Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 15 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:

Arbeiderpartiet 15 minutter, Høyre 10 minutter, Fremskrittspartiet 10 minutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter, Senterpartiet 5 minutter, Venstre 5 minutter, Sosialistisk Venstreparti 10 minutter og Miljøpartiet De Grønne 5 minutter. I tillegg gis statsråden 10 minutters taletid.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Terje Aasland (A) [15:39:16]: (ordfører for saken): Jeg må innrømme at jeg har sett fram til denne debatten om en kraft fra land-løsning til Utsirahøyden. Aller først – la meg benytte anledningen til å takke komiteen for et godt samarbeid og ikke minst viljen til å finne fram til en felles enighet. At komiteen nå både gjennom merknader og vedtak er samstemt, gir oss en robust sak og en tydelighet om tiden framover. Går en kort tid tilbake, skulle en tro at akkurat det var umulig, men det viser seg at det var mulig. Jeg er veldig glad for og takker komiteen for det.

Dette er et av vår tids aller største industriprosjekter. Det skal investeres opp mot 120 mrd. kr. Jeg har hørt tall som sier at det skal skapes verdier for antatt 2 000 mrd. kr. Tidshorisonten vi snakker om, er i hvert fall 50 år, og det er grunn til å anta at den kan bli lengre. Det handler om Framtids-Norge, om dagens og morgendagens muligheter og begrensninger. Dimensjonene som ligger i saken, handler om klimautfordringene og våre forpliktelser på den ene siden og arbeidsplasser og muligheter for verdiskaping på den andre siden.

Uten en elektrifisering av Utsirahøyden, som nå Stortinget stiller som vilkår, ville målsettinger fastsatt i Stortinget gjennom klimaforliket om reduksjoner av klimagassutslipp ikke kunne nås – ja, de ville vært helt umulig å nå, tror jeg. Det handler først og fremst om å kutte utslipp der vi kan. Det handler om å erstatte fossil energi med fornybar energi der vi kan. Utsirahøyden er et område hvor dette med enkelhet kan gjøres. På den andre siden handler det om arbeidsplasser, vekstmuligheter, posisjoner for oljeselskapene og ikke minst – og kanskje det aller viktigste akkurat nå – om viktige oppdrag som leverandørindustrien i Norge kan konkurrere om.

Jeg vil understreke at Stortinget normalt ikke legger rammene for petroleumsutvinning på denne måten. Det gjøres i forbindelse med de ordinære behandlinger Stortinget har av den generelle innretningen av petroleumspolitikken og gjennom vedtak knyttet til utbyggingssaker Stortinget får seg forelagt. Så det er litt uvanlig at Stortinget gjennom et Dokument 8-forslag stiller så tydelige krav som en nå gjør om utbygginger på enkeltområder på norsk sokkel. Vi understreker gjennom komitébehandlingen at dette ikke betyr at Stortinget endrer praksis for andre utbygginger på norsk sokkel, og heller ikke for resten av prosessen knyttet til utbyggingen av Johan Sverdrup-feltet.

Når det er sagt, har jeg lyst til å understreke at det var helt nødvendig å gå inn i Dokument 8-forslaget på den måten komiteen har gjort. Helt fram til 16. mai var det veldig utydelig hvordan denne saken skulle rammes inn av et samlet politisk Norge. Det var mye diskusjon, utydeligheten var stor, og usikkerhetens slør spredte seg over en stor og viktig sak. Vi opplevde frustrasjon rundt manglende informasjon, det var sprik i kostnadsanalyser og rapporter som ble laget for tiltakskostnader, og det var også vanskelig å få tilstrekkelig informasjon inn mot Stortinget i tilknytning til den usikkerheten som lå der.

Så var det forholdsvis tydelig at olje- og energiministeren, i hvert fall slik som undertegnede oppfattet det, egentlig argumenterte imot en områdeløsning, samtidig som en klar opposisjon, som utgjorde et bredt flertall, var for en områdeløsning. Det er nå avklart, så vi behøver ikke egentlig å diskutere historien, men med det som bakteppe ville det egentlig vært uansvarlig ikke å avklare viktige vilkår for et så stort prosjekt. Det var riktig og er riktig at Stortinget nå stiller vilkår i denne saken.

Det er også slik at det kan ikke komme overraskende på noen at et flertall i Stortinget, og nå et samlet storting, stiller vilkår. Det har ligget der i tilknytning til utbyggingen på Utsirahøyden hele tiden. Ikke minst er det stadfestet gjennom klimaforliket og gjennom petroleumsmeldingen at en ønsker områdeløsning der det teknisk er mulig, og der det er gjennomførbart. Utsirahøyden er et godt svar på akkurat det.

I komitébehandlingen har det vært viktig å unngå en utsettelse av første byggetrinn for Johan Sverdrup, samtidig som det har vært veldig viktig for komiteen å realisere en samordnet kraft fra land-løsning som omfatter alle feltene i området, så raskt det lar seg gjøre. Vi klargjør nå rammevilkårene, og vi skaper forutsigbarhet for den videre behandlingen. Kravene som nå stilles gjennom denne innstillingen, er helt tydelige. Hele områdets kraftbehov skal dekkes av kraft fra land. Det skal etableres en områdeløsning så raskt som mulig, og senest i 2022. Det skal heller ikke gis tillatelse til produksjonsstart for byggetrinn 2 på Johan Sverdrup-feltet eller nye satellitter som ikke er omtalt i stortingsproposisjonen for første byggetrinn på Johan Sverdrup-feltet, uten at områdeløsningen for kraft fra land er satt i drift. Kabelforbindelsen, som har vært mye omdiskutert, skal etableres så tidlig som mulig, og det skal utarbeides en faglig vurdering fra Oljedirektoratet om hvor raskt kabelforbindelsene mellom feltene kan komme på plass. I tillegg har vi slått fast veldig tydelig at landanlegget som skal bygges for å forsyne Utsirahøyden med kraft fra land, skal gjennomføres i første byggetrinn. Dette er konkrete, gode og viktige vilkår, som avklares nå rundt et stort og viktig utbyggingsprosjekt. Det er viktige avklaringer det vi nå gjør.

Alle partiene har uttrykt at de er fornøyd. Olje- og energiministeren tror jeg bør erkjenne takknemlighet for viktige avklaringer. Miljøbevegelsen sier at dette er bra, Statoil framstår som fornøyd, og leverandørindustrien ser nå med spenning fram til en anbudsprosess for et av vår tids største industriprosjekter. Så i sum må dette være helt glimrende.

Så litt til fortsettelsen og litt om forutsigbarheten. Oppstartstidspunktet for utbyggingen av første trinn for Johan Sverdrup har vært viktig. Ja, jeg understreker at leveranser på tid og budsjett er viktige. I lys av andre saker og andre utbygginger kan det være grunn også i denne saken til å minne om at dette ikke handler bare om oppstartstidspunktet, men om ferdigstillelsestidspunktet og de samlede kostnadsbildene ved utbygging på norsk sokkel. Det er særdeles viktig for Stortinget at det som ligger av rammer, faktisk blir fulgt.

Så tror jeg det er en annen tilleggsdimensjon det også kan være greit å nevne når vi nå har avklart de tydelige vilkårene i tilknytning til Utsirahøyden. Det er forholdet til den usikkerheten leverandørindustrien faktisk lever med i konkurranseforholdet opp mot de kontraktene som skal komme ut av anbudsprosessen. Jeg mener det er helt nødvendig at vi nøye tenker gjennom, alle som en, hvordan en i større grad kan etablere en bedre, viktigere og riktigere forutsigbarhet for norsk leverandørindustri. Det er kanskje den viktigste kompetanseklyngen Norge sitter på i framtiden. Da er det helt nødvendig at det også der skapes tilstrekkelig forutsigbarhet. Der er dessverre Stortinget i en slik posisjon at vi ikke kan være så tydelige som vi er på forutsigbarheten for olje- og gasselskapene. Men når vi er tydelige overfor olje- og gasselskapene, må vi forvente at også de lytter til hva Stortinget faktisk mener om forutsigbarheten for norsk leverandørindustri.

Nikolai Astrup (H) [15:48:04]: La meg først få takke saksordføreren, Terje Aasland, og de andre partiene i komiteen for at vi kom i mål med en enstemmig komitébeslutning. Regjeringspartiene er tilfreds med at opposisjonen kommer oss i møte og bidrar til at Stortinget i dag ikke fatter vedtak som kan føre til at Johan Sverdrups første byggetrinn blir utsatt. Dette byggetrinnet har en investeringsramme på 100–120 mrd. kr og er dermed det største industriprosjektet i Norge i moderne tid. Svært mange arbeidsplasser langs kysten er avhengig av å vinne kontrakter i dette prosjektet i årene fremover.

En samlet industri og fagbevegelse uttrykte sterk bekymring over den enigheten opposisjonen la frem i vandrehallen i Stortinget 16. mai. Opposisjonen var i ferd med å sette politisk spill over hensynet til forutsigbarheten, ansvarligheten og langsiktigheten som har preget myndighetsarbeidet i petroleumssektoren de siste 40 årene, og som har tjent Norge og fellesskapet på en svært god måte.

Jeg er glad for at bekymringsmeldingene fra bl.a. fagbevegelsen nådde frem til Arbeiderpartiet til slutt, og at saksordføreren bidro til å lande denne saken på en forsvarlig måte. Det var en prisverdig snuoperasjon. Kanskje har noen nå lært at når vi behandler viktige saker for fellesskapet og Norge, bør vi behandle dem i komiteen først og avholde pressekonferanse etterpå.

La meg understreke at regjeringen hele tiden har hatt som mål å få til en områdeelektrifisering av Utsirahøyden i tråd med klimaforliket. Imidlertid har vi ment at det riktige tidspunktet å ta stilling til områdeelektrifisering ville være i stortingsproposisjonen om utbyggingen av Johan Sverdrups første byggetrinn, som kommer til behandling våren 2015. Da vet vi langt mer om kostnader, kraftbehov og tekniske løsninger enn det vi gjør gjennom å ta stilling til områdeelektrifisering i et tilfeldig privat forslag fra representanten Heikki Eidsvoll Holmås.

Når opposisjonen likevel bestemte seg for å forskuttere behandlingen av plan for utbygging og drift av Johan Sverdrup, falt det på regjeringspartiene å bidra til å eliminere usikkerhet knyttet til Johan Sverdrups første byggetrinn.

Jeg mener det er avgjørende at Stortinget ikke gjør det til en vane å endre vesentlige rammevilkår for petroleumsnæringen gjennom behandling av Dokument 8-forslag i Stortinget. Utsirahøyden er et ekstraordinært tilfelle, og en samlet komité understreker i innstillingen at alle andre utbygginger på norsk sokkel skal behandles på ordinær måte. Det er en svært viktig presisering.

I dagens vedtak vil Stortinget definere at en områdeløsning med kraft fra land skal være på plass så raskt som mulig, men senest innen utgangen av 2022. Det gir rettighetshaverne på Utsirahøyden tid til å finne gode tekniske løsninger som gjør det mulig å realisere en områdeløsning på en hensiktsmessig og kostnadseffektiv måte. 2022 samsvarer med Statoils egen plan for utbygging av byggetrinn 2 på Johan Sverdrup, noe som gjør det mulig å bygge nødvendig teknisk infrastruktur til havs i tilknytning til nye installasjoner i byggetrinn 2. Samtidig understreker komiteen at alle installasjoner som bygges på land i forbindelse med byggetrinn 1, skal bidra til å realisere en områdeløsning med kraft fra land til alle feltene på Utsirahøyden innen utgangen av 2022.

Hva er så klimaeffekten av det Stortinget nå vedtar? Det kommer an på hvilket tidsperspektiv vi legger til grunn. Klimaforlikets mål strekker seg til 2020. Ettersom Johan Sverdrups første byggetrinn skal starte produksjon sent i 2019, og utslippene fra de tre andre feltene, Gina Krog, Edvard Grieg og Ivar Aasen, er relativt sett små i tidsrommet før 2020, har tidspunktet for områdeelektrifisering begrenset innvirkning på Norges evne til å nå klimamålene innen 2020. Norges utslipp fra petroleumssektoren er også underlagt EUs kvotesystem, og dermed fører utslipp fra Gina Krog, Ivar Aasen og Edvard Grieg i perioden fra 2020 til 2022 ikke til økte utslipp i Europa, dersom EU nå blir enige om å videreføre kvotemarkedet fra 2020 til 2030 med de innstramningene EU-kommisjonen har foreslått.

