Presidenten: Etter
ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir
begrenset til 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til
medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå
at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til
inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen.
Videre blir det foreslått at de
som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Morten Ørsal Johansen (FrP) [16:30:32 ] (ordfører for saken):
Saken har utgangspunkt i et representantforslag fra representanten
Bjørnar Moxnes om statlig eierskap, der han bl.a. går inn for om
å be regjeringen sikre at det statlige eierskapet brukes til å fremme
sterkere standarder for klima, miljø, arbeidsliv, åpenhet og lokaldemokrati,
også i utlandet, og han ber regjeringen sørge for at norske statseide
bedrifter følger lokalt lovverk for miljø og arbeidsliv.
En samlet komité viser til at statlig
eierskap skal utøves på en profesjonell og forutsigbar måte innenfor rammen
av norsk lovgivning og annet lovverk, og peker for øvrig på at det
gjennom tre eierskapsmeldinger har vært bred enighet på Stortinget
om hvordan staten skal utøve sitt eierskap. Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til
at regjeringen har varslet en ny eierskapsmelding, og legger derfor
til grunn at forslagsstillerens intensjoner vil bli ivaretatt gjennom
denne prosessen, der man vil få en helhetlig behandling av nettopp
eierskapspolitikken.
Med bakgrunn i dette er tilrådingen
fra en enstemmig komité på Stortinget at representantforslaget fra
representanten Bjørnar Moxnes om statlig eierskap ikke vedtas.
Geir Pollestad (Sp) [16:32:01 ] (leiar i komiteen): Eg vil
for så vidt gje ros til forslagsstillaren for å ta opp dette spørsmålet.
Det er eit viktig spørsmål. Me får òg ei utgreiing seinare i veka
om Hydro-saka i Brasil, som ligg til grunn for forslaget.
For Senterpartiets del, og det
trur eg gjeld dei fleste partia i komiteen, ser me fram til å få
eigarskapsmeldinga frå regjeringa og til å diskutera desse spørsmåla
i ein større samanheng og med bakgrunn i den meldinga som regjeringa
presenterer.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [16:32:55 ] : Dette er eit viktig
spørsmål. Vi i SV har angripe saka på eit litt anna vis. Det var
vi som i si tid fekk saka reist i kontroll- og konstitusjonskomiteen,
og det er bakgrunnen for den utgreiinga vi skal få på torsdag. Vi
prøvde også å reise saka i næringskomiteen, men der var det av formelle grunnar
inga mogelegheit til å få løfta ho. Det var initiativmogelegheita
som kontrollkomiteen har – for så vidt kunne næringskomiteen gjort
det, men slik var det med den saka – som førte til at vi no får
ei utgreiing.
Det er spesielt Hydro-saka i Brasil
som er bakteppet her. Eg meiner at det vi mangla på det tidspunktet
da vi reiste saka, var rett og slett å få eit best mogeleg kunnskapsgrunnlag
frå staten som eigar i dette spørsmålet. Det får vi no. Så blir
det ei ganske tett behandling i komiteen fram mot innstilling.
Den andre delen av tematikken er
kva krav som skal stillast til norske selskap i utlandet. Der har
vi ei eigarskapsmelding som er – sjølv med sine manglar – ekstremt
tydeleg. Det skal stillast akkurat dei same krava når det gjeld
miljø, tilsettes rettar, menneskerettar, osv., nedfelte i eigarskapsprinsippa
i eigarskapsmeldinga, anten selskapet driv i Noreg eller i utlandet.
For oss i SV er Hydro-saka eit spesielt viktig «case», for å seie
det slik, for å sjå om det faktisk stemmer med verkelegheita. Vi får
gjennom våre nettverk sterkt inntrykk av at det ikkje er tilfellet,
at ein ikkje lever opp til dei standardane ein har sett. Difor blir
Hydro-saka ei viktig prøving på om ein faktisk følgjer opp dei vedtaka
som Stortinget gjer.
Når det gjeld dette representantforslaget,
er ikkje informasjonen frå utgreiinga til næringsministeren med, og
det blir vanskeleg å gå vidare på det. Når det gjeld dei generelle
prinsippa rundt eigarskap, meiner eg det er meir enn det som ligg
i sjølve forslaget som i så fall må bli løfta, bl.a. menneskerettar,
som er heilt fundamentalt i spørsmålet i Barcarena i Brasil – som
vi kjem tilbake til på torsdag.
Presidenten: Neste
taler – Bjørnar Moxnes.
Presidenten anmoder om at man helst
benytter talerstolen her oppe. Om man har en kort merknad, er det greit
å ta det nede, men i utgangspunktet foretrekker man at talene holdes
herfra.
