Olaug V. Bollestad (KrF) [14:12:33] (komiteens leder og ordfører for saken): Aller først vil jeg si som saksordfører fra Stortingets talerstol: Befolkningens trygghet er det viktigste. Når ambulanseflyberedskap og tilgjengelighet svekkes, svekkes hele vårt nøye sammenvevde helsenettverk.

Ambulansetjenesten har utviklet seg fra å være en ren transporttjeneste med enkle førstehjelpsmidler til å bli en viktig del av den akuttmedisinske kjeden hvor en driver avansert behandling i det ytterste leddet. Ambulansetjenesten er sykehusets forlengede arm. Ambulanseflytjenesten er et livsviktig verktøy for alle.

I dag sier Stortinget: Regjeringen må sikre beredskapen. Regjeringen med statsråden har ansvaret for beredskapen. Helseministeren må sikre at befolkningen i landet ikke blir stående uten kritisk infrastruktur som ambulansefly. Det er totalt uakseptabelt for samfunnssikkerheten.

Nord-Norge har en spredt befolkning, lange avstander, og det er værhardt. Vi ønsker at folk skal kunne bo over hele landet og på plasser der vi er helt avhengige av at luftambulanse er tilgjengelig når sekunder teller. Nå er spørsmålet hvordan beredskapen kan sikres på en best mulig måte i dagens situasjon. Komiteens flertall og mindretall fremmer forslag som peker på løsninger, på kort og på lang sikt. Et flertall ber regjeringen sikre luftambulanseberedskapen over hele landet, med nødvendige tiltak på kort og lang sikt for å skape stabilitet og forutsigbarhet i tjenesten. Et annet flertall ber regjeringen sikre forsvarlig drift og vedlikehold av luftambulansene ved den enkelte base. En samlet komité ber regjeringen utrede offentlig/ideell drift av luftambulansetjenesten og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

I tillegg fremmes flere mindretallsforslag som partiene selv får redegjøre for. For Kristelig Folkepartis del fremmer vi i dag forslag sammen med Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne, der vi ønsker å sikre at erfaring og kompetanse i dagens luftambulansetjeneste videreføres, enten gjennom forhandlinger med operatør, med nytt anbud med krav om virksomhetsoverdragelse etter arbeidsmiljøloven, eller på annet egnet vis. Det er fordi Kristelig Folkeparti mener det er viktig å få videreført den erfaring og den kompetanse som ligger i denne tjenesten. Det er ikke noe vi bare kan kjøpe. Det må læres, det må bygges, og det må erfares.

Vi er mange som mener at anbudsrunden som er utført, har vært mangelfull. Problemet er at foretakene har valgt å inngå en avtale som ikke er god nok. Dette er foretakets ansvar, og etter Kristelig Folkepartis syn er det her hovedproblemet ligger. Helseministeren har ansvaret for å sikre beredskapen. Han har delegert utføringen til foretakene, som igjen delegerer dette og konkurranseutsetter denne tjenesten.

Jeg vil også si at foretakene har vært villig til å ta stor risiko når de ikke har stilt krav i anbudet om virksomhetsoverdragelse eller på annen måte sikret overføringen av erfaringskompetanse. Regjeringen må forholde seg til at vi nå står i en situasjon der befolkningen og helsefagfolk opplever at det kan være fare for liv og helse. Det er uakseptabelt.

Så spør noen: Hvorfor gjør ikke Kristelig Folkeparti som partiet Rødt og går for annullering av anbudet? Mitt svar er at jeg er ikke sikker på at annullering er den eneste løsningen her. Kanskje er det en vei, og jeg vil ikke utelukke en oppheving av kontrakten og et hasteanbud, men dersom regjeringen klarer å sikre dette på andre måter eller gjennom forhandling, tror jeg at vi er flere som gjennom behandling av denne saken har lært at det er ulike måter å sikre erfaringskompetanse på, nettopp fordi vi ser at det er viktig å sikre denne tjenesten. Vi mener at det er mulig å finne andre løsninger. Poenget er at vi får en erfaringskompetanse, og at den videreføres.

Med dette tar jeg opp det forslaget Kristelig Folkeparti har fremmet sammen med Senterpartiet og SV.

Ingvild Kjerkol (A) [14:18:00]: Det er en alvorlig sak vi i dag behandler, etter hastebehandling i komiteen og en bred høring – som saksordføreren også gjorde rede for i sitt innlegg. Innstillingen inneholder tydelig kritikk av helseministeren for brudd i den medisinske beredskapen. Anbudsprosessen har vært mangelfull, og høringen viste også at nødvendige risikoanalyser ikke ble foretatt. Tunge faglige råd ble oversett flere ganger i prosessen med nytt anbud, og sentrale ledere i statsrådens helseforetak har opptrådt med svak rolleforståelse, som igjen har gitt mistillit til prosessen.

Det saken handler om, er grunnleggende trygghet for liv og helse. I Norge har innbyggerne rett til medisinsk behandling og akutt medisinsk hjelp. Under helseministeren og regjeringens ansvar har det oppstått brudd i denne beredskapen. Fly har stått på bakken, og man står i fare for at nøkkelpersonell slutter i tjenesten. Jeg vil berømme alle som jobber i tjenesten for at de har sikret trygghet for pasientene mens de selv har opplevd stor utrygghet for egne jobber og egen framtid. På grunn av deres innsats har ikke liv gått tapt, og det skal vi være takknemlig for.

I Nord-Norge kan denne tjenesten best beskrives som sykehus på vinger, særlig i Finnmark. Siden betydelige deler av akuttjenestene for Finnmarks befolkning dekkes via universitetssykehuset i Tromsø, vil i praksis transporten for de alvorligst skadde og ved tilstander som krever et omfattende akutt behandlingsregime med bruk av en rekke spesialiteter, skje med ambulansefly. All hjerte- og brysthulekirurgi og all nevrokirurgi for denne befolkningen utføres nå ved Universitetssykehuset Nord-Norge. Ved akutt hjerteinfarkt hvor det er behov for PCI-behandling, må man til Tromsø så raskt som mulig, og mennesker med alvorlig psykisk lidelse i Finnmark har sin nærmeste akuttpsykiatriske institusjon i Tromsø.

Helseministeren og regjeringen må også kjenne på ubehaget en fastlege føler dersom han på legevakt møter et lite barn som sliter med pusten, ikke responderer på behandling og trenger akutt pediatrisk intensivbehandling, og ingen ambulansefly da er tilgjengelig. I den akuttmedisinske kjeden er luftambulansen den aller viktigste tjenesten for å sikre et mest mulig likeverdig helsetilbud til hele landets befolkning, uavhengig av hvor man bor.

I overgangen med operatørbyttet, som er opphavet til krisen som har oppstått, må det ikke være udekkede eller usikrede tidsperioder. Da oppstår det fare for liv og helse. Dette er det statsråden som har det overordnete ansvaret for å sikre, og her har han dessverre feilet. Grunnstammen for denne tjenesten er jo ikke flymaskinene, det er det erfarne personellet: piloter, teknikere, redningsmenn og annet viktig støttepersonell. Det er dette som er hovedressursen, og som skulle ha vært med videre i tjenesten – uansett operatørens firmalogo.

I dag får helseministeren en klar instruks fra Stortinget. Men gode vedtak i Stortinget vil ikke løse dette, det krever at statsråden gjør det som trengs – at statsråden sikrer at rettighetene til medisinsk behandling og trygghet for liv og helse, som Stortinget har gitt innbyggerne gjennom lov, oppfylles. Hvis ikke vil Stortinget komme tilbake med en enda sterkere kritikk enn den som ligger i innstillingen vi behandler i dag. Det er frykt for at problemene skal vedvare utover sommeren, og neste uke ser dyster ut for å opprettholde god nok beredskap, meldes det fra akuttmedisinsk klinikk ved universitetssykehuset i Tromsø. Vi forventer at statsråden handler.

Jeg vil fremme forslag nr. 1, som Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti står bak, og også løst forslag nr. 10, fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne – selv om jeg er usikker på om representanten Bollestad tok opp det.

Sveinung Stensland (H) [14:22:52]: Fredag den 27. april sto ambulanseflyene i hele landet på bakken på grunn av at pilotene hadde meldt seg «not fit for flight». Årsaken var en konflikt mellom pilotene i nåværende operatør, Lufttransport AS, og ny operatør, Babcock. Ambulanseflyene er en viktig del av helseberedskapen i Nord-Norge og viktig for at folk skal føle seg trygge. De er også en viktig del av beredskapen i resten av landet. Situasjonen som oppsto da, var svært alvorlig.

Stortinget ber i dag regjeringen om å sikre luftambulanseberedskapen i hele landet, med nødvendige tiltak på kort og lang sikt for å skape stabilitet og forutsigbarhet i tjenesten. Det er viktig å presisere at det er nettopp det en har gjort, helt siden det ble klart at dagens operatør ikke lenger klarte å levere i tråd med inngått kontrakt. Helseministeren, men ikke minst alle ansatte har stått på i en krevende situasjon. Siden 14. mai har beredskapen vært lik eller bedre enn det normale. Å sikre tryggheten for befolkningen er det som betyr noe. Det inngåtte anbudet trer i kraft neste sommer. Ny operatør forsikrer oss om at de er klar i god tid før dette. Faktisk kan de overta deler av forpliktelsene før det.

Luftfart er en svært komplisert sektor både teknisk og med tanke på regelverk og sikkerhet. Det å drive luftfart krever en helt annen kompetanse enn det helsetjenesten innehar i dag. Det er derfor ikke en kompetanse det uten videre er naturlig at spesialisthelsetjenesten skal bygge opp på egen hånd. Det bør ikke være helsetjenestens oppgave å drifte et eget flyselskap. Likevel anbefalte Akuttutvalget å utrede offentlig drift av tjenesten. Vi mener det da er naturlig å gjøre det, samtidig som vi vurderer ideell drift. Vi får da et godt grunnlag for å beslutte hvordan denne tjenesten skal organiseres i fremtiden.

Luftambulansetjenesten i Norge har gjennom lang tid blitt levert fra private leverandører. Helt siden en etablerte en nasjonal tjeneste i 1988, har det vært organisert sånn. Vi har lang tradisjon for å samarbeide med private, og de private aktørene har også vært pionerer i utvikling og drift av luftambulansetjenesten i Norge. Gjennom 40 år har de bygd opp en luftambulansetjeneste i verdensklasse. Omtrent hvert tiende år blir flyflåten fornyet, og kvaliteten på tjenesten blir hevet gjennom konkurranseutsetting. Denne tryggheten har blitt bygd opp og er basert på private tilbydere. Derfor er det underlig å se behovet for at dette nå skal løses i offentlig regi.

Hensikten med å invitere profesjonelle leverandører til konkurranse er å legge til rette for en best mulig bruk av de tross alt begrensete offentlige ressursene. Dette er fordi vi har en plikt til å forvalte det offentliges penger på en mest mulig effektiv måte. Men hvis en ikke får mer ut av de offentlige ressursene, ville det på sikt sette alle velferdsytelser under press. Dette gjelder selvsagt også for kjøp av luftambulansetjenester. Et godt innkjøp kan gi en bedre luftambulansetjeneste og frigjøre ressurser til bruk i andre deler av spesialisthelsetjenesten, bl.a. i Helse Nord. Det ser vi i dette anbudet. De største forskjellene fra de forutgående anbudene er høyere krav til kvalitet og beredskap, med bl.a. bedre navigasjonsutstyr, medisinsk utstyr og mer moderne fly.

Det er ikke flertall i Stortinget for å si opp den inngåtte kontrakten, og det skal vi være glad for. Det ville betydd at hele luftambulansetjenesten ble satt i spill, og at en på kort tid måtte inngå nye avtaler, eventuelt etablere tjenesten i offentlig regi. Én ting er det å bryte lovlig inngåtte kontrakter, med de juridiske og økonomiske konsekvenser dette ville gitt. En annen ting er at det ville sette staten som innkjøper i et dårlig lys og øke den politiske risikoen for alle som ønsker å levere tjenester til det offentlige, for det er nemlig sånn at det offentlige er en stor innkjøper av private tjenester i mange sektorer, og da må en fremstå ryddig. En tredje ting er at det offentlige må legge til rette for en mest mulig effektiv styringsstruktur, der Stortinget legger rammene og delegerer til regjeringen å få gjennomført statens oppgaver.

Men alt dette er underordnet det viktigste, nemlig å sikre trygghet for befolkningen sånn at de kan stole på at de får hjelp når de trenger det, der de er. For å sikre tjenesten mens eksisterende operatør melder at de har driftsutfordringer, har statsråden satt inn nødvendige tiltak. Det er utarbeidet beredskapsplaner, og en er rede til å ta ytterligere grep om det er nødvendig for å skape trygghet.

Bård Hoksrud (FrP) [14:27:35]: Det er ikke tvil om at denne saken viser hvor viktige tjenester de ansatte og de som styrer dette, utfører for samfunnet. De sørger for at man får trygge og gode tjenester og den hjelpen man trenger, når man trenger det. Det er ikke tvil om at i nord har det vært stort engasjement, og det har jeg stor forståelse for, for det skaper usikkerhet og utrygghet. Kanskje spesielt i Finnmark har vi sett et voldsomt engasjement, og det viser hvor viktig det er for folk i Finnmark å være trygg på at man får hjelp når man trenger det.

Noe av det viktigste i livet for oss mennesker er å føle oss trygge – trygge for at lege og helsepersonell raskt kan komme hjem til dem som er syke, trygge for at politiet raskt tar ansvar når det skjer noe kriminelt, trygge for at brannfolk kommer til for å slukke branner. I en nylig reklamefilm hører vi om dagens superhelter, som nettopp betegnes som helse- og beredskapspersonell, politi og brannfolk. Men hva når superheltene møter utfordringer som er vanskelige å takle, som lang og komplisert reisevei, dårlig vær eller andre uforutsette hendelser? Da er det greit med en plan, en beredskapsplan med ekstra ressurser å sette inn. Dette er litt av bakgrunnen for at vi står her i dag, at planen kanskje har slått litt sprekker.

Ambulanseberedskapen i Finnmark slår sprekker. Folks trygghet har blitt svekket, og det er skapt stor utrygghet og usikkerhet, spesielt i Finnmark. Slik kan vi ikke ha det. Etter en anbudsprosess hvor nåværende ansvarlige selskap, Lufttransport, tapte anbudet, har selskapet opplevd at flere piloter har sett seg om etter nye jobber og sluttet. Det er naturlig. Superhelter trenger også penger til mat på bordet. Dette førte til at selskapet uttalte at de ikke kan garantere for sikkerheten og helseberedskapen. Nytt selskap, Babcock, overtar om ca. ett år, og de mener de vil ha nok fly og flygere tilgjengelig som avtalt.

Det at man mister en kontrakt, gjør ikke at man bare kan lene seg tilbake. Selskapet har fortsatt en forpliktelse til å sikre at man kan fortsette å levere fram til kontrakten utløper neste år. Det betyr at også dette selskapet har ansvar for å gjøre det de kan for å sikre at beredskapen er som den skal være, og at innbyggerne i Finnmark, Troms og Nordland kan være trygge på at de får hjelp når de trenger det.

Selskapets daglige leder har uttalt at de ikke kan garantere for sikkerheten og helseberedskapen. Dette er alvorlig, og jeg mener det er en stor utfordring, men jeg forventer at Helse Nord, sammen med selskapet som driver i dag, tar ansvar og iverksetter tiltak for å sikre at beredskapen er god nok fram til det nye selskapet overtar til neste år. De mener at de vil ha nok fly og flygere tilgjengelig som avtalt.

Rødt ønsker å annullere avtalen med Babcock, og jeg lurer på hva de tenker vi skal oppnå med det. Fortsatt vil en mangle piloter. I tillegg vil staten få en klekkelig bot for brudd på avtale. Nei, jeg tror ikke løsningen er å annullere anbudsprosessen. Mitt viktige spørsmål er hva vi gjør for å sikre finnmarkingene trygghet i mellomtiden – fram til de nye operatørene overtar. Her er det allerede satt i verk flere konkrete tiltak.

