1.1 Komiteens behandling

Komiteen behandler i denne innstillingen regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 under rammeområde 12 Olje og energi, som omfatter inntekts- og utgiftskapitler under Energidepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet, samt rammeområde 13 Miljø, som omfatter inntekts- og utgiftskapitler under Klima- og miljødepartementet.

For nærmere omtale av de enkelte poster vises det til Prop. 1 S (2025–2026) Energidepartementet, Prop. 1 S (2025–2026) Nærings- og fiskeridepartementet og Prop. 1 S (2025–2026) Klima- og miljødepartementet.

Komiteen avholdt åpen høring om budsjettproposisjonene 23. og 24. oktober 2025. Komiteen har i tillegg mottatt en rekke skriftlige innspill.

Komiteen har i brev av 7. november 2025 til hhv. Energidepartementet ved statsråd Terje Aasland og Klima- og miljødepartementet ved statsråd Andreas Bjelland Eriksen fremmet spørsmål relatert til arbeidet med Prop. 1 S (2025–2026). Statsrådenes svar på spørsmålene følger av vedlagte brev av 18. november 2025.

Komiteen mottok 5. november rettebrev fra Energidepartementet og 5. desember rettebrev fra Klima- og miljødepartementet. Begge rettebrevene er vedlagt denne innstillingen.

Sakens dokumenter inkludert skriftlige høringsinnspill er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

1.2 Budsjettforliket

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til budsjettforliket og inngått avtale mellom partiene 3. desember 2025. Flertallet er enige om at eventuelle endringer i forliket ikke skal gjennomføres uten full tilslutning fra alle forlikspartnerne, og viser til Innst. 2 S (2025–2026). Det er enighet om at forliket binder partene i det videre arbeidet med statsbudsjettet for 2026. Flertallet viser til at forliket medfører endringer under rammeområde 12 og 13 sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026.

Flertallet viser til anmodningsvedtakene omtalt fra Energidepartementet og Klima- og miljødepartementet i Prop. 1 S (2025–2026) og understreker at flertallet ikke tar stilling til regjeringens rapportering på disse i denne innstillingen om det ikke er nevnt i merknader, men vil vise til Stortingets behandling av Meld. St. 4 (2025–2026) om regjeringens oppfølging av anmodningsvedtak.

2.1 Generelle merknader for rammeområde 12 Olje og energi

2.1.1 Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 er et budsjett som trygger økonomien, fellesskapet og landet. Budsjettet legger til rette for trygg økonomisk styring slik at prisveksten kan reduseres. Disse medlemmer viser til at budsjettet bidrar til lav ledighet, høy sysselsetting og vekst i næringslivet. Kjøpekraften øker, og folk får bedre råd.

Disse medlemmer viser til at hovedprioriteringene til regjeringen er å føre en energipolitikk som skaper verdier, styrker norsk konkurransekraft og legger grunnlaget for lønnsomme og attraktive arbeidsplasser i hele landet. Å ivareta samfunnssikkerhet på land, på kontinentalsokkelen og i kraftforsyningen er en prioritert oppgave i energipolitikken for regjeringen.

Disse medlemmer viser til at i budsjettforslaget er hovedprioriteringene Norgespris for strøm og fjernvarme med samlet bevilgning på 11,5 mrd. kroner, fangst og lagring av CO₂ med foreslått bevilgning på 1,9 mrd. kroner, foreslått bevilgning på 1,5 mrd. kroner til oppfølgning av regjeringens handlingsplan for energieffektivisering og -omlegging, ulike tiltak for flom og skredforebygging med foreslått bevilgning på 782 mill. kroner, og styrking av energimyndighetene.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet har som mål å fremme en politikk som gir trygg tilgang på nok og rimelig energi til folk og næringsliv. Regjeringen viderefører dette konkurransefortrinnet gjennom å øke tilgangen på fornybar energi, styrke overføringsnettet og arbeide for energieffektivisering. Ledetidene på nett blir redusert gjennom effektive tiltak som å avvikle KVU-ordningen og overføre konsesjonsmyndigheten til NVE. Disse medlemmer viser til at dette er konkrete tiltak som sparer tid og gir effekt. Samtidig øker investeringene i nett over hele landet, både i 2025 og i årene fremover. Med Norgespris kan folk velge en trygg og forutsigbar strømpris, noe 1,2 millioner nordmenn så langt har gjort. Lavere elavgift gir også lavere strømregninger for både folk og bedrifter. Dette er et budsjettforslag for lavere strømregninger og et energisystem som utvikles for fremtiden.

Norge er og skal etter disse medlemmers syn fortsette å være en energinasjon. Gjennom prioritering av mer effektiv og digital saksbehandling hos energimyndighetene er det nå flere kraftprosjekter av stor nasjonal betydning til behandling. Disse medlemmer viser til at spesielt regjeringens satsing på havvind er avgjørende at fortsetter, gitt den forventende positive effekten for kraftsituasjonen og -priser. Tildeling av prosjektområder for havvind i Sørlige Nordsjø II og den nært forestående tildelingen for Utsira Nord har allerede skapt store ringvirkninger for norsk leverandørindustri. Norsk leverandørindustri har også stor omsetning og betydelig oppdragsportefølje knyttet til havvindutbygging internasjonalt, et viktig marked som vil vokse i årene fremover.

Disse medlemmer viser til at aktiviteten på norsk sokkel skal utvikles, ikke avvikles. Petroleumssektoren er den mest inntektsbringende i Norge og er viktig for verdiskaping, velferd og sysselsetting i hele landet. Norge er i dag den største leverandøren av olje og gass til Europa og er avgjørende viktig for energisikkerhet på kontinentet og i Storbritannia. Disse medlemmer viser til at Arbeiderparti–regjeringen har som mål at Norge skal forbli en stabil og langsiktig energipartner for Europa. Om få år vil produksjonen på norsk sokkel begynne å avta. Hvor raskt fallet blir, avhenger av politiske veivalg. Norsk produksjon er først og fremst begrenset av våre gjenværende ressurser, fordi Europa og Storbritannia vil etterspørre mer enn Norge kan levere i lang tid fremover.

2.1.2 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Det internasjonale energibyråets (IEA) scenario om økt etterspørsel etter olje og gass frem mot 2050 (World Energy Outlook 2025). Samtidig viser Sokkeldirektoratets ressursrapport at norsk produksjon i alle tre mulighetsbilder vil synke, og at det er behov for betydelig leting på norsk sokkel for å kunne opprettholde produksjonen lengst mulig.

Disse medlemmer mener det er bekymringsfullt at netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet synker fra 664 mrd. kroner i 2025 til anslåtte 521 mrd. kroner (jf. Prop. 1 S (2025–2026)) og utgjør til sammenligning noe i underkant av en fjerdedel av statsbudsjetts totale størrelse.

Disse medlemmer vil understreker behovet for politisk vilje og langsiktige visjoner for oljenæringen dersom gjenværende funn skal utvikles og gjøres lønnsomme. Disse medlemmer viser til Sokkeldirektoratets Ressursrapport fra 2024 om at det ligger betydelige ressurser nord i Barentshavet, på Mørebanken og utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja (LoVeSe). Det er avgjørende at både utbygging av nye felt og videre drift i senfase er lønnsom, slik at ressursene kan utnyttes effektivt og bidra til verdiskaping. Disse medlemmer mener at CO₂-avgiften oljenæringen betaler i tillegg til å være en del av kvotepliktig sektor, såkalt dobbelt virkemiddelbruk, bør fjernes for å sikre hensiktsmessig klimapolitikk og videre norsk produksjon.

Tretti prosent av EU og Storbritannias samlede gassforbruk dekkes av norsk gass, ifølge Gassco. Disse medlemmer mener det er avgjørende å opprettholde norsk produksjon av olje og gass med hensyn til energisikkerheten i Europa. Særlig i lys av Storbritannias beslutning om utfasing av olje- og gassvirksomhet på egen sokkel (NRK, 26. november 2025), samt EUs mål for 2027, hvor det planlegges for utfasing av russisk gass (Aftenposten, 7. mai 2025).

Disse medlemmer viser til at selv om EU forsøker å gjennomføre en grønn omstilling, viser eksempelvis Polens satsing på utvikling av olje- og gassfelt at det fortsatt vil være behov for olje og gass i lang tid fremover. Disse medlemmer mener at norsk gass bidrar til å redusere kullforbruket i EU og dermed har en positiv effekt på klimautslippene i Europa.

Disse medlemmer er av den oppfatning at norsk olje og gass må ses i et hundreårsperspektiv, og at det må sikres forutsigbarhet og stabile rammevilkår for næringen for å sikre investeringer på norsk sokkel samt sikre at Norge produserer olje og gass så lenge det er ressurser igjen på sokkelen og en tilhørende etterspørsel. De siste 20 årene har én krone benyttet på leting gitt tre tilbake (Sokkeldirektoratets ressursrapport 2024).

Disse medlemmer mener videre det er avgjørende med europeisk tilgang til kritiske mineraler og sjeldne jordarter. På den norske havbunnen finnes syv av tolv kritiske mineraler som NATO har listet som kritiske for forsvarsindustrien (NATO, 11. desember 2024). Kina har over tid sikret seg tilgang til og innflytelse over kritiske mineraler og sjeldne jordarter. Disse medlemmer mener at Norges avhengighet av enkelte kritiske mineraler, hvor Kina har en dominerende posisjon, kan innebære sikkerhetspolitiske utfordringer.

Kritiske mineraler og sjeldne jordarter er helt avgjørende for teknologi knyttet til overgangen til fornybare energikilder, produksjon av forsvarsmateriell, elbiler og en rekke andre høyteknologiske produkter og løsninger. Disse medlemmer mener det er betydelige muligheter for utvikling av en ny og lønnsom næring i Norge innenfor havbunnsmineraler. Subsea-teknologi utviklet i olje- og gassnæringen gir Norge et fortrinn i utvinningen av havbunnsmineraler og det er etter disse medlemmers syn kritisk at det åpnes opp for leting og eventuelt utvinning av havbunnsmineraler gjennom såkalt gruvedrift på havbunnen.

Disse medlemmer ser på Norges fornybare vann- og kraftressurser som et strategisk og nasjonalt konkurransefortrinn. Disse medlemmer mener at utbygging av nye lønnsomme energikilder først og fremst skal sikre norske husholdninger og næringsliv samt styrke nasjonal verdiskaping. Videre mener disse medlemmer at krafteksporten gjennom North Sea Link og NordLink har ført til prissmitte fra mottakerlandene. Disse medlemmer mener at norske husholdninger og næringsliv gjennom flere år har tatt regningen for regjeringen Støres handlingslammelse når det gjelder høye strømkostnader. Dette gjelder primært næringsliv og husholdninger på Sør- og Sør-Vestlandet og Østlandet. Næringslivet i disse regionene har i særlig grad merket konsekvensene av høye strømpriser, ettersom de ikke har vært omfattet av strømstøtteordningen.

Disse medlemmer viser til at det de siste årene har vært perioder med mye nedbør, overvann, oversvømmelse og stor vannføring i norske vassdrag. Et eksempel på dette er ekstremværet Amy, som forårsaket store skader på eiendommer og infrastruktur i 2025. Det skal være trygt å bo og ferdes i Norge, og derfor mener disse medlemmer det må investeres i flom- og skredforebygging. Disse medlemmer mener at slike tiltak bør sees i sammenheng med kraftproduksjon, hvor flomtiltak og kraftproduksjon kan kombineres.

Disse medlemmer mener videre at vannkraft utgjør en avgjørende del av Norges kraftbalanse og beredskap. Disse medlemmer er av den oppfatning at regjeringen har ført en uforutsigbar politikk som har økt den politiske risikoen ved å investere i nye kraftanlegg, spesielt ved forslaget om å innføre grunnrentebeskatning på småkraft.

Disse medlemmer mener at kjernekraft nå har blitt en naturlig del av debatten om fremtidens kraftbalanse. Disse medlemmer ønsker å styrke satsingen på ny, trygg og moderne kjernekraft eksempelvis ved teknologiutviklingen knyttet til små modulære reaktorer (SMR-teknologi). Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag i Dokument 8:113 S (2024–2025), jf. Innst. 274 S (2024–2025).

2.1.3 Høyre

Helhetlig forvaltning av norske energiressurser

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at ren og rimelig kraft skal være et konkurransefortrinn for Norge og et gode for norske husholdninger. Disse medlemmer er opptatt av å styrke Norges konkurransekraft og gi næringslivet og industrien flere bein å stå på i årene fremover og vil understreke betydningen av tilgang på ren energi til en konkurransedyktig pris.

