Presidenten: Etter
ønske frå arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten føreslå at
taletida vert avgrensa til 3 minutt til kvar gruppe og 3 minutt
til medlemer av regjeringa.
Vidare vil presidenten føreslå at
det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve høve til inntil
fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa.
Vidare vert det føreslått at dei
som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får ei taletid på inntil tre minutt.
– Det er vedteke.
Hanne Dyveke Søttar (FrP) [13:30:47 ] (ordfører for saken):
Det vi skal behandle nå, er et forslag om endring av arbeidsmiljøloven
§ 1-7, om utsendte medarbeidere. Forslaget går ut på å endre dagens
definisjon, der det står «i et begrenset tidsrom», til «i et tidsrom
på inntil 30 dager». Flertallet i komiteen har avvist forslaget
– har innstilt på det. Jeg vil knytte noen kommentarer til dette,
for jeg regner med at mindretallet vil fremme sine forslag og redegjøre
for sitt standpunkt senere.
Som det blir nevnt i innstillingen
og i brevet fra statsråden, reguleres de tilfellene hvor norske
arbeidsrettslige regler kommer til anvendelse for utsendte arbeidstakere
på oppdrag i Norge, av utsendingsdirektivet. Dette direktivet er
innlemmet i EØS-avtalen og er bindende for Norge. Dette direktivet
er nå under revisjon.
Spørsmålet om definisjonsendring
ble også tatt opp i fjor, og svaret er det samme nå som da: Gjeldende
EØS-rett åpner ikke for å sette en klar tidsbegrensning i dag. Nok
en gang bruker Senterpartiet enhver mulighet i sine merknader til
å kritisere at Norge er en del av EØS. Jeg regner med at vi kommer
tilbake til den debatten. De skriver også at
«dette er nok et eksempel på at
Norges forpliktelser gjennom EØS-avtalen medfører avgivelse av suverenitet innenfor
arbeidslivsområdet».
Det er ikke dette som argumentasjonen
og uenigheten mellom blokkene går ut på. Uenigheten handler heller
ikke om hvorvidt en utsendt arbeidstaker er ute i 30 dager, tre
måneder, ett år eller to år. Uenigheten ligger i hvordan lovendringen
skal behandles til det beste for alle parter.
Regjeringen har svart at ja, man
skal komme tilbake til Stortinget på egnet måte når revisjonen av
utsendingsdirektivet er ferdig. Så langt vet vi at prosessen er helt
i sluttfasen, og at EU skal votere over saken nå før sommeren. I
tillegg er det fornuftig å se denne saken i sammenheng med at departementet
har til utredning om også utsendte arbeidstakere skal omfattes av
reglene i samme lov om varsling.
Det er snakk om å gjøre ting i riktig
rekkefølge. Det er helt naturlig å avvente eventuelle endringer
i arbeidsmiljøloven til saken kommer fra regjeringen, når alle fakta rundt
EU- og EØS-behandlingen er klar.
Jeg ser ingen grunn til at Stortinget
skal være tjent med å behandle samme sak tre, fire eller fem ganger
i løpet av et par år, når det burde holde med én behandling. Den
behandlingen kommer, trolig i neste sesjon, for det har regjeringen
varslet flere ganger.
Eigil Knutsen (A) [13:33:42 ] : Arbeiderpartiet er opptatt
av å sikre trygge arbeidsvilkår for alle som jobber i Norge. Det
er vårt hovedfokus i samtlige av sakene som arbeids- og sosialkomiteen
befatter seg med. For oss er arbeidsmiljøloven vårt fremste verktøy
for å sikre et trygt arbeidsliv. Vårt mål er at den skal gjelde
fullt ut for så mange som mulig av dem som utfører arbeid i Norge.
