Presidenten: Etter
ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir
begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til
medlemmer av regjeringen. Videre vil presidenten foreslå at det
– innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte
taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt
Ingrid Heggø (A) [12:04:42 ] (ordførar for saka): Turistfisket
langs kysten har auka betydeleg dei siste åra, stadig fleire reiselivsbedrifter
rettar seg inn mot denne marknaden. Det er både viktig og rett å
satsa på ein veksande marknad for opplevingsturisme ved å nytta
vårt fremste fortrinn: fjordane og den langstrekte kysten vår.
Komiteen viser
vilje til å satsa på turistfiske, og vi har også klart å samla oss
om enkelte viktige punkt for framtidige reglar om turistfiske.
Det å leggja til
rette for turistfiske innanfor berekraftige rammer er vi alle einige
om. Men i dag er det ikkje kontroll med kor mykje fisk som vert
fiska av utanlandske turistar. Dette må vi få ordna opp i. Komiteen
står samla i synet på at det er viktig å få ei samla oversikt over kor
mykje fisk som faktisk går til utanlandske turistar.
Komiteen støttar
òg å innføra ei registreringsordning for turistfiskebedrifter og
pliktig rapportering av fangsten. Dette framlegget kom Arbeidarpartiet
med i den fiskeripolitiske plattforma si for ca. to år sidan, og
vi er svært glade for at eit breitt politisk miljø no støttar ei registreringsordning.
Det er frå departementet
si side sendt ut på høyring endringsframlegg til nye reglar for
turistfiske. Høyringsframlegga varetek langt på veg framleggsstillarane
sine framlegg. Unnateke er punkt 2, om innføring av fiskekort for
utanlandske turistar, punkt 6, om lovendringar for å overføre forvaltninga
til kommunane, og punkt 5, at fisk berre kan takast ut av landet
dersom han er fiska i samarbeid med ei registrert turistfiskebedrift.
Fleirtalet i komiteen går imot dei tre punkta som eg nemnde her.
Det er svært gledeleg
at ein samla komité seier at det skal utarbeidast omrekningsreglar,
slik at talet på kilo som turistane kan ta ut av landet, no skal
reknast i rund fisk. Dagens praksis med loins og filetar er bokstaveleg talt
gårsdagens løysing, der brorparten av fisken vert kasta. Dette er
ikkje i tråd med stortingsfleirtalet sitt ønske og vilje når det
gjeld å utnytta heile fisken og alt råstoffet. Eg håpar på støtte
også for framlegget som ligg føre til behandling i denne saka i
dag.
Det som komiteen
ikkje greidde å samla seg om, var å gå klart og tydeleg imot ein
auke frå 15 til 30 kg fisk. Men det gjer Venstre, Senterpartiet,
SV og Arbeidarpartiet.
Heller ikkje vert
det semje om å inkludera troféfiske. Dette vert støtta av Senterpartiet,
SV og Arbeidarpartiet. Men eg tolkar dei andre i komiteen slik at
ein ønskjer å venta med å ta stilling til dette inntil reiselivsmeldinga
– der turistfiske skal omtalast – kjem, og at ein ikkje er imot
ei inkludering av troféfiske.
Det er òg ein
samla komité som peikar på at det er opplevinga av å fiska som er
hovudessensen i turistfisket, ikkje matauk, og at talet på kilo
til utførsel bør verta mindre når fisken ikkje er fanga ved eit
registrert turistanlegg.
Komiteen peikar
på at utanlandske turistar ikkje har høve til å selja fangsten.
15 kilo filetfisk er eit relativt stort kvantum, det utgjer faktisk
eit års forbruk om ein tek utgangspunkt i kosthaldsråda når det
gjeld fisk. Komiteen er også samla i synet på at turistfiske bør
koma inn i den venta reiselivsmeldinga.
Arbeidarpartiet
og Senterpartiet ber òg om ei utgreiing av om utførselskravet til
talet på kilo skal gjelda per år, ikkje per utførsel – som i dag
– og fremjar framlegg om dette i dag.
Når det gjeld
dei nærmare reglane om gjennomføringa av registrerings- og rapporteringsordningane,
er alle, unnateke medlemen frå Sosialistisk Venstreparti, samde
med departementet i at det ikkje bør konkluderast før etter at høyringa
er ferdig.