Disse medlemmer viser til at Norge har store energiressurser og en nær utslippsfri elektrisitetsforsyning. Disse medlemmer understreker viktigheten av å legge til rette for en fortsatt effektiv, sikker og miljøvennlig energiforsyning, en lønnsom utbygging av fornybar energi og en helhetlig, miljøvennlig forvaltning av vannressursene.

Disse medlemmer understreker at den store regulerbare vannkraften er Norges ryggrad i energisystemet. Disse medlemmer mener vannkraftressursene skal forvaltes slik at de kommer lokalsamfunnene og nasjonen til gode.

Disse medlemmer viser til at all kraftproduksjon innebærer natur- og miljøkonsekvenser, og er opptatt av at miljøhensyn må ivaretas i oppgradering eller utvikling av ny fornybar kraft. Gevinsten av økt kraftproduksjon må avveies mot viktige natur- og miljøhensyn.

Samtidig er det viktig å understreke at mer fornybar energi i Norge og globalt er en forutsetning for å kutte utslipp og unngå globale temperaturøkninger med de alvorlige konsekvenser det vil ha for velferd, natur, økosystem og artsmangfold.

Norsk sokkel som energiressurs

Disse medlemmer mener det er viktig å legge til rette for at norsk sokkel videreutvikles som energiressurs, og viser til Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser, som understreker viktigheten av å føre en aktiv politikk som legger til rette for dette.

Disse medlemmer vil påpeke at Russlands invasjon av Ukraina utløste en global energikrise i 2022, og at europeiske land er enige om å bli uavhengige av russiske energileveranser så raskt som mulig. Over to år senere er flere EU-land fortsatt avhengig av å importere gass direkte eller indirekte fra Russland. Disse medlemmer mener at dette understreker viktigheten av norsk gass i den europeiske energimiksen og Norges rolle som stabil og pålitelig leverandør til Europa på både kort og lang sikt.

Disse medlemmer viser til at gass nå utgjør mer enn halvparten av den norske petroleumseksporten. Gass vil være viktig for å ivareta energiforsyningen i EU og Storbritannia, ikke minst som balansekraft i et energisystem som i økende grad vil være basert på variable fornybare energikilder som sol- og vindkraft.

Norsk sokkel er moden, og produksjonen vil reduseres de neste tiårene. Ifølge Rystad Energy vil gassproduksjonen uten nye funn kunne falle med rundt 35 pst. frem til 2035, 60 pst. i 2040 og 90 pst. i 2050. Ressursrapporten fra Sokkeldirektoratet for 2024 viser også liknende fall. Disse medlemmer vil understreke at et stort og raskt fall i produksjon vil ha betydelige konsekvenser for Norges inntekter og for arbeidsplasser, og det vil gjøre offshorenæringene mindre i stand til å omstille seg. Det er derfor viktig at leteaktiviteten opprettholdes gjennom tildeling i forhåndsdefinerte områder og regelmessige nummererte konsesjonsrunder, slik at Norge kan fortsette å levere gass – og etter hvert blått hydrogen – til Europa de neste tiårene, og at fallet i produksjonen ikke blir unødvendig brått.

Disse medlemmer mener videre det er behov for å utforske nye områder på norsk sokkel, herunder gjennomføre en konsekvensutredning av lisensene i Nordland VI som tidligere har vært åpnet, samt samarbeide med petroleumsnæringen om å legge til rette for områdeløsninger for evakuering av gass fra Barentshavet.

Disse medlemmer understreker at norsk sokkel må utvikles innenfor rammen av det europeiske klimasamarbeidet og norske klimamål under Parisavtalen.

Disse medlemmer viser til at petroleumsnæringen er Norges største og viktigste næring, med over 200 000 arbeidsplasser, og at teknologi og kompetanse fra denne næringen vil bli viktig for energitransformasjonen i Europa de neste tiårene. Disse medlemmer er opptatt av å sikre en stabil og ansvarlig petroleumsvirksomhet, der lønnsomhet, forutsigbarhet og god ressursforvaltning står sentralt. Disse medlemmer mener det er avgjørende at rammevilkårene for aktiviteten på sokkelen er stabile og forutsigbare over tid, og vil advare mot å gjøre nye overraskende endringer i letevilkårene, særlig i blokkene som utlyses i TFO-rundene (tildeling i forhåndsdefinerte områder).

Disse medlemmer vil fremheve viktigheten av den teknologiske utviklingen som skjer i olje- og gassnæringen. Utviklingen bidrar til ressurseffektiv og miljøvennlig utvinning av olje og gass, men også utvikling og overføring av teknologi fra petroleumssektoren til fornybare kraftressurser, maritim sektor og andre deler av norsk økonomi.

Disse medlemmer understreker viktigheten av å ha gode og forutsigbare økonomiske virkemidler overfor petroleumssektoren for å legge til rette for effektiv produksjon med lave utslipp. Disse medlemmer viser til at petroleumsnæringen selv forpliktet seg til å gjennomføre betydelige utslippsreduksjoner. Disse medlemmer mener det er viktig å realisere tilstrekkelige utslippsreduksjoner, blant annet gjennom krav om bruk av beste tilgjengelige teknologi ved utbygginger, at elektrifisering vurderes ved alle nye feltutbygginger, og at det er muligheter for offentlig støtte til utvikling og demonstrasjon av teknologier som gir lavere utslipp. Selskapene skal også synliggjøre klimarisiko i nye utbyggingsplaner.

Disse medlemmer viser til at Høyre samtidig mener at petroleumsnæringen i større grad må ta ansvar for eget kraftbehov, slik de gjorde før elektrifiseringen av petroleumsnæringen startet med kraft fra land. Dette ansvaret blir spesielt viktig å ivareta jo mer kraftbalansen nasjonalt svekkes. Havvind eller gasskraftverk med karbonfangst er eksempler på løsninger som kan redusere behovet for kraft fra land, men det må være opp til aktørene på norsk sokkel å vurdere hvilke alternativer til kraft fra land som er mest aktuelt. Dette vil variere fra felt til felt.

Disse medlemmer har foreslått at det bør stilles krav til at den enkelte lisenshaver om at fortrinnsvis hele kraftbehovet – ved nye elektrifiseringsprosjekter eller utvidelser av eksisterende prosjekter – må dekkes av lisenspartnerne selv og bidra til null eller svært lave utslipp fra produksjonsfasen. Det må fastsettes nærmere bestemmelser om hvordan ordningen skal innrettes. Disse medlemmer viser til at kravet vil legges på den enkelte lisens, men lisenshaver må stå fritt til å anskaffe kraften fra tredjepartsaktør så lenge kraftproduksjonen i sin helhet er solgt til installasjoner som er omfattet av petroleumsloven. Kraften kan enten brukes direkte til petroleumsinstallasjoner, i en kombinasjon med kraft fra land eller direkte inn i det norske kraftsystemet slik havvindparken i tilknytning til Trollfeltet (Trollvind) var designet, men med produksjon tilsvarende forbruket til petroleumssektoren.

Disse medlemmer er også åpne for å vurdere andre forslag til innretning, incentiver eller krav som kan sikre at petroleumsnæringen bidrar med mer kraftproduksjon de neste årene, særlig for å legge til rette for at det bygges flere mindre, flytende havvindprosjekt raskt, med de læringseffekter, teknologiutvikling og kostnadsreduksjoner det medfører for fremtidige havvindprosjekter. Disse medlemmer mener at det er skuffende at regjeringen fortsatt ikke har lagt frem endringer i regler og rammeverk som legger til rette for dette, og at regjeringens energipartnerskap med petroleumsnæringen heller ikke har resultert i noen avklaringer. Disse medlemmer har fremmet representantforslag, Dokument 8:25 S (2025–2026), om at regjeringen skal legge frem en petroleumsmelding for å sikre forutsigbarhet på norsk sokkel.

Havvind

Disse medlemmer viser til at det er et stort potensial for både bunnfast og flytende havvind i Norge og i resten av verden. Næringen er i kraftig vekst, og mange land er godt i gang med store utbygginger og har betydelige utbyggingsplaner videre. En rekke norske bedrifter har ambisjoner om å ta del i verdiskapingen knyttet til denne veksten.

Disse medlemmer mener satsingen på flytende havvind i første rekke handler om norsk konkurransekraft og vekstmulighetene til bedriftene i næringen. I lys av den geopolitiske situasjonen er det særlig viktig at både Europa og Norge styrker sin konkurransekraft. Norsk olje- og gassproduksjon vil avta, og Norge har stort potensial med utgangspunkt i sine offshorenæringer til å utvikle teknologi, kompetanse og produkter innen havvind som kan eksporteres til resten av verden. I tillegg er det positivt og nødvendig med mer kraft til Norge, som bidrar til lavere strømpriser dersom alt annet er likt. Disse medlemmer mener derfor nye områder for havvind må lyses ut i et forutsigbart tempo, slik at leverandørindustrien vet hva de har å forholde seg til når det skal investeres i infrastruktur og produksjonsanlegg.

Disse medlemmer viser til at konsesjonsprosessene må effektiviseres, og at det må gjøres et grundig arbeid for å belyse og minimere miljøkonsekvensene av fremtidige utbygginger. Det er også avgjørende at eksisterende næringer, som fiskeri, blir godt ivaretatt i prosessen.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg identifiserte to områder for utbygging av havvind, Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord, med et tak på installert effekt på 4,5 GW, og at disse ble åpnet i 2020.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Støre valgte en utbyggingsløsning på første fase av Sørlige Nordsjø II som krever store statlige subsidier på 23 mrd. kroner. Disse medlemmer mener regjeringen burde valgt en annen utbyggingsmodell basert på hybridkabler til ett eller flere andre land. Dette ville ha redusert støttebehovet betydelig og gjort det mulig å lyse ut hele arealet på Sørlige Nordsjø II med en gang. Det ville kunne ha medført inntil tre ganger så høy kraftproduksjon sammenlignet med dagens prosjekt og betydelige flaskehalsinntekter som kunne bidratt til å finansiere utbygging av kabel til havvindparken.

Disse medlemmer har i flere omganger uttrykt bekymring for at regjeringens beslutning om å fastsette 23 mrd. kroner i statlig støtte til utbygging av bunnfast havvind på Sørlige Nordsjø II, vil kunne gå på bekostningen av muligheten til å satse på flytende havvind i senere runder.

Disse medlemmer viser videre til at Utsira Nord har vært utsatt i flere omganger, og at kriteriene har vært endret underveis i prosessen. Det har gjort at flere aktører har blitt utelukket, og at den reelle konkurransen har blitt kraftig redusert. Disse medlemmer viser til at den opprinnelige planen på Utsira Nord var å ha tre konkurrerende prosjekter med ulike teknologier, som skulle sikre aktørmangfold, industriutvikling og mulighet til å utvikle ulike løsninger som kan eksporteres og selges globalt. Disse medlemmer er bekymret for at man nå risikerer kun å få realisert ett prosjekt på Utsira Nord til et svært høyt støttebeløp, og at regjeringen mangler en troverdig plan for hvordan man skal få til den teknologiutviklingen, industrialiseringen og de kostnadsreduksjonene som var det opprinnelige målet med satsingen.

Karbonfangst og -lagring og blått hydrogen

Disse medlemmer viser til at europeiske land skal gjennomføre en enorm energitransformasjon de neste tiårene, og mener Norge kan spille en sentral rolle i dette arbeidet gjennom å ta del i både bærekraftige verdikjeder og fossilfri energiproduksjon. Selv med betydelig energieffektivisering og utbygging av fornybar energi i Europa vil det være behov for norske energiressurser også i fremtiden. Hydrogenproduksjon basert på norsk naturgass med fangst og lagring av CO₂ (blått hydrogen) kan bli en viktig faktor i et Europa som skal redusere utslippene til netto null, og er et naturlig skritt i videreutviklingen av energiressursene fra norsk sokkel i et lavutslippssamfunn. Disse medlemmer mener det er viktig at blått og grønt hydrogen likestilles regulatorisk, også i det norske virkemiddelapparatet, og at norske myndigheter jobber tett opp mot EU for å sikre blått hydrogen som en forretningsmulighet for Norge.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solbergs flaggskip innen karbonfangst og -lagring – Langskip og Northern Lights – ble operativt i 2025, og mener disse to satsingene utgjør et fundament for videreutviklingen av norske energiressurser og muligheten for å redusere utslipp fra norske og europeiske punktutslipp. Disse medlemmer viser til at norsk sokkel har et anslått potensial for å lagre om lag 80 mrd. tonn CO₂. Britisk sokkel kan lagre om lag 70 mrd. tonn CO₂. Til sammen representerer disse to soklene en viktig del av løsningen for lagring av CO₂ i Europa. Disse medlemmer viser til at det er inngått kommersielle kontrakter om CO₂-lagring mellom Yara og Northern Lights, og at det er stor interesse også fra andre aktører. Disse medlemmer mener det er viktig med jevnlig tildeling av letetillatelser for CO₂-lagring på norsk sokkel i årene fremover. Det er også viktig at norske myndigheter arbeider tett med EU for å avklare de regulatoriske rammevilkårene, herunder hvilke konsekvenser Net Zero Industry Act vil ha for norske aktører, og sikrer at norske CO₂-lagre kan brukes for å oppfylle EUs lagringsmål.

