Søk

Innhold

Vedlegg - Brev fra Helse- og omsorgsdepartementet v/statsråd Bent Høie til helse- og omsorgskomiteen, datert 2. mai 2018

Vedlegg
Meld. St. 39 (2016-2017) Evaluering av bioteknologiloven – Spørsmål

Jeg viser til brev 24. april 2018 med spørsmål fra komiteleder Olaug Bollestad:

"Det vises til Bioteknologirådets evaluering av bioteknologiloven og til uttalelse om sæddonasjon, donoranonymitet og donorrekruttering av 9. februar 2015, der følgende avsnitt fremgår:

«Alle de private klinikkene i Norge som tilbyr assistert befruktning med donorsæd, bruker sæd fra sædbanker i Danmark. Mange av donorene i disse sædbankene er danske, men flere kommer fra andre land. Sæd fra en utenlandsk donor kan kun brukes dersom donoren, i likhet med norske donorer, har gitt skriftlig samtykke til at barna som unnfanges med sæden kan få vite hans identitet når de blir myndige. Det er i slike tilfeller den utenlandske sædbankens ansvar å lagre og oppdatere de nødvendige opplysningene om donoren. Det er vanskeligere å sikre at donorens kontaktopplysninger oppdateres og at hver donor ikke får flere barn enn loven tillater, når sæden kommer fra en utenlandsk sædbank.»

  • Hvordan vurderer departementet mulighetene for å sikre at de utenlandske donorene ikke får flere barn enn bioteknologiloven tillater?

  • Hvilke land, utenom Norge og Danmark, kommer donorene fra som via import benyttes ved norske klinikker?

  • Kan departementet bekrefte at det finnes oppdaterte adresser og kontaktdata på donorer som benyttes til å unnfange norske barn, og hva gjør departementet for så langt som mulig å forsikre seg om at så er tilfelle?

  • Hvilken godtgjørelse mottar donorene ved de sædbankene som norske klinikker importerer fra?

  • Dersom det skal åpnes for eggdonasjon i Norge, vil det slik statsråden vurderer det være aktuelt å innføre tilsvarende praksis med import av egg som vi har med import av sæd? Spørsmålet stilles både med henblikk på kompensasjonsordninger, og donorenes tilgjengelighet og landbakgrunn.

  • De første barna som vil ha rett til å få oppgitt donors navn og fødselsnummer fyller 18 år i 2023. Hvilken bistand vil norske myndigheter tilby barna for å oppspore donorer i andre land?

  • Foreligger det kontrollrutiner som gjør at departementet med sikkerhet vet at sæd som importeres fra utenlandske sædbanker kommer fra donorer med kjent identitet og som er informert om at de kan bli kontaktet, eller er dette basert på tillit til de utenlandske sædbankene?

  • Når norske barn født ved hjelp av donor ber om å få vite donors identitet, vil det kunne være minst 20-30 år siden donasjon ble gitt og det vil følgelig ikke være sikkerhet for at donor fortsatt er i live. Hvilken øvre aldersgrense benyttes av de sædbanker som norske klinikker importerer fra?

  • Hvordan vurderer statsråden barns reelle muligheter til å kjenne sitt opphav i lys av den praksis som Bioteknologirådet beskriver?"

Svar:

Innledningsvis vil jeg understreke at Meld. St. 39 (2016-2017) som kjent ikke konkluderer i spørsmålet om eggdonasjon skal tillates i Norge. Dette har også noe å si for detaljeringsnivået i meldingen om de mer praktiske sidene rundt dette. Meldingen viser til Helsedirektoratets evalueringsrapport, som gir en nærmere beskrivelse av sæd- og eggdonasjon.

I Helsedirektoratets veileder "Assistert befruktning med donorsæd" er det gitt retningslinjer som gjelder for virksomheter som er godkjent for assistert befruktning med donorsæd og/eller lagring og import av sæd etter bioteknologiloven. https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/1372/IS-2418.pdf

Hvordan vurderer departementet mulighetene for å sikre at de utenlandske donorene ikke får flere barn enn bioteknologiloven tillater?

