3.2.13 Kap. 1428 Enova SF
Det foreslås bevilget
3 184 450 000 kroner på kap. 1428, post 50 Overføring til Klima-
og energifondet, jf. Prop. 1 S (2019–2020).
Komiteen viser
til at Enova er et sentralt virkemiddel i arbeidet med å fremme
innovasjon og utvikling av nye klima- og energiløsninger.
Enova skal forvalte
midlene fra klima og energifondet, og Enova sitt fokus skal være
rettet mot klima og innovasjon. Formålet er å medvirke til reduserte
klimautslipp og styrke forsyningssikkerheten for energi- og teknologiutvikling,
som på lengre sikt skal medvirke til reduserte klimagassutslipp.
Enova skal etablere virkemidler med sikte på å oppnå varige markedsendringer. Videre
har komiteen merket
seg at Enova skal prioritere innsatsen der mulighetene til å påvirke
utviklingen er størst, og mot teknologier og løsninger som er tilpasset
lavutslippssamfunnet og bidra til å oppfylle Norges klimaforpliktelser
i 2030.
Komiteen mener at en styrking
av Enova er helt avgjørende for en omstilling av samfunnet. Komiteen viser
til at Enova er et sentralt virkemiddel for innovasjon og teknologiutvikling
på veien mot å kutte utslipp, samtidig som næringslivet må skape
nye verdier.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser
til at denne regjeringen har økt bevilgningen til Enova med 1,5
mrd. kroner (78 pst.) siden 2013, til dagens bevilgning på 3,2 mrd.
kroner, og at Enova med dette er blitt et kraftig virkemiddel for
å gjennomføre en omstilling til lavutslippssamfunnet.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne, viser til at det allerede er det
avsatt 2,3 mrd. kroner over de 4 neste årene til Equinors havvindsatsing,
i tillegg til at 0-utslipp i næringstransport er lagt innenfor Enovas ramme
gjennom «nullutslippsfondet». Dette medfører at det blir mindre
penger til andre viktige klimaformål. Flertallet mener det er behov
for å øke midlene til Enova for å legge til rette for 0-utslippsløsninger
i transportsektoren, ved utbygging av flere ladestasjoner og hydrogen
over hele landet, midler til landstrøm og 0-utslipp i havnene, lavutslippsløsninger
i skipsfarten og støtte til klimateknologi og styrke andre tiltak
i industrien.
Tiltak i transportsektoren
er avgjørende for å redusere klimautslippene i ikke-kvotepliktig
sektor. Flertallet mener
det er bekymringsfullt at elbilsalget går ned blant annet som følge
av mangel på ladepunkter i hele landet. Flertallet mener at elbil
skal være et reelt alternativ utenfor byene, men også for folk som
bor i sameier og borettslag uten lademuligheter. Flertallet mener at det offentlige
må ta et større ansvar for at det bygges ut en nasjonal infrastruktur
med ladestasjoner, som vil bidra til en raskere omstilling av hele
transportsektoren.
På denne bakgrunn
fremmer flertallet følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utarbeide en nasjonal infrastruktur for ladestasjoner
for å nå målet om at alle nye biler etter 2025 skal være nullutslippsbiler.»
«Stortinget
ber regjeringen gi Enova i oppgave å opprette den lovede nasjonale
støtteordningen for ladeinfrastruktur for borettslag, sameier og
garasjelag etter modell av Oslo.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti ønsker
å fremheve at regjeringens fortsatte satsing på elbiler gir stor
effekt. Salget av nullutslippskjøretøy i 2018 økte med 39,5 pst.
sammenlignet med 2017 og utgjorde 31,2 pst. av nybilsalget. Så langt
i 2019 har andelen av elbiler av nybilsalget vært på nesten 44 pst. Disse medlemmer ønsker
dessuten å trekke frem Enovas nye ubyråkratiske støtteordning, som
gjør det enkelt å få støtte til elektriske varebiler, og at Enova har
støttet hele 3 009 elektriske varebiler siden ordningen ble opprettet
i juni 2019.
