Meld feil

Merknad

2. Utgangspunkt

2.1 Regjeringens forslag

Tabellen viser regjeringens forslag fordelt på budsjettkapitler og poster i rammeområde 21:

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S (2021–2022) med Tillegg 1
Inntekter
Skatter og avgifter
5501		Skatter på formue og inntekt
	70	Trinnskatt mv.	78 811 000 000
	72	Fellesskatt mv. fra personlige skattytere	128 500 000 000
	74	Selskapsskatter mv. fra upersonlige skattytere utenom petroleum	96 020 000 000
	75	Formuesskatt	4 526 000 000
	76	Kildeskatt på utbytte	5 300 000 000
	77	Kildeskatt på rentebetalinger	80 000 000
	78	Kildeskatt på royaltybetalinger	10 000 000
	79	Kildeskatt på leiebetalinger for visse fysiske eiendeler	400 000 000
5502		Finansskatt
	70	Skatt på lønn	2 600 000 000
	71	Skatt på overskudd	3 120 000 000
5507		Skatt og avgift på utvinning av petroleum
	71	Ordinær skatt på formue og inntekt	47 500 000 000
	72	Særskatt på oljeinntekter	112 800 000 000
	74	Arealavgift mv.	1 300 000 000
5508		Avgift på utslipp av CO₂i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen
	70	CO₂-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen	6 300 000 000
5509		Avgift på utslipp av NO_Xi petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen
	70	Avgift	1 000 000
5511		Tollinntekter
	70	Toll	3 400 000 000
	71	Auksjonsinntekter fra tollkvoter	275 000 000
5521		Merverdiavgift
	70	Merverdiavgift	360 530 000 000
5526		Avgift på alkohol
	70	Avgift på alkohol	15 520 000 000
5531		Avgift på tobakkvarer mv.
	70	Avgift på tobakkvarer mv.	7 310 000 000
5536		Avgift på motorvogner mv.
	71	Engangsavgift	8 560 000 000
	72	Trafikkforsikringsavgift	10 430 000 000
	73	Vektårsavgift	370 000 000
	75	Omregistreringsavgift	1 750 000 000
5538		Veibruksavgift på drivstoff
	70	Veibruksavgift på bensin	4 170 000 000
	71	Veibruksavgift på autodiesel	9 340 000 000
	72	Veibruksavgift på naturgass og LPG	14 000 000
5541		Avgift på elektrisk kraft
	70	Avgift på elektrisk kraft	9 816 000 000
5542		Avgift på mineralolje mv.
	70	Grunnavgift på mineralolje mv.	1 750 000 000
	71	Avgift på smøreolje mv.	125 000 000
5543		Miljøavgift på mineralske produkter mv.
	70	CO₂-avgift	11 017 000 000
	71	Svovelavgift	8 000 000
5546		Avgift på forbrenning av avfall
	70	CO₂-avgift	140 000 000
5547		Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier
	71	Tetrakloreten (PER)	1 000 000
5548		Miljøavgift på visse klimagasser
	70	Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK)	430 000 000
5549		Avgift på utslipp av NO_X
	70	Avgift på utslipp av NO_X	65 000 000
5550		Miljøavgift på plantevernmidler
	70	Miljøavgift på plantevernmidler	65 000 000
5551		Avgifter knyttet til mineralvirksomhet
	70	Avgift knyttet til andre undersjøiske naturforekomster enn petroleum	1 000 000
	71	Årsavgift knyttet til mineraler	5 000 000
5552		Avgift på produksjon av fisk
	70	Avgift på produksjon av fisk	880 000 000
5553		Avgift på viltlevende marine ressurser
	70	Avgift på viltlevende marine ressurser	100 000 000
5557		Avgift på sukker mv.
	70	Avgift på sukker mv.	200 000 000
5559		Avgift på drikkevareemballasje
	70	Grunnavgift på engangsemballasje	2 200 000 000
	71	Miljøavgift på kartong	60 000 000
	72	Miljøavgift på plast	30 000 000
	73	Miljøavgift på metall	5 000 000
	74	Miljøavgift på glass	100 000 000
5561		Flypassasjeravgift
	70	Flypassasjeravgift	1 600 000 000
5565		Dokumentavgift
	70	Dokumentavgift	14 300 000 000
5568		Sektoravgifter under Kultur- og likestillingsdepartementet
	71	Årsavgift – stiftelser	24 175 000
	73	Refusjon – Norsk Rikstoto og Norsk Tipping AS	46 635 000
	74	Avgift – forhåndskontroll av kinofilm	4 700 000
	75	Kino- og videogramavgift	32 000 000
5570		Sektoravgifter under Kommunal- og distriktsdepartementet
	70	Sektoravgifter Nasjonal kommunikasjonsmyndighet	253 851 000
5571		Sektoravgifter under Arbeids- og inkluderingsdepartementet
	70	Petroleumstilsynet – sektoravgift	128 710 000
5572		Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet
	70	Legemiddeldetaljistavgift	68 385 000
	72	Avgift utsalgssteder utenom apotek	6 400 000
	73	Legemiddelleverandøravgift	223 000 000
	74	Tilsynsavgift	3 770 000
	75	Sektoravgift tobakk	18 000 000
5574		Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet
	71	Avgifter immaterielle rettigheter	175 500 000
	72	Kontroll- og tilsynsavgift akvakultur	33 100 000
	73	Årsavgift Merkeregisteret	8 550 000
	74	Fiskeriforskningsavgift	318 000 000
	75	Tilsynsavgift Justervesenet	26 650 000
	76	Kontrollavgift fiskeflåten	40 500 000
	77	Sektoravgifter Kystverket	980 000 000
5576		Sektoravgifter under Landbruks- og matdepartementet
	70	Forskningsavgift på landbruksprodukter	175 000 000
	72	Jeger- og fellingsavgifter	85 000 000
5578		Sektoravgifter under Klima- og miljødepartementet
	70	Sektoravgifter under Svalbards miljøvernfond	10 341 000
	72	Fiskeravgifter	18 264 000
	73	Påslag på nettariffen til Klima- og energifondet	690 000 000
5580		Sektoravgifter under Finansdepartementet
	70	Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene	485 860 000
5582		Sektoravgifter under Olje- og energidepartementet
	70	Bidrag til kulturminnevern i regulerte vassdrag	5 000 000
	71	Konsesjonsavgifter fra vannkraftutbygging	176 000 000
	72	Dam- og beredskapstilsyn	57 000 000
5583		Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser
	70	Avgift på frekvenser mv.	276 600 000
Folketrygden
5700		Folketrygdens inntekter
	71	Trygdeavgift	165 346 400 000
	72	Arbeidsgiveravgift	214 198 000 000
		Sum inntekter rammeområde 21	1 335 750 391 000
		Netto rammeområde 21	-1 335 750 391 000

2.2 Stortingets rammevedtak

I Stortingets vedtak 7. desember 2021 ble sum inntekter for rammeområde 21 fastsatt til 1 337 341 450 000 kroner.