Selve anbudsprosessen er ikke det eneste som kommer under lupen når folk blir utrygge. Hele den akuttmedisinske kjeden blir på nytt sett på – ikke så rart, det er folks trygghet vi faktisk snakker om. Fremskrittspartiet har tidligere i år sammen med Venstre fremmet forslag om at Stortinget ber regjeringen iverksette en uavhengig helhetlig utredning av sykehusstrukturen i Vest-Finnmark, innbefattet ambulanseberedskapen. Dessverre nådde vi ikke fram med å få flertall på Stortinget for det. Sykehusstrukturen i Vest-Finnmark var også et viktig tema under regjeringsforhandlingene på Jeløya, og resultatet er at Helse Nord 26. februar i år fikk i oppdrag å gjennomføre en prosess med de kommunene i Vest-Finnmark som naturlig sognet til Klinikk Alta, for å vurdere om det finnes tilbud som det er naturlig å etablere utover det som allerede ligger i planer og oppdrag i dag. Dette arbeidet vet vi er startet, og det er veldig bra.

Spesialisthelsetjenestetilbudet i Alta skal styrkes ved bygging og renovering av ca. 5 000 m² ved nåværende Alta helsesenter. Bygget skal være ferdig i 2019, og tilbudet til befolkningen blir styrket betydelig. Mange funksjoner er under etablering. Vi mener regjeringen er i ferd med å bygge opp et forsvarlig helsetilbud i Alta. En samlet komité ber regjeringen om å sikre luftambulanseberedskapen over hele landet og å utrede offentlig/ideell drift. Men dette er litt i framtiden.

Helseministeren forsikrer oss om nåtiden og at han og Helse Nord gjør det de kan for å sikre at det er under kontroll, og det velger jeg å stole på. Samtidig kan jeg ikke la være å reagere når det kommer så mange tilbakemeldinger fra Alta om opplevelser av utrygghet. Jeg kan heller ikke fri meg fra at det finnes elementer i denne type anbudsprosesser som burde ses på. Derfor har Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti fremmet forslag om at Stortinget ber regjeringen evaluere anbudsprosessen vedrørende luftambulansetjenesten og bruke erfaringene i den videre prosessen. Hvis forslaget ikke er tatt opp, tar jeg det opp nå.

Kjersti Toppe (Sp) [14:32:47]: Landets helseberedskap er i krise, og dei siste som forstod dette, var dei som sat med ansvaret, som ikkje lytta til fagfolk på golvet. Berre flaks og iherdig innsats frå helsetenesta har hindra at liv har gått tapt. Fødekvinner i nord vert no bedne om å planleggja sin eigen fødsel for å unngå hastetransport. Forsvaret har sett inn helikopter i fredstid.

Spørsmålet er om helseminister Høie, som øvste ansvarlege for den grunnleggjande medisinske beredskapen, kan forsvara helseføretaksdirektørane som i denne situasjonen på høyring uttaler at dei ikkje ser at dei kunne ha gjort noko annleis, som seier at dei håper, trur, reknar med og jobbar for at beredskapen skal vera sikker i tida framover, men som ikkje kan garantera det eller ta ansvar for det – helseføretaksdirektørar som feilaktig skuldar på EØS-reglar som forklaring på kvifor dei ikkje sette krav til verksemdsoverdraging som ville hindra kompetanseflukt av pilotar og anna nøkkelpersonell, helseføretaksdirektørar som ikkje forstår sitt eige ansvar. Lèt helseminister Høie dette halda fram, har heller ikkje ministeren forstått sitt.

Dette er tenester som står overfor det mest omfattande operatørbytet sidan luftambulansen vart oppretta i 1988, men i denne anbodsprosessen vart det ikkje lagt inn krav om å sikra nøkkelpersonell, og det vart ikkje sett krav til verksemdsoverdraging. Helseføretaket hadde bestemt seg på førehand: Det skulle konkurrerast på løns- og arbeidsvilkåra til dei tilsette for å spara pengar. Dette har ført til pilotflukt frå dagens operatør. 13 pst. av pilotane har allereie slutta. Flyteknikarar vurderer det same. Kompetanseflukt er årsaka til den krisa vi er oppe i. Regjeringa og helseføretaka verdsette ikkje erfaring og kompetanse – den viktigaste ressursen til tenesta. Det var konkurransen som var det viktigaste. Som administrerande direktør i Luftambulansetenesten HF, Øyvind Juell, uttalte til Altaposten 9. februar 2018:

«Anbudskonkurranser bidrar til nytenkning på mange områder, også innen lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte.»

Klarare kan det vel ikkje seiast. Omgrepet «nytenkning» har fått ein ny valør, det har ført til ei nasjonal beredskapskrise. Og skal vi stola på det direktørane uttaler, er det grunn til å tru at dei har fått eit mandat frå politisk leiing og statsråd til å gjennomføra ein anbodskonkurranse utan verksemdsoverdraging, noko som har ført til den situasjonen vi står i.

Anbodsprosessen i luftambulansetenesta er ein skandale og har ved seg så mange kritikkverdige forhold at kontrakten må annullerast. Styreleiar i Helse Nord RHF var klart inhabil i saka. Ho var til stades på styremøtet i mai 2017, der dei oppjusterte dei økonomiske rammene i tråd med tilbodet frå Babcock, og gav deretter fullmakt til AD-møtet å sluttføra kontrakten. Løns- og arbeidsvilkåra til Lufttransport vart lekne av helseføretaket til Babcock, som vann anbodet. Vinnande tilbydar scora dårlegast på beredskap og kvalitet fordi dei kutta i fly og pilotar. Likevel vann dei anbodet. Prisen var viktigare enn landets beredskap. Det vart ikkje gjennomført risiko- og sårbarheitsanalyse. Beredskapskonsekvensen eit tap av nøkkelpersonell ville gi, vart ikkje vurdert. Planar for moglege kompenserande tiltak låg ikkje føre. At leiarar, alt frå statsråd til leiarar i helseføretaka, heller ikkje tar sjølvkritikk, er nesten det verste. Korleis kan vi akseptera at det offentlege helsevesenet vårt vert leia på ein sånn måte, og korleis kan ein statsråd la dette skje? Det var ein varsla katastrofe.

Luftambulansetenesta HF gøymer seg bak EØS-avtalen, og det meiner vi er useriøst. Dei juridiske fråsegnene frå 2015 som Stortinget måtte pressa fram frå statsråden i går, inneheld ikkje eitt ord om EØS-regelverket. At EØS-reglementet står i vegen for verksemdsoverdraging, er tilbakevist av fleire av landets leiande jussekspertar. Anbodsreglane har ikkje som føremål å opna for konkurranse om løns- og arbeidsvilkår. Politikken til regjeringa har berre ført til éin ting: at pilotar og teknikarar finn seg jobbar hos andre.

Vi meiner at nok må vera nok. Vi konkurrerer ikkje på løns- og arbeidsvilkåra til dei tilsette. Denne saka viser òg heilt klart at helseføretaksmodellen ikkje er ein eigna måte å leia helsevesenet vårt på. Vi får ansvarspulverisering, leiing utan forankring og mangel på folkevald styring, som er nok eit eksempel på at denne modellen må skrotast.

Med dette vil eg ta opp dei forslaga Senterpartiet har i innstillinga, saman med SV, og dei forslaga vi har saman med SV og Raudt, som er omdelte i salen.

Sheida Sangtarash (SV) [14:38:11]: Krisen i luftambulansen har satt liv og helse i fare. Det er bare flaks at liv ikke har gått tapt. Flaks! Er det det regjeringen her har satset på? Det er kun flaks at ingen har blitt alvorlig skadet eller til og med mistet livet på grunn av regjeringens og helseministerens manglende evne til å ta grep.

Når flyene står på bakken, når det er for få på jobb, blir ikke folk hentet i tide når de trenger helsehjelp. Folk må få nødvendig helsehjelp uansett hvor de bor. Det skal ikke være avhengig av om du bor i nord, i sør, i vest eller øst, det skal ikke ha noe å si om sykehuset er to bussholdeplasser unna eller 37 mil unna der du bor. Men krisen er fortsatt ikke løst, og regjeringen framstår som mer handlingslammet enn noensinne, istedenfor å ta direkte kontroll og styring.

Allerede i 2016 hadde Flygerforbundet møte med helseministeren. Der advarte de om at et anbud uten virksomhetsoverdragelse ville føre til en krise i luftambulansetjenesten. Det fikk de rett i. Vi er allerede på full fart til å miste kompetansen og erfaringen som er bygd opp over år. Dette er det varslet om. Men nå har beretningen om en varslet krise blitt til beretningen om en planlagt krise. De juridiske betraktningene fra da anbudet ble utarbeidet i 2015, fikk vi i går – i går! Denne informasjonen burde ha blitt delt for lenge siden. Det er vanskelig for meg å forstå at disse har blitt holdt hemmelig, med mindre det har vært for å beskytte statsråden mot kritikk.

I disse vurderingene går det klart fram hvordan det går an å unngå å få krav om virksomhetsoverdragelse. Vi gikk altså inn i anbudsprosessen med viten om at en ny operatør var nødt til å sikre seg at sentralt personell ikke ble med videre. Det er skremmende, for det vi i SV hele tiden har vært opptatt av, er å sikre kompetansen – ikke si den opp.

Jeg har bare fem minutter til rådighet, og jeg rekker derfor ikke å ta opp alle de skjelettene som har falt ut av skapet mens vi har behandlet denne saken. Det har vært uklarhet rundt spørsmål om habilitet, uklarhet rundt sensitiv informasjon som er blitt delt ut, uklarhet om det juridiske grunnlaget og om dokumenter som har blitt sendt ut i siste liten. Så hvordan kan vi ha tillit til at vi har hele bildet i dag, og at riktige grep blir tatt for å løse denne akutte krisen?

Summen av dette, i tillegg til åpenbare mangler ved anbudsprosessen, gjør at vi anser det som nødvendig at avtalen annulleres, at det stilles krav om virksomhetsoverdragelse ved ny runde, og at prosessen granskes.

Dette er ikke kun en diskusjon eller et politisk spill. Det handler om menneskers liv og helse, det handler om at menneskeliv kan gå tapt. Statsråd Bent Høies mangel på handling for å forhindre og løse krisen i ambulanseflytjenesten er sterkt kritikkverdig. Jeg vil derfor med dette fremme de forslagene SV står alene om, og løst forslag nr. 15, som vi er en del av.

Carl-Erik Grimstad (V) [14:42:40]: Luftambulansevirksomheten dreier seg om å ivareta norske pasienters liv og helse. Det er det ingen som er i tvil om i denne salen. Saken i dag dreier seg om et selskap som har en forpliktelse til å følge opp vilkårene i en kontrakt som er inngått med staten. Selskapet har tatt på seg et av de viktigste oppdragene, som Stortinget og regjeringen har gitt det: å bringe syke og skadde personer til et best mulig tilgjengelig sykehustilbud. Saken i dag dreier seg ikke om svikt i et politisk ansvar, men om et selskap som den 27. april i år av forskjellige årsaker ikke klarte å innfri sine kontraktsforpliktelser, som i sin tur skapte tvil og utrygghet i befolkningen.

Likevel er det ikke årsaken til sammenbruddet i Lufttransports operatøransvar som jeg vil ofre mest tid på når vi debatterer denne saken i dag. Dette er et ansvar som jeg opplever at regjeringen har tatt inn over seg til fulle i tiden som er gått siden 27. april, da alle Lufttransports fly sto på bakken. Jeg viser for øvrig til flertallsmerknadene i innstillingen som slår fast at siden 14. mai har beredskapen vært lik eller bedre enn det den normalt skulle være. Årsaken til det er to helikoptre og et fly som tjenesten er supplert med.

Jeg vil heller snakke om et annet ansvar som påligger oss alle her, vi som har mulighet til å få bedre innsikt i dette problemfeltet enn befolkningen generelt. Utrygghet og engstelse har en faktisk side ved seg. Det kan være høyst konkrete grunner til at vi ikke føler oss trygge. De fleste av oss er i stand til å gjenkjenne en fare når vi ser den. Slik sett er det ingen grunn til å nedtone engstelsen som uvilkårlig brer seg med meldinger om at en så essensiell tjeneste som luftambulansetilbudet står på bakken.

Men uro har også en psykisk komponent. Den næres av politikere og fagfolk som nekter å ta inn over seg at helseministeren fra dag én i denne situasjonen har håndtert den på en måte som for det første har opprettholdt luftambulanseberedskapen på en måte som ingen andre har klart å levere noe bærekraftig alternativ til – ikke representanten Kjerkol, ikke hennes partileder eller noen andre som har tatt ordet i denne saken, inkludert forslagsstilleren – og for det andre har forberedt overgangen til en ny operatør på en høyst prisverdig måte. I stedet for å innse dette har enkelte miljøer, anført av forslagsstilleren, bidratt til å eskalere en følelse av utrygghet ved å gi inntrykk av at den krisen som har oppstått, er ute av kontroll. Det er den ikke.

Så har noen pekt på at selve anbudsinnbydelsen kunne vært bedre håndtert. Det er en problemstilling som i og for seg hører framtiden til. Nå er det bred enighet om at en anbudsprosess må gjennomgås for å sikre at vi ikke skal havne i en slik situasjon igjen. Det vet jeg helseministeren vil igangsette arbeidet med umiddelbart.

Venstre har ikke noe dogmatisk forhold til statlig eller privat virksomhet. For oss er det viktig å forholde seg pragmatisk til dette. Noen ganger virker det private konkurransesystemet, som f.eks. da private barnehageinnovatører berget innføringen av prinsippet om barnehager til alle. Andre ganger kan offentlig drift være det riktige. Det blir litt som prinsippet til Kinas tidligere leder Deng Xiaoping om at det ikke er viktig hvorvidt katten er svart eller hvit, bare den fanger mus.

Jeg er glad for at vi får en utredning av statlig drift av luftambulansetjenesten. Jeg har tidligere sagt at jeg har liten tro på dette, men Venstre er et parti som tror på kunnskap og erfaring. Jeg imøteser utredningen med et åpent sinn, som altså ikke er det samme som et hull i hodet.

Bjørnar Moxnes (R) [14:46:40]: Dagens situasjon er vanskeligere enn vi kan godta. Det sa Erna Solberg til media for en måned siden. Det hadde og har hun helt rett i. Sist uke besøkte jeg Akuttmedisinsk klinikk på sykehuset i Tromsø. Beskjeden derfra var klar: Krisen er ikke over.

Men krisen burde ikke komme overraskende på noen. For tre år siden mottok Bent Høie utredningen fra Akuttutvalget. De advarte i klare ordelag om at et operatørbytte kunne bryte den gode samhandlingen som var opparbeidet gjennom mange år mellom operatøren og helseforetaket, og de foreslo en grundig utredning av offentlig drift av luftambulansetjenesten. Høie så bort fra disse livsviktige rådene, la rapporten i en skuff og lot den ødeleggende anbudsprosessen gå sin skeive gang.

I dag behandler vi Rødts forslag om å hindre at ambulanseflytjenesten bryter sammen. På ett punkt får Rødt bred tilslutning i dag, nemlig om å utrede offentlig drift av tjenesten. Det er på tide, og det er etter mitt syn forhåpentligvis starten på et nødvendig oppgjør med det mislykkede anbudsregimet i helsesektoren. Så lenge tjenesten er anbudsutsatt, risikerer vi å hive ut kompetansen hvert sjette år. Det kan vi ikke godta for en tjeneste som skal ivareta befolkningens trygghet for liv og helse, og som i tillegg har viktige nasjonale beredskapsfunksjoner.

Men den langsiktige snuoperasjonen løser ikke dagens krise. Vi må løse den pågående krisen, som truer folks trygghet, som rammer særlig hardt i nord, men som også er en nasjonal krise. Vi har disse ukene fått avslørt at helsedirektørene valgte det billigste og ikke det beste anbudet, og ikke stilte krav om at personellet med sin avgjørende kompetanse skulle følge med over. Og som det kom fram i går: Ledelsen i helseforetaket har bløffet Stortinget når de påsto at det ville stride mot EØS-reglene å kreve at personellet skulle bli med videre.