Behov for mer kraft og energieffektivisering

Disse medlemmer vil påpeke at det kun er gitt konsesjon til 0,7 TWh med ny kraftproduksjon under denne regjeringen, mot 16 TWh under regjeringen Solberg. Disse medlemmer mener det er behov for et langt raskere tempo i både kraft- og nettutbyggingen i Norge, og at kraftbransjens rammevilkår må tilpasses kraftbehovene som er dokumentert gjennom ekspertutvalg og offentlige utredninger de siste årene.

Disse medlemmer mener det må legges til rette for utbygging av havvind, småkraft, vindparker på land der det er lokal tilslutning til dette, og oppgradering av eksisterende vannkraftverk. Det må også vurderes om ny teknologi gjør det mulig å produsere kraft fra vernede vassdrag der dette ikke går på bekostning av verneverdiene. Dette er særlig aktuelt i flomutsatte vassdrag.

Disse medlemmer mener knapphet på konsesjoner og tiden det tar å få nye konsesjoner, er et stort hinder for dette. Høyre vil ha en mye mer effektiv konsesjonsbehandling uten at det går på bekostning av grundighet i konsesjonsbehandlingen, gode miljøundersøkelser og medvirkning.

Disse medlemmer mener det er særlig viktig å øke den lokale oppslutningen rundt ny kraftproduksjon og støtte kommunene som har fått økt ansvar og beslutningsmyndighet over kraftutbygging de siste årene. Det er mange kommuner som etterspør økt beslutningsstøtte til å utarbeide kraftplaner og behandle søknader om ny kraftproduksjon. Høyre har derfor vært opptatt av å etablere et nasjonalt kompetansesenter for vind, sol og vannkraft, der kommunene kan få bistand.

Disse medlemmer mener også at det ligger godt til rette for økt satsing på solenergi i Norge, og viser til at det er behov for å fjerne en rekke regulatoriske barrierer for å få utløst dette potensialet, herunder tillate deling av lokalprodusert overskuddsstrøm i nabolag og næringsområder. Videre er det viktig at Enovas støtteordninger til solenergi også omfatter energilagringsløsninger som reduserer belastningen på strømnettene.

Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslår å opprette en prøveordning hvor solparker kan få investeringsstøtte basert på auksjoner. Disse medlemmer vil prioritere støtte til de som kan produsere mest kraft for minst støtte, og til prosjekter i områder med stort behov for kraft hvor konfliktnivået er lavt.

Disse medlemmer viser også til vedtakene gjort i Stortinget 18. oktober 2022 ved behandlingen av Innst. 25 S (2022–2023) om at det må legges til rette for energieffektivisering i bedrifter, husholdninger og industrien. Disse medlemmer viser videre til Stortingets mål om å redusere energibruken med 10 TWh i bygg innen 2030 og mener det er behov for nye virkemidler i regi av Enova for å bidra til raskere og mer effektiv oppnåelse av energieffektiviseringsmålene.

Disse medlemmer viser til at EU har vedtatt en rekke direktiver som er relevante for Norge gjennom EØS-avtalen, og at Norge er på etterskudd med gjennomføringen, særlig på energiområdet.

Rammevilkår for kraftproduksjon

Disse medlemmer mener at rammevilkårene for kraftprodusentene må gjenspeile at Norge har behov for økt kraftproduksjon og en sterkere effektbalanse. Regjeringen Solberg la om vannkraftbeskatningen til en kontantstrømskatt, for å legge til rette for flere oppgraderinger og effektivisering av eksisterende vannkraftverk. Etter denne omleggingen varslet en rekke vannkraftprodusenter at de ville investere i slike prosjekter fremover.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Støres skatteendringer for kraftbransjen i 2022 og 2023 har hatt betydelige negative konsekvenser for planene om investeringer i ny effekt- og produksjonskapasitet. Disse medlemmer mener at regjeringens skatteendringer har svekket Norges omdømme som et forutsigbart sted å investere, og viser til tilbakemeldinger om at det nå fremstår langt mer attraktivt å investere i for eksempel nabolandene Sverige og Finland enn i Norge.

Disse medlemmer vil understreke at det vil kreve store investeringer for å styrke norsk kraftproduksjon og nettinfrastruktur i årene fremover, og det er behov for forutsigbare og gode rammevilkår for å tiltrekke seg kapital.

Strømnett

Disse medlemmer viser til at det må investeres betydelig i strømnettene i Norge de neste årene for å sikre at kraften flyter dit det til enhver tid er mest behov for den. Dette kommer til å koste mye og finansieres over nettleien.

Disse medlemmer viser til at nettleien utgjør en betydelig del av husholdningenes energikostnader, og at det kan være mulig å redusere nettleien betydelig gjennom effektivisering og ny organisering av nettselskapene. Thema Consulting Group har i en rapport skrevet på oppdrag fra NVE (nr. 4/2019) vurdert at elavgiften kan reduseres med 2,6 mrd. kroner hvis flere nettselskaper fusjonerer og tar i bruk digitalisering for å effektivisere driften ytterligere. Disse medlemmer mener regjeringen må vurdere hvordan det kan legges til rette for å bidra til å hente ut denne gevinsten og utjevne dagens store geografiske forskjeller i nettleien.

Disse medlemmer vil understreke behovet for rask oppfølging av NOU 2022:6 Nett i tide – om utvikling av strømnettet, der det foreslås en rekke tiltak for å effektivisere konsesjons- og saksbehandling av nytt nett.

Flom- og skredforebygging

Disse medlemmer mener det er viktig å ta på alvor den risikoen og belastningen mange mennesker lever med i flom- og skredutsatte områder. Disse medlemmer viser til at det er gjort en betydelig innsats for å redusere risikoen for flom og skred de siste årene, og at det er viktig å fortsette å prioritere dette arbeidet også i årene fremover.

Forskning og næringsutvikling

Disse medlemmer mener at statlige midler til forskning og næringsutvikling er avgjørende for å hente ut potensialet i norske energiressurser, og viser til viktigheten av forutsigbarhet i Energidepartementets budsjett på dette området. Disse medlemmer viser til at FoU-bevilgningene samlet sett økte med over 50 pst. fra 2013 til 2021, med betydelig vekt på klimavennlige løsninger. Det er viktig å satse på forskning og utvikling på energifeltet, ikke minst for å styrke norsk konkurransekraft og effektivt kutte utslipp.

2.1.4 Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti peker på at Norge i dag løper en høy risiko ved at oljenæringen utgjør en så vesentlig andel av landets økonomi. Dette medlem mener dagens politikk i for stor grad legger til rette for petroleumsnæringen heller enn å sette i gang den nødvendige vridningen av eksisterende kompetanse og teknologi over til fremtidens næringer. Dette medlem mener dette er en urettferdig og uansvarlig politikk gitt de utfordringene Norge står overfor. Omstillingen fra petroleumsavhengighet skjer ikke uten at insentivene til å lete og bygge ut stadig flere oljefelt fjernes, slik at investeringsmidler og kompetanse kan flyttes til andre områder.

Dette medlem mener det er klart at Norge som en stor oljeproduserende nasjon må stanse letingen etter mer olje og gass og heller ikke gi tillatelse til nye utbygginger på norsk sokkel. Produksjonen må senkes, og man kan ikke fortsette å subsidiere oljevirksomhet slik det legges opp til i mange år fremover med den midlertidige oljeskattepakken som ble vedtatt i 2020. Dette medlem viser derfor til forslag i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett om å kutte den offentlig finansierte forskningen på petroleum, kutte i den statlig finansierte letingen etter olje og gjøre det dyrere å forurense på sokkelen ved å øke CO₂-avgiften på sokkelen. For å få ned produksjonen ønsker dette medlem å innføre en omstillingsavgift per produsert enhet olje og gass.

Dette medlem vil peke på at selv om man klarer å nå målene for å redusere klimagassutslippene, kan allerede akkumulerte utslipp i seg selv bidra til å varme opp jorden med 1,5–2 grader celsius. Temperaturen i Norge vil stige langt mer enn dette. Dette innebærer store endringer i klimaet i Norge, slik som mer ras, mer ekstremvær, tørke, flere flommer og høyere havnivå. Det vil også innebære store endringer globalt, som vil påvirke Norge direkte gjennom svekkede importmuligheter for varer som fôr, korn og klær eller indirekte gjennom sikkerhetsutfordringer og klimaflyktninger. Disse konsekvensene har det norske samfunnet ennå ikke tatt alvorlig.

Dette medlem vil understreke at den beste måten å frigjøre kraft på er ved å redusere dagens forbruk. Potensialet for energieffektiviseringstiltak er enormt og er et politikkområde som har blitt neglisjert i lang tid. Dette medlem viser derfor til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår en kraftig økning til energieffektivisering og solenergi gjennom Enova. Dette vil gjøre at folk og næringsliv vil få muligheten til å ta i bruk løsninger for å redusere strømforbruket.

Dette medlem anerkjenner at det har blitt mindre lønnsomt å legge solceller på tak på grunn av Norgespris på strøm. Dette fører til at viktig energiproduksjon uten naturinngrep ikke blir realisert. Derfor foreslår Sosialistisk Venstreparti Norgespris på solkraft, slik at de som produserer solkraft, kan få en minstepris når de selger til markedet.

Dette medlem viser til at det lenge har vært et tverrpolitisk ønske om å realisere karbonfangst og -lagring i Norge. Det er fordi det knapt finnes klimamodeller som med en rimelig sannsynlighet makter å nå internasjonale mål om å begrense den globale oppvarmingen til maksimalt 2 grader celsius, og å bestrebe seg på å holde oppvarmingen til maksimalt 1,5 grad celsius, uten å ta i bruk metoder for negative utslipp. Dette medlem påpeker at Norge har betydelig relevant industriell kompetanse, større punktutslipp som er teknologisk mulige å fange, og dessuten gunstige naturgitte forhold gjennom lagringsmuligheter i oljereservoarene på sokkelen, som gjør realisering av karbonfangst og -lagring til en lovende mulighet i kampen mot klimaendringene. Karbonfangst og -lagring er både en næringsmulighet for Norge og et viktig tiltak for å nå klimamålene.

Dette medlem er svært glad for at stortingsflertallet er enig i å skrinlegge de miljøfiendtlige planene om gruvedrift på havbunnen.

2.1.5 Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2026, der det er lagt frem et helhetlig forslag til endringer på regjeringens budsjettforslag. Dette medlem viser til at Senterpartiet er tydelig på ønsket om å bygge samfunnet nedenfra, med sterke lokalsamfunn som får sin andel av verdiskapingen for å stille naturressurser til disposisjon for fellesskapet. Senterpartiet prioriterer hele Norge, en trygg hverdagsøkonomi, beredskap, nasjonal kontroll over naturressursene og grep for å bevare og utvikle et livskraftig næringsliv.

Dette medlem mener tilgangen på rikelig, rimelig og regulerbar kraft er en av de viktigste pilarene i det moderne Norge og den norske industriens viktigste konkurransefortrinn. Norges industrihistorie er preget av at kraftressursene har lagt grunnlaget for arbeidsplasser, bosetting og verdiskaping i hele landet. Dette medlem viser til at Senterpartiet mener at ren og rimelig kraft også i fremtiden må være et konkurransefortrinn for Norge og et gode for norske husholdninger. I årene som kommer, vil Norge trenge lave og forutsigbare strømpriser, mer fornybar energi og mer kraftnett for å legge til rette for nytt næringsliv og nye industriarbeidsplasser i hele landet.

Dette medlem viser til de rike olje- og gassforekomstene på norsk kontinentalsokkel gjennom 50 år har skapt grunnlaget for Norges største eksportnæring og gitt landet vårt unik økonomisk handlefrihet. Dette medlem viser til at Senterpartiet er opptatt av å videreutvikle norsk sokkel og norsk petroleums- og leverandørindustri. Aktiviteten på norsk sokkel skaper svært mange arbeidsplasser og store verdier for fellesskapet og er viktig for å trygge europeisk energisikkerhet. Dette medlem viser til at Senterpartiet mener Norge må fortsette å være en langsiktig og forutsigbar leverandør av olje og gass, og at kunnskapen og teknologien fra sektoren er viktig i overgangen til fremtidens løsninger.