Dokument 8-forslaget om utsendte
arbeidstakere tar opp viktige problemstillinger. Etter Arbeiderpartiets syn
er dagens regelverk uklart, både når det gjelder tidsrom, og når
det gjelder hvilke regler man er omfattet av, når. Derfor fremmer
Arbeiderpartiet og SV et eget forslag i denne saken:
«Stortinget ber regjeringen innen
utgangen av 2018 legge frem en sak med en klargjøring av regelverket
for utsendte arbeidstakere, herunder hvilke av arbeidsmiljølovens
bestemmelser som kan gjelde fra første dag for utsendte arbeidstakere.»
Med flertall for dette forslaget
kunne vi fått en faglig gjennomgang av problemstillingene, sett
fra den norske regjeringens ståsted, og vi kunne ha fattet opplyste
vedtak.
Dette leder meg over til å si at
vi i Arbeiderpartiet kommer til å stemme imot Senterpartiets forslag
i denne saken. Vi er bekymret for at forslagene kunne fått utilsiktede
konsekvenser, med svekket vern for enkelte grupper i arbeidslivet.
Men vi deler til en viss grad forslagsstillernes problembeskrivelse,
ved at vi mener at reglene for utsendte arbeidstakere ikke er klare
nok, og at vi ønsker oss en klarere definisjon av perioden man er en
utsendt arbeidstaker, og av hvilke rettigheter man har på hvilke
tidspunkter.
I arbeidslivspolitikken er det virkelig
slik at alt henger sammen med alt. I Norge har vi ikke minstelønn, men
vi har bl.a. allmenngjøringsinstituttet. Arbeiderpartiet har levert
inn representantforslag om forbedring av allmenngjøringsordningen,
med forenkling av dokumentasjonskrav og utvidelse av allmenngjøringsperioden.
Vi mener at en forbedret ordning er nødvendig, ettersom omfanget
av sosial dumping har økt de senere årene, særlig i bransjer med
mye utenlandsk arbeidskraft.
Stortinget anmodet for ett år siden
regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med forslag som sikrer
at utsendte arbeidstakere blir omfattet av varslingsreglene i arbeidsmiljøloven.
Arbeiderpartiet ser fram til regjeringens forslag om økt varslervern
for utsendte arbeidstakere, men vi mener at regjeringen også burde
se på om utsendte arbeidstakere kan omfattes av andre deler av arbeidsmiljøloven.
I dag er ikke utsendte arbeidstakere omfattet av arbeidsmiljølovens
regler om varsling, som nevnt, men heller ikke når det gjelder medvirkning,
vernebestemmelser, stillingsvern og ikke minst HMS. Derimot er man
omfattet av regelverket for permisjon, arbeidstid og ansettelsesvern.
For Arbeiderpartiet er det åpenbart
at dette regelverket trenger en opprydning, og vi oppfordrer flere
partier til å være med på dugnaden.
Med det har jeg tatt opp forslaget
fra Arbeiderpartiet og SV.
Presidenten: Representanten
Eigil Knutsen har teke opp det forslaget han refererte.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [13:36:28 ] : Dette representantforslaget
fra Senterpartiet er framsatt for å endre definisjonen av «utsendte
arbeidstakere» ved å endre arbeidsmiljøloven § 1-7. I dagens lov
er «utsendt arbeidstaker» definert som
«arbeidstaker som i et begrenset
tidsrom arbeider i et annet land enn det arbeidsforholdet vanligvis
er knyttet til».
Det vi foreslår å endre i lovteksten,
er formuleringen «begrenset tidsrom» til formuleringen «tidsrom
på inntil 30 dager», slik at hele den nye teksten blir:
«Med utsendt arbeidstaker menes
arbeidstaker som i et tidsrom på inntil 30 dager arbeider i et annet land
enn det arbeidsforholdet vanligvis er knyttet til.»
Senterpartiet viser til at utsendte
arbeidstakere ikke er omfattet av alle vernebestemmelsene i arbeidsmiljøloven.