Rødt tror ikke at denne krisen blir løst hvis ikke kontrakten med Babcock sies opp og anbudsprosessen nullstilles. Men vi skal ikke tviholde på at dette må løses på nøyaktig den måten vi ber om. Den største utfordringen i den pågående krisen nå er hvordan operatøren Lufttransport blør avgjørende flyver- og teknikerkompetanse fordi Babcock skal ta over. Å beholde dagens personell, både piloter og flyteknikere, er helt avgjørende for at ambulanseflyene ikke skal stå på bakken til høsten. Hvis ikke de ansatte sikres, vil tjenesten bryte sammen. Derfor er kompromissforslaget fra Rødt, Senterpartiet og SV i dag at regjeringen skal sikre videreføring av dagens personell i tjenesten, med deres kompetanse og erfaring. Her står det ingenting om å kansellere kontrakten med Babcock eller å forlenge kontrakten med Lufttransport. Vi strekker oss langt i å gi helseministeren handlingsrom, men viker ikke en tomme på det som er helt avgjørende.

Denne saken viser at regjeringen setter anbudsregimet over hensynet til enkeltmennesket, og attpåtil signaliserer at Babcock kan ta over før planlagt. Jeg vil advare mot å legge innbyggernes liv og helse i hendene på et selskap uten organisasjon, uten kompetanse, uten strukturer, ribbet for troverdighet og støtte både faglig og politisk.

Saken slutter ikke her i dag. Vi vil ha et mest mulig forpliktende vedtak. Men jeg vil si til Bent Høie, uansett utfall: Vi følger med, vi er utålmodige og bekymret på befolkningens vegne, og jeg tror ikke at stortingsflertallet vil ha særlig forståelse hvis ikke regjeringen nå umiddelbart tar affære og handler raskt og treffsikkert.

Statsråd Bent Høie [14:51:56]: Ambulanseflyene er en viktig del av helseberedskapen i Norge. Spesielt i Nord-Norge er tjenesten avgjørende for at folk skal kunne føle seg trygge på å få nødvendige helsetjenester. Jeg ser derfor svært alvorlig på den situasjonen som har oppstått. Vi er inne i en vanskelig periode, men samtidig viser helsetjenesten seg fra sin aller beste side. Både personell og ressurser er mobilisert for å finne løsninger som på en best mulig måte ivaretar befolkningens trygghet. Dette gjelder alle aktører.

Selv om situasjonen har vært krevende for helsetjenesten og enkelte pasienter har opplevd å måtte vente, har ikke dette til nå fått alvorlige konsekvenser for liv og helse. Takk til alle som står på når denne type ekstraordinære situasjoner oppstår.

De siste tre ukene har beredskapen vært god, både fordi Lufttransport AS i hovedsak har levert god beredskap, og på grunn av de ekstratiltakene som er satt inn. Min og regjeringens hovedprioritet og ansvar er å sørge for at befolkningen har en mest mulig normal, god beredskap – også hvis dagens operatør får større problemer framover med å stille med fly og mannskap. Derfor har vi satt i verk en rekke tiltak for å sikre beredskapen. To helikoptre fra Forsvaret er sendt til Finnmark på delberedskap. Vi leier inn ekstra ambulansefly og kan leie inn flere ved behov.

Etter min reise til Bodø og Tromsø den 5. mai ba jeg Helse Nord om en tiltaksplan for å bedre luftambulanseberedskapen på både kort og lang sikt. Denne ble lagt fram den 7. mai og oppdatert og utvidet den 29. mai. Jeg fikk også en supplerende tiltaksplan den 4. juni. Den inneholder en risiko- og sårbarhetsanalyse av ulike scenarioer og beskriver en rekke nye risikoreduserende tiltak hvis situasjonen skulle forverre seg. Det mest aktuelle tiltaket er å la den nye operatøren, Babcock, gradvis ta over noen av flyambulansebasene dersom situasjonen skulle kreve det. Den nye kontrakten sikrer bedre beredskap enn den nåværende avtalen. Det blir bl.a. nye kortbanefly ved alle baser som vil ha bedre navigasjonsutstyr og sikkerhetsutstyr om bord. Tjenesten får et jetfly, som erstatter dagens propellfly, på Gardermoen. Jetfly kan raskere nå fram, bl.a. til Svalbard og Nord-Norge, med mer utstyr, flere leger og sykepleiere om bord. Det settes inn en besetning på bakvakt som kan hentes inn ved sykdom og fravær.

Representanten Moxnes mener jeg er mer opptatt av anskaffelsesloven enn av pasientrettighetsloven, men det er jo representanten Moxnes som til stadighet trekker inn anskaffelsesloven i debatten, en lov som representanten i dag foreslår skal brytes. Hvis Stortinget, som vedtar landets lover, vedtar å bryte den, slik det foreslås, er det – i beste fall – uryddig.

Luftambulansetjenesten har de seneste år gjennomført fem milliardanskaffelser uten at dette har ført til klage til KOFA eller til andre rettslige skritt, inkludert den siste.

Et annet tema som har gått igjen i det politiske ordskiftet, er kravet om virksomhetsoverdragelse. Siden luftambulansetjenesten ble et helseforetak i 2004, har det vært gjennomført fem store anskaffelser, alle uten krav til virksomhetsoverdragelse. To av disse ble gjennomført under den rød-grønne regjeringen. I forbindelse med nyanskaffelsen i 2007 meldte Norsk Flygerforbund en bekymring i høringen knyttet til overgang for personell, men heller ikke da, mens Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV satt i regjering, ble det stilt krav om virksomhetsoverdragelse.

Et tredje tema som har dukket opp, er spørsmålet om offentlig overtakelse av den operative driften av luftambulansetjenesten. Akuttutvalget la i desember 2015 fram en omfattende utredning med over 100 forslag til tiltak, og regjeringen har fulgt opp mange av dem. Utredningen var på høring fram til 21. mars 2016. Selv om forslaget om offentlig overtakelse hadde blitt fulgt opp umiddelbart etter høringen, ville dette sannsynligvis ikke fått betydning for disse to nyanskaffelsene. Tjenesten måtte uansett på anbud, slik at nye avtaler var på plass ved utløpstiden av de to eksisterende kontraktene. Dette er anbudsprosesser som tar lang tid å forberede og gjennomføre.

Regjeringen vil følge opp Akuttutvalgets forslag og vil utrede offentlig ideell drift av luftambulansetjenesten, som også komiteen innstiller på i dag, og vil komme tilbake igjen til Stortinget med dette på egnet måte.

Tuva Moflag (A) [15:12:02]: Jeg tenkte jeg skulle starte innlegget mitt med fire p-er, nemlig pastasalat, pesto, pinjekjerner og prehospitale tjenester. Dette synes kanskje presidenten høres litt merkelig ut, men jeg tenkte det kunne være greit med en påminnelse om hva denne saken egentlig handler om, og hva det betyr for folk.

I fjor sommer var jeg i familielag på en øy på Helgelandskysten, da en tiåring ved et uhell spiste pastasalat med pesto. I pesto er det gjerne pinjekjerner, noe som ga utslag på jentas nøtteallergi. Med kribling i halsen og tett bryst var det nødvendig å ringe lege. I Ski kommune, der jeg bor, kunne jeg tatt barnet mitt i bilen og vært hos legevakten på fem minutter. Den muligheten har ikke alle i landet vårt, særlig ikke de som bor på en øy der siste ferje har gått for dagen, og det uansett hadde vært et par timer til fastlandet. For jenta med nøtteallergien var løsningen at legen kom med helikopter. Da hun ble vurdert som stabil, ble hun sendt med båtambulansen til sykehuset for observasjon over natten.

Det er nettopp de prehospitale tjenestene som gjør det mulig for oss å gi innbyggerne i landet vårt likeverdige helsetjenester. For innbyggerne i eksempelvis Alta er det helt nødvendig å ha en luftbro til spesialister og tjenester ved andre sykehus i Tromsø og Hammerfest. En luftbro er mer enn et fly eller et helikopter. Det handler først og fremst om folk med erfaring og kompetanse, folk som kan gi den livreddende helsehjelpen, og som starter behandling før man kommer til sykehuset, folk som kan fly i krevende forhold, vinter som sommer. Det er nettopp den kritiske kompetansen Norsk Flygerforbund var så opptatt av da de i august 2016 tok kontakt med politisk ledelse i Helse- og omsorgsdepartementet. De advarte mot at luftambulansetjenesten kunne stå i fare for å rakne på grunn av pilotflukt, og sa at tjenesten måtte sikres gjennom krav om virksomhetsoverdragelse av flygere. En hovedkonklusjon i oversendt notat var bl.a. krav om virksomhetsoverdragelse:

«Dette sikrer kontinuitet i erfaringsnivået, og hindrer at man risikerer masseflukt av operativ erfaring i de to mellomliggende årene fra tildeling av anbudskontrakt til oppstart av ny operatør.»

Disse advarslene ble ikke lyttet til, og nå ser vi resultatene. Ved Alta-basen har sju av de femten pilotene sluttet i løpet av våren. Tidligere i sesjonen behandlet Stortinget et representantforslag om sykehusstrukturen i Vest-Finnmark. Stortinget konkluderte med at dagens struktur ligger fast, en struktur som er helt avhengig av velfungerende og trygge prehospitale tjenester.

I sin redegjørelse bekreftet statsråden at beredskapen har vært redusert og fremdeles er ustabil. Komiteen mener at dagens usikkerhet i beredskapen ikke er akseptabel. Det kan ikke herske usikkerhet om hvorvidt folk som er akutt syke, får hjelp. Det er totalt uakseptabelt for samfunnssikkerheten. Dette er sterke ord, og det er en samlet komité som står bak.

Tellef Inge Mørland (A) [15:15:16]: Det var ganske utrolig å høre regjeringspartiet Venstres representant antyde at de partiene som har tatt tak i denne saken, har et hull i hodet, og at politikere og fagfolk har bidratt til å eskalere situasjonen ved å skape en unødvendig følelse av utrygghet i befolkningen. Det er for meg en uforståelig bagatellisering av situasjonen fra representanten Grimstad, som jeg virkelig håper at de andre partiene i regjeringen ikke stiller seg bak.

Virksomhetsoverdragelse er et helt sentralt ord i denne saken. Dette er en varslet krise, en krise der trygghet for liv og helse ligger i potten. Denne krisen kunne sannsynligvis vært unngått om man hadde lagt inn krav om virksomhetsoverdragelse i anbudet. Da hadde de ansatte fått trygghet for sine jobber, og da hadde man sikret erfaring og kompetanse som i tiår har bidratt til å redde liv.

Jeg synes det er betenkelig at staten legger opp til at det skal konkurreres på arbeidsfolks lønns- og arbeidsvilkår, når man anbudsutsetter viktige tjenester for fellesskapet. I så måte har sikkert denne saken vært en vekker for mange. Derfor står Arbeiderpartiet sammen med SV og Senterpartiet bak forslag nr. 1 om virksomhetsoverdragelse.

Som politikere skal vi jobbe for dem som har valgt oss – folk som ønsker trygghet når de blir syke, folk som ønsker trygghet i jobben sin og for jobben sin. For meg som tidligere var fylkespolitiker, er det et paradoks at fylkeskommunene der jeg kommer fra, sikrer jobbene til sjåførene i kollektivtransporten når nye bussavtaler skal ut på anbud, mens den mye større staten ikke klarer å gjøre det samme i sine anbud. Da gjemmer man seg bak det som i beste fall er ulne og uklare juridiske vurderinger av om virksomhetsoverdragelse er mulig eller ikke, og som langt på vei er blitt tilbakevist i etterkant.

Men denne utfordringen ser vi også på andre felt. For en uke siden gikk verkstedarbeidere og renholdere i Norsk Jernbaneforbund til politisk streik fordi de frykter for jobbene sine i forbindelse med regjeringens anbudsutsettelse av norsk jernbane. De er heller ikke sikret i en virksomhetsoverdragelse.

Én ting er at vi kan være uenige i spørsmålet om anbud. Men er det her regjeringen vil at pengene skal spares? Det er i så fall smålig, og det er ikke slik vi tar vare på dem som har valgt oss for å gjøre hverdagen deres litt bedre.

Det er vanskelig å garantere 100 pst. for folks jobber, men vi kan iallfall bidra til at de som utfører arbeid for fellesskapet etter et anbud, skal ha trygghet for at uansett hvem som vinner anbudskonkurransen, beholder de jobben. Og vi bør ha såpass anstendighet at vanlige folks arbeidsvilkår ikke skal være der staten legger opp til at selskaper som deltar i anbudene, skal hente sine marginer. Det vil være et godt bidrag både til et mer anstendig arbeidsliv og til å få trygghet for at de tjenestene vi trenger å få utført, faktisk blir utført, og at det skjer av folk med høy kompetanse, med erfaring – slik som i denne saken om luftambulansetjenesten.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [15:18:24]: Det oppdraget Stortinget og regjeringa har tatt på seg ved å ha dei verva dei har, er ikkje til å misforstå. Vi skal sikre liv og helse, det har førsteprioritet. Ikkje noko skal kome i vegen for det oppdraget. Det er det fundamentale, det er botnplanken i å ta på seg eit verv, og det er det som blir utfordra i denne saka. Det er det denne regjeringa er villig til å ofre – anbod for kvar pris som helst.

Eg synest innlegget til Hoksrud var interessant, han meiner at planen til Høie kanskje har begynt å slå sprekkar. Det meiner eg begynner å nærme seg ei innrømming, at ein tar inn over seg og erkjenner at ein er i ei krise.

Innlegget til Grimstad var kanskje noko av det raraste eg har høyrt i denne salen, og føyer seg kanskje inn i ein tendens i Venstre, der dei som ikkje er einige med Venstre, berre er offer for føleri. Føleri er det som har kome frå fagfolk på sjukehus, i lufta og på bakken, dei som har åtvara mot den utviklinga vi no ser så sterkt. Føleri er han som måtte vente eit døgn etter å ha fått slag. Det er føleri, mens den rette rasjonaliteten er den som Venstre til kvar tid får servert frå regjeringa si.

Innrømminga har kanskje vore det raraste i heile saka. Der resten av landet ser ei klar krise og ser ei teneste som er i forvitring på grunn av den prosessen som har blitt starta, har Helse Nord, føretaket sjølv og til dels òg helseminister Bent Høie sagt at dette er under kontroll. Erna Solberg meinte det var ei normalisering ein no var i gang med, samtidig som Helse Nord sende ut åtvaringar til distriktskvinnene som var gravide, om at dei måtte ta forholdsreglar før dei skulle fø.

Dette er ei sak som roper etter gransking. Hadde ambulansane i Oslo stått éin dag, ville den til kvar tid sitjande ministeren blitt gjelda. Her har vi ein endå meir dramatisk situasjon, her skjer det jamleg. Vi ber difor Riksrevisjonen granske denne saka – ikkje berre ei evaluering frå regjeringa sjølv, ei ordentlig gransking.

Vi meiner at denne saka òg roper etter ein reaksjon frå Stortinget. Når liv og helse blir sett i fare, er det klart det er kritikkverdig. Til dei som meiner at kanskje det vil kome krav om mistillit dersom ikkje dette blir løyst: Ja, bli i alle fall med og gi ein klar beskjed om at dette har vore ei sterkt kritikkverdig behandling frå helseministeren.

Primærstandpunktet vårt har vi gjort greie for. Vi har òg eit sekundært standpunkt, saman med Senterpartiet og Raudt. Det er der vi står så langt i denne saka.

Elise Bjørnebekk-Waagen (A) [15:21:47]: Saken vi behandler i dag, er en konsekvens av en alvorlig situasjon. Det er en nasjonal beredskapskrise, en varslet krise. Med nær familie i nord kan jeg fortelle om tantebarnet mitt, Emil, som ramlet i vannet i fjor. Det gikk bra med denne gutten på to år, for luftambulansen kom. De prehospitale tjenestene funket den dagen. Men tankene om «hva hvis» og «hva hadde skjedd om» er der fortsatt. Det tror jeg mange med meg kjenner seg igjen i. Emil på to år har det bra takket være at systemet funket den dagen.