Fleirtalet vil
ikkje støtta kravet i punkt 2 i dette Dokument-8-framlegget, om
innføring av fiskekort for utanlandske turistar. Fleirtalet støttar
heller ikkje punkt 6, framlegget om å overføra retten til å forvalta
turistfiske til kommunane. Forvaltning og kontroll med dei marine
ressursane ligg i dag hjå Fiskeridirektoratet. Dei har god lokalkunnskap
og god kompetanse. Fleirtalet peikar på at Fiskeridirektoratet framleis
vil vera best eigna til å løysa kontroll- og forvaltningsoppgåvene
i turistnæringa.
Eg tek hermed
opp alle mindretalsframlegga som Arbeidarpartiet er med på.
Presidenten: Representanten
Ingrid Heggø har tatt opp forslagene hun refererte til.
Oskar J. Grimstad (FrP) [12:09:38 ] : I dei siste 15–20 åra
har det vore ein framvekst av fleire reiselivsbedrifter som legg
til rette for såkalla turistfiske. Desse bedriftene baserer næringsverksemda
si på uttak av dei felles og avgrensa fiskeriressursane våre. Vi
har ikkje god oversikt over kor mykje fisk denne næringsaktiviteten samla
sett tar av dei felles ressursane våre, då vi manglar eit godt rammeverk
knytt til denne aktiviteten.
Eg, som kjem frå
Sunnmøre, har sjølv sett bedrifter der dei same gjestane årvisst
kjem igjen, noko som viser kor attraktiv denne typen reiselivsnæring
er. Dei fiskar – og dei fiskar godt. Moglegheitene deira for å ta
opp betydelege mengder ligg det til rette for. Så det er forståeleg at
diskusjonen handlar om totaluttak.
Representantane
frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre viser
til at regjeringa har forslag til endringar i regelverket for turistfiske
på høyring, og at kunnskap frå høyringsrunden enno ikkje ligg føre. Regjeringa
har også ei stortingsmelding om reiseliv under utarbeiding og ser
det som hensiktsmessig at spørsmål om turistfisket blir sett i den
samanhengen.
Så er det ein
diskusjon om høyringsframlegget frå departementet om å auke lovleg
utførsel frå 15 til 30 kilo viss turistane har fiska i regi av ei
registrert turistfiskeverksemd. Diskusjonen går også på om troféfisk
skal vere ein del av dette totalvolumet.
Høyringsrunden
og reiselivsmeldinga vil gå nærare inn på desse spørsmåla og vil
vareta det som forslagsstillarane er opptatt av, å vere langsiktig
og ha tryggleik for framtidige næringar, som dette representerer.
Line Henriette Hjemdal (KrF) [12:11:37 ] : Norge er et populært
reisemål av mange grunner. Vi har en nydelig natur, og vi har en
lang kyst, hvor muligheten til å fiske frister mange turister.
Turistfisket har
økt betraktelig de siste årene. Det kommer mennesker fra hele verden
for å fiske den fineste og største kveita eller torsken. Dette er
viktig for reiselivet langs kysten. Samtidig er det viktig at det
skjer innenfor en bærekraftig forvaltning.
En av utfordringene
knyttet til turistfiske er at det blir igjen mye fisk etter at filetene
er skåret og pakket. Dette fører til at mye fisk blir kastet. Vi
har jo i komiteen hatt en sak om at vi skal forebygge matkasting.
Også dette inngår her. Derfor vil Kristelig Folkeparti støtte forslag
nr. 3, som er fremmet av Arbeiderpartiet og, tror jeg, Senterpartiet
– nå ble jeg litt i stuss – fordi vi i merknadene, men ikke i verbalforslaget,
sammen med resten av komiteen ber regjeringen utarbeide en omregningsregel,
slik at antall kilo blir regnet i rund fisk. Det er for å være med
på å hindre at fileten blir brukt og resten kastet.
I dag har vi ikke
kontroll med hvor mye fisk som fiskes som en del av turistfiskekvoten.
Jeg er derfor glad for svaret, som viser at regjeringen er klar
over utfordringen og allerede er i gang med tiltak som kan sikre
en bedre forvaltning, bl.a. med et forslag som nå er på høring,
om å innføre en registreringsordning for turistfiskebedrifter og
pliktig rapportering av fangst.
Jeg forventer
at regjeringen følger opp med de riktige og gode tiltakene når høringen
er over, og at dette blir drøftet nærmere i reiselivsmeldingen som
regjeringen skal komme med. Jeg ser fram til å jobbe videre med
dette i den sammenheng.