2.3 Hovedtrekk

2.3.1 Sammendrag

Hovedtrekk i skatte- og avgiftspolitikken samt oversikt over skatte- og avgiftssystemet er omtalt i Prop. 1 LS (2021–2022) del I og i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021–2022) kapittel 1 og 2.

2.3.2 Komiteens merknader

2.3.2.1 Innledning

Komiteen viser til fraksjonenes respektive merknader i Innst. 2 S (2021–2022), nedenfor i denne innstillingen og i Innst. 4 L (2021–2022).

2.3.2.2 Budsjettforlik mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at partia 29. november 2021 inngjekk eit budsjettforlik der det vert gjort fleire endringar i skatte- og avgiftsopplegget for 2022 jamført med regjeringa sitt framlegg. Desse endringane er:

Trinnskatt. Satsen i trinn 3 vert auka frå 13,3 til 13,4 pst. og innslagspunktet vert redusert frå 651 250 til 643 800 kroner, satsen i trinn 4 vert auka frå 16,3 til 16,4 pst. og innslagspunktet vert redusert frå 1 052 200 til 969 200 kroner, og det vert innført eit nytt trinn 5 med sats 17,4 pst. og innslagspunkt 2 000 000 kroner
Trygdeavgift. Satsen i trygdeavgifta vert redusert frå 8,1 til 8,0 pst. på løns- og trygdeinntekter og frå 11,3 til 11,2 pst. på næringsinntekter
Firmabilskatt. Den særskilde verdsetjinga av elbilar i firmabilskatten vert redusert frå 100 til 80 pst. av listepris
Formuesskatt. Botnfrådraget i formuesskatten vert auka frå 1 650 000 til 1 700 000 kroner, det vert innført ein ny høg sats i formuesskatten på 1,10 pst. for formue over 20 mill. kroner, og verdsetjinga av aksjar og driftsmiddel mv. vert auka frå 65 til 75 pst.
Eingongsavgift. CO₂-komponenten i eingongsavgifta for varebilar vert sett til 30 pst. av satsen for personbilar
Trafikkforsikringsavgift. Avgifta vert redusert med 40 mill. kroner pålaupt og 20 mill. kroner bokført
Vektårsavgift. Avgifta vert redusert med 60 mill. kroner
Omregistreringsavgift. Avgifta for elbilar vert redusert frå 100 til 25 pst. av ordinær sats
Vegbruksavgift. Avgifta for autodiesel og bensin vert auka slik at kompensasjonen for auka CO₂-avgift vert redusert frå 65 til 50 pst.
Frådrag for Nord-Troms og Finnmark. Frådraget vert auka frå 18 100 til 20 000 kroner
Frikortgrense. Grensa vert auka frå 60 000 til 65 000 kroner
CO₂-avgift for petroleumsverksemda. Avgifta vert auka med 13 prosenteiningar

2.3.2.3 Hovedmerknad fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringa Solberg la fram statsbudsjettet og gjekk av 14. oktober 2021. Arbeidarparti–Senterparti-regjeringa tok over same dag og la fram tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet 8. november 2021. 29. november inngjekk Arbeidarpartiet og Senterpartiet eit budsjettforlik med Sosialistisk Venstreparti på Stortinget.

Desse medlemene viser til at Arbeidarparti–Senterparti-regjeringa gjennom tilleggsproposisjonen og budsjettforliket har gjort viktige politiske grep for å sikre mindre skilnader, tenester nær folk og eit sterkt næringsliv i heile Noreg.

Desse medlemene peiker på at regjeringa styrer på grunnlag av Hurdalsplattforma. Målet for skatte- og avgiftspolitikken skal vere rettferdig fordeling, vekst, verdiskaping og finansiering av felles velferd. Skatte- og avgiftssystemet skal bidra til sosial og geografisk omfordeling og vere føreseieleg for einskildpersonar og bedrifter. Desse medlemene streker under at skatte- og avgiftspolitikken skal stimulere til arbeid og fremje investeringar i klimavenleg teknologi og industri. Næringslivet skal ha stabile og konkurransedyktige skattevilkår. Kampen mot skattesvik skal skjerpast. Eit breitt og solid skatte- og avgiftsgrunnlag gjev høve til lågare satsar. Desse medlemene peiker på at det er sentralt at skatte- og avgiftspolitikken skal brukast for å sikre arbeidsplassar, verdiskaping og busetjing i heile Noreg. Desse medlemene legg handlingsregelen til grunn for budsjettpolitikken og viser til at Arbeidarparti–Senterparti-regjeringa legg opp til ein moderat oljepengebruk i årets statsbudsjett. Desse medlemene er opptekne av at Noreg skal vere eit godt land å drive næringsverksemd i. Ein lønsam privat sektor i godt samspel med det offentlege er grunnlaget for ein sterk velferdsstat.