Bjørnar Moxnes (R) [16:35:45 ] : Ok, president!
Hydro er i en krise i Brasil. Alumina-raffineriet
Alunorte, som Hydro eier 90 pst. av, produserer nå for halv maskin.
Det har det gjort i flere måneder, siden det ble oppdaget ulovlige
utslipp fra raffineriet. Hydro er i konflikt med brasilianske myndigheter.
De har nå innsett at de burde hatt bedre dialog med lokalsamfunnet
og har også lovet investeringer på 0,5 mrd. kr i nytt renseanlegg framover.
Det er mulig at utslippene som
har forurenset drikkevannet til 400 familier, ikke kommer fra Hydros
anlegg, men når Hydro investerer i et av verdens mest forurensede
områder, i et av verdens mest voldelige land og i et område med
stor fattigdom, forplikter det. Og det virker det som at Hydro nå
tar konsekvensen av. Samtidig er ikke krisen i Hydro første gang
at statseide selskaper kommer i konflikt med samfunnsansvaret. Korrupsjonssaken
i Yara, VimpelCom-skandalen med Telenor, Statoils oljesandvirksomhet,
DNB og Panama Papers er alle eksempler på at samfunnsansvaret ikke
er ivaretatt godt nok. Etter vårt syn trengs det altså en innstramning i
hvordan selskapene styres, slik at samfunnsansvaret ivaretas på
en grundig og god måte.
Statsråden skal redegjøre for Stortinget
om hva staten gjør i Alunorte-saken på torsdag. Rødt ba om at vårt forslag
skulle behandles etter statsrådens redegjørelse. Det ønsket ikke
de andre partiene. Jeg synes det er merkelig at de ikke vil høre
om situasjonen fra statsråden før de i dag behandler og avviser
vårt forslag.
Bedrifter der staten er en stor
eier, skaper arbeidsplasser i hele landet vårt og er mange steder
også hjørnesteinsbedrifter i lokalsamfunnet. Hydros aluminiumsproduksjon
i Norge får alt råstoffet sitt fra Alunorte i Brasil. Derfor er
det både i vår egen interesse og i befolkningen i Alunortes interesse
at situasjonen løses, men den skulle aller helst – naturligvis –
aldri oppstått.
Vi registrerer at komiteen ønsker
et statlig eierskap som bygger på samfunnsansvar og bærekraft, og
at flertallet legger til grunn at intensjonen i vårt forslag ivaretas
når regjeringen legger fram en ny eierskapsmelding. Det ser jeg
fram til at Stortinget får fra regjeringen.
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [16:38:43 ] : For meg er det
en selvfølge at alle selskaper, også selskaper med statlig eierandel,
følger lokale lover og regler der de har virksomhet. Det gjelder
alle lover og regler.
Så sier forslaget at regjeringen
skal sikre at det statlige eierskapet brukes til å fremme sterkere
standarder også i utlandet, og jeg er enig også i hovedinnholdet
i det. Vi har høye forventninger til de statlig deleide selskapene, også
i utlandet.
Men så er det noe problematisk
med bruken av ordet «sikre». Hvis man ser på de rammene som er gitt
gjennom lovverk, prinsipper og rolledeling som Stortinget har samtykket
i, er det ikke mulig å sikre dette i ordets rette forstand. Når
det er sagt, har regjeringen en forventning om at selskaper med
statlig eierandel skal være ledende på sine områder når det gjelder
bærekraft. Det er også et bidrag til å fremme sterkere standarder
i utlandet.
Jeg opplever at vi i denne salen
er enige om rammene for det statlige eierskapet, også om hvordan
staten skal utøve sitt eierskap. Og som flertallet påpeker, er det
anledning til å ha meninger om det nok en gang i den nye eierskapsmeldingen
som legges frem.
Det betyr at vi er enige om at
statlig eierskap skal utøves innenfor rammen av selskapslovgivningen
og allment aksepterte eierstyringsprinsipper, at forvaltningen av
selskapet er styrets ansvar, og at staten som eier ivaretar sine
interesser gjennom generalforsamlingen og gjennom godt sammensatte
styrer. Som eier er det vårt ansvar å vurdere hvordan styret utøver
sitt ansvar og ivaretar de forventninger som staten har uttrykt.
Min klare forventning er at norske
selskaper, både private og statlig eide, ofte har bedre standarder
enn det som eksisterer i utfordrende markeder. Det betyr ikke at det
ikke kan skje feil eller uheldige hendelser. Det som er viktig,
er at man jobber systematisk for å redusere risiko, og at man viser
evne til å lære og til å rette opp i eventuelle feil.
