Nye og endrede frihandelsavtaler
Frihandelsavtaler
sikrer norske bedrifter markedsadgang og likebehandling med næringen
i avtalelandet. Norge har inngått 34 frihandelsavtaler med til sammen 71
parter, inkludert EØS-avtalen og EFTA-konvensjonen. Frihandelsavtalene
er et viktig supplement til Norges medlemskap i WTO.
Norge er gjennom
EFTA i forhandlinger om nye frihandelsavtaler med India, Malaysia,
Moldova og Vietnam. Det tas sikte på å innlede forhandlinger med
Thailand høsten 2021.
Norge er også i
bilaterale forhandlinger med Kina om en frihandelsavtale. Kina er
Norges viktigste handelspartner i Asia og den sjette største handelspartneren
globalt. Avtalen vil bidra til bedre og mer forutsigbare betingelser
for norske næringsaktører. Det arbeides med sikte på å oppnå rask
fremdrift i forhandlingene.
Videre er det igangsatt
arbeid for å modernisere frihandelsavtalene mellom EFTA og henholdsvis
Canada, Chile og SACU (Den sør-afrikanske tollunionen, som består
av Botswana, Eswatini, Lesotho, Namibia og Sør-Afrika).
EFTA-statene ble
23. august 2019 enige med Mercosur-landene (Argentina, Brasil, Paraguay
og Uruguay) om en frihandelsavtale. Avtaleteksten vil kunne undertegnes
etter at den juridiske og tekniske gjennomgangen er avsluttet. Deretter
vil det bli fremmet en proposisjon om Stortingets samtykke. Det
har vist seg krevende å få på plass de siste elementene i avtalen,
og det er usikkert når en proposisjon kan legges fram.
Frihandelsavtalen
mellom EFTA og Tyrkia trådte i kraft 1. oktober 2021. Avtalen erstatter
den eksisterende frihandelsavtalen mellom EFTA og Tyrkia av 10. desember
1991. Avtalen er bred og omfattende, og det er lagt til nye kapitler
om handel med tjenester, handel og bærekraftig utvikling og tvisteløsning.
Frihandelsavtalen
mellom EFTA og Indonesia trer i kraft 1. november 2021. Avtalen
ble undertegnet 16. desember 2018. Når avtalen trer i kraft, kan
80 pst. av norske varer eksporteres tollfritt inn til Indonesia.
Det vil bli en gradvis nedtrapping av toll for øvrige varer, som
starter fra dag én, slik at om lag 99 pst. av norsk eksport får
nulltoll tolv år etter avtalens ikrafttredelse. Avtalen gir forutsigbare
rammevilkår for norske tjenesteytere og investorer med mulighet
for majoritetseierskap i en rekke tjenestesektorer, inkludert for
energirelaterte tjenester og telekommunikasjon. Det tillates 100
pst. eierskap for investeringer i sektorer som olje og gass og fiskeoppdrett.
I tilfelle iverksettingstidspunktet
for nye frihandelsavtaler faller i budsjettperioden, følger det
av tollvedtaket § 2 at departementet kan iverksette de tollmessige sider
ved disse avtalene.
Gjennom iverksettelsen
av regional konvensjon om felles opprinnelsesregler for Europa og
statene ved Middelhavet (PEM-konvensjonen) er opprinnelsesreglene
i alle frihandelsavtalene mellom konvensjonspartene blitt harmonisert.
Konvensjonen er for tiden under revisjon. De reviderte bestemmelsene,
med enklere og mer liberale regler, forventes gjennomført for de
fleste avtalene, herunder EØS-avtalen, i løpet av 2021 og 2022.