Innhold

9. Tilgang til bredbånd med høy hastighet

9.1 Sammendrag

9.1.1 Oversikt

Noreg toppar internasjonale samanlikningar over internettilgang, og dei norske mobilnetta har blitt kåra til dei raskaste i verda. Enkelte forbrukarar opplever likevel nokre utfordringar knytte til tilbodet av fast og mobilt breiband:

  • Tilgangen til breiband med høg hastigheit er ikkje like god i heile landet.

  • Det er avgrensa valfridom av tilbydarar med dei høgaste hastigheitene i enkelte delar av landet.

  • Forbrukarar opplever lange bindingstider og manglande individuell tilpassing i bustadsamanslutningar som burettslag og sameige.

  • Konkurransen i mobilmarknaden er ikkje like god som i dei andre nordiske landa, og det fører til at norske forbrukarar må betale meir for mindre data.

  • Forbrukarane kan ha utfordringar med å få god oversikt over tilboda av fast breiband.

Regjeringa legg til grunn ein marknadsbasert og teknologinøytral breibandspolitikk. Det skal framleis leggjast til rette for effektiv konkurranse og marknadsbasert utbygging gjennom effektiv regulering av sektoren. Regjeringa har som mål at alle husstandar skal ha tilbod om breiband med høg hastigheit på lang sikt. Regjeringa vil også arbeide for betre forbrukarinformasjon i breibandsmarknaden.

Regjeringa har vedteke at det såkalla 700 MHz-bandet skal brukast til mobilkommunikasjonstenester i framtida. 700 MHz-bandet har gode dekningseigenskapar og er også ein av ressursane som er utpeikte for framtidig utbygging av 5G, som er den nye generasjonen mobilnett. Regjeringa har samstundes vedteke at ledige frekvensar i det såkalla 2,1 GHz-bandet også skal bli tildelte. Dette vil gi meir kapasitet for mobilt breiband. Regjeringa ønskjer å tildele frekvensar i begge banda til kommersielle aktørar i mobilmarknaden i 2019 gjennom ein auksjon. Regjeringa vil innrette rammene for tildeling av frekvensressursar til mobiltenester med sikte på å leggje til rette for tre mobilnett og auka konkurranse i mobilmarknaden.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har hovudansvaret for breibandspolitikken, og verkemiddel på dette området omfattar regulering, frekvensforvalting og tilskot til teletryggleik, teleberedskap og breibandsutbygging. Ansvaret for tilskotet til breibandsutbygging skal overførast til fylkeskommunane frå og med 2020. Breibandsmarknaden er framleis i rask utvikling og sterkt prega av teknologiske og marknadsmessige endringar. I delar av marknaden treng ein framleis regulering for å leggje til rette for berekraftig konkurranse og for å fremje sikre, gode, rimelege og framtidsretta tenester. Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit (Nkom) følgjer opp konkurransereguleringa i sektoren gjennom analysar og vedtak i dei relevante marknadene, i tillegg til effektiv og tenleg forvalting av frekvensressursane.

9.1.2 Regjeringa vil

  • arbeide for at alle husstandar skal ha tilbod om breiband med høg hastigheit på lang sikt

  • leggje til rette for betre private samanlikningstenester i breibandsmarknaden

  • leggje til rette for eit tredje nett og berekraftig konkurranse i marknaden for mobiltenester.

9.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at det i meldingen gis en statusrapport vedrørende tilgang på fast og mobilt bredbånd og forbrukerutfordringer.

Komiteen viser videre til at regjeringen vil fortsette med å legge til rette for konkurranse og markedsbasert utbygging gjennom effektiv regulering av sektoren. Komiteen er enig med regjeringen i at alle skal ha tilbud om høyhastighetsbredbånd.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at Norge har svært god mobil- og bredbåndsdekning. Ifølge siste dekningsundersøkelse (2019), gjennomført på oppdrag for Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom), har nær 100 prosent av husstandene et grunnleggende bredbåndstilbud, enten i form av fast eller mobilt bredbånd. 86 prosent av husstandene har tilbud om høyhastighets bredbånd (100 Mbit/s eller mer), mot bare 63 prosent i 2013.

