Søk

Innhold

Merknad

Klikk HER for vedlegg i pdf

22. Andre merknader og forslag

22.1 Grønn tiltakspakke

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til enigheten mellom partiene om revidert nasjonalbudsjett for 2020 og grønn tiltakspakke. Flertallet viser for øvrig til sine merknader i Innst. 360 S (2019–2020), jf. Meld. St. 2 (2019–2020) og Prop. 117 S (2019–2020).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til tiltak for klimavennlige investeringer og sine merknader i Innst. 360 S (2019–2020).

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne forstår ikke hva flertallet henviser til med «grønn tiltakspakke», da disse medlemmer ikke har sett noe reelt forslag til en slik fra flertallet, men tvert imot har observert omfattende tiltak for å styrke fossile næringer og befeste landets oljeavhengighet til slutten av 2020-tallet. Disse medlemmer viser til egne merknader og forslag i Innst. 360 S (2019–2020) til hvordan en grønn tiltakspakke for Norge i den krisesituasjonen vi står i nå, burde arte seg.

22.2 Rederiskatteordningen

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til sine merknader og forslag i Innst. 360 S (2019–2020), hvor flertallet går inn for å utrede og vurdere endringer i rederiskatteordningen, slik at selskaper innenfor ordningen i tillegg til virksomhet som kvalifiserer for rederibeskatning, kan drive virksomhet som ikke er støtteberettiget, og som skal beskattes ordinært.

22.3 Merverdiavgiftskompensasjon på forskuttering av fiskerihavner

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til sine merknader i Innst. 360 S (2019–2020), hvor det vises til at DFØ i en uttalelse 19. mai 2020 stadfester at framtidige utbetalinger fra Kystverket gjennom forskutteringsordningen for fiskerihavner og farledstiltak kan håndteres innenfor rammen av nettoføringsordningen for merverdiavgift i staten.

22.4 Merverdiavgift på omtvistede beløp

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til sine merknader og forslag i Innst. 360 S (2019–2020), hvor flertallet går inn for å sende på høring et forslag til endringer i merverdiavgiftsregelverket for entrepriser, slik at det i perioden frem til arbeidet er fullført, bare inntrer plikt til å utstede salgsdokument dersom det mottas delbetalinger for utført arbeid eller materialer som er tilført kontraktsgjenstanden.

22.5 Utbytte

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til disse medlemmers holdning til utbytte i forbindelse med krisepakkene for å håndtere koronapandemien våren 2020. Disse medlemmer mener at selskaper som drar nytte av lånegarantier, kontantstøtteordningen og kraftfulle, midlertidige skatteendringer, burde fått tilhørende begrensninger på utbytte, se Innst. 197 S (2019–2020), Innst. 232 L (2019–2020) og Innst. 351 L (2019–2020). Disse medlemmer er skuffet over regjeringspartienes manglende vilje til å begrense utbytte. I en rekke naboland og i krisepakker fra EU er utbyttebegrensninger opplagte betingelser når staten yter bistand med skattebetalernes penger. Disse medlemmer mener det er en selvfølge at fellesskapets midler skal gå til å redde aktivitet og arbeidsplasser, ikke til privat begunstigelse.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til at dette ga også Finanstilsynet uttrykk for i et brev til Finansdepartementet i mars, der tilsynet ber departementet «fastsette en forskrift som krever at banker og forsikringsforetak inntil videre ikke betaler utbytte med virkning for 2019». Erfaringen fra banksektoren viser at oppfordring og forventning ikke er nok, da utbyttet fra næringen hittil i år er på 5,6 mrd. kroner. Disse medlemmer mener dette beviser at det ikke er tilstrekkelig med forventninger og ønsketenkning, men at det som et minimum burde blitt innført midlertidige lovendringer som holder tilbake støtten til selskapene før det blir snakk om eventuelle utbytter. På denne måten kunne vi unngått at krisen fører til økte forskjeller hvor arbeidstakere må betale for å redde kapitaleierne.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at Stortinget har gått inn for kraftfulle tiltakspakker for å bidra til at bedrifter som står i en krevende økonomisk situasjon, skal overleve gjennom den økonomiske krisen utløst av virusutbruddet. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår å øke oppjusteringsfaktoren for utbytte som et insentiv til at midlene skal beholdes i bedriftene.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endringer:

I følgende bestemmelser skal oppjusteringsfaktoren ‘1,33’ endres til ‘1,6’:

  • 1. § 10-11 første ledd annet punktum

  • 2. § 10-21 fjerde ledd tredje punktum

  • 3. § 10-21 syvende ledd tredje punktum

  • 4. § 10-31 første ledd fjerde punktum

  • 5. § 10-31 annet ledd annet punktum

  • 6. § 10-42 tredje ledd bokstav b

  • 7. § 10-44 første ledd tredje punktum

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2020.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti har fremmet en rekke forslag om begrensning og stans av utbytte i forbindelse med krisepakkene Stortinget har bevilget våren 2020. Dette medlem deler ikke flertallets motvilje mot å stille krav og uforbeholdne tillit til at selskapene ikke vil betale ut utbytte når de får svært gunstige ordninger og vilkår på statens regning, enten det er i form av kompensasjonsordning til bedriftene, svekkede kapitalkrav eller annet.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endringer:

I følgende bestemmelser skal oppjusteringsfaktoren ‘1,33’ endres til ‘1,64’:

  • 1. § 10-11 første ledd annet punktum

  • 2. § 10-21 fjerde ledd tredje punktum

  • 3. § 10-21 syvende ledd tredje punktum

  • 4. § 10-31 første ledd fjerde punktum

  • 5. § 10-31 annet ledd annet punktum

  • 6. § 10-42 tredje ledd bokstav b

  • 7. § 10-44 første ledd tredje punktum

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2020.»

Komiteens medlem fra Rødt viser til at flertallet på Stortinget under behandlingen av vårens krisepakker har unnlatt å stille konkrete krav om utbyttebegrensninger for selskaper som skal kunne motta støtte fra fellesskapet, for på den måten å hindre at den statlige hjelpen ender opp som privat berikelse. Dette medlem fremmer derfor forslag om at oppjusteringsfaktoren for skatt på utbytte bør økes, og viser videre til eget forslag i Innst. 360 S (2019–2020) om en tilsvarende økning i trinnskatten for inntekter som overstiger ca. 1 mill. kroner, for å unngå skattetilpasninger.

Dette medlem viser til at regjeringen i Prop. 126 L (2019–2020) foreslår å øke verdsettelsesrabatten for aksjer og andre driftsmidler fra 25 pst. til 35 pst., en endring Rødt vil stemme imot, fordi det etter dette medlems mening er det stikk motsatte av å gjøre finansieringen av de store statlige krisepakkene mer rettferdig.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endringer:

I følgende bestemmelser skal oppjusteringsfaktoren ‘1,33’ endres til ‘1,70’:

  • 1. § 10-11 første ledd annet punktum

  • 2. § 10-21 fjerde ledd tredje punktum

  • 3. § 10-21 syvende ledd tredje punktum

  • 4. § 10-31 første ledd fjerde punktum

  • 5. § 10-31 annet ledd annet punktum

  • 6. § 10-42 tredje ledd bokstav b

  • 7. § 10-44 første ledd tredje punktum

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2020.»

22.6 Personfradrag

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet foreslår å øke personfradraget med 1 500 kroner for å forsterke fordelingsprofilen i skatteopplegget, innenfor en om lag provenynøytral ramme.

Disse medlemmer viser til forslag i Innst. 360 S (2019–2020).

Forrige kapittel
Neste kapittel