Utsendte arbeidstakere er heller ikke omfattet av arbeidsmiljølovens
varslingsbestemmelser. Senterpartiet mener at arbeidsmiljølovens
definisjon av «utsendte arbeidstakere» må tydeliggjøres. Det er
ikke ønskelig med en lovbestemmelse som åpner for at flest mulig
arbeidstakere skal kunne defineres som «utsendte arbeidstakere»,
da disse har dårligere vern etter norsk lov.
Vi har hatt en rekke saker innenfor
ulike bransjer i det siste som har synliggjort behovet for å sette
en slik tidsfrist. Uten en slik tidsfrist vil vi stå i den situasjon
at utsendte arbeidstakere kan arbeide her i svært lang tid uten
å komme inn under de vernebestemmelser som gjelder i Norge. Dermed
vil en også få en ubalanse mellom disse arbeidstakerne og de som
er underlagt norsk arbeidsmiljølovgivning.
Senterpartiet mener at hensynet
til utenlandske arbeidstakeres rett til å være omfattet av de samme
vernebestemmelsene som andre arbeidstakere i norsk arbeidsliv, må
gå framfor en eventuell EØS-rett. Senterpartiet mener at det er
feil å legge til grunn at utsendingsdirektivet er til hinder for
å fastsette en definert grense på 30 dager i arbeidsmiljøloven for
hvem som etter loven defineres som utsendte arbeidstakere – dette
fordi det er opp til Stortinget å innfortolke en adgang for medlemsstatene
til å sette en slik absolutt grense. Dette vil etter vår vurdering
innebære å bruke det handlingsrommet som EØS-avtalen gir mulighet
for.
Senterpartiet er helt uenig med
regjeringa, som legger til grunn at utsendingsdirektivet er til
hinder for å fastsette en grense i arbeidsmiljøloven § 1-7 første
ledd, jf. forslaget vi har framsatt. Senterpartiet understreker
at det også i denne saken er påfallende hvordan regjeringa og flertallet
i komiteen argumenterer for ikke å endre norsk lov fordi det legges
til grunn – av den EU-positive regjeringa – at en slik lovendring
er i konflikt med EU-loven.
Til slutt vil jeg gi en stemmeforklaring.
Senterpartiet vil stemme subsidiært for forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet
og SV.
Jeg vil også ta opp forslaget fra
Senterpartiet og SV.
Presidenten: Representanten
Per Olaf Lundteigen har teke opp det forslaget han refererte til.
Solfrid Lerbrekk (SV) [13:39:33 ] : SV meiner at alle som utfører
arbeid i Noreg, skal sikrast best mogleg arbeidsmiljø, uavhengig
av kva land ein kjem frå, eller kva sektor ein jobbar i.
EUs utsendingsdirektiv gjev utsende
arbeidstakarar rettar i vertslandet, uavhengig av arbeidsvilkåra
i heimlandet. Dette er viktig fordi det sikrar likebehandling av menneske
på same byggeplass eller same datasenter. Utsendingsdirektivet listar
opp reglar om arbeidstid, fridagar og minsteløn – for å nemna noko.
Det er bra at utsende arbeidarar har desse rettane i Noreg, men
det er dumt at rettane deira likevel er avgrensa. Noreg har ingen
minsteløn. Derfor er det viktig at me forbetrar allmenngjeringsordninga,
slik at alle kan sikrast rettferdig løn i Noreg. Men sjølv då vil
rettane deira vera avgrensa etter utsendingsdirektivet.
Etter § 1-7 første ledd i arbeidsmiljølova
er utsende arbeidstakarar definerte som slike som «i et begrenset tidsrom
arbeider i et annet land enn det arbeidsforholdet vanligvis er knyttet
til». Eit avgrensa tidsrom, står det, men korkje arbeidsmiljølova
eller utsendingsdirektivet seier noko om kva eit avgrensa tidsrom
er. Gjeld det ingeniørar på vekesoppdrag, gjeld det sesongarbeidarar som
jobbar i Noreg heile sommaren, gjeld det tømrarar på toårskontraktar?