Disse medlemmer understreker at gode bredbåndstjenester er viktig for å skape vekst og levende lokalsamfunn i hele landet. Disse medlemmer viser til at Norge har mobil- og bredbåndsnett i verdensklasse, men at det fortsatt er områder i distriktene som er helt uten et tilfredsstillende tilbud. Derfor er disse medlemmer tilfreds med at regjeringen høsten 2019 sendte et forslag på høring om å innføre lovhjemmel for leveringsplikt for bredbånd. Forslaget innebærer at myndighetene kan pålegge én eller flere tilbydere leveringsplikt, slik at alle husstander og bedrifter over hele landet får rett til grunnleggende bredbåndstjenester.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at forbrukermeldingen understreker at tilgangen til bredbånd med høy hastighet ikke er like god over hele landet, og at dette får konsekvenser for forbrukere og næringsliv, spesielt i distriktene.

Disse medlemmer vil at folk skal kunne bo og jobbe i hele landet. Derfor må bredbåndsutbygging i distriktene prioriteres.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett for 2020, der det ble foreslått 243,9 mill. kroner til bredbånd ut over regjeringens forslag. Dette vil utjevne ulikhet og sikre lik tilgang til varer og tjenester på digitale plattformer i hele Norge.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til partiets alternative budsjett for 2020, hvor det foreslås en økning på 244 mill. kroner til bredbåndsutbygging ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er bra at Norge har kommet langt i utbyggingen av bredbånd med høy hastighet til befolkningen. Dette medlem vil imidlertid påpeke at dette bare skulle mangle, gitt at Norge er et av de rikeste landene i verden per innbygger. Videre mener dette medlem at det er problematisk at det fortsatt er områder hvor tilgangen på bredbånd med høy hastighet ikke er god nok. Derfor er dette medlem glad for at regjeringen vil arbeide for at alle husstander skal ha tilbud om bredbånd med høy hastighet på sikt. Likevel savner dette medlem en konkret, tydelig og forpliktende plan om hvordan dette skal sikres. Dette medlem er bekymret for at den uforpliktende holdningen i meldingen legger opp til at det vil ta altfor lang tid å sikre høyhastighetsbredbånd til hele befolkingen. Dette medlem mener det er et offentlig ansvar å sørge for at alle har bredbånd med tilstrekkelig høy hastighet for å delta i det moderne felleskapet.

På denne bakgrunn vil dette medlem foreslå følgende:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en utredning om hvordan man kan sikre at alle husstander skal ha tilbud om høyhastighets bredbånd gjennom fibernettet innen fem år, og komme tilbake til Stortinget med sak om dette.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Telenor har varslet at de vil fase ut kobbernettet helt, noe som vil gi enda dårligere tilgang på bredbånd for flere så lenge det ikke er et alternativ på plass. Derfor viser disse medlemmer til Innst. 104 S (2019–2020), hvor representanter fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fremmer forslag om å pålegge Telenor å opprettholde og vedlikeholde kobbernettet inntil en konsekvensutredning er gjennomført.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at Norge er et av to land i Europa med kun to landsdekkende mobilnett. Følgen av svak konkurranse er unødvendig dårlige vilkår for forbrukerne. Ved utgangen av første halvår 2019 sto de to etablerte aktørene for hele 91 pst. av omsetningen i sluttbrukermarkedet. Mobilmarkedet preges av svak konkurranse med høye priser og små datapakker. Hovedårsaken til det er, ifølge de regulatoriske myndighetene, manglende infrastrukturkonkurranse. Flertallet viser til tidligere vedtak i Stortinget om etablering av minst tre mobilnett og oppfordrer regjeringen til å ta i bruk tilgjengelige regulatoriske virkemidler for å nå målet raskest mulig. Myndighetene bør gjennom reguleringen av mobilmarkedet redusere etableringshindre, sikre samlokalisering av utstyr i mobilmaster og åpne for prismodeller som gjør det mulig for en utbygger av et tredje mobilnett å delta effektivt i konkurransen i utbyggingsperioden.