Innhold

8. Netthandel og digital forbrukerinformasjon

8.1 Sammendrag

8.1.1 Forbrukarrettar

Tal frå SSB viser at talet på nordmenn som handlar på nett, har vore relativt stabilt dei siste åra. Omsetninga til nettbutikkane aukar likevel kraftig.

Felleseuropeiske tilsynsaksjonar har vist at ein stor del av nettbutikkane som blir sjekka, ikkje følgjer lovverket.

For at forbrukarane skal kunne gjere gjennomtenkte val, er det viktig at næringsdrivande gir forbrukarane korrekte og fullstendige opplysingar på dei ulike stega i bestillingsprosessen. For at dette skal skje, må næringsdrivande som driv netthandel, ha tilgang til god informasjon om sentrale forbrukarvernreglar. Tilsyn med at næringsdrivande følgjer forbrukarvernreglane ved netthandel, er også viktig.

8.1.2 Villeiande brukaromtaler

Marknadsføringsmetodane ved netthandel forandrar seg i takt med teknologien. Forbrukarane sine eigne erfaringar og synspunkt blir no brukte som ein del av marknadsføringa, i form av brukaromtaler.

Brukaromtaler gir i utgangspunktet inntrykk av å vere oppfatningane til andre forbrukarar. Dessverre skjer det at brukaromtaler blir manipulerte og brukte til å villeie.

For å klargjere regelverket rundt brukaromtaler i marknadsføring har Forbrukartilsynet vore med på å utarbeide rettleiingar og internasjonale prinsipp om god praksis når det gjeld brukaromtaler. Forbrukartilsynet har også utarbeidd ei eiga norsk rettleiing til næringsdrivande om krav som følgjer av marknadsføringslova ved innsamling, handsaming og publisering av brukaromtaler.

8.1.3 Nettsvindel og abonnementsfeller

Nettsvindel i form av useriøse nettbutikkar og abonnementsfeller er også ei forbrukarutfordring ved netthandel. Dei aller fleste av dei falske nettbutikkane er etablerte i utlandet og er vanskelege å få stoppa.

Ved såkalla «abonnementsfeller» blir forbrukarane leia inn i abonnement utan at dei oppfattar at det er dette som skjer. Dei fleste av desse næringsdrivande er etablerte i land utanfor Europa, og det er derfor vanskeleg å finne effektive verkemiddel for å kunne stanse lovbrota.

Regjeringa vil arbeide vidare for å hindre at forbrukarane blir lurte ved netthandel. Forbrukartilsynet vil mellom anna utvikle fleire informasjonstiltak retta mot forbrukarane. I tillegg vil arbeidet med tilsyn og rettleiing på digitalområdet stå sentralt. Regjeringa vil også leggje til rette for eit effektivt internasjonalt tilsynssamarbeid gjennom forordninga om forbrukarvernsamarbeid, for å sikre rettane til forbrukarane på nettet.

8.1.4 Digital forbrukarinformasjon

Digital teknologi har opna for nye moglegheiter når det gjeld kostnadseffektiv innsamling, prosessering og formidling av data. Dette har mellom anna ført til utvikling og framvekst av både offentlege og private samanlikningstenester for forbrukarane, der ein kan samanlikne varer og tenester etter pris, kvalitet eller andre parametrar.

Private samanlikningstenester

Regjeringa er positiv til private samanlikningstenester, men støttar samstundes internasjonalt arbeid for at dei skal bli meir transparente og gi ei mest mogleg rettferdig rangering av varene og tenestene dei samanliknar. I forslagspakka «A New Deal for Consumers» frå EU-kommisjonen blei det føreslått reglar som skal sikre forbrukarane betre informasjon om mellom anna kva for kriterium som ligg til grunn for rangeringa av søkjeresultata, og om den dei handlar med, er næringsdrivande eller forbrukar. Noreg utarbeidde saman med EØS/EFTA-partnarane Island og Liechtenstein ein felles posisjon med støtte til forslaga, men med tilråding om å styrkje forbrukarvernet ytterlegare. I kompromisset som partane blei einige om i mars, er forbrukarvernet styrkt. Regelverket blir venteleg formelt vedteke i løpet av 2019.

