1.1 Oversikt over regjeringens budsjettforslag

Tabellen under viser regjeringen Støres forslag til statsbudsjett for 2026 for rammeområde 15, jf. Prop. 1 S (2025–2026). Senere inngikk regjeringspartiet Arbeiderpartiet et budsjettforlik med Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne om statsbudsjettet.

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet. For disse postene vises det til Innst. 5 S (2025–2026).

Oversikt over regjeringens forslag til bevilgninger under de respektive kapitler og poster under rammeområde 15

2.1 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringens budsjettforslag i Prop. 1 S (2025–2026) for Helse- og omsorgsdepartementet. Regjeringen foreslår en samlet ramme på om lag 305,3 mrd. kroner, om lag 10,8 mrd. kroner mer enn i saldert budsjett for 2025, tilsvarende en nominell økning på 3,7 pst., og bevilgningene er gjennomgående justert for forventet pris- og kostnadsvekst. Disse medlemmer mener regjeringens forslag legger til rette for en sterk, offentlig og rettferdig helsetjeneste der velferdsstaten er vår beste helseforsikring og gir trygghet gjennom hele livet.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen foreslår å styrke driftsbevilgningene til de regionale helseforetakene med 3,4 mrd. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2025, hvorav hoveddelen er knyttet til demografidrevet aktivitetsvekst. Etter effektivisering i administrasjon og underregulering av enkelte refusjoner innebærer regjeringens forslag en netto vekst i driftsbevilgningen på om lag 3,1 mrd. kroner og legger til rette for om lag 1,4 pst. aktivitetsvekst i spesialisthelsetjenesten. Regjeringen følger opp Ventetidsløftet ved å stille tydelige styringsmål om å snu utviklingen i ventetidene, og disse medlemmer mener dette er avgjørende for å sikre raskere hjelp og bedre pasientsikkerhet. Samtidig foreslår regjeringen lånebevilgninger til fem nye sykehusprosjekter i flere helseregioner, som vil styrke kapasitet og kvalitet i årene som kommer.

Disse medlemmer vil fremheve at regjeringens budsjettforslag prioriterer eldreløftet gjennom Bo trygt hjemme-reformen, med en tilsagnsramme på om lag 1 500 heldøgns omsorgsplasser, forenklede regler for kommunene, tilskudd til oppgradering av egen bolig og en ny aktivitetsordning for eldre gjennom frivillige og ideelle aktører. Opptrappingsplanen for psykisk helse følges opp med 140 mill. kroner i 2026 til kunnskapsbaserte lavterskeltilbud i kommunene, helseteam tilknyttet barnevernsinstitusjoner, styrking av frivillige lavterskeltilbud og digitale selvhjelps- og behandlingstilbud, samtidig som det legges til rette for økt døgnkapasitet i psykisk helsevern for voksne framover.

Disse medlemmer mener regjeringens forslag har en tydelig prioritering av en sterk og tilgjengelig allmennlegetjeneste og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Gjennom oppfølging av meldingen om framtidens allmennlegetjenester foreslår regjeringen utvidet utprøving av kommunal nettlege og innføring av stønad til konsultasjoner delegert fra fastlege til sykepleier, for bedre oppgavedeling, mer tverrfaglig samarbeid og økt kapasitet. Videre etableres det et rekrutteringsprogram for unge utenfor arbeid og utdanning til den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og det foreslås midler til desentralisert medisinstudium (Vestlandslegen) og styrking av statsforvalternes kapasitet til tilsyn, klagesaksbehandling og veiledning.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen også foreslår å styrke forsyningssikkerhet og beredskap for legemidler og medisinsk utstyr, atomsikkerhet og modernisering av nasjonale registre og screeningprogrammer, herunder Mammografiprogrammet og Livmorhalsprogrammet, samt tiltak for å redusere overdiagnostikk og overbehandling.

For å finansiere prioriterte satsinger foreslår regjeringen et samlet effektiviseringskrav i forvaltningen og spesialisthelsetjenesten, underregulering av enkelte tilskudds- og refusjonsposter, økt egenandel for poliklinisk helsehjelp og prisjustering av egenbetalingene under folketrygden, samtidig som terskelen for å søke helsehjelp for unge senkes ved fritak for egenandeler hos fastlege og legevakt for 16- og 17-åringer. Disse medlemmer mener regjeringens budsjettforslag samlet er et godt utgangspunkt for å styrke fellesskapets helsetjenester og sikre likeverdige tjenester i hele landet.

2.2 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil ha en sterk satsing på helse- og omsorgsfeltet for å sikre innbyggere trygge helsetjenester, god tilgang på nye medisiner og nye metoder, og omsorgstjenester som gjør hverdagen til pasienter og pårørende verdig. Disse medlemmer mener det er svært alvorlig at regjeringen Støre ikke kommer med flere satsinger på områder der det er stort behov for tiltak, som i eldreomsorgen og sykehusene som lider under svært dårlig økonomi. Disse medlemmer mener også Norge bruker altfor lang tid på å godkjenne og ta i bruk nye medisiner og metoder, og at nordmenn derfor lider unødvendig. Samtidig velger regjeringen og deres budsjettpartnere å gjøre drastiske endringer i finansieringen av kiropraktorbehandling. Dette rammer pasienter med Norges største sykefraværsgrunn: Muskel- og skjelettlidelser.

Disse medlemmer mener det er nødvendig å styrke helsefeltet for å sikre gode og trygge helsetjenester til landets innbyggere. Syke og eldre skal raskt få hjelpen de trenger. Disse medlemmer mener en styrking av helsetilbudet og kortere helsekøer vil hjelpe flere mennesker både inn i og tilbake til arbeidslivet, og til å oppleve mestring og livsglede i hverdagen.

Disse medlemmer mener at de viktigste prioriteringene på helseområdet er å løfte eldreomsorgen, kutte helsekøene, ta i bruk tilgjengelige medisiner og behandlinger raskere, styrke intensivkapasiteten, opprette flere døgnplasser i psykiatrien og styrke det psykiske helsetilbudet.

Disse medlemmer mener valgfrihet i helsetilbudet skal stå sentralt og er en verdi i seg selv. I Fremskrittspartiets helsepolitikk står derfor pasienten i sentrum. Hver enkelt pasient har forskjellige utgangspunkt og forskjellige behov. Disse medlemmer mener dette må speiles i helsetilbudet. Disse medlemmer mener et mangfold av både offentlige, ideelle og private aktører er viktig for å skape valgfrihet, innovasjon og konkurranse i helsetjenestene.

Eldreomsorg og verdighet

Disse medlemmer mener at alle eldre fortjener en trygg og verdig alderdom, med en eldreomsorg i verdensklasse – uavhengig av hvor i landet man bor. Dessverre har dagens eldreomsorg blitt et postkodelotteri, hvor postadressen din avgjør hvor gode tjenester du får.

Disse medlemmer mener det er en utfordring at kommunene har ansvaret for finansieringen av eldreomsorgen, og påpeker at kommunenes økonomi og prioriteringer varierer. Disse medlemmer mener det er uheldig at kvaliteten i eldreomsorgen har store forskjeller fra kommune til kommune, og påpeker derfor at Fremskrittspartiet mener staten bør overta finansieringen av eldreomsorgen for å styrke kvaliteten på omsorgstjenester i hele landet.

Disse medlemmer viser til at stadig flere vil trenge pleie- og omsorgstjenester i årene som kommer. Disse medlemmer mener det er viktig å legge til rette for at de som ønsker det skal få bo hjemme så lenge som mulig, men at et sykehjemstilbud skal stå klart så fort det er behov for det. Disse medlemmer frykter at regjeringen styrer landet mot en varslet krise i eldreomsorgen, og vil derfor understreke behovet for en styrkning av dette området.

Egenandeler

Disse medlemmer viser til at egenandelstaket for helsetjenester har økt fra 2 460 kroner til 3 278 kroner under regjeringen Støres ledelse. Nå foreslår regjeringen å ytterligere øke egenandelene opp til 3 406 kroner i 2026. Disse medlemmer mener egenandelstaket i Norge bør ligge på et lavt nivå, og at økonomi ikke skal være en avgjørende faktor for om man kan benytte seg av helsetilbud eller ikke.

Disse medlemmer mener egenandeler på helsetjenester i praksis fungerer som en skatt på sykdom. Disse medlemmer viser til at særlig eldre og kronikere, som generelt benytter seg i større grad av helsetjenestene og som oppfyller egenandelstaket raskt, får store merkostnader i årets første måneder som følge av hvordan egenandelstaket er innrettet.

Disse medlemmer påpeker at én av fire nordmenn har oppnådd frikort, og at egenandelene særlig rammer kronikere og de som har lite fra før. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i statsbudsjettet for 2021 fikk reversert forslag om å øke egenandelstaket, men at regjeringen Støre innførte økt egenandelstak, og denne økningen har pågått alle årene i perioden 2021–2025 når Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har inngått budsjettforlik. I første forslag til statsbudsjett etter stortingsvalget 2025 fortsetter altså regjeringen Støre i samme spor.

Helsekøer

Disse medlemmer mener Norge har et helsevesen i verdenstoppen. Norge har dedikerte og dyktige helsearbeidere, og de som bruker sykehustjenestene er i stor grad fornøyd med hjelpen de får. Men selv om mye er bra, er det også store utfordringer. Det er mange nordmenn som ikke får den hjelpen de trenger for å ha et verdig liv, enten fordi de står i helsekø eller ikke får medisinen de har behov for.

Disse medlemmer viser til ventetidstallene fra Folkehelseinstituttet fra oktober 2025 som viser en gjennomsnittlig ventetid på 62 dager. Disse medlemmer viser videre til ventetider ved ulike behandlinger og undersøkelser på Helsenorges nettsider, og noterer seg at det ikke er uvanlig at pasienter må vente i over ett år på behandling og utredning. Disse medlemmer mener derfor at helsekøene fremdeles er altfor lange. Fremskrittspartiet har som mål å fjerne de meningsløse helsekøene. De private sykehusene har ledig kapasitet på en rekke områder der det i dag er altfor lang ventetid for å få behandling, og de har mulighet til å øke kapasiteten for å redusere helsekøene. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet vil øremerke midler for å kjøpe flere tjenester fra de private sykehusene.

Disse medlemmer ser med stor bekymring på at intensivkapasiteten fremdeles er altfor lav. Disse medlemmer viser derfor til at Fremskrittspartiet foreslår å øremerke midler til flere intensivplasser, slik at Norge i større grad skal klare å håndtere pandemier og andre helsekriser i fremtiden uten å måtte stenge ned samfunnet.

Disse medlemmer vil over en periode på fire år legge ned de regionale helseforetakene, som er byråkratiske pengesluk, og fordele oppgavene deres mellom en nasjonal styringsenhet og de lokale helseforetakene. Dette vil gjøre at den enkelte pasient settes i sentrum, helsekøene vil reduseres og det vil frigjøres midler til pasientbehandling. Disse medlemmer vil peke på at vi er nødt til å se på investeringene i sykehusene på en annen måte enn vi gjør i dag, og vil derfor skille drift og investering i sykehusene, noe som skal gjøres ved at det etableres et eget selskap med ansvar for utbygging av sykehusene etter samme modell som Nye Veier.

Psykiatri

Disse medlemmer viser til at det har vært en stor nedbygging av institusjonstilbudet til psykisk syke de siste tjue årene. Det betaler de sykeste prisen for, som ikke får den hjelpen og tryggheten de trenger. Mange alvorlig psykisk syke ender opp som svingdørspasienter, uten å få en behandling som bidrar til at de blir friske. Reduksjonen av antallet døgnplasser går også ut over resten av samfunnet, fordi alvorlig psykisk syke som burde hatt døgnbehandling, kan utgjøre en stor fare for seg selv og resten av samfunnet. Disse medlemmer viser derfor til at Fremskrittspartiet i sitt alternative forslag til statsbudsjett, foreslår å styrke bevilgingene med 300 mill. kroner for å få på plass flere døgnplasser innen psykisk helsevern.

Disse medlemmer vil også peke på at det er viktig å få på plass flere tilbud som gjør at mennesker som sliter, raskt kan få hjelp. Derfor er det nødvendig å styrke ambulante tilbud og oppsøkende tjenester, slik som ACT- og FACT-team. Derfor har Fremskrittspartiet satt av 100 mill. kroner i sitt alternative forslag til statsbudsjett til disse tjenestene, noe som vil bety at mange flere kan få rask hjelp med psykiske plager eller rusutfordringer.

Økt tilgang på medisiner

Disse medlemmer mener Norge er en sinke når det kommer til å ta i bruk nye medisiner for norske pasienter. Med dagens system dør pasienter fordi de ikke har tilgang på medisiner som kunne reddet livene deres, og mange lever med store smerter og lidelser helt unødvendig. Disse medlemmer mener Beslutningsforum for nye metoder vektlegger pris for høyt når medisiner skal godkjennes, og helsegevinstene for pasientene undervurderes. Dette rammer særlig kreftpasienter og pasienter med sjeldne diagnoser.

