Sammendrag
Virusutbruddet er
alvorlig for liv og helse i Norge. Både vi og andre land er i en
svært spesiell og vanskelig situasjon, som mangler sidestykke i
moderne historie. Vi har innført de strengeste og mest inngripende
tiltakene i fredstid for å hindre for rask smittespredning, slik
at spesialisthelsetjenesten skal være i stand til å hjelpe de som
blir svært syke, både av koronaviruset og andre sykdommer og skader.
Virusutbruddet er
en global utfordring. Mange andre land har også iverksatt omfattende
og akutte smitteverntiltak, og hendelsen har stor påvirkning på
norsk og internasjonal økonomi. Aktiviteten i samfunnet er betydelig
redusert.
Utbruddet startet
i Kina i desember og spredte seg videre i Asia i januar og februar.
I løpet av mars spredte viruset seg til resten av verden, og land
over hele verden har sett seg nødt til å innføre strenge smittevernstiltak. De
fleste land har delvis stengte grenser, strenge karantenebestemmelser
og begrensninger på hvilke tjenestetilbud som kan holde åpent. Mange
land har stengt skoler, og noen land tillater kun salg i matvarebutikker
og apoteker. Flere land har innført delvis portforbud. Dette innebærer
at all aktivitet som krever fysiske møter mellom personer, og som
ikke er helt samfunnskritisk, stopper opp.
I mange land har
myndighetene vedtatt eller varslet omfattende tiltak for å redusere
de økonomiske konsekvensene av virusutbruddet, og sentralbanker
benytter alle tilgjengelige verktøy for å lette pengepolitikken. Myndighetenes
tiltak skal bidra til å sikre likviditet til bedrifter og husholdninger,
bidra til livsopphold for personer som mister inntektene sine, og
begrense tap av produksjonskapasitet ved at ellers sunne virksomheter legges
ned. Så lenge de akutte smitteverntiltakene pågår, er det imidlertid
begrenset mulighet for å stimulere økonomiene, all den tid det er
nødvendig å begrense økonomisk aktivitet for å bremse smittespredningen.
I de fleste OECD-land er 75–80 pst. av de sysselsatte i jobber innenfor
tjenesteyting, og mange tjenester er vanskelige å yte uten tett
menneskelig kontakt.
Utslagene i det norske
arbeidsmarkedet er store. Antall permitterte har økt dramatisk.
Siden torsdag 12. mars 2020 er det kommet inn totalt 336 300 søknader
om dagpenger, hvorav 303 500 gjelder dagpenger ved permittering.
Om lag 12 pst. av arbeidsstyrken i Norge har nå søkt om dagpenger
i denne perioden. Veksten i antall søknader har avtatt markert,
etter en eksplosiv økning de første dagene etter de strengeste smitteverntiltakene
ble introdusert 12. mars 2020.
Så godt som alle
næringer rammes av virusutbruddet. Enkeltbedrifter og -bransjer
rammes hardt, blant annet de næringene som har fått pålegg fra myndighetene
om å stenge ned virksomheten og servicenæringer som reiseliv, restauranter
og idretts- og kulturarrangementer. Mange bedrifter som er avhengig
av leveranser til eller fra utlandet, får ikke lenger produsert
og levert det de skal. De negative virkningene på økonomien er blitt
forsterket av at mange kommuner har vedtatt eller oppfordret til
atferd som i noen tilfeller ytterligere drar ned den økonomiske
aktiviteten. En del arbeidsgivere og organisasjoner har dessuten
valgt egne og strengere regler enn det som følger av sentrale myndigheters
pålegg og oppfordringer. Virusutbruddet omfatter nå de fleste land
i verden, og det vil dra ned aktiviteten i verdensøkonomien i lang
tid fremover. Usikkerheten har kraftig dempet privat konsum og gir
store negative virkninger for næringslivet, finansmarkedene og enkeltmennesker,
både i Norge og i andre land. Enkeltmennesker og bedrifter opplever
stor usikkerhet om fremtiden.
Norsk økonomi rammes
samtidig av lavere oljepris. Det gir lavere inntekter for staten
og oljeselskapene. Oljeprisen var 2. april 2020 29 dollar per fat.
Både en lavere oljepris og driftsforstyrrelser på grunn av virusutbruddet,
vil føre til at investeringer og vedlikehold på norsk sokkel skyves
ut i tid. Allerede nå har vi sett permitteringer blant underleverandører
til oljevirksomheten. Utslaget i investeringene kan bli større dersom
oljeprisen blir liggende lav lenge.
