Søk

Innhold

3. Inntektsskatt

3.1 Sentrale satser, grenser og fradrag

3.1.1 Skatt på alminnelig inntekt

Sammendrag fra Prop. 1 LS (2021–2022)

Regjeringen foreslår ingen endringer i skattesatsen på alminnelig inntekt i 2022.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative budsjett, der det foreslås å øke skatt på alminnelig inntekt til 23 pst., og nærmere omtale under kapittel 2.3.2.7 i denne innstillingen.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til eget alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke skattesatsen på alminnelig inntekt fra 22 til 23 pst.

3.1.2 Trinnskatt

Sammendrag fra Prop. 1 LS (2021–2022)

Satsene i trinn 1 og 2 i trinnskatten foreslås redusert med henholdsvis 0,3 og 0,2 prosentenheter, det vil si til 1,4 pst. i trinn 1 og 3,8 pst. i trinn 2.

Satsene for høyere inntekter foreslås holdt uendret på 13,2 pst. i trinn 3 (11,2 pst. i tiltakssonen i Troms og Finnmark fylke) og 16,2 pst. i trinn 4. Innslagspunktene foreslås justert med forventet lønnsvekst, til 190 350 kroner i trinn 1, 267 900 kroner i trinn 2, 670 800 kroner i trinn 3 og 1 052 200 kroner i trinn 4.

Forslaget anslås å redusere provenyet med 2 480 mill. kroner påløpt og 1 985 mill. kroner bokført i 2022 sammenlignet med referansesystemet.

Departementet viser til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2022 § 3-1.

Sammendrag fra Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021–2022)

Trinnskatten er en progressiv skatt på samlet personinntekt. Den har fire trinn, der satsene øker for hvert innslagspunkt. For å oppnå ønsket fordelingsprofil i skattleggingen av personinntekter foreslår regjeringen å øke satsen i trinnskattens trinn 3 og 4 med 0,1 prosentenhet. Det utligner virkningen på marginalskatten av redusert trygdeavgift på lønn/trygd og næringsinntekt for høyere inntekter. Trinnskattesatsene for lavere inntekter foreslås holdt uendret fra 2021.

For å motvirke øvrige lettelser for høye inntekter fra økt personfradrag og redusert trygdeavgift foreslår departementet å videreføre innslagspunktet for trinn 3 nominelt på 651 250 kroner, i stedet for forslaget i Prop. 1 LS (2021–2022) om å lønnsjustere grensen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021–2022) til skattevedtak § 3-1 med unntak av de punkter der det er gjort endringer i budsjettforliket.

Flertallet viser til at det i budsjettforliket foreslås at satsen i trinn 3 økes fra 13,3 til 13,4 pst. og innslagspunktet reduseres fra 651 250 til 643 800 kroner, at satsen i trinn 4 økes fra 16,3 til 16,4 pst. og innslagspunktet reduseres fra 1 052 200 til 969 200 kroner, og at det innføres et nytt trinn 5 med sats 17,4 pst. og innslagspunkt 2 000 000 kroner.

Flertallet fremmer i tråd med budsjettforliket følgende forslag til erstatning for regjeringens forslag:

«Stortingsvedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2022 (Stortingets skattevedtak) § 3-1 første og annet ledd skal lyde:

§ 3-1 Trinnskatt

Personlig skattyter i klasse 0 og 1 skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare trinnskatt til staten med

  • 1,7 pst. for den delen av inntekten som overstiger 190 350 kroner,

  • 4,0 pst. for den delen av inntekten som overstiger 267 900 kroner,

  • 13,4 pst. for den delen av inntekten som overstiger 643 800 kroner,

  • 16,4 pst. for den delen av inntekten som overstiger 969 200 kroner, og

  • 17,4 pst. for den delen av inntekten som overstiger 2 000 000 kroner.