Desse medlemene vil peike på at regjeringa trass i det avgrensa handlingsrommet har funne rom for ei rad viktige og tydelege prioriteringar for vanlege folk. Desse medlemene vil særleg heve fram at jamvel om det samla skattenivået er auka noko med den nye regjeringa, er skatten for inntektsgruppene under 750 000 kroner redusert. Ein arbeidstakar med gjennomsnittleg løn vil få ein reduksjon i inntektsskatten på rundt 2 300 kroner. Om lag 82 pst. får lågare eller uendra skatt. 32 300 færre får formuesskatt, medan dei med dei største formuane må bidra meir. Avgiftsnivået vert redusert med 2,3 mrd. kroner samanlikna med regjeringa Solberg sitt framlegg for 2022. Arbeidarparti–Senterparti-regjeringa fører ein omfordelande skattepolitikk som reduserer sosiale og geografiske skilnader mellom folk. Regjeringa reduserer transportkostnadene for mange gjennom m.a. å styrkje reisefrådraget, kompensere bilistane for auken i CO₂-avgifta og redusere fleire bilrelaterte avgifter. Dette reduserer avstandsulempene for folk og næringsliv i distrikta og legg såleis til rette for ei meir balansert og sterkare økonomisk utvikling i heile Noreg. Samstundes er det kraftfulle satsingar på klimatiltak, hovudsakleg på utgiftssida, men også gjennom auke i CO₂-avgiftene. Folk som bur ytst, får rimelege ordningar, t.d. vert det særskilde frådraget for Nord-Troms og Finnmark auka frå 15 500 til 20 000 kroner. Eit særskilt tiltak er elles at fagforeiningsfrådraget er auka med 50 pst., noko som vil styrkje arbeidstakarar og fagforeiningar i heile landet og bidra til eit betre og meir organisert arbeidsliv.

Desse medlemene vil særskilt trekkje fram at Noreg for tida opplever ein alvorleg situasjon med høge straumprisar. Høge straumprisar bidreg til bekymring hjå store delar av folket, og somme har problem med å betale straumrekningane sine. Desse medlemene viser til at regjeringa ynskjer å ta grep både på kort og lang sikt for å bidra til å løyse desse problema. I tilleggsproposisjonen føreslo regjeringa ein historisk reduksjon i elavgifta på 2,9 mrd. kroner, noko som vil innebere ei årleg innsparing på 750 kroner for eit hushald med gjennomsnittleg straumbruk. Desse medlemene vil streke under at denne endringa er eit bidrag til å handtere dei høge straumprisane og viser regjeringa sin vilje og evne til å nytte skattesystemet aktivt for å bidra til ein betre kvardag for vanlege folk.

Desse medlemene strekar under at regjeringa fører ein skatte- og avgiftspolitikk som bidreg til å understøtte målet om økonomisk vekst, god norsk konkurranseevne og langsiktig og berekraftig finansiering av velferdsstaten. Desse medlemene konstaterer at regjeringa sin politikk byggjer på Hurdalsplattforma og bidreg til å gje landet ein ny kurs med mindre sosiale og geografiske skilnader og betre tenester nær folk i heile Noreg.

2.3.2.4 Hovedmerknad fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til sitt helhetlige skatte- og avgiftsopplegg i Prop. 1 LS (2021–2022) og til sitt alternative budsjett.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg gjennom åtte år har investert tungt i vekstfremmende tiltak og styrket insentivene til arbeid og verdiskaping, i tillegg til å gi norske folk og bedrifter om lag 38 mrd. kroner lavere skatter og avgifter sammenlignet med 2013. Også regjeringen Solbergs forslag til statsbudsjett for 2022, Prop. 1 S (2021–2022), var et budsjett som inkluderte vekstfremmende skatte- og avgiftslettelser og en grønn skatteveksling.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg sitt budsjettforslag for 2022 bygget videre på strategien for veien ut av koronakrisen. Det la til rette for flere lønnsomme arbeidsplasser i privat sektor, å bygge kompetanse og inkludere flere. Det ble også foreslått et første trinn i en opptrapping av avgiftene på ikke-kvotepliktige utslipp av klimagasser til om lag 2 000 2020-kroner i 2030. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg også foreslo et jobbfradrag for unge, lavere trinnskatt, økning i den lave satsen i foreldrefradraget, lavere verdsettelse av aksjer og en gunstigere opsjonsskatteordning for oppstartsselskaper. Disse medlemmer merker seg at regjeringen Støre har valgt å ikke innføre jobbfradraget, og at dette vil bety en betydelig skatteskjerpelse for mange unge i etableringsfasen med lave eller middels inntekter, sammenlignet med regjeringen Solbergs forslag.

Disse medlemmer viser til at vi har en ekstraordinær situasjon i kraftmarkedet med høye strømpriser, og at dette krever ekstraordinære tiltak. Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett, der det foreslås å videreføre elavgiften på samme nivå som i 2021, men at det etableres en strømpakke med målrettede kutt i strømregningen til alle husholdninger avgrenset på husholdningsinntekt, for eksempel under 1,2 mill. kroner, justert for antall husholdningsmedlemmer, som er et mer målrettet og sosialt innrettet tiltak for å avlaste forbrukerne økonomisk. Samlet er dette en pakke på 2,9 mrd. kroner som forutsettes utbetalt så tidlig som mulig i 2022. I tillegg kommer et forslag om en egen kompensasjon til borteboende studenter på 220 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at pandemien har gjort det nødvendig med svært omfattende finanspolitiske tiltak i 2020 og 2021. De økonomiske krisetiltakene har beløpt seg til 135 mrd. kroner i 2020 og i underkant av 100 mrd. kroner i 2021. Tiltakene har kompensert for store deler av det økonomiske tapet mange er blitt påført som følge av inngripende smitteverntiltak, og de har lagt grunnlaget for at økonomisk aktivitet og sysselsetting nå tar seg raskt opp på vei ut av pandemien. Likevel vil disse medlemmer påpeke at pandemien ikke er over, og at det fremdeles er behov for tiltak for å begrense og stanse smitten.

Disse medlemmer viser til regjeringen Solbergs mål om at den brå nedturen skal gi minst mulig skadevirkninger på lang sikt, og at denne krisen, i motsetning til tidligere kriser, ikke skal føre til at personer blir stående varig utenfor arbeidslivet. Disse medlemmer merker seg at regjeringens politikk har virket, med sterk økonomisk vekst og rask nedgang i arbeidsledigheten. Sysselsettingsandelen blant bosatte i Norge er nå høyere enn før pandemien og den høyeste siden 2012.

Etter at de aktivitetsbegrensende smitteverntiltakene nå i hovedsak er avviklet og økonomien har tatt seg markert opp, mener disse medlemmer det er riktig å avvikle de gjenværende midlertidige økonomiske krisetiltakene. Det vil understøtte aktivitet og nødvendig omstilling. Det vil også bringe bruken av oljeinntekter ned til mer bærekraftige nivåer, i samsvar med handlingsregelen. Disse medlemmer viser til at den siste tidens økning i smitten og nye varianter av viruset innebærer at det igjen er innført mer restriktive tiltak som vil kunne ha konsekvenser for aktivitetsnivået i enkelte bransjer, og som kan gjøre det nødvendig med ytterligere økonomiske tiltak. Disse medlemmer vil følge situasjonen nøye og vurdere behovet for økonomiske tiltak fortløpende.

