2.1 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter for de ulike fraksjoner for rammeområde 12 Olje og energi

2.1.1 Innledning

Komiteen viser til Prop. 1 S (2023-2024) samt Prop. 1 S Tillegg 1 og Tillegg 2 (2023-2024.

Komiteen har ved Stortingets vedtak 12. oktober 2023 fått tildelt kapitler under rammeområde 12 Olje og energi, jf. Innst. 1 S (2023–2024). Ved Stortingets vedtak 4. desember 2023 er netto utgiftsramme for rammeområde 12 fastsatt til -284 178 392 000 kroner, jf. budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Komiteen viser til partienes respektive merknader til rammeområde 12 i finansinnstillingen, jf. Innst. 2 S (2023–2024). Innstillingen omhandler forslaget til statsbudsjett for 2024 fra regjeringen Støre, jf. Prop. 1 S (2023–2024), som ble lagt frem 6. oktober 2023. Komiteen viser til at det 3. desember 2023 ble inngått forlik om statsbudsjettet for 2024 mellom regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Det vises videre til behandlingen av Innst. 2 S (2023–2024) 4. desember 2023, der rammebeløp for hvert enkelt rammeområde ble vedtatt, samt til de respektive merknader i denne innstillingen.

Den foreliggende innstillingen gjengir i tabellform både regjeringens forslag, budsjettforliket og endringsforslag det er flertall for, og Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti sine primære alternative budsjettforslag fra finansinnstillingen. De alternative forslagene fikk ikke flertall under behandlingen 4. desember 2023.

2.1.2 Arbeiderpartiet og Senterpartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024. I en krevende og usikker tid prioriterer denne regjeringen grep for å få kontroll på prisveksten, skape trygghet rundt folks økonomi og arbeidsplasser og utjevne sosiale og geografiske forskjeller. Regjeringens forslag til budsjett bygger på en trygg og ansvarlig økonomisk styring med klare prioriteringer som imøtekommer de utfordringer Norge i dag står overfor.

Norske husholdninger og norsk næringsliv har de siste to årene opplevd svært varierende og høye kraftpriser. Disse medlemmer viser til at regjeringen prioriterer å videreføre den forsterkede strømstønadsordningen ut 2024, og mener at dette er viktig for å trygge husholdningene i møte med de høye kraftprisene. Tilgang på rikelig med ren og rimelig kraft har i årtier vært den norske industriens fremste konkurransefortrinn. Regjeringens mål er at rikelig tilgang på ren og rimelig kraft også i fremtiden skal være et fortrinn for norsk industri og bidra til verdiskaping og sysselsetting i hele landet.

Norge vil de neste tiårene trenge mer fornybar kraft for å sikre omstillingen av næringslivet og nye grønne industrietableringer og for å sikre varig lave og forutsigbare kraftpriser for folk og næringsliv. Tilgangen på den nødvendige kraften må sikres gjennom energieffektivisering, økt utbygging av fornybar kraft, samt en styrking av nettinfrastrukturen. Disse medlemmer viser til at regjeringens budsjettforslag fortsetter styrkingen av virkemidlene rettet mot energieffektivisering. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen det siste året har gjennomført en rekke tiltak for å øke den nasjonale kraftproduksjonen og nettkapasiteten. Regjeringen viderefører og ytterligere styrker energimyndighetene, et viktig tiltak for å øke tempoet i utbyggingen av ny kraft og overføringsnett.

Disse medlemmer mener at norsk petroleumsindustri skal utvikles, ikke avvikles. Regjeringen vil legge til rette for fortsatt høyt aktivitetsnivå på norsk sokkel. Petroleumssektoren er en høyproduktiv næring som bidrar med store inntekter, verdiskaping og arbeidsplasser til Norge. Norsk olje- og gasseksport har de siste to årene spilt en avgjørende rolle for den europeiske forsyningssikkerheten for energi. Disse medlemmer understreker at norsk olje og gass vil fortsette å være en sentral og nødvendig del av den europeiske energimiksen i lang tid fremover, og Norge vil fortsette å være en forutsigbar og langsiktig leverandør av olje og gass til markedet.

2.1.3 Høyres hovedprioriteringer

Helhetlig forvaltning av norske energiressurser

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Norge har store energiressurser og en nær utslippsfri elektrisitetsforsyning. Disse medlemmer understreker viktigheten av å legge til rette for en fortsatt effektiv, sikker og miljøvennlig energiforsyning, en lønnsom utbygging av fornybar energi og en helhetlig, miljøvennlig forvaltning av vannressursene.

Disse medlemmer understreker at den store regulerbare vannkraften er Norges ryggrad i energisystemet. Disse medlemmer mener vannkraftressursene skal forvaltes slik at de kommer lokalsamfunnene og nasjonen til gode.

Disse medlemmer viser til at all kraftproduksjon innebærer natur- og miljøkonsekvenser, og er opptatt av at miljøhensyn må ivaretas i oppgradering eller utvikling av ny fornybar kraft. Gevinsten av økt kraftproduksjon må avveies mot viktige natur- og miljøhensyn.

Norsk sokkel som energiressurs

Disse medlemmer mener det er viktig å legge til rette for at norsk sokkel videreutvikles som energiressurs, og viser til Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser, som understreker viktigheten av å føre en aktiv politikk som legger til rette for dette.

Disse medlemmer vil påpeke at Russlands invasjon av Ukraina utløste en global energikrise i 2022, og at europeiske land er enige om å bli uavhengige av russiske energileveranser så raskt som mulig. Disse medlemmer mener at dette understreker viktigheten av norsk gass i den europeiske energimiksen og Norges rolle som stabil og pålitelig leverandør til Europa. Disse medlemmer viser til at produsentene på norsk sokkel har økt gassleveransene til Europa for å avhjelpe den akutte situasjonen. Det er imidlertid viktig at leteaktiviteten opprettholdes gjennom tildeling i forhåndsdefinerte områder og regelmessige nummererte konsesjonsrunder, slik at Norge kan fortsette å levere gass – og etter hvert blått hydrogen – til Europa de neste tiårene. Disse medlemmer understreker at norsk sokkel må utvikles innenfor rammen av det europeiske klimasamarbeidet og norske klimamål under Parisavtalen.

Disse medlemmer viser til at petroleumsnæringen er Norges største og viktigste næring, og at teknologi og kompetanse fra denne næringen vil bli viktig for energitransformasjonen i Europa de neste tiårene. Det er forventet at det fortsatt vil være høy aktivitet på norsk sokkel i tiden fremover. Disse medlemmer er opptatt av å sikre en stabil og ansvarlig petroleumsvirksomhet, der lønnsomhet, forutsigbarhet og god ressursforvaltning står sentralt. Disse medlemmer mener det er avgjørende at rammevilkårene for aktiviteten på sokkelen er stabile og forutsigbare over tid.

Disse medlemmer understreker viktigheten av å ha gode og forutsigbare økonomiske virkemidler overfor petroleumssektoren for å legge til rette for effektiv produksjon med lave utslipp, herunder CO₂-avgift og EUs klimakvotesystem (EU-ETS). De neste årene vil CO₂-avgiften øke betydelig, og EU har besluttet å redusere antall kvoter med 62 pst. i 2030 og ned mot null i 2040, sammenlignet med 2005. Det gir sterke incentiver til å begrense CO₂-utslippene.

Disse medlemmer viser til at både den tidligere og nåværende regjeringen har satt ambisiøse klimamål for 2030. Samtidig har næringen selv forpliktet seg til å gjennomføre betydelige utslippsreduksjoner. Disse medlemmer mener staten og selskapene i fellesskap må bidra til å realisere tilstrekkelige utslippsreduksjoner, blant annet gjennom krav om bruk av beste tilgjengelige teknologi ved utbygginger, at elektrifisering vurderes ved alle nye feltutbygginger, og muligheter for offentlig støtte til utvikling og demonstrasjon av teknologier som gir lavere utslipp. Selskapene skal også synliggjøre klimarisiko i nye utbyggingsplaner.

Disse medlemmer vil fremheve viktigheten av den teknologiske utviklingen som skjer i olje- og gassnæringen. Utviklingen bidrar til ressurseffektiv og miljøvennlig utvinning av olje og gass, men også utvikling og overføring av teknologi fra petroleumssektoren til fornybare kraftressurser, maritim sektor og andre deler av norsk økonomi.

Disse medlemmer viser videre til at Hywind Tampen, verdens største flytende havvindpark, nå er i drift i Nordsjøen. Disse medlemmer har forventninger til at Hywind Tampen vil bidra til kostnadsreduksjoner i fremtidige havvindprosjekter. Disse medlemmer viser også til at utbygging av havvind kan bidra til elektrifisering av petroleumsinstallasjoner på norsk sokkel, og mener regjeringen må vurdere endringer i regler og rammeverk som legger til rette for realisering av slike prosjekter. Disse medlemmer viser til at Equinor ønsket å bygge ut en stor havvindpark i tilknytning til Trollfeltet (Trollvind), for å avlaste behovet for kraft fra land betydelig og samtidig styrke kraftbalansen på Kollsnes. Disse medlemmer merker seg at prosjektet er lagt på is, og mener det understreker behovet for å gjennomgå rammevilkårene for slike prosjekter.

Disse medlemmer mener det er viktig at havvindområder bygges ut raskt, slik at behovet for kraft fra land til petroleumsinstallasjoner minimeres, og at det tilføres mer kraft til land som bidrar til lavere kraftpriser og mer tilgjengelig kraft til grønn omstilling i ny og eksisterende industri, næringslivet og transportsektoren.

Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen, etter påtrykk fra opposisjonen, har satt et mål om at det skal lyses ut minst 30 GW havvind innen 2040, men vil påpeke at det er viktig å komme i gang med å lyse ut nye områder dersom man skal nå dette målet. Disse medlemmer viser til at regjeringen har varslet en ny utlysningsrunde for havvind i 2025, og mener det er viktig at denne runden også omfatter områder nord for Stad.

Disse medlemmer merker seg at det i budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti er enighet om å be regjeringen vente til 2027 med å lyse ut områder nord for Stad, og mener dette blir for passivt.

Disse medlemmer viser til at konsesjonsprosessene må effektiviseres, og at det må gjøres et grundig arbeid for å belyse og minimere miljøkonsekvensene av fremtidige utbygginger. Det er også avgjørende at eksisterende næringer, som fiskeri, blir godt ivaretatt i prosessen.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg identifiserte to områder for utbygging av havvind, Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord, med et tak på installert effekt på 4,5 GW. Meld. St. 36 (2020–2021) legger viktige premisser for satsingen på havvind de neste årene. Disse medlemmer viser til at NVE nå mener det kan bygges ut opp mot 50 pst. mer på Sørlige Nordsjø II enn først antatt, og mener det er uheldig at regjeringen har valgt å utsette utlysningen av to tredjedeler av potensialet på Sørlige Nordsjø II.

Disse medlemmer viser videre til at regjeringen har valgt en utbyggingsløsning som krever store statlige subsidier, og at kostnadsøkningene det siste året har gjort det nødvendig å øke det anslåtte støttebehovet fra 9 mrd. kroner til 23 mrd. kroner for første fase av Sørlige Nordsjø II. Det gjenstår å se om dette støttebehovet vil være tilstrekkelig for å oppnå en vellykket budrunde i auksjonen som er planlagt i februar 2024. Disse medlemmer mener regjeringen burde valgt en annen utbyggingsmodell basert på hybridkabler til et eller flere andre land. Dette ville ha redusert støttebehovet betydelig, og gjort det mulig å lyse ut hele arealet på Sørlige Nordsjø II med en gang. Det ville ha medført inntil tre ganger så høy kraftproduksjon sammenlignet med dagens prosjekt og betydelige flaskehalsinntekter.

Disse medlemmer viser til at regjeringen planlegger for hybridkabler for fase II av Sørlige Nordsjø II, og at det derfor vanskelig kan sies å være prinsipielle årsaker til at det ble valgt en utbyggingsløsning med radial til Norge. Disse medlemmer er bekymret for at regjeringens valgte løsning vil være en dårlig start på havvindsatsingen i Norge, og at behovet for statsstøtte til den første store utbyggingen vil gå på bekostning av evnen til å levere på flytende havvind i senere runder.

Disse medlemmer merker seg at Utsira Nord, et område som er satt av til flytende havvind, er utsatt på ubestemt tid, blant annet fordi regjeringen mangler vesentlige avklaringer fra ESA. Disse medlemmer mener dette er uheldig.

Disse medlemmer mener nye områder for havvind må lyses ut i et forutsigbart tempo, slik at leverandørindustrien vet hva de har å forholde seg til når det skal investeres i infrastruktur og produksjonsanlegg. Disse medlemmer mener det bør lyses ut 3 GW hvert år fra 2025 for å oppnå en slik forutsigbarhet.

Disse medlemmer viser til at europeiske land skal gjennomføre en enorm energitransformasjon de neste tiårene, og mener Norge kan spille en sentral rolle i dette arbeidet, gjennom å ta del i både bærekraftige verdikjeder og fossilfri energiproduksjon. Selv med betydelig energieffektivisering og utbygging av fornybar energi i Europa vil det være behov for norske energiressurser også i fremtiden. Hydrogenproduksjon basert på norsk naturgass med fangst og lagring av CO₂ kan bli en viktig faktor i et Europa som skal redusere utslippene til netto null, og er et naturlig skritt i videreutviklingen av energiressursene fra norsk sokkel i et lavutslippssamfunn.

Disse medlemmer viser til regjeringen Solbergs flaggskip innen karbonfangst og -lagring, Langskip og Northern Lights, og mener disse to satsingene utgjør et fundament for videreutviklingen av norske energiressurser og muligheten for å redusere utslipp fra norske og europeiske punktutslipp. Disse medlemmer viser til at norsk sokkel har et potensial for å lagre 80 mrd. tonn CO₂. Britisk sokkel kan lagre om lag 70 mrd. tonn CO₂. Til sammen representerer disse to soklene en viktig del av løsningen for lagring av CO₂ i Europa. Disse medlemmer viser til at den første kommersielle kontrakten om CO₂-lagring nå er inngått mellom Yara og Northern Lights, og at det er stor interesse også fra andre aktører.

Disse medlemmer viser til at gass nå utgjør mer enn halvparten av den norske petroleumseksporten. Gass vil være viktig for å ivareta energiforsyningen i EU og Storbritannia, ikke minst som balansekraft i et energisystem som i økende grad vil være basert på variable fornybare energikilder som sol og vind. Det vil fremover være et økt behov for import av gass til Europa på grunn av redusert egenproduksjon innen EU og bortfall av russisk gass. Norge er med på å dekke det behovet.

Behov for mer kraft og energieffektivisering

Disse medlemmer understreker at Høyres mål er at rikelig med ren og rimelig kraft skal være et konkurransefortrinn for Norge og et gode for norske husholdninger.

Disse medlemmer vil påpeke at de kun er gitt konsesjon til 0,3 TWh med ny kraftproduksjon under denne regjeringen, mot 16 TWh under regjeringen Solberg. Disse medlemmer mener det er behov for et langt raskere tempo i både kraft- og nettutbyggingen i Norge, og at kraftbransjens rammevilkår må tilpasses kraftbehovene som er dokumentert gjennom ekspertutvalg og offentlige utredninger det siste året.

Disse medlemmer mener det må legges til rette for utbygging av havvind, småkraft, vindparker på land der det er lokal tilslutning til dette, og oppgradering av eksisterende vannkraftverk. Det må også vurderes om ny teknologi gjør det mulig å produsere kraft fra vernede vassdrag der dette ikke går på bekostning av verneverdiene. Dette er særlig aktuelt i flomutsatte vassdrag.

Disse medlemmer mener også at det ligger godt til rette for økt satsing på solenergi i Norge, og viser til at det er behov for å fjerne en rekke regulatoriske barrierer for å få utløst dette potensialet. Videre er det viktig at Enovas støtteordninger til solenergi også omfatter energilagringsløsninger som reduserer belastningen på strømnettene.

Disse medlemmer viser også til vedtakene gjort i Stortinget 18. oktober 2022 ved behandlingen av Innst. 25 S (2022–2023) om at det må legges til rette for energieffektivisering i bedrifter, husholdninger og industrien, og at Enova vil være viktig i dette arbeidet.

Disse medlemmer viser videre til Stortingets mål om å redusere energibruken med 10 TWh i bygg innen 2030, og registrerer at regjeringens plan for å nå dette målet ble presentert i statsbudsjettet. Disse medlemmer vil understreke at denne planen ikke inneholder tiltak som står i forhold til det målet som er satt. Disse medlemmer mener regjeringen må vurdere nye tiltak, som for eksempel energisparesertifikater, for å bidra til raskere og mer effektiv oppnåelse av energieffektiviseringsmålene.

Disse medlemmer viser til at EU har vedtatt en rekke direktiver som er relevante for Norge gjennom EØS-avtalen, og at Norge er på etterskudd med gjennomføringen. Et eksempel på dette er Ren Energi-pakken som ble vedtatt i EU i 2019, og som Norge fremdeles ikke har tatt inn i norsk lov. Pakken inneholder blant annet nye energieffektiviseringsdirektiv, fornybarmål og bedre rettigheter for forbrukerne i møte med strømselskapene. Mange av rettsaktene har målsatte datoer i 2030, og Norges sene implementering gjør at Norge vil få utfordringer med å innfri kravene i direktivene. Disse medlemmer ser ingen grunn til at direktiver som i stor grad sammenfaller med regjeringens uttalte mål skal treneres unødig.

Rammevilkår for kraftproduksjon

Disse medlemmer mener at rammevilkårene for kraftprodusentene må gjenspeile at Norge har behov for økt kraftproduksjon og en sterkere effektbalanse. Regjeringen Solberg la om kraftbeskatningen til en kontantstrømskatt, for å legge til rette for flere oppgraderinger og effektivisering av eksisterende vannkraftverk. Etter denne omleggingen varslet en rekke vannkraftprodusenter at de ville investere i slike prosjekter fremover.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Støres skatteendringer for kraftbransjen i 2022 og 2023 har hatt betydelige negative konsekvenser for planene om investeringer i ny effekt- og produksjonskapasitet. Dette er svært uheldig i den situasjonen man står i nå. Disse medlemmer støtter regjeringens forslag i statsbudsjettet for 2024 om å fase ut høyprisbidraget, og mener det er avgjørende at kraftbransjen kan ha tillit til at høyprisbidraget ikke gjeninnføres.

Disse medlemmer viser til at beregninger fra KPMG, basert på reelle tall fra selskapene, dokumenterer at eksisterende vindkraftverk kan gå konkurs som en følge av regjeringens forslag til grunnrenteskatt for vindkraft. Disse medlemmer vil påpeke at konkurser i denne bransjen kan velte inngåtte industrikraftavtaler på et svært uheldig tidspunkt.

Disse medlemmer viser til at den foreslåtte grunnrenteskatten ikke er nøytralt innrettet. Finansieringen i prosjektene er tilpasset en skatt på 22 pst. De aller fleste av vindkraftverkene i Norge ligger nord for Dovre og har ikke hatt superprofitt. Videre er svært mange av prosjektene tuftet på langsiktige kraftkjøpsavtaler som av bransjen er antydet å ligge rundt 30 øre/kWh. Disse medlemmer viser til at det kun er identifisert grunnrente på vindkraft i ett enkelt år, og det var i 2021.

Disse medlemmer vil videre påpeke at regjeringens foreslåtte skatteendringer har svekket Norges omdømme som et forutsigbart sted å investere, og at det nå fremstår langt mer attraktivt å investere i for eksempel nabolandene Sverige og Finland enn i Norge.

Strømnett

Disse medlemmer viser til at det må investeres betydelig i strømnettene i Norge de neste årene for å sikre at kraften flyter dit det til enhver tid er mest behov for den. Dette kommer til å koste mye og må finansieres over nettleien.

Disse medlemmer viser til at nettleien utgjør en betydelig del av husholdningenes energikostnader, og at det kan være mulig å redusere nettleien betydelig gjennom effektivisering og ny organisering av nettselskapene. Thema Consulting Group har i en rapport, skrevet på oppdrag fra NVE (nr. 4/2019), vurdert at elavgiften kan reduseres med 2,6 mrd. kroner hvis flere nettselskaper fusjonerer og tar i bruk digitalisering for å effektivisere driften ytterligere. Disse medlemmer mener regjeringen må vurdere hvordan det kan legges til rette for å bidra til å hente ut denne gevinsten og utjevne dagens store geografiske forskjeller i nettleien.

