Lærere med høy faglig og pedagogisk kompetanse er selve grunnsteinen
i skolen. Flere undersøkelser viser at høy faglig og pedagogisk
kompetanse gir tilsvarende gode læringsresultater hos elevene. Det
er således åpenbart at det må satses på lærernes kompetanse dersom
man ønsker å gjøre norsk skole enda bedre.
Forslagsstillerne viser i denne forbindelse til samarbeidsavtalen
mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre, og enigheten
om at det skal gjennomføres et lærerløft i norsk skole. Forslagsstillerne
har som utgangspunkt at alle som underviser norske elever skal ha
formell undervisningskompetanse – og således være kvalifisert til
arbeidet i skolen – og ser realiseringen av dette som en naturlig
del av lærerløftet som skal gjennomføres.
Ifølge tilgjengelig statistikk gjenspeiles ikke målet om at alle
som underviser norske elever skal ha formell undervisningskompetanse
dagens situasjon, all den tid ca. 3,24 pst. av lærerårsverkene –
eller ca. 9 400 tilsatte i norsk grunnskole – mangler undervisningskompetanse.
Dette er de såkalt «ikke-kvalifiserte» lærerne. Forslagsstillerne
vet fra tidligere kartlegginger at i enkelte kommuner er prosentandelen
tilsatte med manglende undervisningskompetanse høy.
Forslagsstillerne vil understreke at en del av antallet tilsatte
uten godkjent undervisningskompetanse også kan være assistenter
eller person som arbeider deltid, slik at totalbildet kan se noe
annerledes ut enn det ovenstående tall gir grunnlag for. Dette forandrer imidlertid
ikke det faktum at det er et betydelig antall elever som hver eneste
dag får undervisning av tilsatte i grunnskolen som ikke innehar
tilfredsstillende formell undervisningskompetanse.
Et velutbygd kompetansehevingssystem er helt avgjørende for å
kunne nå målet om at alle som underviser norske elever har formell
undervisningskompetanse. Det er imidlertid lite som tyder på at man
kan oppnå dette målet med dagens dimensjonering av videreutdanningssystemet.
Etter forslagsstillernes mening må en derfor sette i gang utvidede
tiltak for å sikre at alle som underviser elever i grunnskolen har
formell undervisningskompetanse.
Forslagsstillerne viser til informasjon gitt Stortinget vedrørende
årsverk uten godkjent undervisningskompetanse i grunnskolen for
inneværende skoleår, jf. Dokument 15:344 (2013–2014). Tallene for
antall årsverk baserer seg, ifølge Kunnskapsdepartementet, på innrapporteringer
i Grunnskolenes informasjonssystem (GSI):
Årsverk uten godkjent undervisningskompetanse
i grunnskolen, 2013–2014 |
Fylke | Prosentandel
årsverk | Antall
årsverk |
Østfold | 2,2 | 61 |
Akershus | 5,31 | 300 |
Oslo | 5,21 | 236 |
Hedmark | 2,14 | 41 |
Oppland | 4,06 | 79 |
Buskerud | 4,14 | 108 |
Vestfold | 2,22 | 51 |
Telemark | 2,21 | 38 |
Aust-Agder | 2,95 | 35 |
Vest-Agder | 1,32 | 24 |
Rogaland | 3,88 | 191 |
Hordaland | 1,08 | 54 |
Sogn og Fjordane | 3,54 | 49 |
Møre og Romsdal | 2,39 | 66 |
Sør-Trøndelag | 1,85 | 54 |
Nord-Trøndelag | 2,04 | 32 |
Nordland | 3,83 | 107 |
Troms | 2,31 | 42 |
Finnmark | 6,79 | 72 |
Nasjonalt | 3,24 | 1640 |
Kilde: Dokument 15:344 (2013–2014) |
Når det gjelder hvilket antall personer disse årsverkene representerer,
har departementet gitt følgende anslag til Stortinget, basert på
statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB), jf. Dokument 15:437
(2013–2014):
Antall tilsatte personer uten godkjent undervisningskompetanse
i grunnskolen, 2013–2014 |
Fylke | Antall |
Østfold | 411 |
Akershus | 1532 |
Oslo | 963 |
Hedmark | 341 |
Oppland | 381 |
Buskerud | 516 |
Vestfold | 346 |
Telemark | 345 |
Aust-Agder | 212 |
Vest-Agder | 174 |
Rogaland | 771 |
Hordaland | 783 |
Sogn og Fjordane | 208 |
Møre og Romsdal | 581 |
Sør-Trøndelag | 467 |
Nord-Trøndelag | 227 |
Nordland | 557 |
Troms | 308 |
Finnmark | 253 |
Nasjonalt | 9376 |
Kilde: Dokument 15:437 (2013–2014) |
Forslagsstillerne er enige med Kunnskapsdepartementet i at antall
årsverk sannsynligvis gir et bedre grunnlag for å vurdere lærerressursene
i grunnskolen enn antall personer, og at tallene over antall lærere
fra SSB ikke er direkte sammenlignbare med tallene for årsverk i
GSI. Forslagsstillerne vil likevel understreke at tallene for antall
årsverk og antall personer – slik disse fremkommer i tabellene over
– i sum illustrerer behovet for tiltak på dette området.
