Innledning
Statlig tjenesteproduksjon
og myndighetsutøvelse finansieres normalt ved bevilgninger over
statsbudsjettet. Enkelte statlige tjenester betales imidlertid helt
eller delvis av brukerne gjennom gebyr eller sektoravgift. Disse
betalingsordningene fastsettes av det departement som har ansvar
for at tjenesten er tilgjengelig. Finansdepartementet har utarbeidet
overordnede bestemmelser for statlig gebyr- og avgiftsfinansiering,
rundskriv R-112/15, som setter krav til innføring og bruk av slike
betalingsordninger.
Gebyrer kan kreves
for en klart definert tjeneste til betaleren og skal ikke finansiere
noe annet eller mer enn kostnaden av tjenesten. Dersom gebyret overstiger kostnaden,
såkalt overprising, innebærer det en ekstra skattlegging av betaleren.
Sektoravgifter
skiller seg fra gebyrer ved at betalingen ikke har en direkte sammenheng
med levering av tjenesten, og ved at flere betaler enn de som mottar
tjenesten det enkelte år. Det er imidlertid et krav at sektoravgifter
avgrenses til den sektoren eller næringen som drar nytte av tjenesten,
for eksempel til enhetene innenfor et tilsynsområde. Ifølge bestemmelsene
(R-112/15) bør det utvises stor tilbakeholdenhet med å innføre sektoravgifter
for å finansiere statlige utgifter.
Enkelte statlige
betalingsordninger er de siste årene tatt inn på statsbudsjettet
som gebyr eller sektoravgift. Det gjelder blant annet påslaget på
nettariffen, som tilføres Enova, og forskningsavgiften på landbruksprodukter.
Med sektoravgift og tilhørende utgiftsbevilgning kan Stortinget
pålegge aktørene i en næring eller sektor å finansiere fellestiltak.
Etter bestemmelsene om statlig gebyr- og avgiftsfinansiering bør
andre nærings- og sektorspesifikke betalingsordninger som hovedregel
unngås. Ved at slike ordninger tas inn på statsbudsjettet som sektoravgift,
vil den totale skatte- og avgiftsbelastningen synliggjøres bedre
i statsbudsjettet. Videre vil endringer i sektoravgifter inngå i
skatte- og avgiftsopplegget.
Selv om statens
inntekter fra gebyrer og avgifter med sektorformål er redusert det
siste tiåret, er gebyr- og avgiftsfinansiering fortsatt en betydelig
finansieringskilde for statlig tjenesteproduksjon og myndighetsutøvelse. Figur
11.1 viser utviklingen i statens inntekter fra gebyr- og avgiftsfinansiering.
Inntektene fra avviklede sektoravgifter fremkommer også av figuren.
Gebyrinntektene
har gått ned siden 2006, mens avgiftsfinansieringen har økt de siste
15 årene. Av en samlet gebyr- og avgiftsfinansiering på om lag 11,1
mrd. kroner i 2020 sto gebyrinntektene for om lag 5,1 mrd. kroner,
mens sektoravgifter utgjorde i underkant av 3,9 mrd. kroner og avgifter
utenfor statsbudsjettet omtrent 2,1 mrd. kroner. Bompengefinansiering,
lufthavnavgifter, den tidligere kringkastingsavgiften, egenandeler
i helsevesenet, låne- og garantigebyrer og mulkter eller straffegebyrer
inngår ikke i disse tallene.
Siden 2006 er overprisede
gebyrer redusert med til sammen noe under 2,6 mrd. 2022-kroner,
medregnet forslagene om reduksjon av overprisede gebyrer i denne proposisjonen.
I perioden 2014–2021 har de overprisede gebyrene blitt redusert
med i underkant av 1 mrd. kroner. Totalbildet er at statlige gebyrer
er fastsatt langt mer kostnadsriktig enn tidligere. På noen områder
er det imidlertid fortsatt en del overprising.