I et lengre tidsperspektiv stiller saken seg helt annerledes. Det er ikke forenlig med Norges mål om å bli et lavutslippssamfunn innen 2050 at vi bygger nye, store utslippskilder som vil slippe ut titalls millioner tonn CO₂ de neste 50, 60, 70 årene. Vi vet også lite om hvordan karbonprisen utvikler seg. Dersom EU skal nå målet om å redusere utslippene i Europa med 80–95 pst. innen 2050, kan vi imidlertid legge til grunn at karbonprisen vil øke, og at store punktutslipp må renses, fases ut eller erstattes med miljøvennlige alternativer over tid. Dagens vedtak er derfor en langsiktig investering i fremtidens lavutslippssamfunn.

Verden kommer fortsatt til å trenge olje og gass i tiårene fremover, også innenfor et 2-graders scenario. Norge har de høyeste karbonprisene og de strengeste miljøkravene for oljeproduksjon i verden. Det gjør oss godt stilt til å være en leverandør av olje og gass også i et marked der karbonprisene stiger og utslippskravene strammes inn.

Verden kommer ikke til å slutte å etterspørre olje og gass fordi land som Norge lar være å produsere. Det er nok hydrokarboner til å dekke opp for Norges produksjon. Etterspørselen etter fossil energi vil bare avta dersom vi lykkes i å utvikle konkurransedyktige alternativer innen transport, industri og kraftsektoren. Petroleumssektoren gir oss finansielle muskler til å bidra til dette grønne skiftet.

Oskar J. Grimstad (FrP) [15:53:27]: Stortinget behandlar i dag eit Dokument 8-forslag frå SVs representantar Heikki Eidsvoll Holmås og Audun Lysbakken om elektrifisering av Utsirahøgda. Det er sjeldan at ein ser at eit representantforslag får den merksemda og har den betydninga som nettopp det vi debatterer i dag.

Forslaget går i korte trekk ut på at oljeselskapa på Utsirahøgda blir pålagde å gå for ei felles kraft frå land-løysing til Johan Sverdrup og vidare til Edvard Grieg, Ivar Aasen og Gina Krog frå dag éin. På denne måten ønskjer forslagsstillarane å fullelektrifisere den såkalla Utsirahøgda med nemnde petroleumsfunn samla. Bakgrunnen er dei store utsleppa av klimagassar frå petroleumsaktiviteten på sokkelen. Dette har bekymra fleire over tid, og derfor er bransjen pålagd eit avgiftsnivå på om lag 450 kr per tonn utslepp, for på denne måten å ha eit incitament til utsleppsreduksjon.

Derfor er det viktig å understreke at regjeringa heile tida har hatt som mål å elektrifisere det store funnet, Johan Sverdrup, som ville ha resultert i reduserte områdeutslepp på om lag 70 pst. innanfor eit kostnadsnivå som ville vere akseptabelt for dei fleste.

Så skal det også understrekast at Stortinget aldri tidlegare har gått inn i ei utbygging i ein så tidleg fase og lagt detaljerte krav for utbygginga, utanom dei generelle krava som går fram av stortingsmeldinga med det gode namnet En næring for framtida. Trass i at den førre regjeringa med SV som medforslagsstillar relativt nyleg har lagt rammene for denne viktige næringa med nettopp denne meldinga, vel ein no å fremje forslag som for femte gong på relativt kort tid endrar rammevilkåra og skaper usikkerheit og fjernar den føreseielegheita ein burde kunne forvente for landets viktigaste næring. Det er svært uheldig, spesielt når utbygginga i seg sjølv er så betydeleg og set så utruleg mange arbeidsplassar i spel.

Det er den største industrielle satsinga på norsk sokkel på lang tid, og betydelege ressursar er brukte av tiltakshavarane på prosjekteringssida. Mange frykta for at desse mange hundre millionane var kasta vekk, og at ein måtte starte opp på ny. Heldigvis unngjekk vi dette ved at ein samla komité i dag legg rammene for utbygginga av heile Utsirahøgda. Det gler meg, spesielt på bakgrunn av dei mange kontaktane frå fagrørsle og andre som vi opplevde i den tida dette gjekk føre seg.

Framstegspartiet er også glad for at ein samla komité understrekar at dette ikkje betyr at Stortinget endrar praksis for andre utbyggingar på norsk sokkel. Med unntak av dei spørsmåla som her blir omtalte, vil også den vidare behandlinga av plan for utbygging og drift av Johan Sverdrup skje etter ordinær saksbehandlingsprosess.

Det er heller inga hemmelegheit at forliket som ein samla komité står bak i dag, ikkje er Framstegspartiets primærpolitikk. Men for å unngå ei utsetjing som set tusenvis av arbeidsplassar i verftsindustrien i fare og gir eit noverditap på 20 mrd. kr, har vi akseptert ei områdeløysing som vil innebere at heile områdets kraftbehov skal dekkjast med kraft frå land.

I samband med utarbeidinga av vilkåra i plan for utbygging og drift av Johan Sverdrup-feltet blir det stilt krav om at kabelsamband mellom dei ulike installasjonane på Utsirahøgda blir etablert i Johan Sverdrups oppstarttrinn 2. Også anlegg som blir bygde på land for framføring av kraft og gjer det mogleg å forsyne heile området med kraft frå land, blir gjennomførde allereie i samband med første byggjetrinn av Johan Sverdrup, for å synleggjere at ein ønskjer å vise forpliktingane.

Elles ber komiteen om at andre viktige løysingar og krav blir klargjorde i PUD-en som vil bli behandla her i Stortinget våren 2015. I den samanheng blir det stilt krav om at heile områdets kraftbehov skal dekkjast av kraft frå land så raskt som mogleg og seinast i 2022.

Men i sum eit forlik som er til å leve med når innsatsfaktoren er eit kjempefunn som vil gi store inntekter og bidreg til gode arbeidsplassar og økonomi i mange tiår framover. Klimaeffekten, derimot, vil vere positiv for Noreg, men det må vere lov å setje spørsmålsteikn ved kost–nytteeffekten og om dette ville hatt større effekt andre stader, kanskje i Europa, som ville ha redusert dei globale utsleppa, og det er vel det som er målet. Å redusere dei globale utsleppa er vel viktigast.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [15:58:31]: Dette er en ekstraordinær behandling, og det er en ekstraordinær sak. Det er et viktig industriprosjekt, men det er også et viktig miljøprosjekt som vi nå ender opp med.

Jeg tenkte jeg skulle si litt om historien. I denne sal har en behandlet tre PUD-er allerede for tre av plattformene som er bygd ut, eller skal bygges ut, på Utsirahøyden. I hver enkelt plan for utbygging og drift er det stilt vilkår om at de skal kobles til kraft fra land, og det kommer. Det er også til og med blitt gjort tilpasninger med hundrevis av millioner kroner for at det skal skje.

I plan for utbygging og drift av Edvard Grieg fant operatøren prisen per tonn CO₂, altså tiltakskosten, for kraft fra land til hele feltet Edvard Grieg, Gina Krog, daværende Dagny, og Ivar Aasen, daværende Draupne, til å være om lag 700 kr. Det er interessant når en ser tilbake, at det var 700 kr. Til sammenligning har operatøren for Johan Sverdrup og hele Utsirahøyden beregnet det til et sted mellom 975 og 2 300 kr. Hadde det blitt gjort da, bare for de tre feltene, hadde det kostet 700 kr.

Det har vært store forventninger om at kraft fra land skal komme til alle feltene. Det har blitt nevnt i klimaforliket, og også i andre settinger.

Jeg vil også stille spørsmål ved oppfølginga fra den forrige regjeringa når det gjelder hvor vi står i dag. Undertegnede – pluss flere – stilte flere spørsmål etter behandlinga av Edvard Grieg, og også etter Gina Krog, i denne salen, nettopp fordi vi så tegn som tydet på at prosjektene, med et felles prosjekt for å sikre utbygging av kraft fra land til hele Utsirahøyden, ikke gikk som det skulle. Derfor vil jeg også si, i starten av behandlinga av saken, at når den nåværende regjeringa overtok saken og fikk et havarert prosjekt i hendene, er det klart at det også skapte utfordringer. Men for Kristelig Folkeparti var det også absurd å vente i over ett år før plan for utbygging og drift av Johan Sverdrup skulle komme i denne salen, og så få beskjed om at det var umulig å gjøre endringer. Det er en forvaltningsmessig absurd ting. Det betyr at her vi står i dag, er det for sent å gjøre endringer, fordi det vil føre til forsinkelser.

Derfor er jeg glad for at vi har fått et samlet vedtak som sier «så raskt som mulig», og jeg bruker de ordene, for jeg legger merke til at de foregående talerne legger vekt på «senest i 2022». Men vi har altså sagt «så raskt som mulig». Jeg er også glad for at Stortinget ønsker Oljedirektoratets vurdering av når «så raskt som mulig» er. Derfor knytter jeg også forventninger til ODs behandling og faglige vurdering, for jeg mener at det ikke er Statoils mening og vurdering som er fasiten alene. Det er ikke det at jeg ikke stoler på Statoil, men jeg anerkjenner at Statoil har andre interesser i noen saker enn det jeg som politiker, og det som vi som folkevalgt forsamling, har, og det betyr at interessene må veies opp mot hverandre. Og når det er sånn at det er Statoil som egentlig er fasit i en sak som dette, betyr det at vi som folkevalgte ikke kan gjøre noe annet. Derfor er jeg glad for at Stortinget nå sier at vi skal ha Oljedirektoratets faglige vurdering av om det er mulig. Det er også det eneste korrektivet vi har som politikere til å kunne se om det faktisk er mulig å få bygd ut full elektrifisering fra start, uten at det fører til utsettelse. For det er jo nettopp det leverandører hevder, det er nettopp det uavhengige eksperter hevder, at dette faktisk er fullt mulig å få til fra 2019. Og jeg har faktisk stor tro på Statoils mulighet og evne til å løse tekniske utfordringer. De har løst mange før, og de kommer til å løse mange framover, så jeg tror det kan være mulig.

Derfor har jeg forventninger om at ODs vurdering når den kommer, er grundig og god, og også kan vise at det faktisk er mulig å få til dette tidligere. For hvis ikke vil det komme store utslipp hvert år som vi kunne fått renset allerede i 2019. Når jeg bare ser på snittet i PUD-ene på utslipp for hver av de tre plattformene som allerede er gitt tillatelse, er det ca. 400 000 tonn – som dermed må kuttes i andre sektorer. Det går ut over transportsektoren, og det går ut over industrien – fordi vi skal nå målene i 2020.

Så er det også en logisk brist at Ivar Aasen, Edvard Grieg og Gina Krog bygges ut med en stikkontakt på hver plattform til hundrevis av millioner, mens det ikke gjøres på Johan Sverdrup. Det må altså løses på en annen måte i neste fase. Logikken og den helt åpenbare og beste samfunnsmessige og miljømessige investeringa ville vært å gjøre alt på en gang. Og det håper jeg at vi framdeles kan få til.

Olemic Thommessen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Marit Arnstad (Sp) [16:03:55]: Det er svært positivt at et samlet storting nå klart og utvetydig vil nedfelle i vedtaks form at feltene på Utsirahøyden skal elektrifiseres. Det er både et viktig miljøprosjekt og et viktig industriprosjekt. Nå viser kanskje de tre foregående innleggene at premissene til de ulike partiene som skal stemme for dette, kanskje er litt forskjellige, og at forventningene kanskje også er litt forskjellige, men jeg har lyst til å understreke betydningen av at et samlet storting gjør vedtak i denne saken. For det betyr at ingen lenger kan være i tvil. Det betyr at all usikkerhet er ryddet av veien. Det betyr at det er ikke noe mer om og men. Det må planlegges for, det må prosjekteres for, det må inngås avtaler om, og det må gjennomføres. Det gir etter min mening en forutsigbarhet, både for lisenshaverne, for fagdepartementet, for regjeringen og for det politiske miljøet for øvrig.

Dermed er det egentlig et nokså langt løp som er brakt til en slags ende via politiske vedtak, og jeg synes vi skal ha det med oss. Dette spørsmålet har vært utredet en rekke ganger, og det har stadig vært ulike årsaker til at en ikke har kunnet gå videre og gjennomføre det. Den første gangen ble det lagt til side fordi en antok at oljevirksomheten ville bli betydelig redusert etter år 2000, og at det derfor ikke var aktuelt og interessant å gjennomføre det. Den andre gangen det ble utredet, ble det lagt til side fordi en antok at Norge ville gå mot et stort kraftunderskudd, og at elektrifisering dermed måtte baseres på importert kullkraft. Og den tredje gangen ble det lagt til side fordi en antok at en høy kvotepris ville drive kraftprisen så opp at det ville bli ulønnsomt å gjennomføre det. Alle disse forutsetningene har vist seg å være gale. Derfor tror jeg det er viktig at en nå politisk faktisk har bestemt seg og gjør de vedtakene som er nødvendige.