Det er ikke vanskelig å forstå bekymringene, og det er ikke vanskelig å forstå at folk føler seg utrygge. Jeg kjente det selv i den situasjonen. Situasjonen vi nå står i, kunne vært unngått om det hadde blitt lyttet – lyttet til de ansatte ute i tjenesten, lyttet til faglige råd – eller om Akuttutvalgets innstilling hadde blitt fulgt opp. Akuttutvalgets innstilling, NOU 2015: 17, er tydelig. Der står det:

«Det er en fare for at operatørbytte ved inngåelse av nye kontrakter bryter en god samhandling som er opparbeidet mellom operatør og helseforetak gjennom flere år. Luftambulansetjenesten er risikoutsatt, og denne samhandlingen er en forutsetning for en sikker gjennomføring av oppdragene.»

Det er på sin plass å påpeke at Stortinget en rekke ganger har bedt om at anbefalingene fra akuttutvalget følges opp og legges fram for Stortinget. Høringen har vist at det har vært svikt i anbudsprosessen. Erfaring og kompetanse har ikke vært vektlagt. Nødvendige risikoanalyser er ikke gjennomført, og hele prosessen har vært preget av støy. Habilitet/ikke-habilitet, juridiske vurderinger, hemmelighold, innretning av anbud, økonomi framfor kvalitet – jeg kunne fortsatt.

Det er mulig det ikke er brutt noen lover, men tillitsfull og betryggende er ikke ord som kan beskrive denne prosessen. Tilbake står det mennesker som ber om noe så grunnleggende at tryggheten for liv og helse blir ivaretatt. Nå må helseministeren rydde opp. Han er den øverst ansvarlige, og det må sørges for at vi aldri kommer i en lignende situasjon igjen.

Kari Anne Bøkestad Andreassen (Sp) [15:24:45]: I denne svært viktige saken ønsker jeg å referere fra et intervju i min lokalavis. Jeg mener det er viktig ikke å glemme menneskene som står i denne situasjonen – først og fremst menneskene som i en akuttsituasjon er avhengig av det livsviktige tilbudet som luftambulansen gir, men også menneskene som utfører oppdragene.

I intervjuet snakket journalisten med flykapteinene Lars Robert Hansen og Synnøve Egeness Lilleli, som begge jobbet ved luftambulansen i Brønnøysund. De to har henholdsvis 19 og 11 års erfaring som piloter for Lufttransport, og Lilleli er tillitsvalgt ved basen. Om situasjonen sier hun bl.a.:

«Dette har vært noen knalltøffe dager og uker, jeg har vært helt nede i kjelleren.»

Mange piloter sa opp allerede i fjor, og flere har sagt opp i år. I mars og april var det forhandlinger mellom Flygerforbundet og Babcock. Sistnevnte trakk seg ut, og forhandlingene brøt sammen. Det medførte at piloter over hele landet ble meldt «not fit for flight» av ledelsen. Jeg registrerer at Venstre er sterkt kritisk til akkurat det, men jeg tenker at alle foretrekker fokuserte piloter i balanse.

Nå opplever pilotene at den nye aktøren ikke vil ha dem med videre. Lilleli forklarer at på tross av

«at vi var villig til å gå med på et beintøft tilbud fra Babcock der vi gikk ned 25 prosent i lønn, fikk rasert pensjonen vår (…) og at vi sa at vi ikke skulle saksøke dem (…) sier de altså nei takk og trekker seg ut. Vi var villige til å strekke oss langt, for å holde driften gående og fortsette å berge liv.»

Til slutt skriver avisen at Lilleli var Høyre-politiker i kommunestyret i Brønnøy inntil hun i forrige uke meldte seg ut av partiet i protest mot helseministerens håndtering av luftambulanse-saken.

I likhet med sin kollega mener hun at statliggjøring av virksomheten kan være en vei å gå for å unngå lignende prosesser i framtiden. Det er en mulig løsning det er verdt å se på.

«Hvis forretningsmodeller og kroner og øre skal gå foran folks liv og helse da må jeg si stopp», sier flykapteinen. Akkurat det siste er kanskje det viktigste i det hele. Det er på tide å stoppe opp og se hvordan vi ønsker å ha det i Helse-Norge.

Jeg håper virkelig et flertall i stortingssalen kan enes om forslaget der det presiseres at man skal sikre videreføring av dagens personell og ikke bare videreføring av tjenesten, da det uthuler det vesentlige målet om å ta vare på nettopp erfaringen og kompetansen som finnes i dag.

Cecilie Myrseth (A) [15:27:26]: Ja, hva handler denne saken om? Den handler om folk, den handler om trygghet for liv og helse, den handler om at pasientene skal bli ivaretatt uansett hvor i landet de bor, den handler om at folk i Finnmark skal ha den samme tryggheten og forsikringen om at deres liv er like mye verdt som folks liv i andre deler av landet. For Nord-Norge er særlig rammet. I nord er det værhardt, det er lange avstander, det er lite folk. Da er man totalt avhengig av at de tjenestene fram til man kommer til sykehus, fungerer. Da må man kunne forvente at den livsviktige luftambulansetjenesten fungerer 24/7 hele året. Også inni disse flyene pågår det livsviktig behandling – det er mer enn bare transport.

Anbudsrunden er roten til krisen.

Det er ikke rart at folk i nord er rasende. Det er med god grunn når tryggheten utfordres på en sånn måte. Det øverste ansvaret ligger hos helseministeren. Det er det ingen tvil om. Svarene fra Bent Høie har vært at situasjonen har vært under kontroll. Han har vist til helseforetaket når man har kommet med spørsmål. Jeg mener man har vært borti nesten en komplett ansvarsfraskrivelse til tider. Og så må jeg si at det er et paradoks at man viser til at løsningen er bruk av Forsvarets helikoptre – de samme helikoptrene som man også vil vedta å fjerne.

Denne prosessen har ført til at en styreleder har gått. Vi har vært fullstendig fri for ambulanser et helt døgn i nord. Det har vært fødsel på legekontor, fastleger med alvorlige varsku og et samlet fagmiljø som har slått alarm. Men det har ikke blitt tatt selvkritikk, man har fått beskjed om at situasjonen er under kontroll. Ja, ikke engang på prosessen har det vært tatt ordentlig selvkritikk. Det er jo interessant å høre statsministerens holdning, som er den samme. Samme dag som Helse Nord ber gravide i Finnmark om å oppholde seg i nærheten av sykehus, siden det ikke er sikkert at det finnes tilgjengelige fly, sier statsministeren at situasjonen har normalisert seg. Det er ikke mye normalt over det.

Man kan jo stille seg spørsmålet: Ville man hatt en så tilbakelent holdning om det hadde vært et annet sted i landet? For til syvende og siste er det folket i nord som blir skadelidende av dette.

Så må jeg si til slutt: Jeg tror det er ganske mange Venstre-folk i Nord-Norge i dag som sitter med en flau smak i munnen. For den refsen av Stortinget og av fagfolk som kom fra representanten Grimstad, har jeg ikke hørt maken til. Jeg regner med at statsråden får en klar instruks fra flertallet i denne salen i dag, for nå må det ryddes opp.

Ingalill Olsen (A) [15:30:40]: Saken rundt luftambulansetjenesten i nord har bekymret mange av dem som bor lengst unna sykehus – ikke bare bekymret, men også gitt mange den følelsen at det ikke er så nøye med tilbudet for dem som er lengst unna makten i dette landet.

Finnmark har den skjebnen at det både er tynt befolket og har lange avstander. I et slikt landskap er lufttransport svært viktig når det gjelder innbyggernes trygghet for liv og helse. Selv om vi er få i Finnmark, gjelder rettighetene gitt etter pasientrettighetsloven også for oss.

Det skal ikke mye fantasi til å forstå at når man skifter anbyder uten krav om virksomhetsoverdragelse, spiller man med den viktigste brikken i luftambulansetjenesten, nemlig de ansatte. Det er ikke flyene som utgjør kvaliteten på tjenesten, det er det flygerne og helsepersonellet som gjør.

At regjeringen tillater at helsetjenesten til folk i nord behandles så vilkårlig at operatørskifte fører til at en mengde fly i perioden har stått på bakken, er ikke til å tro. Anbud kan gi bedre og billigere tilbud, men man kan ikke fire på faglig kvalitet eller iverksette prosesser som fører til at fagfolk slutter. Her er virkelig staten som innkjøper satt i et ufordelaktig lys. Penger er satt foran pasientene. Billig er ikke bra.

Det som har skjedd i nord, er intet mindre enn en nasjonal beredskapskrise. Den er ikke kommet som noen overraskelse, den var varslet og ventet når man skifter selskap uten å ta hensyn til de ansatte.

Gjennom høringen på Stortinget framkom det at det var EØS-avtalen som var grunnen til at virksomhetsoverdragelse ble en forutsetning for å få anbudet. En slik opplysning krever en avklaring fra helseministeren, for hvis EØS-avtalen skulle hindre nasjonen i å ta vare på liv og helse, er det på tide å stoppe opp.

Videre er det framkommet i mediene at helseforetaket har gitt ut nåværende operatørs lønnsutgifter til konkurrentene som vant anbudet. Dette lukter konkurransevridning lang vei og kan ikke være i tråd med korrekt saksbehandling av en anbudsprosess.

Til tross for en kaotisk, mangelfull og uryddig anbudsprosess er ikke det den verste konsekvensen av saken. Det verste er befolkningen i nords utrygghet og redsel knyttet til et system som vi kunne stole på, som nå er beheftet med så stor usikkerhet.

Ansvaret for innbyggernes liv og helse ligger hos helseministeren, og det er helseministeren som må rydde opp i dette og sørge for trygge og forsvarlige helsetilbud, også i nord.

Skandalen her er knyttet til at det ikke er lagt inn krav om virksomhetsoverdragelse. Det er grunnen til den varslede krisen vi står i nå.

Runar Sjåstad (A) [15:33:53]: Jeg må si at jeg ble litt forundret da jeg hørte representanten Grimstad fra Venstre stå her og mene at navngitte stortingspolitikere er med på å spre usikkerhet og frykt. Jeg kan garantere representanten at den frykten og usikkerheten er høyst reell, og den finnes der ute. Det er bare å ta kontakt med egne partifeller i nord, så får man beskrevet frustrasjon, frykt, usikkerhet og kanskje sinne. Og da å refse representanten Kjerkol og andre, som drar inn problemstillinger og de følelsene som finnes der ute, til Stortinget – det burde man berømme framfor å fordømme.

Men helse og tilgang til helsetjenester er viktig for at innbyggerne skal føle trygghet for liv og helse. Dette gjelder ikke minst i Nord-Norge, en landsdel som er preget av klimaet og lange avstander. Mange har lang reisevei til sykehus, noe som er ekstra belastende for pasientene og pårørende. Det er derfor viktig med et helhetlig tilbud som fokuserer på innhold og kvalitet i alle ledd.

Sykehus, nærsykehus, spesialisthelsetjeneste, kommunenes førstelinjetjeneste, ambulanse, luftambulanse, legebåt og pasientreiser må bidra til at alle samlet sett får et best mulig helsetilbud. Et best mulig helsetilbud er ikke opplevelsen av dagens situasjon og dagens tilbud. Vi har en nasjonal beredskapskrise som gjør at mange ikke opplever nødvendig trygghet.

Høringen i Stortinget avdekket at anbudet på luftambulansetjenesten har vært mangelfull. Man har ikke lagt til rette for nødvendig kompetanseoverføring. Innbyggerne, pasientene og pårørende har ikke lenger nødvendig sikkerhet for liv og helse.

Det er derfor viktig at Stortinget vedtar en instruks til hvordan regjeringen skal løse den krisen vi er inne i. Et slikt vedtak vil være en tydelig kritikk av prosessen og en påpeking av at helseministeren som øverste ansvarlig for helsetjenesten må ta ansvar og nødvendige grep og sørge for at det blir ryddet opp.

Dette er en varslet krise, og mangel på handling for å forhindre og løse krisen i ambulanseflytjenesten er sterkt kritikkverdig. Og kritikerne har vært mange. Avisen Altaposten hadde den 24. mai følgende overskrift:

«Stortingsrepresentant støtter kravet om at helseministeren må gå».

Det er ikke et intervju med Arbeiderpartiet, men et krav fra Fremskrittspartiet i Troms og Finnmark, som med dette fikk støtte fra Fremskrittspartiets representant på Stortinget fra Finnmark.

Vi er ikke der at det er løsningen. SV har også fremmet et forslag om sterk kritikk, et daddelvedtak. Vi støtter heller ikke det. Men vi avventer at statsråd Høie trygger tjenesten og følger opp Stortingets vedtak. Om det ikke skjer, er ikke Arbeiderpartiet avvisende til å vurdere ytterligere tiltak, og i verste fall mistillit mot ministeren.

Eirik Sivertsen (A) [15:37:14]: Det er noen forskjeller mellom Nord-Norge og resten av landet. En av forskjellene har vært åpenbar de siste ukene. Det er forskjellen på været. Det har vi smertelig blir minnet på hver eneste dag når vi har hørt værmeldingen. Den forskjellen må vi leve med.

Men i år har vi også fått synliggjort en ny forskjell mellom Nord-Norge og resten av landet. Jeg har opplevd den absurde situasjonen at etter værmeldingen på radioen har det kommet melding om hvor mange ambulansefly som har stått på bakken den dagen. Den forskjellen kan vi ikke leve med. Den er ikke akseptabel.

I skyggen av den aktuelle saken har det foregått en del andre endringer. Man har i det nye anbudet i ambulansehelikoptersaken mot faglige råd og faglige tilrådinger valgt mindre helikopter. Det fører til at man har begrensninger på hvilken type operasjoner og hvilke pasienter man kan hente, i tillegg til at det fører til økt tidsbruk, i motsetning til hvis man hadde valgt et større helikopter, som var anbefalingen. Da statsråden ble konfrontert med dette i Stortinget, var svaret at dette er Helse Nords ansvar – på samme måte som i dag – det er noen andre som har ansvaret for situasjonen som oppstår.

Da man vurderte ambulansejetfly, valgte man av kostnadsmessige årsaker ikke å gå for to, som var den faglige tilrådingen, men man valgte ett. Det ambulansejetflyet ble ikke plassert i Nord-Norge. Nei, det ble plassert på Østlandet – med den begrunnelsen at det også kan brukes i Nord-Norge.

I vår har jeg flere ganger blitt kontaktet av ordførere i Nordland, som er bekymret fordi de på grunn av endringer i ambulansebiltjenesten opplever flere samtidighetsutfordringer og konflikter enn man gjorde før. I likhet med representanten Moxnes har jeg også besøkt akuttklinikken i Tromsø. Mitt besøk var derimot veldig ufrivillig. Selv om jeg bokstavelig talt er nabo til Nord-Norges neste største sykehus, måtte jeg til Tromsø for å få behandling. Jeg måtte reise til Tromsø. Avstanden er lengre enn avstanden Oslo–Bergen. Jeg reiste til Tromsø i helikopter. Jeg kom tilbake i ambulansefly. Da er det ikke så vanskelig å forstå den utryggheten, den frustrasjonen og det raseriet som folk i Nord-Norge føler når de ikke blir tatt på alvor. Det er provoserende å høre representanter og statsråden her i dag være så lite ydmyk overfor disse problemstillingene og ta så lite selvkritikk. Det å skape trygghet for befolkningen er et politisk ansvar. Her feiler statsråden fundamentalt i dag.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [15:40:33]: Kjernen i denne saken er virksomhetsoverdragelsen for å sikre at fagfolk fortsetter i jobben i Lufttransport, for dermed å sikre beredskapen etter helselovgivningen. Fraksjonslederne i helsekomiteen fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og Kristelig Folkeparti sendte tirsdag 5. juni brev til statsråd Høie om å offentliggjøre juridisk betenkning fra eksterne advokater om virksomhetsoverdragelse.