Etter det forslagsstillerne har brakt på det rene har ikke Kunnskapsdepartementet
noen fullgod oversikt over hvilken formell bakgrunn undervisningspersonalet
uten godkjent utdanning innehar.
Forslagsstillerne legger imidlertid til grunn at det etter alt
å dømme er stor variasjon med hensyn til de «ikke-kvalifisertes»
formelle bakgrunn. Enkelte har høy faglig kompetanse, men mangler
pedagogikk, mens andre har lav faglig kompetanse og har heller ikke
pedagogikk. Kunnskapsdepartementet opplyser i Dokument 15:437 (2013–2014),
basert på tall fra SSB, at det i 2012 var 4 334 lærere i grunnskolen med
universitets- eller høgskoleutdanning uten godkjent pedagogisk utdanning
og 5 042 lærere med videregående utdanning eller lavere. Forslagsstillerne merker
seg særlig det for så vidt høye antallet «ikke-kvalifiserte» lærere
med videregående utdanning eller lavere.
Forslagsstillerne er tilfreds med at kunnskapsminister Torbjørn
Røe Isaksen har satt i gang en kartlegging av læreres formelle kompetanse
i undervisningsfagene i grunnskolen, og at resultatene fra denne
kartleggingen vil foreligge i løpet av våren 2014. Dette vil utvilsomt
også være et viktig skritt for å kunne sikre at elever i grunnskolen
får undervisning av lærere med tilfredsstillende formell kompetanse.
Oppsummert er det altså slik at ca. 3,24 pst. av lærerårsverkene
– eller ca. 9 400 lærere i norsk grunnskole – mangler undervisningskompetanse
for trinnene de underviser på. Det er betydelig variasjon mellom
fylker i dette spørsmålet. Den formelle kompetansen tilsatte med
manglende undervisningskompetanse innehar varierer, men det er sannsynlig at
en betydelig andel av disse kun innehar videregående opplæring eller
lavere uten pedagogikk.
Forslagsstillerne vil igjen understreke at en del av antallet
tilsatte med manglende undervisningskompetanse også kan være assistenter,
slik at totalbildet kan se noe annerledes ut. En del kan også ha
deltidsstilling – for eksempel mens de holder på med kompetansegivende
(videre-)utdanning.
Uavhengig av dette er det, etter forslagsstillernes oppfatning,
nødvendig å igangsette ytterligere tiltak for å sikre at lærere
som underviser i norsk skole, faktisk har undervisningskompetanse
for de trinnene de underviser på. Noen tilsatte – særlig de med
høyere og lavere universitets-/høgskoleutdanning uten pedagogikk
– vil sannsynligvis ikke ha behov for særlig omfattende kompetanseheving,
mens tilsatte med videregående opplæring eller lavere uten pedagogikk vil
ha behov for langt mer utdanning. Under alle omstendigheter må det
gjøres et systematisk arbeide for å sikre at alle elever i norsk
skole innen rimelig tid får undervisning av lærere som er faglig
kvalifisert for dette.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber regjeringen legge frem en sak om et særskilt kompetanseløft
for tilsatte i grunnskolen som mangler undervisningskompetanse for
trinnene de underviser på.