For personlig skattyter i Troms og Finnmark fylke, med unntak av skattytere i kommunene Balsfjord, Bardu, Dyrøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Målselv, Salangen, Senja, Sørreisa, Tjeldsund og Tromsø, skal satsen etter første ledd tredje strekpunkt likevel være 11,4 pst.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til regjeringen Solbergs forslag i Prop. 1 LS (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2022.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative budsjett, der det foreslås en mer progressiv modell for trinnskatten, og nærmere omtale av denne under kapittel 2.3.2.7 i denne innstillingen.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås betydelige endringer i opplegget for inntektsskatt for å sikre en mer rettferdig skatt på lønnsinntekt, trygd og pensjon. Dette medlem viser til at Miljøpartiet De Grønne foreslår at den generelle inntekstsskattesatsen settes til 23 pst. samtidig som det sikres en større omfordeling enn det regjeringen foreslår. Formålet er å redusere forskjellene og samtidig kompensere folk med lav inntekt for økte kostnader som følge av høyere miljøavgifter. Virkningen av Miljøpartiet De Grønnes forslag til skatteopplegg vil være at folk med inntekt lavere enn om lag 700 000 kroner vil få redusert skatt, mens grupper med inntekt over om lag 700 000 kroner vil få høyere skatt.

Dette medlem foreslår i Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett følgende endringer i bunnfradrag og trinnskatt i inntektsskatten:

  • Personfradraget økes til 72 000 kroner.

  • Trinn 1: Innslagspunktet settes til 250 000 kroner.

  • Trinn 2: Innslagspunktet settes til 300 000 kroner.

  • Satsene for trinn 3 og 4 økes med 3 pst.

  • Det innføres et nytt trinn 5 i trinnskatten på 16 G med sats på 27 pst.

Dette medlem foreslår i Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett å reversere regjeringen Støres forslag om å redusere maksimalt fradrag for gaver til frivillige organisasjoner fra 50 000 til 25 000 kroner.

Dette medlem foreslår også å innføre et fradrag i skattbar inntekt for kollektivreiser i Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett. Dette reduserer provenyet med 2,3 mrd. kroner dersom en tar hensyn til effekten av samordning med reisefradraget.

Dette medlem viser til at regjeringen har innført ekstra skatt på lønn i finanssektoren for å kompensere for inntektsbortfall fra manglende ilegging av merverdiavgift på finansielle tjenester. Dette er uheldig fordi det vil gi insentiver til å erstatte arbeidskraft med kapital.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme et forslag som fjerner ekstra skatt på lønn i finanssektoren og samtidig øke skatten på overskudd fra finansinstitusjoner tilsvarende for å dekke inn provenytapet.»

3.1.3 Trygdeavgift

Sammendrag fra Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021–2022)

Trygdeavgiften har tre flate satser, som avhenger av type inntekt. Regjeringen foreslår å redusere satsene for lønn/trygd og næringsinntekt med 0,1 prosentenhet til henholdsvis 8,1 og 11,3 pst.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021–2022) til skattevedtak § 6-3 med unntak av de punkter der det er gjort endringer i budsjettforliket.

Flertallet viser til at det i budsjettforliket foreslås at satsen i trygdeavgiften reduseres fra 8,1 til 8,0 pst. for lønns- og trygdeinntekter og fra 11,3 til 11,2 pst. på næringsinntekter.

Flertallet fremmer i tråd med budsjettforliket følgende forslag til erstatning for regjeringens forslag:

«Stortingsvedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2022 §§ 7 og 8 skal lyde:

§ 7 Trygdeavgift av lønnsinntekt mv.

Av lønnsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 2, beregnes trygdeavgift med 8,0 pst.

§ 8 Trygdeavgift av næringsinntekt mv.

Av næringsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 3, beregnes trygdeavgift med 11,2 pst.

I Stortingsvedtak om produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringene for 2022 gjøres følgende endring:

Romertall I punkt 1 skal lyde:

Trygdeavgift over 8,0 pst. av pensjonsgivende inntekt fra fiske, hval- og selfangst i inntektsåret.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til regjeringen Solbergs forslag i Prop. 1 LS (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2022.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative budsjett, der trygdeavgiften av lønnsinntekt settes til 8,1 pst. og trygdeavgiften av næringsinntekt settes til 11,3 pst.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag til stortingsvedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2022 §§ 7 og 8.