For øvrig jobber Næringsdepartementet
kontinuerlig med å utvikle dialogen med selskapene om eierskapsutøvelsen.
I arbeidet med ny eierskapsmelding skal vi vurdere videreutvikling
av eierskapspolitikken i takt med samfunnsutviklingen, og debatter
som dette er med på å belyse sentrale problemstillinger som man også
vil finne igjen der.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Terje Aasland (A) [16:41:27 ] : Jeg er enig i at dette er en
utrolig viktig sak. Etikk og moral, eller samfunnsansvar, skal ikke
endres fordi man passerer en landegrense eller går fra den ene regionen
til den andre. Fra Stortinget og inn i eierskapsmeldingen er de
prinsippene veldig tydelig slått fast.
Derfor er det slik sett spennende
å imøtese nye diskusjoner i tilknytning til eierskapsmeldingen.
Og det var da jeg lurte på: Når kommer denne?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [16:41:55 ] : Det vi har sagt
foreløpig, er at vi tar sikte på i løpet av 2019.
Bjørnar Moxnes (R) [16:42:20 ] : Selv om det er en stund til
vi får eierskapsmeldingen, vil jeg likevel utfordre statsråden på
én ting, om vi kan få en liten forsmak på det. Det handler om hva
som gjøres når det er eksempler på selskaper der staten er hovedeier,
som bryter med samfunnsansvaret og som er ansvarlige for feil. Det
har vi sett eksempler på, som jeg nevnte i hovedinnlegget mitt –
både med Statoil, med Telenor og nå også med Hydro.
En ting er eierskapsdialogen, men
er det slik at det bør få noen konsekvenser for de ansvarlige i
styrene når det eventuelt skjer klare brudd på samfunnsansvar og på
det som er forventningene fra staten som eier til hvordan selskapene
skal opptre i utlandet?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [16:43:18 ] : Hvis jeg da understreker
at svaret mitt blir et generelt svar, og ikke knyttet til noen av
de konkrete tingene som representanten Moxnes nevner: Det er selvfølgelig
slik at hvis man hadde tenkt seg en teoretisk situasjon hvor et styre
opptrådte helt på tvers av det som var Stortingets – og dermed departementets
– vedtatte instruksjon om hvordan man som et statlig deleid selskap
skal forholde seg, får det selvfølgelig konsekvenser for styret.
Men det viktige her er å skille
mellom to forskjellige oppgaver. Det er styret som har ansvaret
for den daglige virksomheten, ansvaret for selskapet. Så det departementet
gjør – og dette er igjen forankret i det Stortinget har sluttet
seg til – er for det første gjennom eieroppfølgingen å stille spørsmål
underveis, undersøke, høre hvordan bedriften håndterer ting, men
også vurdere hvordan styrene håndterer sitt ansvar som styrer. Og
så er det en rekke anledninger i en bedrifts år – i hvert fall én
anledning – hvor man ser om det får konsekvenser.
Men det er som sagt et generelt
svar.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [16:44:36 ] : Grunnen til at eg
tok replikk, var at eg beit meg merke i statsrådens ytring om at
hans inntrykk var at norske statseigde selskap i utlandet opptredde
ofte betre enn selskapa i dei landa dei opererte i. Det fekk meg
til å tenkje på ei sak vi hadde tidlegare som handla om Riksrevisjonens
gjennomgang av det statlege eigarskapet. Der kom det fram at rapporteringa
frå selskapa til staten – også det staten ber om å få rapportert
frå selskapa – var mangelfull på eit veldig viktig område. Den var
ikkje mangelfull når det galdt rapportering av resultat og dei finansielle
sidene, osv., men den var mangelfull når det galdt samfunnsansvar.
Samfunnsansvar er, som vi veit, eit breitt spekter av ting, som
Stortinget har brukt betydeleg med tid på å diskutere opp og ned,
kva skal stå kvar, osv. Når da statsråden meiner at han har kunnskap
om dette, spør eg: Kva for rapportering er det da han viser til?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [16:45:41 ] : Representanten
Knag Fylkesnes beskriver saken i Riksrevisjonen på en litt annen
måte enn jeg kan huske den, for å si det på den måten. Det Riksrevisjonen
påpekte, var særlig knyttet til kategori 3-selskapene, men først
og fremst kategori 4-selskapene, altså de selskapene som staten
er inne i, ikke bare fordi man skal ha en høyest mulig avkastning
– innenfor bærekraftige rammer, selvfølgelig – men hvor man også
har et samfunnsmessig formål med sitt eierskap. Det Riksrevisjonen
påpekte, var at den delen av departementets eierskapskapsutøvelse
kunne man jobbe mer med.