Disse medlemmer er opptatt av at norske pasienter skal få raskere tilgang til medisiner, og derfor foreslår Fremskrittspartiet å styrke bevilgningene til innkjøp av medisiner og vaksiner i Norge med 100 mill. kroner, slik at enda flere pasienter kan få hjelp og riktige medisiner mye raskere enn hva regjeringen Støre legger opp til.

Voksenvaksinasjonsprogram med høyere ambisjoner

Disse medlemmer viser til at kun tre pst. av helsekronene i Norge i dag brukes på forebyggende tiltak. Disse medlemmer mener man i langt større grad bør tenke på forebygging innen helse. Selv om vi har veldig gode erfaringer med barnevaksinasjonsprogrammet i Norge, bruker vi eksempelvis mindre på vaksiner enn andre land. Det mener disse medlemmer er et stort paradoks i en tid der presset på helsetjenestene vokser, og der vi har underskudd på helsepersonell. Derfor foreslår Fremskrittspartiet å starte implementeringen av vaksiner mot helvetesild og vannkopper, samtidig som vi øker tempoet for å utrydde livmorhalskreft i Norge ved å tilby vaksinen til flere. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative forslag til statsbudsjett har foreslått å bevilge til sammen 75 mill. kroner til disse tiltakene i 2026.

2.3 Generelle merknader fra Høyre

Pasientenes helse- og omsorgstjeneste

Komiteens medlemmer fra Høyre vil skape pasientens helsetjeneste. Å skape pasientens helsetjeneste betyr at pasienten skal involveres som partner i utviklingen av tjenestene. Alle skal ha likeverdig tilgang til helsetjenester av god kvalitet. Ingen beslutninger om pasienten skal tas uten pasienten, og hver enkelt pasient skal i møte med helsetjenesten oppleve respekt og åpenhet, og slippe unødvendig ventetid.

Disse medlemmers mål er å føre en politikk som bidrar til å redusere unødvendig og ikke-medisinsk begrunnet venting for pasienten, fremme kommunens evne til omstilling og kvalitetsforbedring i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, basert på kvalitetsreformen leve hele livet, prioritere psykisk helse- og rusfeltet med satsing på forebygging, tidlig innsats og bedre behandling, øke tilgjengelighet og kapasitet samt styrke kvaliteten i helse- og omsorgstjenesten, og folkehelse som fremmer gode liv og helse gjennom livsløpet. Disse medlemmer viser til at pårørende er en viktig deltaker i pasientens helsetjeneste. For pårørende innebærer pasientens helsetjeneste å være verdsatt, bli lyttet til og være en del av arbeidslaget, så langt pasienten selv ønsker og aksepterer det.

Ventetider og valgfrihet

Disse medlemmer mener det er en utfordring at pasienter venter for lenge på nødvendig behandling. I ventetid ligger tapte muligheter, usikkerhet, og mange må sette livet på vent. Disse medlemmer vil gjøre den offentlige helsetjenesten bedre, samtidig som vi tar i bruk ledig kapasitet som finnes hos private for å redusere ventetidene. Det viktigste for de som trenger behandling, er ikke om de får det på et offentlig, privat eller ideelt drevet sykehus, men at kvaliteten er god, ventetiden kort og at det offentlige betaler.

Disse medlemmer viser til at Høyre foreslår å styrke sykehusøkonomien med 1,2 mrd. kroner utover regjeringen Støres forslag, og at 500 mill. kroner øremerkes til kjøp av ledig kapasitet hos private.

Disse medlemmer vil legge til rette for godt samarbeid mellom offentlige, private, ideelle og frivillige aktører. Disse medlemmer mener frivillige organisasjoner er en styrke for den offentlige helse- og omsorgstjenesten. Disse medlemmer mener staten må bidra til godt samarbeid gjennom forutsigbarhet og stabile rammevilkår.

Det er pasientens behov som skal stå i sentrum. Disse medlemmer mener det er viktig å slippe alle gode krefter til. Det gir valgfrihet til innbyggerne, kortere helsekøer, og et mer mangfoldig tilbud. Gjennom ordninger som fritt behandlingsvalg sikrer vi alle mulighet til å velge det tilbudet som passer best for den enkelte, uavhengig av størrelsen på lommeboken.

Forenkle, fornye og forbedre helsetjenesten

Sykehusleger bruker i dag i snitt én arbeidsdag mindre i uken på direkte pasientrettet arbeid, enn for 20 år siden. Lite brukervennlige systemer, koding, registrering og IT-problemer tar uforholdsmessig mye av arbeidsdagen og stjeler pasienttid. Disse medlemmer foreslår å ta én arbeidsdag i uken fra administrasjonsarbeid, og gi det tilbake til direkte pasientrettet arbeid. Høyre foreslår å endre den innsatsstyrte finansieringen (ISF), ved å fjerne den for helsetjenester som ikke kan planlegges for høyere aktivitet, slik som føde-, barsel- og øyeblikkelig hjelp, men øke ISF-andelen til 70 pst. fra dagens 30 pst. for helsetjenester der sykehusene kan planlegge for høyere aktivitet. Høyre vil øke satsningen på medisinsk teknisk utstyr og kjøpe mer ledig behandlingskapasitet hos private. Disse medlemmer mener det er avgjørende at digitale virkemidler og hjelpemidler bidrar til bedre behandling for pasienter, letter arbeidshverdagen til helsepersonell, samtidig som det ivaretar pasientsikkerhet og personvern.

Disse medlemmer viser til at helse- og omsorgstjenestene må moderniseres og styrkes. Samarbeidet mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten må bedres for å sikre sammenhengende, trygge tjenester som ivaretar den enkeltes behov. Disse medlemmer mener at for å utvikle en mer teambasert tjeneste er det samtidig viktig å forsøke nye arbeidsformer og arbeidsdeling som primærhelseteam, oppfølgingsteam og medisinsk avstandsoppfølging og økt bruk av e-konsultasjoner.

Disse medlemmer mener at man er avhengig av å ta i bruk ny kunnskap for å skape gode helse- og omsorgstjenester. Disse medlemmer mener det er viktig å legge til rette for næringsutvikling gjennom forskning og innovasjon.

Faglig sterk helse- og omsorgstjeneste

Disse medlemmer mener det er avgjørende å sikre en faglig sterk helse- og omsorgstjeneste med dyktige ansatte som kan gi god helsehjelp og omsorg. Helsetjenesten er først og fremst en kompetansetjeneste og vi er helt avhengig av å ta vare på den faglige kompetansen blant helsepersonell for å skape pasientens helsetjeneste. Disse medlemmer mener at rekruttering og stabilisering er en kjerneutfordring i helse- og omsorgstjenestene.

Ifølge TV2 har nesten 2 000 leger sluttet i jobbene sine på offentlige sykehus på tre år. Samtidig manglet Norge 1 200 legespesialister allerede i 2022 og er blant yrkesgruppene Nav mener det er størst mangel på.

Disse medlemmer viser til at sykepleiere utgjør den desidert største helsepersonellgruppen og har en helt sentral rolle i å yte helsehjelp i hele helsetjenesten. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at vi i 2019 manglet over 5 000 sykepleiere og at vi i 2040 kommer til å mangle rundt 30 000 sykepleiere. I 2024 lå sykefraværsprosenten blant sykepleiere på 8,8 pst. Det er langt over landsgjennomsnittet, som lå på 5,8 pst. Ifølge Sykepleierforbundet vurderer nesten 20 pst. av sykepleierne å slutte.

Disse medlemmer ser med stor bekymring på utviklingen og mener det må gjøres mer for å sikre en faglig sterk helse- og omsorgstjeneste.

Disse medlemmer mener regjeringen i større grad må tilrettelegge for at helse- og omsorgstjenestene i Norge planlegger godt for det bemanningsbehovet man har nå og i årene fremover. Disse medlemmer understreker at med en aldrende befolkning og en økende sykdomsbyrde må kommuner og stat planlegge godt for riktig kompetanseutvikling og kompetanseheving.

Disse medlemmer mener det er helt grunnleggende å bruke ansattes kompetanse riktig, noe som krever systematisk, langsiktig arbeid og god oppgavedeling mellom helsepersonell.

Eldreomsorg og aldersvennlig samfunn

Disse medlemmer mener at det å skape et mer aldersvennlig samfunn handler om hva vi som samfunn kan gjøre for at hver enkelt skal kunne bruke ressursene sine i møte med alderdommens utfordringer og muligheter. Disse medlemmer mener at ingen eldre skal oppleve ikke å få bidra. Disse medlemmer vil sikre en trygg og god eldreomsorg. Disse medlemmer mener det er viktig å legge til rette for at mennesker med en demenssykdom fanges opp til rett tid, og at hjelpetilbudet er godt og tilpasset. Høyre vil innføre pakkeforløp for demenssykdom i kommunene, og bygge flere trygghetsboliger for eldre i distriktet. Disse medlemmer er opptatt av å skape et mer aldersvennlig samfunn, og at eldre skal leve gode og aktive liv. Vi lever lengre og vi blir flere eldre i Norge. De neste 40 årene vil antallet mennesker over 70 år dobles. Disse medlemmer mener det først og fremst forteller at nordmenn har god helse, men også at dette er en utvikling som vil påvirke hele samfunnet, og at vi må forberede oss på det. Det krever nye løsninger og endringer på en rekke områder. Disse medlemmer mener at eldre som ønsker å delta, bidra og være aktive i samfunnet skal få mulighet til det. Fremtidens eldre har høyere utdanning, er friskere og sprekere enn tidligere. Disse medlemmer mener at samfunnet må tilpasses eldre på en bedre måte, slik at det blir mer aldersvennlig og slik at eldre i større grad anerkjennes som verdifulle bidragsytere.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg i sitt forslag til statsbudsjett for 2022 foreslo å opprette en pilotordning med investeringstilskudd til trygghetsboliger for eldre. Tilskuddet er rettet mot distriktskommuner i sentralitetsklasse 5 og 6 (SSBs sentralitetsindeks). Disse medlemmer viser til at den nye regjeringen kuttet pilotprosjektet i sitt forslag til Prop. 1 S Tillegg (2021–2022) og at regjeringen i forbindelse med stortingsmelding om eldreomsorg Fellesskap og meistring – Bu trygt heime Meld. St. 24 (2022–2023) har relansert forslaget de selv reverserte. Disse medlemmer merker seg at regjeringen Støre i statsbudsjettet for 2024, 2025 og 2026 ikke foreslår midler til en slik tilskuddsordning og derfor ikke følger opp sin egen stortingsmelding. Disse medlemmer merker seg videre at både KS og NBBL har gitt innspill om at trygghetsboliger bør inkluderes i investeringstilskuddordningen. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett har prioritert ordningen.

Disse medlemmer mener det bør vurderes å åpne for at kommuner kan videretildele investeringstilskuddet til omsorgsborettslag bygd av private aktører som boligbyggelag, forutsatt at det foreligger en avtale med kommunen om samarbeid.

Psykisk helsehjelp som hjelper

Disse medlemmer viser til at altfor mange med psykiske helseplager ikke får den hjelpen de trenger. Disse medlemmer viser til at psykiske helseutfordringer er utbredt og voksende. Angst og depresjon er lidelsene som rammer flest. Disse medlemmer er særlig bekymret for barn og unge, hvor stadig flere oppgir at de opplever psykiske plager.

Disse medlemmer vil vise til at det er mange med psykiske plager som ikke oppsøker hjelp, at mange av de som ber om hjelp ikke får det, og at de som får hjelp ofte får det for sent. Disse medlemmer viser til at kapasiteten innenfor psykisk helsevern er for lav.

Disse medlemmer viser til at Høyres mål er at pasienter får hjelp som hjelper. Det innebærer at pasienten får hjelp til å mestre psykiske helseplager, og at helsehjelpen blir bedre tilpasset den enkelte pasient, med bedre oppfølging, større valgfrihet, mer informasjon og raskere behandling. Disse medlemmer mener at å lykkes med å skape pasientens helsetjeneste, også innenfor psykiske helsetjenester, er viktig for å skape et samfunn med like muligheter for alle.

Disse medlemmer viser til at psykisk helse er et av Høyres viktigste satsingsområder. Disse medlemmer mener det er nødvendig å styrke innsatsen for å forebygge og redusere psykisk uhelse utover regjeringen sitt forslag, og viser til Høyres forslag til alternativt budsjett der vi foreslår forebyggingsprogrammet for selvmord (YAM) inn i skolen, Rask Psykisk Helsehjelp i flere kommuner i tillegg til å øke kapasiteten for døgnbehandling for psykisk helsevern.

Rask psykisk helsehjelp (RPH) er en kunnskapsbasert tjeneste som tilbyr lavterskel psykisk helsetilbud til personer med angst og depresjon uten henvisning og uten lang ventetid. For få av de som har symptomer på angst og depresjon oppsøker hjelp for plagene sine. Disse medlemmer viser til Høyres forslag i sitt alternative budsjett om å opprette Rask Psykisk Helsehjelp, og at dette er i tråd med Høyres mål om å etablere Rask Psykisk Helsehjelp i alle kommuner, der det er mulig, innen 2030.