2.3.2.5 Hovedmerknad fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at skatte- og avgiftsnivået skal reduseres, og at folk er bedre på å disponere egne inntekter enn politikere og byråkrater. Disse medlemmer mener at det skal lønne seg å jobbe, og at særavgiftsnivået i Norge skal reduseres til et nivå på linje med våre naboland.

Disse medlemmer viser derfor til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der det legges til grunn skattelettelse som kommer alle skattebetalere til gode gjennom at personfradraget heves fra 58 000 kroner til 70 000 kroner. Dette vil gi en skattelette på omtrent 2 600 kroner for en person som tjener fra 450 000 kroner i året. Disse medlemmer viser til forslag om å heve frikortgrensen fra 62 000 kroner til 100 000 kroner, noe som vil bety mye for unge og studenter som jobber.

Krisepakke for folk flest

Disse medlemmer viser til at vi nå er i en situasjon med sterkt økende priser på energi, drivstoff og mat, noe som først og fremst rammer vanlige folk. Samtidig tjener staten betydelig på høy oljepris, og både staten og kommuner tjener godt på høye strømpriser.

Disse medlemmer mener at noen av statens ekstra inntekter bør deles med vanlige folk ved at staten tar seg litt mindre betalt gjennom lavere særavgifter og merverdiavgift, slik at folk får en enklere hverdag. Disse medlemmer foreslår derfor som et umiddelbart kortsiktig tiltak å midlertidig fjerne elavgiften, men også å fjerne merverdiavgift på strømforbruk for private husholdninger.

Grensehandel

Disse medlemmermener mer av norsk handel bør foregå i Norge og ikke i Sverige. Mer handel i Norge skaper verdier og arbeidsplasser. Derfor vil vi redusere avgifter, særlig på alkohol og snus, og bringe dem ned på nivå med Sverige.

Disse medlemmer starter med å redusere alkoholavgiftene betydelig for 2022, og reduserer også avgiften på snus med 25 pst. Avgiftene skal bringes ned på nivå med Sverige i løpet av to år. Disse medlemmer vil også fjerne særnorske avgifter som grunnavgiften på emballasje, som bidrar til at brusbokser og flasker er betydelig dyrere i Norge enn i Sverige. Disse medlemmer foreslår å avvikle denne avgiften i forslaget til statsbudsjett for 2022.

Beholde taxfree-ordningen

Disse medlemmer mener at folk skal få beholde valgfriheten når de er på reise, og avviser regjeringens forslag om å avvikle muligheten den enkelte har til å veksle inn tobakk mot øl eller vin i taxfree-kvoten.

Kjøretøy

Disse medlemmer mener at kjøretøyavgiftene i Norge er altfor høye, og er imot de avgiftsskjerpelsene som Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen nå legger opp til gjennom høyere engangsavgift, dårligere rammevilkår for ladbare biler og økt CO₂-avgift både ved kjøp av bil og på drivstoff.

Disse medlemmer vil redusere engangsavgiften for å stimulere til å bytte ut bilparken raskere.

Fremskrittspartiet vil halvere vektavgiften, noe som vil gjøre større familiebiler langt rimeligere og gjøre det mulig for langt flere å kjøpe ny bil. Disse medlemmer mener at vektavgiften er en skatt på trafikksikkerhet fordi den gjør at større og sikrere biler får uforholdsmessig høye avgifter.

Fremskrittspartiet vil avvikle engangsavgiften på biler, og starter med å redusere og avvikle vektkomponenten over to år. Disse medlemmer reverserer regjeringens angrep på de ladbare hybridbilene, for å sikre forutsigbarhet både for de som vil kjøpe bil, og de som selger biler.

Disse medlemmer mener at MC er et praktisk transportalternativ som bør være tilgjengelig for flere. Fremskrittspartiet ønsker å stimulere til økt bruk av MC. Det fører til mindre kø på veiene, lavere utslipp og redusert behov for parkeringsplasser.

Lavere engangsavgift gjennom å avvikle volumkomponenten gjør at mange nye MC-er får redusert pris til beste for forbrukerne. Lavere priser gjør at flere kan realisere drømmen om en ny MC.

Drivstoff

Disse medlemmer viser til at det denne høsten har vært bensinpriser på opp mot 20 kroner literen flere steder i landet. Dette rammer alle som er avhengig av bilen, og særlig folk i distriktene med lange avstander.

Disse medlemmer viser til at mens regjeringen øker drivstoffprisene gjennom økningen i CO₂-avgiften, mener disse medlemmer at drivstoffprisene skal ned gjennom betydelige kutt i veibruksavgiften. Disse medlemmer foreslår å redusere veibruksavgiften til 1 krone per liter.

Verdiskaping

Disse medlemmer viser til at formuesskatten rammer norsk eierskap og gir en fordel for utenlandske eiere. Disse medlemmer er opptatt av å legge til rette for norsk eierskap av bedrifter og trygge arbeidsplasser over hele landet. Disse medlemmer mener dette er en skatt som tar verdier fra distrikter der det er mye verdiskaping, og sender pengene inn til byråkratiet i Oslo, som deler de samme pengene ut til andre utvalgte bedrifter.

Disse medlemmer viser til at formuesskatten må betales uansett om bedrifter går med overskudd eller underskudd, og i mange bedrifter består verdiene av maskiner, kjettinger, båter og utstyr.

Disse medlemmer foreslår å reversere regjeringens skatteøkninger på verdier, og fremmer samtidig forslag om å øke bunnfradraget i formuesskatten til 2 mill. kroner, som vil komme mange til gode. Disse medlemmer foreslår også å reversere Senterparti–Arbeiderparti-regjeringens forslag om hardere beskatning av folks bolig og fritidsboliger.

Avviser skatte- og avgiftsøkninger

Disse medlemmer foreslår å reversere flere skatte- og avgiftsøkninger som Senterparti–Arbeiderparti-regjeringen har foreslått i neste års statsbudsjett.