Det betyr også at en ikke lenger kan finne noen omveier, etter min mening. En kan ikke si at, nei, vi fant til slutt ut at konseptet ikke lar seg gjennomføre på den og den måten. Ingen kan nå si at det var noe om og hvis og men, nå må faktisk alle aktørene forholde seg til at Stortinget har gjort et vedtak.

Så har det sjølsagt vært mange diskusjoner, både om hvordan det kan gjøres, og til hvilken tid. Det må vi erkjenne. Det som ligger her i dag, er et kompromiss mellom alle partiene på Stortinget.

Det er to nøkkelpunkt som jeg synes er litt viktige. Det ene er at jeg har respekt for at Stortinget ikke skal gå inn og avgjøre hvilke tekniske løsninger en skal gjennomføre det med. Det mener jeg at Stortinget ikke har forutsetninger for å gjøre. Litt av debatten har antakelig ligget i det. Jeg har også respekt for at Stortinget skal sørge for en løsning som ikke bidrar til at det blir forsinkelser som kan komme til å ramme leverandørindustrien. Men jeg mener også at det kompromisset vi i dag vedtar, ivaretar de to hensynene. Vi har gjort de tilpasningene som er nødvendige for å gjøre det. Men det forringer ikke og det utydeliggjør ikke den klare marsjordren som tverrpolitisk blir gitt her i dag. Det er viktig at regjeringen også lærer at den må forholde seg til Stortinget, og også forut for plan for utbygging og drift være villig til å være med på de vedtak som et flertall i Stortinget mener må gjøres. Jeg er høyst overrasket over at representanten Astrup her faktisk mener at vi burde ha ventet til plan for utbygging og drift ble framlagt. Det er en meget formalistisk argumentasjon. Alle vet jo at når plan for utbygging og drift blir framlagt for Stortinget, er det svært liten handlefrihet igjen for Stortinget til å påvirke både tidsløpet og også innretningen av det som blir framlagt fra regjeringen basert på selskapenes anbefalinger. Så det betyr at skulle man gitt et signal, måtte man gitt det signalet nå.

Jeg regner med at regjeringen vil forholde seg til det med det største alvor og også gi klare signaler til selskapene om hvordan de skal forholde seg videre til dette spørsmålet.

Representanten Grimstad var bekymret for rammebetingelsene, og det er for så vidt greit å minne ham om at han og Fremskrittspartiet skal stemme for en rammebetingelse i dag. Jeg vil berolige Fremskrittspartiet. Jeg mener at aktørene på en god måte vil ha mulighet til å forholde seg til dette. Jeg tror at vi gjennom det vedtaket som i dag gjøres, faktisk har skapt sikkerhet og ryddet av veien en del tvil, og at vi også har all grunn til å forvente at de forutsetningene som ligger der, nå vil bli innfridd.

Ola Elvestuen (V) [16:09:18]: (komiteens leder): Jeg vil først takke saksordføreren og også alle fra partiene som har deltatt i arbeidet i komiteen, for hvordan man har kommet fram til denne enigheten om Utsirahøyden. For de som har fulgt diskusjonene i Stortinget gjennom hele vinteren, og også de konfliktene som har vært der, har det ikke vært entydig at vi skulle komme fram til en så bred enighet nå til slutt. Selv om det er riktig at det er veldig uvanlig å gjøre denne type vedtak via et Dokument 8-forslag, er i hvert fall ikke vi fra Venstre i tvil om at i denne saken var det helt nødvendig og helt riktig å komme med et tydelig vedtak nå.

Selv om regjeringen har hatt som mål – som representanten Nikolai Astrup sier – at man skal ha en områdeløsning, er i hvert fall ikke jeg i tvil om, ut fra de signalene regjeringen har gitt, at det var nødvendig nå å gjøre vedtak. Det er først fra den 16. mai at dette har blitt en diskusjon – ikke om vi skal ha en områdeelektrifisering, men en diskusjon om når vi skal få den på plass. Nå er det ikke lenger en diskusjon om pris- og tiltakskostnader, men det handler om hvordan dette kan gjøres, og hvordan det kan gjøres så tidlig og kostnadseffektivt som mulig.

Fra Venstres side understreker vi også tydeligheten i vedtaket. Jeg bruker begge delene – at det er så raskt som mulig, men også absolutt senest i 2022. Vi ser også veldig fram til den utredningen som Oljedirektoratet skal gjøre for å se på muligheten for å få en sammenkobling av de ulike feltene tidligere enn 2022.

Det er mange diskusjoner. Én ting er kostnader. Hvordan kan man komme i gang? Vil det føre til utsettelser? Jeg er beroliget på at dette er et vedtak som står seg. Dette vil gjennomføres.

Så er det også en diskusjon omkring klimaeffekten. Da er det betryggende å se oppslagene i Teknisk Ukeblad, som har gjennomgått nettopp alle diskusjonene og også hvilken klimaeffekt man kan ha av å elektrifisere Utsirahøyden. Da er det ingen tvil om at det er en fordel å elektrifisere der. Man kan bruke den ekstra gassen enten i et mer effektivt gasskraftverk i Europa eller i ulike husholdninger i Europa, der det kan erstatte kull, i stedet for kraft fra land i Norge, som sannsynligvis vil være fornybar, og som i verste fall vil være utslag av en nordisk kraftmiks.

Kvotesystemet som det ofte refereres til, er jo slik at hvis man kutter ett sted innenfor kvotesystemet, vil det bare føre til at det er en økning et annet sted. Men denne situasjonen er ikke reell. Det er dobbelt så mange kvoter som det er utslipp. Da er det jo sånn at de utslippene også innenfor kvotesystemet er reelle utslipp, uten at det fører til noen endring eller økning andre steder.

Ut fra de utredningene som er i Teknisk Ukeblad, vil det vi nå vedtar i dag, når det er gjennomført, gi et reelt utslippskutt på 1,5 millioner tonn i året, ikke bare i Norge, men også i et europeisk perspektiv. Det er absolutt noe jeg mener at Stortinget kan være stolt av at vi nå gjennomfører.

Skal vi nå klimamålene våre – og dette handler ikke bare om fram mot 2020, her vil effekten komme senere – må vi gjennomføre mange tøffe vedtak. Dette er et av de tøffe vedtakene som Stortinget nå gjennomfører. Da er det bra at det er et samlet storting, med alle partier, som står bak et tydelig vedtak, og på et tidspunkt som er riktig for å oppnå resultatene og sørge for at vi får en områdeløsning med elektrifisering av Utsirahøyden.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [16:14:00]: Jeg vil anklage Tord Lien for å villede Stortinget i Utsira-saken og ikke følge opp stortingsvedtak.

Den 12. februar sto Tine Sundtoft og snakket om Utsira her på Stortingets talerstol. Det var muntlig spørretime. 2. april sto Tord Lien her. Det han sa der, var rett og slett ikke sant. Ved begge de anledningene uttrykte statsrådene at regjeringen arbeider med en kraft fra land-løsning til Utsira og forventer at selskapene gjør det samme. Men det hadde selskapene allerede gitt beskjed til regjeringen om at de ikke gjorde.

I slutten av desember meldte nemlig selskapene inn til regjeringen at med de utregningene de hadde foretatt ved å gjennomføre en utbygging av en såkalt hub, en hub som skulle skaffe strøm til hele Utsira-feltet, ville beregningene fra de utregningene de hadde gjort, vist et negativt nåverdiresultat. Rene kommersielle hensyn ville derfor tilsi at man ikke ønsket å bygge ut, hvis man la kommersielle hensyn til grunn.

Den 23. januar sender så Tord Lien ut en pressemelding der han sier:

«Basert på de rammebetingelser som er gitt, må selskapene på forretningsmessig grunnlag blant annet etablere en utbyggingsløsning, herunder vurdere hvilken kraftløsning som er best for den enkelte utbygging.»

Det Tord Lien da sier, er at selskapene skal få anledning til å legge de kommersielle hensynene til grunn, i stedet for å legge de klimamessige føringene som Stortinget har lagt til grunn. Han varsler at han ikke kommer til å pålegge selskapene noe de selv ikke finner kommersielt.

I en sånn setting er det helt uforståelig at han kan stå på Stortingets talerstol, at representanter for regjeringen kan stå på Stortingets talerstol, og si at de forventer at selskapene arbeider for en kraft fra land-løsning, for det hadde selskapene allerede gitt beskjed om at de ikke gjorde.

Det andre er at Stortinget har satt som mål å redusere klimautslippene i Norge. Vi har sagt veldig klart fra at vi ønsket å sette det som et mål å få på plass en områdeløsning for hele Utsira, fordi – som Miljødirektoratet sa i sin rapport – dette er avgjørende viktig for at vi skal kunne nå klimamålene våre innen 2020.

Til dette har Tord Lien alltid insistert på at hovedvirkemidlene for å få fram elektrifisering er den høye utslippskostnaden. Problemet er at Tord Lien oppfører seg som om det ikke bare er hovedvirkemidlet, men det eneste virkemidlet som staten har tenkt å ta i bruk for å oppnå elektrifisering.

Tord Lien har med de vedtakene som er fattet i forbindelse med PUD-ene – plan for utbygging og drift – som ble gjort i det forrige storting, hatt all mulig ryggdekning for å pålegge, være tydelig i dialogene med selskapene helt fra starten på at de kunne forvente krav med pålegg om elektrifisering av hele Utsirahøyden.

Jeg vil gjerne understreke at de ordene har Tord Lien aldri tatt i sin munn. Han har aldri sagt at han har til hensikt å pålegge de forskjellige selskapene en områdeløsning. Han har aldri sagt det, og han har ut fra alt vi har spurt om fra Stortingets side, heller aldri arbeidet for det.

Dermed mener jeg at han har gjort seg skyld i den synd det er å ikke følge opp et stortingsvedtak, men isteden peke på at han mente at han ikke hadde redskapene som trengtes.

Vi må ikke glemme hva denne saken handler om. Det er at skal vi stoppe de farlige klimaendringene, må vi gjennomføre en klimadugnad, som regjeringen selv har kalt det, der alle land bidrar, og der særlig land som Norge, som har evner til å kutte, og som forurenser mest per innbygger i verden, må kutte, og der alle industrier og næringer er med på å gjøre jobben.

I Norge har vi én næring som nekter å være med på den klimadugnaden, og det er oljenæringen. Siden 1990 har oljenæringen kontinuerlig økt sine utslipp og ligger nå mer enn 6 millioner tonn over det utslippsnivået de hadde i 1990. Dette er altså brorparten av de kuttene vi må gjennomføre for å være på plass med klimaforliket innen 2020, som Stortinget har vedtatt.

Jeg vil gjerne i samme åndedrag understreke at den øvrige delen av industrien, fastlandsindustrien, har gjort jobben sin med å redusere utslippene sine og har klart å bidra til den klimadugnaden.

Det er da statsråd Tord Lien må bestemme seg. Er han Stortingets mann til å styre rammene for oljeindustrien, eller er han oljeindustriens løpegutt til Stortinget? Der vil jeg bare si at landet tåler ikke det siste.

Vi i SV fremmet forslag om en områdeløsning fra første dag, med andre ord i 2019, første dag i Johan Sverdrups levetid, fordi vi ikke hadde noe valg – ikke som Nikolai Astrup hevder, som et tilfeldig valgt forslag, men fordi vi ikke hadde noe valg hvis vi skulle komme i mål med å pålegge oljeindustrien tidligst nok at de skulle få gjort de endringene som var nødvendige. Det gjorde vi, og prosessen har vist at det var helt rett. Jeg er veldig glad for at vi i dag er samlet om vedtak som sikrer at vi på en skikkelig måte stiller krav til oljeindustrien om å bidra til klimadugnaden.

Jeg er også glad for at regjeringspartiene ville være med, men jeg vil samtidig understreke at olje- og energiministeren og regjeringspartiene i ettertid har oppnådd en viss suksess med å selge inn tolkningen sin om at Stortinget bare har vedtatt det som regjeringen alltid har ment. Alle som har opplevd Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen på nært hold i Utsira-saken det siste året, vet at det ikke er riktig i det hele tatt.

Tord Lien har ment at om ikke CO₂-kostnadene på sokkelen utløser bruk av klimateknologi, er det ikke hans jobb å blande seg inn. Hans partikollega representanten Oskar J. Grimstad fra Fremskrittspartiet uttalte til og med til NRK at det var urimelig å pålegge oljeindustrien store kutt, og antydet i stedet at det kunne være riktig å la bilistene og fastlandsindustrien ta ekstra kutt for å nå Norges klimamål.