Geir Pollestad (Sp) [12:13:48 ] (leiar i komiteen): Turistfiske
og det at folk ønskjer å koma til Noreg for å fiska, er i utgangspunktet
eit stort gode, men det må skje innanfor nokre rammer.
For ikkje å dra
ut debatten unødvendig vil eg berre fullt og heilt slutta meg til
innlegget frå representanten Hjemdal og det som der vart sagt. Det
var éin uklårleik i innlegget frå representanten Hjemdal, og det
var om forslag nr. 3 var frå Arbeidarpartiet eller frå Arbeidarpartiet
og Senterpartiet. Det rette er at det er frå Arbeidarpartiet og
Senterpartiet.
Senterpartiet
si grunngjeving for å gå imot forslaga nr. 4, 5 og 6, frå SV, er
at me fryktar at det her vert lagt opp til ei ordning som i ei ideell
verd ville ha vore god, men som vil påføra mykje unødvendig byråkrati,
som ikkje står i samsvar med den nytten som forslaga ville gje.
Pål Farstad (V) [12:15:09 ] : Fiskeriministeren gir et godt
svarbrev med relevante vurderinger til komiteen, slik det ligger
ved denne saken. Det som skrives om registreringsordning for turistfiskebedrifter
og pliktig rapportering av fangst, er tiltak som vil gi bedre oversikt
– ja faktisk nødvendig oversikt. Det er en samlet komité som poengterer
at det er viktig å få en oversikt over hvor mye fisk som faktisk
går til turistfiske.
Turistfiske er
viktig for mange kystsamfunn, og Venstre ønsker at dette skal være
og bli en attraktiv næringsvei for både eksisterende og nye turistbedrifter.
Fiskerinæringen og reiselivsnæringen lever side om side mange steder,
og det vil raskt oppstå situasjoner der det murres om ressursuttak
fra havet. Hvor mye av bestemte kystbestander blir høstet? Fiskerne
har rapporteringsplikt. Det har ikke turistbedriftene. Jeg er glad
for at det foreslås innført.
Denne saken, fra
SV, kommer midt i en høringsrunde som Nærings- og fiskeridepartementet
gjennomfører, knyttet til turistfiske. I dette bildet er jeg glad
for at et stort flertall i komiteen, alle unntatt SVs representant,
er enig med departementet i at det ikke må konkluderes med nærmere
regler om gjennomføring av registrerings- og rapporteringsordningene
før etter at høringsprosessen er avsluttet.
Noe annet som
jeg er glad for at et stort flertall i komiteen avviser, er forslaget
om å overføre retten til å forvalte turistfiske til kommunene. Fiskeressursene
er nasjonale og må forvaltes nasjonalt. Det har vært påpekt av flere.
Det er jeg helt enig i.
Avslutningsvis
vil jeg tilkjennegi at Venstre støtter forslag nr. 3, fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet, som omhandler omregningsregler.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [12:17:41 ] : Fisketurismen er
ei fantastisk spennande næring. Ho har vakse og vakse og begynner
no å bli ei verkeleg stor nasjonal næring. Antakeleg har det ikkje
stoppa med det. Denne næringa kjem til å vekse ytterlegare i åra
som kjem. Det er fantastisk. Det som gjer det så spennande, er at
dette er ei næring som så til dei gradar er knytt til distriktsbusetjing
og til arbeidsplassar i distrikta. Ein kan spe på inntekta ved at
det kan vere ei attåtnæring, ei hovudnæring eller ei mellomsesongnæring
– det er veldig mange spennande sider ved dette. Det er såleis ikkje
ei grunnæring, men ho supplerer andre næringar på ein veldig fin
måte.
Så langt har det
vore lite regulering rundt denne delen av næringa. Det har ikkje
vore bestemte krav knytte til bedrifter som opererer i dette feltet,
det har ikkje vore bestemte krav til båtar som ein tar i bruk her,
og ein har lenge hatt ei utførselskvote, som ikkje har vore sett under
kritisk søkjelys, samtidig som ein veit at veldig mykje fisk forsvinn
ut av landet, mykje meir enn ein klarer å fange opp med dei få kontrollane
som er. Det er bakgrunnen for at SV før sommaren fremja dette forslaget.
Det som er bra,
er at komiteen er einig i at ein treng å bevege seg inn i dette,
men like etter at SV fremja dette forslaget før sommaren, kom regjeringa
med eit høyringsnotat på dette området og starta arbeidet sitt.