Statsråden ga 6. juni beskjed til helseforetaket Luftambulansetjenesten HF om å offentliggjøre dokumentene – endelig. Stortinget fikk dokumentene først i går. Statsråden turte ikke lenger trosse stortingsflertallet uten nærmere begrunnelse for hvorfor komiteen ikke kunne få dem til sin komitébehandling. Dette er kritikkverdig.

I oversendelsesbrevet fra administrerende direktør Øyvind Juell i Luftambulansetjenesten heter det i første setning:

«I arbeidet med ambulanseflyanskaffelsen fikk Luftambulansetjenesten HF muntlige signaler fra eksterne jurister om at det var juridisk risiko knyttet til å kreve virksomhetsoverdragelse/ overføring av personell på like eller bedre betingelser.»

I den tidligere hemmeligstemplede juridiske betenkningen fra advokatfirmaet Wikborg Rein av 26. november 2015 heter det i oppsummeringen:

«Vår konklusjon er at det her foreligger en betydelig risiko for at overdragelse av luftambulansetjenesten til ny tilbyder gjennom anbudskonkurranse innebærer en arbeidsrettslig virksomhetsoverdragelse dersom resultatet av prosessen er en viss overføring av transportutstyr og/eller ansettelse av et visst antall ansatte. Dersom resultatet blir at det ikke overtas noen ansatte og heller ikke noe transportutstyr vurderer vi det slik at det er liten risiko for at dette blir å anses som en arbeidsrettslig virksomhetsoverdragelse.»

Altså: Stikk motsatt konklusjon av det som administrerende direktør Juell sier i vedleggsbrevet, og som han sa i høringen. Det korrekte fra administrerende direktør Juell skulle vært: Det er en betydelig risiko ved ikke å ha virksomhetsoverdragelse. Dette gir ikke tillit. Kontrakten må annulleres.

Videre: Statsråden må nå avklare i debatten når departementet fikk den juridiske betenkningen fra Wikborg Rein av 26. november 2015. Dette må være journalført, og jeg regner med at departementet har orden i papirene, slik at vi kan få avklart det med dato her i debatten.

Mona Fagerås (SV) [15:43:32]: Lokal akuttberedskap i samspill med en god ambulanseflytjeneste er det viktigste for å ha et likeverdig helsetilbud i hele landet.

Da jeg skulle føde mitt andre barn på et lokalsykehus på en øy langt ut i havet, var jeg glad for at det skulle skje på våren og ikke midtvinters med storm og uvær.

Siden min første fødsel hadde endt med hastekeisersnitt, var jeg selektert, slik at jeg opprinnelig ikke skulle føde på lokalsykehuset, men fly til Bodø og få føde der.

Da jeg kjente på meg at dagen endelig var kommet, dro vi avgårde tidlig på morgenen, og de dyktige damene på føden på Gravdal prøvde å få tak i ambulansefly. Det sto i Alta, så beskjeden var at flyet skulle komme til Leknes kl. 10.

Min lille sønn hadde det travelt og ville ut mye kjappere enn det. Problemet var bare at midt i det hele begynte hjerneaktiviteten til den lille å avta, og dermed endte også min andre fødsel opp med hastekeisersnitt. Klokken halv ti var Albert født – med den korteste navlestrengen gynekologen hadde sett.

Jeg tør ikke tenke på hva som kunne skjedd om vi ikke hadde hatt akuttberedskap på Gravdal da. Jeg tror i så fall ambulanseflyet måtte ha reddet liv igjen. Jeg var heldig og hadde et sykehus med akuttfunksjon i nærheten. Der det ikke er sånn, ber nå Helse Nord gravide om å reise til sykehuset i god tid før fødsel, fordi vi ikke kan garantere at ambulanseflyet kan hente dem.

Det er ikke et likeverdig helsetilbud. Det er å si at om man bor i Nord-Norge, gjelder det andre regler.

Derfor er jeg sint i dag og har vært det lenge. Denne saken tar fatt i noe av det viktigste vi har i Norge – at vi alle er like mye verd, at vi som bor langt unna, skal ha det samme tilbudet om grunnleggende trygghet i hverdagen.

Det at helseministeren ikke har ryddet opp i dette allerede, viser at denne regjeringen ikke mener at vi som bor i Nord-Norge, er like viktige. Vi blør ikke saktere.

Jeg skal ikke gå inn på alle detaljer om konkurranseutsettelse, virksomhetsoverdragelse og anbudskonkurranser, men jeg har lyst til å si at anbudskonkurranser på kritiske tjenester er uakseptabelt.

Olaug V. Bollestad (KrF) [15:46:46]: Først vil jeg gjøre oppmerksom på at Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet trekker forslagene nr. 2 og 3 i innstillingen. De blir endret til et løst forslag – forslag nr. 10. Så er det sagt fra denne talerstolen.

Jeg har lyst til å si noe mer: Den 1. juni overtok Norsk Luftambulanse to helikopterbaser i nord. De sikret at de hadde personell i en overgangsperiode. De hadde tatt en risiko- og sårbarhetsanalyse, og vi har ikke hørt noe om at situasjonen har vært uholdbar akkurat der. Risiko- og sårbarhetsanalyser har vist seg nødvendig nettopp når overganger skaper usikkerhet.

Jeg kan forstå at personell som lurer på om de mister jobben neste år, vil sikre inntekten til seg og familien ved å søke seg andre plasser. Det kan jeg skjønne. Derfor er en risiko- og sårbarhetsanalyse utrolig viktig. Det er en stor svakhet og en feil at det ikke er gjort i dette anbudet.

Luftambulansetjenesten ble startet av fotfolk i akuttmedisinen som så at de fikk inn pasientene altfor sent – de hadde blødd for mye, hjerteinfarktet hadde blitt for stort, hjerneblødningen var for omfattende og pasienten ikke til å redde. Da gikk man sammen med ideelle aktører og startet en ambulansetjeneste i luften for å få pasientene fortere inn. Det har skapt engasjement ute, det har skapt en bedre helsetjeneste, og vi må sikre det.

Representanten Stensland sa fra denne talerstolen at det ikke var flertall i salen for å annullere anbud. Jo, det er flertall i salen for ny kontrakt dersom statsråden finner det nødvendig for å sikre beredskapen for folk, for det er hans ansvar å sikre den beredskapen.

Jeg kjenner på at det er fint at regjeringspartiene sier at beredskapen er god nå. Likevel har Helse Nord sendt ut beskjed til gravide om at de må være nær sykehus når terminen nærmer seg. Jeg lurer på hva budskapet til akkurat dem er fra statsråden – om beredskapen er god nok.

Willfred Nordlund (Sp) [15:49:45]: Sjelden har vel noen forsøkt å komme seg unna et ansvar man absolutt har, på den måten som jeg har hørt enkelte representanter her i dag har gjort. Det er ikke rart at folk i nord blir forbanna, at man føler på oppgitthet og sitter og lurer på hva Norges nasjonalforsamling holder på med. For det er jo hevet over enhver tvil hvor det øverste ansvaret for beredskapen ligger. Det er her i denne sal og ikke noen andre steder, ikke i styrer eller helseforetak. De er utøvende for det ansvaret som ligger her, og som helseministeren har i det daglige.

Når man hører historiene som går der oppe i nord, og når man registrerer at Helse Nord sender ut de beskjedene de gjør til fødende, så er det ikke rart at bekymringen i nord er større enn i andre deler av landet. Jeg trodde det var enighet om at man skulle sikre likeverdige tjenester i alle fall når det kom til beredskap her i dette landet. Og at regjeringen har et ansvar for å sørge for denne, burde det ikke være noen diskusjon om.

Jeg tror ikke folk der ute bryr seg om hva som egentlig har foregått i denne anbudsprosessen rundt omkring i de ulike organene og på ulike nivå, om den har vært igjennom politiske møter som har bedt om drøftingsnotater eller ikke. Jeg tror folk der ute er opptatt av én ting, og det er at denne salen skal ta ansvar og sørge for at regjeringen gjør det de tydeligvis ikke ønsker å ta ordentlig grep om og komme i gang med, nemlig å sørge for at beredskapen er god – nå og framover.

Dette handler om tillit. Det handler om tilliten til at når man ringer og ber om hjelp, så skal man kunne få det, uavhengig av om man er i Alta, eller om man er i Drammen. Det handler om at folk der ute føler på sviktende tillit, en tillit som helsevesenet ikke har gjort noe som helst for å få en svekkelse av. Nei, det har statsråden og regjeringen klart fint alene.

Jeg finner det betimelig å påpeke at luftambulansetjenesten transporterer 20 000 pasienter i året. Det er 20 000 pasienter som med små marginer kan ha berget livet. Jeg tror at denne salen i utgangspunktet mener at de skal ha et likeverdig tilbud, uavhengig av hvor de bor i landet, og da påligger det denne sal et ansvar for å sørge for at så skjer.

Erlend Larsen (H) [15:53:02]: Først vil jeg si at det å operere med flymaskiner på kortbanenettet er svært krevende. Å fly inn til flere av flyplassene i mørket med utfordrende vind, nedbør og glatte baner er svært krevende. Jeg har stor respekt for jobben flyverne i Lufttransport gjør. Jobben de gjør, er meningsfylt og viktig for veldig mange mennesker. Det er mye spisskompetanse i Lufttransport som bør videreføres til Babcock.

Jeg klarer likevel ikke å støtte krisemaksimeringen enkelte partier står bak, og vil kommentere noen av forslagene i saken.

Partiet Rødt foreslår i representantforlaget å annullere avtalen med flyselskapet Babcock. Vi lever heldigvis i en velfungerende rettsstat. I rettsstater endrer man ikke spillereglene fordi man er misfornøyd med vinneren i et anbud. Et kommunistparti kan tillate seg å foreslå sånt, det kan ikke seriøse partier.

Når nå Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet krever virksomhetsoverdragelse etter at anbudet er vunnet, foreslår de altså å endre på spillereglene som ble satt da anbudet ble lagt ut. Dette forslaget burde de kommet med før anbudet ble utlyst. Luftambulansevirksomheten har vært på anbud i 30 år. Representanten Tellef Inge Mørland sa at regjeringen skal spare penger på andre menneskers lønn. Dersom Mørland mener at dagens regjering gjør det, kan vi vel være enige om at de rød-grønne gjorde det samme da de behandlet anbudene i sin regjeringstid. Ett eller to av de tidligere anbudene ble gjennomført mens de tre rød-grønne partiene satt i regjering, så de hadde absolutt den kunnskapen som skulle til for å foreslå virksomhetsoverdragelse før anbudet ble lagt ut.

Jeg er blant dem som misliker å peke på feil andre gjør, og hva andre har gjort før, men i denne saken kan jeg ikke unnlate å minne om høringsinnspillet Norsk Flygerforbund kom med forrige gang anbudet var ute på høring, den gang Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet var i regjering og sto som ansvarlige for anbudet. Norsk Flygerforbund skrev bl.a. at de var oppriktig bekymret for den tilsynelatende mangelen på omsorg som anbudskriteriene hadde for dagens ansatte personell. De rød-grønne skal med andre ord være svært forsiktige med kritikken de kommer med. Det var like mye en varslet krise den gang. Skal vi bruke SVs Sheida Sangtarashs retorikk, må vi kunne si at de rød-grønne den gang hadde flaks. Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet kunne ha endret anbudsreglene da de satt i regjering, og de kunne foreslått endringer denne gangen, før anbudet ble lagt ut i denne runden. Men så godt var altså ikke krisen varslet at de rød-grønne så det.

Flere partier vil at staten skal ta over luftambulansetjenesten, og tror at dette vil bli enkelt. Nylig stemte SV og Rødt for at ingen ledere i staten skal ha bedre lønn enn statsministeren. Det er ikke sikkert at flyvere vil jobbe i staten med lavere lønn enn de kan få i det sivile. I løpet av en periode på 35 dager arbeider ambulanseflyverne i dag 14 dager. Det vanlige blant flyvere på rutefly er til sammenligning 20 arbeidsdager. Begge gruppene arbeider svært lange dager.

Karin Andersen (SV) [15:55:58]: Det er fristende å bemerke til siste taler at såkalte seriøse partier tydeligvis kan tillate seg å sitte og se på en slik krise som er varslet, som kommer, og at man også tydeligvis tillater seg å sammenligne ansatte med spisskompetanse med jobber som det er stor kamp om å få, og som er godt lønnet. Så skal vi teste ut det da her i neste uke og se hvem i denne salen som har lyst til å gå ned i lønn. Vi kan ta en håndsopprekning og se hvor mange det er. Jeg tror ikke det er mange. At folk søker seg vekk til andre jobber når de vet at jobben forsvinner, er vel ikke noe rart, så man får slutte å moralisere over det.

Dette er en menneske- og systemskapt varslet krise. Akuttutvalget ble nedsatt og ga oss den kunnskapen vi trengte for å vite at nettopp det som har skjedd, kunne skje. Vi skal være ryddige, sier ministeren. Ja, det er viktig å være ryddig, men det aller viktigste er å redde liv. System, kontrakter og regler kan ikke stå over det.

Anbud skaper brudd i tjenesten, brudd som kan være helt katastrofale i en tjeneste som ambulansetjenesten. Det vet vi, og det er altså ikke tatt hensyn til i arbeidet framover etter at Akuttutvalget kom. Det har vært stor politisk uenighet om bruk av anbud. SV har alltid vært kritisk til det, og nå håper jeg inderlig at disse erfaringene som nå har kommet, også bidrar til at flere partier står på den linja, også i andre saker, for dette er ikke bra. Hvordan kan det være mulig å inngå avtale med noen som har ansvar for liv og helse, der det kreves høy, svært spesialisert kompetanse som det er mangel på, sånn som ambulanseflypiloter, redningsmannskap, teknisk personell, spisskompetanse, som det blir sagt her – hvordan er det mulig å inngå en slik avtale med et selskap som ikke har slik kompetanse, uten å sikre virksomhetsoverdragelse? Det er gambling. Det viser hvor uansvarlig dette systemet er.

Både foretaksmodellen og anbud fremmer mer og mer ansvarsfraskrivelse i alle ledd, og det har vi sett nå også, også fra statsråden. Det fremmer ansvarsfraskrivelse, og det sikrer ikke mot slike mulige brudd i helt livsviktige tjenester. Derfor må dette ta slutt. Jeg savner at statsråden innser dette og sørger for at sikkerheten kommer på plass raskt.

Carl-Erik Grimstad (V) [15:59:20]: Representanten Knag Fylkesnes kalte mitt innlegg merkelig. Det ville vært merkelig dersom jeg ga uttrykk for at befolkningen i Alta, Berlevåg, Nordreisa eller Karasjok var preget av føleri. Det mener jeg altså ikke, og jeg betoner det: Det er en høyst reell følelse som har tatt disse samfunnene. Det jeg etterlyser, er mer edruelighet fra representantene i denne salen, som har mulighet for innsyn i denne saken på et helt annet nivå.

Jeg reagerer f.eks. på at representanten fra akuttmedisinsk klinikk ved UNN satt på høringen vår og sa at han alltid har vært for nedleggelse av anbudsprosessen og for virksomhetsoverdragelse, og at han alltid har gitt uttrykk for det. Trodde representanten fra akuttmedisinsk klinikk at jeg ikke ville sjekke opp det? Det har jeg gjort. Ingenting, verken fra UNN eller fra akuttmedisinsk klinikk har vært preget av noen form for varsel om at dette er en krise som ville komme. Dette er ikke en varslet krise. Det er ikke mulig å ta høyde for at over 100 flyvere setter seg på bakken og ikke vil fly av en eller annen grunn.