Disse medlemmer vil understreke behovet for rask oppfølging av NOU 2022: 6 Nett i tide – om utvikling av strømnettet, der det foreslås en rekke tiltak for å effektivisere konsesjons- og saksbehandling av nytt nett.

Flom- og skredforebygging

Disse medlemmer mener det er viktig å ta på alvor den risikoen og belastningen mange mennesker lever med i flom- og skredutsatte områder. Disse medlemmer viser til at det er gjort en betydelig innsats for å redusere risikoen for flom og skred de siste årene, og bevilgningene til dette formålet har økt hvert år. Samtidig er det viktig å fortsette å prioritere dette arbeidet i årene fremover.

Forskning og næringsutvikling

Disse medlemmer mener at statlige midler til forskning og næringsutvikling er avgjørende for å hente ut potensialet i norske energiressurser, og viser til viktigheten av forutsigbarhet i Olje- og energidepartementets budsjett på dette området. Disse medlemmer viser til at FoU-bevilgningene samlet sett økte med over 50 pst. fra 2013 til 2021, med særlig vekt på grønne løsninger. Høyre har i alternativt statsbudsjett for 2024 foreslått å opprette et nytt forskningsprogram for hydrogen, kalt BLÅHYDROMAKS, for å bidra til økt kunnskap og mer forskning på overgangen fra gass til hydrogen på norsk sokkel.

2.1.4 Fremskrittspartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at strømprisen betyr mye for folk og bedrifter. Alle trenger strøm til hjem, produksjon og oppvarming av offentlige bygg. Gjennom vinteren har man hatt så høye strømpriser i Norge at folk har hatt problemer med å betale regningene. Disse medlemmer mener dagens strømstøtteordning ikke er god nok og foreslår en forbedret strømstøtteordning, der dekningsgraden økes til 100 pst. over 50 øre per kWt.

Disse medlemmer viser til at det er nesten en halv million hytter i Norge, og foreslår derfor en tilsvarende ordning for et forbruk på de første 1000 kWt. Det vil gjøre at folk har råd til å bruke hyttene sine og sikre at vannrør ikke fryser.

Disse medlemmer vil at også næringsvirksomhet skal omfattes av strømstøtteordningen, og ønsker at regjeringen foreslår en avgrenset strømstøtteordning for norske bedrifter.

Disse medlemmer peker på at olje- og gassindustrien er landets viktigste næring, og den største garantisten for å skape trygghet for det norske velferdssamfunnet. Ingen andre næringer skaper like store verdier og er så viktig for lokalsamfunn over hele landet. De store inntektene fra olje- og gassnæringen finansierer ikke bare helse, skole, veier og andre viktige velferdsoppgaver, men har også lagt grunnlaget for bedrifter over hele landet. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets ambisjon er at Norge fortsatt skal være en offensiv energinasjon som satser bredt, og vil derfor videreutvikle Norges viktigste næring og tilrettelegge for fortsatt høy aktivitet på norsk sokkel.

Disse medlemmer viser til at norsk sokkel er i en modningsfase som gjør at forventede funn og produksjon av olje og gass tilknyttet eksisterende felt vil falle betydelig i årene som kommer. Likevel understreker disse medlemmer at Oljedirektoratet anslår at over halvparten av oljen og gassen på norsk sokkel ikke er funnet ennå. Store deler av olje- og gassreservene befinner seg i Barentshavet. For å opprettholde arbeidsplasser, aktivitet og verdiskapning i næringen er det avgjørende at selskapene på norsk sokkel får lete etter olje og gass i nye felt. Fremskrittspartiet vil derfor føre en offensiv og ansvarlig olje- og gasspolitikk som styrker norsk energiproduksjon. Disse medlemmer foreslår å øke de statlige midlene til forskning og kartlegging av ressursene på norsk sokkel.

Disse medlemmer viser til at historisk har Norges fremste konkurransefortrinn vært billig strøm. Det har ført til industrietableringer og bosetting i hele landet. Slik er det ikke lenger. Prognosene tilsier at kraftoverskuddet vil forsvinne før 2030. Det vil få store negative konsekvenser. Disse medlemmer mener at regjeringen ikke utnytter potensialet i økt vannkraftutbygging. En oppgradering av eksisterende vannkraftverk og en skånsom utvidelse vil kunne gi betydelig økt produksjon. Selv om det ligger noe frem i tid, bør kjernekraft ha en naturlig plass i den norske kraftmiksen i fremtiden. Disse medlemmer foreslår derfor ekstra midler til et utvalg som skal forberede grunnen for bygging av kjernekraft i Norge. Disse medlemmer mener at det også er potensiale i økt bruk av biogass og blått hydrogen som kan utvikles i Norge, og foreslår derfor gi ekstra midler til forskning på og utvikling av nye energikilder.

2.1.5 Sosialistisk Venstrepartis hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti peker på at Norge i dag løper en høy risiko ved at oljenæringen utgjør en så vesentlig andel av landets økonomi. Dette medlem mener dagens politikk i for stor grad legger til rette for petroleumsnæringen heller enn å sette i gang den nødvendige vridningen av eksisterende kompetanse og teknologi over til fremtidens næringer. Dette medlem mener dette er en urettferdig og uansvarlig politikk gitt de utfordringene en står overfor. Omstillingen fra petroleumsavhengighet skjer ikke uten at insentivene til å lete og bygge ut stadig flere oljefelt fjernes, slik at investeringsmidler og kompetanse kan flyttes til andre områder.

Dette medlem mener det er klart at Norge som en stor oljeproduserende nasjon må stanse letingen etter mer olje og gass og heller ikke gi tillatelse til nye utbygginger på norsk sokkel. Produksjonen må senkes, og man kan ikke fortsette å subsidiere oljevirksomhet slik det legges opp til i mange år fremover med den midlertidige oljeskattepakken som ble vedtatt i 2020.

Dette medlem viser derfor til forslag i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett om å kutte den offentlige finansierte forskningen på petroleum, kutte i den statlig finansierte letingen etter olje og gjøre det dyrere å forurense på sokkelen ved å øke CO₂-avgiften på sokkelen. For å få ned produksjonen ønsker dette medlem å innføre en omstillingsavgift per produsert enhet olje og gass.

Dette medlem vil peke på at selv om man klarer å nå målene for å redusere klimagassutslippene, kan allerede akkumulerte utslipp i seg selv bidra til å varme opp jorden med 1,5–2 grader C. Temperaturen i Norge vil stige langt mer enn dette. Dette innebærer store endringer i klimaet i Norge, slik som mer ras, mer ekstremvær, tørke, flere flommer og høyere havnivå. Det kan også innebære store endringer globalt, som vil påvirke oss direkte gjennom svekkede importmuligheter for varer som fôr, korn og klær eller indirekte gjennom sikkerhetsutfordringer og klimaflyktninger. Disse konsekvensene har det norske samfunnet ennå ikke tatt alvorlig.

Dette medlem vil understreke at den beste måten å frigjøre kraft på er ved å redusere dagens forbruk. Potensialet for energieffektiviseringstiltak er enormt og er et politikkområde som har blitt neglisjert i lang tid. Derfor foreslår dette medlem en kraftig økning til energieffektivisering og solenergi gjennom Enova. Dette vil gjøre at folk og næringsliv vil få muligheten til å ta i bruk løsninger for å redusere strømforbruket.

Dette medlem viser til at det lenge har vært et tverrpolitisk ønske om å realisere karbonfangst og -lagring i Norge. Det er fordi det knapt finnes klimamodeller som med en rimelig sannsynlighet makter å nå internasjonale mål om å begrense den globale oppvarmingen til maksimalt 2 grader C, og å bestrebe seg på å holde oppvarmingen til maksimalt 1,5 grad C, uten å ta i bruk metoder for negative utslipp. Norge har betydelig relevant industriell kompetanse, større punktutslipp som er teknologisk mulige å fange, og dessuten gunstige naturgitte forhold gjennom lagringsmuligheter i oljereservoarene på sokkelen, som gjør realisering av karbonfangst og -lagring til en lovende mulighet i kampen mot klimaendringene. Karbonfangst og -lagring er både en næringsmulighet for Norge og et viktig tiltak for å nå klimamålene.

Dette medlem vil trekke fram at økt bevilgning til kjøp av klimakvoter må komme i tillegg til kutt på hjemmebane, ikke som en erstatning for å nå internasjonale forpliktelser.

2.1.6 Rødts hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett.

Dette medlem mener det er behov for en kraftfull politikk mot klima- og naturkrisen, og at en både må få utslippene ned og tilpasse samfunnet et villere og våtere klima. Rødt prioriterer blant annet en stor satsning på karbonfangst og -lagring, samt klimatilpasning gjennom flom- og skredsikring.

Dette medlem mener NVE trenger en kraftig styrking for å sikre flom- og skredsikring. Uværet Hans viste at Norge ikke er godt nok rustet. Flere rapporter, blant annet fra Riksrevisjonen, har vist det samme. Dette medlem mener at et viktig grep nå er å fjerne kommunenes egenandeler for utføring av sikrings- og miljøtiltak som gjennomføres i regi av NVE, slik at man får en rask innsats uavhengig av kommuneøkonomi.

Dette medlem mener også at det trengs en styrking av innsatsen på karbonfangst og -lagring. Rødt vil støtte utarbeidelse av karbonfangst og -lagring på avfallsforbrenningsanlegg i hele landet, noe som kan sørge for at Norge raskere kutter store punktutslipp.

Dette medlem vil prioritere vekk midler til kartlegging av områder for havbunnsmineraler og nye petroleumsfelt, som dette medlem mener er miljømessig uforsvarlig. Dette medlem vil gjøre det samme med midler til havvindutbygging, og mener at det er stor kunnskapsmangel om konsekvensene av havvind for natur, liv i havet og fiskeri. I stedet prioriterer dette medlem en styrking på 246 mill. kroner til miljøkartlegging av havområder, inkludert havbunn, vannmasser og sjøfugl, under rammeområde 13, i tråd med anbefalinger fra WWF, Norges Fiskarlag, Offshore Norge med flere i regjeringens samarbeidsforum for havvind.

2.1.7 Venstres hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Venstre understreker at menneskeskapte klimaendringer er det største problemet verden står overfor. Høyere temperaturer, ekstremvær og svekkede økosystemer setter selve livsgrunnlaget på spill og truer fremtidig velferd og vekst. Man må derfor ta ansvar på vegne av dagens unge og fremtidige generasjoner. Dette medlem påpeker at det trengs en kraftig satsning på utbygging av fornybar energi, for at man skal nå klimamålet. Transportsektoren skal elektrifiseres og sjøtransporten trenger utslippsfritt drivstoff basert på fornybar kraft. Dagens industri som er basert på fossile brensler skal gjennom et grønt skifte, og ny grønn industri skal etableres. Dette medlem påpeker at den forventede forbruksveksten av kraft forventes å bli betydelig større enn foreliggende planer for økt fornybar kraftproduksjon. Man kan med andre ord gå fra en situasjon med overskudd til underskudd på kraft i løpet av noen få år. Samtidig påpeker dette medlemat det trolig vil være kraftoverskudd i det Nordiske kraftmarkedet frem mot 2030, og at Norges energisystem er tett integrert i dette.

Dette medlem understreker at det er behov for mer effektiv og fleksibel energibruk for å senke forbruket, at man må utløse investeringer i mange typer fornybar kraft for å få opp produksjonen, og at man må øke nettkapasiteten for å få kraften frem.

Dette medlem påpeker at kraftsektoren i Europa skal gjennom en stor omstilling. Landene rundt oss skal fase ut fossil kraftproduksjonen og erstatte denne med fornybar kraftproduksjon, hovedsakelig basert på sol og vind.

Dette medlem viser til strømprisutvalgets rapport som konkluderer med at kraftoverskudd er det viktigste tiltaket for å sikre lave strømpriser i Norge. Dette må sikres gjennom utbygging av fornybar energi, energieffektivisering og utbygging av nett. Dette medlem viser videre til utvalgets vurdering om at det markedsbaserte, desentraliserte engrosmarkedet for kraft bør bestå, og at dette både gir lavere kostander og færre naturinngrep enn andre løsninger.

Dette medlem viser videre til at strømprisutvalget støtter opp om dagens modell med strømstøtte for å jevne ut de uheldig sosiale effektene høye strømpriser har for innbyggerne. Dette medlem understreker at dette er Venstres gjeldende politikk.

Dette medlem mener det er viktig å ta forskjeller i strømpris på alvor dersom de vedvarer over tid. Samtidig påpeker dette medlem at det også historisk har vært variasjon i strømpriser mellom prisområdene i Norge og at det er flere forhold som spiller inn på det totale kostnadsbilde til bedrifter og innbyggere som bor i de ulike prisområdene for strøm i Norge, som leiekostnader og bokostnader.

Dette medlem viser til EUs Ren energimarkedspakke, som blant annet inneholder revidert bygning- og energieffektiviseringsdirektiv. Dette medlem mener dette bør implementeres i Norge så raskt som mulig, og påpeker at et av formålene med denne pakken fra EU også er bedre forbrukerrettigheter.

Dette medlem viser videre til Venstres alternative budsjett der partiet øker bevilgningen til Enova med 600 mill. kroner utover regjeringens budsjett, og påpeker at dette er midler som kan brukes til energieffektivisering.

Dette medlem viser til at avfall er en av hovedkildene til klimagassutslipp, og uten en plan for dette vil man ikke komme i mål med de langsiktige klimamålene. Derfor forsterker Venstre jobben med å få på plass CO₂-fangst på landets avfallsforbrenningsanlegg i partiets alternative budsjett.

Dette medlem påpeker at om lag en fjerdedel av de norske klimagassutslippene kommer fra olje- og gassutvinning. Produksjon av påviste olje- og gassressurser innenfor allerede tildelte lisenser vil sørge for et høyt produksjonsnivå på norsk sokkel i flere tiår. Verden har allerede funnet mer fossil energi enn klimaet tåler at man utvinner. Derfor mener dette medlem at man må slutte å lete etter mer olje og gass og ikke tildele nye lisenser på norsk sokkel. Norge må også være en internasjonal pådriver for vern av arktiske områder fra petroleumsaktivitet.

Dette medlem påpeker at man innen 2030 skal oppnå 50 pst. reduksjon av klimagassutslipp i petroleumssektoren. Hele verden må omstille seg fra fossil til fornybar energi. Et kutt på 50 pst. utslipp fra petroleumssektoren avhenger av elektrifisering fra land. Dette medlem er derfor for elektrifisering av petroleumsinstallasjoner, men mener oljenæringen også må arbeide for å kutte utslipp ved hjelp av andre løsninger, som CCS og havvind. Dette medlem påpeker at oljenæringen i tillegg må arbeide for energieffektiviseringstiltak, slik at energibehovet reelt sett reduseres.

2.1.8 Miljøpartiet De Grønnes hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative forslag til statsbudsjett, der det foreslås store endringer i regjeringens forslag til statsbudsjett på denne rammen.

Dette medlem konstaterer at Norge høsten 2023 er en del av problemet og ikke en del av løsningen på klimakrisen. De norske klimagassutslippene har knapt gått ned siden 1990, og det vil etter planen investeres mange ganger mer i fossil energi i Norge i 2024 enn i all annen industri til sammen. Regjeringens budsjettforslag viderefører en massiv satsing på petroleumsvirksomhet i Norge, noe som vil føre til at norsk kompetanse og kapital og arbeidskraft fortsetter å bindes til petroleumsnæringen. Denne politikken gjør landets velferd og økonomien sårbar. I tillegg skaper Norges oljepolitikk store klimagassutslipp og svekker mulighetene til å lykkes med å sikre bred internasjonal oppslutning om effektive globale klimaavtaler. Dette medlem fremmer derfor en rekke forslag på Olje- og energidepartementets (OED) budsjett som reduserer satsingen på petroleumsvirksomhet.

En annen hovedprioritering for Miljøpartiet De Grønne er karbonfangst og -lagring (CCS). Miljøpartiet De Grønne vil forby store punktutslipp i Norge og foreslår at forbudet trer i kraft i 2030 slik at virksomhetene får en syvårs frist på å innfri kravet. Staten bør delfinansiere CCS eller overgang til andre nullutslippsløsninger der dette er nødvendig.

Dette medlem foreslår også en sterkere og raskere satsing på havvind. I Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett foreslås en ordning med direkte statlige investeringer innenfor forsvarlige miljørammer. Miljøpartiet De Grønne vil koble nye havvindparker, herunder Sørlige Nordsjø II, både til Norge og nabolandene, noe som vil gi økt lønnsomhet og dermed bedre muligheter til å realisere store prosjekter. Det er samtidig behov for økte ressurser til naturkartlegging til havs for å sikre rask og kunnskapsbasert utbygging.

Dette medlem viser til at utgiftene til å rydde opp etter ekstremvær og flom er allerede sterkt økende, og det samme er antallet mennesker som mister hus, hjem og eiendom som følge av klimaendringene. Denne trenden vil fortsette hvis det ikke gjøres omfattende investeringer i forebygging av naturskader som følge av klimaendringer. På bakgrunn av dette foreslår dette medlem blant annet å styrke NVEs tilskudd til flom- og skredforebygging og kartlegging av flom- og skredsikringsbehov. I tillegg foreslår dette medlem å styrke klimaberedskapen over andre rammeområder, blant annet gjennom økt naturrestaurering og økt tilskudd til rassikring av riks- og fylkesveier.

2.1.9 Kristelig Folkepartis hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at husholdninger det siste året har blitt hardt rammet av skyhøye strømpriser. Dette skjer samtidig som staten får enorme ekstrainntekter fra salg av kraft. Det er derfor rimelig å betale tilbake til husholdninger som sliter kraftig nå. Strøm er et fellesgode på lik linje med mange andre nødvendigheter. Det er politisk bestemt at det norske folk skal bruke strøm til å varme opp husene sine. Når husholdningene ikke har andre fullgode alternativer, må politikerne også sørge for at det er mulig å bruke strøm som varmekilde fremover uten at regningen blir urimelig høy.

Dette medlem har derfor gjentatte ganger fremmet forslag om en forsterket strømstøtteordning der staten skal kompensere 100 pst. over 50 øre/kWt. En slik ordning vil bidra til lavere priser og økt forutsigbarhet i en tid der usikkerheten er stor for norske husholdninger. Om husholdningers økonomi blir for trang, vil mange ikke ha mulighet til å redusere eget strømforbruk ved å for eksempel investere i varmepumper eller etterisolere. Dette er kostbare enkelttiltak, men med en sterkere strømstøtteordning vil flere ha råd til å gjøre disse investeringene og dermed redusere strømforbruket.

Dette medlem viser til at olje- og gassutvinning har sikret fellesskapet store inntekter over mange år. Sektoren og leverandørindustrien har sysselsatt mange og har bidratt til teknologiutvikling. Likevel står sektoren overfor store omstillinger i tiden fremover. For det første vil verdien av olje- og gassressursene avta ettersom etterspørselen blir mindre. For det andre må Norge gjennom et grønt skifte for å sikre en mer miljøvennlig og bærekraftig verdiskaping, slik at en kan nå landets internasjonale klimaforpliktelser. Det er derfor Norge aktivt satser på å ta en ledende på videreutvikling og omstilling av kompetanse- og fagmiljøene til grønn industri.

Dette medlem understreker at det må gjøres mer for å kutte utslipp i årene som kommer. For å få folk og bedrifter med på klimaomstillingen må det bli enklere å ta klimavennlige valg. Derfor er det viktig å øke støtten til tiltak som reduserer utslippene, blant annet gjennom Enova. Det er også et viktig prinsipp at forurenser skal betale. Dette må bl.a. gjøres gjennom å øke CO₂-avgiften.

2.1.10 Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 12

I tabellen nedenfor vises forslag til bevilgninger under de respektive kapitler og poster der det er avvik fra regjeringens forslag. Avvik i parentes. Forslaget fra regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet har subsidiær tilslutning fra Sosialistisk Venstreparti, og er derfor komiteens tilråding. Øvrige forslag uttrykker alternativbudsjettenes standpunkter.

