Søk

Innhold

Merknad

Klikk HER for vedlett i pdf

15. Andre merknader og forslag

15.1 Informasjon om eiere av aksjeselskaper

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil understreke at arbeidet med å følge opp anmodningsvedtak nr. 496 fra 16. juni 2014 om å etablere en offentlig løsning om eiere av aksjeselskaper, ikke er ferdigstilt med Prop. 1 S (2021–2022), og at dette arbeidet nå må videreføres og sluttføres.

15.2 Register over reelle rettighetshavere

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til merknadene fra en samlet komité i Innst. 143 L (2018–2019). Flertallet viser til at regjeringen Solberg i juni 2021 vedtok en forskrift som ikke i tilstrekkelig grad følger opp merknadene fra den samlede komiteen. Flertallet legger til grunn at merknadene følges opp.

15.3 Omfordelende kompensasjon for økte miljøavgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil vise til enighet om at utredningen av en modell for omfordelende kompensasjon for økte miljøavgifter skal inkludere en utredning av Sosialistisk Venstrepartis «grønne folkebonus». Flertallet vil videre vise til at til grunn for Sosialistisk Venstrepartis «grønne folkebonus» ligger at omfordelingen kan skje gjennom en årlig skatterefusjon eller en månedlig eller årlig tilskuddsordning. Videre ligger det til grunn at kompensasjonen skal være progressiv, det vil si at lavere og midlere bruttoinntekter tilgodeses, og at modellen også kan inneholde en geografisk komponent samt barnetillegg.

15.4 Skattepolitikk for innovasjon, skaperglede og grønne arbeidsplasser

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at Norge er på vei inn i en omstilling der behovet for innovasjon, nyskaping og satsingsvilje er større enn noensinne. Norge har gjennom mange år tjent store penger på å selge olje og gass. Dette er aktivitet som ødelegger livsgrunnlaget vårt, og som derfor må fases ut. Dette medlem viser til at petroleumsnæringens sterke dominans i norsk økonomi har vært skadelig for fastlandsindustrien og flere andre sektorer fordi petroleumsnæringen har drevet opp lønns- og kostnadsnivået gjennom flere tiår og dermed svekket Norges konkurranseevne på andre områder. I årene som kommer, er det derfor nødvendig med en aktiv og målrettet næringspolitikk for å gi norsk økonomi flere bein å stå på.

Dette medlem foreslår derfor en omfattende liste med skatteletter og andre tiltak som bedrer rammebetingelsene for norske fastlandsnæringer. Miljøpartiet De Grønne vil flytte skattefordelene vekk fra petroleumsindustrien til nye grønne næringer og legge til rette for skaperglede, gründervirksomhet, innovasjon og teknologiutvikling. Dette medlem foreslår også skattelettelser rettet mot tradisjonelle næringer som landbruk, fiskeri, vannkraft og skipsverft, som bør gis bedre økonomiske rammebetingelser enn de har i dag. Dette kombineres med tiltak for å stimulere til forskning og utvikling.

15.5 Andre klimaavgifter

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at tempoet i oljevirksomheten er skrudd opp etter tidenes oljeskattegavepakke. Dette i en tid da FNs generalsektretær og mange med han anmoder land om å stoppe med å lete etter mer fossil energi. Danmark og Sverige har lyttet – de sier nei til videre oljeleting. Storbritannia har gått fra å være en supermakt bygd på kull til å bli verdensledende på offshore havvind. Det har fordret vilje og prioriteringer. Miljøpartiet De Grønne vil ta regjeringen Støre på ordet med at vi skal bygge vår grønne og utslippsfrie økonomi på ryggen til oljesektoren. Dette medlem har derfor foreslått i Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett å ilegge olje- og gassproduksjonen en avgift på 43 kroner per fat oljeekvivalent Denne inntekten brukes til å investere i det nye grønne næringslivet og til å få fart på omstillingen til en utslippsfri økonomi. Det vises til nærmere omtale i Miljøpartiet De Grønnes forslag til alternativt statsbudsjett.

Dette medlem viser til at det er behov for ytterligere endringer i avgiftssystemet for å sikre et avgiftssystem som fører til riktige miljø- og klimatilpasninger.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og foreslå innføring av en CO2-avgift på importvarer som er produsert med høye klimagassutslipp.»

«Stortinget ber regjeringen utrede en avgift på godstransport på vei i korridorer hvor det også er jernbane. Utredningen skal vurdere ulike typer avgifter, herunder en bomavgift, samt handlingsrommet for dette innen EØS-avtalen. Utredningen må også vurdere hvilke strekninger ordningen kan egne seg for.»

«Stortinget ber regjeringen utrede avgiftsfritak på hybride og helelektriske skip etter modell fra elbilordningen.»

«Stortinget ber regjeringen utrede og utforme lovforslag om direkte utgiftsføring, alternativt avskrivning over 6 år som for petroleumsinvesteringer, for investeringer i: havvind, utslippsfrie skip og ferger, utslippsfrie fiskemerder, å redusere store punktutslipp, elektrifisering av tungtransport, og biogass.»

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan dagens merverdiavgiftssystem kan omgjøres til et miljøverdiavgiftssystem. Utredningen skal vurdere hvordan dagens merverdiavgiftssats kan differensieres basert på produktenes miljøbelastning, slik at miljøvennlige produkter får lavere avgift og miljøbelastende produkter høyere avgift. Slik vil miljøbelastningen til ethvert produkt gjenspeiles bedre i prisen på produktet, uansett opphavsland.»

«Stortinget ber regjeringen utforme en modell for avgift på lakselus i oppdrettsnæringen som gir anslått provenyeffekt på 900 mill. kroner.»

«Stortinget ber regjeringen innrette produksjonsavgiften på laks, ørret og regnbueørret på en måte som tilfører vertskommuner som satser på bærekraftig oppdrett (minimalt med rømming, lus og utslipp til miljøet), en større del av skatteinntektene enn kommuner som tilrettelegger for konvensjonelle, åpne anlegg.»

Forrige kapittel
Neste kapittel