Dagsorden

• Formalia

• Sak nr. 1 [10:02:18]

  Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om endringer i opplæringslova, privatskolelova og folkehøyskoleloven (leksehjelp m.m.) (Innst. 223 L (2013–2014), jf. Prop. 68 L (2013–2014))

  Se video

• Sak nr. 2 [11:13:35]

  Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Iselin Nybø, Abid Q. Raja og Trine Skei Grande om et særskilt kompetanseløft for å redusere andelen ikke-kvalifiserte tilsatte i grunnskolen (Innst. 211 S (2013–2014), jf. Dokument 8:46 S (2013–2014))

  Se video

• Sak nr. 3 [11:55:51]

  Innstilling frå kyrkje-, utdannings- og forskingskomiteen om representantforslag frå stortingsrepresentantane Kjersti Toppe, Trygve Slagsvold Vedum og Ivar Odnes om innføring av ein times fysisk aktivitet kvar dag i skulen (Innst. 217 S (2013–2014), jf. Dokument 8:59 S (2013–2014))

  Se video

• Sak nr. 4 [13:01:32]

  Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om endringer i privatskolelova (Innst. 232 L (2013–2014), jf. Prop. 75 L (2013–2014))

  Se video

• Sak nr. 5 [14:32:07]

  Interpellasjon fra representanten Rasmus Hansson til olje- og energiministeren:
  «Norge sitter på noen av de beste vindressursene i Europa, ikke minst når det gjelder havvind. Etter at det første klimaforliket ble inngått i 2008, har det blitt bevilget betydelig støtte til forskning på havvind i Norge, blant annet gjennom opprettelse av to Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME), finansiering av vindklynger i Midt-Norge og Bergen, og til pilotprosjekt gjennom Enova. Det juridiske rammeverket kom på plass gjennom havvindloven i 2010. Den store optimismen i havvindmiljøene i 2008 har imidlertid blitt snudd til pessimisme, som følge av en vedvarende høykonjunktur i oljeindustrien, og manglende politiske avklaringer av formålet med forskningsaktiviteten. Næringen nærmer seg et punkt hvor vi enten må gå videre med faktiske utbyggingsprosjekter i Norge eller legge om innsatsen.
  Hvilken strategi har statsråden for videre satsning på havvind i Norge?»
  

  Se video

• Sak nr. 6 [15:38:12]

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken og Heikki Eidsvoll Holmås om å sikre kraft fra land-løsning for hele Utsirahøyden (Innst. 237 S (2013–2014), jf. Dokument 8:58 S (2013–2014))

  Se video

• Sak nr. 7 [17:36:03]

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om endringer i industrikonsesjonsloven, vassdragsreguleringsloven, energiloven, elsertifikatloven og havenergilova (Innst. 246 L (2013–2014), jf. Prop. 109 L (2013–2014))

  Se video

• Sak nr. 11 [17:36:04]

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om endringer i lov om planlegging og byggesaksbehandling kapittel 14 (bestemmelsene om konsekvensutredninger for tiltak og planer etter annen lovgivning) (Innst. 249 L (2013–2014), jf. Prop. 61 L (2013–2014))

  Se video

• Sak nr. 8 [17:36:13]

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om lov om fiskeretten i Tanavassdraget (Tanaloven) (Innst. 247 L (2013–2014), jf. Prop. 58 L (2013–2014))

  Se video

• Sak nr. 9 [17:44:24]

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om endringer i naturmangfoldloven (Innst. 205 L (2013–2014), jf. Prop. 62 L (2013–2014))

  Se video

• Sak nr. 10 [18:01:22]

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Heikki Eidsvoll Holmås og Snorre Serigstad Valen om klimabudsjettet (Innst. 256 S (2013–2014), jf. Dokument 8:48 S (2013–2014))

  Se video

• Sak nr. 12 [19:07:16]

  Interpellasjon fra representanten Abid Q. Raja til samferdselsministeren:
  «Bevilgningene til jernbane har økt kraftig de siste årene. Til tross for rekordhøye bevilgninger er ikke vedlikehold prioritert hos Jernbaneverket. Dette fører til flere forsinkelsestimer, og flere private jernbaneentreprenører har store utfordringer. Utenlandske entreprenører, som Strukton, Balfour Beatty og Spitzke, har enten trukket seg ut av markedet eller gått konkurs. De norske jernbaneentreprenørene melder også om store underskudd. Dette medfører nedbemanninger og færre investeringer i maskinpark. Som eksempel har en enkeltaktør måttet nedbemanne fra 180 til 125 ansatte på kort tid. Disse melder også om at Jernbaneverket er en uforutsigbar aktør som heller ikke har en uttalt strategi for hva de gjør av egenproduksjon.
  Hva vil statsråden gjøre for å sørge for at norsk jernbane blir vedlikeholdt og at private aktører får forutsigbare rammevilkår?»
  

  Se video

• Voteringer

• Referatsaker