Hvor store de økonomiske
konsekvensene av virusutbruddet blir, avhenger særlig av tre forhold:
styrken i det umiddelbare utslaget av strenge smitteverntiltak i Norge
og utlandet, varigheten på tiltakene, og hvor lang tid gjenopphentingen
vil ta. Fordi det knapt finnes historiske paralleller til det vi
nå opplever, er det svært vanskelig å tallfeste disse forholdene.
Den store usikkerheten har ført til at Finansdepartementet har justert
anslagene sine mye og raskt, i tråd med utviklingen og omfanget
av krisen.
Basert på en forutsetning
om at den mest akutte situasjonen i Norge og andre land vedvarer
i to måneder, og deretter at den økonomiske veksten gradvis vender tilbake
til det normale, anslo Finansdepartementet i Prop. 67 S (2019–2020)
at Fastlands-BNP vil falle med 2 pst. i 2020. Selv om noen av smitteverntiltakene
skulle bli redusert over påske, vil den akutte situasjonen kunne vare
lenger og tilbakeslaget i økonomien bli større enn anslått i Prop.
67 S (2019–2020). De norske smitteverntiltakene er en del av et
større bilde. Store deler av verden er nå så hardt rammet at vi
vil kunne se et sterkere internasjonalt tilbakeslag og omfattende
smitteverntiltak i mange land i mange måneder fremover. Et slikt scenario
vil kunne dra BNP-veksten for Fastlands-Norge ytterligere ned. I
Prop. 67 S (2019–2020) anslo Finansdepartementet at mulige forløp
for Fastlands-BNP, med ulik varighet på den akutte situasjonen i
Norge og utlandet, kan tilsi et fall på mellom 1 1/2–7 pst.
De tre siste ukene
er det besluttet eller foreslått omfattende tiltak for å begrense
skadevirkningene for norsk økonomi, bedrifter og arbeidsplasser.
Hensikten er at produksjonskapasiteten ikke skal bli varig svekket, slik
at produksjon og sysselsetting raskt kan komme tilbake. Målet er
å bidra til at ellers sunne og levedyktige bedrifter ikke bukker
under som følge av virusbekjempelsen, men kan bidra til å skape
verdier og arbeidsplasser når situasjonen bedrer seg. Det er også
satt inn tiltak for å kompensere de som nå opplever at inntekten
faller bort fordi de blir permittert eller mister inntektsgrunnlaget
som følge av de smittebekjempende tiltakene. Regjeringen er opptatt
av at tiltakene skal bidra til å skape trygghet for husholdningene
og bedriftene.
Regjeringen kommuniserte
for tre uker siden at det jobbes med tiltak i tre faser, se Prop.
52 S (2019–2020). Vi holder oss til denne planen:
-
I første fase ble
det lagt frem en rekke strakstiltak for å unngå unødige oppsigelser
og konkurser i levedyktige selskap som ble rammet av en akutt svikt
i inntektene. I tillegg ble det innført ekstra inntektssikring for
de som blir permitterte, mister jobben eller på annen måte mister
inntektsgrunnlaget sitt.
-
I fase to har regjeringen
jobbet med ytterligere konkrete tiltak for bransjer, bedrifter og
husholdninger som er spesielt hardt rammet av virusutbruddet. Disse
tiltakene har regjeringen lagt vekt på å fremme raskt.
-
I fase tre vil regjeringen
kunne fremme forslag om bredere tiltak for å øke aktiviteten i økonomien,
tilpasset omfanget av det økonomiske tilbakeslaget.
Vi er
nå i fase to, og ytterligere tiltak legges frem i denne proposisjonen.
Siden den reduserte økonomiske aktiviteten i all hovedsak er tilsiktet
for å begrense smittespredningen, vil nå fase tre-tiltak for å øke
etterspørselen foreløpig være lite målrettet og i noen tilfeller kunne
motvirke virusbekjempelsen. Vi analyserer fortløpende situasjonen,
og vil følge nøye med på effekten av tiltakene som er iverksatt.
På bakgrunn av disse vurderingene, og utviklingen i situasjonen,
vil vi foreslå tiltak vi mener er best tilpasset situasjonen fremover.
Flere tiltak har
kommet til eller blitt forsterket gjennom Stortingets behandling
av regjeringens forslag. Det er en styrke i denne situasjonen at
det samarbeides godt mellom regjering og storting, og at det er
et bredt politisk samarbeid.