Tabell 11.1 gir
en oversikt over anslått samlet overprising av gebyrer i 2021 og
2022. I tallene for 2022 er regjeringens forslag inkludert. Overprising
av gebyrer skyldes at gebyrsatsen overstiger kostnaden ved å levere tjenesten.
Samlet overprising er et mål på hvor store inntekter staten får
fra et gebyr som er overpriset, og avhenger av overprisingen av
gebyrsatser, men også av antall personer eller virksomheter som
betaler gebyret hvert år. Den samlede overprisingen vil derfor kunne
variere betydelig fra år til år, uavhengig av om det foreslås reduksjon
av overprisingen av et gebyr ved å redusere gebyrsatsen ned mot
selvkost.
På rettsområdet
under Justis- og beredskapsdepartementet er det gebyret for utlegg
som har stått for det meste av overprisingen. Regjeringen foreslår
å fjerne overprisingen på en rekke gebyrer på rettsområdet. Det foreslås
også en reduksjon i overprisingen av gebyrene for utlegg. Disse
forslagene er nærmere omtalt nedenfor. Gjenstående overprising på
rettsområdet under Justis- og beredskapsdepartementet kan etter
dette anslås til om lag 125 mill. kroner i 2022.
Under Brønnøysundregistrene
er gebyrene for løsøreregisteret og foretaksregisteret overpriset.
Samtidig er det en rekke gebyrer under Brønnøysundregistrene som er
underpriset, og de overprisede gebyrene bidrar dermed til å finansiere
andre gebyrer enn de er tiltenkt, såkalt kryssubsidiering. Nærings-
og fiskeridepartementet arbeider med en ny gebyrstruktur for å etablere
en mer hensiktsmessig gebyr- og kostnadsfordeling mellom dagens
ulike registre. Regjeringen vil komme tilbake til dette på et senere
tidspunkt.
Gebyrene under
Statens vegvesen omfatter blant annet ulike gebyrer for utstedelse
av førerkort og kompetansebevis, betaling for praktiske førerprøver
og teoriprøver samt en rekke gebyrer for kontroll, tilsyn og godkjenning
av kjøretøy. Flere av gebyrene er overpriset, mens enkelte av gebyrene
er underpriset. Det er foretatt en gjennomgang av gebyrene under
Statens vegvesen med sikte på at de skal bli mer kostnadsriktige, og
i budsjettet for 2022 foreslås det å redusere gebyr for teoretisk
prøve og gebyr for foto til førerkort. Det vises til omtale av saken
i Prop. 1 S (2021–2022) for Samferdselsdepartementet.
I dag er tinglysningsgebyret
overpriset, noe som innebærer at alle som tinglyser fast eiendom
og borett i Norge, betaler for mye for dette. Samlet overprising
i 2022 er anslått til 130 mill. kroner. Anslaget for overprising
av tinglysningsgebyret under Kartverket er imidlertid svært usikkert.
Usikkerheten knytter seg spesielt til situasjonen i boligmarkedet
i 2022.
Overprising av
gebyrer innebærer en skjult skatt og er i strid med bestemmelsene
i rundskrivet (R-112/15). Det foreslås å redusere overprisingen
av gebyrer med til sammen 168 mill. kroner i 2022. Regjeringen vil
fortsette arbeidet med å redusere overprisede gebyrer fremover.
Oppgaver som i
dag finansieres helt eller delvis av sektoravgifter, er blant annet
sektorrettet tilsyn og kontroll, støtte til energisparing og klimatiltak,
sektorrettet forskning og ressursovervåkning, lostjenesten, vilt-
og fiskepleie, miljøtiltak på Svalbard og tiltak for å beskytte kulturminner.
Tabell 11.2 gir en oversikt over innbetalte sektoravgifter i 2020
og anslag for inntektene i 2021 og 2022. Anslagene for 2022 inkluderer
virkninger av regjeringens forslag. Statens samlede inntekter fra
sektoravgifter anslås til i underkant av 4,1 mrd. kroner i 2021. Nedenfor
presenteres regjeringens forslag til endringer i sektoravgifter
og overprisede gebyrer i 2022.