I dag får vi likevel Stortinget med oss på å stille klimakrav til oljeindustrien. Den gode nyheten – som flere av talerne har vært innom, også saksordfører Terje Aasland, som har lost dette i havn – er at Johan Sverdrup-feltet skal drives med utslippsfri kraft fra land i hele feltets 50-årige levetid. I tillegg kvitter vi oss med tre sterkt forurensende gasskraftverk på de andre oljefeltene på Utsira senest i 2022.

Den dårlige nyheten er at vi ikke fikk med oss Stortinget på å gjennomføre kuttene tidligere, allerede i 2019. Det finnes alltid unnskyldninger for å la være å ta teknologi i bruk. Stortingets inngripen som vi i dag vedtar i Tord Liens passive klimapolitikk, er viktig. Men kuttene kan komme for sent til å innfri Norges klimamål for 2020. Det mener jeg at de partiene som ikke var villig til å stille kravene allerede fra 1. januar 2019, bærer ansvaret for. Det hadde vært interessant – siden vi har klima- og miljøminister Tine Sundtoft i salen – å høre hvor hun ser for seg at vi skal klare å ta kuttene hvis vi ikke får på plass kutt fra hele områdeløsningen på Utsirafeltet fra første dag.

Denne dagen er historisk, for selv om vi ikke får dette til fra første dag i 2019, er dette en dag der vi sier klart ifra. Gjennom et representantforslag i Stortinget har vi sørget for at oljeindustrien ikke får det som de vil når verdens klima står på spill.

Til slutt vil jeg bare si en ting om oppfølgingen. Her forventer jeg en beskjed fra Tord Lien – i hans innlegg – om hvordan han tenker å følge opp det ene punktet som spesielt representanten fra Kristelig Folkepartiet var innom. Det er punktet hvor vi sier at energi- og miljøkomiteen ber om at Oljedirektoratet må legge fram en faglig vurdering av om hvor raskt en kabelforbindelse mellom alle feltene på Utsira skal etableres, og om det er mulig allerede fra produksjonsstart.

Jeg vil også understreke at det er ekstremt viktig at olje- og energiministeren er tydelig i sin kommunikasjon med Oljedirektoratet og oljeselskapene, og at Oljedirektoratet må få mulighet til å få hente inn all den kompetanse som er nødvendig – også ekstern kompetanse – for å gjøre de vurderingene. Jeg vil understreke betydningen av at Tord Lien sier til oljeselskapene at stortingsvedtakene vi gjør i dag, betyr snarest mulig og senest 2022. Det betyr ikke 2022. Det betyr snarest mulig og senest 2022. Og vi sier så raskt som mulig om kabelforbindelsene mellom installasjonene.

Rasmus Hansson (MDG) [16:24:20]: Miljøpartiet De Grønne slutter seg selvfølgelig til jubelkoret over at vi har fått en enighet i hele Stortinget om elektrifisering av Utsira, og vi er imponert og takknemlig over det gode arbeidet som ligger bak dette vedtaket. Vi er glad for at vi med dette har sikret at energibehovet for hele Utsirahøyden skal dekkes med kraft senest i 2022 og snarest mulig, som flere representanter har påpekt. Vi er selvfølgelig ikke minst glad for at Stortinget med dette har tatt tilbake styringen – i hvert fall en del av styringen – over norsk klimapolitikk.

Vi i Miljøpartiet De Grønne ser dette som et lovende oppgjør, eller i hvert fall et tegn til vilje til oppgjør, med den temmelig servile holdningen som både den rød-grønne regjeringen, deres forgjengere og et stortingsflertall som har støttet dem, har ført overfor petroleumsindustrien i svært lang tid.

Vi har en annen innfallsvinkel til saken om Utsira og elektrifisering enn det andre partier har. Vi er motstandere av å sette Johan Sverdrup og Utsirahøyden i drift i det hele tatt, og vi sliter for så vidt som miljøparti med å glede oss over et funn som vil føre til enorme nye klimagassutslipp fra norsk sokkel, eller forårsaket av norsk sokkel, gjennom svært lang tid. Elektrifisering av Utsirahøyden er bare den nest beste løsningen for Norges forvaltning av disse oljefeltene. Det Norge må gjøre, er å ta aktive grep for å redusere aktiviteten på norsk sokkel – ikke overlate det til et verdensmarked og faktorer som vi ikke har styring på, og hvor vi ikke vet resultatet av den langsiktige utviklingen. Å la ressursene på Utsirahøyden ligge vil bety å la være å tilføre atmosfæren klimagassutslipp tilsvarende kanskje 50 ganger mer enn utslippsreduksjonen som oppnås ved å elektrifisere området. Så påpeker den ene representanten etter den andre at «if I don't do it, somebody else will». Men det er, som alle vet, feil.

For det første er den fysiske oljemengden og den fysiske karbonmengden som finnes i Utsirahøyden, en mengde som kommer i tillegg til annet utslipp i atmosfæren fra andre kilder. For det andre er det, som alle vet, ikke slik at andre land ikke ser hva Norge gjør. Så lenge Norge har som politikk å slippe ut alt vi kan av våre ressurser, kan vi rimeligvis ikke vente annet enn at andre land gjør det samme. Vi kan ikke argumentere med at det kommer en internasjonal klimaavtale som vil løse problemet. Vi kan ikke argumentere med at det kommer en internasjonal CO₂-pris som vil løse problemet, og vi kan ikke argumentere med at kvotemarkedet i EU vil løse problemet – fordi all mulig kynisk og teknisk sannsynlighetstenking tilsier at det ikke vil skje. Vi må på et eller annet tidspunkt ta et ansvar selv. Ett av de ansvarene er å begynne å ta stilling til hvor mye av våre egne ressurser vi skal produsere.

I debatten om elektrifisering har selvfølgelig Miljøpartiet De Grønne primært ønsket elektrifisering fra dag én. Det har vi ønsket av to årsaker, delvis fordi en elektrifisering som i verste fall utsettes til 2022, vil gjøre Norges mulighet til å levere på våre klimaløfter i forhold til utslippskutt i 2020 enda vanskeligere enn de allerede er. Det andre er selvfølgelig erfaringene fra Mongstad. Det er nødvendig at Stortinget tar styringen og ikke overlater til aktørene å krype ut av de smutthullene som vil komme.

Derfor er det beste ved dette vedtaket, i tillegg til at vi unngår en del utslipp, at Stortinget nå har tatt styring. Jeg håper ikke at understrekingen av at dette er et unntakstilfelle, handler om at det skal være et unntakstilfelle når det gjelder styringen av klimapolitikken knyttet til oljevirksomheten, men at det er et unntakstilfelle med hensyn til at Stortinget aldri mer skal somle så lenge med å gripe inn i planleggingen av oljefelt.

Statsråd Tord Lien [16:29:49]: Den siste bemerkningen fra representanten Hansson ga en annen tolkning enn jeg hadde til det punktet i innstillingen, men vi får høre hva de andre stortingsrepresentantene eventuelt måtte mene om det.

Utsirahøyden har uansett i løpet av det siste tiåret utviklet seg til et av de mest interessante områdene på norsk sokkel. Utbyggingen av de tre feltene Edvard Grieg, Ivar Aasen og Gina Krog er allerede i gang, mens rettighetshaverne i det gigantiske Johan Sverdrup-funnet planlegger innlevering av plan for utbygging og drift for første byggetrinn tidlig i 2015.

Johan Sverdrup-utbyggingen vil bli blant de største oljefeltene på norsk sokkel når det kommer i produksjon. Ikke siden 1980-tallet har et funn med så store ressurser blitt bygd ut. Operatørene anslår at det er utvinnbare ressurser på mellom 1,8 og 2,9 milliarder fat oljeekvivalenter på feltet, som alene vil stå for om lag 25 pst. av oljeproduksjonen på norsk sokkel når det når platåproduksjonen. Feltet forventes å starte produksjonen sent i 2019 og har en beregnet levetid på 50 år.

Sverdrup-feltet planlegges, som komiteen og Stortinget vil være kjent med, bygd ut i flere trinn. I første byggetrinn alene er kostnadene anslått til et sted mellom 100 og 120 mrd. kr. Aktiviteten knyttet til Sverdrup og øvrige felter på og ved Utsirahøyden vil gi svært store og viktige sysselsettings- og verdiskapingseffekter i mange, mange tiår framover. Produksjonen fra disse feltene, med Sverdrup som den klart største bidragsyteren, vil gi betydelige inntekter til det norske samfunnet. Jeg vil si at de enorme verdiene denne utbyggingen representerer for det norske samfunnet, har blitt overskygget av debatten om kraftløsning for Utsirahøyden. Derfor fant jeg grunn til å si litt om det.

Spørsmålet om kraftforsyning til felter på Utsirahøyden har vært utredet i flere omganger de siste årene, og det er brukt flere hundre millioner kroner på disse arbeidene. Det har hele tiden vært rettighetshavernes plan at det gigantiske Sverdrup-feltet skulle forsynes med kraft fra land. Regjeringen har i tillegg hatt som mål at de øvrige, mindre feltutbyggingene på sørlige deler av Utsirahøyden skal forsynes med kraft fra land.

Jeg synes vi har hatt en god debatt, men jeg synes muligens at representanten Eidsvoll Holmås går litt langt. For det første: Johan Sverdrup blir elektrifisert uansett, uavhengig av dagens vedtak. Det utgjør det aller meste av kraftbehovet på Utsirahøyden. Det representanten Eidsvoll Holmås og jeg har diskutert fra Stortingets talerstol, er et krav om at også de tre mindre feltene skal ha kraft fra land fra det øyeblikket Johan Sverdrup starter opp. Det er nå et standpunkt representanten Eidsvoll Holmås kommer til å stemme for i dagens votering.

Men det var ikke bare internasjonale investorer, men også leverandørindustrien og fagbevegelsen som uttrykte sterk bekymring over det som ble lagt fram den 16. mai i år. Jeg har lyst til å benytte denne anledningen til å takke fagbevegelsen for det sterke og tydelige engasjementet i denne saken. Jeg tror at det engasjementet har vært et helt vitalt bidrag til at denne saken fikk den løsningen den fikk.

Jeg er glad for at man har funnet en god løsning – og i likhet med mange andre vil også jeg gi honnør til saksordføreren, fra opposisjonen – at man har kommet hverandre i møte og funnet en løsning som sikrer at første byggetrinn av Sverdrup-prosjektet går videre som planlagt. Dette vil gi store – etterlengtede, må jeg si – muligheter for en leverandørindustri under press. Det er avgjørende at første byggetrinn av dette store industriprosjektet går videre som planlagt, sånn at leverandørene kan konkurrere om store kontrakter i 2015.

Andre byggetrinn vil kunne starte så tidlig som tre år etter at første byggetrinn er kommet i produksjon. Jeg vil selvfølgelig omtale de andre byggetrinnene i proposisjonen Stortinget etter planen skal få seg forelagt neste år. Da vil jeg også komme tilbake til de forholdene komiteen har tatt opp knyttet til etablering av en områdeløsning.

Forutsigbare rammer og klar arbeidsfordeling er helt avgjørende for god ressursforvaltning, høy verdiskaping og høye statlige inntekter på sokkel. Den brede politiske enigheten om de store linjene i petroleumspolitikken har vært avgjørende for å gi næringen de forutsigbare rammene den har bruk for. Dette er et av norsk sokkels virkelig store konkurransefortrinn. Derfor er jeg glad for – og det er det viktig at komiteen har understreket – at denne saken ikke betyr at Stortinget endrer praksis for andre utbygginger på norsk sokkel. Det må fortsatt være sånn at det er rettighetshaverne som er ansvarlig for å gjennomføre aktiviteten på sokkelen, enten det gjelder leting, utbygging, drift eller ansvaret for å planlegge og gjennomføre feltutbyggingen. Dette arbeidet gjennomføres basert på de rammebetingelsene som er fastsatt av myndighetene. Dette er en god og lønnsom rollefordeling.

Investeringsbeslutning og innlevering av plan for utbygging og drift for Sverdrup er som sagt planlagt tidlig i 2015. Nå er det viktig at rettighetshaverne får tid til å arbeide videre med Sverdrup-prosjektet, sånn at vi får en best mulig utbyggingsløsning for Sverdrup og de øvrige feltene på Utsirahøyden.

Jeg har bare lyst til å kommentere en liten ting som saksordføreren sa. Det var gitt uttrykk for at informasjonen ikke har vært god nok, og jeg har ikke lagt fram noen sak for Stortinget. Hadde vi kunnet gjøre dette arbeidet i forbindelse med behandlingen av planen for utbygging og drift, tror jeg vi alle sammen må være enige om at beslutningsgrunnlaget ville ha vært mer solid. Vi ville i hvert fall hatt mye mer informasjon tilgjengelig, både i departementet og i Stortinget.

Så må jeg konstatere at Stortinget tilsynelatende til syvende og sist har funnet ut at de har nok informasjon tilgjengelig, med tanke på at man gjør det vedtaket man gjør.

Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.

Terje Aasland (A) [16:37:42]: Vi kan i media lese at olje- og energiministeren er glad over det komiteen nå samlet er kommet fram til, og det gleder komiteen å kunne glede olje- og energiministeren – la meg understreke det. Men det skapes også et inntrykk av – i hvert fall forsøkes det å skapes et inntrykk av – at dette er noe olje- og energiministeren er veldig for. Det synes jeg er veldig bra. Men det er da jeg lurer på hvorfor han i brev til komiteen allerede den 12. mai, fire dager før opposisjonen fremmet sine holdninger, skriver:

«I tråd med klimaforliket (…) vil regjeringen ta endelig stilling til dette, og spørsmålet om kraft fra land til de tre andre utbyggingene på/ved Utsirahøyden, blant annet på bakgrunn av rettighetshavernes analyser og slik at hensynet til tiltakskostnader ivaretas.»

Da er mitt spørsmål: Hvorfor skrev statsråden det hvis han prinsipielt mener at det komiteen nå samlet sett gjør, er riktig?

Statsråd Tord Lien [16:38:42]: Det var mye glede i det innlegget til representanten Aasland, i hvert fall til å begynne med. Det er jeg glad for. Men jeg har nok en gang lyst til å gi honnør for at man har klart å fjerne den usikkerheten – som var veldig til stede der ute – rundt om prosjektet kom til å bli utsatt. Det setter jeg selvfølgelig veldig pris på. Når det gjelder hvorfor olje- og energiministeren mener at tiltakskostnader skal ivaretas som et hensyn, er det fordi det har Stortinget – bl.a. i behandlingen av klimaforliket – vært veldig klar på: Tiltakskostnadene skal ivaretas.

Men som sagt: Dette mener jeg at det var god dialog om i komiteen, også fram mot 16. mai, og jeg vil stå på at det hadde vært mer fornuftig å gjøre denne beslutningen i forbindelse med plan for utbygging og drift, og informasjonstilfanget ville ha vært bedre enn i dag.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [16:39:54]: Som jeg var inne på i mitt innlegg, er vi glad for at Oljedirektoratet skal gå igjennom og se på når det er raskest mulig å få bygd en områdeløsning. For Kristelig Folkeparti har det vært viktig at dette gjøres på en måte som sikrer en grundighet, at du også kan ta i bruk uavhengig ekspertise for å sikre et best mulig grunnlag for Stortinget til å se på når det er «raskest mulig» å få dette til, uten at det fører til forsinkelse for fase en på Johan Sverdrup.

Hva er det som er viktig for statsråden i den vurderinga som OD skal gjøre?

Statsråd Tord Lien [16:40:31]: Nå kommer dette til å bli vedtatt i dag, og med all respekt må vi i departementet få lov å bruke litt tid. Jeg kan forsikre om at vi skal sette ressurser inn på å få dette brevet av gårde så fort som mulig, men jeg må be om respekt for at vi må få litt tid på å finne ut hvordan vi skal utforme et slikt brev.

Så vil jeg bare legge til at jeg ikke har noen prinsipielle innvendinger her og nå mot at det også i den sammenheng bør kunne brukes ekspertise utenfor OD, i den grad det er nødvendig av faglige årsaker.

Marit Arnstad (Sp) [16:41:17]: Jeg synes nok, med all respekt, at statsråden – og Høyre også – skal slutte å snakke om at vi burde vi ha ventet til plan for utbygging og drift, og at vi kunne ha tatt akkurat den samme debatten da. En vet jo utmerket godt at hvis en på det tidspunktet hadde sagt at en områdeløsning ikke er aktuell, så hadde Stortingets handlefrihet vært svært liten.

Nå er det nesten ett år før plan for utbygging og drift skal behandles, og mitt spørsmål til statsråden er: På hvilken måte vil statsråden sikre at lisenshaverne opptrer i samsvar med de vedtak som Stortinget har gjort, og med de merknadene som er i innstillingen, og hvilken dialog vil fagdepartementet ha med lisenshaverne for å sikre at de forutsetningene som Stortinget har nedfelt, blir fulgt?

Statsråd Tord Lien [16:42:02]: Først til det første: Vi vet alle sammen at Johan Sverdrup-utbyggingen kommer til å bli behandlet i Stortinget i hvert fall to ganger til – først når det gjelder plan for utbygging og drift for første byggetrinn, og i hvert fall én gang til i forbindelse med plan for utbygging og drift for andre byggetrinn, og man kan jo også legge føringer da for et bedre beslutningsgrunnlag i forbindelse med plan for utbygging og drift for første byggetrinn av Sverdrup for prosessen videre – med byggetrinn to. Det hadde vært fullt mulig å gjøre.

Så ble ikke det gjort, og vedtaket er som det er. Jeg er helt trygg på at rettighetshaverne på Johan Sverdrup, men også på de tre mindre feltene på Utsirahøyden, vil finne både gode samarbeidsløsninger og gode tekniske løsninger for å levere på det som Stortinget i dag vedtar.

Ola Elvestuen (V) [16:43:14]: Nei! Jeg mener statsråden tar feil når han sier at det vi vedtar nå, kunne vi gjort når saken kommer til Stortinget neste vår. For det vi nå vedtar, er ikke en føring inn mot fase to; det vi nå vedtar, er at de vilkårene som skal sikre en områdeløsning med kraft fra land, skal inn i vilkårene som skal vedtas neste vår, og da er det jo nettopp denne beslutningen nå som nødvendiggjør det.

Statsråden har vært bekymret for oppstart for Johan Sverdrup, men det som flertallet har vært bekymret for, er at det ikke har ligget noen signaler om at man ville sikre kraft fra land for hele området, men bare ville basere seg på om dette var lønnsomt ut fra en tiltakskostnad. Så mitt spørsmål blir da – som en oppfølging av Marit Arnstad: Hvordan vil statsråden nå sikre at vilkårene som sikrer en områdeløsning med kraft fra land for hele området, kommer inn i den PUD-en som skal vedtas av Stortinget nå til våren?

Statsråd Tord Lien [16:44:22]: For det første tror jeg nok – og det mener jeg vel også børsutviklingen på disse selskapene har vist under denne prosessen – at selskapene følger med på vedtakene i Stortinget. Så jeg tror jo at de selv kommer til å adressere dette med nødvendig styrke.

Så er det selvfølgelig slik at myndighetene – først og fremst gjennom Oljedirektoratet – følger disse prosessene tett og er til stede i mange av møtene hos rettighetshaverne i lisensene. Myndighetskravene blir fulgt opp av myndighetene, naturlig nok, og det vil selvfølgelig også være tilfellet i denne saken. Men jeg er helt trygg på at alle de involverte – totalt ti rettighetshavere på og ved Utsirahøyden – kommer til å adresse dette og levere med stor styrke på det Stortinget i dag vedtar.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [16:45:28]: Jeg har to spørsmål på kort tid, så jeg stiller det ene veldig enkelt til statsråd Tord Lien: Hvordan vil statsråd Tord Lien i sin kommunikasjon med oljeselskapene klare å unngå at de tror det finnes en mulighet for omkamp på spørsmålet om områdeløsning «innen 2022» og «snarest mulig»? Hvordan vil Tord Lien gjøre det?

Det andre spørsmålet er: Jeg er helt enig med både Marit Arnstad og Ola Elvestuen som sier at vi ikke kunne gjort dette på et senere tidspunkt, for det er jo nettopp nå vi legger følgende føring:

«Komiteen ber regjeringen så raskt som mulig legge fram en faglig vurdering fra Oljedirektoratet om hvor raskt kabelforbindelse mellom feltene Krog, Grieg, Aasen og Sverdrup kan etableres, eventuelt om det er mulig å etablere denne allerede fra produksjonsstart».

Det ville vært umulig å stille det kravet om ett år, men det er mulig å stille det kravet nå. Så spørsmålet mitt er i forlengelsen av det som Kjell Ingolf Ropstad sa: Hvor raskt – og hvilken tidsplan ser Tord Lien for seg at han skal ha når det gjelder ODs utredning, og vurdering, av kabelforbindelse?

Statsråd Tord Lien [16:46:40]: Som jeg sa, er det klart at det er min intensjon å følge opp. Nå vedtar Stortinget dette i dag, og da har jeg respekt for Stortinget – vi har ikke sendt noe brev til OD før vedtaket er fattet. Vi kommer til å sette inn de nødvendige ressurser på det nå og håper absolutt at vi får det av gårde før ferien.

Det er brukt nesten en halv milliard kroner på å utrede kraftløsning til disse fire plattformene, og OD er en organisasjon som ikke nødvendigvis har en størrelse og en kompetansesammensetning som gjør at dette er ukomplisert. Så hvor lang tid OD må bruke på en jobb som de ikke nødvendigvis har veldig mye erfaring med å gjøre, er det prematurt å svare på nå.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Eva Kristin Hansen (A) [16:47:51]: Saken om elektrifisering av Utsirahøyden har fått mye oppmerksomhet, fordi mange har vært engasjert i saken, det har vært interessante politiske konstellasjoner, spekulasjoner og diskusjoner om tall og kostnader. Men hva er det denne saken egentlig handler om? Den handler om arbeidsplasser og industri, ja, det gjør den, men den handler også om at vi på Stortinget skal vise handlekraft i klimapolitikken, at vi skal følge opp klimaforlik og de føringene som tidligere er kommet herfra.

Klimaproblemet er den største utfordringen som vi må løse i tiden framover. Det er ingen vei utenom. Vi har siden september i fjor fått presentert flere delrapporter fra FNs klimapanels femte hovedrapport om hvordan stoda faktisk er. Den første delrapporten konkluderte med at menneskelig aktivitet bidrar til å endre klimaet på jorda – altså ferdig snakket om den saken. Den andre rapporten, som er ganske alvorlig i sine konklusjoner, slår fast at klimaendringene allerede er i gang: jorda varmes opp, isen smelter og havnivået stiger. Vi må forvente mer nedbør, flere flommer og mer tørke. Rapporten sier at livet i havet er truet, at vi må regne med et stort tap av naturmangfold, at matproduksjon blir krevende – til havs, men også til lands fordi avlinger med ris, hvete og mais vil gå tapt. Mennesker vil bli drevet på flukt.

Ikke noe av dette er spesielt oppløftende med tanke på at vi vet at vi blir stadig flere mennesker på jorda. Klimaproblemet er et globalt problem som krever at det internasjonale samfunnet i fellesskap kommer fram til løsninger. Men vi vet at det er all grunn til å være bekymret for innholdet i den internasjonale avtalen som skal på plass i Paris før jul neste år, og for hvor forpliktende den blir. Det er derfor av avgjørende betydning at hvert enkelt land gjennomfører nasjonale tiltak for å redusere klimagassutslippene. Norge, som et olje- og gassproduserende land, har et særlig ansvar for å begrense de nasjonale utslippene.

Den tredje delrapporten, som kom til påske, hadde som ett av sine hovedbudskap at det kreves store kutt i klimagassutslippene i alle deler av samfunnet, dersom vi skal klare å begrense den globale oppvarmingen til 2 grader. Der står vi nå. Vi må fatte kloke valg, og å elektrifisere Utsirahøyden er et slikt klokt valg.

En journalist ringte meg for en liten stund siden for å få en kommentar på den såkalte konflikten om å kreve elektrifisering kontra risiko for forsinkelser og konsekvenser for leverandørindustrien og arbeidsplasser. Han spurte retorisk: Trumfer arbeidsplasser miljø? Og da var det meningen at jeg skulle svare ja, siden jeg er fra Arbeiderpartiet.

Slik blir ofte diskusjoner om alle miljøvalg. Men det er faktisk mulig å stille krav og sette vilkår, med rimelige tidsfrister, som gjør at det er mulig å nå to mål samtidig. Jeg er litt lei av spørsmålet om hvem som trumfer hvem. Vi kan aldri løse klimakrisen hvis vi har den tilnærmingen.

Jeg mener at enstemmigheten i komiteen viser at Stortinget er i stand til å strekke seg langt for å få løsninger som er til det beste for framtiden, uavhengig av hvilken tilnærming man har til saken.

Vi kan selvfølgelig erte eller anklage hverandre om noen har snudd helt rundt i denne saken, som f.eks. statsråd Lien, og vi kan fort få en runde om fordeling av ære. Men i denne saken mener jeg at det er nok ære til alle: ære for å ha snudd, hvis noen har gjort det, ære for å være konstruktiv, ære for å finne løsninger, ære for å være sta, for så vidt, og ære for å ta krevende beslutninger.

De som vil, kan føle seg truffet av de ulike beskrivelsene, men det er faktisk et historisk viktig vedtak vi fatter her i dag.