Etter gjeldende retningslinjer kan en sæddonor gi opphav til inntil åtte barn i Norge. Sædbanker som ønsker å benytte utenlandsk sæd må inngå en avtale med sædbanken i det aktuelle landet, og det må fremgå av avtalen hvor mange barn den utenlandske donoren kan gi opphav til i Norge. Informasjon om utenlandske donorer skal også registreres i det sentrale sædgiverregisteret. Materialet skal være merket med en kode fra sædbanken som leverer sæd til Norge. Denne koden registreres i det sentrale sædgiverregisteret, og brukes videre som donorkode i Norge. Donorkoden er unik.

Virksomheter som tilbyr assistert befruktning med donorsæd kan ikke bruke sæden før donorkoden er registrert i det sentrale sædgiverregisteret. Se nærmere beskrivelse av rutiner i rundskrivet.

Norske sædbanker kan ikke utlevere sæd fra en donor for bruk ved assistert befruktning dersom det er født åtte barn fordelt på inntil seks familier i Norge.

Virksomhetene som tilbyr behandlinger med donorsæd må ha rutiner som så langt det er mulig sikrer at sæddonoren ikke kan gi opphav til mer enn totalt åtte barn.

Virksomhetene som bruker donorsæd må opprette et lokalt sædbankregister med informasjon om bruk av donorsæd. De lokale sædbankregistrene skal registrere opplysninger om påbegynte graviditeter og antall barn som er født.

I en del tilfeller ønsker par som får barn ved hjelp av donorsæd å reservere sæd fra samme donor for evt. senere bruk. Virksomhetene som tilbyr assistert befruktning med donorsæd må ha oversikt over sæd som er lagret for slike formål og over sæd som er reservert i utenlandsk sædbank. Tilsvarende må virksomhetene føre en oversikt over lagrede embryo/ egg befruktet med donorsæd som er lagret med tanke på senere bruk.

Hvilke land, utenom Norge og Danmark, kommer donorene fra som via import benyttes ved norske klinikker?

Forskrift for håndtering av humane celler og vev legger til rette for at celler og vev til bruk i behandling kan utveksles over landegrensene. Helsedirektoratet har godkjent import av donorsæd fra godkjente sædbanker i utlandet til bruk ved assistert befruktning. Det er en forutsetning at det bare benyttes sæd fra givere med kjent identitet, slik at barnets rett til å få informasjon om donors identitet kan oppfylles. Kravene i EU-direktivene /nevnte forskrift må være oppfylt. Det er videre en forutsetning at virksomhetene forholder seg til rutinene som er beskrevet ovenfor.

Helsedirektoratet opplyser at de kun er kjent med at det importeres sæd fra danske sædbanker (Cryos og European Sperm Bank/Nordic Cryo bank). Disse sædbankene rekrutterer også donorer fra andre land enn Danmark.

Kan departementet bekrefte at det finnes oppdaterte adresser og kontaktdata på donorer som benyttes til å unnfange norske barn, og hva gjør departementet for så langt som mulig å forsikre seg om at så er tilfelle?

Det er opprettet et sentralt sædgiverregister for å registrere sædgivers identitet slik at barnet kan få opplysninger om sædgivers identitet når barnet fyller 18 år. Opplysninger som registreres er donors navn og fødselsnummer i tillegg til donorkode.

Informasjon om utenlandske donorer skal også registreres i det sentrale sædgiverregisteret. Materialet skal være merket med en unik donorkode fra sædbanken som leverer sæd til Norge. Denne koden registreres i det sentrale sædgiverregisteret, og brukes videre som donorkode i Norge.

Virksomheten som importerer sæd må gjennom avtale forsikre seg om at det bare benyttes sæd fra givere med kjent identitet.

Barnet har kun rett til opplysninger om donors navn og adresse i henhold til Folkeregisteret. Den utenlandske sædbanken skal kunne gi tilsvarende opplysninger om sine donorer. Det sentrale sædgiverregisteret skal bidra til å sikre at opplysninger om utenlandske donorer er oppdatert.

Hvilken godtgjørelse mottar donorene ved de sædbankene som norske klinikker importerer fra?

I Norge kan donorer som møter opp ved en sædbank få utbetalt kr 350,- for sæddonasjon til dekning av reiseutgifter/tapt arbeidsfortjeneste. I tillegg kan dokumenterte reiseutgifter utover kr 350,- refunderes etter regning med inntil 500 kr. Det kan altså utbetales inntil kr 850,- for hvert oppmøte.

Cryos i Danmark betaler inntil kr 500 per donasjon avhengig av donorprofil (jf. nettsiden https://dk-da.cryosinternational.com/bliv-donor/bliv-saeddonor/din-kompensation).