Regjeringen foreslår
i denne proposisjonen nødvendige budsjettvedtak i forbindelse med
opprettelsen av den nye kompensasjonsordningen for bedrifter med stort
omsetningsfall på grunn av virusutbruddet. Hensikten med ordningen
er at disse bedriftene skal få tilført midler så de er i stand til
å dekke uunngåelige faste kostnader til husleie, gjeldsbetjening
mv. i perioden med sterkt omsetningsfall. I ordningen legges det
opp til en viss byrdefordeling. Fellesskapet kan ikke dekke alle
tap som oppstår i den situasjonen norsk økonomi nå står i. Selve
ordningen og de nødvendige avgrensningene er beskrevet i Prop. 70
LS (2019–2020), som legges frem samtidig med denne proposisjonen.
I tillegg fremmer
regjeringen nødvendige budsjettvedtak for å kunne kompensere for
bortfall av foreldrebetaling i forbindelse med stenging av skoler
og SFO. Videre foreslås midlertidige kompensasjonsordninger for selvstendig
næringsdrivende, frilansere og læringer, samt flere kompetansehevende
tiltak og økte bevilgninger til kjøp av persontransport med tog.
Det foreslås budsjettvedtak for midlertidige endringer i CO2-avgiften og utsettelse av
innbetaling av særavgifter som særlig berører bryggerinæringen og
drivstoffbransjen. I tillegg foreslår regjeringen at totalisatoravgiften
avvikles i 2020.
Samlet anslås de
økonomiske tiltakene som så langt er fremmet eller varslet siden
12. mars 2020 å svekke budsjettbalansen med nær 140 mrd. kroner,
se tabell 1.1. De største endringene siden Prop. 67 S (2019–2020) er
kompensasjonsordningen for bedrifter med stor omsetningssvikt på
grunn av virusutbruddet og økte bevilgninger til kommunesektoren.
Tabellen omfatter enkelte varslede tiltak der det så langt ikke
er fremmet formelt forslag til bevilgning.
Tabell
1.1 Anslag på endringer i oljekorrigert budsjettunderskudd i 2020
som følge av økonomiske tiltak som er vedtatt eller foreslått, samt
virkning på budsjettet av nye anslag for utsiktene for økonomien.
Mrd. kroner
|
2020
|
Per måned,
anslag
|
Tiltak overfor bedrifter
|
98
|
25
|
Motvirke inntektsbortfall
for bedrifter mv.
|
30
|
5
|
Kompensasjonsordning
for bedrifter med stor omsetningssvikt
|
50
|
20
|
Luftfartssektoren,
inkl. tapsavsetning til garantiordning
|
9
|
0
|
Tapsavsetning, statlig
lånegarantiordning via bankene
|
10
|
0
|
Inntektssikring
for personer
|
51
|
17
|
Utvidelser av inntektssikringsordninger
|
26
|
8
|
Økte utgifter til
dagpenger (utenom utvidelse)
|
20
|
7
|
Økte utgifter til
sykepenger og arbeidsavklaringspenger
|
4
|
1
|
Øvrige kompensasjonsordninger
|
4
|
2
|
Tiltak for sektorer
med samfunnskritiske oppgaver 1)
|
9
|
1
|
Andre tiltak
|
2
|
0
|
Reduserte skatteinntekter
fra lavere aktivitet 2)
|
37
|
12
|
Netto økning i
offentlige utgifter
|
201
|
57
|
Av dette:
|
|
|
Økonomiske tiltak
|
139
|
36
|
Automatiske stabilisatorer
(anslagsendringer utenom politikktiltak)
|
62
|
21
|
Finanspolitiske
indikatorer:
|
|
|
Økning i budsjettimpulsen
(pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge)
|
4,6 pst.
|
1,2 pst.
|
Økning i uttaksprosent
(pst. av fondsverdi ved inngangen til 2020)
|
1,4 pst.
|
0,4 pst.
|
Nivå på uttaksprosent
(pst. av fondsverdi ved inngangen til 2020)
|
3,9 pst.
|
|
1) I tillegg er
det vedtatt fullmakter til å overskride gjeldende bevilgning på
helseområdet og for Nav.
2) Inkluderer økt
skatt som følge av utvidelsene i dagpengeordningen og nye inntektssikringsordninger
for selvstendig næringsdrivende og frilansere.
Kilde: Finansdepartementet
I tillegg
til de aktive tiltakene, kommer virkningen av automatiske stabilisatorer,
dvs. reduserte skatter og økte utgifter i inntektssikringsordningene
for permitterte, arbeidsledige og syke som følge av den underliggende
utviklingen. Automatiske stabilisatorer anslås å svekke budsjettet
med vel 60 mrd. kroner.