Offentlege marknadsportalar

Forbrukarrådet har ansvaret for å utvikle dei fleste av portalane som er oppretta i offentleg regi. Rådet driv i dag tre marknadsportalar: finansportalen.no, hvakostertannlegen.no og strømpris.no.

Fordelen med marknadsportalar i offentleg regi er at ein i større grad kan sikre nøytralitet, transparens og at tenesta i størst mogleg utstrekning kan dekkje heile marknaden.

Frå eit konkurranseperspektiv er det både positive og negative sider ved utviklinga av slike verktøy. På den eine sida får forbrukarane betre informasjon, og søkjekostnadene deira går ned. Dette vil i utgangspunktet indikere at konkurransen blir styrkt. På den andre sida vil konkurransen kunne bli svekt av at konkurrentane får tilgang til den same informasjonen. Når tilbydarane i ein marknad får fullstendig oversikt over prisar, kan det føre til stillteiande prissamarbeid. I ein rapport frå konsulentselskapet Menon Economics frå september 2018 framhevar dei at det offentlege kan vurdere å etablere marknadsportalar når følgjande kriterium er oppfylte:

  1. Konkurransen i marknaden er dårleg på grunn av store søkjekostnader.

  2. Det finst ikkje gode private løysingar.

  3. Det er ikkje fare for koordinerte effektar.

  4. Preferansane til forbrukarane er mest mogleg eindimensjonale og homogene.

Regjeringa vil føre vidare dei eksisterande offentlege marknadsportalane i Forbrukarrådet. Dei ovannemnde kriteria vil liggje til grunn når ein skal vurdere å opprette nye slike portalar.

8.1.5 Regjeringa vil

  • fortsetje arbeidet med å sikre trygg netthandel for forbrukarane, mellom anna ved hjelp av informasjonstiltak retta mot forbrukarar og næringsdrivande

  • prioritere tilsyn med næringsdrivande når det gjeld marknadsføring og sal av varer og tenester til forbrukarar på nettet, som ein del av styrkinga av Forbrukartilsynet i 2019

  • leggje til rette for eit effektivt internasjonalt tilsynssamarbeid gjennom forordninga om forbrukarvernsamarbeid

  • støtte opp om internasjonale initiativ som skal vere med på å sikre meir openheit og transparens i private samanlikningstenester

  • vidareføre og vidareutvikle dei offentlege marknadsportalane i Forbrukarrådet.

8.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at netthandel har hatt en sterk vekst i Norge. I perioden 2012–2018 økte norske forbrukeres handel av varer fra fysiske butikker med 16 pst., mens veksten i handelen fra utenlandske og norske nettbutikker har vært på henholdsvis 160 pst. og 99 pst. Komiteen er positiv til at regjeringen fra 1. januar 2020 fjerner grensen på 350 kroner for momsfri handel fra utenlandske nettbutikker. Det betyr blant annet at norske bedrifter kan konkurrere på like vilkår og slik sett motvirke den konkurransevridende effekten momsfritaket har hatt.

Komiteen mener at netthandel er en god mulighet for forbrukere til å få enkel tilgang til mange markeder, varer og tjenester. Samtidig byr det på utfordringer som falske nettbutikker, villedende brukeromtaler og manglende opplysninger om pris, rettigheter eller klagemuligheter. Komiteen deler regjeringens vurderinger hva gjelder å forhindre at forbrukere blir lurt ved netthandel. Komiteen mener det er viktig å prioritere arbeidet med å sikre trygg netthandel. Komiteen registrerer at regjeringen vil prioritere tilsyn med næringsdrivende når det gjelder markedsføring og salg av varer og tjenester over nett til forbrukere.

Komiteen viser til at markedsportaler er nyttige verktøy for forbrukere før en eventuell kjøpsbeslutning tas. Gjennom markedsportalene får forbrukeren korrekt, oppdatert og sammenlignbar informasjon om produkter og tjenester. Komiteen ser verdien av å ha markedsportaler og viser til at regjeringen vil videreføre og videreutvikle de offentlige markedsportalene som Forbrukerrådet har ansvaret for.

Komiteen viser videre til at det skal jobbes aktivt med å legge til rette for effektivt internasjonalt tilsynssamarbeid gjennom forordningen om forbrukervernsamarbeid.