2.2 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler og poster under rammeområde 12

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket av 3. desember 2023 mellom de tre partiene, der det er foreslått omfordelende og sosiale tiltak for å gi folk trygghet i en krevende tid. Det gjøres viktige velferdsgrep som blant annet gratis halvdagsplass i SFO for tredjeklassinger og økt barnetrygd for barn over 6 år. Grupper som opplever en særskilt krevende situasjon får mer til neste år, for eksempel barnefamilier, studenter og mottakere av uføretrygd og arbeidsavklaringspenger. Flertallet er også enige om å øke lånerammen til Husbanken betydelig, både generelt og til bygging av studentboliger, startlån og til å bygge utleieboliger for vanskeligstilte i boligmarkedet. Flertallet fremhever også at den grønne omstillingen styrkes ved at det opprettes en egen ordning under Eksportfinansiering Norge for å styrke satsingen på ny grønn industri i Norge, i tillegg til en betydelig styrking av ordninger under Enova.

2.2.1 Kap. 1800 Energidepartementet

Komiteen viser til at det foreslås bevilget 324 000 000 kroner på dette kapitlet for 2024, jf. Prop. 1 S (2023–2024).

Komiteens medlemmer fra Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at Stortingets samtykke til at Olje- og energidepartementet får fullmakt til å godkjenne prosjekter på norsk kontinentalsokkel ligger fast fra regjeringens forslag i Prop. 1 S (2023–2024) i budsjettenigheten mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti. Disse medlemmer mener fullmakten bør skjerpes, om ikke fjernes, og at det finnes to nye eksempler som viser behovet for å endre kriteriet om hvilke typer prosjekter som må behandles av Stortinget, og beløpsgrensen for Stortingsbehandling. Det ene er at elektrifisering av Melkøya-anlegget gjennom ny PUD/PAD for Hammerfest LNG ikke ble sett på som et anlegg med «samfunnsmessige sider av betydning». Disse medlemmer mener at begrepet «prinsipielle eller samfunnsmessige sider av betydning» vanskelig kan gis en nøytral og objektiv betydning. Det andre eksemplet er at petroleumsfeltet Irpa ble godkjent av regjeringen i juni i år, basert på at kostnadsestimatet brukt i søknaden i november 2022 var 14,8 mrd. kroner, like under beløpsgrensen på 15 mrd. kroner. I Prop. 1 S (2023–2024) informerer regjeringen selv at kostnadsestimatet er 15,6 mrd. kroner, noe som ville betydd Stortingsbehandling. Disse medlemmer understreker at det er kort tid mellom juni og ferdigstilling av budsjett.

2.2.2 Kap. 4800 Energidepartementet

Komiteen viser til at det i Prop. 1 S (2023–2024) er anslått en inntekt på 2 000 000 kroner på kap. 4800 for 2024.

2.2.3 Kap. 1810 Sokkeldirektoratet

Komiteen viser til at Oljedirektoratet endrer navn til Sokkeldirektoratet fra 1. januar 2024. Sokkeldirektoratet har en sentral rolle i forvaltningen av olje- og gassvirksomheten gjennom en effektiv og forsvarlig ressursforvaltning, der det tas hensyn til helse, miljø, sikkerhet og til andre brukere av havet. Direktoratet har også nye roller innenfor nyere forvaltningsområder på sokkelen som havbunnsmineraler og lagring av CO₂ på norsk sokkel. Komiteen viser videre til budsjettfremlegget i Prop. 1 S (2023–2024) der 506,8 mill. kroner forslåes i driftsbevilgning til Sokkeldirektoratet, som skal bidra til å realisere mest mulig av det lønnsomme ressurspotensialet på sokkelen og derigjennom skape størst mulig verdier for samfunnet.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative budsjett, hvor det foreslås et rammekutt i Oljedirektoratet bevilgning på 30 mill. kroner, da Rødt ikke ønsker å åpne nye områder og felter for olje- og gassutvinning. I budsjettforslaget foreslås det videre å fjerne bevilgningene, og inntektene, på 11 mill. kroner til nye TFO-runder, samt bevilgningen på 102,5 mill. kroner til kartlegging av Utsira Nord, havbunnsmineraler og nye olje- og gassressurser. Dette medlem vil heller prioritere miljø- og naturkartlegging av havområder.

2.2.4 Kap. 4810 Sokkeldirektoratet

Komiteen viser til at sum på posten på 88,5 mill. kroner refererer seg hovedsakelig til gebyrinntekter fra konsesjonssøknader, undersøknings og utvinningsløyver, seismiske undersøkelser, registrering i Petroleumsregisteret og refusjon av tilsynsutgifter, samt inntekter fra Oljedirektoratets oppdrags- og samarbeidsvirksomhet.

2.2.5 Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat

Komiteen viser til at det foreslås bevilget 11 948 800 000 kroner på dette kapitlet for 2024, jf. Prop. 1 S (2023–2024).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at Stortinget har økt bevilgningene til saksbehandlingskapasiteten i NVE de siste årene og gjort vedtak om hurtigspor i konsesjonsbehandlingen. Samtidig forblir det en utfordring at konsesjonsbehandlingstiden er for lang og at for lite ny kraft kommer i produksjon. Disse medlemmer mener regjeringen har et ansvar for at Stortingets bevilgninger og vedtak oppnår sin intensjon og at resultatene er målbare.

Disse medlemmer viser til at saksbehandlingstiden for småkraftkonsesjoner har gått opp de siste årene. Det behandles færre søknader selv om antallet søknader øker. Småkraft er en av løsningene for å styrke kraftbalansen på kort sikt og få tilgang på mer fornybar kraft. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen instruere NVE om å prioritere raskere saksbehandling av småkraftkonsesjoner for å styrke kraftbalansen på kort sikt.»

2.2.6 Kap. 4820 Norges vassdrags- og energidirektorat

Komiteen viser til at det på kap. 4820 anslås en inntekt på 119 500 000 kroner for 2024, jf. Prop. 1 S (2023–2024).

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, der det foreslås å redusere post 40 med 38 mill. kroner, som fjerner kommunenes egenandel for flom- og skredsikring. Dette er en del av Rødts satsing på 420 mill. kroner for en styrket satsing på flom- og skredforebygging. Dette medlem vil også vise til kap. 4820 post 40 der Rødt foreslår å fjerne den kommunale egenandelen for utføring av sikrings- og miljøtiltak som er gjennomført i regi av NVE.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett, der partiet foreslår å rette opp regjeringens forslag til kutt i forskningsprogram for klimavennlig teknologi, deriblant forskningsprogrammet CLIMIT. Venstre foreslår å bevilge 15 mill. kroner mer til denne posten enn regjeringens budsjettforslag legger opp til.

2.2.7 Kap. 1825 (Nytt) Energieffektivisering og -omlegging

Komiteen viser til at det foreslås bevilget 495 000 000 kroner på dette kapitlet for 2024, jf. Prop. 1 S (2023–2024).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke bevilgningen til ENØK-satsing i Enova med 700 mill. kroner. Flertallet foreslår derfor at kap. 1825 post 50 økes med 700 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Midlene skal benyttes for å øke tilskuddet til energieffektivisering i bygg og husholdninger og utbygging av solenergi.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres merknader og forslag knyttet til energieffektivisering under kap. 1428 Enova SF.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, hvor det foreslås 1,25 mrd. kroner utover regjeringens forslag til satsing på energieffektivisering og lokal energiproduksjon i hjem, kommuner og bedrifter.

Komiteens medlemmer fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at olje- og energidepartementet skriver i «Handlingsplan for energieffektivisering» at de vil be NVE utrede konsekvensene av et mål om 10 TWh redusert strømforbruk i hele bygningsmassen innen 2030 sammenlignet med 2015. Elforbruket i hele bygningsmassen i 2015 var på 63,7 TWh. En reduksjon i strømforbruk på 10 TWh gir et strømforbruk i bygg på 53,7 TWh i 2030. Elforbruket i bygg var i 2022 på 62,1 TWh. I 2022 utgjorde elforbruk 78 pst. av energiforbruket i byggsektoren. Disse medlemmer vil klargjøre dette målet.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fastsette et mål om at elforbruket i bygg maksimalt skal utgjøre 54 TWh i 2030.»

Komiteens medlemmer fra Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti mener videre at det må vurderes om virkemidlene i regjeringens handlingsplan er tilpasset målet om 10 TWh elsparing i bygg i 2030 sammenlignet med 2015. Med dette på plass har regjeringen ikke kun en handlingsplan, men et styringsverktøy for å sikre måloppnåelse. Det må også sikres at summen av tiltak i handlingsplanen for energieffektivisering sikrer måloppnåelsen. Disse medlemmer viser til at Sintef og Skanska i september 2023 kom med rapporten «Energisparepotensialet i bygg fram mot 2030 og 2050 – Hva koster det å halvere energibruken I bygningsmassen?» hvor de i detalj har gått gjennom kostnadene for å redusere energibruk i bygg, også med skille mellom elektrisitet og annen energi slik regjeringen legger opp til i sin handlingsplan, samt hva støttebehovet er. Disse medlemmer mener dette utgjør et godt grunnlag for å utarbeide bedre styringsverktøyer fra myndighetenes side.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om en årlig rapportering på måloppnåelse ved fremleggelse av statsbudsjettet på et mål om at elforbruket i bygg ikke skal overstige 54 TWh i 2030.»

Komiteens medlemmer fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gi NVE i oppdrag å kvantifisere alle tiltak i handlingsplanen for energieffektivisering, slik at effekt av virkemidler synliggjøres og dermed gir mulighet for justering.»

Disse medlemmer viser til at Enova i 2023 introduserte tre nye bygg-program med støtte til moden teknologi. Disse er rettet mot borettslag, sameier og yrkesbygg. Dersom regjeringen skal følge opp Energikommisjonens tilrådninger, slik de sier, og for at de nye ordningene skal ha effekt frem mot 2030, er det viktig med langsiktighet og forutsigbarhet.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at nye programmer for energikartlegging og forbedring av energitilstand i borettslag, sameier og yrkesbygg får en varighet og finansiering frem til 2030, og at dette sikres i dialog og avtaleverk med Enova.»

Disse medlemmer viser til at eneboliger og småhus står for halvparten av energiforbruket i byggsektoren. Mange boliger har lav energistandard. Tiltak her er avgjørende for å oppnå betydelig reduksjon i energibruken fra byggsektoren. Samtidig vil tiltak gjøre husholdningene mindre sårbare i perioder med høye strømpriser. Det er i dag svake og mangelfulle virkemidler for energieffektivisering og energioppgradering i eneboliger og småhus, og det er behov for å prøve ut nye måter å informere, veilede og gjennomføre prosjekter mot denne målgruppen.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre et prøveprosjekt hvor småhus får en investeringsstøtte på 30 pst. ved gjennomføring av energitiltak hvis summen av alle tiltak medfører en reduksjon i energiforbruket på minimum 20 pst. Tiltakene må være anbefalt av en godkjent energirådgiver som steg i en helhetlig oppgradering på samme måte som for borettslag og sameier.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til mer ENØK er viktig for å frigjøre strøm til andre formål. Dette medlem ønsker imidlertid å gjøre mer av dette gjennom Enova og velger derfor å heller styrke Enova, og reduserer derfor bevilgningen på denne posten med 100 mill. kroner.

2.2.8 Kap. 1850 Klima, industri og teknologi

Komiteen viser til rapportene til FNs klimapanel og Det internasjonale energibyrået (IEA) om at det vil være nødvendig med fangst og lagring av CO₂ for å redusere globale klimagassutslipp i tråd med klimamålene til lavest mulig kostnader.

Komiteen viser til at det å utvikle teknologi for fangst, transport og lagring av CO₂ vil legge til rette for en kostnadseffektiv løsning for fullskala CO₂-håndtering i Norge. Dette vil også gi teknologiutvikling i et internasjonalt perspektiv.

Komiteen viser til planene om fangst av CO₂ fra sementfabrikken i Brevik og energigjenvinningsanlegget på Klemetsrud i Oslo, samt andre CCS-prosjekt ved avfallsforbrenningsanlegg som er under oppseiling i Norge.

Komiteen viser til at det blir foreslått å bevilge 81 mill. kroner til forberedelse for havvind og 22 mill. kroner til sjøfuglprogrammet SEAPOP (Seabird Population Management and Petroleum Operations) som del av havvindsatsingen.

Komiteen vil understreke behovet for skikkelige miljøundersøkelser i forkant av at areal lyses ut til havvind.

2.2.9 Kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

2.2.10 Kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

Komiteen merker seg at driftsinntektene anslås til 383 400 mill. kroner, en reduksjon på 208 300 mill. kroner fra saldert budsjett 2023. Driftsinntektene består av inntekter fra salg av petroleumsprodukter og netto tariffinntekter knyttet til prosessering og transport av olje og gass. Komiteen merker seg at reduksjonen i hovedsak skyldes lavere prisforventninger for olje og gass. Anslaget baserer seg på en oljepris på 787 kroner per fat sammenliknet med 912 kroner per fat i saldert budsjett 2023.

Komiteen merker seg at SDØE-ordningen innebærer at staten, på lik linje med øvrige aktører på norsk sokkel, betaler en andel av alle investeringer og driftskostnader i prosjekter tilsvarende statens deltakerandel. Staten får en tilsvarende andel av inntektene fra salget av produksjonen og andre inntekter.

Komiteen merker seg at driftsutgiftene er anslått til 53 400 mill. kroner, en økning på 5 600 mill. kroner fra saldert budsjett 2023. Økningen i driftsutgifter skyldes i hovedsak høyere anslag for kjøp av tredjepartsgass som følge av økte tredjepartsvolumer, økte produksjonskostnader som følge av økning i kraftpriser og økte transportkostnader som følge av økte volumer og transporttariffer.

Komiteen merker seg at lete- og feltutviklingsutgiftene anslås til 1 700 mill. kroner, en økning på 500 mill. kroner fra saldert budsjett 2023, på grunn av økt leteaktivitet.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett der det foreslås å stoppe all lete- og feltutvikling, noe som vil føre til at disse utgiftene bortfaller.

2.2.11 Kap. 954 Petoro AS

Komiteen viser til at Petoro AS er et statlig eid aksjeselskap som ivaretar Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE) på et forretningsmessig grunnlag.

Gjennom SDØE deltar staten i mange utvinningstillatelser, rørledninger og landanlegg for petroleum. Petroleumsvirksomheten er organisert som interessentskap der deltakerne er olje- og gasselskaper.

Petoro opptrer som rettighetshaver for SDØE-andelene og har rettigheter og plikter som andre rettighetshavere. Petoros overordnede mål for ivaretakelsen av SDØE-porteføljen er å skape størst mulig verdi og oppnå høyest mulig inntekt til staten.

Det foreslås en bevilgning på 396,1 mill. kroner. Videre foreslås en fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning under kap. 954 post 71 Erstatninger, eventuell erstatning til Norges Bank for netto rentetap og andre dokumenterte kostnader grunnet avvik i varslet og faktisk innbetaling av valuta fra SDØE til Norges Bank, jf. forslag til vedtak VI, 1.

Bevilgningen skal dekke utgifter til Petoros administrasjon og oppfølging av SDØE-andelene og utgifter til utgående merverdiavgift. Dette inkluderer utgifter til egen organisasjon og selskapets kjøp av eksterne tjenester, særlig knyttet til rådgivere og ekstern spisskompetanse.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, forventer at Petoro er en konstruktiv partner i lisenssamarbeidene de deltar i, når det gjelder å finne gode løsninger for å dekke kraftbehovet på sokkelen de neste årene. Flertallet mener behovet for kraft fra land må minimeres, og at det er viktig at aktørene på sokkelen bidrar til å utvikle andre løsninger. Dette kan for eksempel være havvind i tilknytning til eksisterende installasjoner på sokkelen.

2.3 Oppfølging av anmodningsvedtak under rammeområde 12

Komiteen viser til Prop. 1 S (2023–2024) fra Olje- og energidepartementet (OED) med oversikt over oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak under Olje- og energidepartementet.

2.3.1 Vedtak 13, 16 og 17 (2022–2023)

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, viser til anmodningsvedtakene 13, 16 og 17 fra sesjonen 2022–2023 om å fjerne administrative barrierer for mer solenergi som i sum skal bidra til å utløse det store potensialet for solenergi i Norge, på lik linje med utviklingen i andre europeiske land. Flertallet viser til at flere av anmodningsvedtakene ikke er fulgt opp eller kun delvis fulgt opp av regjeringen. Solenergi knyttet til bygg eller solparker er en av de energiformene som kan styrke kraftbalansen mest i et perspektiv frem mot 2030 hvor en risikerer negativ kraftbalanse. Den svake utviklingen i Norge i realiseringen av solenergi sammenlignet med andre land i Europa og verden for øvrig må ses i sammenheng med regjeringens manglende oppfølging av vedtak om å bygge ned administrative barrierer som henger igjen fra den tid da solenergi var en mer umoden teknologi.

2.3.2 Vedtak 766 (2022–2023)

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til oppfølgingen av vedtak 766 (2022–2023), om lokal energiproduksjon og produksjon på grå arealer, som ikke er ansett fulgt opp ennå og hvor det tilsynelatende pågår et omfattende utredningsarbeid hos NVE. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for økt lokal energiproduksjon og energiproduksjon på gråarealer i forbindelse med revidert budsjett i 2024.»

2.3.3 Vedtak 106 (2022–2023)

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til anmodningvedtak 106 (2022–2023) om differansekontrakter for hydrogen og regjeringens omtale i Prop. 1 S. Disse medlemmer oppfatter ikke at anmodningsvedtaket er fulgt godt nok opp. Intensjonen bak forslaget er å likestille bruken av grønt og blått hydrogen for å få i gang en verdikjede med bruk av hydrogen. Her ser det ut til at regjeringen vil prioritere å støtte hydrogen med en viss sum per kilo produsert hydrogen fremstilt av regulerbar vannkraft. Det vil forringe regulerbar kraft, og ikke tilgodese naturgass som det er betydelig overskudd av. Bruk av blått hydrogen vil styrke kraftbalansen i et perspektiv frem mot 2030 og 2040 hvor man risikerer negativ kraftbalanse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at Stortinget i anmodningsvedtaket ber regjeringen komme med en plan for differansekontrakter, og merker seg at regjeringen konkluderer med at differansekontrakter ikke er det mest egnede virkemiddelet før hydrogenmarkedet er mer modent, og viser videre til EUs opprettelse av Hydrogenbanken. Disse medlemmer mener dette ikke er i tråd med hva Stortinget faktisk etterspurte, og at regjeringen derfor ikke kan kvittere ut vedtaket.

2.3.4 Vedtak 701 (2022–2023)

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti merker seg at regjeringen ikke har utredet et eget hurtigløp for kraft- og nettutbygging, og at vedtaket dermed ikke kan kvitteres ut.

2.3.5 Vedtak 731 (2021–2022)

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti, viser til at det i regjeringa sin handlingsplan for raskare nettutbygging og betre utnytting av nettet blir varsla forskriftsendringar som inneber at nettselskapa skal ta omsyn til kor modne prosjekta er, når dei fordeler kapasitet. Ifølgje vedtaket skulle desse forslaga ha blitt fremja for Stortinget i forbindelse med revidert budsjett i 2023, men har blitt utsett. Fleirtalet viser til at Reguleringsmyndigheten for energi (RME) har fått i oppdrag å foreslå konkrete forskriftsendringar, som vil bli sende på høyring. Fleirtalet meiner oppmodningsvedtaket ikkje kan utkvitterast før desse forslaga er sende på høyring.

2.3.6 Vedtak 764 (2022–2023)

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, viser til anmodningsvedtak nr. 764 fra sesjonen 2022–2023.

I forbindelse med behandlingen av Prop. 97 S (2022–2023) vedtok Stortinget:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at effekt på klima og raske klimagevinster vektlegges ved fremtidige tildelinger knyttet til CO₂-lagring, sammen med hensynet til trygg og sikker lagring.»

Bakgrunnen for vedtaket var at Stortinget ønsker at Olje- og energidepartementet (OED) skal bruke klimagevinster som et eget kriterium, på lik linje med kriteriet om trygg og sikker lagring i behandling av søknader knyttet til karbonlagringslisenser. Flertallet registrerer at dette vedtaket (vedtak nr. 764) kvitteres ut i forslaget til statsbudsjett som «ivaretatt» av eksisterende retningslinjer og policy, uten at selve policyen synes å være endret. Flertallet er oppmerksomme på at det i løpet av høsten vil legges frem et nytt forslag til CO₂-policy fra OED. Flertallet forventer at ny CO₂-policy inkluderer Stortinget sitt anmodningsvedtak nr. 764.