SV meiner ikkje at ein skal kunna jobba i Noreg i to år utan å vera
omfatta av alle verneføresegner eller varslingsføresegner i arbeidsmiljølova,
og at det er feil at ein lovleg er unnateke viktige delar av HMS-lovverket
dersom ein jobbar i eit avgrensa tidsrom i Noreg.
I ei verd der fleire flyttar på
seg, er det viktig å ha eit lovverk som tek i vare dei som jobbar
i landet vårt. Utsende arbeidstakarar fell utanfor lovverket, fordi
dei vanlegvis ikkje jobbar i Noreg. Dette meiner me er eit kunstig
skilje. Derfor ber me regjeringa klargjera kva reglar i arbeidsmiljølova
som skal gjelda frå første dag for utsende arbeidstakarar. I tillegg
ønskjer me å avgrensa kor lenge ein kan jobba i Noreg som utsend
arbeidar, ettersom utsende arbeidarar gjennomgåande har dårlegare
rettar. Etter ein månad i Noreg meiner me at ein som arbeidstakar
fullt ut skal vera omfatta av norske løns- og arbeidsvilkår.
Tore Storehaug (KrF) [13:42:39 ] : Det ser ut til å bli ein
litt kortare debatt i denne saka enn i den førre. Eg skal ikkje
bidra til å gjere han så mykje lengre, men berre kort gjere greie
for kva Kristeleg Folkepartis gruppe har tenkt om denne saka.
Utsendingsdirektivet er til revisjon
no. Dette er ei sak som regjeringa har varsla at ho skal kome tilbake
til Stortinget med på ein eigna måte. Det er òg slik at same forslag
til å endre definisjonen som her ligg til grunn, blei fremja her
i salen for eit år sidan. Eg meiner at det er naturleg at vi no
ventar på den saka som er varsla frå regjeringa, slik at ein kan
sjå desse forslaga i samanheng med den prosessen, som vi blir nøydde
til å ta omsyn til.
Statsråd Anniken Hauglie [13:43:41 ] : Forslagsstillerne er
opptatt av at utsendte arbeidstakere skal ha et forsvarlig arbeidsmiljø
og anstendige lønns- og arbeidsvilkår. Det er jeg selvfølgelig enig
i.
Jeg deler derimot ikke deres oppfatning
om at det beste grepet for å oppnå dette er å endre definisjonen
av utsendt arbeidstaker i arbeidsmiljøloven. Det er flere grunner
til det.
Definisjonen i arbeidsmiljøloven
§ 1-7 tilsvarer definisjonen i utsendingsdirektivet, som er innlemmet
i EØS-avtalen og derfor tatt inn i norsk rett. Det er fortsatt min
vurdering at vi ikke står fritt til å innfortolke en annen definisjon
av utsendte arbeidstakere i norsk rett, slik forslagsstillerne tar
til orde for.
I utgangspunktet mener jeg at det
heller ikke er nødvendig å endre definisjonen i § 1-7 for å sørge
for at utsendte arbeidstakere har et forsvarlig arbeidsmiljø og
likeverdige arbeidsvilkår når de utfører arbeid i Norge.
Det er allerede et betydelig rom
i utsendingsdirektivet for å ha nasjonale regler som sikrer utsendte
arbeidstakere vern, bl.a. når det gjelder minstelønn, arbeidstid og
HMS. Dette rommet har vi tatt i bruk, sist i forbindelse med gjennomføringen
av håndhevingsdirektivet i 2017. Da ble det gjort endringer i utsendingsforskriften som
både tydeliggjorde og utvidet katalogen av verneregler i arbeidsmiljøloven
som gjelder for utsendte arbeidstakere fra dag én. I praksis er
de fleste HMS-reglene nå omfattet.