Disse medlemmer mener det er viktig å ha en tydelig nullvisjon for selvmord og mener det skal ha betydning for alt som gjøres innenfor psykisk helse, fra den tidlig forebygging til den mest spesialiserte behandling, og viser til regjeringen Solbergs handlingsplan for forebygging av selvmord hvor det ble innført en nullvisjon for selvmord i Norge. Disse medlemmer viser til Høyres forslag til alternativt budsjett der vi foreslår å innføre selvmordsforebyggingsprogrammet (Youth Aware of Mental Health) YAM i skolen.

Rusomsorg

Disse medlemmer viser til at det er et sosialt skille mellom de som sliter med rus, og resten av befolkningen. De er av de svakeste og sykeste av pasientene våre. Rusmisbrukere lever rundt 20 år kortere enn resten av befolkningen. I 2023 døde 388 personer av overdose i Norge. Det er det høyeste tallet siden 2001. Disse medlemmer viser til at når en person lever med rusavhengighet, rammer det også de nærmeste hardt.

Disse medlemmer vil føre en kunnskapsbasert ruspolitikk, med mål om forebygging av rusproblemer, skadereduksjon og rusfrihet. Å redde liv og sikre verdighet må alltid være grunnlaget for en human rusomsorg. De tiltakene som har størst effekt skal prioriteres.

Disse medlemmer vil fortsette å styrke innsatsen innenfor rus- og psykisk helsefeltet. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett der disse medlemmer foreslår 100 nye døgnplasser for rusbehandling.

Kvinnehelse

Disse medlemmer mener vi trenger mer forskning på kvinnehelse og peker på regjeringen Solbergs prioritering av kvinnehelse og mener det er behov for mer kunnskap om eldre kvinners helse, minoritetskvinners, unge kvinners psykiske helse og sykdommer som primært rammer kvinner. Disse medlemmer mener vi må tas aktive grep for å rette opp i den systematiske skjevheten i helse mellom kvinner og menn. Kjønn har betydning for helse, men vi ser at dette perspektivet i altfor liten grad preger helsetjenesten og helsehjelpen kvinner får i dag. Disse medlemmer mener det i større grad må jobbes på tvers av departementer og sektorer for å rette opp i den systematiske skjevheten mellom kvinner og menn.

Disse medlemmer mener vi må gjøre mer for kvinner som opplever store plager i forbindelse med overgangsalder. Mange kvinner møter mangelfull oppfølging i helsetjenesten, og opplever lite forståelse og tilrettelegging i arbeidslivet.

Habilitering og rehabilitering

Disse medlemmer viser til at Riksrevisjonen i 2024 påpekte store mangler i kommunenes evne til å sikre rehabiliteringstjenester til sine innbyggere.

Disse medlemmer mener det er alvorlig at de regionale helseforetakene planlegger omlegging innen rehabiliteringsfeltet fra mindre døgnbehandling til mer dagbehandling. Kapasiteten skal reduseres og avtaler med private og ideelle aktører som leverer spesialiserte rehabiliteringstjenester vil ikke fornyes, noe som enten vil føre til en privatisering av rehabiliteringsfeltet eller at viktige fagmiljøer forsvinner.

Disse medlemmer er bekymret over at helseforetakene overfører mer av rehabiliteringen til kommunene, til tross for at Riksrevisjonen nylig har påpekt store mangler i kommunenes evne til å sikre eksisterende rehabiliteringstjenester til sine innbyggere. Disse medlemmer fremhever at rehabilitering og habilitering er en forutsetning for likeverd, mestring og deltakelse.

Disse medlemmer mener det er alvorlig at regjeringen ikke ser ut til å ta grep i situasjonen, og forutsetter at handlingsplanen som skal være ferdig i løpet av 2025 kommer til politisk behandling i Stortinget. Det er viktig at Stortinget får anledning til å ta stilling til de prioriteringer og føringer som skal ligge til grunn for fremtidens habiliterings- og rehabiliteringstjenester.

En folkehelsepolitikk som skaper gode liv i et trygt samfunn

Disse medlemmer mener det aller viktigste helsearbeidet er arbeidet for å hindre at folk blir syke. Disse medlemmer vil legge prinsippet om å forebygge der man kan og reparere der man må til grunn i folkehelsearbeidet.

Disse medlemmer mener at en god og forebyggende folkehelsepolitikk skal legge til rette for at den enkelte kan ta gode valg for egen helse. God helse og gode levekår henger sammen, og folkehelsearbeidet må legge til rette for en bedre helse for alle. Dette vil også bidra til å redusere sosial ulikhet.

Disse medlemmer mener deltakelse i idrett, friluftsliv og kultur bidrar til god folkehelse, inkludering og sosial tillit. Friluftsliv er et viktig lavterskeltilbud, som bidrar til bedre fysisk og psykisk helse, fellesskap og livskvalitet.

Beredskap

Disse medlemmer viser til at Høyres mål er at alle landets innbyggere skal være trygge uavhengig av hvor i landet de bor. En god helseberedskap handler om å ha forståelse for hva en krise innebærer, ha en klar plan for hvordan en krise håndteres, god organisering og kommunikasjon, og et godt gjennomtenkt planverk som gir myndighetene rom for å iverksette tiltak. For disse medlemmer er det viktig å styrke beredskapen slik at vi til enhver tid kan håndtere situasjonen dersom en krise skulle oppstå.

Disse medlemmer mener at Norge står sterkere til å håndtere fremtidige utbrudd av smittsomme sykdommer ved mer, og ikke mindre internasjonalt samarbeid. Disse medlemmer mener det internasjonale arbeidet må styrkes.

Disse medlemmer fremhever at rent drikkevann er kritisk infrastruktur og viktig beredskap. Disse medlemmer viser til at kommunene har ansvaret for å sikre befolkningen tilgang til tilstrekkelig, rent drikkevann, inkludert distribusjon av nødvann til egne abonnenter ved avgrensede hendelser. Disse medlemmer påpeker at flere kommuner ikke har tilstrekkelig kapasitet til å håndtere slike situasjoner lokalt ved større kriser.

Disse medlemmer viser imidlertid til NATO-kravene til sivil beredskap, som understreker at sentrale myndigheter har et overordnet ansvar for koordinering og håndtering av nødvannsdistribusjon ved større regionale eller nasjonale kriser. Disse medlemmer fremhever at rent vann er helt avgjørende for driften av store virksomheter, som f.eks. sykehus. Disse medlemmer mener derfor at regjeringen må ta et tydelig nasjonalt ansvar for å sikre et helhetlig, koordinert og robust planverk og system for nødvannsberedskap ved større hendelser.

Internasjonalt samarbeid

Disse medlemmer mener at Norge er bedre rustet for å håndtere fremtidige helsekriser ved mer, og ikke mindre, internasjonalt samarbeid. Disse medlemmer viser til at Norge deltar i samarbeid på flere nivåer, både nordisk, europeisk og globalt. Både Koronakommisjonen og Totalberedskapskommisjonen anbefaler at internasjonalt samarbeid om helseberedskap må styrkes, og at Norge knytter seg tett til det forsterkede helsesamarbeidet i EU, herunder HERA. HERA ble etablert på grunn av koronapandemien for å sikre EU tilgang til blant annet legemidler og medisinsk utstyr i en helsekrise.

Disse medlemmer viser til at det i desember 2022 ble klart at Europakommisjonen ville sette i gang arbeidet med å utforme mandatet for forhandlingene om Norges tilknytning til EUs helseberedskapssamarbeid HERA. I september 2024 offentliggjorde Europakommisjonen sin anbefaling om mandat til Rådet, og det er nå til behandling. Forhandlingene vil kunne settes i gang etter at Rådet har vedtatt et mandat. Disse medlemmer mener at prosessen har gått tregt, og stiller spørsmål ved hvordan regjeringen har jobbet med dette og hvilket påtrykk som har vært.

2.4 Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett og vil spesielt fremheve følgende satsinger innen helsefeltet.

Sosialistisk Venstreparti vil ta vare på og bygge ut det offentlige helsevesenet. Når du blir syk, skal du være trygg på at du får hjelp når du trenger det – uavhengig av størrelsen på lommeboka di eller hvor du bor.

Dette medlem vet at situasjonen er krevende i både sykehus og kommunale pleie- og omsorgstjenester. Mange føler ikke at de får den hjelpen de trenger, og de ansatte står under stort press. De største utfordringene handler om dårlig økonomi, mangel på fagfolk og svakt samarbeid mellom sykehus og kommuner.

Dette medlem viser til at i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett tas det tak i disse utfordringene, ved å særlig prioritere bemanning og kompetanse, legge bedre til rette for samhandling og øke rammeoverføringene til spesialisthelsetjenesten og kommunene. Sosialistisk Venstreparti foreslår særlige bevilgninger til å styrke bemanning og kompetanse i psykiatrien og føde- og barselomsorgen. Sosialistisk Venstreparti øker tilskuddet til kompetanseheving for alle i kommunehelsetjenesten og tilskuddet til å utdanne flere sykepleiere i avansert klinisk allmennsykepleie. I kommunebudsjettet foreslår Sosialistisk Venstreparti dessuten å gi kommunehelsetjenesten bedre økonomiske forutsetninger, ved å heve aldersgrensen på særlig ressurskrevende tjenester opp fra 67 til 70 år.

Dette medlem viser til at uten god psykisk helse er det vanskelig å fungere i arbeid, skole og sosiale relasjoner. Særlig mange unge opplever økt stress, ensomhet og psykiske utfordringer. Tidlig innsats og gode lavterskeltilbud kan forebygge alvorlige problemer og gi folk bedre mulighet til å leve fullverdige liv. Derfor må psykisk helse prioriteres nå, både i sykehusene og i kommunene. Sosialistisk Venstreparti vil styrke hele behandlingskjeden, særlig lavterskeltilbudene som hjelper folk tidlig, og satse mer på oppsøkende og helhetlige tjenester til personer med alvorlige psykiske lidelser og/eller rusproblemer som ACT- og FACT-team.

Sosialistisk Venstreparti har også lenge arbeidet for en ruspolitikk basert på hjelp, ikke straff. Sosialistisk Venstreparti styrker i sitt alternative budsjett støtten til brukere og pårørende. Sosialistisk Venstreparti vil også opprette en nasjonal rusmiddelanalysetjeneste, som er et svært viktig overdoseforbyggende tiltak.

Dette medlem viser til at kvinnehelse er et annet viktig satsingsområde for Sosialistisk Venstreparti. Man vet at det er store kjønnsforskjeller når det gjelder sykdommer som kreft, psykiske lidelser og kroniske sykdommer. Sosialistisk Venstreparti vil få på plass en blåreseptordning for medikamentell behandling for kvinner i overgangsalderen, bedre støtteordninger for viktige kvinneorganisasjoner og sørge for faglig koordinering på kvinnehelsefeltet.

I sitt alternative budsjett prioriterer Sosialistisk Venstreparti gode helsetjenester og nok folk på jobb, ikke prestisjeprosjekter. Sosialistisk Venstreparti kutter der pengene ikke trengs, i konsulenttjenester, vikarbyråer og unødvendige prosjekter. Pengene skal gå til tjenestene, til å ha nok folk på jobb og til fellesskapet.

Dette medlem viser til at tannlege er en stor og dyr ekstrakostnad for mange. Derfor har Sosialistisk Venstreparti de siste årene prioritert over én mrd. kroner ved å gi 400 000 unge voksne nye rettigheter og billigere tannhelse. Vi er på vei mot en tannhelsetjeneste for alle.

Sosialistisk Venstreparti fortsetter arbeidet med å likestille tannhelse med andre helsetjenester. I dette budsjettet prioriterer vi å styrke den offentlige tannhelsetjenesten med 500 mill. kroner, særlig med tanke på å utvide rettighetsgrunnlaget for eldre over 75 år.

Sosialistisk Venstreparti styrker ordninga for tortur- overgrepsutsatte og mennesker med tannlegeskrekk. Sosialistisk Venstreparti vil sette i gang et omfattende arbeid for å gjøre nødvendig tannregulering gratis for barn- og unge som trenger det. Sosialistisk Venstreparti vil sikre tannhelsetilbudet til mennesker med psykiske lidelser og rusproblemer, og følger slik opp satsinga på psykisk helse i helsebudsjettet. Sosialistisk Venstreparti gir seg ikke før vi har sikret rimelig tannhelse til alle.

2.5 Generelle merknader fra Senterpartiet

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett 2026: «Eit budsjett for heile Noreg». Gode offentlege helse- og omsorgstenester er ein berebjelke i det norske velferdssamfunnet. Senterpartiet vil sikre at helsetenestene er likeverdige og tilgjengelege i heile landet – nær der folk bur. Ei desentralisert helseteneste gir tryggleik, styrkjer beredskapen og byggjer tillit i befolkninga.