2.3.7 Vedtak 742 (2021–2022)

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til regjeringens omtale av og oppfølging av vedtak 742 av 10. juni 2022. Disse medlemmer påpeker at vedtakets intensjon, i henhold til merknadene i Innst. 446 S (2021–2022), var at å be regjeringen følge opp punktet om å «sikre utbygging av en helhetlig infrastruktur for null- og lavutslippskjøretøy» fra klimameldingen. Disse medlemmer viser til at det i merknadsteksten før forslaget blant annet står:

«Disse medlemmer påpeker at EUs nye forordning om infrastruktur for alternative drivstoff (AFIR) vil inneholde krav til tettheten av hydrogenstasjoner langs hovedveiene. Dette kravet vil også gjelde for Norge. Disse medlemmer mener det må etableres et landsdekkende nettverk av hydrogenstasjoner, med vekt på områder der fyllestasjonene kan betjene flere ulike formål, og mener derfor at Enova må etablere et program for bygging av hydrogenstasjoner i utvalgte hovedkorridorer, med støttemulighet der investeringene ikke er lønnsomme per i dag. I den anledning viser disse medlemmer til utbyggingen av infrastruktur for hurtigladere for elbil, der Enova blant annet måtte gi økonomisk støtte til utbygging av hurtigladere i Troms og Finnmark.»

Disse medlemmer mener ikke regjeringens oppfølging av vedtaket svarer ut vedtaket og intensjonen i dette på en tilstrekkelig måte, og anser ikke vedtaket som fulgt opp.

2.3.8 Vedtak 813 (2022–2023)

Komiteens medlemmer fra Høyre, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til omtalen av vedtak 813 (2022–2023), hvor det fremgår at regjeringen ikke har fulgt opp et enstemmig stortingsvedtak om å levere en sak om å få behandlingen av bakkemonterte solkraftanlegg inn i plan- og bygningsloven i løpet av 2023. Disse medlemmer ber om at dette skjer snarest.

2.3.9 Vedtak 839 (2022–2023)

Komiteens medlemmer fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at regjeringen anser vedtak 839 (2022–2023) om naturkartlegging av framtidige havvindområder som fulgt opp. Regjeringen mener de har en plan for naturkartlegging av aktuelle nye havvindområder fordi det skal gjøres feltundersøkelser, på samme måte som det er gjort for allerede åpnede områder. Disse medlemmer mener regjeringen har misforstått, og at det ikke finnes en plan for naturkartlegging – bare for feltundersøkelser. Det er feil å sette likhetstegn mellom feltundersøkelser og fullstendig naturkartlegging, da det ikke er gjennomført ferdig naturkartlegging av de allerede åpnede områdene – men det er gjennomført feltundersøkelser. Regjeringen viser til utredninger «før kraftverka blir installerte og satt i drift», men naturkartleggingen må jo avdekke om det i det hele tatt er forsvarlig å bygge vindkraft i området. Det er videre slik at regjeringen ikke går inn på hvordan de skal sikre tilstrekkelig finansiering av naturkartlegging. Regjeringens samarbeidsgruppe for havvind sin sameksistensgruppe, med Fornybar Norge, Offshore Norge, WWF, DNV, Fiskarlaget m.fl., har bedt om bevilgninger på 246,28 mill. kroner til kartlegging av havbunn, økosystemene i vannmassene og fugl i budsjettet for 2024. Regjeringen har satt av 22 mill. kroner til forskning på sjøfugl og det sies at deler av en post på 81 mill. kroner skal brukes på feltundersøkelser. Dette gjør at disse medlemmer mener vedtaket ikke kan anses fulgt opp.

2.3.10 Vedtak 596 (2022–2023)

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen anser vedtak 596 (2022–2023) om å utrede karbonfangst- og lagring som fulgt opp. Oppfølgingen av dette vedtaket ble gjort ved å be Oljedirektoratet vurdere Equinors og de andre rettighetshavernes egne tall fra 2010. Direktoratet slo fast at rettighetshaverne hadde fulgt vanlige prosesser i et slikt prosjekt, men ikke involvert andre fagmiljøer, som Gassnova, i vurderingen. Disse medlemmer mener dette ikke er en god nok oppfølging av vedtaket som forutsatte en egen vurdering.

Komiteens medlemmer fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til vedtak 839 fra behandlingen av Innst. 496 S (2022–2023):

«Stortinget ber regjeringen, senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2024, legge fram en helhetlig plan for naturkartlegging for de områdene som blir aktuelle for havvindutbygging.»

Disse medlemmer merker seg at regjeringen anser vedtaket for å være fulgt opp og at det vises til planlagte feltundersøkelser i de områdene som er aktuelle for havvind. Disse medlemmer peker på at omtalen i statsbudsjettet ikke utgjør en slik plan og mener vedtaket ikke er fulgt opp.

Disse medlemmer viser til at Stortinget har vedtatt at utbygging av havvind skal gjøres på en måte som «sikrer svært lav eller positiv samlet naturpåvirkning over tid» og å «sikre god miljøkunnskap for alle deler av havmiljøet i områder som er, og kan bli, aktuelle for norsk havvind», jf. vedtak 737 og 721 fra behandlingen av Innst. 446 S (2021–2022). Det som vil avgjøre oppnåelsen av dette er valg av plassering og gode avbøtende tiltak. God og rask naturkartlegging og forskning om effekter er en nødvendig forutsetning. Disse medlemmer viser til at medlemmene i Olje- og energidepartementets (OED) sameksistensgruppe mener regjeringens budsjettforslag er utilstrekkelig for å innfri de nevnte stortingsvedtakene. Gruppen har anslått et behov for minst 246 mill. kroner på statsbudsjettet for 2024 fordelt på 154 mill. kroner til Mareano for å dekke havbunn, 52 mill. kroner til Havforskningsinstituttet for å dekke vannmassene, og 40 mill. kroner til SEAPOP/SEATRACK for å dekke fugl, som en del av en femårig finansieringsplan.

Disse medlemmer har merket seg at innsatsen for naturkartlegging til havs økes i regjeringens budsjettforslag og at det blant annet er avsatt 81 mill. kroner til driftsutgifter i OED for å forberede havvindutlysning under kap. 1850 og post 21. Disse medlemmer konstaterer likevel at det ikke er tydelig hvor mye av dette som faktisk vil gå til naturkartlegging. Den foreslåtte økningen i Mareanos budsjett er kun på 13 mill. kroner. Det foreslås heller ikke et tilstrekkelig løft for Havforskningsinstituttet eller til forskning på sjøfugl. Disse medlemmer konstaterer derfor at satsingen på naturkartlegging i Prop 1 S (2023–2024) ikke står i forhold til Stortingets ambisjoner om en rask og omfattende havvindutbygging. Dette kan få alvorlige konsekvenser i form av forsinket utbygging og dårlig informerte beslutninger når det gis konsesjoner til utbygging.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i revidert budsjett for 2024 fremme forslag om å styrke bevilgningene til naturkartlegging i områder som er aktuelle for havvind og legge frem en helhetlig plan for dette.»

2.3.11 Vedtak 35–5 (2021–2022)

Komiteens medlemmer fra Høyre, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til stortingsvedtak 35 punkt 5 (2021–2022) der Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan med et sett av tiltak som skal redusere energibruken i bygg med minst 10 TWh i 2030 og øke strømproduksjonen i bygg. Disse medlemmer merker seg at regjeringen har presentert en handlingsplan, men bemerker samtidig at tiltakene som presenteres, neppe er tilstrekkelig for å nå Stortingets mål.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at regjeringen anser vedtak 35–5 (2021–2022) som fulgt opp. I begrunnelsen viser regjeringen til fjorårets budsjett. Dette medlem bemerker at tiltakene som presentertes der neppe er tilstrekkelig for å nå Stortingets mål. Regjeringen viser videre til handlingsplanen lagt fram i forbindelse med årets budsjett. Dette medlem understreker at den planen har et nytt og annet mål enn anmodningsvedtaket, som nok kan være formålstjenlig. Dette medlem mener dette er et godt utgangspunkt og en god start, men en plan som har tilstrekkelige tiltak for å nå målet i vedtak 35–5 eller i den nye handlingsplanen er neppe på plass. I regjeringens budsjettforslag gis det en økning i tilskudd til energieffektivisering på knapt 200 mill. kroner. Dette medlem mener det stadig mangler en plan for reduksjon i energibruk i bygg med minst 10 TWh og at vedtaket ikke er fulgt opp.

2.3.12 Vedtak 35–10 (2021–2022)

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti, viser til at forslag om krav om nullutslepp og fossilfrie bygge- og anleggsplassar i offentlege anbod etter vedtaket skulle vore gjennomført i 2022. Fleirtalet meiner det er uheldig at det første oppdraget Miljødirektoratet fekk ikkje tok for seg alle aspekt ved oppmodningvedtaket. Dette har ytterlegare forseinka oppfølginga. Fleirtalet viser til at Klima- og miljødepartementet no har gjeve Miljødirektoratet i oppdrag å greie ut krav i offentlege anskaffingar. Fleirtalet ser fram til at utvalet leverer si utgreiing 15. mars 2024 og ber regjeringa melde tilbake til Stortinget korleis dei skal følgje opp utgreiinga seinast i forbindelse med statsbudsjett for 2025.

2.3.13 Vedtak 35–11 (2021–2022)

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti, viser til at forslag om utgreiing av krav om nullutslepp og fossilfrie bygge- og anleggsplassar i offentlege anbod etter vedtaket skulle vore gjennomført i 2022. Fleirtalet meiner det er uheldig at det første oppdraget Miljødirektoratet fekk, ikkje tok for seg alle aspekt ved oppmodingsvedtaket. Dette har ytterlegare forseinka oppfølginga. Fleirtalet viser til at Klima- og miljødepartementet no har gjeve Miljødirektoratet i oppdrag å greie ut krav i offentlege anskaffingar i to delar, med første leveranse 15. mars 2024. Fleirtalet ser fram til at utvalet leverer dei to utgreiingane og ber regjeringa melde tilbake til Stortinget i samband med statsbudsjettet for 2025 innan 2024 med innføring frå 2025 og nullutslepp frå 2029.

2.3.14 Vedtak 92 (2022–2023)

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringen ikke har lagt frem forslag til lavutslipp til offshorefartøy med innføring fra 2025. Det er opplyst at

«Klima- og miljødepartementet har gitt Sjøfartsdirektoratet i oppdrag å sjå på korleis krav til låg- og - og nullutslepp for offshorefartøy kan utformast.»

Flertallet mener det er uheldig at fristen ikke overholdes og ser frem til utredningen, og at det fremmes krav.

2.3.15 Vedtak 108 (2022–2023)

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne, viser til at regjeringa ikkje rekk å legge fram forslag om forbod mot nedbygging av myr til utbyggingsformål i løpet av 2023, i tråd med vedtaket. Fleirtalet viser til at regjeringa varslar at dei vil legge fram forslaget så snart som mogleg i 2024.

2.3.16 Vedtak 118 (2022–2023)

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne, viser til at det ikkje blei opna for eit målretta pukkellaksefiske i sjø i 2023, av omsyn til annan anadrom laksefisk. Fleirtalet meiner vedtaket kan utkvitterast, men ber samstundes om at regjeringa legg til rette for betre involvering av sjølaksefiskarane i arbeidet mot pukkellaks. Fleirtalet viser til det vidare arbeidet med tiltak mot pukkellaks fram mot 2025, samt evalueringa av arbeidet i 2023.

Fleirtalet meiner det er viktig at mellomåret 2024 blir brukt til å planleggje for 2025. Sjølaksefiskarane skal inviterast til å leggje fram sine erfaringar og innspel til korleis sjølaksefisket kan bidra til eit meir effektivt uttak av pukkellaks utan å auke den totale dødelegheita av annan anadrom laksefisk. Klima- og miljødepartementet rapporterer tilbake til Stortinget på eigna vis om involveringa av sjølaksefiskarane, korleis erfaringane og innspela er blitt høyrt, med mål om at det vert opna for berekraftig sjølaksefiske av pukkellaks i 2025.

2.3.17 Vedtak 716 (2021–2022)

Komiteens medlemmer fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at regjeringen anser vedtak 716 (2021–2022) om å sørge for forskrifter om prioritering av nettilknytning som fulgt opp. Disse medlemmer viser til at regjeringen bare har varslet at det en gang vil komme forskrifter som sikrer prioritering, hvor modenhet er eneste kriteriet. Disse medlemmer mener vedtaket ikke er fulgt opp da det fortsatt mangler forskrifter med tydelige kriterier.

3.1 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter for de ulike fraksjoner for rammeområde 13 Miljø

3.1.1 Innledning

Komiteen viser til Prop. 1 S (2023–2024) og Prop. 1 S Tillegg 1 og Tillegg 2 (2023–2024).

Komiteen har ved Stortingets vedtak 12. oktober 2023 fått tildelt kapitler under rammeområde 13 Miljø, jf. Innst. 1 S (2023–2024). Ved Stortingets vedtak 4. desember 2023 er netto utgiftsramme for rammeområde 13 fastsatt til 22 742 436 000 kroner, jf. budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Komiteen viser til partienes respektive merknader om rammeområde 13 i finansinnstillingen, jf. Innst. 2 S (2023–2024). Innstillingen omfatter forslaget til statsbudsjett for 2023 fra regjeringen Støre, jf. Prop. 1 S (2023–2024), som ble lagt frem 6. oktober 2023

3.1.2 Arbeiderpartiet og Senterpartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024 er et budsjett som skal ruste Norge for fremtiden ved å bidra til grønn industribygging, kutt i klimagassutslipp i tråd med Norges internasjonale forpliktelser, og til at arbeidstakere og bedrifter er klare for omstillingen fremover.

Klima- og naturkrisen vil merkes stadig mer i årene som kommer, både globalt og i Norge. Disse medlemmer viser til at budsjettforslaget til regjeringen legger opp til kutt i klimagassutslipp i tråd med Norges internasjonale forpliktelser, både for 2024 og årene som kommer. Omstillingen man skal gjennom vil skape nye grønne næringer og arbeidsplasser i hele landet, og ruste dagens bedrifter og arbeidstakere for omstillingen framover. Disse medlemmer viser til at regjeringens klima- og fordelingspolitikk er rettferdig fordi den skaper verdier, utjevner forskjeller og kutter utslipp – samtidig.

Disse medlemmer viser til at regjeringen fortsetter arbeidet med et grønt industriløft og styrker det næringsrettede virkemiddelapparatet. Gjennom bl.a. Enova, som er et spesialverktøy og spydspiss for både utvikling og introduksjon av nye klima- og energiløsninger, i tillegg til senfase klimavennlig teknologiutvikling og innovasjon nye klima- og energiløsninger.

Disse medlemmer viser til at regjeringen følger opp «Grønn Bok», som er et viktig klimastyringssystem som skal gjøre klima til ramme rundt politikken og beslutningene til regjeringen. Disse medlemmer viser til at regjeringen har lagt fram sin andre årlige klimastatus og -plan sammen med statsbudsjettet for 2024.

3.1.3 Høyres hovedprioriteringer

Klima- og miljøutfordringene

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at klima- og miljøutfordringene er blant de største utfordringene vi står overfor i vår tid. Verdens land har gjennom Parisavtalen forpliktet seg å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. Disse medlemmer viser til at dette vil kreve en enorm og hurtig global omstilling av blant annet kraftsystemer, transport og industri. Disse medlemmer mener Norge og norske virksomheter har gode forutsetninger for å bidra betydelig til det grønne skiftet globalt, blant annet gjennom utvikling av ny teknologi.

Disse medlemmer viser til at verdens land også har forpliktet seg å nå bærekraftsmålene innen 2030. De 17 målene og 169 delmålene er verdens felles arbeidsplan for å oppnå sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft innen 2030. Målene er gjensidig avhengig av hverandre, og det vil neppe være mulig å nå bærekraftsmål 13 om klima uten at det oppnås betydelig fremgang også på de andre målene.

Disse medlemmer vil understreke at klimapolitikken må være sosialt rettferdig og legge grunnlaget for nye lønnsomme arbeidsplasser. Det må bli dyrere å forurense, billigere å være miljøvennlig og mer lønnsomt å utvikle ny teknologi og nye grønne arbeidsplasser.

Disse medlemmer viser til at klimapolitikken under regjeringen Solberg bidro til at utslippene gikk ned 8 pst., og at det ble lagt godt til rette for nye industrielle klimasatsinger i Norge. Klimapolitikken må fortsette å legge til rette for at det utvikles teknologi og etableres nye virksomheter som både skaper verdier og nye grønne jobber i Norge, men som også kan bidra til store utslippsreduksjoner.

Disse medlemmer viser til at Høyres alternative statsbudsjett for 2024 bidrar til langt større utslippsreduksjoner enn det regjeringen Støres budsjettforslag gjør. Disse medlemmer viser til at regjeringen Støre har økt Norges klimamål fra 50–55 pst. kutt innen 2030 til 55 pst. kutt innen 2030. Samtidig foreslår regjeringen svært begrensede utslippsreduksjoner i budsjettet for 2024. Dette viser at det er stor avstand mellom ord og handling.

Disse medlemmer vil påpeke at økt tilgang på fornybar energi er en av de viktigste innsatsfaktorene i det grønne skiftet både hjemme og ute. Disse medlemmer mener det er uheldig at regjeringens foreslåtte skatteendringer for kraftsektoren bidrar til å bremse utbyggingen av fornybar energi i Norge og svekker Norges omdømme som et forutsigbart og attraktivt sted å investere.

Disse medlemmer er bekymret over det raske tapet av arts- og naturmangfold i verden. Klimaendringer kan bidra til å forsterke tapet av naturmangfold. Samtidig er menneskelig påvirkning gjennom nedbygging av verdifulle habitat, avskoging og forringelsen av naturlige økosystemer en viktig bidragsyter. Disse medlemmer ønsker å fremheve viktigheten av å verne om sårbare dyre- og naturarter og redusere nedbygging av natur.

Disse medlemmer forventer at regjeringen så raskt som mulig i 2024 legger frem den nasjonale handlingsplanen for natur i form av en stortingsmelding. Disse medlemmer mener at alle land må bidra for å stanse tapet av natur globalt, og sikre at man kan nå målene som er satt i den globale naturavtalen. Disse medlemmer mener det er flere temaer som bør behandles helhetlig i denne stortingsmeldinger, herunder skogforvaltning, arealforvaltning lokalt og nasjonalt, revidering av de statlige planretningslinjer m.m.

Klimagassutslipp og utslippskutt

Disse medlemmer merker seg at regjeringen i liten grad tallfester utslippseffekten av ulike tiltak i regjeringens klimastatus og –plan for 2024. Det er kun 3 poster med tallfestet utslippseffekt for 2024. Nye tallfestede tiltak fra regjeringen, ut over tiltak som videreføres fra forrige regjering, summerer seg til kun 5 000 tonn CO₂-ekvivalenter i 2024. Disse medlemmer mener dette viser at regjeringen ikke er i rute til å nå klimamålet innen 2030. Disse medlemmer viser til at Høyres alternative statsbudsjett omfatter tiltak med en estimert utslippseffekt på 255 000 tonn CO₂ i 2024, noe som er vesentlig høyere enn det regjeringspartiene foreslår i sitt forslag til statsbudsjett.

Forskning, utvikling og innovasjon

Disse medlemmer viser til at det er viktig å fortsette satsingen på og prioriteringen av forskning, utvikling og innovasjon for å bidra til å utvikle lav- og nullutslippsløsninger og kutte klimagassutslipp i Norge. På denne måten vil Norge også skape grønn teknologi som kommer resten av verden til gode. Disse medlemmer mener Enova må være et sentralt virkemiddel i arbeidet med å redusere klimagassutslipp. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg doblet de årlige bevilgningene til Enova, og at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2024 foreslår en ytterligere styrking sammenlignet med regjeringens budsjettforslag.