Det var for øvrig det som gjorde
at representanten Knag Fylkesnes gikk ut og kalte det statlige eierskapet
en skandale – nei, beklager, han sa det var i krise, men ikke representanten
Knag Fylkesnes – noe som han ikke gjentok i stortingssalen. Det
kan tyde på at det er lettere å komme med store ord når det kan
bli en overskrift i en avis enn faktisk å fremføre det i stortingssalen
som et debattargument.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [16:46:44 ] : Eg kan gjerne gjere
det no, men eg skal berre seie først at det er mykje «skandaløst»
med denne representanten, men eg bruker ikkje ordet «skandale» om
det norske statlege eigarskapet.
Men eg meiner faktisk at den revisjonsrapporten
viste ein veldig stor svakheit i det statlege eigarskapet. Stortinget
har gitt klare føringar på kva ein kan forvente skal rapporterast,
men det er store manglar. Ein må òg kunne seie at alle delar av
norsk eigarskap er underlagt prinsippa i eigarskapsmeldinga. Difor
er spørsmålet mitt igjen: Når ein får dette inntrykket som statsråden
gir, at ein er betre enn andre selskap i dei landa ein opererer
i – kva for rapporteringar er det han viser til? Kvar får han det inntrykket
frå?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [16:47:33 ] : Det er helt riktig
som representanten Fylkesnes sier, at alle selskapene hvor staten
har en eierandel, er selskaper som vi har forventninger om skal
være ledende innenfor f.eks. HMS-standarder og innenfor bærekraft
og ansvarlig drift.
Det er helt sikkert mulig å finne
mange rapporter som viser dette også, men jeg tror nok ikke at man
behøver å gå så dypt inn i forskningen som representanten Fylkesnes
ønsker jeg skal gjøre nå, for å slå fast at det har antagelsen for
seg at norske selskaper som opererer i krevende markeder, som jeg
skriver, altså i land som har en helt annen sosial, økonomisk, kulturell
og politisk situasjon enn oss, har i utgangspunktet med seg både
arbeidsstandarder, HMS-standarder og antikorrupsjonsstandarder som
er annerledes og høyere enn det som dominerer i lokalt næringsliv.
Det var påstanden min. Hvis representanten vil ha kildehenvisninger,
kan det helt sikkert fremskaffes.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [16:48:39 ] : Eg er berre kunnskapshungrig,
og som tidlegare kunnskapsminister har han sikkert stor forståing
for det, for eg meiner at det må være belagt med noko og ikkje berre
eit generelt inntrykk. Det kan godt hende at statsråden har rett, men
eg tenkjer at når ein seier det så tydeleg, så ligg det her faktisk
eit system med rapportering og kunnskap som gjer at ein har grunnlag
for ei slik ytring. Men det kan verke som om det er meir eit inntrykk,
og ikkje knytt til noko som faktisk har blitt rapportert til staten som
eigar.
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [16:49:17 ] : Nå skal ikke jeg
foreslå noe for noen representanter, men det ville nok være ganske
enkelt å få en god kildedokumentasjon på dette hvis man f.eks. sender
inn et skriftlig spørsmål.
Men selvfølgelig har det antakelsen
for seg – ikke at norske bedrifter, enten de er helprivate eller
delvis statseide, er perfekte eller optimale eller aldri gjør feil
eller aldri kan gjøre til og med grove feil. Men selvfølgelig har det
antakelsen for seg at norske bedrifter også i utlandet har med seg
noen av de standardene som vi er vant til i Norge. Når vi i tillegg,
med Stortingets støtte – for øvrig etter den samme linjen som forrige
regjering holdt – sier at de skal være ledende, så har det antakelsen
for seg at dette er noe norske bedrifter er opptatt av. Dette er
også noe som det blir stilt spørsmål om, og som departementet ber
om tilbakemeldinger på.
For øvrig må jeg si at det også
gjelder helt privateide bedrifter, også fordi det selvfølgelig har
en kostnad hvis man gjør noe galt.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Morten
Ørsal Johansen (FrP) [16:50:41 ] : Det er som ordfører for
saken jeg gjerne vil ta opp en ting når det gjelder forretningsordenen,
som jeg reagerte på. Jeg vil minne presidenten om at Stortingets
to talerstoler er helt likestilte – den som undertegnede står på
nå, og den på gulvet. Det er opp til representantene selv å velge
hvilken talerstol de vil bruke.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.
Presidenten vil foreslå at sakene
nr. 9 og 10 behandles under ett.
– Det anses vedtatt.