Så er det med forundring jeg registrerer at SV mener at det har vært flaks at ingen har blitt mer skadet eller til og med mistet livet som følge av de angivelige forsømmelsene fra helseministerens side. Her er partiet i dobbelt forstand i ferd med å miste bakkekontakten. Er det flaks når helseministeren og hans kompetente embetsverk har sørget for at beredskapen har vært like god eller bedre siden 14. mai – til tross for kontraktsbruddet fra Lufttransports side? Er salen i stand til å ta det inn over seg? Er det flaks når en pasient fraktes fra Alta til Hammerfest med Forsvarets helikopter med akutt blindtarmbetennelse? Eller er det uttrykk for politisk håndverk, som har sikret en tilfredsstillende beredskap i Finnmark?

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [16:01:49]: Luftambulanse er en livsviktig tjeneste for mange innbyggere i Norge, spesielt i Nord-Norge, med lange avstander når akutte situasjoner oppstår.

Vi har hatt en situasjon som har vært kritisk. Folks trygghet har vært svekket – en særdeles alvorlig situasjon. Heldigvis har vi dyktig helsepersonell som viser seg fra sin beste side, helsepersonell som gjorde og gjør en fantastisk jobb i en utfordrende periode.

Vi har hatt en periode som har skapt utrygghet, at ambulansefly ikke har vært tilgjengelige, eller at beredskapen har vært redusert. Som altaværing og finnmarking, som også har følt på kroppen hvor viktig luftambulansen er, har jeg delt den samme utryggheten. Men jeg har hele tiden fokusert på at pasientene, innbyggerne og helsepersonell, som brukere av luftambulansen, skal være trygge på at luftambulansen er til stede når behovet oppstår, og at man finner løsninger og tiltak som ivaretar innbyggernes trygghet både på kort og lang sikt.

Vi har i dag ennå ikke en normalisert situasjon i luftambulansetjenesten. Vi vil nok heller ikke få det før ny aktør er på plass i juli neste år. Derfor er det viktig at vi i dag har de nødvendige tiltak å sette inn, slik at tjenesten til luftambulansen er tilsvarende normal, eller bedre, fram til ny aktør overtar. Det er noe vi i Fremskrittspartiet har tatt opp flere ganger, både med helseministeren og andre.

Jeg er derfor veldig glad for at helseministeren sist mandag i sin pressemelding var veldig tydelig på at hans fremste prioritet er å sikre befolkningen i hele Norge, og spesielt i Nord-Norge, en trygg og normal ambulanseberedskap, at innbyggere og helsepersonell kan være trygge på at situasjonen overvåkes kontinuerlig, og at nødvendige tiltak er klare for å sikre en så normalisert situasjon som mulig.

Den tiltaksplanen som ble lagt fram på mandag, har vurdert ulike scenarioer som kan oppstå, og ikke minst «worst case»-scenarioer dersom alle fly fra dagens operatør blir stående på bakken. Tiltaksplanen svarer godt på de bekymringer vi har hatt, og skisserer også løsninger på kort og lang sikt, slik at folk og helsepersonell i større grad kan være trygge på at luftambulansen er til stede når behovet er der.

Når de nødvendige tiltakene er på plass for å sikre optimal luftambulanse, kan vi bruke tiden i etterkant til å ta en «root cause»-analyse, som er et begrep som benyttes innen luftfarten. Det innebærer å se seg tilbake og finne årsaken til at man har havnet i en situasjon. Da vil man se på svakhetene med den gjennomførte prosessen og dra lærdom, slik at man kan unngå å havne i en slik situasjon ved neste korsvei. Det er i framtiden vi må gjøre den operasjonen.

Marianne Haukland (H) [16:04:59]: Det har vært en svært vanskelig beredskapssituasjon i Nord-Norge – det har vært en svært vanskelig beredskapssituasjon for Finnmarks befolkning og i Alta. Mye informasjon er blitt gitt oss representanter hele tiden underveis. Helse Nord har opprettet en egen hjemmeside med informasjon til innbyggerne, slik at de hele tiden har fått oppdatert informasjon om hva som har skjedd underveis, og hva beredskapssituasjonen har vært til enhver tid. Jeg tror folk ble veldig redde, og jeg tror de ble veldig bekymret.

Jeg synes en beredskapsplan er viktig. Det er viktig at vi har tiltak mot alle scenarioene som kan skje. Jeg er fornøyd med at helseministeren var rask og satte inn helikoptre fra Forsvaret og leide inn ekstra fly til Troms. Jeg tror det var med på å gjøre at folk i Finnmark følte seg mer trygge.

Det nye anbudet, som har vunnet denne konkurransen, er bedre enn det tilbudet som leveres i dag, og er bedre enn det tilbudet som var i forbindelse med det forrige anbudet. Den operatøren som vant konkurransen, vil levere bedre tjenester enn vi har i dag. Dagens operatør, som gir tilbud gjennom helsevesenet, hadde ikke kunnet konkurrere med det anbudet som vant. Så det nye anbudet vil være mye bedre. Da synes jeg det er skummelt at vi i Stortinget diskuterer å annullere hele anbudsprosessen på grunn av den situasjonen som har oppstått, for det er ikke en langsiktig og god løsning for finnmarkingene. Det er ikke en langsiktig og god løsning for altaværingene eller for Nord-Norge, for der får man tross alt et bedre tilbud i dag enn man hadde fra før av. Jeg har egentlig ikke tid til å gjøre rede for mye av min frustrasjon.

Tjenesten får et jetfly som erstatter et propellfly på Gardermoen. Det gir bedre sikkerhet og beredskap for folk på Svalbard også. Å annullere dette anbudet er dumt og skummelt. Det er et skummelt forslag vi diskuterer i Stortinget, og det er et skummelt forslag som er lagt fram av partiet Rødt.

Bjørnar Moxnes (R) [16:07:59]: Høie og regjeringen har det politiske ansvaret for akuttberedskapen, men de skjønner ikke alvoret i situasjonen. De påstår at Babcock er i rute til å ta over 1. juli neste år, selv om selskapet verken har folk, hangarer, flymaskiner, godkjente piloter eller etablerte samarbeidsrelasjoner med helsevesenet. De påstår til og med at Babcock kan overta en base innen tre måneder. Likevel kan ikke Bent Høie svare på a), om Babcock er et godkjent flyselskap i Norge i dag, eller b), hvor mange piloter Babcock har ansatt per i dag. Derimot er Høie arrogant nok til å si at de spørsmålene må jeg be om svar på fra Babcock. Snakk om ansvarsfraskrivelse! Hvordan kan Stortinget tro på noen av Høies garantier når han ikke klarer å svare på to så enkle og helt avgjørende spørsmål: Har de godkjenning? Har de piloter? Kanskje bør helseministeren be sin kollega forsvarsministeren høre med kona si. Hun er jo som kjent rekrutteringsansvarlig for Babcock i Norge.

Uten de formelle godkjenningene til å fly topilotoperasjoner og formell godkjenning til å operere på kortbane kan ikke Babcock fly verken til høsten eller fra juli neste år. Derfor er det urovekkende uansvarlig at Høie ikke svarer på hva som er status for Babcock. Det er uansvarlig, og det er ikke minst arrogant overfor dem som er bekymret for framtiden til akuttberedskapen i Norge.

Så får vi høre fra disse Høyre-folkene at kvaliteten blir så mye bedre med et selskap som skal levere med 16 færre piloter og ett fly mindre enn det vi har per i dag. Den bedrede kvaliteten skyldes jo de kravene som ble stilt fra myndighetenes side, og man må jo sammenligne anbudet man fikk fra den ene aktøren opp mot det andre, ikke opp mot nåsituasjonen. Faktum er at myndighetene ut fra politiske signaler valgte det billigste anbudet foran det beste fordi – som de sa – prisforskjellen mer enn oppveide kvalitetsforskjellen.

I dag har vi fasit. De har altså satt besparelsen på kort sikt over hensynet til best mulig akuttberedskap, og det er dypt urovekkende.

Ingvild Kjerkol (A) [16:11:06]: Jeg tar ordet fordi det i flere innlegg er vist til de juridiske vurderingene som Luftambulansetjenesten HF skal ha fått utført av ekstern juridisk bistand. Det er ganske viktig å presisere at den vurderingen som Luftambulansetjenesten HF fikk gjort, ble gjort i november 2015 i forbindelse med ambulansehelikopteranskaffelsen. Det ble rett og slett ikke gjort noen vurdering av ambulanseflyanbudet. Men det kanskje mest oppsiktsvekkende med de dokumentene som Stortinget har fått tilgang til, er jo at man der går fra tidligere klart å ha uttrykt at det ble gjort juridiske vurderinger, innhentet juridiske råd, til nå å skrive at man fikk muntlige signaler fra eksterne jurister. Det er også verdt å merke seg den betenkningen som ble bestilt og levert i mai 2018, da krisen var et faktum, hvor også advokatfirmaet slår fast at man prinsipielt er enig i at dersom behovet for å beholde kompetent personell er styrende, vil oppdragsgiver trolig kunne stille krav om virksomhetsoverdragelse eller bruke andre goder som er nødvendige for å sikre dette.

Det bekrefter altså at dette var en mulighet man ikke benyttet seg av, og situasjonen kjenner vi i etterkant. Det ble ikke gjort tilstrekkelig risikoanalyse. Og Luftambulansetjenesten HF har heller ikke villet offentligjøre de risikoanalysene de gjorde i forbindelse med å sikre overgangene ved et eventuelt skifte av operatør.

Så skal jeg komme med en stemmeforklaring til de ulike forslagene. Arbeiderpartiet vil stemme for forslagene nr. 12 og 13, fra Senterpartiet, SV og Rødt, og forslag nr. 14, fra regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti. Vi støtter i dag ikke SVs forslag om granskning av prosessen, men vi er veldig åpne for å kunne støtte et sånt forslag på et senere tidspunkt. Det viktigste nå er å sikre tjenesten, men det har kommet nok informasjon på bordet i denne prosessen til at vi vil vurdere en granskning senere.

Og siden jeg har 24 sekunder igjen, skal jeg bare si til representanten Grimstad at han får nok en e-post fra faktisk.no i morgen, for så mange direkte feil ble levert i innlegget hans at taletiden min tillater ikke at jeg tar dem opp.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [16:14:13]: Eg kan slutte meg til det. Det er politisk handverk som har skapt denne krisa. Politisk handverk er når ein må setje inn Hærens helikopter for å sikre helse og beredskap i dette landet. Det er politisk handverk.

Det er ei krise som er skapt. Ho har ikkje oppstått, som helseministeren seier – at ein alvorleg situasjon har oppstått. Krisa er skapt fordi ein har lagt det løpet ein har lagt, der ein har sett på anbodsutsetjing, ønsket om å unngå verksemdsoverdraging og å spare pengar som viktigare enn å bevare ein god og trygg teneste der ein set folks liv og helse øvst. Det er grunnen til at vi er der vi er i dag. Krisa er skapt – med velsigninga til helseministeren.

Og det er heilt riktig som Moxnes seier, at dei krava ein stilte i dette anbodet, var betre; ein stilte høgare krav til det nye anbodet enn til tenesta i dag. Og dei to aktørane som leverte inn på det, leverte på eit nivå som tilfredsstilte dei nye krava. Så det er openbert at uansett kven som hadde vunne dette anbodet, ville det ha vore ei nivåheving frå tidlegare.

Men det vi ser no, er at vinnaren av denne anbodskonkurransen, som hadde vesentleg lågare pris fordi dei bygde på verksemdsoverdraging, no mister tilgang på kompetanse osv., og det gjer at vi faktisk står i fare for at denne tenesta forvitrar. Det er det Haukland ikkje har skjønt i sitt innlegg, og det trur eg er ei veldig viktig misforståing å få oppklart.

Så litt stemmeforklaring. SV kjem til å gå ut av forslag nr. 11 til fordel for forslag nr. 10. Dermed sikrar det fleirtal for forslaget, som lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at erfaring og kompetanse i dagens luftambulansetjeneste videreføres, enten gjennom forhandlinger med operatør, gjennom ny anbudsrunde med krav om virksomhetsoverdragelse etter arbeidsmiljølovens bestemmelser eller på annen egnet måte.»

Vi meiner at det ikkje er optimalt, det som vi ønskjer, men det er eit godt forslag til vedtak. Det har vore ein god bevegelse i saka gjennom forhandlingar den siste veka, og det adresserer det aller viktigaste her, og det som er utgangspunktet for krisa: at vi må ta vare på den erfaringa og kompetansen som personellet her faktisk representerer. Og her gir Stortinget ein klar beskjed til helseministeren om at han må passe på at nøkkelpersonellet, at kompetansen som er i dagens teneste, skal vidareførast. Det er kjernen i krisa, og det er det vi må sikre at ikkje forsvinn.

Erlend Larsen (H) [16:17:29]: Det er ingen tvil om at det er mye viktig kompetanse i Lufttransport som jeg absolutt ønsker skal bli videreført i Babcock. Men mitt anliggende er at jeg ønsker å tilbakevise mye av den svartmalingen jeg opplever i debatten.

Jeg vil peke på høringsinnspillet til Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Dette er altså en operatør som med jevne mellomrom må konkurrere om anbud på å fly luftambulanse i svært krevende områder. Norsk Luftambulanse er motstander av at staten skal kreve virksomhetsoverdragelse, og skriver bl.a. at de frykter at et krav om virksomhetsoverdragelse vil føre til at bare store internasjonale flyselskaper vil vinne anbudskonkurransene. Årsakene til det er bl.a. at et flyselskap som kjøper ti fly, må betale vesentlig mer per fly enn store internasjonale selskaper som kjøper langt flere fly og derfor kan levere lavere anbud. Det er jo da et spørsmål om Stortinget egentlig ønsker det: at det er internasjonale operatører, i større grad enn det Babcock er.

Partiene som krisemaksimerer, forsøker å skape et bilde av at Babcock skal operere med uerfarne flygere, men det er ikke riktig. I anbudet stilles det store krav til flyoperativ kompetanse. Faktum er at kravene som stilles til luftambulanseoperatøren, er betydelig strengere enn dem som stilles til operatørene som flyr rutefly på kortbanenettet. Det er et krav om minimum 2 500 flytimer for å fly som kaptein på luftambulansen. Det er et krav om erfaring fra nattflyvning på kortbane både sommer- og vintertid, herunder minimum 100 landinger i mørke på kortbane. For styrmenn er kravet minimum 1 200 timer total flytid og erfaring fra nattflyvning på kortbane både sommer- og vintersesong, herunder minimum 50 landinger i mørke på kortbane.

Da jeg fløy min første flyrute på kortbanenettet, hadde jeg fem landinger. Ingen kan si at det var noe risikobetont. Da hadde jeg til gjengjeld betydelig erfaring fra simulatortrening.

Dette er langt strengere krav enn hva Samferdselsdepartementet stiller til flyverne som flyr rutefly på kortbanenettet. Disse kravene ligger skyhøyt over kravene regulære flyselskaper stiller til sine styrmenn. Kravene er så høye at flyverne fra Lufttransport har svært gode kort i forhandlingene med Babcock.

Senterpartiet og SV foreslår at vedlikehold av flyene legges til Norge. Forslaget er ikke spesifisert. Det vil med andre ord bety at alt vedlikehold skal legges til Norge. Dette er et forslag som høres bra ut, men som neppe er gjennomførbart. De færreste flyselskaper har kapasitet eller kompetanse til å gjennomføre tungt vedlikehold selv. C- og D-sjekker, som det heter, er så omfattende at de fleste flyselskapene setter vedlikeholdet ut på internasjonalt anbud. Ved dette vedlikeholdet skrus alle flyets deler fra hverandre, motorene åpnes og «røntges». Når det tunge vedlikeholdet er ferdig og flyet blir satt sammen igjen, blir det lakkert. Det er ikke mange flyselskaper som gjennomfører dette i Norge.

Det er mange som har satt spørsmålstegn ved flysikkerheten. Jeg legger merke til at det er én instans som ikke har vært fremme i mediene, i hvert fall ikke så langt jeg har lagt merke til, og det er flyoperativ seksjon ved Luftfartstilsynet. De har ansvar for å sørge for at flyselskapene i Norge opererer på en sikker og trygg måte. Dersom anbudet hadde vært en risiko for flysikkerheten, ville flyoperativ seksjon ved Luftfartstilsynet ha slått alarm. Det har de ikke gjort.