Disse medlemmer vil imidlertid understreke at det er behov for å endre innretningen på rammevilkårene for utslippsreduksjoner gjennom Enova. Enovas punktutslippsprogram mangler både penger og innhold, og Høyre foreslår derfor å bevilge 1,5 mrd. kroner til et punktutslippsprogram for industrien. Norske industribedrifter er omfattet av EUs kvotesystem, og må betale stadig mer for sine utslipp. For en del virksomheter er imidlertid dette ikke nok til å utløse fullskala karbonnøytrale løsninger. Et punktutslippsprogram som sikrer at man får størst mulig utslippskutt per krone, vil kunne bidra til skalering av større utslippsreduserende tiltak. En måte å gjøre dette på kan være å innføre karbondifferansekontrakter etter tysk modell.

Disse medlemmer viser til at regjeringen ikke foreslo å styrke punktutslippsprogrammet med Enova, men at det i budsjettenigheten mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti er foreslått å bevilge 1,5 mrd. kroner til dette formålet. Disse medlemmer er glad for at regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti har kommet Høyre i møte på dette punktet, og imøteser at dette følges opp med en innretning på programmet som bidrar til størst mulige utslippskutt per krone bevilget.

Disse medlemmer understreker at rammene for miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge ble betydelig styrket under regjeringen Solberg. Disse medlemmer viser samtidig til Nysnø Klimainvesteringer AS, som regjeringen Solberg opprettet i 2017 som et statlig eid investeringsselskap med formål om å bidra til reduserte klimagassutslipp gjennom investeringer.

Disse medlemmer vil imidlertid påpeke at statlige virkemidler er et supplement til den viktige jobben hver enkelt bedrift må gjøre for å lykkes i det grønne skiftet. Landet står overfor en omstilling som vil kreve store investeringer for norsk industri og næringsliv. Disse medlemmer mener derfor det er uheldig at de generelle rammevilkårene for næringslivet er betydelig forverret under denne regjeringen, herunder kraftige skatteskjerpelser. Det vil gjøre det mer krevende for norske virksomheter å dra nytte av mulighetene denne omstillingen vil gi.

Internasjonalt samarbeid

Disse medlemmer vil understreke at det ikke er mulig å nå verdens klimamål uten omfattende internasjonalt samarbeid. Norges viktigste bidrag til den internasjonale klimakrisen er landets internasjonale arbeid. Det gjelder både bevaring av regnskog, teknologioverføringer og regjeringen Solbergs opprettelse av et klimafond som over de neste årene skal investere 10 mrd. kroner i fornybar energi i utviklingsland. Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen Støre følger opp denne satsingen. Norges øvrige bistandsarbeid og landets rolle som katalysator for privat kapital gjennom blant annet Norfund, er også sentralt for at utviklingsland skal være bedre rustet til å redusere utslipp og håndtere klimaendringene i dag og i fremtiden. Denne koblingen understrekes gjennom bærekraftsmålene.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen Støre foreslår å opprette en garantiordning for klimainvesteringer i utviklingsland på 5 mrd. kroner, som skal bidra til risikoavlastning for private investeringer i fornybar energi. Disse medlemmer mener imidlertid at rammen for garantiordningen er for lav, og foreslår at den dobles til 10 mrd. kroner i 2024. Videre fremstår det helt unødvendig at regjeringen foreslår en tapsavsetning på 750 mill. kroner som skal tas fra bistandsbudsjettet de neste to årene, og settes på konto i Norges Bank. Disse medlemmer mener videre at regjeringen må vurdere innretningen på ordningen, der brorparten av garantirammen skal benyttes til å garantere for investeringer som gjøres gjennom utviklingsbankene. Disse medlemmer mener denne innretningen vil mobilisere mindre privat kapital enn det ordningen ellers kunne gjort.

Disse medlemmer er glad for at regjeringen viderefører regjeringen Solbergs klimasamarbeid med EU. Dette samarbeidet er avgjørende for å sikre at norske virksomheter har like konkurransevilkår som sine viktigste konkurrenter, og bidrar til at Europa samlet sett får en langt mer kraftfull klimapolitikk enn det man ellers ville hatt. Klimasamarbeidet med EU gjør at norske klimamål er langt mer forpliktende enn det Stortingets klimamål fra 2008 og 2012 var, og innebærer blant annet at Norge må forholde seg til årlige utslippsbudsjetter. Disse medlemmer vil også fremheve at regjeringen Solberg fremmet og fikk vedtatt en ny klimalov, som lovfester Norges klimamål for 2050.

Sirkulær økonomi

Disse medlemmer mener at man i fremtidens lavutslippssamfunn må kombinere verdiskaping med bærekraftig produksjon og forbruk av varer og tjenester. Økonomien må bli mer sirkulær for å holde verdiene av ressursene lenger i kretsløpet og bruke dem mer effektivt. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg la frem en egen strategi for sirkulærøkonomi, som det forventes at regjeringen følger opp. Det er særlig viktig at byggsektoren, som den største enkeltstående avfallssektoren, reduserer avfallsmengdene fra sin virksomhet, og disse medlemmer vil vise til regjeringen Solbergs tiltak for å bidra til mer ombruk av byggematerialer.

Disse medlemmer viser til regjeringens forslag om å trappe opp avgiften på forbrenning av avfall til 75 pst. av generell sats i CO₂-avgiften på mineralske produkter. Avgifter er et av de mest effektive virkemidlene for å redusere utslipp og fremme omstilling globalt, så lenge ikke ulik prising mellom land flytter utslippene. Ved behandlingen av budsjettet er det kommet innspill om at økningen kan bidra til at avfall transporteres til forbrenning Sverige.

Disse medlemmer viser til at gips er egnet for materialgjenvinning, men at gjenvinning av slikt byggeavfall kun skjer i begrenset omfang. Regjeringen bør vurdere om en deponiavgift på gipsavfall kan være hensiktsmessig for å redusere klimagassutslipp og legge til rette for en mer sirkulær økonomi. Inntekter fra en slik avgift bør benyttes til å redusere andre skatter og avgifter.

Disse medlemmer viser i denne sammenheng til anmodningsforslagene om avfallsforbrenningsavgiften og deponiavgift på gipsavfall fremmet av Høyre i Innst. 3 S (2023–2023).

Marin forsøpling og forurensing

Disse medlemmer understreker at marin forsøpling og mikroplast er en stor utfordring – både nasjonalt og internasjonalt. Det er derfor avgjørende at man adresserer utfordringen i Norge, men også over bistandsbudsjettet. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg i 2018 opprettet et eget bistandsprogram mot marin forsøpling som skal hjelpe utviklingsland å forhindre og redusere marin forsøpling. Disse medlemmer forventer at regjeringen viderefører dette arbeidet og Norges arbeid for bærekraftig havforvaltning gjennom FNs havpanel. Disse medlemmer peker på viktigheten av å videreføre arbeidet med å rydde opp i forurenset sjøbunn her hjemme.

3.1.4 Fremskrittspartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at kutt i klimagassutslippene får betydning for folks lommebok og bedrifters økonomi. Det må tas hensyn til i utformingen av klimapolitikken fremover. Det er unaturlig at Norge, som har lave utslipp, skal pålegge seg selv kutt som er svært dyre og urealistiske å oppnå. Disse medlemmer tror på kutt gjennom teknologiutvikling og kvotekjøp, fra land med større utslipp, og vil bevilge mer midler til utvikling av lav- og nullutslippsteknologi. Disse medlemmer ønsker også at det skal forskes på karbonfangst og -lagring, men er mot store statlige overføringer til for eksempel Langskip-prosjektet.

Disse medlemmer er mot regjeringens forslag om å øke det såkalte kvoteprisgulvet for CO₂-kompensasjonsordningen, som betyr store ekstrakostnader for flere industribedrifter. Dette medfører at norsk næringsliv taper konkurransekraft, og det er økt risiko for utflytting av produksjon. Disse medlemmer mener at regjeringens endringer truer norske arbeidsplasser.

Disse medlemmer viser til at plast i havet er et stort problem. Mye av plasten kommer fra store elver i utviklingsland, og innsats for forebygging og opprydding må rettes dit. Plasten som havner i norske hav og på norske strender må også ryddes. Disse medlemmer foreslår å bevilge ekstra midler som skal gå til bedre organisering og mer opprydding av marint avfall, både i Norge og i utlandet.

Disse medlemmer ønsker å avvikle regnskogfondet, og mener det ikke er rimelig at Norge skal prioritere å betale for at land ikke skal hogge skog. Disse medlemmer viser til at et av de landene Norge betaler store summer til, er Brasil – verdens 10. største økonomi.

3.1.5 Sosialistisk Venstrepartis hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at klimakrisen er vår tids største utfordring og vil understreke at man er på etterskudd med å bekjempe den. Dette medlem vil understreke at en ikke lenger kan vente med å gjennomføre store utslippskutt, og mener klimabudsjett må legge føringer slik at man sikrer at investeringene og pengebruken ikke undergraver klimamålene og de internasjonale forpliktelsene om å nå 1,5-gradersmålet. Sosialistisk Venstreparti har derfor vist hvordan utslippene kan kuttes. Om andre har andre måter å gjøre det på, ser partiet gjerne på det. Det blir viktig at kuttene skjer på en rettferdig måte samtidig som man bidrar til ny næringsutvikling og bærekraftig matproduksjon. Samtidig må naturens evne til å ta opp og lagre CO₂ opprettholdes. Arealpolitikken vil spille en viktig rolle både for å nå klimamålene og for evnen til klimatilpasning. Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett inneholder derfor en klimaplan med klimatiltak for å kutte Norges utslipp med over 55 pst. innen 2030. Det har vært styrende for budsjettutformingen.

Grønn omstilling og kutt i klimagassutslipp

Dette medlem vil peke på at den grønne omstillingen av norsk næringsliv og industri går for sakte. Dette medlem vil understreke at dersom man skal lykkes med omstillingen, må hele Norges økonomi og næringsliv innrettes mot å løse oppgaven. Det krever at staten går foran med en aktiv politikk og tar risiko, som skaper nye markeder for et grønt næringsliv. Da trengs betydelige satsinger i budsjettet, samtidig som eksisterende virkemidler må vris fra forurensende virksomhet til fornybare satsinger, og forurensning må bli dyrere.

Dette medlem mener det er avgjørende at samfunnets institusjoner støtter opp under samfunnets hovedmål, som fremover vil være å bekjempe klimakrisen og stanse naturtapet. Dette medlem mener at selv om utfordringen er formidabel, har Norge gode forutsetninger for å klare den: Landet har store naturressurser, et rikt hav, store skoger, god tilgang på energi og teknologi og høykompetente arbeidere.

Veitrafikk

Dette medlem mener at omstillingen av veitrafikken må skje raskere. Nullutslippsløsninger i tungtransporten kommer ikke på plass uten nye virkemidler. Det er nødvendig å få til en storstilt utbygging av lademuligheter for elbil og elektriske lastebiler. Det vises til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor avgiftene på kjøp av nye fossile biler og drivstoffavgiftene økes. I tillegg foreslås det kraftigere støtteordninger til nullutslippslastebiler. Denne politikken sørger for at Norges veitrafikk elektrifiseres raskere enn det som er tilfellet med regjeringens politikk. Det må også legges bedre til rette for sykler, elsykler og rimelig kollektivtransport.

Grønne kommuner

Dette medlem vil peke på at kommunene og fylkene spiller en nøkkelrolle i arbeidet med å få ned klimagassutslippene i Norge. De skal ta i bruk teknologi, stille krav og bruke innkjøpsmakt slik som man har sett blant annet i elfergerevolusjonen. Men de må settes i stand til det. Dette medlem vil derfor vise til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett vil beholde og prioritere ordningen Klimasats, som har bidratt til en rekke kommunale og fylkeskommunale klimakuttprosjekter.

Naturen

Dette medlem mener å ta vare på natur er å investere i vårt eget livsgrunnlag. Det er behov for en mer helhetlig og økosystembasert forvaltning av natur på sjø og land, ikke en ødeleggende bit-for-bit-nedbygging. Naturtapet i Norge er stort, og arbeidet med vern av natur til lands og til havs går svært sakte. I en verden som går mot over 1,5 graders oppvarming er naturområdene svært viktige for å begrense konsekvensene av ekstremvær. Da må man ta vare på naturen.

Dette medlem understreker at kunnskap om økosystemene er essensielt i områder hvor det planlegges havvind eller andre industrier. Det er svært viktig å sikre nok kapasitet til naturkartlegging. Dette er noe som ikke lar seg oppskalere umiddelbart. Å åpne for store nye industrielle prosjekter til havs, vil derfor få konsekvenser for eksisterende planer.

3.1.6 Rødts hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Rødt mener det er behov for en kraftfull politikk mot klima- og naturkrisen. Utslippene må ned for å avverge katastrofale klimaendringer og tap av natur. Regjeringen kutter i det viktige skogvernet, når ikke klimamålene og gjør økonomien mer oljeavhengig mens industrien sliter med ustabile og høye strømpriser. Rødt vil ha kraftfulle utslippskutt gjennom rettferdige fellesskapsløsninger.

Et rikt naturmangfold

Naturen er grunnlaget for vår eksistens og vår viktigste buffer mot klimaendringene. En står ikke bare overfor en klimakrise, men også en naturkrise. Norge må verne og restaurere mer natur, for å bidra med vår del til den internasjonale naturavtalen. Med regjeringens tempo vil den mest verdifulle skogen være hogget før den har blitt vernet. Rødt foreslår derfor å øke bevilgningen til skogvern kraftig, med 400 mill. kroner. Flere arter og naturtyper, som myr, trenger beskyttelse og restaurering, både for å lagre karbon og sikre levestedene til en rekke arter. Rødt foreslår i sitt alternative budsjett derfor å bevilge 395 mill. kroner til restaurering av natur, tiltak for bedre vannmiljø og økt innsats for trua arter og naturtyper.

Sikkerhet mot klimaendringer

Klimaendringene er her, og Norge må tilpasse seg. Å restaurere natur er viktig for å begrense virkningene av klimaendringene, men man må også tilpasse seg klimaendringene på andre måter. Rødt foreslår i sitt alternative budsjett derfor å bevilge 612 mill. kroner til klimatilpasning og natur- og klimatiltak i kommunene, som inkluderer videreføring av den viktige ordninga Klimasats. Rødt foreslår også å styrke NVEs flom- og skredforebygging og å fjerne kommunenes egenandel for dette, og prioriterer midler til å lage en nasjonal handlingsplan for oppgradering av vann og avløp, totalt 420 mill. kroner.

Ta vare på havet

Havet er under press, og det blir konkurranse om plassen – fra både eksisterende olje- og gassinstallasjoner, og nye næringer som havvind, mineralutvinning på havbunnen og fiskeoppdrett til havs. Heller enn å åpne opp for nye næringer, og gjøre klart til utbygging og utvinning, foreslår Rødt i sitt alternative budsjett å bevilge 261 mill. kroner til miljøkartlegging.

Omstilling av industrien

Industrien har potensiale for store utslippskutt, men dette trues av økte kraftpriser og svekkede rammevilkår. Det krever en ekstra innsats for å sikre at ny teknologi som kutter utslipp og sparer energi, tas i bruk. Rødt foreslår å styrke programmer for utslippskutt gjennom Enova og andre steder. Særlig viktig er programmene spisset inn på store punktutslipp som får som samlet får 375 mill. kroner. Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett, der det foreslås å sette av 330 mill. kroner til å utvikle karbonfangst- og lagring på avfallsanlegg over hele landet innen 2030.

Mer miljøvennlig transport

Det er behov for en mer klimavennlig samferdselspolitikk med satsing på kollektivtrafikk, jernbane og trygge veier over hele landet framfor store motorveier.

I tillegg foreslår Rødt flere elbilladere i borettslag, 15 nye hurtigladere og minst 10 nye ladestasjoner for elektrisk tungtransport. Dette medlem viser til Rødt alternative budsjett, der det foreslås å øke støtten til utslippsfri ferge- og hurtigbåtdrift og til elektriske sjarker.

Krafttak for biogass, lokal energiproduksjon og -effektivisering

Den mest miljøvennlige energien er den som ikke blir brukt. I tillegg er energieffektivisering et klassespørsmål: Høye strømprisene fører i praksis til at de med dårlig eller vanlig råd rasjonerer med strømmen, mens de rikeste kan fortsette å sløse som før.

Rødt vil at staten skal øke investeringene i energieffektivisering og lokal energiproduksjon med 1,2 mrd. kroner, utover regjeringens økning på rundt 200 mill. kroner. Partiet vil øke beløpene, forenkle prosessene og kutte forskuddsbetaling så støtten når alle, uansett inntekt. Rødt foreslår i sitt alternative budsjett derfor å bevilge 380 ferske mill. kroner til å utvikle biogass. Rødt foreslår også å øke støtten til produksjon i landbruket, gjenoppretter støtte til kjøretøy, sikrer 15 ekstra fyllestasjoner, og like mye ny produksjon som et Alta-kraftverk.

3.1.7 Venstres hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Venstre understreker at menneskeskapte klimaendringene er det største problemet verden står overfor. Høyere temperaturer, ekstremvær og svekkede økosystemer setter selve livsgrunnlaget på spill og truer fremtidig velferd og vekst. En må derfor ta ansvar på vegne av dagens unge og fremtidige generasjoner.

Dette medlem understreker at klima- og miljøutfordringene ikke kjenner landegrenser. De må løses i fellesskap, og Norge må ta sin del av ansvaret for å kutte utslipp slik at man når 1,5-gradersmålet i Parisavtalen. Dette medlem påpeker at klimagassutslippene må kuttes med minst 55 pst. innen 2030 sammenlignet med 1990, og at målet er at utslippskuttene skal tas innenlands. I 2050 skal utslippene være redusert med minst 90–95 pst., og Norge skal fjerne mer klimagass fra atmosfæren enn landet slipper ut. Dette medlem påpeker at det er mer offensivt enn om Norge skulle arbeidet for å være klimanøytrale i 2050.

Dette medlem påpeker at global oppvarming er vårt tids største problem, men det er også en av vår tids største forretningsmuligheter. For å utnytte mulighetene som ligger i det grønne skiftet trenger man et næringsliv som får tydelige signaler om å snu seg i grønn retning, men som samtidig får lov til å tjene penger på å lykkes. Norge har de beste forutsetninger for å ligge i front med det grønne skiftet, utvikle fremtidens klimaløsninger og skape nye grønne jobber.

Dette medlem viser til at Norges utslipp er små i en global sammenheng, derfor må klimapolitikken ikke bare kutte her hjemme, men også utløse utslippskutt i resten av verden. Fremtidens klimaløsninger skal skapes i Norge fordi det handler om å ruste Norge for fremtiden. Dette medlem mener Norge må ta en lederrolle med å kutte utslipp, nasjonalt og internasjonalt. Norge må vise verden at det er mulig å kutte utslipp, samtidig som man opprettholder et trygt, fritt og moderne velferdssamfunn.

Dette medlem mener det må lønne seg å ta grønne valg, både for bedrifter og for lommeboken til privatpersoner. Man må ta markedet i bruk i miljøets tjeneste, og sørge for at klimavennlige valg alltid lønner seg. Prising av utslippene er nødvendig for at det skal lønne seg å velge grønt. Dette medlem påpeker at 80 pst. av klimagassutslippene i Norge er avgiftsbelagt, mens i verden for øvrig er 80 pst. av utslippene avgiftsfrie. Å frikoble vekst i økonomien fra vekst i klimagassutslipp er nøkkelen til å få ned klimagassutslippene. Derfor vil Venstre gjøre det dyrere å forurense gjennom å øke CO₂-avgiften med 36 pst. til neste år, noe som vil gi en CO₂-avgift på 3 000 kroner i 2030 hvis man gjør det samme i kommende budsjetter. Dette medlemviser til at Venstre samtidig foreslår å reduserer skattene for næringslivet betydelig. For å lykkes i klimakampen trengs mer næringsutvikling.

Dette medlem påpeker at støtteordninger er svært viktig for å øke omstillingen, og lette overgangen til mer klimavennlig teknologi. Venstre foreslår derfor blant annet å øke overføringene til Enova med 600 mill. kroner og videreføre Klimasats for kommunene. Klimasats er et svært viktig verktøy for at kommunene raskere kan redusere sine utslipp.