3.1.4 Personfradrag

Sammendrag fra Prop. 1 LS (2021–2022)

Regjeringen foreslår å lønnsjustere personfradraget til 54 000 kroner i 2022. Lønnsjusteringen anslås å redusere provenyet med om lag 50 mill. kroner påløpt og 40 mill. kroner bokført i 2022.

Departementet viser til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2022 § 6-3.

Sammendrag fra Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021–2022)

Lettelsene i nederste del av inntektsfordelingen styrkes ved at personfradraget økes med 4 250 kroner ut over forslaget i Prop. 1 LS (2021–2022) om lønnsjustering. Det gir et personfradrag i 2022 på 58 250 kroner og reduserer skatten på alminnelig inntekt med drøyt 900 kroner for alle som har tilstrekkelig alminnelig inntekt, også pensjonister som betaler skatt.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021–2022) til skattevedtak § 6-3.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til regjeringen Solbergs forslag i Prop. 1 LS (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke personfradraget fra 58 250 kroner til 70 000 kroner, noe som vil gi skattelettelser for alle.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative budsjett, der det foreslås å øke personfradraget til 61 250 kroner som del av en mer progressiv modell for inntektsskatt.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke personfradraget til 72 000 kroner.

3.1.5 Minstefradrag

Sammendrag fra Prop. 1 LS (2021–2022)

Regjeringen foreslår at maksimalt minstefradrag i lønnsinntekt mv. økes med anslått lønnsvekst til 109 950 kroner. Maksimalt minstefradrag i pensjonsinntekt foreslås økt med veksten i ordinær alderspensjon til 90 800 kroner.

Departementet viser til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2022 § 6-1 første og annet ledd.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at satser i minstefradraget behandles i Innst. 4 L (2021–2022).

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, slutter seg til regjeringens forslag til skattevedtak § 6-1.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative budsjett, der det foreslås å øke minstefradraget for pensjonsinntekt med 3 000 kroner.

3.1.6 Skattefradrag for pensjonister

Sammendrag fra Prop. 1 LS (2021–2022)

Skattefradraget for pensjonsinntekt ble innført i forbindelse med pensjonsreformen i 2011. Skattefradraget trappes ned mot pensjonsinntekten i to trinn med ulike satser. Fradraget innebærer at enslige pensjonister med minstenivået for alderspensjon ikke betaler skatt. For at fradraget reelt skal videreføres, må beløpsgrensene justeres med veksten i pensjoner. Minstenivået for alderspensjon for enslige ved 67 år legges til grunn ved fastsettelsen av maksimalt fradrag og innslagspunktet for nedtrapping i trinn 1 i skattefradraget. Det maksimale fradragsbeløpet økes fra 32 620 kroner til 33 400 kroner, mens innslagspunktet for nedtrapping i trinn 1 i skattefradraget økes fra 206 050 kroner til 210 950 kroner. Innslagspunktet for nedtrapping i trinn 2 i fradraget økes med vekst i ordinær alderspensjon fra 310 700 kroner til 318 000 kroner. Vekstanslagene er basert på høringsforslaget fra Arbeids- og sosialdepartementet om at alderspensjonene i 2022 skal reguleres med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten.

Departementet viser til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2022 § 6-5. Det foreslås at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2022.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag til skattevedtak § 6-5.

3.1.7 Foreldrefradraget

Sammendrag fra Prop. 1 LS (2021–2022)

Foreldrefradraget gis for utgifter til pass og stell av barn under tolv år og barn over tolv år med særskilt behov for omsorg og pleie. I 2021 er det to satser i foreldrefradraget. For det første barnet gis det inntil 25 000 kroner i fradrag. For hvert barn ut over det første gis det inntil 15 000 kroner i fradrag. Regjeringen foreslår å innføre én øvre grense for hvert barn på inntil 25 000 kroner i 2022. Omleggingen vil bidra til å styrke økonomien til familier med flere små barn. Omleggingen vil virke forenklende for Skatteetaten, foreldre og barnehager og skolefritidsordninger med rapporteringsplikt. Omleggingen anslås å redusere provenyet med om lag 210 mill. kroner påløpt og 170 mill. kroner bokført i 2022.