Stortinget har gjennom behandlingen av denne saken vist at det er utålmodighet når det gjelder å få på plass en områdeløsning for Utsira, hvor hele kraftbehovet skal dekkes med kraft fra land. Det er det viktig for alle og enhver å merke seg. De vedtakene vi fatter her i dag, må følges opp av regjeringen.

Klimaproblemet er omfattende og krevende å løse, derfor er det nødvendig at vi i denne salen anstrenger oss til det ytterste for å finne løsninger som trekker oss i riktig retning. I dag kan vi glede oss over at vi i denne saken har gjort akkurat det. Jeg håper at den kan bli et eksempel til etterfølgelse.

Tina Bru (H) [16:52:27]: Først vil jeg få understreke at jeg er svært glad for at det er enstemmig komité som står bak innstillingen. Gjennom gode forhandlinger i komiteen klarte vi å komme frem til en løsning som ivaretar både klimahensynet, nemlig full elektrifisering av hele Utsirahøyden, som Johan Sverdrup-prosjektet er en del av, og hensynet til arbeidsplasser og forutsigbarhet i næringen.

Å sikre at norsk produksjon av olje og gass skjer på en mest mulig CO₂-effektiv måte er en god investering for fremtiden. Vi vet vi går en fremtid i møte hvor økende bekymring for klimaendringer vil presse frem en strengere klima- og miljøpolitikk. Legger man 2-gradersmålet til grunn, vet vi at det ikke vil være plass til alle de fossile kildene i verdens energimiks.

Samtidig vet vi at det vil være et behov for olje og gass også i denne fremtiden. Det betyr at det er den fossile energien med lavest karbonavtrykk, produsert på en mest mulig klimavennlig måte, som vil kunne tas i bruk.

Norge er allerede verdensledende på CO₂-effektiv produksjon av olje og gass. Når vi nå i tillegg sikrer at alle luftutslipp knyttet til produksjonen på Utsirahøyden, blir eliminert, som følge av kraft fra land, vil oljen og gassen herfra blir svært klimaeffektiv i et globalt perspektiv og attraktiv i et fremtidig marked, hvor strengere miljøkrav blir gjeldende.

Å investere i full elektrifisering av Utsirahøyden er derfor en god investering i verdien til norsk olje og gass i fremtiden og i vårt felles ansvar for klimautfordringene.

Jeg er glad for at det er en enstemmig komité som understreker viktigheten av at Johan Sverdrup-utbyggingen ikke blir forsinket. Dette var svært viktig for Høyre og regjeringen, og vi har lagt stor vekt på dette i forhandlingene. Helt siden februar i år, da Statoil la frem sitt konseptvalg for Johan Sverdrup-utbyggingen, har regjeringen uttalt at vi vil jobbe for å få på plass en områdeløsning med kraft fra land til Utsirahøyden. Slik sett er det ingen kontrovers for regjeringen i dette vi i dag vedtar i Stortinget.

Men vår primære holdning var at dette var noe som skulle gjøres i behandlingen av plan for utbygging og drift – som er planlagt lagt frem i Stortinget neste vår – i tråd med vanlig praksis for store utbyggingsprosjekter på norsk sokkel. Når vi likevel velger å ta stilling til dette allerede nå, er det gledelig at det skjer på en måte som ikke setter prosjektet i risiko for å bli utsatt. En utsettelse av Johan Sverdrups første byggetrinn ville fått store konsekvenser for arbeidsplasser langs kysten. For eksempel ville Kværner Verdal risikert å måtte stenge dørene sine hvis kontraktene som vil følge av Johan Sverdrup-utbyggingen, lot vente på seg.

Ikke minst ville det vært svært uheldig for alle lærlingene som skal starte sin læretid på verft, som f.eks. Kværner Verdal og Kværner Stord. De siste ti årene har Kværner bidratt til å utdanne over 1 600 fagarbeidere, gjennom å være en av landets største lærlingebedrifter. For regionene som Kværner opererer i, er de avgjørende for å få utdannet fagarbeidere innenfor denne sektoren.

De norske verftene er viktige rekrutteringsarenaer for fremtidens arbeidskraft i olje- og gassnæringen. Verftene spiller en viktig rolle i å utdanne de svært kompetente arbeidstakerne, som er både dagens og fremtidens bærebjelker i norsk petroleumsindustri.

I konkurranse med utlandet kan ikke Norge være billigst, men vi kan absolutt være best. Da trenger vi de norske verftene, og vi trenger lærlingeplassene de tilbyr fremtidens fagarbeidere.

Mange av talerne her i dag har snakket om behovet for klarhet. De måtte rydde usikkerheten av veien. Det måtte komme signaler om Utsirahøyden. Dette behovet mener jeg først og fremst er oppkonstruert av de partiene som sto sammen den 16. mai. Det vi vedtar i dag, er ikke noe som ikke kunne blitt vedtatt i PUD-behandlingen til våren, med samme konsekvens som nå.

Da Statoil la frem sitt konseptvalg for Johan Sverdrup i februar, sa de allerede da at Stortinget kunne stille et krav om områdeløsning i de senere byggetrinnene ved PUD-behandlingen av fase en for Johan Sverdrup. Det Statoil uttrykte bekymring for, i likhet med det komiteen gjør i merknadene i innstillingen i denne saken, var risikoen for en utsettelse dersom det skulle komme krav om en områdeløsning fra dag én i fase en av prosjektet.

Nettopp derfor vedtar vi ikke det i dag. Vi vedtar at vi skal ha en områdeløsning på plass senest innen utgangen av 2022, som er når byggetrinn 2 etter planen settes i gang. Det ville det ikke vært for sent å gjøre i PUD-behandlingen av byggetrinn 1 til våren. Så lenge man ikke vedtar krav fra dag én i fase en, utgjør det ingen forskjell.

Men etter snuoperasjonen som 16. mai-partiene gjorde i løpet av komitébehandlingen, da de forsto at enigheten deres med all sannsynlighet ville føre til en utsettelse, forstår jeg at de har et behov for å skape et bilde og fortelle en historie om hvorfor det vi vedtar i dag, er nødvendig. Sannheten er at det er nærmest meningsløst. Sannheten er at forslaget vi i dag vedtar, like godt kunne blitt vedtatt når vi behandler PUD-en i Stortinget til våren. Det er ingen motsetning mellom det vi i dag vedtar, og det regjeringen hele tiden har sagt at vi vil få til.

Jeg lurer på om noen av de partiene som mener at dette vedtaket er nødvendig, kan peke på konkrete ting i dette vedtaket, som ikke kunne vært gjort til våren i PUD-behandlingen. Min påstand er at det klarer de ikke – utover å gjenta at det er nødvendig.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [16:57:46]: Dette er en stor dag for Norge som nasjon. Det er et viktig vedtak vi gjør i dag. Det er viktig ikke bare i dag, men også for overskuelig framtid når det gjelder å sikre store inntekter for vår nasjon.

Det er også en veldig god dag ved at det vedtaket Stortinget kommer til å gjøre, sikrer at verken verftsindustrien eller leverandørindustrien vil komme i en situasjon hvor man fort kunne opplevd både permitteringer og oppsigelser av hundrevis og kanskje tusenvis av ansatte.

Det er også hevet over enhver tvil at det blåser en vind i landet, for det er ikke bare tidligere statsråd Storberget som ønsker all makt til sitt kontor. Det er tydeligvis mange andre også som ønsker at all makt skal være på deres eget kontor på Stortinget. Ønsket om handlekraft eller makt var på nippet til å bringe verftsindustrien og leverandørindustrien i et uføre som kunne skapt massepermisjoner og oppsigelser. Heldigvis klarte man å ta til vettet, og forslaget som ligger til behandling i dag, tror jeg alle vil, kan og ønsker å gå inn for.

Men jeg må også si at her er det et paradoks. Vi vet at representanten Hansson ikke ønsker oljeindustri i Norge. Han ønsker det fjernet fort. SV ønsker nøyaktig det samme. De bruker bare litt lengre tid på det. Begge partiene har store ønsker om å motta penger, samtidig som man ønsker å skru igjen den delen av Norge som er med på å finansiere forskning, utvikling, velstand og en framtid for landet. Så på sett og vis er det slik at de ønsker å slå av lyset, smelle igjen døren, kaste nøkkelen og ta oss med på en ferd tilbake til steinalderen, før bålet ble oppfunnet. Men de ville trengt hjelp der også, for med den politikken de har når det gjelder rovdyr, er det en stor mulighet for at andre måtte ha gått inn og reddet dem der også.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [17:00:45]: Det har vært hevdet – fram og tilbake – at det var nødvendig å gjøre dette vedtaket i dag, eller at det ikke var det. Jeg skal ikke drive polemikk med det, men jeg skulle jo ønske at vi i dag kunne stilt enda tøffere krav, sånn at vi stilte et krav om at det fra 2019 skulle være en selvfølge at en skulle ha full områdeløsning med full elektrifisering av alle plattformene. Det hadde iallfall vært bra hvis det hadde blitt gjort. Jeg synes det er interessant at de partiene som har sånn tillit til oljeselskapene i alle andre saker, ikke har tro på at det faktisk er teknisk mulig å løse dette nå.

Men det var ikke derfor jeg tok ordet. Grunnen til at jeg tok ordet, det som jeg synes er det interessante i denne saken, og som jeg synes er en utfordring for oss, er at vi altså over et år før PUD skal vedtas i Stortinget, ikke kan gjøre de endringene, ikke kan stille de kravene som et enstemmig storting egentlig hele tiden har vært enig om at vi skal stille, nemlig full elektrifisering. Det er også sånn at det i denne debatten først var kostnadene som var en utfordring. Tiltakskosten var for høy. Nå er det faren for utsettelse som er hovedargumentet mot at vi ikke kan stille tøffere krav. I det henseende vil jeg vise til Klima- og miljødepartementets høringsuttalelse til Statoils konseptvalg, der de skriver:

«Kostnader ved ulike utbyggingsløsninger og forutsetninger om viktige variable som kraft- og gasspris, produksjonsprofiler og kraftbehov, konsekvenser for utslipp av ulike konseptvalg med mere, vil være avgjørende for tiltakskostnad for utslippsreduserende tiltak. For å kunne vurdere tiltakskostnad, utslippskonsekvenser og hvilken løsning som er best i et samfunnsmessig perspektiv, er det nødvendig å ha tilgang til dette underlaget. Program for KU gir ikke dette underlaget, og det har derfor ikke vært mulig for departementet å gjøre en vurdering av ulike mulige alternativer for oppdekning av energibehov, verken tiltakskost eller utslippskonsekvenser.»

Jeg synes det er problematisk at det er sånn. Jeg synes det er problematisk at vi ikke kan få tilgang til informasjonen som avgjør om tiltakskosten er det den er. For oss som har fulgt debatten lenge: Jeg vet at det er et sprik fra Add Energys rapport på 40 kr per tonn CO₂, til det verste anslaget i operatørens konseptvalg, som ligger på opp mot 2 300 kr. Det er rimelig klart at ingen av disse to tallene er riktige.

Derfor: Skal vi kunne ha en god debatt, er vi avhengige av at vi kan stole på tiltakskosten. Da er vi avhengige av å vite hvilke faktorer som ligger til grunn. Jeg mener at vi, uavhengig av denne saken, er tjent med en bedre måte å få fram tiltakskosten på, mer åpenhet rundt det, og kanskje mer objektive kriterier, der det er mulig å sette f.eks. en gasspris eller en kraftpris som vi legger til grunn. Jeg savner også at man i tiltakskostanalysene tar innover seg de andre positive effektene: HMS, bedre regularitet, besparelser i drift, og – som vi diskuterte i stad – mulighet f.eks. for vindkraft offshore.

Oskar J. Grimstad (FrP) [17:04:04]: Grunnen til at eg tar ordet igjen, er representanten Heikki Eidsvoll Holmås sitt innlegg, der han med brei penn antydar at statsråden lyg og skuldar han for å vere ærendsgut for oljeindustrien. Då blir spørsmålet: Kven er det som la rammene for det arbeidet som departementet har gjort så langt, inntil ein fekk nye signal? Jo, det er nettopp den raud-grøne regjeringa, gjennom deira petroleumsmelding, som fekk brei tilslutning her i salen, og som SV var ein av forslagsstillarane til gjennom si regjeringsdeltaking. Spørsmålet er: Skulle statsråden ta seg til å pålegge elektrifisering av sokkelen uansett tiltakskostnad, når same representant som står bak Dokument 8-forslaget, la til grunn rammevilkår på 450 kr tonnet? Skulle ein altså no, på bakgrunn av signal som har vore ulike frå parti til parti, køyre i gang eit arbeid nærmast uansett kostnad?