Disse medlemmer sier tydelig nei til regjeringens forslag om å øke CO₂-avgiften, som blant annet vil føre til dyrere drivstoff. Disse medlemmer sier også nei til forslaget om å øke CO₂-komponenten i engangsavgiften på både personbil og varebil, som har kommet som en del av budsjettforliket med Sosialistisk Venstreparti.

Disse medlemmer sier også nei til forslagene om økt skatt på dyre boliger. Disse medlemmer anser dette som et første skritt mot å innføre mer skatt på alle boliger.

Disse medlemmer går imot regjeringens forslag om å fjerne merverdiavgiftsfritaket for alternativ behandling og avviser også regjeringens forslag om å halvere skattefradraget for gaver til frivillige organisasjoner.

2.3.2.6 Sosialistisk Venstrepartis hovedmerknad

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for sine primære forslag til skatte- og avgiftspolitikken for 2022.

2.3.2.7 Rødts hovedmerknad

Komiteens medlem fra Rødt ønsker et samfunn med flere og bedre fellesskapsløsninger. Etter dette medlems syn har offentlige velferdstjenester i lang tid vært underfinansiert og utsatt for svekkelser og nedskjæringer, samtidig som de økonomiske forskjellene har økt. Dette medlem påpeker at for å snu denne utviklingen trengs en kraftig satsing på fellesskapsløsningene, og viser til Rødts alternative budsjett for 2022, hvor det er foreslått tiltak som styrker og forbedrer dagens velferdstjenester, og samtidig utvider dem slik at flere samfunnsoppgaver kan løses i fellesskap.

Dette medlem understreker at en slik utvidelse av fellesskapet også krever en plan for bedre finansiering av fellesskapet, som kan motvirke utviklingen hvor privat rikdom og offentlig fattigdom vokser parallelt. Dette medlem viser til at resultatet av regjeringen Solbergs regjeringsperiode er et skattenivå som ligger snaut 38 mrd. kroner lavere enn i 2013, og at skattenivået siden år 2000 er redusert med om lag 66 mrd. kroner. Disse kuttene har følgelig over tid gitt et vesentlig mindre handlingsrom for å finansiere offentlig velferd over offentlige budsjetter.

Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett hvor det er foreslått å reversere denne utviklingen, med en progressiv omlegging av skattesystemet som gir en netto økning av skatter og avgifter på om lag 29 mrd. kroner, relativt til forslaget i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021–2022), som langt på vei utligner skattekuttene som er gjennomført under perioden 2013–2021. Hovedelementene i dette skatteopplegget er:

Selskapsskatt

Dette medlem viser til skattereformen i 2016, der høyresida, Senterpartiet og Arbeiderpartiet gikk sammen om å kutte skatten på overskudd i selskaper gradvis fra 27 til 23 pst., og at regjeringen Solberg senere kuttet selskapskatten med ytterligere ett prosentpoeng.

Dette medlem viser til at det meste av selskapsskatten betales av selskap med store overskudd, og mener det er feil å videreføre de store kuttene som har blitt gjennomført de senere årene. Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett, der Rødt starter reverseringen av dette skattekuttet ved å øke skattesatsen fra 22 til 23 pst., samt skattesatsen for finansielle virksomheters overskudd fra 25 til 26 pst, noe som anslås å gi 4,4 mrd. kroner i økte skatteinntekter i 2023.

Dette medlem mener at skatteforliket er en selvpåført tvangstrøye, og viser til at dersom man heller startet en forutsigbar opptrappingsplan for skatten på selskapsoverskudd i årene framover – opp mot der den lå da de rødgrønne sist satt med makten – vil man kunne finansiere store nye velferdsreformer som gratis tannhelse med god margin allerede i løpet av inneværende stortingsperiode.

Dette medlem viser videre til den nye SSB-rapporten «Økonomisk ulikhet i Norge i det 21. århundre», som konkluderer med at ulikheten i Norge i realiteten er svært mye større enn offisiell statistikk antyder, og at hovedgrunnen til dette er at de 1 pst. rikeste både har hatt en betydelig høyere inntektsvekst enn alle andre inntektsgrupper, og at denne lille gruppa betaler en betydelig mindre andel av samlede skatter og avgifter sammenlignet med hvor stor andel av samlet inntekt de rår over. Rapporten viser at det norske skattesystemet i realiteten ikke er progressivt, men at den samlede skatte- og avgiftsprosenten faller brått for de aller rikeste, noe som i stor grad skyldes reduksjonen i selskapsbeskatningen. Dette medlem mener dette vitner om en fundamental svakhet ved det norske skattesystemet, og mener det snarest mulig må gjennomføres progressive omlegginger for å sikre at den rikeste 1 pst. betaler betraktelig mer i skatt enn de gjør i dag.

En mer progressiv inntektsskatt

Dette medlem viser til forslag i Rødts alternative budsjett om en mer progressiv innretning på trinnskatten og økt skatt på utbytte, med en samlet provenyeffekt på 15,9 mrd. kroner i 2022, sammenlignet med regjeringens budsjettforslag. Dette medlem viser videre til at den økte skatteinntekten utgjør en viktig finansiering for styrket velferd i Rødts alternative budsjett. Forslaget justerer fradrag, satser og innslagspunkter som reduserer eller holder skatten uendret for personer med inntekt under om lag 700 000 kroner, øker progressiviteten gjennom å innføre et nytt trinn 5 for inntekter over 1,2 mill. kroner, og øker oppjusteringsfaktoren for utbytte.

Dette medlem viser til at med Rødt sitt forslag vil personer med inntekter under 700 000 kroner, om lag tre fjerdedeler av befolkningen, få lavere inntektsskatt enn med regjeringen Støres budsjettforslag, mens Rødts modell innebærer en særlig skatteskjerpelse for den rikeste 1 pst. av befolkningen, personer med over 2 mill. kroner i brutto årsinntekt.