Samlet sett innebærer
dette en svekkelse av den oljekorrigerte budsjettbalansen i 2020
på vel 200 mrd. kroner. Kostnadsanslagene er basert på en teknisk
forutsetning om at perioden med sterk nedsatt aktivitetsvekst varer
i to måneder, før økonomien gradvis vender tilbake til normalen.
Svekkelsen av budsjettet
tilsvarer 6 1/2 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge. Den finanspolitiske
impulsen anslås å øke med 4 1/2 prosentenheter, målt som andel av
trend-BNP for Fastlands-Norge. Til sammenligning ble den finanspolitiske
impulsen i mai 2009 i forbindelse med finanskrisen anslått til 2,4
pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge.
Fondsuttaket øker
med nesten 1 1/2 prosentenhet, til nær 4 pst. Fondsuttaket måles
som det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet som andel
av verdien av Statens pensjonsfond utland ved inngangen til året.
Ved inngangen til 2020 var fondet rundt 10 100 mrd. kroner. Uro
i finansmarkedene har medført store svingninger i fondsverdien så
langt i år og verdien endres nå betydelig fra dag til dag, og fra
time til time. Samtidig medfører lavere olje- og gasspriser lavere
tilførsel til fondet. Fall på verdens børser og i oljeprisen skaper usikkerhet
om det fremtidige finansieringsbidraget fra pensjonsfondet.
Statens pensjonsfond
utland gir Norge en handlefrihet i finanspolitikken som er få land
forunt, og i den situasjonen vi nå står i er det fornuftig å innføre
målrettede kompensasjonsordninger både overfor personer og bedrifter.
I motsatt fall vil kostnadene ved nedskalering, konkurser og senere
oppbygging av norsk økonomi kunne bli svært store.
Å omstille arbeidskraft
og kapital etter at bedrifter er gått konkurs og mange har mistet
jobben, er kostbart både for økonomien og den enkelte. Å ta vare
på humankapitalen er en viktig forutsetning for at økonomien skal
komme raskt i gang igjen.
Allerede i utgangspunktet
har Norge gode inntektssikringsordninger ved permittering, arbeidsledighet
og sykdom. Disse ordningene er blitt vesentlig utvidet de siste
tre ukene, samtidig som det er innført nye ordninger for å kompensere
for inntektsbortfall både for husholdninger, bedrifter og organisasjoner.
Dette vil gi en kraftig svekkelse av statsbudsjettet så lenge den
akutte situasjonen og ordningene vedvarer. Hver ekstra måned med
sterkt nedsatt aktivitetsvekst anslås på usikkert grunnlag å øke
underskuddet med 57 mrd. kroner, se kolonnen Per måned, anslag i
tabellen. Dette anslaget er basert på tekniske forutsetninger om
at midlertidige kompensasjonsordninger blir forlenget så lenge den akutte
situasjonen vedvarer. Av den anslåtte budsjettsvekkelsen på 200
mrd. kroner kan det aller meste henføres til inntektssikrings- og
kompensasjonsordningene.
Vi må være forberedt
på at jo lenger virusutbruddet varer, jo større er risikoen for
at produksjonskapasitet går varig tapt. Det er nærmest umulig at
fellesskapet skal kompensere for alle tap som måtte oppstå.
De økonomiske tiltakene
som så langt er gjennomført, vil gi en svekkelse av statsbudsjettet
uten historisk sidestykke. Vi har også i en krise et ansvar for
å ta vare på fellesskapets verdier.
Det vil være svært
vanskelig å øke aktiviteten i økonomien mye nå, uten at det innebærer
økt smitte. Generelle tiltak for å øke etterspørselen vil først
ha effekt når smitteverntiltak er opphevet eller myket opp. Regjeringen
mener at en i hovedsak bør avvente med å iverksette fase tre-tiltak
til en har bedre oversikt over i hvilke deler av økonomien det kan
være særlig behov for etterspørselsstimulerende tiltak.
Regjeringen vil
frem mot revidert nasjonalbudsjett lage en overordnet plan for tiltak
som kan være aktuelle i fase tre.
I den fasen vi nå
er, må det legges stor vekt på at tiltakene er målrettede. Utvidelsene
i inntektssikringsordningene og kompensasjonsordningene må også
være midlertidige og reverserbare, siden for høye kompensasjonsnivåer
svekker insentivene for arbeidstakere til å jobbe og for arbeidsgivere
til å få de ledige tilbake i jobb.
Regjeringens mål
er at levedyktige bedrifter skal komme gjennom krisen, slik at arbeidsplasser
trygges og at økonomien raskere henter seg inn igjen.