22.5 Utbytte
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne
og Rødt viser til disse medlemmers holdning
til utbytte i forbindelse med krisepakkene for å håndtere koronapandemien
våren 2020. Disse
medlemmer mener at selskaper som drar nytte av lånegarantier,
kontantstøtteordningen og kraftfulle, midlertidige skatteendringer,
burde fått tilhørende begrensninger på utbytte, se Innst. 197 S
(2019–2020), Innst. 232 L (2019–2020) og Innst. 351 L (2019–2020). Disse medlemmer er
skuffet over regjeringspartienes manglende vilje til å begrense
utbytte. I en rekke naboland og i krisepakker fra EU er utbyttebegrensninger
opplagte betingelser når staten yter bistand med skattebetalernes penger. Disse medlemmer mener
det er en selvfølge at fellesskapets midler skal gå til å redde
aktivitet og arbeidsplasser, ikke til privat begunstigelse.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De
Grønne og Rødt viser til at dette ga også Finanstilsynet uttrykk
for i et brev til Finansdepartementet i mars, der tilsynet ber departementet
«fastsette en forskrift som krever at banker og forsikringsforetak
inntil videre ikke betaler utbytte med virkning for 2019». Erfaringen
fra banksektoren viser at oppfordring og forventning ikke er nok,
da utbyttet fra næringen hittil i år er på 5,6 mrd. kroner. Disse medlemmer mener
dette beviser at det ikke er tilstrekkelig med forventninger og
ønsketenkning, men at det som et minimum burde blitt innført midlertidige lovendringer
som holder tilbake støtten til selskapene før det blir snakk om
eventuelle utbytter. På denne måten kunne vi unngått at krisen fører
til økte forskjeller hvor arbeidstakere må betale for å redde kapitaleierne.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til at Stortinget har gått inn for
kraftfulle tiltakspakker for å bidra til at bedrifter som står i
en krevende økonomisk situasjon, skal overleve gjennom den økonomiske
krisen utløst av virusutbruddet. Disse medlemmer viser til
at Senterpartiet foreslår å øke oppjusteringsfaktoren for utbytte
som et insentiv til at midlene skal beholdes i bedriftene.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«I
I lov 26. mars
1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endringer:
I følgende bestemmelser
skal oppjusteringsfaktoren ‘1,33’ endres til ‘1,6’:
-
1. § 10-11 første
ledd annet punktum
-
2. § 10-21 fjerde
ledd tredje punktum
-
3. § 10-21 syvende
ledd tredje punktum
-
4. § 10-31 første
ledd fjerde punktum
-
5. § 10-31 annet
ledd annet punktum
-
6. § 10-42 tredje
ledd bokstav b
-
7. § 10-44 første
ledd tredje punktum
II
Endringene under
I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2020.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti
har fremmet en rekke forslag om begrensning og stans av utbytte
i forbindelse med krisepakkene Stortinget har bevilget våren 2020. Dette medlem deler
ikke flertallets motvilje mot å stille krav og uforbeholdne tillit
til at selskapene ikke vil betale ut utbytte når de får svært gunstige
ordninger og vilkår på statens regning, enten det er i form av kompensasjonsordning
til bedriftene, svekkede kapitalkrav eller annet.
På denne bakgrunn
fremmer dette
medlem følgende forslag:
«I
I lov 26. mars
1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endringer:
I følgende bestemmelser
skal oppjusteringsfaktoren ‘1,33’ endres til ‘1,64’:
-
1. § 10-11 første
ledd annet punktum
-
2. § 10-21 fjerde
ledd tredje punktum
-
3. § 10-21 syvende
ledd tredje punktum
-
4. § 10-31 første
ledd fjerde punktum
-
5. § 10-31 annet
ledd annet punktum
-
6. § 10-42 tredje
ledd bokstav b
-
7. § 10-44 første
ledd tredje punktum
II
Endringene under
I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2020.»
Komiteens medlem
fra Rødt viser til at flertallet på Stortinget under behandlingen
av vårens krisepakker har unnlatt å stille konkrete krav om utbyttebegrensninger
for selskaper som skal kunne motta støtte fra fellesskapet, for
på den måten å hindre at den statlige hjelpen ender opp som privat
berikelse. Dette
medlem fremmer derfor forslag om at oppjusteringsfaktoren
for skatt på utbytte bør økes, og viser videre til eget forslag
i Innst. 360 S (2019–2020) om en tilsvarende økning i trinnskatten
for inntekter som overstiger ca. 1 mill. kroner, for å unngå skattetilpasninger.
Dette medlem viser til at
regjeringen i Prop. 126 L (2019–2020) foreslår å øke verdsettelsesrabatten for
aksjer og andre driftsmidler fra 25 pst. til 35 pst., en endring
Rødt vil stemme imot, fordi det etter dette medlems mening er det
stikk motsatte av å gjøre finansieringen av de store statlige krisepakkene
mer rettferdig.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 26. mars
1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endringer:
I følgende bestemmelser
skal oppjusteringsfaktoren ‘1,33’ endres til ‘1,70’:
-
1. § 10-11 første
ledd annet punktum
-
2. § 10-21 fjerde
ledd tredje punktum
-
3. § 10-21 syvende
ledd tredje punktum
-
4. § 10-31 første
ledd fjerde punktum
-
5. § 10-31 annet
ledd annet punktum
-
6. § 10-42 tredje
ledd bokstav b
-
7. § 10-44 første
ledd tredje punktum
II
Endringene under
I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2020.»