Forslagsstillerne peker særlig på
at varslingsreglene må gjelde for utsendte arbeidstakere. Tidligere
har regjeringen som kjent innlemmet de innleide. Det er gode grunner
som taler for at også utsendte arbeidstakere bør sikres en form
for vern i forbindelse med varsling. Som jeg tidligere har orientert
Stortinget om, skal vi utrede nærmere hvordan dette kan gjøres på
en god måte, både i lys av EØS-retten og de utfordringer som knytter
seg til bl.a. håndheving. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget
på egnet måte når saken er ferdig utredet.
Både forslagsstillerne og komiteen
har pekt på at det er behov for klarere regler. En tydelig definert
varighet av utsendingsperioden vil bidra til klarere og mer forutsigbare
regler. Det vil være til nytte for både arbeidstakere, arbeidsgivere
og tilsynsmyndigheter. Derfor er det bra at EU-kommisjonen har tatt
initiativ til endringer i utsendingsdirektivet som imøtekommer nettopp
dette. Endringen, som etter alt å dømme blir endelig vedtatt før
sommeren, innebærer at ved utsending som varer mer enn 12, eller
i unntakstilfeller 18, måneder, så skal alle vertslandets arbeidsrettslige
regler gjelde. Regler om stillingsvern og konkurranseklausuler er
unntatt.
Presidenten: Dei
talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [13:46:52 ] : Fra saksordførerens side
ble det gitt en kommentar om at Senterpartiet bruker nærmest enhver
anledning til å kritisere at Norge er en del av EØS-avtalen. Det
Senterpartiet gjør, er at vi påpeker konkrete konsekvenser av EØS-avtalen,
det at vi er underlagt et system med fri flyt av varer, tjenester,
kapital og arbeidskraft, og hva slags konsekvenser det har fått,
ikke minst for det norske arbeidslivet. Det ser vi tydelig i mange
saker som Stortinget har til behandling.
Men i denne saken er det jo Senterpartiet
som er med på å vise at Norge har et handlingsrom. Vi viser i våre merknader
til at Norge har et handlingsrom til å kunne definere en klar grense
for hvor lenge utstasjonerte arbeidstakere kan være her før en skal
være omfattet av de regler som gjelder nasjonalt. Så det er jo flertallet
på Stortinget som sier at EØS-avtalen her gir begrensninger som
gjør at en ikke kan gå inn og støtte Senterpartiets forslag. Det
er utrolig viktig at en sørger for klare og tydelige regler som
bedriftene kan forholde seg til, men også at arbeidstakerne kan
vite hva slags regler en har å forholde seg til, og kan bruke de
rettighetene som en har.
Tekna har i sitt høringsinnspill
vist til eksempel på innleide indiske ingeniører i flere store norske
selskaper som er her over lengre tid, og viser til konkrete eksempler
fra norsk arbeidsliv på hvorfor det er behov for tydelige regler,
men også for innskjerping av de regler en har. Det er viktig med
en tydelig grense som gir forutsigbarhet og like rammevilkår for
bedriftene, men det er også viktig for arbeidstakerne å få regler
som sikrer at en vet hva en har å forholde seg til, som sikrer at
en raskest mulig kan komme inn under de allmenne bestemmelsene som
gjelder i arbeidsmiljøloven, både knyttet til HMS og til varsling.
Jeg synes det er synd at flertallet
ikke er med på forslaget som Senterpartiet har fremmet, men vi kommer
til å jobbe videre med dette for å få gjennomslag for det i neste
runde.
Eigil Knutsen (A) [13:49:33 ] : Selv om jeg er en varm tilhenger
av EØS-avtalen, handler ikke Arbeiderpartiets standpunkt i denne
saken om det, og jeg tror forrige sak Stortinget diskuterte i noen
timer, viser at Norge har et stort handlingsrom i arbeidslivspolitikken
til å regulere arbeidslivet til det beste for arbeidsfolk. For Arbeiderpartiets
del stemmer vi ikke for Senterpartiets forslag, for vi er bekymret
for konsekvensene. Vi har en offensiv tilnærming og ønsker å se
på flere bestemmelser som kan få virkning fra første dag arbeidstakere
utfører arbeid i Norge.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 4.