Departementet viser til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2022 § 6-2.

Sammendrag fra Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021–2022)

Det gis fradrag i alminnelig inntekt for utgifter til pass og stell av barn under tolv år og barn over tolv år med særlig behov for omsorg og pleie. Det er to grenser i foreldrefradraget. For første barn gis det inntil 25 000 kroner i fradrag. For hvert barn ut over det første gis det inntil 15 000 kroner i fradrag. Regjeringen Solberg foreslo i Prop. 1 LS (2021–2022) å erstatte de to grensene i foreldrefradraget med én grense på 25 000 kroner som skal gjelde for hvert barn.

Søskenmoderasjonsordninger i blant annet barnehage og SFO gjør at utgiftene ved det første barnet normalt er høyere enn ved neste barn. Det taler for å opprettholde to grenser i foreldrefradraget. Å øke foreldrefradraget er et lite målrettet tiltak mot barnefattigdom. Foreldre som ikke har høy nok inntekt til å utnytte fradraget, er avskåret fra støtten som gis gjennom dette.

Regjeringen trekker regjeringen Solbergs forslag om å innføre én grense i foreldrefradraget. I stedet foreslår regjeringen å videreføre de to beløpsgrensene nominelt på henholdsvis 25 000 kroner for første barn og 15 000 kroner for hvert barn ut over det første. Forslaget anslås å øke provenyet med om lag 225 mill. kroner påløpt og 180 mill. kroner bokført sammenlignet med Prop. 1 LS (2021–2022).

Departementet viser til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2022 § 6-2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, slutter seg til regjeringens forslag i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021–2022) til skattevedtak § 6-2.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til regjeringen Solbergs forslag i Prop. 1 LS (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2022.

3.2 Lovsaker

Skattereglene for boligselskap, fradrag for fagforeningskontingent, inntektsfradrag for visse næringer, særskilt fradrag i Troms og Finnmark, gavefradrag, reisefradrag, oppjusteringsfaktor for aksjeinntekter mv., skattefavorisert individuell sparing til pensjon, skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer mv., nedre grense for trygdeavgift/frikort og regler om avgiftsplikt som følge av brexit behandles i Innst. 4 L (2021–2022).

3.3 Skattører og fellesskatt

Sammendrag fra Prop. 1 LS (2021–2022)

Skattørene fastsettes innenfor et samlet opplegg for kommuneøkonomien og må ses i sammenheng med utviklingen i skattegrunnlagene, endringer i personbeskatningen og fordelingen av inntektene til kommuner og fylkeskommuner mellom overføringer og skatter.

I Prop. 192 S (2020–2021) Kommuneproposisjonen 2022 ble det varslet at skattørene på vanlig måte fastsettes ved behandlingen av statsbudsjettet. Det ble også varslet at skattørene fastsettes med sikte på at skatteinntektene skal utgjøre 40 pst. av kommunenes samlede inntekter.

I 2022 forventes det en relativt høy vekst i skattegrunnlagene for kommunesektorens inntektsskatt som følge av gode utsikter til vekst i norsk økonomi i 2022. Vekstutsiktene bidrar til forventninger om relativt høy årslønnsvekst (3,0 pst.) og en oppjustering av anslagene på skatt på utbytte.

Det tilsier at de kommunale og fylkeskommunale skattørene for personlig skattytere må justeres ned fra 2021 til 2022, slik at skatteandelen på 40 pst. kan opprettholdes også i 2022. Se tabell 3.6 i proposisjonen for forslag til maksimalskattører for personlige skattytere i 2022. Punkt 3.2 i Meld. St. 1 (2021–2022) Nasjonalbudsjettet 2022 gir en nærmere omtale av kommuneforvaltningens økonomi i 2022.

Det vises til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2022 § 3-2 og § 3-8.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag til skattevedtak § 3-2 og § 3-8.