Videre ønsker disse medlemmer å
fremheve at Enova nå kan definere geografiske områder, strekninger og/eller
knutepunkt der etablering av hurtigladere vil være utløsende for
en videre vekst i både kjøp og bruk av elbil og det kommersielle
lademarkedet. Disse
medlemmer viser til at Enova i 2019 og 2020 vil utlyse konkurranser
om områdeutbygging av offentlig tilgjengelig ladeinfrastruktur i
utvalgte områder der det fortsatt er behov for offentlig støtte,
og at første utlysning var for Nord-Troms og Finnmark.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De
Grønne fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen innføre et bunnfradrag for effektavgift for hurtigladere
på 5 000 kWh i måneden.»
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne ønsker å utvide Enovas mandat til
også å kunne støtte teknologisk modne, men dyre løsninger, for å stimulere
til raskere klimaomstilling. Dette medlem viser til at
Miljøpartiet De Grønne i sitt alternative statsbudsjett setter av
5,2 mrd. kroner ut over regjeringens forslag på kap. 1428, post
50 fordelt på følgende områder:
-
1 mrd. kroner til
et fond der privatpersoner kan søke om støtte for å redusere sitt
klimaavtrykk. Eksempler på tiltak man kan søke om støtte til, er solcellepaneler,
energisparingstiltak, energirådgivning, elsykler og ladestasjoner
i borettslag.
-
3 mrd. kroner til
elektrifisering av kystflåten, landstrøm, hydrogenstasjoner fra
fornybar energi, øremerket satsing på omlegging til utslippsfri
fiskeflåte og oppdrettsnæring, samt elektrifisering av fritidsbåter.
-
350 mill. kroner
til å øke rammen for å støtte industrien i omlegging til lavutslippsløsninger.
-
300 mill. kroner
til utbygging av 1 000 hurtigladere over hele landet.
-
Oppstart av et
nytt biogassprogram som bl.a. skal støtte opprettelse av biogassanlegg.
Et nytt CO2-fond for næringstransporten
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at næringstransporten står for to tredjedeler av utslippene
i transportsektoren. Dette er dobbelt så store utslipp som privatbilene. Disse medlemmer vil
derfor øremerke deler av CO2-avgiftene som
næringstransporten betaler, til investering i ny teknologi. Næringslivet
selv ønsker å inngå en bindende miljøavtale med myndighetene, hvor
næringslivet forplikter seg til konkrete ambisiøse utslippskutt.
Motsatsen fra myndighetene er at bedrifter som omfattes av avtalen,
unntas for CO2-avgift på
drivstoff i avtaleperioden, og i stedet betaler medlemsavgift til
et CO2-fond. Størrelsen
på medlemsavgiften gjenspeiles av CO2-avgiften,
slik at forurenser fortsetter å betale med denne modellen. Forskjellen
er at inntektene går til fondet, i stedet for til staten. CO2-fondet sørger for reduserte
utslipp ved å mobilisere bedriftene og tilby støtte til gjennomføring
av miljøtiltak.
Disse medlemmer vil opprette
et fond hvor avgiftsinntektene settes inn, og lar næringen selv
administrere investeringene. Da fortsetter forurenser å betale, og
transportbedriftene får en belønning ved å melde seg inn i fondet.