Plutseleg, i løpet av eit halvår, er alle einige om at vi no treng å
gjere noko, no treng vi å ramme inn denne næringa. Det har kanskje
vore riktig ikkje å ramme ho inn i ein oppstartsfase for å sjå kva
type vekstnivå ho kan ha, men no, når omfanget av dette har blitt
så stort både i inntekter og i aktivitet på havet, er det på tide
å ramme ho ordentleg inn.
Da er vårt forslag
at ein må ha ei registrering av bedriftene. Det må vere ei godkjenningsordning
for båtar. Vi veit at veldig mange av ulykkene til havs gjeld utlendingar,
og at ein del av dei som forliser på havet, er utlendingar. Dei
er overrepresenterte i desse statistikkane.
Hovudtenkinga
vår er at vi ønskjer å knyte dei utanlandske turistfiskarane til
desse bedriftene, slik at dei fleste rettar og positive ordningar
er knytte til registrerte bedrifter.
Så ønskjer vi
å skape ei lokal forvaltning, etter modell av elveforvaltninga,
ikkje at uttaksforvaltninga skal vere lokal, slik ein kanskje kan
forstå – eller misforstå – av innlegget til representanten Farstad
at det betyr, men at ein byggjer opp ei lokal forvaltning gjennom
etablering av fiskekort. Det er akkurat det same som vi har i elveforvaltninga,
og det er alle einige om er ein kjempestor suksess. Det betyr at
ein har folk lokalt som bryr seg om korleis turistfisket går føre
seg, ikkje berre næringsaktørar eller eventuelt turistfiskarar,
ein har også nokon frå det kommunale eller regionale nivået som
bryr seg og følgjer med på kva som skjer.
Dette er jo eit
område der vi ikkje veit kor mykje som faktisk blir tatt opp, altså
kor stort uttaket frå turistfisket faktisk er. Det har vore estimat
frå enkelte forskarar på heilt opp mot 30 000 tonn – det er altså
betydelege uttak. I dag har ein sett det til rundt 7 000 tonn i
forhandlingane med Russland, men antakeleg er dette talet vesentleg
høgare. Så det at det frå norsk side blir etablert ei forvaltning
der vi får større kontroll med dette turistfisket, trur eg er veldig
viktig også for forhandlingane med Russland. Dette har vore noko
som har gått under radaren, stilltiande, med russarane, men som
kanskje – når ein begynner å sjå omfanget av dette – er noko også russarane
ønskjer å få betre kontroll med.
Så er det for
meg heilt utruleg vanskeleg å forstå kvifor ein skal ha ei ordning
der det er lov for utlendingar å ta med seg fisk ut av landet, med
ei utførselskvote på 15 kg. Representanten Heggø var inne på dette.
Det er heilt ubegripeleg. Ein klarer ikkje å finne nokon andre område
i det norske samfunnet der ein faktisk kan gjere det same. Og det
finst ingen land – eg har spurt statsråden, som ikkje klarer å vise
til nokon andre land – som har ei liknande ordning. Det er særnorsk.
Eg synest det er på sin plass å spørje kvifor ein ikkje skal ta
heile fisken i bruk, når ein for andre delar av samfunnet er opptatt
av at ein skal ta det heile i bruk. Så kan ein også spørje seg, når
ein har ein minister frå Framstegspartiet og ein på andre område
er så opptatt av at utlendingar ikkje skal ta seg til rette, kvifor
ein verkeleg skal få lov til det når det gjeld turistfisket.
Statsråd Per Sandberg [12:23:09 ] : Selv om jeg representerer
Fremskrittspartiet, er jeg ikke noen tilhenger av at man skal ta
seg til rette uten at det i hvert fall på forhånd er avtalt at man
kan ta seg til rette, og det er jo det vi diskuterer her.
Forslag til lovendring
og ny forskrift om turistfiskevirksomheter har vært på høring. Det
mest sentrale i høringsforslaget er at det i havressursloven § 22
eventuelt skal etableres en hjemmel for rapporteringsplikt av ressursuttaket
som skjer i regi av denne typen virksomhet.
I dette foreslår
vi å innføre en obligatorisk registrering av turistfiskevirksomheter.
Vi foreslår videre å opprette en enkel rapporteringsordning – hvis
denne typen rapportering kan kalles «enkel» å drive. Men for ressursuttaket
er det viktig.