For kven var det som stemde for desse rammevilkåra? SV stemde for dei, Arbeidarpartiet og Senterpartiet òg. Framstegspartiet stemde også for petroleumsmeldinga, men den la dei rammene som det har vore jobba etter fram til dags dato. Å kome her då på talarstolen og seie det, etter det forliket som vi no har inngått i komiteen, syntest eg mildt sagt var usmakeleg. Det minner om eit politisk spel som eg trudde ein ville halde seg for god til. Eg kan forstå at ein til slutt klarar å kome fram til ei einigheit, men han som har størst grunn til å føle seg skuffa utifrå dei signala som samarbeidspartnarane gav, må jo vere representanten Ropstad, som gjekk ut og lét seg intervjue om den største politiske sigeren hittil, og så viste det seg at samarbeidspartnarane ikkje var til å stole på. Det var nok ikkje slik som han håpte og trudde likevel.

Terje Aasland (A) [17:06:28]: Det skulle kanskje vært unødvendig å ta ordet for annen gang i en sak hvor komiteen er veldig enstemmig, og hvor alle er veldig godt fornøyd med det de har fått til, men jeg velger altså å ta ordet likevel, fordi jeg registrerer jo at regjeringspartiene bruser med fjærene, og jeg har en viss forståelse for det. Jeg har også en viss forståelse for representanten Brus vrede over det vi nå gjør. Det er ikke så rart, for de har jo foretatt en betydelig snuoperasjon etter 16. mai. Det er en realitet, og det synes jeg det er greit å konstatere.

Det vi, samtlige opposisjonspartier i Stortinget, presenterte den 16. mai, inneholdt veldig klare formuleringer om at oppstarten av Johan Sverdrup ikke skulle forsinkes og ikke utsettes. En var enig om noen andre prinsipper også. De prinsippene er ikke endret gjennom komiteens behandling. Jeg vet ikke hvem som på en eller annen måte kan dokumentere at det er vesentlige endringer, at opposisjonspartiene har snudd, men det skal la seg godt gjøre å dokumentere det. Det eneste som er stadfestet som tydelig, og det er vi veldig glade for, er at områdeløsningen skal være på plass senest i 2022, og den skal være satt i drift før eventuell produksjonsstart av Johan Sverdrup fase 2. Ja, det er det som er gjort.

Så stilles det spørsmål om hvorfor vi ikke kunne vente til planen for utbygging og drift, PUD, var klar. Det ville vært svært uklokt – svært uklokt – og det kunne til dels vært dramatisk, ikke fordi regjeringen har hatt som målsetting å ha en områdeløsning, men områdeløsningen hadde aldri kommet om tiltakskosten hadde oversteget 450 kr tonnet, for det er det statsråden svarer til komiteen. Statsråden sier i sitt svar til komiteen at om tiltakskosten hadde vært over 450 kr tonnet, ville han ikke krevd det. Nå er det en prinsipiell tilslutning til det. Det er jeg svært glad for.

Men med den usikkerheten, og den tydeligheten om og forvissningen om at det hos statsråden ikke kunne spores et komma av vilje til å innføre områdeløsningen utover det, var det betimelig og riktig at et flertall på Stortinget stilte noen krav den 16. mai. Jeg er også veldig glad for at vi har kommet til en enighet i komiteen, tydeliggjort tidsfrister, og at alle nå er trygge på at en ikke skal få noen utsettelser av oppstarttidspunktet for utbyggingen av Johan Sverdrup. Det er en kjempestyrke.

Marit Arnstad (Sp) [17:09:52]: Debatten bærer litt preg av at det er et åpenbart kompromiss vi skal vedta i dag, men vi skal dog vedta det.

Det har vært nevnt i debatten at det er få ganger at et representantforslag får den type oppmerksomhet som dette representantforslaget har fått, og det er riktig. Den typen representantforslag får ofte oppmerksomhet og blir ofte gjenstand for behandling når mindretallsregjeringer ikke er tilstrekkelig lydhøre overfor det et flertall i Stortinget ønsker, og det er det som har vært en del av bakgrunnsteppet i denne debatten. Det er riktig at det er sjelden en går inn og stiller krav om konkrete forutsetninger knyttet til spesielle prosjekter. Etter Senterpartiets mening er det heller ikke slik at en skal gjøre det til noen alminnelig regel – det ville ikke være i tråd med det vi vanligvis har gjort i norsk oljepolitikk – men dette prosjektet skiller seg litt ut. Det skiller seg ut i den forstand at det er et lenge varslet prosjekt. Stortinget har gang på gang gitt uttrykk for at en ønsker elektrifisering av Utsirahøyden, og da må en også forvente at en i prosjektet er lyttende til det Stortinget har sagt i så sammenheng. Og så er det også den prinsipielle betydning som prosjektet har, når det gjelder spørsmålet om å få startet elektrifisering av norsk sokkel.

Jeg må si at jeg synes at det faktisk like gjerne er regjering og utbyggere som har bidratt til å skape usikkerhet om hvorvidt Stortingets tidligere forutsetninger ville blitt innfridd – for det er ikke noen tvil om at Stortinget har hatt dette som en forutsetning tidligere.

Så må jeg si, når representanten Tina Bru spør hva som ville ha endret seg til PUD-en: Jeg synes saksordføreren ga et veldig godt eksempel på hva som ville endre seg når det gjelder områdeløsning. Om en kom tilbake og sa at dette var en områdeløsning som har en tiltakskostnad på over 450 kr per tonn CO₂ – ville Høyre da, ved behandlingen av plan for utbygging og drift, våget å gjøre noe annet enn det som utbyggerne og lisensen hadde sagt? Om Statoil kom tilbake og sa at dette kan ikke gjennomføres før 2025, ville da Høyre og Fremskrittspartiet våget å sette det årstallet som i dag settes i Stortinget?

Vi gir en klar arbeidsordre til regjeringen gjennom det som skjer i dag. Egentlig oppfyller vi en rammebetingelse som jeg mener at et flertall på Stortinget gang på gang har gitt uttrykk for, men gang på gang har det blitt skapt usikkerhet om det Stortinget har villet. Det var en representant fra et av selskapene som sa i avisa under debatten tidligere i vår at hvis Stortinget vil ha oss til dette, får det pålegge oss det. Ja, det er nettopp det Stortinget gjør i dag.

Nikolai Astrup (H) [17:13:05]: Representanten Terje Aasland hadde en refleksjon over hvem som har foretatt en snuoperasjon, og det er verdt å merke seg at i hvert fall fagbevegelsen mener at Arbeiderpartiet har snudd. Det er vi glad for at Arbeiderpartiet har gjort.

La meg så få lov til å snakke litt om noe som både representanten Arnstad og representanten Elvestuen har tatt opp, nemlig at det var helt nødvendig å fatte denne beslutningen nå, og ikke vente til plan for utbygging og drift blir behandlet våren 2015. Da er det verdt å minne om at utbyggingen av byggetrinn 1 på Johan Sverdrup med det vi vedtar i dag, vil gå uforstyrret og som planlagt. Det er hensikten med det vi vedtar i dag, nettopp å sikre at det ikke blir forsinkelser i byggetrinn 1 – og selvfølgelig å få på plass en områdeelektrifisering etter at byggetrinn 1 er satt i produksjon. Det er plan for utbygging og drift av byggetrinn 1 som skal behandles våren 2015. Det er uproblematisk. Det ligger føringer for hva som skal skje etter produksjonsstart av byggetrinn 1 – det er det som vi nå er i ferd med å vedta. Det må være slik, nettopp fordi komiteen er helt tydelig på at områdeelektrifisering ikke skal forsinke byggetrinn 1 – dermed må det komme etterpå.

Så er SVs representant Heikki Eidsvoll Holmås svært opptatt av at regjeringen ikke har gjort nok for å sende signaler til oljeselskapene om at en områdeløsning er ønsket. Det er verdt å minne ham om at den forrige regjeringen kunne fattet en prinsippbeslutning om områdeelektrifisering av Utsirahøyden. Det gjorde den ikke. I stedet vedtok man petroleumsmeldingen, som ga de overordnete føringer for petroleumspolitikken. SV stemte for den – og for øvrig alle andre utbygginger på norsk sokkel de siste åtte årene. I klimaforliket ble man enig om at det var et mål å få til en områdeløsning. Regjeringspartiene kunne sagt at man bare skulle gjøre det. Representanten Heikki Eidsvoll Holmås satt i en regjering med flertall til å si at man bare skulle gjøre det. Når man likevel valgte ikke å gjøre det, oppfattet jeg at det var fordi den rød-grønne regjeringen også var opptatt av å ha et beslutningsgrunnlag før man tok stilling til elektrifisering eller ikke. Dermed hadde vi hatt et bedre beslutningsgrunnlag hvis vi hadde tatt stilling til dette i forbindelse med behandlingen av plan for utbygging og drift av Johan Sverdrups byggetrinn 1.

Ola Elvestuen (V) [17:16:12]: Først til representanten Heikki Eidsvoll Holmås: Men det er jo ingen grunn til å vente på det beslutningsgrunnlaget hvis det som er målsettingen, er nettopp en områdeløsning.

Fra Venstres side har vi jobbet med å få på plass en områdeløsning på Utsirahøyden gjennom lang tid, og vi er veldig fornøyd med det vedtaket som vi får i dag. Vi er også fornøyd med den jobben som er gjort i forkant av vedtakene, og mener det var helt nødvendig med den enigheten, og også å vise den fram den 16. mai – for det er der det store skiftet er. Før den 16. mai var dette en diskusjon hvor man hadde et ønske om en områdeløsning, men det var hele tiden avhengig av om det kunne svare seg innenfor tiltakskostnaden, dvs. prisen på CO₂-avgiften og kvotepris. Jeg tror det lå temmelig åpent, og det var tydelig kommunisert, at dersom en ikke fikk en pris under tiltakskostnaden, ville man heller ikke anbefale å gå videre med en områdeløsning. Hvis regjeringen har ment noe annet, har det i hvert fall vært ekstremt dårlig kommunisert inn mot Stortinget. Det vi nå gjør, er nettopp å fjerne denne tvilen. Nå får vi det områdespesifikke vedtaket som er helt nødvendig for å gå videre med å få på plass en kraft fra land-løsning for hele området.

Så er det de andre delene som ligger der, nemlig utredningen fra Oljedirektoratet, som det er nødvendig å gjøre nå, hvis en skal ha noen som helst slags mulighet til å få en utredning tidsnok til at vi kan forholde oss til den når vi skal behandle PUD-en til neste vår.

Dette er en god dag i og med at vi ikke bare får et kompromiss, vi får et tydelig vedtak: En skal ha gjennomføring så tidlig som mulig, men senest i 2022. Og det er en god dag i og med at vi nå endelig får slått fast at det blir en områdeløsning på Utsirahøyden.

Svein Roald Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [17:18:42]: Før den 16. mai hadde aldri regjeringspartiene uttalt at de ville gi pålegg om områdeløsning. I dag vedtar vi at det skal gis pålegg om områdeløsning. Før den 16. mai hadde regjeringspartiene aldri uttalt at en områdeløsning skulle på plass fra dag én. Det gjør vi heller ikke i dag, men vi som ønsket en områdeløsning fra dag én, var helt nødt til å fremme forslag om det tidlig, og ikke vente til neste år. Det tredje er at regjeringspartiene aldri har uttalt at hele kraftbehovet i hele Johan Sverdrups levetid skal dekkes av kraft fra land. I dag vedtar vi at det skal stilles krav om at kraft fra land skal være gjeldende for hele Johan Sverdrup-feltet.

Jeg vil si at det er bekymringsfullt at regjeringspartiene ikke sier det vi vedtar i dag, nemlig at vi snarest mulig skal få på plass en områdeløsning, og senest i 2022 – for det er det vi vedtar i dag. Det er det regjeringspartiene er med på. Og det er det vi er avhengig av kommuniseres til oljeindustrien – for å unngå en omkamp. Jeg gjentar mitt spørsmål til statsråd Tord Lien som han ikke svarte på i replikkrunden: Hva kommer statsråd Tord Lien til å kommunisere til oljeselskapene for at de skal jobbe for å få på plass en områdeløsning snarest mulig og senest i 2022, og at det ikke er aktuelt med omkamper?

Det siste jeg vil nevne, er det som Nikolai Astrup var inne på. Han sa at hele hensikten med vedtaket i dag er at vi ikke skal gjøre endringer i byggetrinn 1. Da må Nikolai Astrup lese komitéinnstillingen, for der står det:

«Komiteen ber regjeringen så raskt som mulig legge fram en faglig vurdering fra Oljedirektoratet om hvor raskt kabelforbindelse mellom feltene Krog, Grieg, Aasen og Sverdrup kan etableres, eventuelt om det er mulig å etablere denne allerede fra produksjonsstart, uten at dette forsinker første byggetrinn av Johan Sverdrup-feltet. Komiteen legger til grunn at denne tidsangivelsen danner grunnlaget for fastsettelse av vilkår som skal behandles i stortingsproposisjonen, og som etter planen skal behandles våren 2015.»