I Noreg ser vi skilnader i helse som heng saman med sosioøkonomisk bakgrunn og skilnader i inntekt og utdanning. For å motverke dette treng vi ein tydeleg folkehelsepolitikk, og likeverdige helsetenester uansett kor folk bur eller kva slags bakgrunn dei har. Det er særleg avgjerande å førebyggje blant barn og unge, og sikre ein folkehelsepolitikk som førebyggjer sjukdomsutviklinga i befolkninga. Å gjere dei sunne vala enklare er viktig for å førebyggje livsstilssjukdomar, og ein restriktiv ruspolitikk vil kunne førebyggje rusrelaterte skader og sjukdomar.

Senterpartiet vil styrkje verdigrunnlaget og samfunnsansvaret til helsetenesta. Tenesta skal byggje på likeverd, rettferd og solidaritet. Vi vil ha eit offentleg helsevesen som er politisk styrt med nasjonale mål og lokal forankring. Pasientane må vere i sentrum og det krev satsing på fastlegeordninga, kommunehelsetenesta og akuttberedskapen. Vi må styrkje pasienttilboda og hindre ei utvikling med kompetanseflukt frå det offentlege tilbodet. Helsetenesta må rekruttere også i distrikt, og då er desentralisert utdanning viktig. Difor støttar denne medlemen ikkje regjeringas forslag om å flytte studieplassar vekk i frå distrikta. Å oppretthalde ordninga med gjeldslette i distriktskommunar, vil kunne gjere rekruttering til helse- og omsorgstenestene i rekrutteringssvake område lettare.

Samarbeidet mellom dei ulike nivåa i helsetenestene om pasientane må styrkast. Det trengs ein ny leiingsmodell i helsesektoren der fagfolka som arbeider nærast pasientane får meir ansvar og tillit. Leiinga må vere lokal og stadleg.

Sjukehus

Denne medlemen viser til at Senterpartiet vil sikre beredskap, pasientbehandling og nødvendige investeringar i sjukehus over heile landet. Lokalsjukehus med breiddekompetanse er sjølve grunnmuren i spesialisthelsetenesta, og dei fleste pasientar blir ferdigbehandla på lokalsjukehusnivå. Føde- og barseltilbodet er ein del av dei grunnleggande tenestene, som sikrar kvinner og barn tryggheit ved fødsel og skal sørge for hjelp og oppfølging for familiar i barseltida.

Senterpartiet meiner at helseføretaksreforma må avviklast og at sjukehus ikkje må styrast og finansierast som føretak etter modell frå det private næringsliv. Senterpartiet vil at sjukehusa blir lagt inn under offentleg forvaltning som andre offentlege velferdstenester, med demokratisk, folkevald styring. Senterpartiet vil ha ein ny finansieringsmodell som skil investering og drift og der store investeringar – som nye sjukehusbygg – blir fullfinansiert over statsbudsjettet. Senterpartiet ønskjer ein styrande nasjonal sjukehusplan der Stortinget tar stilling til overordna sjukehusprioriteringar og investeringar.

Sjukehusa i heile landet er no i ein krevjande økonomisk situasjon grunna den auka gjeldsbelastninga som kjem av investeringar som helseføretaka har lånefinansiert. Gjeldsbelastninga har auka monaleg dei siste åra, og vil auke meir i åra som kjem. Resultatet er kutt i pasienttilbod og sterke effektiviseringskrav til pasientnære tenester, som i distriktspsykiatriske sentra, ambulanse, rehabilitering og barseltilbod. Eit døme er Helse Førde HF som no vurderer kutt i fleire basale tenester som barsel, skadepoliklinikk og ortopedi i Lærdal og på Nordfjordeid. Dette for å handtere avdrag og renter på investeringslån for nytt sjukehusbygg i Førde. I Senterpartiets alternative forslag til statsbudsjett for 2026 foreslår vi ein auke på 1,2 mrd. kroner til helseføretaka og ei særleg satsing på rehabilitering, (250 mill. kroner), fleire LIS 1-spesialistutdanningsstillingar (100 mill. kroner) , tilskot til å redusere lånekostnadene i påvente av ei ny finansieringsordning for sjukehus (300 mill. kroner) samt ein kvinnehelsepott (50 mill. kroner). Denne medlemen vil understreke at Senterpartiet meiner at finansieringa av føde- og barselstilbodet må tilpassast behovet, og at innsatsstyrt finansiering ikkje er egna.

Kommunehelsetenesta

Denne medlemen viser til at Senterpartiet vil utvikle ei helseteneste som gir tryggleik og likeverd i heile landet. For at kommunane skal kunne prioritere førebygging blant barn og unge, tilgjengelege lågterskeltilbod og det å gi ei verdig eldreomsorg med god bemanning og omsorg, er kommuneøkonomien svært grunnleggjande. Senterpartiet prioriterer den lokale velferda og i vårt alternative statsbudsjett foreslår vi å auke dei frie inntektene til kommunane med 5,0 mrd. kroner og å auke dei frie inntektene til fylkeskommunane med 1,5 mrd. kroner ut over regjeringa sitt forslag. Senterpartiet ynskjer å auke midlane i helseteknologiordninga med 100 mill. kroner som kan bidra til tiltrengt innovasjon og effektivisering i kommunane.

Denne medlemen vil framheve kor viktig helsestasjon og skulehelsetenesta er som ei universell teneste med sterk vektlegging av primærførebygging. Tenesta er sentral for dei 1 001 første dagane av eit barns liv, og arbeidet med å sikre psykisk helse under graviditet og etter fødsel for heile familien. Tilskotsordninga for helsestasjon og skulehelsetenesta har fungert godt og sikrar heile 4 av 10 helsesjukepleirarstillingar i kommunane. Programfinansiering kan vere positivt for å bidra til betre og fleirårig innretting av dei statlege tilskota for eit meir heilskapleg førebyggande arbeid blant barn og unge. Senterpartiet foreslår å behalde tilskotsordninga for å unngå ei svekking av helsestasjon og skulehelsetenesta, og føreslår å oppretthalde tilskotsordninga slik den er for helsestasjon og skulehelsetenesta.

Denne medlemen viser til at for Senterpartiet er det viktig å byggje opp under fastlegeordninga, slik at alle får ein fastlege og at ein klarar å både rekruttere nye fastlegar og hindre at erfarne fastlegar sluttar. Berre slik kan ein auke tilgjengelegheita i ordninga, og gi pasientar same tilbod i heile landet. Det er difor stor grunn til uro over den prioriteringa regjeringa gjer med å i staden satse store pengar på digitale eingongslegar som skal etablerast på utsida av fastlegeordninga. Mange av høyringsinstansane har vore svært kritisk til dette tiltaket, og at det i tillegg vil stele knappe legeressursar til eit tilbod som uansett ikkje når pasientar med dei største behova. Senterpartiet vil i staden bruke desse pengane i 2026 (om lag 80 mill. kroner) på å styrkje digitaliseringa i fastlegeordninga med 50 mill. kroner og styrkje legevakta i distrikta med 30 mill. kroner. Denne medlemen vil understreke at det er viktig at legevakt er tilgjengeleg i heile landet, som den næraste akuttmedisinske tenesta. Tilskotsordninga kan bidra til å styrke legevakttenesta i område med lang reiseveg til sjukehus, redusere vaktbelastninga og legge til rette for at legevaktslege ikkje er aleine på vakt.

Denne medlemen meiner tilskotsordninga for aktivitet hos eldre er positivt. Senterpartiet foreslår i sitt alternative budsjett å auke denne med 40 mill. kroner, slik at potten for 2026 blir 100 mill. kroner Senterpartiet ynskjer at 20 mill. kroner av potten blir øyremerka Pensjonistforbundets arbeid for å tilby eldre møteplassar og aktivitetar, i tråd med Bu trygt heime-reforma og arbeidet med å utvikle et aldersvenleg samfunn.

Senterpartiet prioriterer arbeidet med betre ernæring i kommunale helse- og omsorgstenester. Vi ønsker å satse på god ernæring hos eldre pleietrengande, og foreslår 20 mill. kroner i auke til program for klinisk ernæringsfysiologi som kommunar kan nytte seg av.

Senterpartiet omprioriterer også samhandlingsmidlar som er direkte knytt til regjeringas «prosjekt X» (regjeringa sitt prosjekt med nye samarbeidsmodellar mellom kommunar og spesialisthelsetenesta), over til andre prioriterte område. For Senterpartiet er det viktig å vere tydeleg å at vi ikkje ønskjer ein helsereform som opnar opp for eit felles forvaltningsnivå , der kommunehelsetenesta kan bli lagt inn under helseføretaka.

Rehabilitering og psykisk helsevern

Helseføretaka har i fleire år gjennomført endringar for å effektivisere drift, og det har vore ein reduksjon i døgnplassar og kortare liggjetid. Dette har hatt konsekvensar for tilbodet til sårbare pasientgrupper som dei eldre skrøpelege, kronikargrupper og barselkvinner. Utviklinga har skapt eit sterkt press på kommunehelsetenesta som har fått auka ansvar utan at rammene er auke tilsvarande. Senterpartiet meiner at denne utviklinga må stoppast. Regjeringa har fått kritikk for at pasientar som treng rehabiliteringstenester ikkje får dei tenestene dei har behov for. Også tilbodet innan psykisk helsevern og rus er blitt kritisert av Riksrevisjonen for å ikkje sørga for at personar med psykisk liding kombinert med rusliding har fått den hjelpa dei treng. Nye tal frå Helsedirektoratet viser at pasientar med alvorlege psykiske lidingar og rusproblem dør tidlegare og at dødelegheita har auka siste åra, samstundes som det har vore ein nedgang i døgninnleggingar dei siste åra på rundt 3 000 pasientar frå 2019–2024. Anbodsprosessane i regi av helseføretaka inneheld ei stadig endring med kutt i døgnplassar, trass i at tenestene er kritisert for å ikkje ivareta pasientane sine behov. For at pasientane skal få heilskapleg hjelp også i kommunen, er det viktig at spesialisert rehabilitering og psykisk helsevern i regi av sjukehusa blir styrka.

Denne medlemen viser til Senterpartiet sitt alternative budsjett der det er foreslått øyremerka midlar til rehabilitering.

Denne medlemen viser også til at det er eit stort behov for å styrke døgnplassar i psykisk helsevern, inkludert i barne- og ungdomspsykiatrien, og det må leggast til rette for ein auke i 2026. Denne medlemen viser også til behovet for å bygge opp eit sikkerheitspsykiatrisk tilbod til barn i regionar som har oppretta slike tilbod.

Satsing på ideell drift

Senterpartiet vil sikre frivillige og ideelle tilbydarar innan helse- og omsorgsfeltet gode rammevilkår og føreseieleg drift. Vi vil auke innslaget av frivillige og ideelle aktørar, og erstatte dagens anbodssystem med langsiktige avtalar basert på kvalitet. Denne medlemen er kritisk til at regjeringa foreslår å oppheve anmodningsvedtak nr. 82 (2018–2019) om dekning av historiske pensjonskostnader for ideelle aktørar for aktørar som har levert ideelle tenester på offentlege premiss, og viser til at dette forslaget vert handsama i Meld. St. 4 (2025–2026) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2024–2025.

Tannhelse

Senterpartiet er ueinig med regeringas forslag om å kutte i stønaden til tannbehandling til personar med sterkt nedsett evne til eigenomsorg, og reverserer dette kuttet i vårt forslag til statsbudsjett for 2026.

Meir støtte til prioriterte prosjekt og organisasjonar innan helse

Kvinner som søker og vurderer abort, har rett på god informasjon, oppfølging og veiledning. Her er organisasjonen Amathea svært viktig. Difor legg Senterpartiet inn 24,4 mill. kroner i sitt alternative statsbudsjett som øyremerka midlar til organisasjonen Amathea.

Senterpartiet ønskjer også i sitt alternative statsbudsjett å styrke hørselshjelparordninga i regi av Hørselsforbundet med 3 mill. kroner og å auka tilskotet til Nasjonal kompetansesenter for kultur, helse og omsorg med 5 mill. kroner.

Denne medlemen vil auka løyvinga til Verdighetssenteret med 2 mill. kroner i sitt alternative statsbudsjett til deira arbeid med opplæring av frivillige, slik at dei kan vidareføre og styrke sitt nasjonale arbeid med å tilby kompetanseheving for helsepersonell og frivillighetsledelse i eldreomsorga, også når det gjelder hjelp i livets sluttfase gjennom ordninga «Sistehjelp».

Denne medlemen meiner at Fontenehusa er svært viktige og vellukka tilbod for at menneske med psykiske helseutfordringar kan støttast inn i arbeid, utdaning og ein betre kvardag, og vil ut frå dette føreslå auka midlar i sitt alternative statsbudsjett til Fontenehus med 5 mill. kroner.

Senterpartiet føreslår også å auke potten til arbeidet med ettervern rusbehandling og lågterskel sjølvmordsførebygging i sitt alternative statsbudsjett med 40 mill. kroner, herunder å utvide tilbodet Livslosen i regi av stiftinga Diakonissehuset Lovisenberg.

Pårørande er ein sentral del av det heilskaplege tilbodet og utgjer om lag like mykje årsverk som den offentlege omsorgstenesta. Den frivillige og familiebaserte omsorga er viktig å inkluder og respektere, og legge godt til rette for. Dette medlem meiner at Pårørendesenteret utgjer eit viktig tilbod for pårørande gjennom blant anna tenestene hjelpetelefon (Pårørendelinjen), nettsider for både pårørande, fagpersonar og for barn som er pårørande, og føreslår å reversere regjeringas kutt i øyremerka tilskot til Pårørendesenteret.