Tabell 1: Fordelingseffekt av Rødts forslag til inntektsskatt, relativt til forslaget i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021–2022)

Inntektsintervall	Antall personer	Andel personer	Rødts endring inntektsskatt kroner	Herav endring utbytteskatt kroner
0–200 000 kr	655 900	15 %	-200	0
200 000–400 000 kr	1 224 100	28 %	-1 700	0
400 000–600 000 kr	1 181 800	27 %	-2 600	100
600 000–700 000 kr	437 900	10 %	-1 800	100
700 000–800 000 kr	286 600	6 %	1 900	200
800 000–1 mill. kr	301 300	7 %	7 900	600
1–2 mill. kr	305 700	7 %	35 100	3 500
Over 2 mill. kr	49 100	1 %	253 100	94 200
I alt	4 442 400	100 %	4 500	1 400

Rødt foreslår dynastiskatt

Dette medlem understreker at formue er mye mer skjevfordelt i Norge enn inntekt, og ulikheten har økt betydelig de siste tiårene, viser tall fra SSB. Tilgjengelig statistikk for de første seks årene med borgerlig regjering viste at andelen av all formue som eies av de rikeste 1 pst. av husholdningene, økte fra 18 pst. i 2013 til 23 pst. i 2019.

Dette medlem viser til Kapitals oversikt over Norges rikeste, som viser at Norge nå har passert 400 milliardærer, og at formuene til de 400 rikeste i gjennomsnitt doblet seg under årene 2013–2021, tilsvarende en årlig vekst på 9 pst. Når formuesveksten på toppen over tid også har ligget milevis over lønnsveksten, mener dette medlem at det viser hvordan den økonomiske eliten øker sin makt over norsk økonomi i et raskt tempo. En liten gruppe mennesker kontrollerer store verdier, selskaper med tusenvis av arbeidsplasser, som påvirker lokalsamfunnene våre og miljøet – men de er aldri på valg, og stemmeseddelen vår kan ikke måle seg med den makta de har over samfunnet.

Rødts progressive inntektsskatt innebærer økt beskatning av de fleste av landets aller rikeste, særlig de som tar ut store aksjeutbytter. Men ser man på de årlige skattelistene, ser man at mange står oppført med null i skattbar inntekt, mens de samtidig sitter på enorme formuer. I 2017 gjaldt dette hele 16 av landets 100 rikeste. Dette medlem viser til SSB-rapport 2020/46 – Formue blant lavinntektsgrupper, der dette poenget understrekes ved at det blant annet framkommer at den offisielle inntektsstatistikken for 2018 inkluderer 3 400 husholdninger med en gjennomsnittlig nettoformue på 114 mill. kroner i kategorien «lavinntektshusholdninger».

Dette understreker etter dette medlems mening behovet for å belyse inntekts- og formuesulikhet etter flere dimensjoner enn det som normalt gjøres av regjeringen i et statsbudsjett, og at all fordelingsstatistikk derfor også bør ha en mest mulig finmasket oppdeling, slik dette medlem har foreslått tidligere ved behandlingen av Meld. St. 13 (2018–2019) Muligheter for alle. Flere av Rødts forslag den gang har nå blitt vedtatt ved behandling av Innst. 2 S (2021–2022), som en del av budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett, der det foreslås en dynastiskatt bestående av tre elementer som til sammen gir økte skatteinntekter i 2022 på om lag 16 mrd. kroner:

Progressiv formuesskatt (11,5 mrd. kroner)
Økt skatt på utbytte (5 mrd. kroner)
Progressiv arveskatt med høyt bunnfradrag (ingen provenyanslag)

Reell verdsetting av formue – progressiv beskatning

Dette medlem viser til at regjeringen Solberg har kuttet nivået på formuesskatten med over 10 mrd. kroner. Regjeringen Solberg har de siste årene både redusert satsen for formuesskatt fra 1,1 pst. til 0,85 pst. og økt verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler med tilhørende gjeld opp til 45 pst. Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative budsjett for 2022 foreslår å fjerne verdsettingsrabattene for aksjer, driftsmidler og sekundærbolig, samt å fjerne rabatten for delen av verdien av primærboliger som overstiger 10 mill. kroner. Slik sikres det at personer med store formuer betaler formuesskatt på hele markedsverdien av sine eiendeler. Dette medlem viser til at bare det å fjerne aksjerabatten isolert sett anslås å gi 6,4 mrd. kroner mer til fellesskapet i 2022, det aller meste fra svært rike aksjeeiere.

Dette medlem viser til at Rødt mener at de med de aller største formuene bør betale mer enn de gjør i dag. Men det er for dette medlem ikke noe mål i seg selv at flest mulig personer skal betale formuesskatt, og dette medlem viser til Rødts alternative budsjett der det foreslås å vri beskatningen mer mot toppen av formuespyramiden gjennom å øke bunnfradraget fra 1,65 mill. kroner til 1,8 mill. kroner, slik at personer med mellom 1,65 og 1,8 mill. kroner i nettoformue ikke lenger vil måtte betale formuesskatt med vår modell. Dette medlem viser videre til forslag om å øke den ordinære skattesatsen for formue til 1,1 pst. slik den var fram til 2013, og at Rødt foreslår en tilleggssats på 0,15 prosentpoeng for nettoformuer over 10 mill. kroner (rikeste 2 pst. av befolkningen) og ytterligere en tilleggssats på 0,15 prosentpoeng for nettoformuer over 100 mill. kroner (rikeste 0,07 pst. av befolkningen). Endringene vil samlet innebære om lag 11,5 mrd. kroner i økte skatteinntekter fra formue i 2022.

Tabell 2: Fordelingseffekt av en mer progressiv formuesskatt, relativt til forslaget i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021–2022)

Intervall for nettoformue	Antall personer	Andel personer	Rødts endring kroner
Negativ nettoformue	1 032 300	23,2 %	-
0–1 mill. kr	1 384 100	31,2 %	-
1 mill.–5 mill. kr	1 594 100	35,9 %	200
5 mill.–10 mill. kr	325 400	7,3 %	3 400
10 mill.–50 mill. kr	98 700	2,2 %	43 500
Over 50 mill. kr	7 600	0,2 %	1 159 800
I alt	4 442 200	100,0 %	3 100

Økt skatt på utbytte

De med store formuer, for eksempel i form av aksjer, mottar hvert år normalt også store utbytter. Dette medlem viser til at utbetalte utbytter har nådd nye høyder de siste årene, og var i 2020 på over 450 mrd. kroner.