Det må ikke være noen tvil om at regjeringen eller stortingsflertallet setter innbyggernes sikkerhet helt først, men vi må ha en edruelig debatt.

Kjersti Toppe (Sp) [16:20:38]: La det ikkje vera nokon tvil om at denne saka handlar om svikt i politisk ansvar. Det var ei varsla krise, bl.a. frå NOU-en i 2015, men desse varsla har vorte ignorerte. Det er òg slik at anbodsprosessen har vore skandaløs, og når statsråden no pøser på med kompenserande ekstratiltak utan tanke på kva det kostar og utan å ta sjølvkritikk, men tvert imot forsvarar den prosessen og seier at det godt kan skje igjen, synest eg det er kritikkverdig. Det er ein anbodsprosess der nøkkelpersonell vart nedprioritert, der styreleiaren var inhabil, der det ikkje vart gjennomført risiko- og sårbarheitsanalyse, der det vart informert om løns- og arbeidsvilkår og dette vart lekt til konkurrent, der anbodet som scora dårlegast på beredskap og kvalitet, vann, og der fleire dokument no er haldne hemmeleg.

Til det siste: Vi har sett oss nøydde til å fremja forslag i salen i dag om at ein skal offentleggjera Risikoanalysen luftambulansetjenesten – overgang til ny operatør. Vi fremjar forslag her i dag, og eg forventar at det kan få fleirtal i opposisjonen, det er forslag nr. 12. Så er det forslag nr. 13 om å offentleggjera juridisk vurdering av kor låge krav til kvalitet ein kunne godta utan å bryta anbodet.

I går fekk vi endeleg offentleggjort den juridiske vurderinga som liksom var gjort om overdraging av verksemda. Vi kan vera ueinige om mykje i denne saka, men vi må kunna forventa openheit. Da vi fekk offentleggjort rapporten i går, viste det seg at det var inga som helst grunngjeving for at han var halden hemmeleg heilt til i går. Eg ønskjer at vi frå Stortingets side er tydelege på dette i dag og ikkje godtar meir hemmeleghald i denne saka.

Så har vi forslag nr. 11, saman med Sosialistisk Venstreparti og Raudt, som er kompromissforslaget vårt i denne saka. Det går ut på at ein skal vidareføra dagens personell med deira kompetanse og erfaring – enten slik eller sånn. Vi opprettheld dette forslaget og ønskjer å stemma for det.

Så til det såkalla daddelvedtaket frå SV: Eg skal informera om at Senterpartiet ikkje kjem til å støtta det. Det er ein sterk kritikk av regjeringa i innstillinga til saka, og kritikken vår er gjord synleg gjennom innstillinga.

Eg vil koma tilbake med eit kort siste innlegg om resten av stemmeforklaringa.

Tuva Moflag (A) [16:23:57]: Jeg er også lite grann forundret over innleggene til representanten Grimstad og lurer på om han fortsatt står bak denne enstemmige komitémerknaden i innstillingen. Jeg leser:

«Komiteen viser til at situasjonen som har oppstått, er svært alvorlig. Komiteen viser til at statsråden i sin redegjørelse bekrefter at beredskapen har vært redusert og fremdeles er ustabil. Komiteen mener at dagens usikkerhet i beredskapen ikke er akseptabel. Det kan ikke herske usikkerhet om hvorvidt folk som er akutt syke, får hjelp. Regjeringen må sikre at befolkningen i landet ikke blir stående uten kritisk infrastruktur som ambulansefly. Det er totalt uakseptabelt for samfunnssikkerheten.»

Det hadde vært fint om representanten kunne klargjøre det i sitt siste innlegg.

Cecilie Myrseth (A) [16:25:08]: Det er sikkert ikke en overraskelse at jeg nok en gang reagerer sterkt på det representanten Grimstad her kommer med. Representanten kan uttale akkurat det han vil, men jeg tar sterk avstand fra det aller meste av det han har sagt i denne saken. Jeg må innrømme at jeg faktisk blir ikke bare ganske oppgitt, men ganske provosert og ganske forbannet på den virkelighetsbeskrivelsen som han har i denne saken. Og det er jeg ganske sikker på at de som hører om denne saken, spesielt de som bor i nord, også blir.

Vi står altså oppe i en nasjonal beredskapskrise. Men representanten Grimstad stiller seg over alle, han vet bedre – bedre enn legene, bedre enn fagmiljøene, bedre enn pasientene, bedre enn befolkningen. Geografien er nok ganske ulik i Nord-Norge og Vestfold, men vi er alle ansvarlige for å sette oss inn i de utfordringene som er over hele landet.

Jeg må også si at det er interessant å høre representantene for regjeringspartiene snakke. De snakker veldig mye om hva som skjedde i løpet av de rød-grønne årene, hva som er ansvaret til dem som sitter i denne salen, og hvordan man konstruerer frykt. Det er spesielt å høre på når vi er oppe i den situasjonen vi er i nå. Hva hadde skjedd om gravide kvinner på Østlandet fikk beskjed om at nei, nå må dere komme dere til sykehuset, det finnes ikke ambulanser tilgjengelig. Det hadde utløst mange reaksjoner.

Det er slik at sittende regjering har ansvaret for dagens utfordringer, dagens virkelighet. Det er på Høyre, Fremskrittspartiet og Venstres vakt at denne krisen har oppstått, og jeg blir nødt til å stille statsråden et spørsmål: Deler statsråden representanten Grimstads virkelighetsbeskrivelse?

Carl-Erik Grimstad (V) [16:27:31]: Jeg må si at jeg har hørt mye i denne salen, men maken til forvrengning av mine synspunkter har jeg aldri hørt. Situasjonen i Nord-Norge er krevende og svært alvorlig – den kommer til å bli krevende, og den kommer til å bli, kanskje, svært alvorlig. Men jeg opplever at statsråden har tatt tak i denne saken og løst den på en formidabelt god måte.

Så er det slik at representanten Moxnes mener at statsråden er arrogant i denne saken. I så fall er arrogansen i denne salen temmelig likt fordelt. Det er ganske ufattelig at representanten Moxnes ikke ser ironien i at han den ene dagen fra denne talerstolen harselerer over såkalte millionlønninger til ledere i offentlig sektor, og den neste dagen krever opprettholdelse av vel så høye lønninger blant ansatte i en bransje som mer enn de fleste har gjennomgått en kraftig internasjonal omstrukturering i de siste tiårene. Og nå legger jeg merke til at også SV henger seg på på samme leksa.

Marianne Haukland (H) [16:28:43]: Jeg prøvde i mitt innlegg i sted i denne salen å synliggjøre hva jeg syntes var de viktigste momentene i denne saken, og hvordan jeg nå føler at saken holder på å «spire ut» i en runddans som kan få uante konsekvenser.

Representanten Torgeir Knag Fylkesnes prøvde å forklare meg igjen hva saken handler om. Jeg må bare minne ham på at jeg ikke har noe behov for å bli viderefortalt hva denne saken handler om.

SV kommer, sammen med representanten Moxnes, til å gå inn for å annullere et helt lovlig anbud uten å forstå hvilke konsekvenser det kommer til å få for de folkene som jeg representerer i Finnmark, som går glipp av viktig infrastruktur og gode helsetjenester. De påstår fra denne talerstolen at det nye selskapet ikke vil ha piloter. Det er å spre frykt. I høringen sa selskapet selv at de hadde over 200 søkere til disse stillingene og var klare til å begynne å ansette. I denne salen får vi påstander om at det ikke finnes piloter. Det mener jeg er en forvrengning av virkeligheten.

Jeg er redd for at vi kan bli stående uten luftambulanse. Derfor er det viktig at vi setter inn ekstra tiltak, og det føler jeg at statsråden har gjort – han har satt inn ekstra tiltak, han har satt inn helikopter, og han har satt inn ekstra fly. Og vi åpner nå opp for at det nye selskapet kan overta enkelte baser tidligere enn det som er planlagt. Det mener jeg viser handlekraft, og det mener jeg er å vise at man tar situasjonen på alvor. Det er ikke å være passiv og stå og se på at ting skjer; det er å gjøre gode handlinger fordi man har skjønt sitt ansvar. Det føler jeg at representantene fra regjeringspartiene i denne saken også har skjønt.

Jeg synes det er skummelt at så mange piloter har sluttet, og det er trist at ikke flere hadde lyst til å bli med over i det nye selskapet. Men jeg synes det er vanskelig at vi fra denne salen skal avgjøre hvordan lønnspremissene skal være i private virksomheter. Jeg synes det er viktig at private virksomheter har konkurransedyktig lønn, og det er ingen i denne salen som kan si at det selskapet som har vunnet, ikke har en konkurransedyktig lønn i forhold til det som er vanlig for bransjen.

Det er et uansvarlig forslag opposisjonen har, det er ikke annet enn uansvarlig. Og jeg synes det er interessant at man kan stå på en talerstol med så mye selvtillit og fortelle en hel sal med mennesker ting som for meg oppleves som så feil og så galt, for det er ikke slik jeg ser det.

Olaug V. Bollestad (KrF) [16:31:59]: Det har vært en lang debatt, og jeg forventer at regjeringen tar inn over seg de sterke signalene og forventningene Stortinget formidler gjennom innstillingen og ikke minst gjennom vedtak i dag. Regjeringen bes om å sikre at erfaring og kompetanse fra dagens luftambulansetjeneste videreføres. Det å ha erfaring og kompetanse i den typen arbeid, er – som jeg også sa i mitt forrige innlegg – ikke noe vi kan kjøpe oss til; det må læres. Beredskapen må sikres. Det er statsråden som avgjør hvordan dette skjer, men Stortinget gir i dag så tydelige og klare signaler som overhodet mulig, og vi forutsetter at Stortinget blir lyttet til.

Så en stemmeforklaring: Kristelig Folkeparti kommer til å støtte forslagene nr. 12 og 13.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [16:33:18]: Det er all grunn til å mene at referatet fra 8. februar 2018 fra samarbeidsorganet mellom helseforetakene og Babcock er korrekt – dette ut fra statsrådens svar i replikkordskiftet med meg. Dette er logisk. Helseforetakene har opptrådt etter statsrådens vilje. Det skulle ikke kreves virksomhetsoverdragelse, for da hadde det ikke vært noen vits i å ha anbudskonkurranse. Poenget er altså at det skulle konkurreres på lønns- og arbeidsvilkår. Men det er et stort problem med dette – det er i strid med arbeidsmiljølovens regler for anbudskonkurranse. Vi har sett det f.eks. innenfor busstransporten, hvor yrkestransportloven § 8-2 gir grunnlag for virksomhetskonkurranse, nettopp fordi det er slike forhold som inntreffer.

Direktøren i helseforetakene og i de regionale helseforetakene har opptrådt i tråd med statsråd Høies vilje, men gjort feil og prøver å hemmeligholde dokumentene, med statsrådens velsignelse. Det har blitt en krise. Spørsmålet er: Har statsråden nå tillit til bl.a. administrerende direktør Juell i Luftambulansetjenesten etter at dokumentene er offentliggjort, så langt?

Tidligere Widerøe-flyver, Høyres Erlend Larsen, har hatt to gode innlegg, og han hadde et godt poeng. Han sier at det er mye bra i Lufttransport som bør videreføres i Babcock, og Babcock bør overta piloter fra Lufttransport. Men uttalelsene har store konsekvenser fordi det utløser virksomhetsoverdragelse etter loven, og det har ikke skjedd, og det er derfor sjølsagt kritikkverdig.

Stortingets flertall må nå sikre videreføring av dagens personell i luftambulansetjenesten, og derfor er forslag nr. 11 nødvendig når Senterpartiet ikke får flertall for forslag nr. 6 om annullering og virksomhetsoverdragelse.

Og til representanten Haukland fra Høyre og Finnmark, som sier at det er «uansvarlig», har jeg lyst til å si at det er en fordel å lytte mer, og så snakke med de ansatte, de som gjør jobben, og høre deres mening. Når de er tilbudt nye jobber, vurderer de sjølsagt det, og går de ut av sine jobber, så står flyene til Lufttransport på bakken. Dette er et problem først og fremst fordi Stortinget og regjeringen har innrettet det hele slik at beredskapen faller sammen. Det er problemet. Derfor må det bli virksomhetsoverdragelse.

Geir Adelsten Iversen (Sp) [16:36:29]: Jeg var på det samme besøket som Lundteigen, i Alta. Han sa kanskje ikke at han hadde vært i Alta, men jeg var der, og han var der også. Det pilotene i luftambulansetjenesten i Alta sier, er at de er utrolig stolte av jobben de gjør. Men det var veldig mye usikkerhet. De hadde fått tilbud om andre jobber, som var mye bedre betalt enn de jobbene de hadde i dag. Men de hadde veldig lyst til å fortsette, for de var stolte av å jobbe i luftambulansetjenesten, de trivdes godt der. De var opptatt av å gi gode tjenester i Finnmark. De beskrev Finnmark som tøft å fly i, for det kunne være utfordrende med mye dårlig vær, men de var villig til å ofre det meste for å berge liv.

Som det er nå, er det ofte at fly ikke fungerer. Da må man hentes med helikopter – eller hva det måtte være. Hvis et fly er ute på oppdrag ved et slagtilfelle i Alta, og fly nr. 2 er uten bemanning, må man vente på fly, eventuelt helikopter, fra Lakselv eller Troms. Det vil forlenge transporten med flere timer, med de helsemessige konsekvenser det gir. Det samme vil det være ved hjertefeil, hvor reisetiden til Hammerfest blir forlenget med over en time. Disse minuttene og timene er kritiske med tanke på ettervirkninger og senskader – som helseministeren og leger vet noe om. Det gjelder i høyeste grad hele Finnmark. Og det kan være mye verre andre plasser enn i Alta.

Anbudspraksisen utsetter beredskapen for kritisk sårbarhet i overgangsperioden, og dette er ikke forsvarlig. Jeg viser til at Akuttutvalget også pekte på at offentlig drift av luftambulansetjenesten var en løsning. Luftambulansetjenesten er en så viktig del av beredskapen at den ikke kan settes i spill, slik det er gjort i Alta og områdene rundt Alta og i resten av Vest-Finnmark. Kan vi få orden på dette nå? Kan vi være trygge igjen? Og hva vil regjeringen gjøre?

Statsråd Bent Høie [16:39:47]: Jeg takker for debatten, som nå ser ut til å begynne å nærme seg en ende. Noen av forslagene ser ut til å få flertall. Jeg kommer selvfølgelig til å følge opp de forslagene som får flertall.

Det er bare noen av kommentarene som har kommet opp, som jeg har behov for å kvittere ut.

Det ene er at flere i innleggene har omtalt situasjonen for gravide i Helse Nords område og informasjonen som er gitt ut der. Jeg vil understreke at det Helse Nord har gjort i denne situasjonen, er å be sykehusene være ekstra oppmerksomme på å informere gravide som kan ha behov for ambulansefly, om det som er den normale – jeg vil understreke normale – prosedyren i Helse Nord, nemlig at risikogravide og førstegangsfødende anbefales å oppholde seg i rimelig nærhet til institusjonen de skal føde på, den siste uken før termindato. Det er ikke et tiltak som er innført i denne situasjonen, dette er den normale prosedyren i Helse Nord, som sykehusene er minnet på at det er ekstra viktig at de informerer om nå.

Så har det vært mange ulike påstander om hva som er situasjonen. Representanten Toppe brukte begrep som at landet har en helseberedskap i krise, og at dette har ført til en nasjonal beredskapskrise. Som jeg sa i mitt innlegg: Situasjonen er alvorlig, og vi har hatt døgn som har vært ekstra alvorlige, ikke minst det døgnet da alle flyene sto på bakken. Men jeg vil også understreke at vi siden 14. mai i all hovedsak har hatt en normal beredskap, og til tider bedre beredskap enn normalt på grunn av alle de ekstratiltakene som er satt inn.