Teknologiordningen i vannbransjen

Denne medlemen viser til at Senterpartiet vil sikre innbyggjarane trygge vatn- og avløpstenester, som er eit viktig beredskaps- og folkehelseansvar for kommunane. Eit program for teknologiutvikling kan bidra positivt i arbeidet for å nå nasjonale mål for vann og helse, gjennom å mogleggjere utvikling og test av ny teknologi. Denne medlemen meiner at teknologiordninga må vidareførast og utvidast.

Barnevern og helse

Denne medlemen viser til at Senterpartiet er opptatt av å sikre barn i barnevernet betre helsehjelp. Denne medlemen viser til at det skal etablerast helseteam for å sikre at barn i barneverninstitusjon får den oppfølginga i psykisk helsevern som dei har krav på. Denne medlemen viser også til at ruskompetansen og behandlingstilbodet for barn og unge skal styrkast gjennom at spesialisthelsetenesta skal ha eit heilskapleg sørge for-ansvar for spesialisert rusbehandling til barn under 18 år, mens barnevernets ansvar skal avgrensast til omsorg, utviklingsstøtte og beskyttelse, og at de regionale helseforetaka skal utarbeide en nasjonal plan for dette arbeidet. Denne medlemen viser til høyringsinnspel frå Blå Kors Norge, og vil understreke at ideell sektor bør inkluderast i utviklinga av nasjonal plan for rusbehandling av barn og unge, og i utvikling av modell for samarbeid mellom barnevern og spesialisthelsetenesta.

Auka helseberedskap i samfunnet

Denne medlemen viser til at Senterpartiet vil styrke den generelle helseberedskapen i samfunnet. Statlege og kommunale helsetenester i heile landet har stor betydning for Norge sin nasjonale beredskap, og koronapandemien viste kor sårbare vi er om ei krise inntreff. Denne medlemen viser også til at Senterpartiet vil arbeide for økt nasjonal produksjon av medisinar og medisinsk utstyr, og auke innsatsen mot spreiing av antibiotikaresistente bakteriar. Denne medlemen påpeikar også at Senterpartiet i dette budsjettet har prioritet lokal velferd, både i kommunale og statlege tenester. Ei prioritering av velferdstenester og akuttberedskap på sjukehus og i kommunar over heile landet, i eit samarbeid med ideelle og frivillige organisasjonar , må til for å styrke den generelle beredskapen i samfunnet.

Alternativt budsjett

Denne medlemen viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2026, kapittel under helse- og omsorgsdepartementets område, rammeområde 15:

2.6 Generelle merknader fra Rødt

Komiteens medlem fra Rødt viser til at forskjellene i samfunnet speiles i helse. Folk med dårlig råd har både dårligere helse og dårligere tilgang på helsetjenester. Målet for helsepolitikken må være å utjevne forskjellene og sikre lik rett til helsehjelp for alle.

Dette medlem peker på at det er nødvendig å sikre like helserettigheter til alle. Dette medlem viser videre til Rødts alternative statsbudsjett der Rødt foreslår å senke frikortgrensen for alle til 2 500 kroner og utvide egenandelsfritaket for 16 til 18-åringer slik at det gjelder alle helsetjenester, inkludert på sykehus. Rødt foreslår i sitt alternative budsjett å reversere regjeringens foreslåtte økning i ikke møtt-gebyret og egenandelen ved sykehusbesøk.

Dette medlem mener at det er behov for en ordentlig tannhelsereform som gjør at det ikke koster mer å gå til tannlegen enn til fastlegen. Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative budsjett starter innfasingen av en ordentlig tannhelsereform med å ta regningen for folk med de største utgiftene. Målet er å likestille tannhelse med andre helsetjenester, gjennom en utvidelse år for år. Videre foreslår Rødt i sitt alternative budsjett gratis tannregulering for alle under 18, og styrking av refusjonsordningene for tannbehandling med ti prosent og styrking av TOO-ordningen (Tverrfaglig psykolog- og tannhelsetilbud til tortur- og overgrepsofre og personer med odontofobi), bedre tilgang til tannbehandling for folk innen psykisk helse og rus. I Rødts alternative budsjett foreslås også å reversere regjeringens foreslåtte kutt i stønaden til personer med sterk nedsatt evne til egenomsorg (stønadspunkt 14).

Dette medlem viser til at veksten i de kommersielle aktører i helsetjenestene har skutt fart. Samtidig står vi overfor en helsepersonellkrise som ikke møtes med tilstrekkelige tiltak og vår offentlige helsetjeneste er truet. Rødt foreslår i sitt alternativ budsjettforslag å både styrke og utvide velferden.

Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative budsjett styrker sykehusøkonomien, noe som innebærer blant annet økt bemanning, styrking av føde- og barselomsorgen og stans i kuttene i psykisk helsetilbud.

Dette medlem peker på milliardlekkasjene fra sykehusene til kommersielle vikarbyråer, og at disse lekkasjene må stoppes. Rødt foreslår å erstatte bruk av innleie fra bemanningsbyråer, samt redusere konsulentbruk i helseforetakene, med rekrutteringstiltak og faste ansettelser. Dette medlem viser til at utstrakt bruk av innleie fra bemanningsbyråer i helsesektoren til stadig økende priser, er en alvorlig økonomisk belastning på helseforetakene. Det svekker samtidig helseberedskapen og går ut over ansatte på sykehusene når grunnbemanningen ikke er tilstrekkelig.

Dette medlem mener innsparingstiltakene i helseforetakene går ut over både ansatte og pasienter. Dagens organisering og finansieringsmodell av sykehusene forsterker helsepersonellkrisen som vi står i, samtidig som det gjør livet som pasient og pårørende mer sårbart. I tillegg foreslår Rødt i sitt alternative budsjett at det bevilges flere midler til rekrutteringstiltak og lønnstilskudd til utdanningsstillinger. Dette medlem viser til at Rødt ønsker å frigjøre sykehusene fra markedsprinsipper og stykkprisfinansiering, og å flytte penger fra konsulentbruk og skyhøye lederlønninger til å styrke og bedre det faktiske velferdstilbudet. Dette medlem understreker at midler som er bevilget til sykehus, må gå til befolkningens helsetilbud, og ikke havne i private lommer. Kompensasjon for merverdiavgift gjør det mer lønnsomt for sykehusene å kjøpe eksterne tjenester.

Dette medlem viser til at kommunehelsetjenestene er underfinansiert, og en helt sentral del av bakgrunnen for utfordringene i eldreomsorgen er nettopp på grunn av det. Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative budsjett styrker kommunenes frie midler for å bidra til at de bedre kan møte veksten i oppgaver slik at velferdstjenesten for befolkninga ikke svekkes, inkludert styrking av helsestasjonene og skolehelsetjenesten.

Dette medlem vil peke på hvordan psykisk helse påvirkes av livssituasjon og økonomi. Rødt foreslår i sitt alternative budsjett å sette av midler til en pilot for å få gjeldsrådgivere inn i psykisk helsevern, styrker Fontenehusene, frivillig rusforebyggende arbeid og overdoseforebyggende arbeid.

Dette medlem mener kunnskapen om kvinnehelse og kvinners tilgang til gode helsetjenester må styrkes. Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge midler til behandlingstilbud for kvinnespesifikke lidelser i sykehusene. For at økonomi ikke skal være en barriere, foreslår Rødt i sitt alternativt budsjett å sikre gratis prevensjon til kvinner under 25 år, samt innfase legemidler på blå resept for hormonbehandling i overgangsalderen.

Vold mot kvinner og voldtekt er et folkehelseproblem og et samfunnsproblem, og må behandles deretter. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett, som foreslår en økt satsing på arbeidet mot voldtekt og vold i nære relasjoner over helsebudsjettet, justisbudsjettet og barne- og likestillingsbudsjettet.

Alle tallene i Rødts budsjett er relative til regjeringens budsjettforslag.

2.7 Generelle merknader fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å øke rammeområde 15 med 1 925 mill. kroner sammenliknet med regjeringens forslag til statsbudsjett. Dette medlem vil understreke at et helhetlig helsevesen som inkluderer både offentlige, private og ideelle aktører, er viktig for å sikre at alle får de helsetjenestene de trenger. En bærekraftig og god helsetjeneste er avhengig av gode rammevilkår, og dette medlem mener det er avgjørende med gode rammer for de ansatte slik at helsevesenet er en god arbeidsplass.

Dette medlem vil fremheve viktigheten av å sikre alle likeverdige helsetjenester, uavhengig av bosted, alder, funksjonsevne, sosial bakgrunn og kjønn. Tidlig innsats, tilgjengelige og mangfoldige helsetjenester, folkehelsetiltak, habilitering og rehabilitering er viktig for å sikre livskvalitet.

Dette medlem mener at en velfungerende helsetjeneste er en grunnleggende forutsetning for et velferdssamfunn med høy tillit. Alle skal kunne være trygge på å få rett hjelp når man trenger det.

Dette medlem peker på at helsetjenestene står overfor store utfordringer: Tusenvis av nordmenn står i lange køer for helsehjelp, psykiatrien bygges ned til tross for behov for økt kapasitet, det er stor mangel på personell – særlig i distriktene – og eldreomsorgen er ikke rigget for de store utfordringene som ligger foran oss. Dette medlem mener det er behov for strukturelle endringer i styringen av norsk helsevesen, men understreker at store behov må løses uavhengig av dette langsiktige arbeidet. Dette medlem mener pengene i større grad bør følge pasienten, ventetidene må ned, arbeidsplassene må gjøres attraktive og rekrutteringen styrkes. Videre må eldreomsorgen sikres kapasitet, kompetanse og være rigget for en helt ny situasjon.

Dette medlem vil utrykke sterk bekymring for prosessen rundt budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne. Forliket ble først lagt frem uten et flertall i Stortinget og med svært kort frist for behandling, noe som etter dette medlems syn svekker Stortingets mulighet til å gjøre en grundig og forsvarlig vurdering. En slik fremgangsmåte bidrar til uoversiktlige prosesser og skaper en parlamentarisk situasjon som Kristelig Folkeparti advarte mot før valget. Dette medlem merker seg at forlikspartiene har valgt å øke oljepengebruken med om lag 6 mrd. kroner, der varige utgiftsøkninger i stor grad finansieres med engangsinntekter, fremfor å vise reell evne til prioritering.

Dette medlem er svært kritisk til at budsjettforliket i for liten grad prioriterer de mest akutte utfordringene i helsetjenesten. Sykehusene står i en kritisk situasjon med kutt i pasientbehandling for å håndtere renteutgifter, og eldreomsorgen er ikke rigget for det demografiske skiftet vi står overfor. Dette medlem mener budsjettforlikets styrking av sykehusene er langt fra nok for å imøtekomme behovet. Forliket bidrar heller ikke til å styrke eldreomsorgen, eller til å sikre flere sykehjemsplasser i kommunene. Dette medlem mener samfunnet skylder de eldre mer enn å la dem bli stående i usynlige helsekøer. Dette medlem mener at kjernen i velferdssamfunnet er at fellesskapet stiller opp, men nå er dette medlem er bekymret for at denne tilliten og kjernen rokkes ved.

Dette medlem registrerer at budsjettforliket legger opp til en omfattende tannhelsereform. Intensjonen om å gjøre tannhelse til en tilgjengelig og sosialt utjevnende del av helsetjenesten er god, og dette medlem ønsker på sikt en frikortordning for tannhelsebehandling. Likevel mener dette medlem at prioriteringen i dagens situasjon er feil. Dette medlem mener at når sykehusene mangler midler til aktivitetsvekst, når eldreomsorgen knaker i sammenføyningene, og når rusomsorgen i kommunene kuttes, er det ikke riktig å bruke hundrevis av millioner på tannhelse før de mest grunnleggende helsetjenestene er sikret.

Spesialisthelsetjenesten

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, som styrker sykehusene med 1,2 mrd. kroner. Dette trengs i en situasjon der sykehusene kutter i pasientbehandlingen for å kunne betale renter til staten etter nødvendige investeringer. Dette medlem mener det viktigste er at pasientene får den hjelpen de trenger. Derfor foreslår Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett midler for å sikre et mangfold av aktører i helsetilbudet, hvor ideelle spiller en viktig rolle. Dette medlem understreker at venstresiden raserer ideell sektor i sin kamp mot private aktører, og setter med det ideologi foran pasientenes behov for hjelp.

Dette medlem mener helsetjenestene våre er fremtidens viktigste arbeidsplass, og da må det også være den mest attraktive. I dag er attraktiviteten på bunn. Dette medlem vil snu utviklingen gjennom bedre oppgavedeling, ta i bruk teknologi som kan spare personell og styrke rekrutteringen for en bedre grunnbemanning.