Målsettingen er
å få et bedre bilde, en større og bedre oversikt over det totale
ressursuttaket som stammer fra turistfisket. Her ble det foreslått
å øke utførselskvoten fra 15 kg til 30 kg for turister som har fangstet
i regi av registrerte turistfiskevirksomheter. Jeg merker meg for
øvrig at næringskomiteens flertall gir uttrykk for stor støtte til
høringsforslagets viktigste punkter når det gjelder registrering
av turistfiskebedrifter og rapporteringsordning for uttak av fisk.
Det er bra.
Når det gjelder
høringen av forslaget, var høringsfristen 9. november. Responsen
har vært stor. Vi har mottatt over 50 høringsinnspill. Det bare
bekrefter det store engasjementet som finnes der ute om denne næringens
framtid. Inntrykket er at det har kommet inn mange gode og konstruktive
innspill.
Jeg vil også nevne
at det ble avholdt en konferanse om sjøfisketurisme i Tromsø 17.–18. november.
Deltakerne på konferansen var i stor grad turistfiskebedrifter. Dette
førte til en rekke nyttige og viktige diskusjoner og innspill i
forbindelse med høringen. Tilbakemeldingene vi mottok under konferansen,
forsterker den generelle positiviteten fra de skriftlige innspillene
i høringsrunden.
Når det gjelder
den generelle tilbakemeldingen på forslagene, virker det som om
det er bred enighet om støtte til å innføre registrering av bedrifter.
Innføring av en
fangstrapportering ønskes velkommen hos det store flertallet av
innspillene. Innvendingene går mer på hvordan dette skal gjøres
i praksis, slik at ordningen kan fungere på en praktisk og minst
mulig byrdefull måte for aktørene.
Når det gjelder
forslaget om å øke utførselskvoten til 30 kg for dem som har benyttet
bedrifter som oppfyller regelverket, er det delte meninger om det.
Mens noen støtter ideen om å øke til 30 kg, tar andre til orde for
at det ikke bør endres fra dagens 15 kg.
Jeg jobber nå
med å ferdigstille forskriften og lovendringsproposisjonen og tar
sikte på å fremme proposisjonen så fort som mulig.
Jeg har noen kommentarer
til punktene 2 og 6 i representantforslaget fra representantene
Knag Fylkesnes og Serigstad Valen.
Når det gjelder
innføring av fiskekort for utenlandske turister, holder jeg fast
ved min skepsis. I Norge har vi lang tradisjon for et fritt fritidsfiske
i sjøen, og vi krever ikke fiskekort. Dette mener jeg er bra. Innføring
av fiskekort for utlendinger vil sannsynligvis innebære en helt
ny form for diskriminering basert på nasjonalitet som vil måtte
vurderes nærmere i forhold til en viss avtale.
Jeg mener det
lov- og forskriftsforslaget vi har på bordet nå, er et riktig steg
på veien mot en mer oversiktlig situasjon for aktører som tilrettelegger
for uttak av fisk i næringsøyemed.
Når det gjelder
forslaget om lovendringer for å gi kommunene rett til å forvalte
profesjonelt turistfiske, ser jeg ingen grunn til å gå videre med
det.
Forvaltningen
av marine ressurser skjer i dag på nasjonalt nivå. Det er flere
årsaker til dette, bl.a. dreier det seg om levende ressurser i havet
som ikke naturlig tilhører en bestemt kommune.
Oppgaven med forvaltning
av og kontroll med marine ressurser ligger i dag hos Fiskeridirektoratet.
Jeg mener derfor at forslaget om å flytte denne oppgaven fra fiskeriforvaltningsmyndighetene
er uheldig. Jeg er ikke i tvil om at den forvaltningen vi har i
dag, er best egnet til kontroll- og forvaltningsoppgaver knyttet
til turistfiskenæringen.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Presidenten gjør
igjen oppmerksom på at teknologien svikter her, og at de som ønsker
ordet til replikk, må tegne seg på den gammeldagse måten.
Ingrid Heggø (A) [12:28:43 ] : Utanlandske turistar har ikkje
høve til å selja fangsten sin, og Stortinget påpeikar at det er
opplevinga og ikkje matauk som er essensen i turistfisket. I tillegg
har vi eit ernæringsråd som tilseier at 15 kilo er passeleg volum
å eta, og at av dei 15 kiloa bør to tredelar vera feit fisk. At
30 kilo er eit riktig volum, kva byggjer statsråden det på?