Hele hensikten med dette avsnittet er nettopp å se på om det er mulig å endre byggetrinn 1 på en måte som gjør at vi kan få kabelforbindelse mellom de ulike plattformene helt fra start. Vi som er tro mot klimaforliket, forstår at det er nødvendig for å oppfylle det som er Miljødirektoratets klare ambisjon, å hindre en økning i utslippene av CO₂ og heller få dem ned. Det hadde vært en glede for meg om Nikolai Astrup var innforstått med at det er dette vi skriver i innstillingen, og som vi vedtar i dag.

Statsråd Tord Lien [17:22:00]: Jeg finner nok en gang grunn til å minne om at dette er et gigantisk industriprosjekt. Når første byggetrinn på Johan Sverdrup-feltet er ferdigstilt, vil det være en av de aller største kraft fra land-løsningene som noensinne har kommet på plass.

Det har vært en diskusjon om når og hvordan de øvrige feltene skal forsynes med kraft fra land. Til representanten Eidsvoll Holmås – som jeg for øvrig oppfatter som atskillig mer konstruktiv ved denne korsveien enn ved sist korsvei – har jeg bare lyst til å være veldig tydelig på at regjeringen selvfølgelig vil følge opp det Stortinget vedtar i dag, og sørge for at dette kommer på plass, i tråd med Stortingets ønsker, og senest i 2022.

Når det gjelder tiltakskostnader, har jeg lyst til å sitere:

«(…) nivået på CO₂-avgift og kvotepris reflekterer det nivået på tiltakskostnader som skal avgjøre om det bør gjennomføres eller ikke».

Dette kan jeg ha sagt tidligere – det har jeg sikkert gjort – men sitatet er hentet fra Ola Borten Moe, i et svar avgitt skriftlig til Stortinget 18. november 2011, mens Ola Borten Moe var statsråd i Olje- og energidepartementet. Så det er ikke noe triks jeg har funnet opp. Det er derimot noe den rød-grønne regjeringen styrte landet etter i åtte år, og som et betydelig flertall i Stortinget ved flere anledninger i løpet av de åtte årene ga full tilslutning til.

Jeg har lyst til å si at det er sannsynligvis også årsaken til at av de ti siste store utbyggingene – den store videreutviklingen – av norske felt som ble gjennomført under rød-grønt styre, var det kun Martin Linge-feltet som ble forsynt med kraft fra land, ikke de ni andre. Vi kommer til å sende forslaget om å elektrifisere den første utbyggingen vi har ansvaret for, til Stortinget.

Når det er sagt, vil jeg si at det er ikke bare Høyre og Fremskrittspartiet som har vært bekymret for at det som kom ut 16. mai, kunne føre til utsettelse. Dette er ikke noe vi har diktet opp. Det har tvert imot vært en helt reell bekymring i leverandørindustrien, blant operatørene, i finansverdenen i Norge og internasjonalt – men ikke minst hos alle de tusenvis av folkene som skal konkurrere om å få gjøre disse jobbene. Det er de som har vært mest bekymret. Hele grunnlaget for den norske olje- og gassindustrien er fagarbeiderne våre, fagfolkene våre, på alle nivåer. De har vært bekymret for utsettelse. Jeg noterer meg at den bekymringen har forsvunnet i perioden mellom 16. mai og dagen i dag. Det er jeg svært glad for.

Tina Bru (H) [17:25:12]: Representanten Terje Aasland brukte ordet «vrede» om mitt innlegg tidligere i dag. Vrede var vel kanskje et litt sterkt ord å bruke. Jeg er ikke sint, jeg bare påpeker med engasjement at vi strengt tatt kunne lagt disse kravene i PUD-behandlingen.

Hvis Arbeiderpartiet og de andre partiene var så trygge på at det de var enige om den 16. mai, ikke utgjorde fare for utsettelse, hvorfor i det hele tatt bruke tid på å forhandle frem en annen presisering av hva forslaget innebar, med regjeringspartiene? Hvis målet var å vise at makten ligger i Stortinget, og hvis målet var å instruere regjeringen, kunne de bare ha stått på sitt. Slik ble det ikke. Man innså at man trengte en presisering, ikke minst for å rydde av banen den usikkerheten som oppsto for en stor leverandørindustri i Norge.

Representanten Arnstad forsøker å svare på mitt spørsmål i sitt siste innlegg. Det nærmeste hun kommer et svar, er et spørsmål tilbake om regjeringen ville ha akseptert en tiltakskostnad på over 450 kr. Vi i regjeringspartiene har aldri sagt at vi ikke kunne det, men sannheten er at vi per i dag ikke har nok kunnskap til å vite hva denne tiltakskostnaden eksakt blir. Nettopp derfor ønsket vi primært å vente med denne diskusjonen til PUD-behandlingen. Jeg mener at det ikke er noen skam å si at kostnader har noe å si. Vi har aldri definert hvor høye kostnadene skal være, men det er ingen skam å si at det spiller en rolle. Det bekymrer meg derimot mer at mange representanter her i dag synes å mene det motsatte. Det synes jeg er beklagelig.

Presidenten: Representanten Nikolai Astrup har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Nikolai Astrup (H) [17:27:10]: Det er interessant å høre representanten Eidsvoll Holmås snakke om å være tro mot klimaforliket, når vi vet at den manglende innsatsen til den rød-grønne regjeringen er grunnen til at vi ligger så langt på etterskudd som Miljødirektoratet nå har avdekket at vi gjør. Den nye regjeringen gjør så godt den kan for å gjøre noe med saken.

Så til punktet «snarest mulig». Vi vedtar i dag at områdeelektrifisering skal på plass snarest mulig. Alle skjønner at hvis vi ikke skal forsinke byggetrinn 1 på Johan Sverdrup-feltet, og det må bygges en ny installasjon for å områdeelektrifisere, må den komme i forbindelse med byggetrinn 2. Og det må altså skje innen utgangen av 2022. Vi skal utrede om det er mulig å gjøre dette raskere. Det håper jeg selvfølgelig at det er, men jeg tror vi må være realistiske med hensyn til hva som er mulig å få til i denne saken.

Presidenten: Neste taler er representanten Terje Aasland, som er ordfører for saken, og som derfor har en taletid på inntil 3 minutter.

Terje Aasland (A) [17:28:29]: Bare en kort refleksjon helt på slutten av debatten: Jeg tror det er helt avgjørende og viktig at Stortinget samlet avklarer på det nåværende tidspunkt det vi avklarer i denne saken – før PUD-behandlingen.

Vi kunne henvist til videre byggetrinn osv., men – med hånden på hjertet – de som har vært igjennom PUD-behandlinger før, vet at det er ganske krevende og ganske komplisert å gjøre den type forholdsvis tydelige stadfestelser i en PUD-behandling hvor prosessene er godt i gang. Jeg mener helt bestemt at det er riktig at Stortinget samlet gjør det vi nå gjør.

Jeg tror vi kan være lettet over at det i en så stor, vanskelig og viktig sak ender med en samstemt komité og et samlet storting. Det viktigste er tross alt det som er skrevet i innstillingen, og de vedtakene vi gjør. Jeg vil påstå at olje- og energiministeren ikke ett sted i innstillingen overhodet kan være i tvil om hva han skal gjøre. Det står knalltydelig hva Stortingets ambisjoner og vilkår er. Det er jeg glad for.

Så kan vi fortsette diskusjonen om hvem som har snudd, og hvem som ikke har snudd – det er litt uinteressant i denne salen akkurat nå.

Jeg vil bare replisere til representanten Astrup. Når han uttrykker at fagbevegelsen mener at Arbeiderpartiet har snudd, er det Leif Sande i Industri Energi som mener det. Jeg understreker: Jeg har ikke én gang under denne behandlingen snakket med forbundsleder Sande, så hans uttrykk er nok sugd fra eget bryst, uten å ha vært innom hjertet.

Presidenten: Representanten Marit Arnstad har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Marit Arnstad (Sp) [17:30:39]: Jeg skulle nok ha ønsket at Høyre hadde erkjent – det er ingen ting å skjemmes over å si det – at når det kommer til en PUD-utbygging, er det store begrensninger på hva Stortinget kan gjøre av endringer, og det vet vi alle sammen. Da har selskapene virkelig lagt konseptet, de har lagt det fram for departementet, og regjeringen har lagt det fram for Stortinget. Man er allerede nesten i ferd med å inngå kontrakter, og vi vet at det er svært lite Stortinget kan gjøre for å forandre det. Det betyr at gitt at en da har kommet med anbefalinger som ikke er i tråd med det Stortinget i dag sier vi ønsker, har vi hatt veldig få muligheter til å forandre det. Nå gir Stortinget gjennom denne avgjørelsen også lisensene for ett år for å komme fram til løsninger som er i tråd med de forutsetningene som ligger fra Stortingets side. Prosjektering er heller ikke innenfor oljeindustrien noen statisk prosess. Det er en dynamisk prosess, og jeg har stor tro på at lisensene vil ha mulighet til å innfri de forventningene som Stortinget i dag enstemmig setter.

Presidenten: Representanten Ola Elvestuen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Ola Elvestuen (V) [17:32:03]: Først vil jeg minne om at ordlyden i vedtaket vi nå fatter, er helt likt med det som ble framlagt den 16. mai, det var det som skapte dynamikken. Jeg er også glad for at regjeringen er kommet inn, og at regjeringspartiene er blitt enige om de vedtakene.

Vi får endringer basert på disse vedtakene allerede nå. Landanleggene bygges nå i en helt annen dimensjon, nemlig med forberedelse til en områdeløsning også i fase 1. Det må være positivt at Stortinget er så tidlig ute som mulig med å gi den nødvendige forutsigbarheten om at her kommer det en områdeløsning, og det er et krav fra Stortinget. Selv i denne debatten kan man fra regjeringspartiene skape usikkerhet om man egentlig hadde ønsket å vente og latt det fortsatt være et regnestykke om tiltakskost og ikke et vedtak i seg selv som gjør det helt klart at her blir det kraft fra land.

Presidenten: Representanten Heikki Eidsvoll Holmås har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [17:33:16]: Jeg vil fortsatt understreke at det Stortinget i dag vedtar, er at vi snarest mulig skal ha på plass en områdeløsning som dekker hele områdets kraftbehov. Jeg understreker det fordi Nikolai Astrup igjen tar ordet og uttaler seg som en tekniker som oppfatter at den beste løsningen er at man skyver på en områdeløsning til 2022 i forbindelse med det han kaller fase 2. Jeg vil be Tord Lien om å følge opp det vedtaket, ikke på den måten Nikolai Astrup sier, men ved å gå til Oljedirektoratet og spørre om hvordan vi får fulgt opp en områdeelektrifisering som dekker hele områdets kraftbehov snarest mulig uten at det forsinker det første byggetrinnet. Da kan det godt hende at olje- og energiministeren får et annet svar på hvordan man kan følge opp Stortingets vedtak.

Det andre er kraftforbindelsen mellom de forskjellige installasjonene, som også handler om raskest mulig å få den på plass. Hvis vi ikke hadde gjort det vedtaket vi gjør her i dag, hadde den bestillingen aldri gått til OD, og det arbeidet ville aldri blitt utført.

Presidenten: Siste inntegnede taler er representanten Oskar J. Grimstad. Grimstad har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Oskar J. Grimstad (FrP) [17:34:34]: Eg må seie eg blir litt forundra over det som kjem fram i dag i debatten når det gjeld påverknaden ein har gjennom PUD-en, planen for utvikling og drift. Ein gir nærast eit inntrykk av at når dette dokumentet kjem til Stortinget, er det meir som informasjon til Stortinget, og den informasjonen som Stortinget får, vedtar ein. Det er mildt sagt ein presentasjon som ikkje stemmer. Dei store rammene gir ein i petroleumsmeldinga, slik den raud-grøne regjeringa gjorde, slik SV var med og understreka at rammevilkåra skulle vere, og så gir ein signal om dei enkeltvise tiltaka som skal gjerast på enkeltutbyggingar, gjennom PUD-ane. Då å seie at ein nærast ikkje har moglegheit til påverknad, verkar rett og slett kunnskapslaust. Eg trudde ikkje det var mogleg å kome med ein sånn påstand frå talarstolen i dag i ei sak som har vore kontroversiell, men som til slutt fekk eit forlik.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.

Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at sak nr. 11 flyttes til etter sak nr. 7, og at sakene nr. 7 og 11 behandles under ett.

– Det anses vedtatt.