Et klima i endring betyr at Norge må forberede seg på hyppigere tilfeller av styrtregn, flom og skred. Dette medlem viser til at Senterpartiet er opptatt av flom- og skredforebygging i hele landet, at beredskapen styrkes, og at skadevirkningene fra flom- og skredhendelser reduseres.

2.1.6 Rødt

Komiteens medlem fra Rødt konstaterer at klimaendringene allerede rammer folk og natur, også i norske byer og bygder. Dette krever styrket beredskap, forebygging av flom og skred samt bedre sikring av infrastruktur. Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett, hvor det foreslås å øke bevilgningene til flom- og skredforebygging i regi av NVE med 218 mill. kroner.

Dette medlem påpeker at klimakrisen noen ganger brukes som argument for å bygge ned naturen, for eksempel gjennom press for å bygge ut vindkraft eller inngrep i vernede vassdrag. Det samme er synlig i debatten om gruvedrift på havbunnen, der det hevdes at dyphavsmineraler er nødvendige for det grønne skiftet. Dette medlem mener det er feilslått å bruke klimapolitikken til å forsterke naturkrisen. Dette medlem viser til partiets alternative budsjett, hvor det foreslås å kutte bevilgningene til kartlegging av havbunnsmineraler og petroleum.

Dette medlem understreker at kontroll over ustabile og tidvis høye strømpriser krever demokratisk styring av fellesskapets kraftressurser. Dette handler ikke bare om budsjettvedtak, men om systemiske grep som sikrer politisk kontroll over produksjon og fordeling av kraft. Strøm er et fellesgode og bør ikke behandles som en ordinær forbruksvare. Dette medlem mener det bør innføres en makspris på normalt strømforbruk og høyere pris på luksusforbruk, kombinert med eksportkontroll og krav til minstevannstand i magasinene for å sikre forsyningen.

2.1.7 Miljøpartiet De Grønne

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative forslag til statsbudsjett, der det foreslås flere store endringer i forhold til regjeringens forslag til statsbudsjett under dette rammeområdet.

Dette medlem viser til at klimagassutslippene er redusert med kun 14 pst. siden 1990, og mange av utslippskuttene gjøres gjennom tiltak som forsinker omstillingen i Norge, som elektrifisering av petroleumsinstallasjoner. Politikken som har blitt ført frem til i dag, legger opp til at Norge skal fortsette å investere mange ganger mer i fossil energi i Norge i 2026 enn i all annen industri til sammen. Dette bekreftes av oppdaterte investeringsanslag fra SSB. Regjeringens budsjettforslag viderefører en massiv satsing på petroleumsvirksomhet i Norge, noe som vil føre til at norsk kompetanse og kapital og arbeidskraft fortsetter å bindes til petroleumsnæringen. Dette medlem mener at denne politikken gjør landets velferd og økonomi sårbar. I tillegg skaper Norges oljepolitikk store klimagassutslipp utenfor Norges grenser og svekker mulighetene til å lykkes med å sikre bred internasjonal oppslutning om effektive globale klimaavtaler. Dette medlem fremmer derfor flere forslag på Energidepartementets budsjett som reduserer satsingen på petroleumsvirksomhet.

Dette medlem viser til at en annen hovedprioritering for Miljøpartiet De Grønne er karbonfangst og -lagring (CCS), og at Miljøpartiet De Grønne vil gjennomføre en rask utfasing av store punktutslipp i Norge. Miljøpartiet De Grønne foreslår at dette finansieres gjennom Enovas punktutslippsprogram. Dette medlem viser videre til at Miljøpartiet De Grønne i sitt alternative budsjett foreslår en økning av tilskuddet til utredning av karbonfangst og -lagring ved avfallsanleggene i Trondheim, Bergen, Stavanger, Kristiansand, Fredrikstad, Ålesund, Gjøvik og Tromsø. Dette medlem vil peke på at fangst og lagring av biogene klimagassutslipp er avgjørende for å oppnå negative utslipp på sikt, slik at karboninnholdet i atmosfæren reduseres.

Dette medlem viser til at Miljøpartiet De Grønne i sitt alternative statsbudsjett foreslår å stanse prosessen med åpning for utvinning av havbunnsmineraler og å kutte alle utgifter til dette formålet under Energidepartementets budsjett.

Dette medlem ønsker også en sterkere og raskere satsing på havvind. Miljøpartiet De Grønne vil koble nye havvindparker, herunder Sørlige Nordsjø II, både til Norge og nabolandene, noe som vil gi økt lønnsomhet og dermed bedre muligheter til å realisere store prosjekter. Det er samtidig behov for økte ressurser til naturkartlegging til havs for å sikre rask og kunnskapsbasert utbygging.

Dette medlem viser til at utgiftene til å rydde opp etter ekstremvær og flom allerede er sterkt økende. Det samme er antallet mennesker som mister hus, hjem og eiendom som følge av klimaendringene. Denne trenden vil fortsette hvis det ikke gjøres omfattende investeringer i forebygging av naturskader som følge av klimaendringer. På bakgrunn av dette viser dette medlem til at Miljøpartiet De Grønne i sitt alternative budsjett blant annet foreslår å styrke NVEs tilskudd til flom- og skredforebygging og kartlegging av flom- og skredsikringsbehov. Miljøpartiet De Grønne foreslår også i sitt alternative budsjett å styrke klimaberedskapen over andre rammeområder, blant annet gjennom økt naturrestaurering og økt tilskudd til rassikring av riks- og fylkesveier.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås en stor satsing på solenergi og energisparing med virkemidler over både rammeområde 12 og 13.

2.1.8 Venstre

Komiteens medlem fra Venstre understreker at global oppvarming og naturødeleggelser utgjør vår tids største kriser. Høyere temperaturer, ekstremvær og svekkede økosystemer setter selve livsgrunnlaget på spill og truer fremtidig velferd og vekst. Dette medlem fremhever viktigheten av at man tar ansvar på vegne av dagens unge og fremtidige generasjoner, og viser til Venstres alternative budsjett, der dette er høyt prioritert.

Dette medlem fremhever at det er behov for en satsing på utbygging av fornybar energi for å nå klimamålene. Transportsektoren skal elektrifiseres og sjøtransporten trenger utslippsfritt drivstoff basert på fornybar kraft. Dagens industri som er basert på fossile brensler og skal gjennom et grønt skifte, og ny grønn industri skal etableres. Dette medlem viser til Miljødirektoratets rapport Klimatiltak i Norge (2024), som påpeker at tilgang på kraft er en forutsetning for en forsterket klimapolitikk, og at kraftetterspørselen vil øke i årene som kommer.

Dette medlem deler Energikommisjonens konklusjon (NOU 2023:3) om at det er behov for et taktskifte i utbygging av mer kraft, særlig i lys av at forbruksveksten av kraft forventes å bli større enn foreliggende planer for økt fornybar kraftproduksjon. Dette medlem viser til strømprisutvalgets rapport (12. oktober 2023), som konkluderer med at kraftoverskudd er et viktig tiltak for å sikre lave strømpriser i Norge. Dette medlem understreker også at rikelig tilgang til ren og rimelig kraft ikke bare er et gode for husholdningene, men også et viktig konkurransefortrinn for norsk næringsliv. Dette medlem er også opptatt av at det må investeres betydelig i strømnett de neste årene for å sikre at kraften flyter dit det til enhver tid er mest behov for den.

Dette medlem fremhever også viktigheten av å redusere forbruk og fortsette å satse på energieffektivisering i både husholdninger og næringsliv framover. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett, der partiet øker bevilgningen til Enova med 3,5 mrd. kroner ut over regjeringens budsjettforslag, og påpeker at dette er midler som blant annet kan brukes til energieffektivisering.

Dette medlem viser til at avfall er en av hovedkildene til klimagassutslipp, og at man uten en plan for dette ikke vil komme i mål med de langsiktige klimamålene. Dette medlem viser til at Venstre i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge 400 mill. kroner til en tilskuddsordning for karbonfangst og -lagring ved avfallsanlegg i de store byene. I tillegg foreslås en negativ CO₂-avgift for fangst og lagring av biogent avfall.

Dette medlem stiller seg svært kritisk til regjeringens millionsatsing på kartlegging av havbunnsmineraler og viser til høringssvar i forbindelse med konsekvensutredningen for mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel og utkast til beslutning om åpning av område (2023), skrevet av blant annet Havforskningsinstituttet, Miljødirektoratet og Norsk polarinstitutt, om at vi ikke har nok kunnskap om økosystemene på havbunnen og offentlig tilgjengelig informasjon som muliggjør kunnskapsbasert beslutningstaking for gruvedrift på havbunnen.

Dette medlem påpeker at om lag en fjerdedel av de norske klimagassutslippene kommer fra olje- og gassutvinning. Produksjon av påviste olje- og gassressurser innenfor allerede tildelte lisenser vil sørge for et høyt produksjonsnivå på norsk sokkel i flere tiår. Verden har allerede funnet mer fossil energi enn klimaet tåler at man utvinner. Derfor mener dette medlem at man ikke skal tildele nye lisenser på norsk sokkel. Norge må være en internasjonal pådriver for vern av arktiske områder fra petroleumsaktivitet. Dette medlem viser til at petroleumssektoren må redusere klimagassutslippene, og peker på elektrifisering, energieffektiviseringstiltak, havvind og CCS som sentrale virkemidler for å nå klimamålet i petroleumssektoren. Dette medlem understreker behovet for erstatningskraft ved elektrifisering og er opptatt av at oljenæringen også må arbeide for å kutte utslipp ved hjelp av CCS og havvind.

Dette medlem fremhever at kraftsektoren i Europa nå går gjennom en storstilt omstilling. EU faser nå ut fossil kraftproduksjon og erstatter denne med fornybar kraftproduksjon i storstilt tempo. Dette medlem viser til at andelen fornybar kraft i EU samlet var på 54 pst. i andre kvartal 2025, opp fra 52,7 pst. i samme kvartal i fjor (eurostat, 29. september 2025). I denne sammenheng viser dette medlem til konklusjonen i rapporten The future of European competitiveness (2024), den såkalte Draghi-rapporten, om at avkarbonisering og konkurransekraft går hånd i hånd, og at en massiv satsing på fornybar energi og infrastrukturinvesteringer er helt sentralt for Europas konkurransekraft.

Dette medlem fremhever viktigheten av å redusere det store EØS-etterslepet og viser særlig til at etterslepet på energi- og klimaområdet må reduseres. Dette medlem fremhever viktigheten av at dette implementeres så raskt som mulig, slik at norske forbrukere og næringsliv ikke lenger skal gå glipp av viktige forbrukerrettigheter og støtteordninger som følge av regjeringens trenering.

Dette medlem mener det er kritikkverdig at regjeringen har lovet å utsette implementeringen av flere rettsakter i Ren energi-pakken (EUs fjerde energimarkedspakke, 2018–2019) i minst fem år, uten å redegjøre for hvilke konkrete nasjonale interesser som utfordres av de fem gjenstående rettsaktene, hvilke utfordringer det kan skape for norske aktører at rettsaktene ikke blir implementert, og hvilke konsekvenser utsettelsen får for implementeringen av andre EØS-relevante rettsakter på energiområdet. Dette medlem mener at hele Ren energi-pakken må innlemmes i EØS-avtalen og implementeres så raskt som mulig. Dette medlem viser til at pakken blant annet består av styringsforordningen, som blant annet stiller krav om utarbeidelse av helhetlige nasjonale energi- og klimaplaner (NECPs), som oppdateres regelmessig og legger grunnlaget for helhetlig planlegging og oppfølging i klimapolitikken. Dette medlem viser til at dette bør ses i sammenheng med Riksrevisjonens kritikk av Energidepartementets manglende samordnede og helhetlige planlegging av strømnettet i Dokument 3:7 (2024–2025). Riksrevisjonen påpeker i rapporten at manglende nettkapasitet hindrer næringsutvikling, bremser omstillingen til lavutslippssamfunnet og har bidratt til nasjonale prisforskjeller, og at departementet ikke har gjennomført nødvendige endringer i virkemidler eller tiltak for å sikre tilstrekkelig kapasitet. Dette medlem påpeker at regjeringens klimastatus og -plan for 2026 (særskilt vedlegg til Prop. 1 S 2025–2026) ikke gir svar på hvordan vi skal sikre tilstrekkelig kraft for å gjennomføre utslippskuttene som er nødvendige for å nå klimamålene. Dette medlem mener at innlemmelse av styringsforordningen vil kunne bidra til å adressere disse utfordringene, ved at energi- og klimapolitikken sees i en helhetlig sammenheng og planlegges mer systematisk. Dette medlem viser videre til at de resterende rettsaktene også er viktige for norsk energi- og klimapolitikk.