Dette medlem mener fastlegeordningen er en viktig del av grunnmuren i norsk helsetjeneste. Samtidig som ca. 180 000 nordmenn mangler fastlege, står det flere ferdig utdannede leger i kø for LIS1, og de kommer ikke videre i sin spesialisering før LIS1 er gjennomført. Dette medlem mener det er nødvendig å øke antall LIS1-plasser, slik at flere raskere kommer ut i jobb som lege. Dette medlem er kritisk til signalene som kommer fra tillitsvalgte leger som gir utrykk for at det i enkelte sykehus varsler om endringer i antall LIS-1 stillinger fra høsten 2026, som følge av budsjettforslaget om å gi de regionale helseforetakene finansieringsansvaret for ordningen.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår å styrke LIS1-ordningen med 100 nye plasser.

Verdig eldreomsorg

Dette medlem viser til at Norge står foran et gedigent demografisk skifte som vil prege hele velferdssamfunnet vårt. Antallet eldre vokser raskt, og behovet for tilrettelagte boliger, sykehjemsplasser og gode helse- og omsorgstjenester øker drastisk. Utbyggingen går for sakte, bemanningen er for lav og for mange eldre og deres pårørende blir stående alene, uten det bo- og omsorgstilbudet de trenger. Dette medlem vil sikre nok sykehjemsplasser, legge til rette for alternative boformer og sikre flere kompetente ansatte. Dette medlem mener Norge trenger et kraftig temposkifte i byggingen av sykehjem. Tusenvis av eldre og pårørende står i dag i en usynlig kø, fortvilet over at sykehjemsplassen ikke finnes når behovet er som størst. Derfor viser dette medlem til Kristelig Folkepartis største satsing innen eldreomsorgen: å opprette 1 000 flere heldøgnsomsorgsplasser. I dag bor mange eldre i hus som ikke er like verdifulle som leilighetene i mer sentrale områder. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti foreslår å øke lånerammen for Husbanken med 5 mrd. kroner for å gjøre det mulig for eldre å få husbanklån. Dette tiltaket vil bidra til at flere eldre kan bo trygt og komfortabelt i nærheten av nødvendige tjenester og fasiliteter, samtidig som det fremmer et mer inkluderende og tilgjengelig lokalsamfunn.

Nordmenn lever stadig lenger, og flere får behandling for og overlever alvorlig sykdom. Det mener dette medlem er bra. Derfor vil dette medlem fremheve behovet for et eldreombud som kan sikre at eldre har en egen talsperson som kjemper for deres rettigheter og interesser i politiske beslutningsprosesser.

Styrk kvinnehelsen

Dette medlem vil løfte kvinnehelse gjennom mer forskning, tydeligere retningslinjer og helsetjenester med et bevisst kjønnsperspektiv. Dette medlem viser til at det i Kristelig Folkepartis alternative budsjett er foreslått å opprette en egen kvinnehelsepott, i tillegg til styrkede overføringer til forskning på kvinners hjertehelse. Dette medlem prioriterer en trygg fødsels- og barselomsorg. Barseltiden er en ekstremt sårbar, og avgjørende fase for både mor og barn. Likevel nedprioriteres barselomsorgen av den sittende regjeringen og i budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, som har foreslått en prioritert styrking av barselomsorgen gjennom nye utdanningsstillinger og studieplasser for jordmødre og helsesykepleiere, samt midler til 100 nye jordmorårsverk i 2026. Altfor mange kvinner opplever utrygghet i denne perioden, og mange lever med plager etter fødsel som kunne vært avdekket og behandlet langt tidligere. Derfor mener dette medlem at barselomsorgen skal inkludere én gratis time hos fysioterapeut for å avdekke skader og sikre tidlig oppfølging etter fødsel, slik det er foreslått i Kristelig Folkepartis alternative budsjett. Skal flere ønske å få barn, må det oppleves trygt å gå gjennom svangerskap, fødsel og barseltid.

Psykisk helse og selvmordsforebygging

Dette medlem viser til at 739 mennesker tok sitt eget liv i 2024 – det høyeste antallet som noen gang er registrert. Psykiske plager og lidelser er blant våre største folkehelseutfordringer. De fører til betydelig helsetap, svekket livskvalitet og økt utenforskap. Likevel mangler vi en tydelig nasjonal prioritering som står i forhold til alvoret. Dette medlem understreker at selvmord kan forebygges, og at målrettede tiltak redder liv. Kristelig Folkepartis budsjett styrker psykisk helsefeltet med en økonomisk oppfølging av opptrappingsplanen, flere døgnplasser, en styrket ordning for Rask psykisk helsehjelp og en utvidelse av tilbudet til flere kommuner. Dette medlem viser også til at Kristelig Folkeparti legger inn midler til å styrke Livslosen et lavterskel, gratis og landsdekkende tilbud for mennesker i livskriser og med selvmordstanker.

Rusomsorg

Dette medlem understreker at personer med rusproblemer trenger et trygt og helhetlig tilbud når de er som mest sårbare. Budsjettforliket gir ingen styrking av rusomsorgen, tvert imot avvikles tilskuddet til kommunal rusomsorg, og med stram kommuneøkonomi innebærer dette en reell risiko for nedprioritering av viktige tjenester. Dette medlem mener dette er alvorlig og viser manglende prioritering av et felt med store behov.

Dette medlem merker seg at disse usosiale kuttene føyer seg inn i en lang rekke kutt. Regjeringen har over flere år kuttet i viktige tjenester, som for eksempel Gatehospitalene. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett har foreslått å prioritere midler til den ideelle rusomsorgen, drift av gatehospitalene i Oslo og Bergen, og styrker rammene for den ideelle rusomsorgen. Dette medlem mener det er behov for etablering av nye tilbud i Stavanger, Trondheim og Kristiansand. Dette medlem mener en slik prioritering sikrer at mennesker med rusproblemer får hjelpen de trenger.

Ideelle aktører

Dette medlem viser til at de ideelle virksomhetene representerer verdier, innovasjon og samfunnsnyttige formål som skiller dem fra offentlige og kommersielle virksomheter. For Kristelig Folkeparti er det samfunnssynet og den egenarten disse organisasjonene representerer, viktig. Dette medlem er bekymret for at ideelle aktører opplever stadig vanskeligere rammebetingelser og driftsvilkår. Blant annet innen rehabilitering, rus og psykisk helse representerer tilbud drevet av ideelle aktører et mangfold som gir personer med komplekse utfordringer muligheten til å få et tilpasset behandlingstilbud som tar hensyn til deres individuelle behov. Dette medlem ønsker et mangfold av aktører i helsetilbudet, hvor ideelle aktører spiller en grunnleggende rolle. Dette medlem savner en tydeligere forpliktelse til å ivareta ideell og frivillig sektor fra regjeringens side.

2.8 Oversikt over forslag til bevilgninger under rammeområde 15

Tabellen under gir en oversikt over budsjettforslaget fra regjeringen sammenlignet med partienes alternative budsjetter.

Forslag til bevilgninger under de respektive kapitler og poster er kun omtalt der det er avvik fra regjeringens forslag. Avvik i parentes.

Budsjettforslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmes som komiteens tilråding. Øvrige forslag uttrykker alternativbudsjettenes standpunkter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt, viser til budsjettforliket og inngått avtale mellom partene samt Miljøpartiet De Grønne 3. desember 2025. Flertallet er enige om at eventuelle endringer i forliket ikke skal gjennomføres uten full tilslutning fra alle forlikspartnerne, og viser til Innst. 2 S (2025–2026). Det er enighet om at forliket binder partene i det videre arbeidet med statsbudsjettet for 2026. Flertallet viser til at forliket medfører endringer under rammeområde 15 sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026. Disse vil kommenteres under de enkelte poster.

Flertallet mener vårt velferdssamfunn må tilby brede universelle velferdsordninger som treffer flest mulig på best mulig måte. Kommunene og fylkeskommunene spiller en avgjørende rolle i å levere viktige velferdstjenester for folk i hele landet.

For å legge til rette for at kommunene og fylkeskommunene kan løse sine oppgaver på en best mulig måte, gjøres det en rekke endringer i bevilgninger for å redusere styringstrykket på kommunene ved å flytte øremerkede midler og tilskuddsordninger inn i rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner. Det henvises til merknader under kap. 714 post 60, kap. 760 post 61 og kap. 765 post 62. Flertallet understreker at dette ikke gjøres for å svekke tiltakene de ulike tilskuddsordningene og øremerkede midlene er tiltenkt til, men for å gi rom og tillit til kommunene til å levere tjenester på en god måte i tråd med lokale forhold.

3.1 Kap. 700 Helse- og omsorgsdepartementet

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

3.2 Kap. 3700 Helse- og omsorgsdepartementet

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

3.3 Kap. 701 Digitalisering i helse- og omsorgstjenesten

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at digitalisering gir store muligheter for å utvikle helse- og omsorgstjenestene, og at bevilgningene dekker oppfølging og gjennomføring av tiltak som bidrar til digital samhandling i helse- og omsorgssektoren.

Disse medlemmer viser til at Stortinget nå har Prop. 154 L (2024–2025) om endringer i helsepersonelloven og pasientjournalloven til behandling. Forslagene i denne proposisjonen har som formål å gjøre helseopplysninger bedre tilgjengelige for behandling av pasientene og mer digitaliseringsvennlig, for å sikre bedre pasientsikkerhet. Digitalisering har skapt nye muligheter for deling av data. Dette stiller også krav til informasjonssikkerhet og personvern, og pasienter må ha god informasjon om retten til å motsette seg deling av helseopplysninger. Dette tydeliggjøres i lovforslaget og er noe disse medlemmer vil understreke viktigheten av.

Disse medlemmer viser til at Helse Midt-Norge RHF i perioden 2019–2024 har brukt 2 756 mill. kroner i samlede kostnader til prosjektet Helseplattformen. Disse medlemmer mener det er uforståelig at et dårlig system som også har utgjort en fare for pasientsikkerheten, har blitt rullet ut uten at problemene har vært løst. Disse medlemmer mener at digitalisering skal bidra til å løse utfordringer og være avlastende, og ikke en tidstyv, slik Helseplattformen har vært.

3.4 Kap. 702 Beredskap

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at formålet med helseberedskap er å verne liv og helse samt bidra til at befolkningen kan tilbys nødvendig helsehjelp og sosiale tjenester ved kriser og katastrofer, i fredstid og krig.

Disse medlemmer er opptatt av god helseberedskap. For å sikre det er det mange ledd i samfunnet som må være forberedt på å jobbe tett sammen. Frivilligheten er viktig i en god helseberedskap, sammen med beredskapslager for medisiner og utstyr. Norske Kvinners Sanitetsforening er en organisasjon som har samarbeid på beredskapsfeltet med over 160 kommuner, og som under koronapandemien var sentrale i mange kommuner for vaksineringsarbeidet med testing, vaksinering og pakking av tester.

Disse medlemmer viser til at det i dag er forskjeller mellom Norge og våre naboland i hvilke føringer som gis fra myndighetene angående hvor langt tidsintervall brukere av livsviktige medisiner skal oppbevare medisin i beredskapshensyn. Disse medlemmer ønsker en gjennomgang av disse retningslinjene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen skriver at et av målene for beredskapen i 2026 er «økt motstandskraft i møte med sammensatte trusler og krig». Tilfluktsrom på norske sykehus er en viktig del av beredskapen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Sykehuset Østfold Kalnes ikke har tilfluktsrom. Disse medlemmer viser videre til at Kalnes sykehus skal utvides betydelig med nytt stråle- og somatikkbygg, noe som utløser en omfattende byggeprosess ved sykehuset. Disse medlemmer er kjent med at kravene om tilfluktsrom ved bygging av større bygg nå vurderes gjeninnført, og disse medlemmer mener det er nødvendig at dette også skal gjelde for utvidelsen av Sykehuset Østfold Kalnes.

3.5 Kap. 703 Internasjonalt samarbeid

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

3.6 Kap. 704 Norsk helsearkiv

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

3.7 Kap. 3704 Norsk helsearkiv

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

3.8 Kap. 709 Pasient- og brukerombud

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

3.9 Kap. 710 Vaksiner mv.

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener at vaksiner er et viktig tiltak for å beskytte befolkningen mot spredning av smittsomme sykdommer, og er opptatt av at flere skal gjennomføre vaksinering for å sikre bedre helse i befolkningen og mindre belastning på arbeidslivet og ellers i samfunnet.

Disse medlemmer mener Norge ligger etter sammenlignbare land i å tilby nye anbefalte vaksiner. Dette er også i strid med prinsippene for prioritering i helsetjenesten, slik de er fastsatt i prioriteringsmeldingen, hvor nytte, ressursbruk og alvorlighet skal ligge til grunn for beslutninger.

Disse medlemmer mener at et mer effektivt system vil styrke samfunnsberedskapen. Vaksinasjon bidrar til å redusere sesongmessig belastning på helsetjenesten og gjør Norge bedre rustet til å håndtere framtidige pandemiske trusler. Forsinket innføring av dokumentert kostnadseffektive vaksiner innebærer også betydelige samfunnsøkonomiske tap i form av flere innleggelser, mer sykefravær og økte helsekostnader. Disse medlemmer mener det er nødvendig at regjeringen vurdere tiltak for å raskere kunne tilby nye anbefalte vaksiner og få opp vaksinasjonsdekningen.