Dette medlem understreker at Norge i 2019 inngikk en klimaavtale med EU om å oppfylle målene Norge og EU hadde meldt inn til Parisavtalen om å redusere utslippene av klimagasser med minst 40 pst. fra 1990 til 2030. I etterkant har både EU og Norge meldt inn et forsterket klimamål, og EU har lagt frem sin klimapakke «Fit for 55». Dette medlem påpeker at Norges klimasamarbeid med EU forplikter Norge til å nå målene landet har satt.

Dette medlem påpeker at siden norsk klimapolitikk er tett knyttet til europeisk klimapolitikk, vil det få stor betydning for Norge hvilke endringer EU blir enige om. Dette medlem mener Norge fortløpende må implementere alle EØS-relevante direktiv som omfatter klima, og at dette må skje senest ett år etter vedtak i EU.

Dette medlem understreker at naturødeleggelser, sammen med global oppvarming, er den største trusselen verden står overfor. Tapet av biologisk mangfold og nedbygging av natur må stanses for å sikre vårt eksistensgrunnlag. Å beskytte naturen mot menneskelige inngrep er å respektere naturens egenverdi og ta vare på verdier for framtiden. Dette medlem understreker at Norge signerte Kunming-Montreal Global Biodiversity Framework 19. desember 2022, også kjent som naturavtalen. Dette medlemviser til at verdens land i denne avtalen ble enige om at verden skal stanse naturtapet og at man skal få mer natur. Avtalen består av en rekke mål, blant annet målet om 30 pst. vern og bevaring, og 30 pst. restaurering av ødelagte og skadde naturområder.

Dette medlem mener regjeringens budsjett ikke følger opp naturavtalen, og påpeker at denne gjelder nå, selv om regjeringen skal legge frem en stortingsmelding som oppfølging av naturavtalen neste år. Dette medlem påpeker at regjeringspartiene derimot tar satsingen på natur i feil retning, ved at den foreslår å kutte blant annet i skogvernet, restaurering av natur, vannforvaltning og miljøkartlegging.

Dette medlem mener en må verne og restaurere mer natur. Derfor foreslår Venstre å styrke satsingen på restaurering av myr, vannforvaltningen og bekjempelsen av fremmede arter. Dette medlem påpeker at skog er det økosystemet som har størst rikdom av arter og mest variert naturmangfold. Skogvern og overgang til et miljøvennlig skogbruk er noe av det viktigste man kan gjøre for å bevare det verdifulle naturmangfoldet. Derfor foreslår Venstre å øke midlene til skogvern i Norge og styrke klima- og skogsatsningen internasjonalt. Samtidig foreslås det å redusere tilskuddet til skogsbilveier i bratt terreng og til gjødsling av skogen. Dette medlem understreker at Klimasats har blitt et av kommunenes viktigste verktøy for å kutte utslipp. Skal man snu naturkrisen må man gi kommunene et tilsvarende verktøy for å øke satsingen på natur – for å restaurere myr, gjenåpne lukkede bekker, bekjempe inntoget av fremmede arter, styrke planarbeider og kartlegge natur. Derfor foreslår Venstre en ny støtteordning etter modell fra partiets initiativ, Klimasats, i Venstres alternative budsjettforslag. Natursats skal være statens bidrag for å hjelpe kommunene å bekjempe naturkrisen. Dette medlem viser til at Venstre i sitt alternative budsjettforslag bruker over 1,1 mrd. kroner mer enn regjeringen på å ta vare på mer natur, både i Norge og i verden.

Dette medlem peker på at det har vært flere hendelser, både globalt og i Norge, som har ført til dramatiske naturskader. Det illustrerer det økende behovet for å tilpasse samfunnet til de klimaendringer som vil komme uansett hvor fort utslippene av klimagasser reduseres. Det er derfor viktig at regjeringen har lagt fram stortingsmeldingen om klimatilpasning, som skal behandles i Stortinget i januar 2024. Dette medlem vil i den forbindelse peke på den viktige kunnskapen fra Norsk senter for bærekraftig klimatilpasning (Noradapt) om hvordan man kan tilpasse det norske samfunnet til klimaendringer uten at slike tiltak går på bekostning av de øvrige bærekraftsmålene. Dette medlem vil videre peke på viktigheten av å sikre og helst øke bevilgningen til dette viktige arbeidet, noe som også er påpekt av Klima- og miljødepartementet i deres tilsvar til Riksrevisjonens undersøkelse fra vinteren 2022 om myndighetenes arbeid med å tilpasse infrastruktur og bebyggelse til et klima i endring.

Dette medlem påpeker at reparasjon av ulike produkter, fremfor kasting, er viktig i det grønne skiftet. Reduksjon eller fritak for moms på reparasjoner vil gjøre det mer attraktivt å velge reparasjon. Dette medlem har merket seg at norske forbrukere er opptatt av å ta miljøvennlige valg, og mener at momsfritak på reparasjoner av for eksempel klær og sko er et viktig tiltak for å styrke den sirkulære økonomien.

Dette medlem viser for øvrig til Venstres merknader i Innst. 3 S (2023–2024), der blant annet Venstres forslag til omlegging av bilavgiftene, økt CO₂-avgift og fritak for merverdiavgift på reparasjon, elsykler, samt lavere merverdiavgift på frukt og grønt, omtales.

3.1.8 Miljøpartiet De Grønnes hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, som foreslår en helt ny naturpolitikk og en bred styrking av Klima og miljødepartementets (KLD) arbeid på de fleste områder. Det trengs flere store nye satsinger på klima- og miljøområdet for å skaffe Norge en ansvarlig miljøpolitikk.

Klima

Dette medlem viser til regjeringens mål om å kutte norske utslipp med 55 pst. mot 2030 sammenlignet med 1990. Dette medlem viser videre til at utslippene i Norge gikk ned med 0,7 pst. i 2021 og 0,8 pst. i 2022. Utslippene de siste 8 årene har gått ned med om lag 1 pst. i året. Det innebærer at tempoet i klimapolitikken må mangedobles de neste årene hvis regjeringens målsettinger skal innfris. Dette medlem kan ikke se at regjeringens budsjettforslag, eller justeringene i budsjettforliket, er i nærheten av å levere den politikken som trengs. Det er behov for nye grep i alle sektorer.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett og Miljøpartiet De Grønnes klimaplan der det foreslås en lang rekke tiltak som gjør det mulig å innfri klimamålene. Blant disse tiltakene er: Økte avgifter på bruk av fossil energi, økt støtte til CCS og lovforbud mot store punktutslipp i 2030. Stans i nye oljeprosjekter, redusert kjøttforbruk, billigere kollektivreiser, kutt i motorveibygging, økt skogvern og regnskogvern, mer penger til Enovas klimasatsing, etablering av en klimaprosent og store avgiftskutt på for eksempel reparasjoner, frukt og grønt.

Natur

Dette medlem viser til hovedrapporten fra FNs naturpanel, som blant annet slår fast at én av åtte millioner arter er utrydningstruet, herunder en tredel av alle korallrev og en tredel av alle marine pattedyr, og at plastforurensningen er tidoblet siden 1980. Utryddelsen av arter og ødeleggelsen av naturområder pågår også i Norge. Dette medlem viser til at verden står midt i en naturkrise som er like alvorlig som klimakrisen, og at krisene må løses parallelt.

Dette medlem mener en villere, rikere og mer robust natur kan gi større naturopplevelser for millioner av nordmenn og bedre livskvalitet for mange. Selv om mennesker er avhengige av naturen og velfungerende økosystemer, er norsk natur og mange norske økosystemer nå skadet etter tiår med for høyt ressursuttak og store naturinngrep. Over halvparten av dyrelivet på kloden er blitt borte de siste 45 årene. Naturvern kan ikke lenger være bevaring av småflekker i et voksende hav av skadet natur. Dette medlem mener man må slutte å bygge ned natur, og i stedet reparere ødelagt natur.

Dette medlem viser til at Miljøpartiet De Grønne foreslår å øke bevilgningene til naturmangfoldstiltak med mer enn 3 mrd. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. I Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett foreslås det annet å styrke skogvernet med 400 mill. kroner, sette av 300 mill. kroner til et program for statlig naturrestaurering, 300 mill. kroner til en klimasatsordning for å bevare og restaurere natur i kommunene, 175 mill. kroner til klima- og miljørådgivere i kommunene og 175 mill. kroner til et eget program for å redde Oslofjorden.

Dette medlem viser til at Klima- og miljødepartementets og Miljødirektoratets ansvar og oppgaver vokser. Samtidig vokser de konkrete effektene av klimaendringer i Norge og dermed oppgavene med å følge dem opp. Videre fører mange trender i samfunnet til økende belastning på areal og natur i Norge. I en slik utvikling blir det nødvendigvis mer krevende for Klima- og miljødepartementet og Miljødirektoratet å ivareta sine oppgaver med å bevare norsk natur i samsvar med et bredt ønske i opinionen, nasjonale politiske mål og internasjonale forpliktelser. Dette medlem mener regjeringens forslag til statsbudsjett ikke sikrer det nødvendige løftet i kapasitet og foreslår derfor et betydelig løft på dette området.

3.1.9 Kristelig Folkepartis hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det er fornuftig at legge fram klimastatus- og plan sammen med statsbudsjettet. Dette er viktig for å kunne kontrollere at fellesskapets midler blir brukt i tråd med klimamålene. Regjeringen klarer imidlertid ikke med sitt klimabudsjett å sannsynliggjøre at Norge vil klare å kutte 55 pst. innen 2030. Det er klart at Norge må gjøre betydelig flere og sterkere tiltak for å kutte utslippene nok til å nå dette målet.

Dette medlem ønsker i sitt alternative statsbudsjett derfor å ta ytterligere grep for å få ned klimagassutslippene enda mer allerede i 2024. Kristelig Folkeparti vil med sitt budsjett kutte mer utslipp enn regjeringspartiene gjør med sitt budsjett. Dette gjøres gjennom betydelige satsinger på flere felt.

Dette medlem mener det må være et mål å overlevere natur og miljø i bedre stand til våre etterkommere enn det var i da en selv overtok ansvaret. Målet med all politikk skal være å løse dagens utfordringer uten at det går på bekostning av fremtidige generasjoners behov. Naturen skal ikke bare beskyttes fordi den er vårt livsgrunnlag, men også fordi den har egenverdi. Naturressursene skal ikke misbrukes eller overforbrukes, men brukes for å skape bedre liv for alle mennesker og bevares for fremtidige generasjoner.

3.1.10 Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 13

I tabellen nedenfor vises forslag til bevilgninger under de respektive kapitler og poster der det er avvik fra regjeringens forslag. Avvik i parentes. Forslaget fra regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet har subsidiær tilslutning fra Sosialistisk Venstreparti, og er derfor komiteens tilråding. Øvrige forslag uttrykker alternativbudsjettenes standpunkter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket av 3. desember 2023 mellom de tre partiene, der det er foreslått omfordelende og sosiale tiltak for å gi folk trygghet i en krevende tid. Det gjøres viktige velferdsgrep som blant annet gratis halvdagsplass i SFO for tredjeklassinger og økt barnetrygd for barn over 6 år. Grupper som opplever en særskilt krevende situasjon får mer til neste år, for eksempel barnefamilier, studenter og mottakere av uføretrygd og arbeidsavklaringspenger. Flertallet er også enige om å øke låneramma til Husbanken betydelig, både generelt og til bygging av studentboliger, startlån og til å bygge utleieboliger for vanskeligstilte i boligmarkedet. Flertallet fremhever også at den grønne omstillingen styrkes ved at det opprettes en egen ordning under Eksportfinansiering Norge for å styrke satsingen på ny grønn industri i Norge, i tillegg til en betydelig styrking av ordninger under Enova.

3.1.11 Kap. 1400 Klima- og miljødepartementet

Komiteen har merket seg at regjeringen foreslår en bevilgning på 615 367 000 kroner under kap. 1400 og at dette er en noe lavere bevilgning enn i saldert budsjett 2023 der det ble bevilget 637 388 000 kroner over kap. 1400. Komiteen merker seg at reduksjonen i hovedsak skyldes at post 70 Frivillige klima- og miljøorganisasjoner samt klima- og miljøstiftelser er flyttet til post 86 under kap.1420.

Komiteen viser til at kap. 1400 blant annet dekker utgifter til drift av Klima- og miljødepartementet, utredninger av nye politiske tiltak på feltet og evaluering av eksisterende politikk. Kapitlet dekker også flere andre tilskuddsposter for nasjonalt og internasjonalt klima- og miljøarbeid.

Komiteen viser til at 2020-tallet er et tiår der en rekke negative trender for miljøet må snus. Norge har forpliktet seg til å redusere klimagassutslippene med 55 pst. innen 2030 og i desember 2022 signerte Norge en naturavtale der verdens land er enige om at det trengs minst 30 pst. vern av et representativt utvalg av natur innen 2030, samt at det må iverksettes restaurering av minst 30 pst. av områdene med forringet natur innen 2030. Disse forpliktelsene vil kreve tydeligere politisk styring. De skjerpede ambisjonene stiller nye og høyere krav til en effektiv, kunnskapsbasert og treffsikker klima- og miljøpolitikk. Behovet for kvalitetssikring og faglig forankret miljøpolitikk forsterkes av at miljøpolitikken er mer kompleks enn før, med mange ulike miljømål som må håndteres samtidig. Det er derfor viktig med et sterkt klima- og miljødepartement.

Komiteen mener norsk klima- og miljøpolitikk må bygge på respekten for kunnskap, føre-var-prinsippet og forvalteransvaret som hver generasjon har på vegne av sine etterkommere.

Komiteen peker på at karboninnholdet i atmosfæren nå er høyere enn det har vært på fire millioner år, ifølge tall fra amerikanske National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA). Samtidig har verdens dyrebestander blitt redusert med mer enn to tredjedeler siden 1970.

Komiteen mener Norge må ta sin del av ansvaret for at verden skal nå sine klima- og naturmål i tide.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at man denne sommeren har opplevd at klimaendringene er sterkere og mer synlige enn før. Både skogbranner i Europa, rekordtemperaturer og ekstremværet «Hans» har eksemplifisert hvilke konsekvenser de økte temperaturene har og vil ha fremover. Disse medlemmer vil understreke at verden står overfor en enorm omstilling: Utslippene skal mer enn halveres innen 2030, og utslippene skal være netto null i 2050. I tillegg står vi allerede midt i en naturkrise. WWF anslår at om lag 70 pst. av artsmangfoldet er tapt siden 1970. Klimaendringer kan bidra til å forsterke tapet av naturmangfold.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg gjennomførte en rekke tiltak for klima, miljø og natur. Utslippene gikk ned, det ble inngått en forpliktende klimaavtale med EU, de årlige bevilgningene til Enova ble doblet, det ble fremmet en ambisiøs og konkret klimaplan for Norge, og Norges klimamål ble lovfestet. Det ble også fremmet en rekke tiltak for natur og miljø. Det ble også fremmet en stortingsmelding om friluftsliv, Meld. St. 18 (2015–2016).

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for en stor omstilling av tungtransporten for å nå klimamålene. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å doble tilskuddet til Grønt landtransportprogram med 2 mill. kroner (kap. 1400 post 76), innføre en miljøpakke for tungtransporten med 100 mill. kroner i Enova, og øke bevilgning til piloter med utslippsfrie anleggsplasser på 20 mill. kroner, sammenliknet med forslaget i Prop. 1 S (2023–2024).

Disse medlemmer vil videre vise til at Høyre i sitt alternative budsjett reverserer flere av kuttene regjeringen Støre foreslo på miljø- og naturområdet.

Komiteens medlemmer fra Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne vil understreke at samfunnets tillit til politikere og myndighetene er en viktig del av et demokrati. Dette gjelder også i forhold til forslagene til statsbudsjett. Åpenhet om hvordan en vil fordele midler til ulike tiltak er viktig for at vi skal en transparent offentlig forvaltning.

Forslaget til statsbudsjett for Klima- og miljødepartementet for 2024 viderefører praksisen med bruk av store samleposter. Det gjør det krevende for både politikere og allmennheten å få oversikt over den faktiske disponeringen av budsjettmidlene på ulike tiltak og satsingsområder, både innen det enkelte år, men også i forhold til endringer over flere år.

Eksempelvis viste regnskapstall for 2022 at Miljødirektoratets post til spesielle driftsutgifter (kap. 1420 post 21) var på 306 690 mill. kroner, mens budsjettforslaget for samme post for 2024 er på 635 824 mill. kroner. En rekke budsjettposter er lagt inn under denne samleposten, og det gjør det svært krevende å få oversikt over hvordan disse midlene er tenkt brukt, selv om noe framkommer av budsjettdokumentene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om at prioriteringer og den faktiske fordelingen av midler til satsinger og tiltak framkommer på en oversiktlig måte i framtidige budsjettforslag.»

3.1.12 Kap. 4400 Klima- og miljødepartementet

Komiteen viser til at regjeringen foreslår at det budsjetteres med inntekter på 39 749 000 kroner over dette kapitlet, jf. Prop. 1 S (2023–2024).

3.1.13 Kap. 1410 Kunnskap om klima og miljø

Komiteen viser til at kapitlet omfatter midler til å utvikle et helhetlig kunnskapsgrunnlag på tvers av resultatområdene. Dette omfatter blant annet miljødata, basisbevilgninger til forskningsinstituttene, forskningsprogrammer i Norges forskningsråd og andre tilskudd til miljøforskningsinstituttene.

Komiteen understreker at klima- og miljøpolitikken skal være kunnskapsbasert. Derfor er innsamling og overvåking av miljødata viktig, for å gi riktig kunnskapsgrunnlag om, og kunne ivareta det biologiske mangfoldet. Lange tidsserier med miljødata er viktig for å ha kunnskap om hvordan miljøtilstanden utvikler seg.

Komiteen mener at universitets- og høyskolemiljø samt instituttsektoren, sitter med en nøkkelrolle for å bedre kunnskapsgrunnlaget om norsk natur-, miljø- og klimautfordringer, så vel som å drive fram ny kunnskap, ny teknologi og nye løsninger.

Komiteen peker på at det fremdeles er store behov for forskning på betydning av samlet belastning og sumvirkninger av arealinngrep, økosystemsammenhenger og taksonomi.

3.1.14 Kap. 1411 Artsdatabanken

Komiteen viser til at det foreslås bevilget 84 862 000 kroner på dette kapitlet for 2024, jf. Prop. 1 S (2023–2024).

Komiteen viser til at Artsdatabanken er en nasjonal kunnskapsbank for naturmangfold i Norge, som forsyner samfunnet med oppdatert og lett tilgjengelig kunnskap om arter, populasjoner og naturtyper – en kunnskap som er essensiell i en fremtid med fare for betydelige trusler mot norsk naturmangfold.

Komiteen viser til at tap av naturmangfold sammen med klimaendringene er en stor trussel mot vårt eksistensgrunnlag. Et bærekraftig samfunn er avhengig av naturen. Komiteen viser videre til at Norge gjennom konvensjonen om biologisk mangfold har forpliktet seg til å stanse tapet av arter og naturtyper, og vil understreke at for å bidra til å stanse tap av biologisk mangfold og sikre at økosystemtjenestene er velfungerende og leverer nødvendige tjenester, er det avgjørende å styrke kunnskapen om arter og naturtyper i Norge.

Komiteen viser til naturavtalen som ble forhandlet fram i Montreal i desember 2022, setter globale mål som utgjør et veikart til å snu det globale tapet av natur og nedbryting av økosystem som vi ser i dag. Norge hadde ei sentral rolle i forhandlingene og medvirket til en ambisiøs avtale. Komiteen viser at regjeringen har startet arbeidet med en stortingsmelding som viser hvordan Norge skal følge opp naturavtalen og bidra til at verden når de globale målene. Denne meldingen vil være Norge sin nye handlingsplan for natur. I mellomtiden vil stortingsbehandlingen av den gjeldende handlingsplanen for Norge, Meld. St. 14 (2015–2016) Natur for livet, ligge til grunn for arbeidet med å ta vare på norsk natur.

3.1.15 Kap. 1412 Meteorologiformål

Komiteen viser til at det foreslås bevilget 547 378 kroner på dette kapitlet for 2024, jf. Prop. 1 S (2023–2024).