Dette medlem peker på at klimaendringene øker sannsynligheten for mer ekstremvær og naturødeleggelser. Vi opplever allerede mer styrtregn, overvann, flommer og flere typer skred, som fører til dramatiske skader. Dette illustrerer det økende behovet for å tilpasse samfunnet til de klimaendringer som vil komme uansett hvor fort utslippene av klimagasser reduseres. På bakgrunn av dette viser dette medlem til Venstres alternative budsjett, som i tillegg til en stor natursatsing foreslår å øke midlene for å styrke arbeidet med flom- og skredsikring.

2.1.9 Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 12

I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes primærforslag presentert. Tabellen viser regjeringens budsjettforslag i Prop. 1 S (2025–2026), budsjettforliket på rammeområde 12, 3. desember 2025, mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, og de alternative statsbudsjettene til Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre slik de framkommer i finansinnstillingen (Innst. 2 S (2025–2026)). Bare kapitler/ poster med avvikende forslag til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold til regjeringens forslag i parentes.

2.2 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler og poster under rammeområde 12 Olje og energi

2.2.1 Kap. 1800 Energidepartementet

2.2.2 Kap. 4800 Energidepartementet

2.2.3 Kap. 1810 Sokkeldirektoratet

2.2.4 Kap. 4810 Sokkeldirektoratet

2.2.5 Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at NVE har et viktig samfunnsoppdrag i en tid med rask energi- og klimaomstilling. Næringslivet og industriens konkurransekraft avhenger av at Norge opprettholder et betydelig kraftoverskudd. Disse medlemmer vil understreke de fire hovedmålene NVE skal styre etter, herunder forvaltning av vassdragene, fremme effektiv produksjon og bruk av energi, fremme sikker kraftforsyning og å bedre evnen til å håndtere flom- og skredrisiko.

Disse medlemmer viser til at NVE anslår det realistiske tekniskøkonomiske potensialet for vannkraft i Norge til 216 TWh, hvorav mye er bygget ut og en del er vernet. NVE har beregnet det resterende potensialet til omtrent 23 TWh. En stor del av dette restpotensialet kommer fra småkraftverk, dvs. kraftverk med installert effekt under 10 megawatt (MW). Disse medlemmer mener det fortsatt er hensiktsmessig å bygge ut nye og oppgradere eksisterende vannkraftverk.

Disse medlemmer mener videre at det bør være et mål for myndighetene å korte ned saksbehandlingstiden for kraftkonsesjoner samt forenkle prosessene, slik at ny kraft kan bygges ut raskere.

Disse medlemmer viser videre til at det er gitt konsesjon til kun 0,7 TWh ny kraftproduksjon i Norge siden andre halvår 2021, og ifølge NVEs egne analyser vil det heller ikke komme store nye kraftutbygginger frem mot 2030. Til sammenligning ble det gitt konsesjon for over 2 TWh kraft i snitt hvert år i de foregående åtte årene under Solberg-regjeringen, noe som medførte at kraftoverskuddet i Norge økte i den perioden, og at strømprisene ble holdt relativt lave for industrien, forbrukere og næringslivet for øvrig.

Disse medlemmer viser til at konsesjoner til ny småkraft var en av årsakene til at kraftoverskuddet økte under regjeringen Solberg, og at mye ny kraft kom i produksjon. I en situasjon hvor kraftbalansen svekkes, utgjør småkraft en av kildene til å styrke kraftbalansen på kortere sikt og frem mot 2030. Det vises til at NVE har en lang kø av omsøkte småkraftprosjekter, og at en mer effektiv saksbehandling hos energimyndighetene kan bidra til å utløse kraftpotensialet fra småkraft.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Norgesprisordningen ikke løser de underliggende utfordringene i strømmarkedet. Disse medlemmer viser til tidligere forslag fra Fremskrittspartiet i Innst. 198 S (2024–2025) om tiltak for å ta tak i disse problemene.

Disse medlemmer mener videre at Norgespris ikke er en god løsning for å dempe kostnadspresset på husholdningene. I den forbindelse har Fremskrittspartiet utarbeidet en egen strømløsning med makspris, som disse medlemmer mener gir husholdningene forutsigbarhet og lavere strømregning. Det er opprettet en egen budsjettpost der løsningen presenteres samlet, post 80. Som følge av dette foreslår Fremskrittspartiet å kutte midler til øvrige poster som omfatter regjeringens strømstøtteordning.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre har fremmet forslag i Stortinget om både en reform av konsesjonssystemet, hurtigspor med parallellbehandling i konsesjonsprosesser og å innføre tidsfrister i saksbehandlingen. Selv om Stortinget har anmodet regjeringen om å benytte seg av hurtigspor, synes det ikke å ha materialisert seg i form av lavere saksbehandlingstider eller mer effektiv konsesjonsbehandling. Disse medlemmer merker seg at det i sammenlignbare land i Europa er innført nye EU-lovverk med krav om hurtigere konsesjonsprosesser, og at det arbeides systematisk med å få ned saksbehandlingstiden. Disse medlemmer understreker regjeringens ansvar for å styre underliggende etater på en måte som er i tråd med Stortingets målsettinger.

2.2.6 Kap. 4820 Norges vassdrags- og energidirektorat

2.2.7 Kap. 1825 Energieffektivisering og -omlegging

2.2.8 Kap. 5680 Statnett SF

2.2.9 Kap. 1850 Klima, industri og teknologi

2.2.10 Kap. 954 Petoro AS

2.2.11 Kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

2.2.12 Kap. 5540 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

2.3 Oppfølging av anmodningsvedtak under rammeområde 12

Komiteen viser til Prop. 1 S (2025–2026) fra Energidepartementet (ED) med oversikt over oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak under Energidepartementet.

Komiteen vil understreke at komiteens merknader til disse vedtakene ikke er å anse som Stortingets formelle kontroll av regjeringens oppfølging av vedtakene, og således ikke erstatter kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av den årlige stortingsmeldingen om regjeringens oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak, Meld. St. 4 (2025–2026).

Komiteen viser til at det her kun følger merknader til Energidepartementets oppfølging av de enkelte anmodningsvedtakene der medlemmer av komiteen mener oppfølgingen er mangelfull.

Oversikt over anmodnings- og utredningsvedtak, ordnet etter sesjon og nummer

2.3.1 Stortingssesjonen 2024–2025

2.3.2 Stortingssesjonen 2023–2024

2.3.3 Stortingssesjonen 2022–2023

2.3.4 Stortingssesjonen 2021–2022

2.4 Vedlegg 1 – Vedtak fra tidlegare år som gjeld utan tidsavgrensning

Komiteen viser til energiministerens rettebrev fra 5. november 2025 der han redegjør for en feil i vedlegg 1 til statsbudsjettet 2026 Prop. 1 S (2025–2026) for Energidepartementet, Vedtak fra tidlegare år som gjeld utan tidsavgrensing, Fullmakt til å inngå avtalar og pådra staten forpliktingar for Langskip (fangst og lagring av CO₂). Denne fullmakten ble endret i Prop. 17 S (2024–2025) og Innst. 93 S (2024–2025) slik den er gjengitt i rettebrevet.

Komiteen viser videre til at energiministeren i samme rettebrev gjør rede for at det i vedlegg 1 til statsbudsjettet 2026 Prop. 1 S (2025–2026) for Energidepartementet, Vedtak fra tidlegare år som gjeld utan tidsavgrensing, Garantifullmakt, også skal refereres til St.prp. nr. 69 (2006–2007) og Innst. S. nr. 230 (2006–2007), vedtak V.

3.1 Generelle merknader for rammeområde 13 Miljø

3.1.1 Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025 er et budsjett som trygger økonomien, fellesskapet og landet. Budsjettet legger til rette for trygg økonomisk styring slik at prisveksten kan reduseres. Budsjettet bidrar til lav ledighet, høy sysselsetting og vekst i næringslivet. Kjøpekraften øker, og folk får bedre råd. Hovedprioriteringene til Klima- og miljødepartementets budsjett er å nå klimamålene, ta vare på natur, videreføre Klima- og skoginitiativet og forskningsinfrastruktur i polarområdene.

Disse medlemmer viser til at regjeringen prioriterer å nå klimamålene gjennom utslippskutt i Norge og i samarbeid med EU. Viktige tiltak er opptrapping av CO₂-avgiften, opprettholde Enova som et sentralt virkemiddel for å stimulere til klima- og energiomstilling og krav til at 40 pst. av kompensasjonen i CO₂-kompensasjonsordningen skal brukes til klima- og energieffektiviseringstiltak i Norge. Regjeringen viderefører hurtigbåtprosjekter i 2026. Regjeringen legger opp til at Klima- og skoginitiativet videreføres på et høyt nivå og at Norge betaler for utslippsreduksjoner i bilaterale partnerskap.

Disse medlemmer viser til at Oslofjorden er i en alvorlig miljøkrise, og det haster å få på plass kraftfulle tiltak for å bedre tilstanden i fjorden. Regjeringen forslår derfor å styrke arbeidet for Oslofjorden i tillegg til allerede igangsatte tiltak.

Regjeringen foreslår også flere tiltak for bedre tilstanden for villreinen, samt en økning av bevilgningen til Norsk Polarinstitutt med 50 mill. kroner for å opprettholde solid forskingsaktivitet og tilstedeværelse i polarområdene.

3.1.2 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at klimapolitikken må bygge på realistiske mål som er innenfor rekkevidde, og at tiltakene som velges må gi mest mulig effekt per krone. Ifølge SSB har norske utslipp blitt redusert med kun 12,4 pst. siden 1990. I den forbindelse mener disse medlemmer at regjeringens mål om 70–75 pst. kutt innen 2035 fremstår urealistisk og potensielt skadelig for norsk verdiskaping.

Disse medlemmer viser til at Norge allerede har en svært høy andel fornybar energi og lave utslipp fra olje- og gassproduksjon. Disse medlemmer mener at den høye fornybarandelen har vært avgjørende for at Norge har kunnet tiltrekke seg kraftintensiv industri. Disse medlemmer mener det er viktig å beskytte rammevilkårene i norsk industri slik at Norge, også i fremtiden, vil være et attraktivt land for investeringer. I den forbindelse vil disse medlemmer påpeke at like konkurransevilkår med Europa er avgjørende. Det er i dag flere sektorer og selskaper som er omfattet av en særnorsk CO₂-avgift. Disse medlemmer mener denne særnorske avgiften svekker konkurranseevnen til norske selskaper på det internasjonale markedet.

Disse medlemmer vil videre påpeke at all politikk har en eller annen form for kostnad. Det gjelder også klimapolitikken. Disse medlemmer mener det er avgjørende å ha full oversikt over både kostnad og effekt av hvert enkelt tiltak, slik at tiltakets nytteverdi kan vurderes opp mot kostnaden. Disse medlemmer mener videre at regjeringen i dag setter i gang tiltak uten tilstrekkelig kunnskap om konsekvensene, noe som påfører norske husholdninger og næringsliv en betydelig økonomisk belastning.

Disse medlemmer vil også understreke at klimapolitikken må vurderes i et globalt perspektiv. Når den globale effekten av utslippsreduksjoner er lik, uavhengig av hvor de skjer, mener disse medlemmer det er fornuftig å prioritere de rimeligste kuttene først. Disse medlemmer fremholder at kvotesystemet er et av de mest kostnadseffektive tiltakene for å kutte klimagassutslipp.

Disse medlemmer vil videre påpeke at regjeringen har valgt å melde inn mer ambisiøse klimamål enn EU, noe som kunne vært unngått ved å avvente EUs egne målsettinger. Disse medlemmer mener dette svekker norsk konkurranseevne og skaper høyere kostnader enn nødvendig.

Videre fremholder disse medlemmer at kombinasjonen av CO₂-avgift og kvotekjøp medfører en dobbelt økonomisk belastning for norske bedrifter, som svekker deres konkurranseevne sammenlignet med næringsliv i EU, Asia og USA. Disse medlemmer mener at klimapolitikk må baseres på kostnadseffektivitet, og at det derfor bør foreligge en transparent oversikt over kostnader og effekter for ulike tiltak. Å fastsette mål og iverksette tiltak uten en slik vurdering anses av disse medlemmer som uansvarlig, da det kan gi alvorlige konsekvenser for norsk økonomi og arbeidsplasser.