Disse medlemmer viser til at det hvert år legges inn mellom 1 000 og 2 000 spedbarn på norske sykehus med alvorlig RS-virusinfeksjon. Det er en stor belastning for barna og foreldrene og en allerede presset helsetjeneste.

Disse medlemmer viser til at nesten alle land i Europa har etablert offentlige forebyggende strategier mot RS-virusinfeksjon, og at landene som har gjort dette, har opplevd en kraftig reduksjon i antallet sykehusinnleggelser. Norge har ikke fått dette på plass som ett av få land i Europa. Disse medlemmer vil endre på dette og gjøre mer for å forebygge RS-virusinfeksjon. Disse medlemmer viser til at Folkehelseinstituttet nylig har utredet og overlevert en rapport om innføring av forebyggende strategi mot RS-virusinfeksjon i Norge. Rapporten konkluderer med at det må innføres forebyggende tiltak mot RS-virusinfeksjon til spedbarn i barnevaksinasjonsprogrammet. Disse medlemmer forventer at regjeringen raskt følger dette opp i budsjettarbeidet.

Disse medlemmer viser til at HPV-viruset øker risikoen for å få flere kreftformer, som for eksempel livmorhalskreft og peniskreft. HPV-vaksinen er det viktigste for å beskytte seg mot viruset, og vaksinen tilbys som en del av barnevaksinasjonsprogrammet.

Disse medlemmer viser til flere faglige tilbakemeldinger om at det er riktig å se nærmere på et vaksinebytte. Dagens Cervarix, som tilbys i barnevaksinasjonsprogrammet, gir tilstrekkelig beskyttelse mot livmorhalskreft, men Gardasil 9, som flere europeiske land har byttet til, gir bredere beskyttelse mot andre og voksende HPV-relaterte sykdommer. Tall viser også en kraftig økning i salget av Gardasil 9 på norske apotek. Per oktober 2025 var det solgt mer enn 40 000 vaksinedoser av Gardasil 9, som er mer enn i hele 2024. Disse medlemmer er bekymret for denne utviklingen og mener den bidrar til sosial ulikhet i helse.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i fjor ba Direktoratet for medisinske produkter (DMP) om å vurdere om anbefalingen for HPV-vaksine bør endres. Disse medlemmer viser til at vurderingen ble overlevert Helse- og omsorgsdepartementet i november 2025, men at innholdet ikke er offentliggjort. Disse medlemmer mener det er viktig at det åpnes opp for vaksiner som gir bredere beskyttelse mot flere HPV-relaterte sykdommer.

3.10 Kap. 3710 Vaksiner mv.

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

3.11 Kap. 712 Bioteknologirådet

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

3.12 Kap. 714 Folkehelse

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det anerkjente tidsskriftet The Lancet den 18. november 2025 publiserte en serie artikler om konsekvensene av ultraprosessert mat. I artiklene konkluderes det med at det er en klar sammenheng mellom ultraprosessert mat og flere sykdommer og andre negative konsekvenser for helsen. I dag er det ikke en samlende definisjon av hva ultraprosessert mat er, og det er heller ingen merking av dette. Disse medlemmer viser til at helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre i spørretimen 26. november 2025 mener at arbeidet om en definisjon av ultraprosessert mat bør forankres i internasjonale prosesser. Disse medlemmer mener det er viktig å gi forbrukere bedre informasjon om ultraprosessert mat og er uenig i at vi må avvente internasjonale prosesser. Disse medlemmer anerkjenner at en definisjon av ultraprosessert mat kan by på nye utfordringer for mat- og drikkenæringen, men mener hensynet til bedre informasjon til forbrukere veier tyngre. Disse medlemmer viser til at en definisjon og merking av ultraprosessert mat kan gjøres på ulike måter.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en klar definisjon av ultraprosessert mat og ulike forslag til modeller for merking. Saken skal fremlegges for Stortinget innen våren 2027.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at røyking er den viktigste enkeltårsaken til sykdom og tidlig død i Norge. Disse medlemmer er imidlertid bekymret for at den strategien som har vært ført over tid, ikke har gitt ønskede resultater. Disse medlemmer mener det er nødvendig å tenke mer i retning av insentiver fremfor restriksjoner.

Disse medlemmer mener derfor at snus med nikotin bør tillates på lik linje med ordinær snus. Dette vil kunne være et virkemiddel for personer som ønsker å trappe ned sitt nikotinforbruk, og disse medlemmer anser dette som en klok tilnærming.

Videre mener disse medlemmer at det er på tide å gjeninnføre ordinær innpakning på tobakks- og nikotinholdige produkter. Erfaringene med standardisert grønn innpakning har ikke ført til redusert kjøp, snarere tvert imot, og har hatt negative konsekvenser for forhandlere og salgsleddet, uten å påvirke bruken, slik intensjonen var.

3.13 Kap. 3714 Folkehelse

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

3.14 Kap. 717 Legemiddeltiltak

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at USAs president 12. mai 2025 signerte en presidentordre om å innføre Most Favored Nation-prising (MFN) på legemidler i USA. Ordren innebærer at amerikanske priser skal knyttes til de laveste prisene som betales i andre utviklede land. Disse medlemmer mener dette kan skape usikkerhet for lanseringer i Norge og kan føre til negative konsekvenser for beredskap og investeringer i forskning og produksjon. Disse medlemmer er bekymret for at regjeringen legger opp til å avvente EU og ikke vurderer nasjonale tiltak. Disse medlemmer mener regjeringen må gjøre mer for å sikre den norske befolkningen fortsatt tilgang til legemidler i møte med USAs MFN-politikk. Disse medlemmer viser til at Stortinget har bedt regjeringen om å utrede et sikrere anslag på alternativkostnaden for helse- og omsorgstjenesten i Norge, basert på norske data, og i mellomtiden, innen utgangen av 2025, gjøre en hurtig utredning basert på tilgjengelige data med mål om å justere dagens alternativkostnad for pris- og produktivitetsutvikling inntil det sikrere anslaget er på plass, jf. vedtak nr. 903 (2024–2025), jf. Innst. 461 S (2024–2025). Disse medlemmer understreker viktigheten av at regjeringen følger opp forslaget Stortinget har vedtatt, samt tidsplanen Stortinget har gitt for en hurtigutredning.

3.15 Kap. 732 Regionale helseforetak

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til budsjettforliket og mener at foreslått sum ikke styrker sykehusbudsjettene tilstrekkelig. Disse medlemmer viser til at ventetiden for pasienter fremdeles er for lang, og at det er helt nødvendig å ta i bruk privat og ideell kapasitet for å få ned behandlingskøene raskt. Disse medlemmer merker seg at dette ikke er en ønsket løsning fra hverken regjeringen eller de øvrige partiene som inngår i budsjettforliket. Disse medlemmer mener dette har uheldige konsekvenser for pasientene som fortsatt må vente altfor lenge på å få nødvendig helsehjelp.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener en av statens viktigste oppgaver er å sikre en sterk helsetjeneste hvor pasienter opplever å få rask helsehjelp av god kvalitet, og hvor helsepersonell trives og utvikler seg på jobb. De offentlige, ideelle og private sykehusene i Norge er alle viktige bidragsytere for å skape pasientens helsetjeneste. Disse medlemmer mener derfor at økonomien i sykehusene må styrkes for å kunne behandle flere. Disse medlemmer mener også at både organiseringen og finansieringen av sykehusene må endres, slik at ikke en stadig større andel av sykehusenes økonomi må brukes til å betjene renter og avdrag på lån gitt av staten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative forslag til statsbudsjett. I dette forslaget foreslår Fremskrittspartiet å styrke økonomien til sykehusene med 1 700 mill. kroner i 2026, hvorav 500 mill. kroner øremerkes kjøp av ledig kapasitet hos private aktører. Disse medlemmer viser til at ventetiden for å få behandling fremdeles er altfor lang, og at stadig flere pasienter avvises hos spesialisthelsetjenesten.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at sykehusene kan styres bedre. Det er viktig å styrke sykehusene økonomisk, samtidig som man legge til rette for at styringen av sykehusene stiller krav som fremmer aktivitet der det er hensiktsmessig. I dag omfatter den innsatsstyrte finansieringen tjenester som øyeblikkelig hjelp og fødsels- og barselhjelp, i tillegg til elektiv behandling som for eksempel en hofteoperasjon. Disse medlemmer mener det er viktig å benytte virkemidler der de gjør godt, og fjerne de der de treffer dårlig. Derfor foreslår Høyre i sitt alternative budsjett å fjerne innsatsstyrt finansiering (ISF) i sin helhet for pasientbehandling der sykehus ikke kan planlegge for høyere aktivitet, som fødsler og øyeblikkelig hjelp, men å øke andelen til 70 pst. fra dagens 30 pst. der sykehus kan planlegge seg til høyere aktivitet. Dette for å sørge for kortere ventetid for planlagt behandling og for å sikre at sykehusene får bedre betalt for å behandle flere pasienter.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreslå endringer i innsatsstyrt finansiering (ISF) slik at andelen økes til 70 pst. for pasientbehandling der sykehusene kan planlegge for høyere aktivitet.»

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Høyre følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreslå endringer i innsatsstyrt finansiering (ISF) slik at den fjernes for pasientbehandling der sykehus ikke kan planlegge for høyere aktivitet, slik som fødsels-, barsel- og øyeblikkelig hjelp.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, som styrker bevilgningen til sykehusene med 1,2 mrd. kroner for å sikre bedre pasientbehandling. For å finansiere deler av denne satsingen foreslås enkelte innsparinger, blant annet en effektiviseringsinnsparing i de regionale helseforetakene på 100 mill. kroner, som ikke går utover pasientbehandling. Dette medlem viser til at post 72 under kap. 732 dermed økes med 1 030 70 000 kr. Dette medlem mener økningen er nødvendig i en situasjon der sykehusene kutter i behandlingstilbudet for å kunne betale renter til staten etter nødvendige investeringer.

Behandlingstilbud

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til opptrappingsplanen for psykisk helse (2023–2033) og mener regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 ikke er i nærheten av å levere på behovet for flere døgnplasser innen psykisk helsevern.

Disse medlemmer viser til at regjeringen gjennom flere år har svekket samarbeidet med private og ideelle aktører i helsetjenesten. Disse medlemmer mener regjeringen Støre bryter med tradisjonen for samarbeid med disse aktørene. En svekkelse av samarbeidet mellom det offentlige og de private og ideelle er en trussel mot bærekraften i de offentlige ordningene og vil øke faren for et mer todelt helsevesen.

Disse medlemmer er svært kritiske til regjeringens avvikling av fritt behandlingsvalg fra 1. januar 2023. Disse medlemmer viser til at avviklingen av fritt behandlingsvalg har medført at mange døgnplasser og behandlingsplasser, særlig innen rus og psykisk helse, er lagt ned til tross for at dette er behandlingssteder pasienter trenger, ønsker seg til og er tilfredse med. Disse medlemmer viser til at da fritt behandlingsvalg (FBV) ble evaluert i 2021, konkluderte evalueringen med at valgfriheten som kom med ordningen, er svært viktig for flere grupper og viktig å ivareta i fremtidige reformer. Samtidig avdekket evalueringen at informasjonen om ordningen ikke var god nok, og at langt fra alle leger som henviser til behandling, informerte om fritt behandlingsvalg. Disse medlemmer er bekymret for at avviklingen av fritt behandlingsvalg har svekket behandlingstilbudet og valgfriheten til pasienter, og er også bekymret for om det foregår en dreining av behandlingstilbudet vekk fra døgnbehandling og over til mer dagbehandling, som skyldes nedbygging av behandlingsplasser og sykehusenes økonomi – ikke pasientenes reelle behandlingsbehov.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil påpeke at det er svært uheldig at helseforetakene fortsetter nedbyggingen av særlig desentraliserte døgntilbud innen psykisk helsevern. Disse medlemmer viser til at Sykehuset Telemark HF og Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) har besluttet å legge ned henholdsvis det distriktspsykiatriske senteret (DPS) i Seljord i Telemark samt døgntilbudet ved DPS-ene på Storslett i Nordreisa kommune, Storsteinnes i Balsfjord kommune og Silsand i Senja kommune i Troms fylke. Disse medlemmer påpeker at slike nedleggelser medfører lengre reisevei for pasienter og pårørende, og det ødelegger godt etablerte fagmiljøer. Disse medlemmer mener en slik sentralisering av tjenestetilbudet må stoppes.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag i finansinnstillingen, jf. Innst. 2 S (2025–2026) der regjeringen bes komme tilbake med en ordning for stamcellebehandling i Norge og/eller støtte til behandling i utlandet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti understreker at jordmødre er en nøkkelressurs i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen, og at dagens bemanningssituasjon er kritisk. Disse medlemmer er sterkt kritisk til den manglende reelle satsingen på kvinners trygghet i føde- og barselomsorgen og de ansattes arbeidsvilkår. Disse medlemmer peker på at jordmødre er en nøkkelressurs, men at situasjonen er kritisk. Ifølge tall fra SSB vedrørende arbeidsmarkedet for helsepersonell fram mot 2040 oppgir 60 pst. av jordmødrene at de har vurdert å slutte, hovedsakelig på grunn av høyt arbeidspress, dårlig samvittighet overfor pasientene, lav lønn og lite fleksible turnuser. I tillegg er 28 pst. av jordmødrene i aldersgruppen 62–75 år, noe som gjør rekruttering og kompetansebygging helt nødvendig å satse på.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener Kristelig Folkepartis satsing ville gitt rom for flere utdanningsstillinger og bidratt til å beholde kompetanse i tjenesten. Dette medlem mener at prioritering av flere jordmødre er nødvendig for å sikre trygghet for fødende og oppfylle nasjonale retningslinjer om kontinuerlig tilstedeværelse av jordmor under fødsel.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti understreker viktigheten av å sikre fokus på sjeldne diagnoser, som for eksempel barnedemens. Disse medlemmer mener at systemet som er laget for de mange, også må favne de få, og at det må settes av ressurser til kompetanse, forskning og tilpassede tjenester for pasienter med sjeldne og alvorlige tilstander.