3.4 Elbiler i firmabilbeskatningen

Sammendrag fra Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021–2022)

Fordelen ved å bruke arbeidsgivers bil til private formål er skattepliktig inntekt. Fordelen beregnes etter en sjablong med utgangspunkt i bilens listepris og alder og er regulert i skatteloven § 5-13 og forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 (FSFIN), § 5-13-5. Elbiler har en særskilt verdsettelsesrabatt ved at kun 60 pst. av listeprisen legges til grunn ved beregning av fordelen for elbiler, mot 100 pst. for øvrige biler. Rabatten i firmabilbeskatningen kommer i tillegg til lavere avgifter og en rekke andre fordeler for elbiler, som lavere bom- og fergeutgifter, parkeringsmuligheter og tilgang til kollektivfelt på de fleste veier.

Den særskilte verdsettelsen av elbiler ble i sin nåværende form innført i 2005 og var opprinnelig 75 pst. av listeprisen. Verdsettelsen ble redusert til 50 pst. av listepris i 2009. Da var fortsatt elbilenes bruksegenskaper langt dårligere enn fossilbiler til samme pris. Fra 2018 ble verdsettelsen økt til 60 pst. etter at det i Prop. 1 LS (2017–2018) var foreslått å avvikle verdsettelsesrabatten.

I dag er prisen på mange nye elbiler konkurransedyktig med biler med forbrenningsmotor. Salgsstatistikken for 2021 viser at elbilene utgjør om lag 63 pst. av nybilsalget (til og med oktober). En elbil med listepris 780 000 kroner gir med 2021-regler et inntektspåslag som er om lag 60 000 kroner lavere enn for en tilsvarende dyr konvensjonell firmabil. Inntektspåslaget skattlegges som ordinær arbeidsinntekt med skatt på alminnelig inntekt, trygdeavgift og trinnskatt. I tillegg betaler arbeidsgiver arbeidsgiveravgift. Statens inntektstap ved gjeldende regler øker som følge av veksten i antallet elbilmodeller som kan konkurrere med bilmodeller med forbrenningsmotor.

I Hurdalsplattformen fremgår det at et bredt og solid skatte- og avgiftsgrunnlag gir mulighet for lavere skattesatser. Rabatten for elbiler i firmabilbeskatningen svekker skattegrunnlaget. Rabatten kommer dessuten først og fremst skattytere med høy inntekt til gode. Halvparten av de drøyt 11 500 skattyterne med elfirmabil i 2019 hadde en bruttoinntekt på over 1 mill. kroner. Figur 3.1 i proposisjonen viser fordeling av henholdsvis alle skattytere og mottagere av innberettet fordel av elfirmabil etter bruttoinntekt.

Regjeringen foreslår å oppheve den særskilte rabatten for elbiler i firmabilbeskatningen. Forslaget vil forenkle skattereglene og gjøre det lettere å etterleve reglene.

Provenyet anslås på usikkert grunnlag å øke med 430 mill. kroner påløpt og 345 mill. kroner bokført i 2022 sammenlignet med Prop. 1 LS (2021–2022).

De særskilte reglene om fordelsberegning for elfirmabiler er gitt i forskrift. Finansdepartementet vil gjennomføre nødvendige endringer i FSFIN § 5-13-5 for å oppheve den særskilte rabatten for elbiler med virkning fra og med inntektsåret 2022.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021–2022) med unntak av de punkter der det er gjort endringer i budsjettforliket.

Flertallet viser til at det i budsjettforliket foreslås at utgangspunktet for den særskilte verdsettelsen av elbiler i firmabilbeskatningen reduseres fra 100 til 80 pst. av listepris.

Flertallet viser til at endring i firmabilbeskatningen av verdsettelse av firmabil som kun drives av elektrisk kraft (elbil), gjennomføres ved endring i Finansdepartementets forskrift til skatteloven § 5-13-5 første ledd annet punktum med virkning fra og med inntektsåret 2022. Endringen skal gå ut på at elbiler verdsettes til 80 pst. av listeprisen som ny. Forskriftsendringen må formelt notifiseres til ESA før den vedtas av Finansdepartementet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til regjeringen Solbergs forslag i Prop. 1 LS (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2022.

Komiteens medlem fra Rødt slutter seg til regjeringens forslag i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021–2022).

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne går imot regjeringen Støres forslag om å øke verdsettingen av elbiler i firmabilbeskatningen.