3.1.16 Kap. 1420 Miljødirektoratet

Komiteen viser til at Miljødirektoratet er Klima- og miljødepartementets sentrale rådgivende og utøvende fagorgan innen klima, naturforvaltning, forurensning og friluftsliv. Oppgavene dekker et stort, sektorovergripende saksfelt som å redusere klimagassutslippene, sikre naturmangfoldet og den naturlige produksjonsevnen, motvirke forurensning og fremme friluftslivet.

Komiteen understreker at oppfyllelsen av de nasjonale miljømålene også avhenger av at Miljødirektoratet innhenter og formidler relevant miljøinformasjon, utøver forvaltningsmyndighet overfor ulike aktører samt veileder regionale og kommunale myndigheter på et faglig grunnlag. Samtidig er direktoratet gitt internasjonale oppdrag ved å delta i internasjonalt miljøarbeid.

Komiteen viser til at EUs grønne giv er den mest ambisiøse grønne omstillingen gjennom tidene, og at det skjer en enorm regelutvikling på området som er relevant for Norge gjennom EØS-avtalen. Det høye ambisjonsnivået er positivt for klima- og energitransformasjonen, men utfordrer vår forvaltning, både i omfang, organisering og innretning. Komiteen konstaterer eksempelvis at det nye EU-regelverket vil gi Miljødirektoratet oppgaver på nye områder, med brede bærekraftskrav til produksjon, produkter og forbruk for å fremme en mer sirkulær økonomi. Komiteen viser videre til at det reviderte ETS-direktivet og revisjon av innsatsfordelingsordningen fører til behov for vedtak og implementering av ytterligere klimatiltak i en rekke sektorer. Manglende eller forsinket oppfølging kan gå ut over oppnåelsen av klima- og miljømålsettinger og dermed ha negativ klimaeffekt og svekke forutsigbarheten for næringslivet og kommunene som skal gjennom en stor omstilling.

Komiteen viser til at post 1 Driftsutgifter er foreslått økt med 10 mill. kroner for å håndtere arbeidet med «Klar for 55»-regelverket og arbeidet med mer bærekraftige produkt og verdikjeder. Komiteen mener dette arbeidet må prioriteres.

Komiteen vil understreke viktigheten av arbeidet med klimatilpasning, og viser til at Miljødirektoratet er fagetaten til departementet på dette området. Klimaendringer vil ha konsekvenser for naturen og for viktig infrastruktur i samfunnet. Det er behov for å gjennomføre flere tiltak for å sikre temperaturregulering, flomdemping, skredforebygging, vannregulering, beskyttelse av kystområder mot havnivåstigning og erosjon og vannregulering og ivaretakelse av grunnvannet. Komiteen vil fremheve at kommunene har en nøkkelrolle i arbeidet med å håndtere de stadig mer omfattende konsekvensene av klimaendringene. Komiteen viser til behandling av Meld. St. 26 (2022–2023) om Klima i endring – sammen for et klimarobust samfunn.

Komiteen viser til at verdens land ble enige om et globalt rammeverk for å bevare naturen (naturavtalen) i desember 2022, og at vi er inne i FN sitt tiår for naturrestaurering. Komiteen vil understreke at det er behov for å sette i gang tiltak for å restaurere naturtyper, det være seg myr og annen våtmark. Komiteen viser til at Miljødirektoratet er fagdirektoratet som skal sikre en kunnskapsbasert forvaltning, herunder arbeidet med etablering og forvaltning av verneområder, naturrestaurering og forvalting av truede arter og naturtyper. Komiteen merker at bevilgningene på post 31 Tiltak i verneområde og naturrestaurering er foreslått redusert med 13,1 mill. kroner. Komiteen viser til at det er foreslått en ny tilskuddsordning for naturrestaurering på 10 mill. kroner på post 80.

Komiteen viser videre til at delbevilgningene til frivillig skogvern på post 32 i Prop. 1 S (2023–2024) er foreslått redusert med 100 mill. kroner. Komiteen viser til at vern av Østmarka nasjonalpark ble vedtatt av Kongen i statsråd 10. november 2023. Komiteen merker seg at utgiftene med et vernevedtak i Østmarka vil i hovedsak være erstatninger av skog og dekkes av midlene innen vernekategorien skogvern.

Komiteen viser til at Miljødirektoratet er gitt oppgaven med å administrere en rekke ordninger for klimatiltak og klimatilpasning i kommunene, for eksempel Klimasats. Komiteen konstaterer at Klimasats er foreslått avsluttet. Komiteen tar til etterretning at regjeringen mener målsettingene lar seg oppfylle på annen måte. Komiteen vil understreke behovet for et tett samspill mellom nasjonale myndigheter og kommunene i årene fremover, da det er nødvendig for å utvikle og fremme konkrete og lokalt tilpassede klimaløsninger.

Komiteen finner grunn til å omtale særskilt oppgaven med å sikre en ren, rik og tilgjengelig Oslofjord. Miljøtilstanden er uakseptabel og må snarlig forbedres for å sikre det biologiske mangfoldet samt fjordens viktige funksjon som område for rekreasjon og friluftsliv for to millioner innbyggere. Komiteen registrerer på denne bakgrunn at bevilgningene til den helhetlige tiltaksplanen for Oslofjorden videreføres i budsjettforslaget for 2024, og at regjeringen skal fortsette arbeidet med pilotprosjekt for naturmangfold og økt biologisk produksjon for reetablering av økosystemet i området Oslofjorden–Skagerrak.

Komiteen understreker betydningen overgangen til en mer sirkulær økonomi og avfallshåndtering har for at klimamålene kan nås. En av flere forutsetninger for at forbruket av naturressurser skjer langsommere enn naturens reproduksjon, er at ressursene holdes lenger i økonomisk omløp. Det betyr større evne til å utvinne ressurser av avfall og redusere avfallsmengden. Komiteen viser til at omstilling til sirkulær økonomi krever endringer i produksjonsmetoder, produksjonsmønster og design. Det forutsetter sterkere insentiver til å øke levetiden for produkter gjennom produktutvikling, større muligheter for reparasjon og økt materialutvinning. Komiteen understreker at digitalisering og delingsøkonomi er sentralt, og at det offentlige bør bruke sin innkjøpsmakt til å støtte nye sirkulære verdikjeder.

Komiteen mener det er nødvendig med en aktiv vannforvaltning, som innebærer å ta vare på naturmangfoldet og bruke naturens flomdempende kapasitet. Forutseende vannforvaltning betyr godt drikkevann, badevannskvalitet, friluftsliv og matproduksjon og langsiktige effekter for folkehelsen. Vann og vassdrag er viktige leveområder for mange nøkkelarter. 195 truede arter på den norske rødlista lever i ferskvann. Komiteen vil påpeke at det fortsatt gjenstår betydelig innsats for å rydde opp i gammel forurensing, både i sjø og vassdrag. Viktige oppgaver er også å hindre marin forsøpling og mikroplast og redusere og forebygge bruk av helsefarlige og miljøfarlige kjemikalier.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen vil føre en mer restriktiv rovviltpolitikk, og at post 1 derfor er foreslått økt med 10 mill. kroner for å finansiere nyopprettede stillinger i Statens naturoppsyn i Nordland og i Troms og Finnmark.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettenigheten og foreslår på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede å utvide dagens forbud mot bruk av mineralolje til permanent oppvarming til å inkludere fossil gass med sikte på innføring fra 2028. Konsekvensene for sikkerhet, beredskap og sjølforsyning skal særskilt vektlegges i konsekvensutredningen av endringen.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å styrke Enovas støtteprogrammer for ENØK i bygg med 500 mill. kroner, punktutslippsprogrammet med 1 000 mill. kroner og overgangen til nullutslippskjøretøy for tungtransporten med 285 mill. kroner.

3.1.17 Kap. 1422 Miljøvennlig skipsfart

Komiteen viser til at det foreslås bevilget 45 140 000 kroner på dette kapitlet for 2024, jf. Prop. 1 S (2023–2024). Komiteen viser videre til at grønn skipsfart er en viktig del av arbeidet for å innfri klimaforpliktelsene, og viser til ambisjonen om å halvere utslippene fra innenriks sjøfart og fiske innen 2030.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øremerke en bevilgning på 3 mill. kroner til Maritime Cleantech. Flertallet foreslår derfor at kap. 1422 post 70 økes med 3 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti understreker at den norske maritime næringen er ledende på klima- og miljøvennlig teknologi. Samtidig har skip en gjennomsnittlig levetid på 25 år. Det innebærer at hver eneste investering vi gjør i dag, vil ha påvirkning på miljøet i fremtiden. Disse medlemmer påpeker at utbygging av infrastruktur vil bidra til å fremme utviklingen av et marked for grønn skipsfart. Disse medlemmer mener man må sørge for at flere land ser mulighetene i grønn skipsfart, slik at utslippene går ned, havene blir renere og norsk maritim industri, som sitter på de grønne og innovative løsningene, får et større marked.

3.1.18 Kap. 1423 Radioaktiv forurensning i det ytre miljø

Komiteen viser til at midlene over posten i sin helhet dekker driftsutgifter til Direktoratet for strålevern og atomtrygghet (DSA). Komiteen viser videre til at den fremste oppgaven til DSA er å utøve forvaltningsmyndighet, skaffe informasjon og gi faglige råd når det gjelder radioaktiv forurensning og avfall. Komiteen merker seg at en viktig oppgave for DSA er å ha tilsyn med opprydding av virksomheten etter atomanleggene i Halden og på Kjeller, og herunder veilede både IFE og NND. Komiteen mener at det viktig å ivareta og videreutvikle Norges nukleære kompetanse i denne opprydningsprosessen, og viser til behandling av Meld. St. 8 (2020–2021) der hele komiteen understreket viktigheten av dette.

3.1.19 Kap. 1425 Fisketiltak

Komiteen viser til at det foreslås bevilget 16 686 000 kroner på dette kapitlet for 2024, jf. Prop. 1 S (2023–2024).

3.1.20 Kap. 1428 Enova SF

Komiteen viser til at Enova er et spesialverktøy for å fremme innovasjon og utvikling av nye klima- og energiløsninger. Enova skal bidra til at Norge når sine klimaforpliktelser og bidra til omstilling til et lavutslippssamfunn. Støtte fra midlene som Enova forvalter skal avlaste risiko og kostnader for uttesting av nye løsninger. Siktemålet for aktiviteten er å oppnå varige markedsendringer slik at løsninger tilpasset lavutslippssamfunnet blir foretrukket uten støtte.

Komiteen viser videre til budsjettfremlegget i Prop. 1 S (2023–2024) der det foreslås en økning på 225,5 mill. kroner over KLDs budsjett og en økning på 180 mill. kroner over OEDs budsjett knyttet til energi og oppfølging av regjeringens plan for energieffektivisering.

Komiteen merker seg at midlertidig støtte til næringslivet grunnet høye strømpriser ikke videreføres.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke bevilgningen til Enova med 35 mill. kroner. Flertallet foreslår derfor at kap. 1428 post 50 økes med 35 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Flertallet viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke bevilgningen til satsing på nullutslippslastebiler i Enova med 285 mill. kroner. Flertallet foreslår derfor at kap. 1428 post 50 økes med 285 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Flertallet viser til økt bevilgningen til Enova på 285 mill. kroner for å styrke støtteordningene for nullutslipp tunge kjøretøy og bedriftslading for tunge kjøretøy, for å øke nullutslippsandelen for nye tunge kjøretøy i 2024, med sikte på en økning fra 10 til 20 pst. Det må sikres at støtteprogrammene gir god forutsigbarhet for bedriftene og at det langsiktige målet er at hele nybilsalget for tunge kjøretøy skal være nullutslipp eller biogass i 2030.

Flertallet viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke bevilgningen til punktutslipp i Enova. Flertallet foreslår derfor at kap. 1428 post 50 økes med 1 500 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at Enova er det sentrale verktøyet for å fremme innovasjon og utvikling av nye klima- og energiløsninger og dermed bidra til å nå klimamålene. Under regjeringen Solberg ble bevilgningene til Enova doblet.

Disse medlemmer viser til at Enova har bidratt til å støtte en rekke viktige prosjekter de siste årene, som kan få stor betydning for omstillingen til et lavutslippssamfunn. Det gjelder blant annet hydrogen- og ammoniakkprosjekter, nullutslippsferjer, verdens reneste aluminiumsproduksjon på Karmøy, Nord-Europas største biogassanlegg på Skogn, elektrifiseringsprosjekter i transportsektoren og en rekke andre tiltak som bidrar til å fremme innovasjon og teknologiutvikling.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser videre til at Bionova bør opprettes som en del av Enova fremfor som en egen organisasjon. Dette vil redusere administrasjonskostnadene og gjøre det mulig å dra veksler på den kompetansen som allerede finnes i Enova. Det kan også være med på å skape et enda bedre fagmiljø innen naturmangfold og biologiske prosesser i Enova. Disse medlemmer mener en bredere kunnskap om dette kan være nyttig for Enova, ettersom klima og natur henger tett sammen. Enova har lang erfaring med klimatiltak og hvordan man bruker virkemidler effektivt til klimaomstilling.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil peke på at det er helt nødvendig å gjøre mer for å redusere utslippene fra de største utslippspunktene i Norge. Av Norges totale utslipp på 48,9 mill. tonn CO₂ står industri og bergverk for 12 mill. tonn i 2022, og det meste av utslippene stammer fra de 50 største utslippspunktene. Disse medlemmer viser til at selv om en rekke tiltak vil bli lønnsomme i industrien med økt kvotepris, vil det ikke være tilstrekkelig for å kutte nok utslipp innen 2030. Disse medlemmer mener derfor Enova bør utvikle et forsterket punktutslippsprogram i samarbeid med de relevante næringene. Disse medlemmer viser til at det må utvikles en helhetlig plan med tilstrekkelige virkemidler for å redusere utslippene betydelig fra de største punktutslippene innen 2030. Et mulig tiltak er differansekontrakter som vil dekke en del av merkostnadene for utslippsreduksjoner inntil økende kvotepriser, teknologiutvikling og et modent marked med betalingsvilje gjør løsningene lønnsomme. Disse medlemmer mener at forslag til program og ulike alternativer for gjennomføring bør kunne legges frem i løpet av første halvår 2024, og viser blant annet til forslaget om å utrede og innføre karbondifferansekontrakter.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede karbondifferansekontrakter eller tilsvarende egnede virkemidler som effektivt kan skalere utslippsreduserende tiltak i industrien, og komme tilbake til Stortinget senest i revidert nasjonalbudsjett 2024.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett der Høyre foreslår å bevilge 1,5 mrd. kroner til et slik forsterket punktutslippsprogram.

Disse medlemmer viser til regjeringen Solbergs energimelding, der det ble trukket opp et veikart for hydrogensatsing i Norge. Disse medlemmer mener det er behov for tiltak for å utvikle en kommersiell verdikjede for produksjon og bruk av hydrogen til industrielle formål, transportsektoren og maritim sektor. Disse medlemmer mener differansekontrakter er et egnet virkemiddel for å stimulere til produksjon og bruk av hydrogen, og viser til Høyres alternative budsjett der det foreslås bevilget 100 mill. kroner for å komme i gang med differansekontrakter.

Disse medlemmer viser videre til at det er behov for å kutte utslippene fra tungtransporten. Norge ligger langt fremme i overgangen fra fossilt til fornybart for lette kjøretøy, men for tungtransporten må det legges bedre til rette for miljøvennlige alternativer. Disse medlemmer viser videre til Høyres alternative budsjett der det foreslås å bevilge 100 mill. kroner til en miljøpakke for tungtransport der pengene skal gå til flere hurtigladere langs hovedveiene og på døgnhvileplasser. Videre foreslås det å doble støtten til grønt landtransportprogram.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser også til at NVEs «Langsiktig kraftmarkedsanalyse 2023» anslår at kraftbalansen vil nærme seg null i 2030 og at den gjennomsnittlige strømprisen vil ligge på 80 øre/kWh i 2030, noe som er et betydelig høyere nivå enn de siste tiårene. Disse medlemmer mener at Norge har behov for å bygge ut vesentlig mer kraft på kort tid, for å dekke behovene i eksisterende industri, bidra til grønn omstilling og legge til rette for nye arbeidsplasser. Samtidig må strømnettene utnyttes bedre, og vi må sikre at nye kraftformer ikke belaster strømnettene unødig. Enovas støtteordninger til solenergi bør derfor omfatte energilagringsløsninger som bidrar til å jevne ut belastningen på nettet.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre Enova-støtten til solenergi til å omfatte batterilagring og systemer for smartstyring av strøm fra solcelle.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti vil påpeke at den mest miljøvennlige energien er den vi ikke bruker. Det er derfor viktig å legge til for energieffektiviseringstiltak i alle sektorer. Disse medlemmer registrerer at regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet har lagt frem «Handlingsplan for energieffektivisering i alle deler av norsk økonomi». Disse medlemmer mener det er positivt at regjeringen setter tydelige måltall for energieffektivisering og understreker at ambisjonene må følges opp med konkret politikk som gjør det realistisk å nå målene.

Disse medlemmer mener at det er positivt at handlingsplanen blant annet anerkjenner betydningen av NVE, Enova, Husbanken, krav til offentlige anskaffelser, byggeforskrift og EU-reglement for oppnåelse av mål for energieffektivisering. Disse medlemmer understreker samtidig at handlingsplanen har vesentlige mangler i form av mer innsats for egenproduksjon av strøm, tiltak og incentiver for økt bruk av lagrings- og smartstyringssystemer, og fremtidsrettede digitaliserte løsninger for smartere og mer effektiv bruk av strøm.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at mange husholdninger har ikke anledning til å ta kostnadene ved energieffektiviseringstiltak, selv om det over tid vil være økonomisk lønnsomt. Disse medlemmer mener det er viktig å støtte opp om lavinntektshusholdningene slik at de også kan ta del i energisparearbeidet, og ha mulighet til å gjennomføre tiltak som vil redusere egne energikostnader. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett der det foreslås å bevilge 100 mill. kroner til enøk-tiltak i lavinntektshusholdninger over Enovas budsjett.

Disse medlemmer viser til at kommunene allerede har planer og budsjettrammer for å gjennomføre energieffektivisering i kommunale bygg og legger til grunn at dette følges opp.

Disse medlemmer vil videre vise til at mange industribedrifter, avfallsforbrenningsanlegg og datasentre produserer mye varme som går til spille. Denne varmen kunne mange steder vært utnyttet, og dermed bidra til å avlaste behovet for mer kraft og nett. Disse medlemmer mener derfor det bør stilles krav om at spillvarme fra slike anlegg blir utnyttet. Disse medlemmer viser for øvrig til Høyres forslag om et punktutslippsprogram for industrien, som både vil bidra med støtte til klimaomstilling og støtte til tiltak innen energieffektivisering.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stille krav til gjenvinning av spillvarme fra prosesser som avgir mye varme, for eksempel industrianlegg, avfallsforbrenning, datasentre og hydrogenproduksjon.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti mener det også er nødvendig å vurdere nye verktøy som gir sterkere incentiver til å redusere energibruken. Disse medlemmer mener derfor at det bør utredes om markedsbaserte energisparesertifikater kan være et egnet virkemiddel for å oppnå bedre resultater på dette området. Disse medlemmer viser til at regjeringen har satt seg energieffektiviseringsmål som neppe blir innfridd med dagens virkemidler, og at det er en stor bøyg for mange husholdninger og bedrifter at investeringskostnadene er høye, mens gevinsten kommer over tid. Disse medlemmer mener energisparesertifikater kan bidra til å redusere denne barrieren.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede ulike modeller med energisparesertifikater, herunder om energisparesertifikater kan være et mer effektivt verktøy for å redusere energibruk enn dagens støtteordninger, og komme tilbake til Stortinget senest i revidert nasjonalbudsjett i 2024.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at omfattende rehabilitering av gamle bygg utløser krav om at byggene må møte kravene i dagens byggteknisk forskrift. I mange eldre bygninger vil dette verken være mulig eller hensiktsmessig uten at det forringer byggets karakter. I mange tilfeller vil det også være uforholdsmessig kostbart. Mange eiere av eldre bygg velger derfor å rive byggene, med de miljømessige konsekvensene det har. Disse medlemmer mener det må utredes å innføre fleksible energikrav til rehabilitering, som sikrer at det er mulig å rehabilitere eldre bygg på en hensiktsmessig måte fremfor å rive og bygge nytt.