3.1.3 Høyre

Klima- og miljøutfordringene

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at klima- og miljøutfordringene er en av de største utfordringene verden står overfor. Verdens land har gjennom Parisavtalen forpliktet seg å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. Disse medlemmer viser til at dette vil kreve en enorm og hurtig global omstilling av blant annet kraftsystemer, transport og industri. Disse medlemmer mener Norge og norske virksomheter har gode forutsetninger for å bidra betydelig til det grønne skiftet globalt, blant annet gjennom utvikling av ny teknologi. I tillegg har Norge flere konkurransefortrinn som gjør at norske bedrifter og industri har mulighet til å styrke sin konkurransekraft, gripe nye forretningsmuligheter og skape flere arbeidsplasser og verdier gjennom en kostnadseffektiv omstilling.

Disse medlemmer vil understreke at klimapolitikken må være sosialt rettferdig og legge grunnlaget for nye lønnsomme arbeidsplasser. Det må bli dyrere å forurense, billigere å være miljøvennlig og mer lønnsomt å utvikle ny teknologi og nye grønne arbeidsplasser.

Disse medlemmer viser til at klimapolitikken under regjeringen Solberg bidro til at utslippene gikk ned 8 pst., og at det ble lagt godt til rette for nye industrielle klimasatsinger i Norge. Klimapolitikken må fortsette å legge til rette for at det utvikles teknologi og etableres nye virksomheter som både skaper verdier og nye grønne jobber i Norge, men som også kan bidra til store utslippsreduksjoner.

Disse medlemmer vil understreke at spørsmålet om økt konkurransekraft og klima- og energiomstilling henger tettere og tettere sammen. Geopolitisk er det større konkurranse om utvikling av grønn industri og grønn teknologi, og det driver den økonomiske veksten i flere land. Både EU og Norge er avhengig av å styrke egen konkurransekraft i årene fremover. En forutsetning for dette er tilgang på ren, rimelig kraft og at industrien omstiller seg til å produsere med lavere utslipp, samtidig som man sikrer gode og forutsigbare rammevilkår og mindre byråkrati og rapporteringsbyrder. Norsk industri er underlagt kvotesystemet i EU, og antall kvoter skal ned med 62 pst. innen 2030 og går mot null i 2040. Alternativet til å kutte utslipp i industrien er utflagging eller nedleggelse, med de konsekvenser det vil ha for arbeidsplasser og verdiskapning.

Disse medlemmer vil påpeke at økt tilgang på fornybar energi er en av de viktigste innsatsfaktorene i det grønne skiftet både hjemme og ute. Disse medlemmer mener det er uheldig at regjeringen har foreslått og innført skatteendringer for kraftsektoren som har bidratt til å bremse utbyggingen av fornybar energi i Norge og svekket Norges omdømme som et forutsigbart og attraktivt sted å investere. Dette gjenspeilte seg også med forslaget om å innføre grunnrenteskatt på småkraften. Det er også svært bekymringsfullt at det under regjeringen Støre knapt er gitt konsesjoner til ny kraftproduksjon. Mangel på kraft er nå i ferd med å kortslutte klimaomstillingen i Norge.

Disse medlemmer er bekymret over det raske tapet av arts- og naturmangfold i verden. Klimaendringer kan bidra til å forsterke tapet av naturmangfold. Samtidig er menneskelig påvirkning gjennom nedbygging av verdifulle habitat, avskoging og forringelsen av naturlige økosystemer en viktig bidragsyter. Disse medlemmer ønsker å fremheve viktigheten av å verne om sårbare dyre- og naturarter og redusere nedbygging av verdifull og karbonrik natur.

Disse medlemmer viser til at verdens land også har forpliktet seg til å nå bærekraftsmålene innen 2030. De 17 målene og 169 delmålene er verdens felles arbeidsplan for å oppnå sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft innen 2030. Målene er gjensidig avhengig av hverandre, og det vil neppe være mulig å nå bærekraftsmål 13 om klima uten at det oppnås betydelig fremgang også på de andre målene.

Punktutslippsprogram

Disse medlemmer viser til at det er viktig å fortsette satsingen på og prioriteringen av forskning, utvikling og innovasjon for å bidra til å utvikle lav- og nullutslippsløsninger og kutte klimagassutslipp i Norge. På denne måten vil Norge også skape grønn teknologi som kommer resten av verden til gode, samtidig som man styrker egen konkurransekraft.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen foreslår å ikke videreføre et punktutslippsprogram i regi av Enova. Regjeringen foreslår heller ikke å gi Enova et mandat som kan støtte oppunder skalering og utrulling av moden teknologi i industrien. Disse medlemmer mener det er behov for å endre innretningen på rammevilkårene for utslippsreduksjoner gjennom Enova, og foreslår derfor å bevilge 1,0 mrd. kroner til et punktutslippsprogram for industrien med et endret mandat. Norske industribedrifter er omfattet av EUs kvotesystem, og må betale stadig mer for sine utslipp. For en del virksomheter er imidlertid dette ikke nok til å utløse fullskala karbonnøytrale løsninger. Et punktutslippsprogram som sikrer at man får størst mulig utslippskutt per krone, vil kunne bidra til skalering av større utslippsreduserende tiltak. I tillegg til at det vil bidra til å sikre industriens konkurransekraft. En måte å gjøre dette på kan for eksempel være å innføre karbondifferansekontrakter.

Disse medlemmer vil imidlertid påpeke at statlige virkemidler er et supplement til den viktige jobben hver enkelt bedrift må gjøre for å lykkes i det grønne skiftet. Landet står overfor en omstilling som vil kreve store investeringer for norsk industri og næringsliv. Disse medlemmer mener derfor det er uheldig at de generelle rammevilkårene for næringslivet er betydelig forverret under denne regjeringen, herunder kraftige skatteskjerpelser. Det vil gjøre det mer krevende for norske virksomheter å dra nytte av mulighetene denne omstillingen vil gi. Disse medlemmer viser til at Høyre foreslår betydelige skattelettelser for næringslivet i sitt alternative budsjett.

På lag med naturen

Disse medlemmer viser til at Høyre mener at naturen er livsgrunnlaget for alt mennesker kan leve av og for, og at vår velferd er basert på og avhengig av et samspill med naturen. Selv om Norge generelt har bedre tilstand på naturen enn mange andre land, er også naturen i Norge under press. Disse medlemmer viser til at bruk av arealer mange steder er viktig for vekst og utvikling, og bidrar til bosetting, næringsutvikling og transport. Samtidig kan arealnedbygging føre til endringer i sårbare økosystem, øke utslippene av klimautslipp og resultere i en bit for bit nedbygging som gjør det utfordrende å se den samlede belastningen før det er for sent. Disse medlemmer viser til den globale Naturavtalen som ble inngått i 2022, og mener det er viktig at Norge følger opp sine forpliktelser de neste årene.

Disse medlemmer peker på at det er behov for å i større grad gjenbruke og fortette på allerede nedbygd areal i nye utbyggingsprosjekt, såkalt «grått areal».

Disse medlemmer viser til at kommunene spiller en nøkkelrolle i arealpolitikken gjennom en bærekraftig arealforvaltning lokalt, og det er viktig at kommunene forvalter natur som en begrenset ressurs på en bærekraftig måte. Disse medlemmer viser til at en av tre norske kommuner har arealplaner som er eldre enn ti år, og at Høyre derfor er opptatt av at flere kommuner bør foreta planvask.

Disse medlemmer vil understreke behovet for en kraftigere satsing på en ren Oslofjord. Det er behov for flere tiltak for å restaurere naturverdier, redusere arealavrenning fra landbruket, redusere marin forsøpling og overfiske. I tillegg må regjeringen ta en tydeligere koordinerende rolle ovenfor kommunene i arbeidet med nitrogenrensing. Disse medlemmer viser til at Høyre foreslår å samle tilskuddene til Oslofjorden i én budsjettpost og støtter en opptrapping av innsatsen.

Internasjonalt samarbeid

Disse medlemmer vil understreke at det ikke er mulig å nå verdens klimamål uten omfattende internasjonalt samarbeid. Norges viktigste bidrag til å bøte på den internasjonale klimakrisen er vårt internasjonale arbeid. Det gjelder både bevaring av regnskog, teknologioverføringer og regjeringen Solbergs opprettelse av et klimafond som investerer flere milliarder kroner i fornybar energi i utviklingsland. Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen Støre følger opp denne satsingen. Norges øvrige bistandsarbeid og landets rolle som katalysator for privat kapital gjennom blant annet Norfund, er også sentralt for at utviklingsland skal være bedre rustet til å redusere utslipp og håndtere klimaendringene i dag og i fremtiden. Denne koblingen understrekes gjennom bærekraftsmålene.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett hvor det på Utenriks- og forsvarskomiteens område foreslås å øke bevilgningen til Norfund med 1220 mill. kroner.

Disse medlemmer merker seg at fondet oppnår god lønnsomhet samtidig som det finansierer prosjekter som vil unngå 17,6 millioner tonn CO₂ årlig, tilsvarende mer enn en tredjedel av Norges årlige utslipp.

Disse medlemmer mener det er viktig at regjeringen viderefører regjeringen Solbergs klimasamarbeid med EU. Dette samarbeidet er avgjørende for å sikre at norske virksomheter har like konkurransevilkår som sine viktigste konkurrenter, og bidrar til at Europa samlet sett får en langt mer kraftfull klimapolitikk enn det man ellers ville hatt. Klimasamarbeidet med EU gjør at norske klimamål er langt mer forpliktende enn det Stortingets klimamål fra 2008 og 2012 var, og innebærer blant annet at Norge må forholde seg til årlige utslippsbudsjetter.

Disse medlemmer er glad for at Norge vil innlemme Carbon Border Adjustment Mechanism (CBAM-forordningen) i Norge. Disse medlemmer vil understreke behovet for å arbeide tett opp mot EU for å ivareta norske interesser i den endelige utformingen. Disse medlemmer peker eksempelvis på bekymringen til Hydro om at mer enn 30 pst. av all aluminiumsproduksjon blir industriskrap før det smeltes om og blir ferdige produkter, og at denne produksjonen foreløpig ikke er pålagt karbontoll. Disse medlemmer viser til at regjeringens sendrektighet har medført at Norge ikke er en del av den første toårige prøveperioden som nå har startet opp.

Sirkulær økonomi

Disse medlemmer mener at man i fremtidens lavutslippssamfunn må kombinere verdiskaping med bærekraftig produksjon og forbruk av varer og tjenester. Økonomien må bli mer sirkulær for å holde verdiene av ressursene lenger i kretsløpet og bruke dem mer effektivt. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg la frem en egen strategi for sirkulærøkonomi, og at Høyre på Stortinget har foreslått flere tiltak de siste årene for å styrke overgangen til en mer sirkulær økonomi. Det er særlig viktig at byggsektoren, som den største enkeltstående avfallssektoren, reduserer avfallsmengdene fra sin virksomhet.

Disse medlemmer viser i denne sammenheng til sine forslag i Dokument 8:176 S (2023–2024) Representantforslag om en reell handlingsplan for sirkulær økonomi, jf. Innst. 64 S (2024–2025).

Marin forsøpling og forurensing

Disse medlemmer understreker at marin forsøpling og mikroplast er en stor utfordring – både nasjonalt og internasjonalt. Det er derfor avgjørende at man adresserer utfordringen i Norge, men også internasjonalt over bistandsbudsjettet. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg i 2018 opprettet et eget bistandsprogram mot marin forsøpling som skal hjelpe utviklingsland å forhindre og redusere marin forsøpling. Disse medlemmer forventer at regjeringen viderefører dette arbeidet og Norges arbeid for bærekraftig havforvaltning gjennom FNs havpanel. Disse medlemmer peker på viktigheten av å videreføre arbeidet med å rydde opp i forurenset sjøbunn her hjemme.

