteneføresegna skal vere. Når vi har gått til Stortinget med dette, har vi sagt at det er naturleg at det er eit tak på det i loven som gjer at ein ikkje kan utvide den åtgangen over tid, uavhengig av kva regjering som sit, slik at det er ein frist som sklir ut over det. Så er det samtidig gjeve ein viss fleksibilitet til, dersom ein treng det seinare, i forskrift å kunne fastsetje det.

Viss Arbeidarpartiet får gjennomslag for sitt synspunkt i dag, kan kva regjering som helst på kva tidspunkt som helst fastsetje ei lengre karanteneføresegn enn to månader. Viss fleirtalet får fleirtal i dag, vil dei ikkje kunne gjere det.

Kirsti Leirtrø (A) []: Det var en særdeles tynn forklaring.

I regjeringsplattformen er regjeringspartiene blitt enige om at de ønsker å tilrettelegge for – dette gjelder forslaget om Statens vegvesen og å legge ned en del trafikkstasjoner – å privatisere tjenesten. Dette forslaget med karantenetid, har det absolutt ingenting å gjøre med et forsøk på å privatisere førerprøven?

Statsråd Jon Georg Dale []: Nei.

Kirsti Leirtrø (A) []: I mitt innlegg poengterte jeg dette med at vi nå ser at over 50 pst. av elevene som går opp til prøven, stryker. Det er særskilt et problem innenfor teoriprøven. Hvilke tiltak ønsker regjeringen å sette i gang for å få redusert strykprosenten?

Statsråd Jon Georg Dale []: Føraropplæringa er i stor grad i dag handtert i den kommersielle marknaden, og det er elevane som i samråd med førarlæraren sin kan avgjere kva tid dei er klare for den praktiske prøva, og for så vidt også kan få råd undervegs om kva tid dei burde vere klare for den teoretiske prøva. Eg opplever i stor grad at strykprosenten her tilseier at det er låg terskel for å prøve å ta den teoretiske prøva tidleg – tidlegare enn ein eigentleg er klar for. Det gjer at viss ein skal ha som intensjon at ein berre skal bikke seg over og akkurat klare krava, er spørsmålet om ein har fått med seg tilstrekkeleg kunnskap på vegen. Difor meiner eg at f.eks. ei viss karantenetid – frå ein faktisk har teke prøva og stroke, til ein melder seg opp igjen – kan gjere at elevane i større grad er i stand til å ha tilstrekkeleg kompetanse når dei først melder seg opp, og med det altså sørgje for at dei har eit høgare kompetansenivå. Det er bra for trafikksikkerheita.

Abid Q. Raja hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Jon Gunnes (V) []: Jeg hadde ikke tenkt å ta ordet i denne saken, for den var ganske grei når det gjelder både samstemmighet og de elementene som ligger i saken. Men jeg syns replikkordskiftet var litt interessant med tanke på hvem som bør ansvarliggjøres for at man faktisk har så høy strykprosent. Jeg tror at kjøreskolene virkelig må ta på seg et større ansvar for akkurat den problematikken. Når det er over 50 pst. som stryker til teoriprøven, tror jeg ikke det skyldes at man som 16-åring, kanskje, når det gjelder bilførerkort, har hatt en grunneksamen, men at man faktisk ikke har satt seg inn i den teorien som kreves for å være en god sjåfør. Det bør jo være kjøreskolenes ansvar å følge opp elevene på en bedre måte, og ikke minst ha et opplegg rundt det. Så jeg håper at det må være en målsetting å få ned strykprosenten på 51 – den må klart ned. Det ansvaret tror jeg bør ligge hos kjøreskolene.

Så også når det gjelder det praktiske. Jeg ser at det er veldig stor forskjell rundt omkring i landet, og da bør man kanskje se på «best practice» i forhold til at det er noen som klarer å håndtere dette. Jeg er helt sikker på at det er kjøreskoler som klarer å ha en lav strykprosent blant sine elever. Det er kanskje dem de som har høy strykprosent, må lære fra.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.