Det som er krevende for tjenesten, er at dette kan endre seg framover. Derfor følger man dette hele veien. Helse Nord er i full beredskap. Vi har satt i verk ekstra tiltak, nettopp fordi mitt og regjeringens hovedengasjement i denne saken handler om at uavhengig i hvilken grad Lufttransport AS leverer i henhold til kontrakt på beredskap med fly, skal vi bidra til at befolkningen skal føle seg mest mulig trygg på at de har normal beredskap. Derfor er disse tiltakene satt inn.

Jeg forstår at det blir flertall for forslag nr. 12. Det omfatter et dokument som er offentlig, men det er betydelige deler av den delen som det refereres til i forslaget, som er sladdet. Bakgrunnen for det er offentleglova § 23 første ledd, for dette er forretningssensitiv informasjon, som både inneholder forretningsmessige vurderinger av private selskaper, og som vil sette Helse Nord og helseregionen i en dårligere forhandlingsposisjon hvis informasjonen blir offentlig.

Bjørnar Moxnes (R) [16:43:11]: Det hjelper verken med nye fly eller nye krav uten kvalifisert personell. Nøkkelen til en trygg ambulanseflytjeneste er kontinuitet og kompetanse for piloter og teknikere. Derfor trenger vi klare svar fra Høie på om den nye operatøren har piloter klare til å ta over om tre måneder, som det hevdes fra statsråden, eller ikke.

Rødt står fast på våre forslag, og vi vil støtte forslag nr. 10, fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne. Vi har merket oss Bollestads poeng om at kompetanse og erfaring i dagens tjeneste ikke kan kjøpes. Det kan ikke bety noe annet enn at dagens personell må bli med videre. Vi forutsetter at Høie tar dette til etterretning, og minner om at innsourcing av bilambulansetjenesten har vært en suksess, og at ingen nå vil tilbake til anbudsregimets usikre situasjon i den delen av tjenesten.

Kjersti Toppe (Sp) [16:44:29]: Først til statsråd Høie: Når Forsvaret set inn helikopter i fredstid, har helsevesenet svikta, og da meiner eg det er grunnlag for å kalla det ei krise. Når Helse Nord sender ut skriv om dei gravide, og det er relatert direkte til den luftambulansekrisa som er, skal ikkje det bagatelliserast. Det er utruleg viktig å ha full offentlegheit om alle rapportar i denne saka. Det har vi ikkje hatt til no, og det tener ikkje saka. Eg synest det er kritikkverdig at statsråden ikkje har sikra det før.

Til stemmegivinga: Vi kjem til å stemma for dei lause forslaga som vi har fremja, mot forslag nr. 9 og for forslag nr. 15. Eg går ut frå at forslag nr. 8 i innstillinga, om gransking, da vert trekt. Vi vil også stemma subsidiært for forslag nr. 10, frå Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti og Miljøpartiet Dei Grøne. Det er betre enn det som står i innstillinga.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [16:45:51]: Først ei kjapp stemmeforklaring. Eg hadde gløymt å trekkje oss ut av forslag nr. 8, som omhandlar gransking, til fordel for forslag nr. 15. Forslag nr. 8 handlar om at regjeringa skulle gjennomføre ei gransking, forslag nr. 15 er at Stortinget ber Riksrevisjonen gjennomføre ei gransking. Så det er forslag nr. 15 vi står med på.

Så blei eg veldig overraska over helseministeren sin uttale om at innsyn i risikoanalysen ikkje kan offentliggjerast, altså at Stortinget ikkje kan få innsyn i risikoanalysen som har vore gjort her. Det er jo heilt avgjerande for å vite om det faktisk er gjort vurderingar av kva risikoen var ved å setje i gang det løpet som ein her har gjort – som det òg blei understreka i høyringa. Det same gjeld krav om kvalitet. Eg vil be statsråden klargjere ytterlegare enn berre å vise til det han faktisk gjorde, som er ei ganske tynn forklaring.

Olaug V. Bollestad (KrF) [16:47:08]: Vi har hatt en lang debatt, og vi har hatt et stort arbeid på kort tid i komiteen. Sånn sett har jeg lyst til å gi skryt til komiteen for godt samarbeid, på tross av uenighet. Det er også en utrolig viktig egenskap, skal vi komme fram til løsninger.

Jeg har et behov for å forklare det som ble sagt omkring det som var sendt ut fra Helse Nord. Jeg vil sitere fagdirektøren fra Helse Nord, som sa:

«Vi har fortsatt en ustabil situasjon i ambulanseflytjenesten. Derfor ber vi sykehusene være ekstra oppmerksomme på å informere gravide som kan ha behov for ambulansefly, om de normale prosedyrene som gjelder».

Det er ganske viktig at de har gått ut med informasjon til gravide, fordi det er en ekstraordinær situasjon.

Jeg har lyst til å si at mange har sagt mye om Forsvaret her. Jeg har jobbet innen akuttmedisin i 25 år. Forsvaret er en viktig del av en god beredskap, også innenfor helse, så vi skal ikke snakke ned den kompetansen som Forsvaret har, også når det gjelder å hente inn personell. De skal tross alt hjelpe oss i en tid hvor det ikke er fred i landet, da skulle det blott bare mangle at de ikke kan hjelpe oss i en tid hvor det er fred. Men det er ingen permanent løsning, det har jeg lyst til å si.

Jeg fikk en bemerkning fra Rødt om ervervet kompetanse. Det å jobbe innen akuttmedisin, det å jobbe ute, det å fly, handler om å erverve seg kompetanse – kompetanse på hvordan man flyr, hvordan man behandler folk, hvordan man får erfaring med å ha kritiske situasjoner rett bak seg og fortsatt kunne manøvrere det flyet man har ansvar for, for å sikre at både en selv, pasient og helsepersonell kommer trygt fram dit hjelpen er. Da kreves det kompetanse. Ja, det kan godt være at det er i Lufttransport sin personalportefølje, men det finnes også hos andre, og det er det vi må ta med oss. Det finnes hos veldig mange, og det er viktig å ta med seg. Men vi skal ikke ta lett på det, og det er det Kristelig Folkeparti har vært opptatt av at det har vært gjort når det gjelder dette. Vi har ikke vært obs på å sikre kompetanseoverføring ved å kreve virksomhetsoverdragelse. Det mener jeg faktisk er det beste. Men nå ble ikke det gjort, og da må vi ta dette.

Kent Gudmundsen (H) [16:50:14]: Det er ingen tvil om at situasjonen som har oppstått, er krevende. Jeg synes det er betryggende at helseministeren og regjeringen har tatt en rekke grep som gjør at vi til tross for denne situasjonen kan føle oss trygge og ha lik tilgang til spesialisthelsetjenesten i hele landet, og i landsdelen vår spesielt. Jeg synes det har vært handlet raskt. Det at alternativ kapasitet er satt inn når dagens leverandør ikke kan levere tjenestene, har vært med på å gjøre meg trygg på at dette er en tjeneste som er godt ivaretatt, gitt dagens situasjon. Det er ekstra interessant å høre at beredskapen tidvis faktisk har vært bedre enn normalsituasjonen, fra 14. mai. Det er jo greit å ha med seg.

Jeg synes det er viktig igjen å minne hverandre på at det nye anbudet vil medføre styrket beredskap i landet og for landsdelen vår. Det er ingen tvil om at når vi fra 1. juli neste år får nye fly på kortbanenettene og får inn jetfly, vil det medføre at vi både raskere og med større kapasitet kan ha beredskap i hele landet, og særlig i min landsdel i nord, der dette er veldig, veldig kritisk. Som representanten Larsen, med sin faglige bakgrunn, har redegjort for, er kravet om kvalitet, kompetanse og sikkerhet veldig høyt, og det synes jeg også det er viktig å ha med seg.

Luftfart er et svært komplisert område og har veldig mye regelverk. Det er en vanskelig sektor både teknisk og sikkerhetsmessig, og det å drive innenfor dette området krever en helt annen kompetanse enn det spesialisthelsetjenesten skal ha. Helsetjenesten skal først og fremst være gode på å gi helsehjelp og ikke drifte egne flyselskap. Det er i hvert fall min tilnærming. Det er også bakgrunnen for at man har satt dette ut på anbud siden 1988. Da har man heller ikke hatt virksomhetsoverdragelse, som flere har vært inne på.

Det jeg synes er litt rart, er at man har et politisk spill rundt en situasjon som nå er oppstått, som det nesten er helt umulig å ta høyde for. Når enkelte her tar til orde for å kansellere kontrakter, bryte lover og forlate etablerte prinsipper, er det i realiteten egentlig disse representantene som er villig til å sette hele tjenesten i spill. Det er i hvert fall ikke befolkningen tjent med. Det er ingen ting ved dagens situasjon som tilsier at den nye leverandøren ikke vil kunne levere flyambulansetjenester i tråd med kontrakten. Fram til 1. juli 2019 er det dagens leverandør som er ansvarlig for tjenesten, og som kan bidra til at vi får en sømløs overgang. Skulle behovet melde seg, har vi her fått informasjon om at man har en beredskapsplan, den kan skaleres opp, og man kan håndtere nye utfordringer som måtte komme under driften i dag.

Jeg håper flertallet er opptatt av at vi nå først og fremst får tilbake stabiliteten og bidrar til et trygt tjenestetilbud som best mulig ivaretar befolkningen, i stedet for å ha et spill rundt saken.

Kari Anne Bøkestad Andreassen (Sp) [16:53:22]: Jeg vil bare komme med en kort merknad – i hovedsak som respons til representanten Hauklands siste innlegg.

Mellom 1. mars og 27. april foregikk det forhandlinger mellom Norsk Flygerforbund og Babcock, med det mål for øye å få til en «virksomhetsoverdragelse light», som de selv beskriver det som, altså at pilotene i Lufttransport skulle få tilbud fra Babcock om å jobbe videre for dem fra sommeren 2019. Som jeg nevnte i sted, brøt forhandlingene sammen da Babcock trakk seg ut. Flygerforbundet sier at Babcocks sorti kom umiddelbart etter at flygerne faktisk hadde gått med på betingelser som medførte at de gikk ned 25 pst. i lønn, og at forbundet ville avstå fra et arbeidsrettssøksmål om full virksomhetsoverdragelse. Det er derfor pilotene i dagens Lufttransport nå opplever at de nye aktørene ikke vil ha dem med videre.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [16:54:42]: Sjøl om det er en vanskelig sak for statsråden, har han et ansvar for å opplyse debatten, spesielt omkring forholdene rundt virksomhetsoverdragelse, og det har ikke skjedd. Jeg synes også det er upassende at statsråden ler av kritiske innlegg om hva regjeringa har gjort, og ikke svarer på spørsmål.

Jeg stilte spørsmålene: Når fikk departementet den juridiske betenkningen fra Wikborg Rein av 26. november 2015? Har statsråden tillit til direktør Juell etter det som har skjedd? Vil statsråden offentliggjøre den juridiske vurderingen av hvor lave krav til kvalitet man kunne godta fra selskapene uten å bryte kriteriene i anbudet? Ingen av disse spørsmålene er besvart.

Jonas Gahr Støre (A) [16:55:31]: En interessant debatt går mot slutten. Jeg har lyst til å komme med noen observasjoner, og det første gjelder representanten Gudmundsen, som anklager opposisjonen for «politisk spill». Jeg må si at jeg reagerer på det i en slik sak. Hva skal vi med en opposisjon i Stortinget om vi ikke tar tak i en sak som denne? Et vesentlig tilbud i Helse-Norge og til befolkningen i nord er satt i spill i en veldig alvorlig situasjon, som statsråden – jeg mener ganske ryddig – sier er svært alvorlig. Vel, da er det vår oppgave å ettergå det, og det er funnet mange hull i denne saksrekken vi ikke er ferdige med i dag. Jeg har reist i nord, jeg har møtt fastleger som gruer seg til helgen og den situasjonen de kommer i når de opererer i Kirkenes: Vil de få inn en pasient som ikke kan få den transporten som trengs?

Representanten sa at man har et politisk spill rundt en situasjon det er «umulig å ta høyde for». Vel, jeg bestrider den påstanden. Dette hadde det vært mulig å ta høyde for. Det forelå gode råd og innspill, hadde man handlet i forhold til det.

Jeg vil også understreke betydningen av at vi nå får et bredt flertall for å gjennomgå den tilrådingen Akuttutvalget ga. Det var et utvalg som jeg nedsatte den tiden jeg var helseminister, for de prehospitale tjenestene. Ambulansetjenester tror jeg folk oppfatter er en del av vårt helsevesens absolutt mest vitale tilbud. Det er de som henter oss når vi har det største behovet og er mest hjelpeløse, og den utredningen ser jeg fram til å få.

Jeg vil bare si, fordi vi har hatt debatter her i salen om helikoptre og helikopterberedskap: Den er ikke god nok i Norge i dag, og det er verdt å si at regjeringen går inn for at det skal stå igjen tre Bell-helikoptre på Bardufoss. Konsekvensen av det, skriver regjeringen i revidert nasjonalbudsjett, er at vi må si opp avtalen med politiet om helikopterberedskap – og til representanten Bollestad, dette er fredstid. Hvis vi var der at det bare var tre, er altså to av dem på jobb for Helse-Norge – ære være dem for det – men det er ikke slik det skal være for løftekapasiteten i Hæren.

Så vil jeg til slutt, fordi det har vært arbeidet intenst med dette, gi anerkjennelse til de partiene som nå utgjør flertall. Det har vært arbeidet med å finne formuleringer som samler en klar instruks og et klart oppdrag til statsråden, og det mener jeg taler disse partiene til heder at man har kommet fram til. Det betyr at statsråden har en oppgave å løse, og at Stortinget har en jobb å gjøre med å følge opp at det faktisk blir løst.

Bård Hoksrud (FrP) [16:58:20]: Det har vært en lang og interessant debatt, med forskjellige standpunkter og utgangspunkter. Jeg tror vi alle er enige om at det har vært en veldig krevende situasjon, kanskje spesielt i Finnmark. Derfor er jeg veldig glad for at vi i Fremskrittspartiet har hatt en veldig god dialog med våre folk i Finnmark, som har følt på pulsen hvordan folk i Finnmark har opplevd dette. Det er jeg veldig glad for.

Men ærlig talt! Etter å ha hørt på representanten Moxnes må jeg si at jeg synes på mange måter det er greit at man ikke ønsker at noe skal være privat, for det er egentlig utgangspunktet for Rødt. Men jeg syntes det var litt spesielt at Mads Gilbert, som er Rødt-medlem, gikk ut og var veldig kritisk til denne situasjonen, men også var kritisk til den avtalen som var inngått med Norsk Luftambulanse. Jeg tror det er veldig mange i dette landet – forhåpentligvis også i denne salen – som ser på det som et svært seriøst selskap, som driver kjempegod akuttberedskap, og som har vært viktig i 40 år når det gjelder å utvikle akuttmedisinsk faglighet. Man mener altså at de ikke leverer gode tjenester – som Mads Gilbert tydeligvis mener – selv om de fikk overta fra 1. juni. Jeg mener at det er et veldig godt selskap, som klarer å levere gode tjenester, og som er på full fart til å overta for det selskapet som Babcock skal overta for om ca. ett år.

Jeg er helt uenig med representanten Moxnes i det han sa om ambulansetjenesten. I mitt fylke er heldigvis ca. halvparten av ambulansetjenesten privat, og de leverer fantastisk gode tjenester til de innbyggerne i Telemark som får tjenester levert fra private. Jeg håper virkelig at de får muligheten til å fortsette. Her er Rødt og Fremskrittspartiet dypt uenige. Rødt ønsker at alt skal bli statlig, og man vil tilbake til andre regimers måte å drive på. Det vil ikke Fremskrittspartiet. Vi tror det er sunt med konkurranse for å få levert gode tjenester, til det beste for innbyggerne, på helsefeltet. Jeg tror at det nye selskapet kommer til å klare å levere gode tjenester. Og så må vi sikre at beredskapen for innbyggerne i Nord-Norge, spesielt i Finnmark, forblir god fram til det nye selskapet overtar.