Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:40:54 ] : Jeg viser til mitt
brev til Stortinget av 3. mai og takker for muligheten til å redegjøre
for statens eieroppfølging og andre relevante forhold knyttet til
Norsk Hydros alumina-anlegg Alunorte i Brasil.
Vi er mange som har sett bildene
etter det ekstreme regnværet 16.–17. februar.
Nærings- og fiskeridepartementet
har fulgt situasjonen fra første stund, og vi har hatt nær og løpende
kontakt med Hydro. Sammen med Utenriksdepartementet har vi ytt den
bistand som norske selskaper skal ha i slike situasjoner, ikke minst
gjennom ambassaden i Brasilia. Det å sørge for at norske selskaper
får faglige råd og annen relevant støtte når de opererer i utlandet,
er en av mine oppgaver som næringsminister.
Min andre oppgave og rolle relatert
til denne saken er å forvalte statens eierskap i Norsk Hydro, hvor
staten eier 34,3 pst. av aksjene.
Regjeringen forventer at selskaper
der staten er eier, skal være ledende innenfor arbeidet med samfunnsansvar
og være i fremste rekke når det gjelder klima og miljø.
I tillegg er det en selvfølge at
selskaper med statlig eierandel følger lokale lover og regler der
de har sin virksomhet. Dette kommer klart til uttrykk i eierskapsmeldingen,
som et samlet storting har stilt seg bak.
Mitt inntrykk er at Hydro tar saken
på største alvor.
Det statlige eierskapet i norsk
næringsliv er omfattende, og staten forvalter store verdier på vegne
av fellesskapet. Det er avgjørende at staten forvalter sitt eierskap på
en profesjonell og forutsigbar måte.
Rammene og prinsippene for den statlige
eierskapspolitikken har ligget fast gjennom vekslende regjeringer
siden eierskapsprinsippene ble etablert i 2002.
Rollefordelingen mellom aksjeeier,
styre og ledelse følger av selskapslovgivningen og allment aksepterte prinsipper
for eierstyring og selskapsledelse.
Forvaltningen av et selskap er styrets
ansvar. Eier har som regel ikke innsikt i de løpende forretningsmessige
beslutningene. Som eier forholder vi oss til styret, som skal føre
tilsyn med daglig ledelse og selskapets virksomhet for øvrig. Styret
skal fastsette selskapets risikoprofil og påse at selskapet har
god internkontroll og tilstrekkelige systemer for risikostyring
og etterlevelse av lovbestemmelser.
Aksjeeiere utøver sin myndighet
på generalforsamling. Staten følger også opp sine forventninger
løpende gjennom eierdialogen. Eierdialog er alminnelig også for større
private aksjeeiere.
Det er viktig å huske på at staten
som eier ikke har andre rettigheter enn andre aksjeeiere. At selskaper
likebehandler sine aksjeeiere er et viktig prinsipp, som også staten
er opptatt av.
Når det gjelder samfunnsansvar og
bærekraft, er det formulert tydelige forventninger i eierskapsmeldingen som
et samlet storting har stilt seg bak. Disse forventningene gir vi
klart uttrykk for overfor både Hydro og andre selskaper, og vi har
gjentatt disse forventningene konkret i forbindelse med situasjonen
ved Alunorte.
Departementet har en omfattende
og systematisk oppfølging av selskapenes arbeid med bærekraft. Departementets
oppfølging av selskapenes arbeid med samfunnsansvar og bærekraft
skjer i første omgang gjennom eierdialogen i kvartalsvise møter
med selskapene og i årlige møter om bærekraft. Tema for møtene besluttes
ut fra hva som vurderes som vesentlig for det enkelte selskap.
Hydro kjøpte 26,7 pst. av aksjene
i Alunorte i 2000. Eierandelen økte til 34 pst. i 2003. Som en del
av et større kjøp fra det brasilianske selskapet Vale i 2011, økte
Hydro da sin eierandel til dagens 92,1 pst. Anlegget produserer
alumina fra bergarten bauksitt. Alumina er råstoff for produksjonen
av aluminium. Avfallet fra aluminaproduksjonen kalles rødslam og
lagres i to deponier på området.
Ekstremværet 16.–17. februar og
fortsatt kraftig regn de påfølgende dagene førte til oversvømmelser
i byen og industriområdet Barcarena, der Alunorte ligger. Påfølgende
problemer med drikkevannet til lokalbefolkningen og påstander om
lekkasje av rødslam fra Hydros anlegg skapte stor bekymring.
På bakgrunn av dette ble Hydro i
slutten av februar pålagt å redusere produksjonen ved Alunorte med 50 pst.
og innstille aktiviteten ved det nyeste av de to avfallsdeponiene
for rødslam. Dette gjelder fortsatt. Kuttet har medført at Hydro
har måttet redusere produksjonen også ved bauksittgruven Paragominas
og ved aluminiumsverket Albras. Ifølge Hydro kan produksjonskuttene
få betydning for arbeidsplasser i Pará og på sikt også ramme aktiviteten
på norske aluminiumsverk som Hydro har, samt andre av Alunortes
kunder.