3.16 Kap. 3732 Regionale helseforetak

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

3.17 Kap. 733 Habilitering og rehabilitering

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at rehabilitering er av stor verdi for den enkelte; det er viktig for livsmestring og for å kunne stå i arbeid eller komme tilbake til arbeidslivet. Disse medlemmer mener det er alvorlig at de regionale helseforetakene legger opp til å redusere sine tilbud. Helse Sør-Øst har inngått nye avtaler med private og ideelle aktører, og vil med dette redusere tilbudet på rehabilitering dramatisk. Antall behandlingssteder blir betydelig færre, flere behandlingssteder får ikke videreført sine avtaler, samtidig som de avtalene som inngås, i stort går fra å være døgnopphold til dag med mulighet for overnatting. Disse medlemmer viser til at mange pasientgrupper med dette anbudet vil rammes betydelig, og disse medlemmer er med det bekymret for deres muligheter for god rehabilitering som vil gi livskvalitet og muligheter for arbeid. Disse medlemmer viser til at behandlingstilbud som nå står i fare for å bli borte, vil bli vanskelige å reetablere. Fagmiljøer splittes opp og behandlingsstrukturer forsvinner. Dette vil ha varige konsekvenser for rehabiliteringstilbudet til mange pasientgrupper i Norge, noe disse medlemmer mener er svært alvorlig. Disse medlemmer merker seg også at de regionale helseforetakene ikke har en tilfredsstillende plan for å ivareta pasientgruppene som mister sine tilbud.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til Senterpartiets generelle merknad i innstillinga og til Senterpartiets forslag til alternativt statsbudsjett for 2026.

3.18 Kap. 734 Særskilte tilskudd til psykisk helse og rustiltak

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener tilskuddsordningene må forenkles og målrettes. Disse medlemmer vil prioritere tiltak som gir rask hjelp til personer med rus- og psykiske lidelser, og åpne for at private behandlingsinstitusjoner kan motta tilskudd på lik linje med offentlige.

Disse medlemmer har merket seg at flere høringsinstanser har uttrykt bekymring for den nye anbudsrunden innen tverrfaglig spesialisert behandling i Helse Sør-Øst. Disse medlemmer mener statsråden i større grad må ta i bruk egen styringsrett overfor helseforetakene for å sørge for at den nye anbudsrunden kommer pasientene til gode. Disse medlemmer mener at mangfold bør vektlegges i en ny anbudsrunde, herunder at det etterspørres både polikliniske plasser, døgnplasser, sekvensielle behandlingsplasser, kjønnsdelte plasser, medikamentell og medikamentfri behandling, alderstilpasset behandling og behandling av lang nok varighet.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at mangfold i behandlingstilbudet blir vektlagt i anbudskonkurranser for tverrfaglig spesialisert rusbehandling.»

3.19 Kap. 737 Historiske pensjonskostnader

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

3.20 Kap. 740 Helsedirektoratet

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at menn har egne helseutfordringer som i dag ikke anerkjennes tilstrekkelig, som blant annet høy selvmordsrate, rusproblemer og sosial ulikhet i levealder.

Disse medlemmer peker på at selvmord er blant de største årsakene til tidlig død hos menn, og at forebygging må styrkes gjennom lavterskeltilbud, oppsøkende tjenester og bedre samarbeid med arbeidslivet. Disse medlemmer understreker at innsatsen for menns helse må styrkes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til forslag til anmodningsvedtak som fremmes av Fremskrittspartiet i finansinnstillingen, jf. Innst. 2 S (2025–2026), der regjeringen bes vurdere å utvide mammografiscreeningen til 45–74 år.

Disse medlemmer viser til forslag til vedtak som fremmes av Fremskrittspartiet i finansinnstillingen, jf. Innst. 2 S (2025–2026), der regjeringen bes igangsette prostatascreening for alle menn fra 45 år og oppover i løpet av 2026.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag i finansinnstillingen, jf. Innst. 2 S (2025–2026), der regjeringen bes videreføre at kontraktsansvaret for fristbruddordningen ligger hos Helfo og ikke overføres til de regionale helseforetakene.

3.21 Kap. 3740 Helsedirektoratet

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

3.22 Kap. 741 Norsk pasientskadeerstatning

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

3.23 Kap. 3741 Norsk pasientskadeerstatning

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

3.24 Kap. 742 Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

3.25 Kap. 3742 Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

3.26 Kap. 745 Folkehelseinstituttet

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

3.27 Kap. 3745 Folkehelseinstituttet

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

3.28 Kap. 746 Direktoratet for medisinske produkter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteen merker seg at regjeringen har gitt Direktoratet for medisinske produkter (DMP) i oppdrag å utrede om hormonbehandling bør inngå i blåreseptordningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil følge dette videre opp.

Disse medlemmer mener det er viktig at Direktoratet for medisinske produkter skal fungere effektivt og jobbe grundig. Det er avgjørende for at norske pasienter skal få raskest mulig tilgang til nye medisiner. Det er bra at metodevurderingskapasiteten er styrket i direktoratet, men disse medlemmer mener fortsatt at regjeringen må bidra for å sikre at arbeidet utføres med høyest mulig effektivitet. Arbeidet som gjøres her, er avgjørende som beslutningsgrunnlag når nye og innovative medisiner og utstyr kan tas i bruk etter beslutning i Beslutningsforum. Det er pasientene som lider på grunn av lang behandlingstid.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i finansinnstillingen, jf. Innst. 2 S (2025–2026), har fremmet forslag hvor regjeringen bes justere terskelverdien for vurdering av nye metoder og komme tilbake innen sommeren 2026.

3.29 Kap. 3746 Direktoratet for medisinske produkter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

3.30 Kap. 747 Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

3.31 Kap. 3747 Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

3.32 Kap. 748 Statens helsetilsyn

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

3.33 Kap. 3748 Statens helsetilsyn

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

3.34 Kap. 749 Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen i behandlingen av Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan varslet at de ønsket å slå Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) sammen med Statens helsetilsyn, et forslag som senere også ble sendt ut på høring. En slik sammenslåing var disse medlemmer uenige i. I høringen viste det seg at de fleste instansene også var uenige i dette forslaget. Disse medlemmer er derfor glad for at regjeringen har tatt dette til følge og lagt bort forslaget, slik at Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) består.

3.35 Kap. 760 Kommunale helse- og omsorgstjenester

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til budsjettforliket og merker seg at de eldre igjen er nedprioritert i det rødgrønne budsjettforliket. Disse medlemmer mener det er oppsiktsvekkende at regjeringen og forlikspartiene ikke har funnet rom for en reell satsing på eldreomsorgen, og peker på at de eldre har vært mangelfullt prioritert under regjeringen Støre. Disse medlemmer merker seg at til tross for store ord om «eldreløft», er virkeligheten en annen for de mange eldre som opplever manglende omsorgstilbud, også etter dette budsjettforliket.

Disse medlemmer mener budsjettforliket understreker behovet for en politisk retning som vil gi rom for at alle gode krefter – private initiativ, ideelles innovasjon og frivilliges innsats – kan få bidra til å skape et aldersvennlig samfunn. Disse medlemmer mener det må etableres nye løsninger som gir eldre gode fellesskap og nærhet til tjenester, samtidig som den enkelte selv kan velge løsninger som passer best.

Disse medlemmer mener at når ideelle og private aktører leverer tjenester med høy kvalitet og verdighet, bør staten legge til rette for likebehandling i ordningene. Disse medlemmer mener eksempelvis at Husbankens tilskuddsordning for heldøgnsomsorg også bør gjelde for private ideelle aktører.

3.36 Kap. 765 Psykisk helse, rus og vold

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter styrking av lavterskeltilbud og digitale løsninger, men mener midlene må brukes mer effektivt. Disse medlemmer vil åpne for at kommunene kan kjøpe tjenester fra private og ideelle aktører for å sikre raskere hjelp.

3.37 Kap. 770 Tannhelsetjenester

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til budsjettforliket og anmodningsvedtak i Innst. 2 S (2025–2026) om at det skal legges frem et høringsnotat med forslag til en helhetlig tannhelsereform høsten 2026, slik at det er mulig med en oppstart i 2027. Partiene i forliket er enige om målet om at tannhelse skal være en tilgjengelig og sosialt utjevnende del av vår felles helsetjeneste. I anmodningsvedtak nr. 67 (2025–2026), jf. Innst. 2 S (2025–2026) legges til grunn følgende fremdrift for en tannhelsereform i Norge:

• 1. I 2026 bevilges det 20 mill. kroner for å ressurssette et arbeid som med utgangspunkt i anbefalingene fra Tannhelseutvalget (NOU 2024:18), data som foreligger fra fylkeskommunene, HELFO og Kommunal pasient- og brukerregister (KPR), skal utarbeide et høringsnotat. Høringsnotatet skal skissere ulike modeller for gjennomføring av en tannhelsereform. Det skal høres minimum tre modeller. Modellene skal foreslå hvordan tannhelsetjenestene kan likestilles med andre helsetjenester. Minst én modell skal stille krav til avtale med det offentlige for at private tannleger og tannpleiere skal kunne utløse refusjoner innenfor et fastsatt takstsystem der tannhelsetjenestene inkluderes i egenandelsordningen. Minst én modell skal ha en frikortordning/egenandelstak. Én modell må ta utgangspunkt i dagens utgiftsnivå over statsbudsjettet, inkludert økninger for 2026 slik utredningsinstruksen krever. Det er ønskelig at modellene er skalerbare.

• 2. Høringsnotatet skal berede grunnen for en lovproposisjon med meldingsdel som fremmes for Stortinget i 2027.

• 3. Høringsnotatet skal foreslå prioriteringskriterier for tannhelsetjenesten som samsvarer og henger godt sammen med prioriteringskriteriene for den øvrige helsetjenesten; nytte, ressurs og alvorlighet.

• 4. Høringsnotatet skal i tillegg til nødvendig regelverk også innebære ulike veier til en opptrapping og styrking av den offentlige tannhelsetjenesten og tannhelsetjenesten i spesialisthelsetjenesten og se på kompetansebehovet i sektoren.

• 5. Stortinget bevilger følgende økninger i budsjettet for 2026. Økningene skal inngå i det som ligger til grunn i modellen som tar utgangspunkt i dagens utgiftsnivå over statsbudsjettet, når høringsnotatet utformes.

  1. Stortinget øker bevilgningen til TOO-ordningen med 25 mill. kroner.

  2. Stortinget reverserer forslaget om å fjerne takst 14 (varig nedsatt evne til egenomsorg). Bevilgningen til folketrygdens refusjonsordning over kap. 2711 post 72 økes med 35 mill. kroner.

  3. Stortinget øker bevilgningene til de regionale odontologiske kompetansesentrene med 20 mill. kroner blant annet for å sikre hensiktsmessig organisering, bedret spesialistkompetanse og økt forskningsaktivitet.

  4. Stortinget øker bevilgningen med 315,7 mill. kroner til HELFO for å øke tannhelsesatsene med 10 pst. Hensikten er å redusere egenbetalingen tilsvarende. Stortinget ber regjeringen overvåke prisutviklingen med mål om at økte takster for refusjon ikke motsvares av økt egenbetaling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er kjent med at det er etterslep i tannbehandlingene for prioriterte grupper, slik som eldre som bor på institusjon, og det burde vært en prioritet å styrke tannhelsetjenesten til de som særlig trenger den – og ikke til hele befolkningen. Disse medlemmer viser til at rettighetene til tannbehandling for personer med ruslidelser fremgår av både tannhelsetjenesteloven og helse- og omsorgstjenesteloven. Disse medlemmer mener at tannhelsetilbudet til personer som tidligere har vært rusavhengige, og som opplever store tannhelseproblemer på grunn av tidligere rusavhengighet, må styrkes og bedres. God tannhelse er en viktig del av ettervernet, og et bedre tannhelsetilbud kan bidra til at personer holder seg rusfrie og får økt livskvalitet.