Statsråd Per Sandberg [12:29:26 ] : Det er et godt spørsmål.
30 kilo er ikke noe absolutt. 30 kilo var det vi sendte ut. Jeg
driver nå og vurderer ulike modeller for det. Kanskje skal man lage
et skille med 20 kilo for dem som er registrert, og opprettholde
15 kilo for dem som ikke er registrert, eller 20 kilo for dem som
er registrert, og 10 kilo for dem som er uregistrert, osv. Det er
flere modeller jeg vurderer der. 30 kilo er ikke absolutt, og jeg
lytter til høringsinnspillene jeg har fått. Jeg lytter også til
Stortinget og hvilke meninger de har om det. Så 30 kilo er ikke
absolutt på noen som helst måte.
Ingrid Heggø (A) [12:30:10 ] : Det var eit beroligande svar.
Komiteen er jo òg veldig klar på at det skal vera ein skilnad mellom
registrerte og uregistrerte. Så det synet deler vi. Då er det berre
å kryssa fingrane og håpa på at statsråden høyrer på dei som meiner
at 30 kilo er altfor mykje, i alle fall sidan ein ikkje ser ut til
å ha lyst til å inkludera troféfisken. For viss forslaget om 30
kilo går igjennom, vil ein få ein troféfisk på toppen av desse 30 kiloa.
Det er etter mitt syn veldig bortkasta. Når ein får ei kveite på
10 kilo éin dag, og så ei på 15 kilo neste dag, og så kastar ein
den på 15 kilo. Det er ikkje i tråd med det som stortingsfleirtalet
meiner, og heller ikkje det som ministeren meiner, sånn som eg oppfattar
det med å nytta heile fisken. Så kan ministeren forklara kvifor han
meiner at troféfisk ikkje skal inkluderast?
Statsråd Per Sandberg [12:31:14 ] : Jeg er helt enig med representanten
Heggø i at vi skal ta vare på hele fisken. Vi må slutte å sløse.
Nå skal vi lage noen strategier for å fjerne mest mulig sløsing
fra hav til bord. Det tror jeg er en viktig oppgave for oss alle
sammen.
Når det gjelder
å inkludere troféfisk i grensen, er det noe jeg ser nærmere på.
Jeg fikk noen gode innspill under høringen, og også under turistkonferansen
i Tromsø kom det mange gode innspill, som gjør at dette med å inkludere
troféfisk i praksis gjør det enda mer komplisert enn det som er
nødvendig. Derfor har jeg ikke konkludert på noen slags måte der
ennå.
Jeg så at landbruksministeren
også prøvde seg på en replikk. Jeg skal i hvert fall lytte til Stortinget.
Det er jeg helt avhengig av. I utgangspunktet blir dette mer komplisert
enn det vi kanskje trodde.
Dette ikke noe
som har skjedd plutselig, det er en prosess som har gått over lang
tid. Næringen har jo ønsket dette siden 2010 – tror jeg det var
– så her er det viktig at vi har gode prosesser.
Ingrid Heggø (A) [12:32:31 ] : Eg takkar for svaret.
Eg har eit siste
spørsmål. Det dreier seg om reiselivsmeldinga – om turistfiske vil
vera inkludert i det som kjem i reiselivsmeldinga. Kan statsråden
bekrefta at det ikkje vert noka utsetjing av reiselivsmeldinga om
turistfiske vert inkludert?
Statsråd Per Sandberg [12:32:50 ] : Jeg registrerer at det
nå er flertall i Stortinget for forslag nr. 3. Jeg stiller spørsmål
ved hvorvidt dette skal legges inn i reiselivsmeldingen. Jeg har
ambisjoner om å komme til Stortinget med en lovproposisjon og få
på plass forskriften om turistfiske før det. Jeg vet ikke om jeg
tolker stortingsflertallet riktig, men da blir det snakk om en omtale
i reiselivsmeldingen når den eventuelt måtte komme. Jeg har ambisjoner
om å komme med en lovproposisjon litt før reiselivsmeldingen for
å få på plass dette raskest mulig.
Presidenten: Neste
replikant er representanten Torgeir Knag Fylkesnes.
Før representanten
får ordet til replikk, vil presidenten anta at han skal ta opp forslagene
4, 5 og 6?
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [12:33:55 ] : Takk for påminninga.
Ja, eg vil ta opp dei forslaga.