På den måten får de mer penger til å bytte ut gammel med ny, klimavennlig
teknologi. Som motytelse for at staten skal si i fra seg inntekter
fra CO2-avgiften, må næringslivet
signere på en garanti for utslippskutt. Potensialet er kutt på 30
pst. av klimautslippene fra næringstransporten innen 2030.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser
til at regjeringen har opprettet et nullutslippsfond for næringstransport
gjennom Enova, der minimum 1 mrd. kroner skal stilles til disposisjon fram
til utgangen av 2020, og gå til klimavennlige kjøretøy og fartøy
i næringstransport. Disse midlene inngår i en tilleggsavtale med
Enova, og det legges opp til at det omfattes av Enovas ordinære
styringsavtale for neste avtaleperiode. Disse medlemmer viser til
at dette styrker en allerede sterk transportsatsing. Disse medlemmer viser
til at denne ordningen bygger på prinsippet om at forurenser skal
betale, til forskjell fra et fond etter modell fra NOX-fondet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til sitt utgangspunkt
om betydningen av å få på plass politikk og tiltak for de store
utslippene. I den forbindelse vil disse medlemmer holde frem
næringslivets NOX-fond, som
har vært en suksess. Disse
medlemmer viser til at fondet bygger på en modell hvor tilsluttede
bedrifter i næringslivet betaler inn til fondet i stedet for å betale NOX-avgift. En kan samtidig
søke fondet om støtte til utslippsreduserende tiltak.
Disse medlemmer viser til
at disse partier ser behovet for en slik lignende modell for transportsektoren,
og har foreslått bevilgninger til dette formålet tidligere. Disse medlemmer viser
til næringslivets ønske om å administrere et lignende fond for næringstransport,
og at regjeringen på sin side har svart ved å etablere Nullutslippsfondet
under Enova. Slik disse
medlemmer forstår det, retter Nullutslippsfondet seg nå primært
mot varebilsegmentet, noe som innebærer at det fortsatt mangler
løsninger for tungtransporten. Et CO2-fond
etter næringslivets modell vil etter disse medlemmers syn bedre
kunne løse utfordringene på dette området. Disse medlemmer vil påpeke
at tall fra Miljødirektoratet peker på at utslippene fra tunge kjøretøy
og varebiler har økt mer enn utslippene fra personbiler siden 1990,
og at disse kjøretøyene nå har nesten like høye samlede utslipp
som personbiler. Det er derfor helt avgjørende at arbeidet med utslippsreduksjoner,
også på de tyngste kjøretøyene, kommer i gang omgående. Disse medlemmer viser til
at næringen selv tydelig er motivert til å ta ansvar i arbeidet,
og at det eksisterer en aktuell modell som kan legges til grunn
for dette. Disse
medlemmer støtter næringslivets initiativ til et CO2-fond for næringstransport
etter modell av NOX-fondet,
og mener det er uforståelig at regjeringen ikke gjør mer for å møte
næringslivet når det gjelder denne saken. Disse medlemmer vil understreke
betydningen av gode og effektive virkemidler for å nå målet om å
utløse raskest mulig omstilling av norsk tungtransport, og mener
dette er et slikt virkemiddel.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti er enig i at et fond for næringstransport
kan være et godt virkemiddel. Dette medlem vil likevel presisere
at det må være et fond basert på økt CO2-avgift.
Sirkulær økonomi
Komiteen viser til at i et
sirkulært perspektiv er det avgjørende at det legges til rette for
å gjenbruke ressurser som allerede er en del av det økonomiske systemet.
Ressurser må kunne gjenbrukes uten at det belaster naturen eller
legger beslag på nye ressurser som medfører økte klimautslipp og
økologisk fotavtrykk.
Derfor
mener komiteens
flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, at det haster med
å utarbeide en bred nasjonal strategi for en sirkulær økonomi, hvor
de langsiktige utfordringene avklares.
Flertallet mener det må stilles
krav om avfallsforebygging, gjenvinning og økt bruk av gjenbrukte
materialer. Flertallet mener
det må legges til rette for at virkemiddelapparatet stimulerer til
omlegging. Dette er en viktig vei til et grønt skifte og den sirkulære
økonomien.
Flertallet viser til at gjennom
prising av uttak av jomfruelige naturressurser vil sirkulære løsninger
bli mer lønnsomt i alle ledd i verdikjeden og bidra til teknologiutvikling
og arbeidsplasser samtidig som det gir miljøgevinst. Derfor mener flertallet at
overgang fra en lineær til en sirkulær økonomi gjenspeiles både
i virkemiddelapparatet og i skattesystemet.