Store deler av dette utbyttet betales ikke direkte ut til eierne, men sendes videre til eiernes holdingselskaper, som på grunn av den såkalte fritaksmetoden medfører at det ikke utløses utbytteskatt. Disse utbyttene regnes heller ikke som løpende inntekt for eierne, og det er etter dette medlems mening med på å tilsløre hvor enormt rike Norges aller rikeste faktisk er. Forskere fra Statistisk sentralbyrå viste i en rapport fra 2020 at dersom disse tilbakeholdte inntektene hadde blitt regnet med, ville inntektsulikheten vært mellom 26 og 65 pst. høyere. Inntektsandelen til de 1 pst. rikeste er beregnet å være omtrent dobbelt så høy, og inntektsandelen til de rikeste 0,1 pst. er beregnet å være om lag seks ganger så høy dersom man tar hensyn til disse store «pengebingene».

Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett, der Rødt foreslår å øke den såkalte oppjusteringsfaktoren for utbytte til 1,89. I praksis vil det bety at mens man med regjeringen Støres forslag betaler 35 pst. skatt på utbytte, vil man i Rødts forslag betale 43 pst. Dette øker skatteinntektene med om lag 5 mrd. kroner i 2021. Dette er etter dette medlems mening en svært treffsikker måte å skattlegge de aller rikeste på, og dette medlem viser til at den rikeste 1 pst. mottar en ekstremt stor andel av alt utbytte.

I tillegg foreslår Rødt å fjerne skjermingsfradraget, som fungerer som et slags bunnfradrag som aksjeeierne trekker fra før de må betale utbytteskatt. Hvert år deles det på grunn av dette fradraget ut flere milliarder kroner i skattefritt utbytte, og dette medlem viser til svar på Rødts budsjettspørsmål 207, som viser at de med størst formuer i snitt mottar over en kvart million kroner i skattefritt utbytte årlig.

Dette medlem mener denne skatterabatten til Norges aller rikeste bør fjernes, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fjerne muligheten for å ta ut skattefritt utbytte ved å fjerne skjermingsfradraget for aksjeutbytte, og komme tilbake til Stortinget med nødvendige forslag om dette i statsbudsjettet for 2023.»

Rettferdig arveskatt

Dette medlem viser til at en stor andel av landets aller rikeste har arvet formuene sine, og mener at Norge trenger en ny og mer rettferdig modell for arveskatt som bidrar til at hvem foreldrene dine er, ikke blir bestemmende for hvilke muligheter du har i livet. En mulig modell, med høyere bunnfradrag og mer progressiv stigning enn den som ble fjernet av regjeringen med virkning fra 2014, kan se slik ut:

Bunnfradrag: 5 mill. kroner
Sats for beløp 5–10 mill. kroner: 10 pst.
Sats for beløp 10–100 mill. kroner: 15 pst.
Sats for beløp over 100 mill. kroner: 25 pst.

Dette medlem viser til at Finansdepartementet beregner det årlige skattetapet av at skatt på arv ble fjernet, til om lag 2,4 mrd. kroner hvert år. Men målet med en slik skatt er ikke først og fremst å øke inntektene til fellesskapet, det er å hindre dynastitendenser og at makt går i arv. Dette medlem vil understreke at med Rødts modell vil ikke arveskatt bli aktuelt for de aller fleste. I 2020 var det bare om lag 1 000 personer, eller 2 pst. av alle som mottok arv eller gave det året, som mottok over 5 mill. kroner, og denne lille gruppen mottok til sammen om lag 26 mrd. kroner. Dette viser etter dette medlems mening at en slik dynastiversjon av arveskatten ikke handler om å beskatte ordinær arv, men er et verktøy for å bryte opp de store dynastiformuene som bygger seg opp i toppen av det norske samfunnet.

Rødt mener at en bedre og mer rettferdig modell for skatt på arv enn den som ble fjernet i 2014, bør innføres så snart som mulig, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede innføringen av en rettferdig og progressiv skatt for luksusarv, for å hindre dynastidannelser hvor makt og enorme formuer skattefritt går i arv.»

Begrense usosiale skattefradrag

Dette medlem viser til det høye boligprisnivået og gjeldsveksten for norske husholdninger, og foreslår å innføre begrensninger både på maksimalt sparebeløp i BSU-ordningen og å sette et tak på hvor stor gjeld som gir rett på fradrag for renteutgifter på 50 G (om lag 5 mill. kroner). I tillegg fjernes skattefordelen ved individuell sparing til pensjon (IPS) helt.

Lavere skatt for folk flest

I tillegg til økte skatter for de med høye inntekter viser dette medlem til Rødts alternative budsjett, der det foreslås skattereduksjoner for vanlige familier. Rødts oppjusterer fradraget for enslige forsørgere med prisveksten siste seks år, noe som vil innebære om lag 1 000 kroner lavere skatt for enslige forsørgere, i tillegg til å øke minstefradraget for pensjonsinntekt med 3 000 kroner, noe som isolert sett gir 350 mill. kroner lavere skatt for pensjonister i 2022.

Dette medlem viser til at en viktig bærebjelke i den norske modellen er sterke fagforeninger. De siste årene har imidlertid antall organiserte arbeidstakere gått ned, noe som svekker fagbevegelsens styrke. Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett hvor det foreslås å øke fagforeningsfradraget fra 3 850 kroner til 7 700 kroner som et ledd i kampen mot arbeidslivskriminalitet og sosial dumping, noe som innebærer totalt drøyt 550 mill. kroner lavere skatt for fagorganiserte i 2022.

Avgifter

Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett hvor det framgår at Rødts politikk består i å finansiere fellesskapet i hovedsak med progressive skatter og ikke med avgifter. Årsaken til det er at skatter kan skille mellom fattig og rik, enten det er basert på løpende inntekter som lønn og utbytte, eller akkumulerte verdier som formue og arv. Avgifter differensieres ikke ut fra inntekt eller formue, og kan derfor ramme usosialt fordi en flat avgift utgjør en større andel av det økonomiske handlingsrommet for en som har lite, enn en som har mye. Dette medlem viser til SSB-rapport 2019/30, som beregner at de 40 pst. lavest lønte i befolkningen betalte mer i avgifter etter seks år med borgerlig regjering enn de gjorde i 2013. I motsatt ende av inntektsskalaen har de rikeste prosentene fått store avgiftslettelser ved sine kjøp av dyre elbiler.