3.1.4 Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at klimakrisen og naturkrisen er vår tids største utfordringer, og vil understreke at man er på etterskudd med å bekjempe dem. Dette medlem vil understreke at en ikke lenger kan vente med å gjennomføre store utslippskutt, og mener klimabudsjettet må legge føringer slik at man sikrer at investeringene og pengebruken ikke undergraver klimamålene og de internasjonale forpliktelsene om å nå 1,5-gradersmålet. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett derfor har vist hvordan utslippene kan kuttes. Om andre partier har bedre måter å gjøre dette på, ser Sosialistisk Venstreparti gjerne på det. Dette medlem understreker at det blir viktig at kuttene skjer på en rettferdig måte samtidig som man bidrar til ny næringsutvikling og bærekraftig matproduksjon. Samtidig må naturens evne til å ta opp og lagre CO₂ opprettholdes. Arealpolitikken vil spille en viktig rolle både for å nå klimamålene og for evnen til klimatilpasning. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti sitt alternative statsbudsjett derfor inneholder en klimaplan med klimatiltak for å kutte Norges utslipp med over 80 pst. innen 2035. Dette har vært styrende for den alternative budsjettutformingen.

Grønn omstilling og kutt i klimagassutslipp

Dette medlem vil peke på at den grønne omstillingen av norsk næringsliv og industri går for sakte. Dette medlem vil understreke at dersom man skal lykkes med grønn omstilling, må hele Norges økonomi og næringsliv innrettes for å løse denne oppgaven. Det krever at staten går foran med en aktiv politikk og tar risiko, som skaper nye markeder for et grønt næringsliv. Da trengs betydelige satsinger i budsjettet, samtidig som eksisterende virkemidler må vris fra forurensende virksomhet til fornybare satsinger, samtidig som det må blir dyrere å forurense.

Dette medlem vil trekke fram punktutslippsprogrammet og støtte til karbonfangst på avfallsforbrenningsanlegg som særlige viktige tiltak for å kutte store utslipp raskt.

Dette medlem mener det er avgjørende at samfunnets institusjoner støtter opp under samfunnets hovedmål, som fremover vil være å bekjempe klimakrisen og stanse naturtapet. Dette medlem mener at selv om utfordringen er formidabel, har Norge gode forutsetninger for å klare den: Landet har store naturressurser, et rikt hav, store skoger, god tilgang på energi og teknologi og høykompetente arbeidere.

Veitrafikk

Dette medlem mener at omstillingen av veitrafikken må skje raskere. Nullutslippsløsninger i transporten kommer ikke på plass uten nye virkemidler. Det er nødvendig å få til en storstilt utbygging av lademuligheter for elbil og elektriske lastebiler. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor avgiftene på kjøp av nye fossile biler og drivstoffavgiftene økes. Denne politikken sørger for at Norges veitrafikk elektrifiseres raskere enn det som er tilfellet med regjeringens politikk. Det må også legges bedre til rette for sykler, elsykler og rimelig kollektivtransport.

Grønne kommuner

Dette medlem vil peke på at kommunene og fylkene spiller en nøkkelrolle i arbeidet med å få ned klimagassutslippene i Norge. De skal ta i bruk teknologi, stille krav og bruke innkjøpsmakt slik som man har sett blant annet i el-fergerevolusjonen. Men de må settes i stand til det. Dette medlem vil derfor vise til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett vil prioritere ordningen Klimasats, som har bidratt til en rekke kommunale og fylkeskommunale klimakuttprosjekter. I tillegg til at Sosialistisk Venstreparti ønsker å gi støtte til miljørådgivere i kommunen.

Naturen

Dette medlem mener at å ta vare på natur er å investere i vårt eget livsgrunnlag. Det er behov for en mer helhetlig og økosystembasert forvaltning av natur på sjø og land, ikke en ødeleggende bit-for-bit-nedbygging. Naturtapet i Norge er stort, og arbeidet med vern av natur til lands og til havs går svært sakte. I en verden som går mot over 1,5 graders oppvarming er naturområdene svært viktige for å begrense konsekvensene av ekstremvær. Da må man ta vare på naturen.

Dette medlem understreker at kunnskap om økosystemene er essensielt i områder hvor det planlegges havvind eller andre industrier. Det er svært viktig å sikre nok kapasitet til naturkartlegging. Dette er noe som ikke lar seg oppskalere umiddelbart.

3.1.5 Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2026 der det er lagt frem et helhetlig forslag til endringer på regjeringens budsjettforslag. Dette medlem viser til at Senterpartiet vil prioritere effektive utslippskutt og sikre en sosial og geografisk rettferdig omstilling. Klimapolitikken må ha støtte fra folket, den må gi forutsigbarhet for nye næringer og løsninger, samtidig som den ikke kan være basert på symbolsk politikk som svekker norsk næringsliv og gir karbonlekkasje. Dette medlem mener Norge skal oppfylle sine forpliktelser etter Parisavtalen, og at dette både må gjøres gjennom utslippskutt i Norge og fleksible mekanismer i samarbeid med andre land.

Dette medlem viser til at Senterpartiet mener Norge i større grad må bruke skogen i arbeidet mot global oppvarming. Tiltak for skogen vil bidra betydelig til effektiv CO2-opptak og lagring, med lav tiltakskostnad og i kombinasjon med verdiskaping. Videre gir overgangen til sirkulærøkonomien muligheter for Norge gjennom satsinger på biologiske næringer, fornybart råstoff, resirkulering og gjenvinning. For eksempel har Norge et stort potensial for økt utnyttelse av biologiske reststoffer til biogassproduksjon, som sikre økt tilgang på bærekraftig energi og redusere nasjonale klimagassutslipp.

Dette medlem viser til at bruk og forvaltning av natur har vært grunnlaget for bosetting og aktivitet over hele Norge. Uten bruk av norske fossefall, jord, skog, fisk, olje, gass og mineraler, ville få av dagens lokalsamfunn ha blitt bosatt. En helhetlig forvaltning av naturressursene er en sentral del av den norske suksesshistorien. Dette medlem viser til at Senterpartiet mener at ressursene forvaltes best gjennom bærekraftig bruk av naturen, og ikke gjennom ensidig vern. I Senterpartiets forvaltertankegang har mennesket et ansvar for at vi gjennom vår bruk av naturen tar vare på naturmangfold og miljø.

Dette medlem mener biologisk mangfold og sårbare økosystemer må sikres gjennom en kombinasjon av nasjonalt regelverk og langsiktig lokal forvaltning. Der sårbare økosystemer og arter skal ivaretas gjennom vern, må dette være basert på klare, naturfaglige kriterier og være forankret gjennom åpne prosesser og lokalt selvstyre. Arealforvaltningen må være lokal, og det må legges til rette for at allerede grå arealer tas i bruk fremfor urørte områder. Videre viser dette medlem til at mye av det biologiske mangfoldet i Norge er betinget av menneskelig bruk og skjøtsel, og at det derfor er viktig med bærekraftig bruk og forvaltning av kulturlandskapet.

Dette medlem viser til at den todelte målsettingen for norsk rovviltpolitikk innebærer at man skal avveie hensynet til rovvilt opp mot hensynet til beitenæringene og det biologiske mangfoldet som er avhengige av beiting. Dette medlem viser til at Senterpartiet ønsker en forvaltning av norske rovviltbestander som tar sterkt hensyn til utmarksnæringer og lokalbefolkning i store deler av Norge, der det arbeides for å redusere konfliktene.

3.1.6 Rødt

Komiteens medlem fra Rødt fastslår at både utslipp av klimagasser og nedbygging av natur truer planetens tåleevne, og at klima- og naturkrisene forsterker hverandre.

Dette medlem understreker at det haster å kutte utslipp for å unngå de mest alvorlige konsekvensene av menneskeskapte klimaendringer. Klimakrisen er grunnleggende urettferdig: De fattigste rammes hardest, mens de rikeste landene har størst historisk ansvar for utslippene. Skal vi få oppslutning om omstillingen, må de som forurenser og tjener mest bidra mest. I Norge er det store forskjeller i utslipp basert på inntekt. Rettferdig omstilling er ikke bare et slagord, men helt avgjørende for at omstillingen skal lykkes. Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett, hvor det blant annet foreslås en ordning der økte inntekter fra CO₂-avgiften tilbakeføres som «klimarabatt» til folk med lav inntekt og med en distriktsprofil.

Dette medlem viser til at Norge må trappe opp tempoet i klimaomstillingen, og viser til Rødts alternative budsjett, hvor det blant annet foreslås å øremerke midler til karbonfangst- og lagring på avfallsanlegg og å sikre finansiering av punktutslippsprogrammet. I tillegg legger Rødts alternative budsjett opp til en storstilt satsing på energieffektivisering som kommer både husholdningene og næringslivet til gode.

Dette medlem fastholder at landets kommuner og fylkeskommuner spiller en avgjørende rolle i klima- og miljøarbeidet. Mange av tjenestene som må bli utslippsfrie, som kollektivtransport, driftes lokalt. Klimatiltak innebærer imidlertid ofte store investeringer for kommuner som allerede har presset økonomi, og det er avgjørende at utslippskutt ikke går på bekostning av velferdstjenester. For å sikre dette må først og fremst en større andel av skatteinntektene tilbakeføres til lokale myndigheter. Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett, hvor det foreslås en krisepakke for kollektivtransporten i hele landet, og økte bevilgninger til klima- og naturtiltak i kommunene gjennom Klimasats og Natursats.

Dette medlem konstaterer at norske skoger er en nøkkelressurs for biologisk mangfold. Skogen har også stor betydning for klima og samfunnssikkerhet ved å lagre karbon, rense vann og luft, og fungere som buffer mot ekstremvær og jordskred. Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett, hvor det foreslås å styrke tilskuddsordningen for frivillig skogvern med ytterligere 500 mill. kroner. Innsatsen for naturrestaurering, vern av havet samt bedre kunnskap og kartlegging, får også et betydelig løft i Rødts alternative budsjett. Norge har et særskilt ansvar for flere arter, og derfor øremerker vi også mer midler til villrein, beskyttelse av villaksen og bedre rovviltforvaltning.

Dette medlem viser til at naturen er under stor press over hele landet, men at den økologiske krisen i Oslofjorden har nådd et bristepunkt. Oslofjorden har i flere år vært utsatt for alvorlig forurensning, overgjødsling og tap av arter, noe som truer både økosystemet og livsgrunnlaget for fiskeri og friluftsliv. Dette medlem vises til Rødts alternative budsjett, hvor det foreslås å styrke innsatsen for Oslofjorden med over 200 mill. kroner. Midlene skal blant annet gå til restaurering av vannmiljø og koordinert utbygging av avløpsrenseanlegg.

3.1.7 Miljøpartiet De Grønne

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, som foreslår en helt ny naturpolitikk og en bred styrking av Klima- og miljødepartementets arbeid på de fleste områder, samt et stort løft for Enova. Det trengs mange store nye satsinger på klima- og miljøområdet for å skaffe Norge en ansvarlig miljøpolitikk.

Klima

Dette medlem viser til at utslippene i Norge kun har gått ned med 14 pst. siden 1990, mens Paris-avtalens ambisjoner krever at rike land halverer sine utslipp innen 2030. Dette medlem viser videre til at regjeringens klimastatus og plan viser at regjeringen ikke ligger an til å innfri Norges bindende klimamål under EUs innsatsfordeling og at gapet mellom målet og den planlagte politikken øker sammenliknet med fjoråret. Det innebærer at tempoet i klimapolitikken må økes kraftig.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås en lang rekke tiltak som gjør det mulig å innfri klimamålene. Blant disse tiltakene er: Økte avgifter på bruk av fossil energi, økt støtte til karbonfangst- og lagring (CCS), økt støtte til havvind, stans i nye oljeprosjekter, redusert kjøttforbruk, billigere kollektivreiser, kutt i motorveibygging, økt skogvern og regnskogvern, restaurering av natur som binder karbon, mer penger til Enovas klimasatsing, etablering av en klimaprosent og store avgiftskutt på for eksempel reparasjoner, frukt og grønt.

Natur

Dette medlem viser til at naturen er grunnlaget for all velferd, og naturen leverer økosystemtjenester som matproduksjon, flomsikring og rekreasjon. Dette medlem vil peke på at arter som har gitt liv, bosetting og livsgrunnlag i Norge i tusenvis av år, og som har vært definerende for norsk kultur og næringsutvikling, nå er truet. Dette medlem viser til at arter som villaks og villrein er på rødlista og at mange fiskebestander, herunder torsk, er i sterk tilbakegang i flere landsdeler. Det samme gjelder sjøfugl og insekter i hele landet. Dette medlem mener naturen må inn som styrende faktor i økonomisk politikk, med bindende mål for restaurering, vern og bærekraftig bruk og at dette må gjenspeiles i budsjettstrukturen, indikatorene og resultatrapporteringen.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås å øke bevilgningene til naturmangfoldstiltak med mer enn 3 mrd. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Det foreslås blant annet å styrke skogvernet med 1 100 mill. kroner, sette av 400 mill. kroner til et program for statlig naturrestaurering, mer til Natursats, en milliardpakke for Oslofjorden, 115 mill. kroner til klima og miljørådgivere i kommunene for å nevne noe.