På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede innføring av fleksible energikrav til rehabilitering i byggteknisk forskrift, slik at flere byggeiere velger å rehabilitere bygg med effektive energiløsninger i stedet for å rive.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiet alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningen med 10 mill. kroner som skal øremerkes innovative prosjekt innen produksjon av biodrivstoff og biogass.

3.1.21 Kap. 1471 Norsk Polarinstitutt

Komiteen viser til at det foreslås bevilget 401 133 000 kroner på dette kapitlet for 2024, jf. Prop. 1 S (2023–2024). Bevilgningen i 2023 var på 358 178 000 kroner, jf. saldert budsjett 2023.

Komiteen er positiv til at Norsk Polarinstitutt, som den sentrale statsinstitusjonen for kartlegging, miljøovervåking og forvaltningsrettet forskning i Arktis og Antarktis, blir styrket.

3.1.22 Kap. 1472 Svalbards miljøvernfond

3.1.23 Kap. 1474 Fram – Nordområdesenter for klima- og miljøforskning

Komiteen viser til at Fram-senteret skal styrke og utvikle kunnskap om klima og miljøkonsekvenser av næringsvirksomhet i nord. Bedre kunnskap om klima og miljø har stor verdi for ressursforvaltning, klimatilpassing, samfunnsplanlegging og beredskap i nord.

Komiteen viser videre til budsjettfremlegget i Prop. 1 S (2023–2024) der det foreslås en bevilgning på 57,755 mill. kroner som skal støtte opp om den faglige aktiviteten som er fordelt på fem forskningsområder; Forsking for god forvaltning av Polhavet, hvordan det nordlige økosystemet påvirkes, fra fjell til fjord, areal under press, og Tanaelva.

3.1.24 Kap. 1481 Klimakvoter

Komiteen viser til at det foreslås bevilget 122 798 000 kroner på dette kapitlet for 2024, jf. Prop. 1 S (2023–2024).

Videre viser komiteen til at regjeringen den 10. november 2023 fremmet Prop. 1 S Tillegg 1 (2023–2024). I proposisjonen fremmer regjeringen på kap. 1481 Klimakvoter, post 25 Fleksible mekanismer under klimasamarbeidet med EU, et forslag om fullmakt til at Klima- og miljødepartementet i 2024 kan inngå avtaler og intensjonsavtaler om kjøp av skogkreditter og utslippsenheter innenfor en samlet ramme på 3 000 mill. kroner. Komiteen viser til romertall XIV.

3.1.25 Kap. 4481 Salg av klimakvoter

Komiteen viser til at inntektene på dette kapitlet anslås til 2 826 518 000 kroner for 2024, jf. Prop. 1 S (2023–2024).

3.1.26 Kap. 1482 Internasjonale klima- og utviklingstiltak

Komiteen viser til at det foreslås bevilget 3 168 294 000 kroner på dette kapitlet for 2024, jf. Prop. 1 S (2023–2024).

Komiteen viser til at klima- og skoginitiativet er den viktigste internasjonale klima- og natursatsingen til regjeringen. Samarbeid med økonomier i framvekst og utviklingsland er òg en viktig pilar i Norges internasjonale klima- og miljøarbeid. Med bilaterale samarbeidsavtaler og støtte til internasjonale initiativ skal Norge medvirke til en grønn utvikling gjennom oppbygging av kapasitet og kompetanse til å forvalte miljø og naturressurser. Det største internasjonale initiativet fra regjeringen innen klima og miljø er Klima- og skoginitiativet. Gjennom arbeid med fleksible mekanismer jobber departementet også internasjonalt for å øke klimaambisjoner i utviklingsland.

I tråd med føringene fra regjeringen og Stortinget er det inngått avtaler som helt eller delvis omfatter betaling for verifiserte utslippsreduksjoner og støtter bærekraftig utvikling i skogland. Store land som Indonesia og Brasil har de siste årene vist oss at politikk fungerer: Gjennom kraftfulle reformer har de redusert ødelegging av regnskogen. Norge har støttet dette arbeidet. Komiteen har merket seg at i 2024 legger regjeringen opp til at Norge betaler for utslippsreduksjoner i Indonesia, Costa Rica, Peru og muligvis også i Colombia.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Rødt og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen ber om å øke eksisterende fullmakt til å kjøpe klimakvoter under Parisavtalens art. 6 fra 1,2 mrd. kroner til 8,2 mrd. kroner.

Disse medlemmer viser til Prop 1 S (2023–2024) s. 215:

«Kvotene kan medvirke til at Norge blir klimanøytralt fra og med 2030 (…) I en situasjon der EU-samarbeidet ikke tar oss helt til 55 % utslippsreduksjoner, kan disse kvotene brukes til å dekke det som mangler for oppfylling av Norges mål under Parisavtalen.»

Disse medlemmer tar til orientering at regjeringen utvider muligheten til å ta i bruk kvoter under Parisavtalen art. 6 for å oppfylle det skjerpede klimamålet Norge har innsendt til FN. Disse medlemmer viser til behandling av endringer i klimaloven, Innst. 38 L (2023–2024).

Komiteens medlemmer fra Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til muligheten til å ta i bruk kvoter under Parisavtalen art. 6. Disse medlemmer mener det er en forutsetning at kvotene Norge betaler for etter art. 6 skal bokføres i de landene der utslippene faktisk skjer, og at de ikke meldes inn som norske utslippskutt under Parisavtalen.

3.2 Oppfølging av anmodningsvedtak under rammeområde 13

Nedenfor er komiteens merknader til regjeringens oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak under Klima- og miljødepartementet (KLD). Oversiktem i Prop. 1 S (2023–2024) fra KLD inkluderer alle vedtak fra stortingssesjonen 2022–2023 og vedtak fra tidligere sesjoner som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 186 S (2022–2023) mente ikke var kvittert ut. Vedtak som ikke er nevnt nedenfor har ikke komiteen merknader til.

3.2.1 Vedtak 92 (2022–2023)

Komiteens medlemmer fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til vedtak 92 (2022–2023) og påpeker at utslipp fra maritim offshoreaktivitet står for 37 pst. av utslipp fra innenriks sjøfart og fiske og at det dermed er betydelig potensial for utslippskutt. Det er derfor viktig at regjeringen følger opp vedtaket raskest mulig.

3.2.2 Vedtak 98 (2022–2023)

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er kritiske til at regjeringen endrer CO₂-kompensasjonsordningen før vedtaket om dialog er fulgt opp, og har stor forståelse for at industrien gir tydelige tilbakemeldinger om manglende forutsigbarhet. Disse medlemmer har en sterk forventning om at vedtaket følges opp i 2024.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at vedtak 98 (2022–2023) om dialog med regjeringen om CO₂-kompensasjonsordningen anses som under oppfølging. Dette medlem stiller spørsmål ved om vedtaket faktisk er blitt fulgt opp siden vedtakstidspunktet, da signalene fra de berørte bedriftene ikke sier det samme. Dette medlem ber regjeringen rapportere grundigere på dette vedtaket framover.

3.2.3 Vedtak 108 (2022–2023)

Komiteens medlem fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne merker seg at regjeringen har satt i gang nødvendige utredninger av forbud mot nedbygging av myr i tråd med vedtak 108 (2022–2023) så sent at forbudet ikke kan settes i kraft i tråd med Stortingets vedtatte frist.

3.2.4 Vedtak 450 (2022–2023)

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti vil vise til Innst. 124 S (2022–2023). Disse medlemmer viser til at representantforslaget fra Høyre bygget videre på den nasjonale strategien for en sirkulær økonomi som regjeringen Solberg lanserte, og inneholdt flere forslag om en mer sirkulær økonomi, herunder tiltak for en mer sirkulær byggebransje, endring i skatte- og avgiftssystemet og tiltak for å redusere jomfruelige råmaterialer i nye produkter.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti tar til orientering at regjeringen ikke har fulgt opp de seks forslagene som fikk flertall, og heller ikke har fremmet egne tiltak for en mer sirkulær økonomi.

3.2.5 Vedtak 508 og vedtak 509 (2022–2023)

Komiteens medlemmer fra Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne merker seg videre at regjeringen anser vedtak 508 og 509 (2022–2023) som fulgt opp. Disse medlemmer er uenig i dette. Vedtakene hadde tydelige krav til regjeringen.

Vedtak 508 (2022–2023) viste til vedtak 21 (2022–2023) med krav om støtte til moden teknologi i mindre skala enn det det gis støtte til i dag. Dette er ikke gjennomført og Enova gir enda bare støtte til store oppgraderinger og installasjoner.

Enova ga i april 2023 svar på en bestilling fra regjeringen, som kom i kjølvannet av Stortingets behandling av disse forslagene. Punktet om samtidig utbetaling sa at

«Enkeltteknologier som vurderes som teknisk modne, men markedsmessig umodne, støttes til de vurderes å være konkurransedyktige uten støtte. Enova følger utviklingen av ulike teknologier for energieffektivisering tett og vil foreta regelmessige vurderinger av innsatsen mot disse for å bidra til varige markedsendringer. Teknologier og støttesatser vurderes fortløpende. Gjennom Enovatilskuddet gis det i dag tilskudd til blant annet smarte varmtvannstanker, smart strømstyring, solcelleanlegg, balansert ventilasjon og vannbåren varme med tilhørende varmeforsyninger (bio, sol og varmepumpe).»

Dette er langt mer avanserte installasjoner enn det som listes opp som illustrerende eksempler i vedtakene.

Vedtak 509 sa mye av det samme, og men også at det må gis støtte med samtidig utbetaling. Det siste er heller ikke gjort, men er avvist av regjeringen.

Disse medlemmer mener det ikke finnes grunnlag for å anse vedtak 508 og 509 (2022–2023) som fulgt opp.

3.2.6 Vedtak 674 (2022–2023)

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti merker seg at regjeringen vil utsette oppfølging av vedtak 674 (2022–2023) om en plan for biogass, fra våren 2024 til høsten 2024. Disse medlemmer ber regjeringen forholde seg til vedtaket fra Stortinget.

3.2.7 Vedtak 760 (2022–2023)

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til regjeringas klimastatus og -plan, særskilt vedlegg til Prop. 1 S (2023–2024) som utgis i forbindelse med budsjettet ikke er tilstrekkelig for å oppfylle intensjonen bak stortingsvedtaket. Disse medlemmer mener regjeringen må utarbeide en stortingsmelding om klimaplanen frem mot 2030, og legge meldingen frem for Stortinget i løpet av våren 2024. Disse medlemmer viser til at stortingsflertallet hadde behov for å presisere dette, og at dette ble vedtatt i Innst. 38 L (2023–2024). Disse medlemmer legger til grunn at dette følges opp.

Komiteens medlem fra Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen i oppfølging av vedtak 760 (2022–2023) lener seg på «Grønn bok», eller «Regjerningas klimastatus- og plan, særskilt vedlegg til Prop. 1 S (2023–2024)», og en ny stortingsmelding i 2024 om perioden til 2035, ikke først og fremst 2030.

Disse medlemmer understreker at regjeringens grønne bok ikke inneholder planlagt politikk for å nå klimamålene, bare planlagt politikk for å kutte utslippene med omtrent 35 pst. og lovnader om å vurdere flere grep.

På bakgrunn av dette ble det vedtatt i Stortingets behandling av Innst. 38 L (2023–2024) at

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i løpet av våren 2024, med en stortingsmelding som viser hvordan Norge skal kutte utslippene i perioden frem mot 2030, i tråd med Norges klimamål.»

Disse medlemmer forventer at dette vedtaket faktisk følges opp og mener at vedtak 760 (2022–2023) ikke kan anses fulgt opp før dette er gjort.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne vil minne om at regjeringen i henhold til Klimaloven skal gjøre rede for hvordan Norge ligger an til å nå klimamålene i de årlige statsbudsjettene. Dette medlemer bekymret for at regjeringen setter nye klimamål uten å legge fram tiltak og virkemidler som kan nå dem. Dette medlem viser til vedtak 42 (2023–2024) der flertallet understreker viktigheten av at regjeringen legger fram en klimaplan med konkrete virkemidler som er tilstrekkelige ambisiøse til å nå klimamålet i 2030.

3.2.8 Vedtak 919 (2022–2023)

Komiteens medlemmer fra Høyre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti er opptatt av at vedtaket følges opp raskt i 2024, og merker seg at Miljødirektoratet har anbefalt karbonfjerning som et virkemiddel i klimapolitikken.

3.2.9 Vedtak 672 (2017–2018), 690 og 691 (2020–2021)

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til anmodningsvedtak nr. 672, 691 og 690.

16. november 2023 sendte advokatfirmaet SANDS på vegne av berørte havnevesen og interessenter i Verdensarvfjordene våre en klage til ESA (EFTA Surveillance Authority) en formell klage på regjeringen sin oppfølging av Stortinget sine vedtak.

I februar 2021 behandlet Stortinget et representantforslag om å utsette nullutslippskravet i verdensarvfjordene som ble enstemmig vedtatt i Stortinget i 2018. Stortinget vedtok å opprettholde vedtaket om nullutslippskrav for turistskip og ferjer i verdensarvfjordene så snart det kan gjennomføres teknisk, og senest innen 2026. Stortinget konkluderte også med to nye anmodningsvedtak, vedtak 690 og 691. Stortinget ba regjeringen foreslå tiltak som sikrer verdensarvfjordene som anløpshavn for cruisebåter også etter 2026, blant annet ved at staten sikrer etablering av landstrøm i Flåm som planlagt innen 2022. Sjøfartsdirektoratet peker på biogass som en løsning frem til 2035. Menon har i sin vurdering av den samfunnsøkonomiske analysen av nullutslippskravet i verdenshavsfjordene gjort rede for hvordan en løsning med krav om biogass kun flytter cruisetrafikken ut av verdensarvfjordene og til andre norske fjorder uten tilsvarende krav. Og at dette gir negative konsekvenser for verdiskapningen, sysselsettingen og bosetningen knyttet til destinasjonene Flåm og Geiranger. I Aurland er 70 pst. av næringslivet knyttet til reiseliv og derfor er det nødvendig at tiltakene som foreslås sikrer verdensarvfjordene som anløpshavn for cruisebåter også etter 2026, jf. vedtak 691.

Aurland Hamnevesen KF har kostnadsregnet landstrømanlegget til 91 mill. kroner pluss kostnader med nødvendige kai tilpasninger på 35 mill. kroner. ENOVA har gitt tilsagn om 27. mill. kroner til landstrømanlegg i Flåm. Realisering er derfor avhengig av at det fremdeles kommer mange skip til Flåm, eller at staten stiller opp utover ENOVA-støtten. DNV har vist at utslippene blir kuttet med to tredjedeler dersom skipene bruker landstrømanlegg. Både reduserte utslipp og på sikt null-utslipp er derfor avhengig av at landstrømanlegg er på plass. Stortinget har lagt til grunn at også verdensarvfjordene skal ha cruiseanløp i framtiden. Derfor haster det med en beslutning som sikrer både aktivitet og reduserte utslipp. Å få landstrøm på plass bør derfor ha høyeste prioritet, jf. vedtak 691 i Stortinget. Jamfør vedtak 690 har Stortinget bedt regjeringen bidra til gjennomføring av tiltak initiert av lokale og regionale myndigheter, som reduserer utslipp i verdensarvfjordene. Landstrøm er et slikt tiltak, og regjeringen må således intensivere arbeidet med å realisere landstrøm.

3.3 Regjeringens klimastatus og -plan (Grønn bok). Særskilt vedlegg til Prop. 1 S (2023–2024)

Komiteens medlemmer fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til Norges klimaavtale med EU fra 2019. Disse medlemmer forutsetter at forpliktelsen innen areal, arealbruksendring og skog følges opp i tråd med avtalen.

Komiteens medlemmer fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at Klimastatus og -plan (særskilt vedlegg til Prop. 1 S (2023–2024)) er regjeringens rapportering til Stortinget under klimaloven. Klimaloven lovfester at regjeringen i budsjettproposisjonen skal redegjøre for:

• Hvordan Norge kan nå klimamålene for 2030 og 2050.

• Klimaeffekten av fremlagt budsjett.

• Utviklingen i utslipp og opptak av klimagasser.

• Framskrivinger av utslipp og opptak og gjennomføring av klimamålene for 2030 og 2050.

• Hvordan Norge kan forberedes på og tilpasses klimaendringene.

• En oversikt over sektorvise utslippsbaner innenfor ikke-kvotepliktig sektor og hvilke type tiltak som vil være nødvendig for å realisere disse.

• Status for Norges karbonbudsjett, også innenfor et eventuelt klimasamarbeid med EU.

Disse medlemmer mener Klimastatus og - plan er en nyttig løypemelding for hvordan vi ligger an for å nå klimamålene, men ikke en tilstrekkelig etterlevelse av Klimaloven. Disse medlemmer mener vi trenger et reelt styringssystem for klimapolitikken, og at Klimastatus og -plan ikke svarer på dette. Et reelt styringsverktøy for klimapolitikken bør koble effekten av det regjeringen foreslår i statsbudsjettet til utviklingen i utslippene, slik at Stortinget kan vurdere om budsjettforslaget i tilstrekkelig grad bidrar til å nå klimamålene. Et klimabudsjett bør også vise hvilke andre virkemidler regjeringen planlegger for å nå klimamålene, som ikke er en del av statsbudsjettet, slik at Stortinget får et godt bilde av helheten i klimapolitikken.

Disse medlemmer mener det trengs et fullstendig klimabudsjett sammen med en oppdatert klimaplan som viser hvordan vi skal nå Norges klimamål på mellomlang og lang sikt. Et klimabudsjett må vise hvor mye som kuttes, når det skal skje, hvem som har ansvaret og sikre at det rapporteres på tiltaket tilsvarende regnskapsrapportering på pengebudsjettet. Alle relevante beslutninger regjeringen gjør må klimavurderes slik at helheten i politikken sikrer at klimamålene innfris.

Komiteens medlemmer fra Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti mener videre at det er uheldig at Klimastatus og plan legges fram som et tillegg til Prop.1 S (2023–2024) og dermed ikke fått en behandling i Stortinget.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen raskest mulig legge frem en forbedret Klimastatus og -plan for 2024 som inneholder en forpliktende opptrappingsplan med tidfestede tiltak og virkemidler som sørger for at Norge når sitt klimamål innmeldt til FN under Parisavtalen. Dokumentet skal inneholde utslippsbudsjetter for ikke-kvotepliktig sektor for hvert år fra og med 2024, sektorvise mål for utslippskutt i Norge, og et utslippsbudsjett som viser hvordan Norge innfrir sine klimaforpliktelser i skog- og arealbrukssektoren.»

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Klimastatus og -plan (Særskilt vedlegg til Prop. 1 S (2023–2024)) som rapporterer at Norge ligger an til å få et årlig nettoutslipp på om lag 6,7 mill. tonn CO₂-ekvivalenter fra skog- og arealbrukssektoren, til sammen 33,5 mill. tonn CO₂-ekvivalenter over perioden 2021–2025.

Dette medlem viser videre til Prop. 1 S Tillegg 1 (2023–2024): Endring av Prop. 1 S (2023–2024) Statsbudsjettet 2024 under Klima- og miljødepartementet (fullmakt for kjøp av skogkreditter og utslippsenheter), der det vises til at underskuddet kan reduseres til om lag 16 mill. tonn CO₂-ekvivalenter dersom Norge får bruke en kompensasjonsmekanisme i EU- regelverket.

Dette medlem vil understreke alvorligheten av utslippsgapet i skog- og arealbrukssektoren og vil påpeke at dette er et resultat av årevis med rasering og nedbygging av norsk natur. Dette medlem er svært kritisk til at Norge må ta i bruk skogkreditter for å redusere utslippsgapet i Norges forpliktelser i skog- og arealbrukssektoren, men anerkjenner at dette reelt sett er den eneste muligheten Norge har for å dekke underskuddet for 2024 og også eventuelt 2025. Dette medlem vil understreke at godt vern og fornuftig forvaltning av skog og areal er det eneste virkemiddelet som sikrer at Norges utslippsgap i sektoren reduseres, og mener det er avgjørende at Norge ikke lar handel med skogkreditter bli en hvilepute for å ta vare på natur framover.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at norsk skog forvaltes slik at Norge ikke er avhengig av å kjøpe skogkreditter for å innfri krav under EUs klimaregelverk i skog- og arealbrukssektoren fra og med 2025.»