På denne bakgrunn
fremmer flertallet følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge fram en sak for Stortinget i løpet av 1. halvår
2020 med en total gjennomgang av virkemiddelapparatet som bidrar
til en bærekraftig omstilling av samfunnet i et klimaperspektiv.»
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en
tidsplan for når en handlingsplan for å øke andelen klima- og miljøvennlige offentlige
anskaffelser og grønn innovasjon, jf. Meld. St. 22 (2018–2019) Smartere
innkjøp – effektive og profesjonelle offentlige anskaffelser, kan
ventes.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De
Grønne fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede ulike avgiftsmodeller for uttak av jomfruelige
naturressurser i løpet av 2020 og melde tilbake til Stortinget på
egnet måte.»
«Stortinget
ber regjeringen utrede ulike avgiftsmodeller for fossil plast og
plastemballasje i løpet av 2020 og melde tilbake til Stortinget
på egnet måte.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at vi må kutte klimagassutslipp
så fort som mulig, og at det derfor er avgjørende å forsterke de
ordningene som kan bidra til dette. Dette medlem vil vise til
Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor det er foreslått
en økning på 1,5 mrd. kroner til Enova ut over regjeringens forslag.
Midlene skal gå til programmer i industrien for elektrifisering,
energieffektivisering, utvikling av nye teknologier og gjennomføring
av løsninger som kan implementeres og bidra til å kutte store klimagassutslipp,
men som ennå ikke er lønnsomme. Dette medlem vil derfor sette av
500 mill. kroner til et industriprogram for å utløse investeringer
som i dag ikke er lønnsomme, men som ikke først og fremst er utvikling
av ny teknologi. Dette medlem mener
vi ikke har tid til å la være.
I denne sammenheng
vil dette medlem også vise
til at det i Sosialistisk Venstreparti sitt alternative statsbudsjett
er foreslått å styrke miljøteknologiordningen med 700 mill. kroner
ut over regjeringens forslag, noe som er avgjørende for å omstille
industrien og få ned klimagassutslippene.
Dette medlem mener at det
er avgjørende at folk både tar del i og drar nytte av klimaomstillingen. Derfor
er det nødvendig å gi norske innbyggere enklere tilgang til tilskudd
for å installere solkraft eller energieffektivisere sine boliger.
Derfor har Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett
foreslått at tilskuddene for dette fra Enova økes med 200 mill.
kroner ut over regjeringens forslag, og at det må kunne kombineres med
lån fra Husbanken, slik at det blir mulig for flere enn i dag å
bruke disse ordningene.
Dette medlem mener at omstillingen
av veitrafikken må skje raskere. Fra 2017 til 2018 økte utslippene fra
denne sektoren med 2,8 pst. ifølge SSBs tall om utslipp til luft.
Det er nødvendig å få til en storstilt utbygging av lademuligheter
for elbil, samt å gi støtte til lading i borettslag og sameier og
hurtiglading over hele landet. Det vises til Sosialistisk Venstrepartis
alternative statsbudsjett, hvor det er satt av 250 mill. kroner
til Enova ut over regjeringens forslag for å oppnå dette. Sammen
med høyere bilavgifter på fossile biler vil denne politikken sørge
for at Norges veitrafikk elektrifiseres raskere enn det som er tilfelle
med regjeringens politikk.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne peker
på at regjeringen ikke har fulgt opp vedtak om å lage plan for energieffektivitet.
Derfor vil disse
medlemmer foreslå at det lages en konkret plan for å spare
de 10 TWh som Stortinget tidligere har vedtatt, jf. Innst. 401 S
(2015–2016), til energi- og miljøkomiteen.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en konkret handlingsplan
med nye og endrede virkemidler som skal gi minimum 6 TWh redusert
energibruk i eksisterende bygg innen 2030, i tillegg til de 4 TWh
som ventes realisert med eksisterende virkemidler.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet foreslår å sette
av 1 mrd. kroner til et CO2-fond
for næringstransporten.