Enova

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås å styrke Enova med omlag 4 mrd. kroner til en bred satsing på utslippskutt og omstilling.

Dette medlem viser til at Klima- og miljødepartementets og Miljødirektoratets ansvar og oppgaver vokser. Samtidig vokser de konkrete effektene av klimaendringer i Norge og dermed oppgavene med å følge dem opp. Videre fører mange trender i samfunnet til økende belastning på areal og natur i Norge. I en slik utvikling blir det nødvendigvis mer krevende for Klima- og miljødepartementet og Miljødirektoratet å ivareta sine oppgaver med å bevare norsk natur i samsvar med et bredt ønske i opinionen, nasjonale politiske mål og internasjonale forpliktelser. Dette medlem mener regjeringens forslag til statsbudsjett ikke sikrer det nødvendige løftet i kapasitet og foreslår derfor et betydelig løft på dette området.

3.1.8 Venstre

Klima

Komiteens medlem fra Venstre understreker at global oppvarming og naturødeleggelser utgjør vår tids største kriser. Høyere temperaturer, ekstremvær og svekkede økosystemer setter selve livsgrunnlaget på spill og truer fremtidig velferd og vekst. Dette medlem fremhever viktigheten av at man tar ansvar på vegne av dagens unge og fremtidige generasjoner, og viser til Venstres alternative budsjett som inkluderer storstilte satsninger og virkemidler for å både redusere klimagassutslippene og ta vare på naturen.

Dette medlem påpeker samtidig at det ligger store muligheter i det grønne skiftet. Omstillingen kan utløse ny næringsutvikling og arbeidsplasser, og med unike naturressurser, kompetanse og innovasjonskraft kan Norge bli verdensledende innenfor klimaløsninger som fornybar energi, karbonfangst og -lagring og hydrogen. For å utnytte mulighetene som ligger i det grønne skiftet, trenger man et næringsliv som får tydelige signaler om å snu seg i grønn retning, men som samtidig får lov til å tjene penger på å lykkes.

Dette medlem mener at det alltid skal lønne seg å velge grønt – både for folk og bedrifter. Prising av utslipp er viktig, men det må støttes av insentiver til grønn omstilling. Derfor vil dette medlem både øke CO₂-avgiften til 3 000 kroner i 2030 og samtidig senke skattene for næringslivet, slik at bedrifter får bedre rammevilkår for å investere i grønne løsninger. Dette medlem påpeker at støtteordninger er viktig for å øke omstillingen og lette overgangen til mer klimavennlig teknologi. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett, som blant annet foreslår å styrke Enova med 3,5 mrd. kroner, styrke både Klima- og Natursats for kommunene, og etablere en tilskuddsordning til CCS på avfallsanlegg ved de store byene.

Dette medlem viser til at Norge må ta sin del av ansvaret for å kutte utslipp i henhold til Parisavtalen. Norge har meldt inn et mål om 55 pst. kutt innen 2030, og vil oppfylle dette målet gjennom å delta i EUs klimaregelverk. Dette medlem viser til at utslippsgapet i innsatsfordelingen, de ikke-kvotepliktige utslippene innenfor transport-, jordbruks-, bygg- og avfallssektoren, og til at regjeringen i sin klimastatus og -plan med sin politikk står overfor et utslippsgap på 13,3 millioner tonn CO₂-ekvivalenter for å nå målet i 2030. Dette medlem viser til at regjeringen planlegger å kjøpe klimakvoter i utlandet for å tette utslippsgapet under innsatsfordelingsforordningen, og mener det er uklokt å utsette kutt i Norge og heller betale for å omstille andre lands industri.

Dette medlem avviser ikke at det er sentralt med fleksibilitet for å nå klimamålene på kort sikt, men understreker behovet for nasjonale utslippskutt for å nå det lovfestede målet i klimaloven om at Norge skal bli et lavutslippssamfunn innen 2050. Dette medlem deler Klimautvalget 2050 (NOU 27. oktober 2023) sine vurderinger av at det er et stort misforhold mellom de uttalte ambisjonene i klimapolitikken og vedtatte tiltak og virkemidler, og at norsk klimapolitikk i større grad må vektlegge varig omstilling til nullutslipp i Norge.

Dette medlem mener at norsk klimapolitikk ikke bare kan belage seg på kvotekjøp i utlandet, og viser til Venstres alternative budsjett og grønne bok, som tetter utslippsgapet under innsatsfordelingsforordningen med utslippsreduksjoner i Norge, blant annet gjennom ytterligere økning av CO₂-avgiften, momsendringer i tråd med kostholdsrådene, nullutslippskrav og økt støtte til omstilling. Dette medlem mener kjøp av utslippskutt i utlandet må komme i tillegg til, og ikke istedenfor, utslippsreduksjoner i Norge, og viser til at Venstres alternative statsbudsjett tilrettelegger for kutt av utslipp i Norge, og styrker blant annet klimainvesteringsfondet og regnskogssatsingen.

Dette medlem viser videre til at Arbeiderpartiet, Høyre og Venstre ble enige om et nytt klimamål for 2035, og at dette målet er meldt inn til FN under Parisavtalen. Målet innebærer at Norge skal kutte 70–75 pst. innen 2035, og regjeringen skal planlegge for å nå målet med kutt i Norge og i samarbeid med EU. Dette medlem understreker at dette må ligge til grunn i klimapolitikken fremover.

Dette medlem viser for øvrig til Venstres merknader i Innst. 3 S (2025–2026), der blant annet Venstres forslag til omlegging av miljøavgifter, økt CO₂-avgift, fritak for merverdiavgift på frukt og grønt og økning av merverdiavgift på kjøtt, samt fritak for merverdiavgift på reparasjon, omtales. Dette medlem påpeker at reparasjon av ulike produkter, fremfor kasting, er viktig for å utvikle en mer sirkulær økonomi. Dette medlem viser til at stadig flere norske forbrukere er opptatt av å ta miljøvennlige valg, og mener at momsfritak på gjenbruk og reparasjoner er et viktig tiltak for å styrke den sirkulære økonomien og redusere forbruk. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett, som foreslår nettopp dette.

Natur

Dette medlem understreker at naturødeleggelser, sammen med global oppvarming, er den største trusselen verden står overfor. Tapet av biologisk mangfold og nedbygging av natur må stanses for å sikre vårt eksistensgrunnlag. Å beskytte naturen mot menneskelige inngrep er å respektere naturens egenverdi og ta vare på verdier for framtiden.

Dette medlem viser til at Norge signerte Kunming-Montreal Global Biodiversity Framework, også kjent som naturavtalen, 19. desember 2022. Dette medlem viser til at verdens land i denne avtalen ble enige om at verden skal stanse naturtapet, og ta vare på naturmangfoldet. Avtalen består av en rekke mål, blant annet målet om 30 pst. vern og bevaring og 30 pst. restaurering av ødelagte og skadde naturområder innen 2030. Dette medlem viser til Meld. St. 35 (2023–2024), også kjent som naturmeldingen, og mener regjeringen med denne gjør for lite for å stoppe den storstilte nedbyggingen av natur, og ikke følger opp målene i naturavtalen. Dette medlem påpeker at regjeringen derimot tar satsingen på natur i feil retning, ved at en i statsbudsjettet for 2026 blant annet foreslår å kutte i skogvern og satse på havbunnsmineraler. Dette medlem viser til at Venstre i sitt alternative budsjettforslag foreslår å bruke 1,6 mrd. kroner mer enn regjeringen på å ta vare på og sikre mer naturmangfold.

Dette medlem mener det både må vernes og restaureres mer natur. Dette medlem viser til at Venstre i sitt alternative budsjett foreslår å øke bevilgninger til oppryddingstiltak i forurenset sjøbunn, vannmiljøtiltak, prioriterte tiltak for villrein og laks, pollinerende insekter og truede naturtyper samt bekjempelsen av fremmede arter. I tillegg foreslås det en styrket satsing på naturrestaurering av blant annet tareskog og blå skog.

Dette medlem viser til at Oslofjorden er i krise, og at det særlig er behov for rensing av avløpsvann. Dette medlem viser i denne sammenheng til Venstres alternative budsjett som setter av 100 mill. kroner som en toppfinansiering av moderne renseanlegg langs Oslofjorden. Dette medlem viser til at dette kan regnes som avsetning til et fond som bidrar til nitrogenrensing og som premierer samarbeid, høy rensegrad og rask gjennomføring.

Dette medlem påpeker at skog er det økosystemet som har størst rikdom av arter og mest variert naturmangfold. Skogvern og overgang til et miljøvennlig skogbruk er noe av det viktigste man kan gjøre for å bevare det verdifulle naturmangfoldet. Dette medlem viser til at Venstre i sitt alternative budsjett derfor foreslår å reversere regjeringens kutt og øke midlene til skogvern i Norge, styrke klima- og skogsatsingen internasjonalt og redusere tilskuddet til skogsbilveier i bratt terreng og gjødsling av skog, som bidrar til mindre natur og naturmangfold.

Dette medlem understreker at Klima- og Natursats har blitt et viktig verktøy for å kutte utslipp og ta bedre vare på naturen i kommunene. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett, som foreslår å styrke både Klima- og Natursats.

3.1.9 Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 13

I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes primærforslag presentert. Tabellen viser regjeringens budsjettforslag i Prop 1 S (2025–2026), budsjettforliket på rammeområde 13, 3. desember 2025, mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, og de alternative statsbudsjettene til Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre slik de framkommer i finansinnstillingen (Innst. 2 S (2025–2026)). Bare kapitler/ poster med avvikende forslag til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold til regjeringens forslag i parentes.

3.2 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler og poster under rammeområde 13 Miljø

3.2.1 Kap. 1400 Klima- og miljødepartementet

3.2.2 Kap. 4400 Klima- og miljødepartementet

3.2.3 Kap. 1410 Kunnskap om klima og miljø

3.2.4 Kap. 1411 Artsdatabanken

3.2.5 Kap. 1412 Meteorologiformål

3.2.6 Kap. 1420 Miljødirektoratet

3.2.7 Kap. 4420 Miljødirektoratet

3.2.8 Kap. 1422 Miljøvennlig skipsfart

3.2.9 Kap. 1423 Radioaktiv forurensning i det ytre miljø

3.2.10 Kap. 4423 Radioaktiv forurensning i det ytre miljø

3.2.11 Kap. 1425 Fisketiltak

3.2.12 Kap. 1428 Enova SF

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener at solceller til boliger kan bli mer lønnsomt for forbrukeren i kombinasjon med løsninger for lagring av strøm eller smartstyresystemer. Når strømforbruket delvis kan styres etter utviklingen i strømprisen, kan dette redusere utgifter både til strøm og nettleie. Strømsparing og salg ut fra prissignaler vil i tillegg bidra til en mer rasjonell utnyttelse av nettkapasiteten. Disse medlemmer viser til at det har blitt vanligere i andre europeiske land å kombinere anskaffelse av solceller med batterilagring og smartstyring. For å stimulere til et marked for forbrukervennlige og etter hvert rimelige strømlagrings- og smartstyresystemer vil det i en overgangsperiode være nødvendig med Enova-støtte i kombinasjon med anskaffelse av solceller for en husholdning.

3.2.13 Kap. 4428 (Ny) Enova SF

3.2.14 Kap. 1471 Norsk Polarinstitutt

3.2.15 Kap. 4471 Norsk Polarinstitutt

3.2.16 Kap. 1472 Svalbards miljøvernfond

3.2.17 Kap. 1474 Fram – Nordområdesenter for klima- og miljøforskning

3.2.18 Kap. 1481 Klimakvoter

3.2.19 Kap. 4481 Salg av klimakvoter

3.2.20 Kap. 1482 Internasjonale klima- og utviklingstiltak

3.3 Oppfølging av anmodningsvedtak under rammeområde 13

Komiteen viser til Prop. 1 S (2025–2026) fra Klima- og miljødepartementet med oversikt over oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak.

Komiteen vil understreke at komiteens merknader til disse vedtakene ikke er å anse som Stortingets formelle kontroll av regjeringens oppfølging av vedtakene, og således ikke erstatter kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av den årlige stortingsmeldingen om regjeringens oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak, Meld. St. 4 (2025–2026).

Komiteen viser til at det her kun følger merknader til Klima- og miljødepartementets oppfølging av de enkelte anmodningsvedtakene der medlemmer av komiteen mener oppfølgingen er mangelfull.

Oversikt over anmodnings- og utredningsvedtak, ordnet etter sesjon og nummer