Presidenten: Da
har representanten tatt opp de forslagene han har referert til.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [12:34:04 ] : Når det gjeld det
som er utgangspunktet for statsråden, at ein skal utvide utførselskvoten
frå 15 til 30 kilo, er grunngivinga primært registreringsbehovet.
Her er forslaget frå SV og forslaget frå regjeringa like: Ein tenkjer
at ved å få dette inn i organiserte former gjennom registrerte bedrifter
vil ein få mykje betre oversikt. Men eg ser ikkje kva som er grunngivinga
for at ein vel å gjere dette ved å auke frå 15 til 30 kilo. Kvifor
kan ikkje regjeringa gå inn for ein modell der ein ikkje kan føre
fisk ut av landet med mindre ein er knytt til den typen bedrifter?
Det ville jo skape eit regime som var mykje meir oversiktleg, slik
at turistar ikkje trong å vege og vurdere osv. før dei reiste ut
– dei kan rett og slett ikkje ta med seg fisk med mindre dei har
fått ein sluttpakkesetel frå ei registrert bedrift.
Statsråd Per Sandberg [12:35:05 ] : Det kunne vært en løsning.
Årsaken til at vi hever grensen, er jo at vi vil gjøre det attraktivt
å registrere seg, først og fremst.
Så har jeg sagt
at tallet 30 ikke er absolutt. Det trenger ikke være noen innertier.
Men det å skape en forskjell mellom dem som registrerer seg, kontra
dem som ikke gjør det, slik at vi får kontroll og systemer rundt
det, tror jeg er viktig. Om det blir 10 og 20 kilo eller 10 og 25 kilo,
har jeg ikke tatt noen beslutning om ennå.
Jeg registrerer
også at SV ber regjeringen greie ut nærmere utførselskravet når
det gjelder om tallet på kilo skal gjelde per år. Der slet jeg litt,
for jeg er litt usikker på hva forslaget går ut på. Jeg tenker at
det er lettere å knytte kilokravet til selve utførselen ved grensen,
framfor å sette en årskvote. Her må jeg nesten be representanten utdype
det litt mer for meg, for jeg er ikke sikker på om jeg skjønner
forslaget.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [12:36:11 ] : Det er eg som ber
om svar frå statsråden.
Viss ein går kritisk
gjennom det, er det primære ønsket til SV at ein ikkje skal kunne
utføre fisk i det heile. Så dette er eit slags sekundært standpunkt
for oss, der vi går inn for at ein skal ha ei rund vurdering, altså
slik at ein ikkje berre har fileten, skjer ut dei beste delane og
hiver resten. Slik systemet er i dag, gjeld jo utførselssystemet per
gong.
Viss vi no kjem
tilbake til det ordentlege forholdet mellom storting og regjering,
skal eg kome tilbake til eit spørsmål. Det å dra og kaste, dra og
kaste til ein får den storleiken på fisken ein vil ha, veit vi skjer
masse langs kysten. Det er ein slags småskalavariant av det vi er
veldig imot at dei store trålarane gjer – at dei dreg opp og så spyler
daud fisk ut i havet. Det er omtrent det ein ser at dei som er ute
etter den store troféfisken, faktisk gjer. Er det aukande omfanget
av dette langs kysten noko som bekymrar statsråden?
Statsråd Per Sandberg [12:37:21 ] : Ja, det er jo noe av grunnen
til at vi ønsker å få dette inn i regulerte former – bedre kontroll
med hva som hentes ut, og hensynet til ressursene våre – få dette
innenfor rammer som gjør at vi har større kontroll.
Med mer tilsyn
og mer kontroll med registreringen blir det noe mer omfattende byråkrati
og litt mer rapportering også for næringslivet, men næringslivet,
særlig alle de bedriftene som er involvert i dette, har selv sagt
at dette ønsker de.
Men det er klart
at en av årsakene til at man ønsker å ha turistfisket i kontrollerte
former, er at man er bekymret for dette.
Kysttorsken har
også vært en bekymring i dette. Derfor er det greit å få dette under
kontroll, så vi vet hva som faktisk hentes ut. Det er ulike rapporter
fra 2008 og fram til nå som peker på hvor stort omfang dette har. Det
er snakk om store mengder i noen rapporter, og så er det noen som
er litt mer beskjedne når det gjelder hva som hentes ut. Nå tror
jeg vi kan få svaret på det.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 7.