Hydro har opplyst om at de kort
tid etter regnværet opprettet en intern gruppe for å vurdere operasjonelle konsekvenser
og foreta en intern gjennomgang av Alunorte. Hydro ba også det brasilianske
miljøkonsulentselskapet SGW Services om å gjøre en tredjepartsvurdering
av Alunortes vannrensings- og væskehåndteringssystem. Ifølge Hydro
omfattet undersøkelsene driften av rødslamdeponiene, vann- og avløpssystemene
og potensiell innvirkning på det eksterne miljøet.
I april ble det offentliggjort rapporter
fra begge gjennomgangene. Disse konkluderte med at det ikke har vært
utslipp fra rødslamdeponiene, og at det ikke er indikasjoner på
at Alunorte har forurenset lokalsamfunn eller hatt varig innvirkning
på miljøet i elvene i nærheten etter det kraftige regnværet.
Hydro har opplyst at Alunorte, som
er en hjørnestensbedrift i området, etter det ekstreme regnværet iverksatte
en rekke humanitære tiltak for å hjelpe befolkningen i lokalsamfunnet.
Dette omfattet utdeling av vann og umiddelbar tilgang på helsetjenester.
Røde Kors ble mobilisert for å kartlegge helsebehov.
Ifølge Hydro har selskapet også
igangsatt et prosjekt for å forbedre vannrenseanlegget ved Alunorte
for å gjøre det mer robust for ekstremvær som mulig følge av klimaendringer.
Ifølge Hydro inkluderer dette en investering i vannbehandlingssystemet,
som vil øke rensekapasiteten med 50 pst. og bassengkapasiteten med
150 pst.
Videre har selskapet formidlet at
det bidrar til tiltak for en bærekraftig utvikling av lokalsamfunnene
i Barcarena, gjennom bl.a. et flerårig program som vil investere i
lokale samfunnstiltak, i samarbeid med bl.a. lokalsamfunn, myndigheter
og relevante organisasjoner.
Ifølge Hydro har deres tilnærming
vært å prioritere humanitær bistand, styrke dialogen med lokale
ledere, klarlegge hendelsesforløp og fakta om situasjonen gjennom
interne og eksterne gjennomganger, for derigjennom å legge forholdene
til rette for å gjenoppta normal drift ved Alunorte.
Restriksjonene og påleggene gjelder
fortsatt.
Hydro er i dialog med sentrale myndigheter
og organisasjoner om grunnlaget for å komme tilbake til normal drift.
Det er flere myndigheter som har en rolle i saken, både lokalt,
nasjonalt og på delstatsnivå.
Jeg anser at departementet i rollen
som eier har hatt den oppfølgingen og dialogen med Hydro som det
er tverrpolitisk enighet om at vi skal ha, nemlig gjennom å formidle
hvilke generelle forventninger staten har, og gjennom å følge opp
hvordan et selskap forholder seg til disse forventningene.
Ulike spørsmål knyttet til bærekraft,
risiko og miljø har vært tema i vår eierdialog siden oppkjøpet av
Alunorte.
Som næringsminister har jeg også
fulgt situasjonen ved Alunorte nøye fra starten. Selskapet har holdt
departementet løpende orientert om utviklingen og besvart ulike
spørsmål fra departementet. Jeg har hatt flere orienteringsmøter
med både styrelederen og konsernsjefen. I tillegg har embetsverket
i departementet hatt flere møter og telefonsamtaler med selskapet.
I møtene har Hydro orientert om situasjonen og besvart spørsmål fra
departementet. Jeg har i møtene gjentatt at jeg forventer at Hydro
tar saken på største alvor og forventer at selskap der staten er
eier, er ledende og i fremste rekke i arbeidet med samfunnsansvar.
Som næringsminister er jeg også
opptatt av vilkårene for norske selskap som opererer i utlandet.
Brasil er et svært viktig samarbeidsland for Norge og er vår viktigste handelspartner
i Latin-Amerika. Hydros investeringer i Brasil er et godt eksempel
på norsk-brasiliansk næringslivssamarbeid og norsk næringslivs tiltro
til Brasils økonomiske vekst og fremtidsutsikter.
I tillegg til eierdialogen har vi
derfor hatt samtaler med Hydro – som et norsk selskap – om hvordan
norske myndigheter kan bistå selskapet med å oppnå dialog med relevante
brasilianske myndigheter i denne situasjonen. Norges ambassade i
Brasilia har bistått Hydro med rådgivning og tilrettelegging av
denne dialogen.
Staten skal forvalte sitt eierskap
på en profesjonell og forutsigbar måte i tråd med de rammene for
eierskapsutøvelsen som er kommunisert til Stortinget. Hydros virksomhet
i Brasil ligger under styrets ansvarsområde. Jeg vil derfor ikke
gi uttrykk for synspunkter på selskapets håndtering av konkrete,
operative forhold.
Men det er mitt ansvar å følge opp
om selskapet møter de forventninger staten har. Dette er en krevende
sak som ennå ikke er avsluttet. Det foreligger ennå ikke enighet
mellom selskapet og myndighetene i Brasil om rammene for ordinær
drift ved Alunorte.
Mitt inntrykk er at Hydro har tatt
denne situasjonen på største alvor, og det arbeides med å finne
gode løsninger med brasilianske myndigheter, slik at selskapet kan
gjenoppta normal produksjon.
Jeg forventer og legger til grunn
at selskapet fortsetter dette arbeidet. Som næringsminister og ansvarlig
for forvaltning av det statlige eierskapet vil jeg fortsette å følge
saken nøye.