Dette medlem viser videre til at avgifter kan brukes som en del av en helhetlig miljøpolitikk, for å sørge for at det er billig å velge miljøvennlig i hverdagen. I Rødts alternative budsjett foreslås det økninger i en del slike miljøavgifter, som økt flypassasjeravgift og CO₂-avgift, samt oppheving av fritak for grunnavgift på mineralolje for petroleumsindustrien. Men dette medlem er samtidig opptatt av å forhindre at økte miljøavgifter gir et for høyt avgiftsnivå totalt, og foreslår samtidig avgiftskutt som en del av miljøpolitikken, blant annet å sette av 2,2 mrd. kroner til å innføre en inntektsdifferensiert klimarabatt til alle med inntekt under 600 000 kroner.

Dette medlem viser videre til forslag om å kutte om lag 3 mrd. kroner i merverdiavgifta, ved å fjerne all merverdiavgift på reparasjoner av tekstiler, husholdningsvarer og elektronikk, i tillegg til å redusere laveste sats for merverdiavgift som gjelder kollektiv transport, kino og overnatting, fra 12 til 8 pst. i hele 2021 og å fjerne merverdiavgiften helt på norskprodusert frukt og grønt.

Dette medlem viser også til nærmere omtale av Rødts alternative budsjett under punkt 3.1.2.5 i Innst. 2 S (2021–2022).

2.3.2.8 Miljøpartiet De Grønnes hovedmerknad

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett for 2022.

Vårt felles skatte- og avgiftssystem har tre formål – det skal bidra til å hente inn inntekter for å finansiere de offentlige oppgavene, det skal sikre en omfordeling mellom innbyggerne, og det skal bidra til å endre relative priser i samfunnet for å stimulere forbrukerne til å fatte valg som er ønskelige. En grønn skatteomlegging er et eksempel på det siste.

For dette medlem handler denne omleggingen om langt mer enn små justeringer i skatter og avgifter. Det handler om å skape en økonomi der de reelle langsiktige miljømessige og sosiale kostnadene reflekteres i prisen på en vare. Der vi går fra en bruk og kast-økonomi til en kretsløpsøkonomi der ressurser settes i sirkulasjon og der næringslivet skaper merverdier med stadig mindre bruk av naturressurser. Det betyr at vi må føre en skatte- og avgiftspolitikk som fører til reelle endringer i atferd, økonomi og forbruksmønster. Dette medlem vil understreke at en vellykket miljøpolitikk henger uløselig sammen med en rettferdig skattepolitikk som reduserer de økonomiske ulikhetene mellom folk. Dette medlem vil også understreke at en vellykket miljøpolitikk henger uløselig sammen med en offensiv næringspolitikk som mobiliserer hele samfunnets skaperkraft, nysgjerrighet og satsingsvilje i arbeidet for å bygge et nytt grønt næringsliv. Dette medlem foreslår derfor omfattende endringer på alle disse tre områdene i skatte- og avgiftspolitikken for 2022.

Dette medlem viser videre til at skal vi få til en omlegging til en utslippsfri økonomi ,er det viktig å bruke markedskreftene slik at det koster mer å forurense og mindre å velge miljøvennlige alternativer. Dersom det er dyrere å bruke bensin og diesel enn utslippsfrie alternativer, blir det gunstigere å skifte til elbil og andre nullutslippsløsninger. Dersom det er dyrt å sløse med strømmen, så vil det være mer lønnsomt å investere i tiltak for å redusere strømbruken.

Samtidig vil dette medlem understreke at høye avgifter rammer skjevt. De med dårligst råd bruker mye mer av sin inntekt på konsum og rammes derfor ekstra hardt av høye priser. Dette medlem er av den oppfatning at omfordeling skal skje over skatteseddelen ved at de som tjener mest, skal betale mest i skatt, og de som tjener minst, skal betale mindre. Det er imidlertid ikke gitt at denne omfordelingen vil være tilstrekkelig for å veie opp for den urettferdigheten som ligger i høye avgifter. Svaret på det er imidlertid IKKE å redusere eller fjerne miljøavgifter. Svaret er at disse avgiftene ikke skal gå til å styrke statsbudsjettet, men heller deles ut igjen til alle.

Dette medlem foreslår derfor å dele ut igjen en langt større andel av klimaavgiftene i årets alternative budsjett. Miljøpartiet De Grønne foreslår en ordning hvor inntekter fra økte avgifter på bensin og diesel deles ut per person bosatt i Norge, men hvor de som er bosatt i distriktene, får utbetalt dobbelt så mye som dem i mer sentrale strøk. For økte avgiftsinntekter fra elavgift, flyseteavgift, økt grunnrenteskatt knyttet til kraftproduksjon samt regjeringens flypassasjeravgift foreslås disse inntektene delt ut igjen likt for alle personer bosatt i Norge.

Dette medlem foreslår ikke en differensiering av utbetaling basert på inntekt, fordi det vil utelukke en utbetaling til barn. Med dette medlems løsning vil derimot barnefamilier i større grad tilgodeses. En flat avgift er grunnleggende urettferdig. På samme måte er en flat utbetaling grunnleggende rettferdig. En flat utbetaling til alle har størst verdi for de som har minst. Samtidig vil en utbetaling også til barn føre til at familier får mer å rutte med. Barnefamilier antas å betale en større andel av avgiftene, og det er derfor også en god grunn for at barn mottar sin del av klimabelønningen.

Dette medlems hovedprioriteringer i skatte- og avgiftspolitikken:

Mer rettferdig inntektsskatt som øker skatten for de som har mest, og reduserer den for de som har minst.
Mer rettferdig formuesskatt der de største formuene beskattes hardere, samtidig som bunnfradraget i skatten økes, slik at flere vanlige folk slipper formuesskatt.
En skattepolitikk for en mangfoldig og desentralisert næringsstruktur: målrettede skattekutt for småbedrifter, jordbruk og fiskeri.
En avgiftspolitikk som gir insentiver til mer miljøvennlig forbruk, og som fremmer omstillingen mot et lavutslippssamfunn.
Innføring av en klimabelønningsordning som betaler ut igjen store deler av de økte miljøavgiftene for at folk flest skal få kompensert for disse avgiftsøkningene. Dette gjøres istedenfor å fjerne avgiftene, noe som vil fjerne insentivet til endring av et miljøskadelig forbruk.

Forrige kapittel

Neste kapittel