Til Stortinget
Sjømatnasjonen Norge har en omfattende turistfiskenæring. Selv
om næringen er stor og har fremtiden for seg, mangler den et skikkelig
rammeverk, som både sikrer fornuftig beskatning av ressursene og
som sikrer at aktører som satser og investerer kan ha trygghet for
langsiktig drift og inntekt. Forslagets formål er å sikre gode rammer
for det fisket som skjer i regi av utlendinger som kommer hit som
turister.
Turistfisket har lange tradisjoner, fra engelsk adel som kom
for å fiske laks på 1800-tallet, via utviklingen av rorbuturisme
i Lofoten på 1960-tallet til dagens omfattende aktivitet, både i
næringsregi og uorganisert. Beregninger fra 2005 anslår 343 000
årlige fiskende turister, mens nyere undersøkelser av fisketurismebedriftene
viser over 1,2 millioner gjestedøgn, hvorav 585 000 fiskegjestedøgn.
Yrkesfisket har stor betydning for landet og er derfor sterkt
regulert. Både adgang til deltakelse i fisket, kvoteregime og reguleringer
gjør at Norge kan ivareta næringens langsiktige interesser på en
god måte. Den mangelfulle reguleringen av turistfisket står i kontrast
til dette, selv om begge aktiviteter skjer i det samme havet og
beskatter den samme fisken.
Selv om turistfisket har viktig omfang, er det lite regulert.
Det settes av teoretiske mengder fangst til turistfisket, men det
er ingen kontroll med hvor mye som tas opp. For 2016 er det satt
av 7 000 tonn torsk, 300 tonn hyse og 2 000 tonn sei.
Omfanget av turistfiske er uklart. Det finnes en organisert sektor
med profesjonelle aktører, og det finnes et stort innslag av turister
som kommer hit selv, gjerne i bobil. Det at markedet er relativt
lite regulert, gjør at det statistiske grunnlaget for omsetning,
gjestedøgn, antall turister og hvor mye det fiskes, er uklart. Forslagsstillerne
mener det uorganiserte fisket som utenlandske turister gjennomfører,
må reguleres og rammes inn for å sikre fornuftig beskatning av ressursene,
og for å sikre at denne turismen fører til verdiskapning i Norge.
Det må være et klart mål for norske myndigheter å sikre at det ligger
igjen verdiskapning og arbeidsplasser på land.
Forslagsstillerne mener det må sterkere begrensninger til for
å sikre verdiskapning i Norge, og for å hindre overdreven utførsel
av fisk fra landet. Gjennom å vurdere en ordning der utenlandske
turister må fiske gjennom en registrert bedrift som kan registrere fangsten
for å ha lov til å ta med fisk ut av landet, kan man sikre bedre
oversikt over hvor mye som tas opp og samtidig sørge for at turistene
legger igjen verdier i Norge.
De oversiktene som finnes, viser tall som forteller at man snakker
om flere hundre tusen mennesker årlig. En rapport fra 2001 forsøkte
å beregne hvor mye det fiskes og kom til et anslag på nærmere 13,5
tonn. Andre beregninger ligger noe lavere. Havforskningsinstituttet
har beregnet at de profesjonelle fisketurismebedriftene tar opp
3,3 tonn fisk, mens man antar at det uorganiserte fisket tar opp
flere ganger dette.
Selv om reguleringen av turistfisket er relativt tynn, finnes
det en del regler. Utenlandske turister kan kun bruke håndholdt
redskap når de fisker i sjøen. Turister har ikke anledning til å
bruke garn, teiner, ruser, liner og lignende. Fiskeren kan ta med
opp til 15 kilo fisk og én (hel) troféfisk ut av landet. Fiskeren
må være mer enn 100 meter fra nærmeste oppdrettsanlegg når det fiskes.
All båttrafikk skal skje minst 20 meter unna oppdrettsanlegg og
festeanordninger. Utenlandske turister har ikke adgang til å selge
fangsten sin. Det må ikke fiskes fisk under minstemålet for de ulike
artene.
Det har vært flere ulykker under turistfiske. For næringens fremtid
og sikkerheten til turistene er det viktig med trygge forhold, kyndig
veiledning og gode fartøy. Lovverket har heller ikke vært klart
nok til å sikre at turistfisket skal foregå fra norske fartøy. Ved
å innføre en obligatorisk registrering av fartøy vil arbeidet med
oppfølging av sikkerhet og oversikt over næringen kunne forbedres.
Slik registrering vil også utelukke utenlandske fartøy og oppfylle
lovens intensjon om at det kun er lov å fiske fra norske fartøy
i norske farvann.
Turistfisket trenger helhetlig og solid regelverk. Det er nødvendig
med regler som gir enkel og rask oversikt, både for næringen og
for dem som skal fiske. Det er kommunene som er aller nærmest til
å regulere fisket og turistfiskebedriftenes virksomhet. Gjennom
å gi kommunene rett til å gi konsesjoner kan overetablering hindres
og god forvaltning sikres. En kan stille relevante sikkerhetskrav
ut fra lokale forhold, og en kan bidra til at lokal kunnskap og
lokalt næringsliv på best mulig måte kan bygge opp, og dra nytte
av, næringen.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
1. Stortinget ber regjeringen komme
tilbake til Stortinget med nødvendige forslag for å innhente kunnskap
om turistfisket slik at fornuftig beskatning kan sikres, blant annet
gjennom obligatorisk registrering av aktørene, inkludert jevnlig
innhenting av statistikk.
2. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om innføring
av fiskekort for utenlandske turister, der inntektene skal brukes
til kontroll med fisket.
3. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en obligatorisk
registreringsordning for turistfiskebedrifter.
4. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om innføring
av en registreringsplikt for alle motoriserte fartøy som turistfiskebedrifter
bruker.
5. Stortinget ber regjeringen utrede en ordning der utenlandske
turister kun får ta med fisk ut av landet dersom den er fisket i
samarbeid med en registrert turistfiskebedrift, slik at man begrenser eksport
som ikke gir verdiskapning i lokalsamfunnene og får sterkere kontroll
med hvor mye fisk som tas opp.
6. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nødvendige
lovendringer for å gi kommunene rett til å forvalte profesjonelt
turistfiske, for å sikre god forvaltning basert på lokal kunnskap.
17. juni 2016