European Sperm Bank betaler kr 300 per godkjent donasjon (jf. nettsiden

https://www.blivsaeddonor.dk/hvorfor-blive-saeddonor/betaling-og-bonus/).

Dersom det skal åpnes for eggdonasjon i Norge, vil det slik statsråden vurderer det være aktuelt å innføre tilsvarende praksis med import av egg som vi har med import av sæd? Spørsmålet stilles både med henblikk på kompensasjonsordninger, og donorenes tilgjengelighet og landbakgrunn.

Dersom eggdonasjon skal bli tillatt i Norge, må dette utredes nærmere.

De første barna som vil ha rett til å få oppgitt donors navn og fødselsnummer fyller 18 år i 2023. Hvilken bistand vil norske myndigheter tilby barna for å oppspore donorer i andre land?

Helsedirektoratet har ikke laget retningslinjer for dette ennå. Det er viktig å få dette på plass i god tid. Den svenske Socialstyrelsen ga i 2004 ut et informasjonsskriv til sosialnemndene, skolehelsetjenesten, IVF-klinikkene og andre relevante organer om barns rett til å få opplysninger om egg- eller sæddonor. Det fremgår at barnet skal få hjelp og støtte fra sosialnemnden eller sykehuset.

Foreligger det kontrollrutiner som gjør at departementet med sikkerhet vet at sæd som importeres fra utenlandske sædbanker kommer fra donorer med kjent identitet og som er informert om at de kan bli kontaktet, eller er dette basert på tillit til de utenlandske sædbankene?

Det er de utenlandske sædbankenes ansvar å lagre og oppdatere de nødvendige opplysninger om donoren. I likhet med norske donorer må utenlandske donorer ha gitt skriftlig samtykke til at barn som unnfanges med sæden deres kan få vite deres identitet. Det lages avtaler mellom norske virksomheter og den utenlandske sædbanken der begge parter forsikrer seg om at kravene etter norsk lovgivning samt EU direktiver for celler og vev er kjent og fulgt, og at begge parter er godkjente virksomheter.

Se også avtalen som Cryos inngår med virksomhetene som importerer sæd:

https://dk.cryosinternational.com/media/1406/terms_of_agreement.pdf

Når norske barn født ved hjelp av donor ber om å få vite donors identitet, vil det kunne være minst 20-30 år siden donasjon ble gitt og det vil følgelig ikke være sikkerhet for at donor fortsatt er i live. Hvilken øvre aldersgrense benyttes av de sædbanker som norske klinikker importerer fra?

For norske sæddonorer kreves at sædgiver har en tilstrekkelig moden og innsiktsfull innstilling til sæddonasjon. Sædgiver skal ha god fysisk og psykisk helse og bør være over 25 år. Av hensyn til barnet bør ikke sædgiver være over 45 år.

Hos Cryos er kravet at sæddonor er mellom 18 og 45 år (https://dk-da.cryosinternational.com/bliv-donor/bliv-saeddonor). Hos European Sperm Bank kan menn mellom 18 og 40 år søke om å bli sæddonor (https://www.blivsaeddonor.dk/hvorfor-blive-saeddonor/kan-jeg-blive-saeddonor/).

Hvordan vurderer statsråden barns reelle muligheter til å kjenne sitt opphav i lys av den praksis som Bioteknologirådet beskriver?

Barnet har en reell mulighet til å få vite hvem donor er. I Norge har det sentrale sædgiverregisteret den nødvendige informasjonen.

For utenlandske sædbanker er det også en forutsetning i alle avtaler mellom de involverte partene. Mulighet for å oppgi donors identitet er en premiss i avtalen mellom den danske sædbanken og donor som velger å være "åpen" slik at de kan kontaktes. Det er også en premiss i avtalen mellom virksomheter som importerer donorsæd og sædbanken. Det framgår av nettsiden til for eksempel Cryos at sædbanken vil oppgi identitet til donor på forespørsel fra virksomheten som importerer sæd eller til barn som ønsker det og som har fylt 18 år. Det siste er aktuelt i Norge. Barnet må ha dokumentasjon som viser at hun/han er blitt til ved assistert befruktning med donorsæd, bl.a. donorkoden. Rutiner for hvordan dette skal organiseres for norske barn må utarbeides.

Forrige kapittel