Surrogati
Komiteen viser til at bioteknologiloven
ikke inneholder en egen bestemmelse som direkte omhandler surrogati.
Når surrogati ikke er tillatt i Norge, følger det av bioteknologilovens
forbud mot å innsette befruktede egg i livmoren til en annen kvinne
enn den kvinnen eggcellen stammer fra (eggdonasjon), bioteknologilovens
krav til samlivsform for assistert befruktning, samt barnelovas
bestemmelse om at kvinnen som har født barnet, skal regnes som barnets
juridiske mor.
Komiteen viser til at stadig
flere nordmenn benytter surrogati i utlandet, men at omfanget naturlig nok
er usikkert.
Komiteen viser til at et samlet
bioteknologiråd mener at surrogati fortsatt ikke bør være tillatt,
men at et mindretall på to av rådets medlemmer mener at såkalt «ikke-kommersiell»
surrogati kan være akseptabelt. Et flertall i Bioteknologirådet
(10 av 15 medlemmer) foreslår at det bør være straffbart for privatpersoner
å inngå avtaler om kommersiell surrogati med en surrogatmor eller
en virksomhet som formidler surrogatitjenester, i Norge og i utlandet.
Dette flertallet i rådet mener det bør utredes hvordan straffereaksjonen
kan utformes for ikke å ramme barna som fødes. Et mindretall (3
av 15 medlemmer) foreslår ikke endringer, men mener at det bør utredes
om det skal gjøres straffbart for privatpersoner å inngå avtaler
om kommersiell surrogati. Et annet mindretall (2 av 15 medlemmer)
mener det ikke bør gjøres straffbart for privatpersoner å inngå
surrogatiavtaler.
Komiteen viser til at regjeringen
mener forbudet mot surrogati i Norge bør opprettholdes, herunder straffbar
medvirkning. Regjeringen mener forbud mot surrogati er en tilstrekkelig
markering av Norges negative holdning til surrogati, og at bruk
av surrogati ikke bør være straffbart.
Komiteen er enig med regjeringen
og med flertallet i Bioteknologirådet i at surrogati fortsatt bør
være forbudt i Norge. Komiteen mener
som regjeringen at det ikke er etisk akseptabelt at svangerskap
og fødsel anses som en handling som kan utføres mot betaling. Et svangerskap
kan ikke sammenlignes med arbeid, og kvinnekroppen er ikke et redskap
som skal være tilgjengelig for andre. Komiteen vil påpeke at også
«ikke-kommersiell» surrogati kan være problematisk fordi frivillighetens
grenser kan tøyes av både økonomisk, men også emosjonell og sosial
nødvendighet. Komiteen viser
til at både svangerskap og fødsel innebærer fysisk risiko for barnets
og kvinnens liv og helse. Tjenesten innebærer psykisk, emosjonell
og fysisk belastning. Biologiske og psykologiske faktorer gjør at
det knyttes emosjonelle og fysiologiske bånd mellom den gravide
og fødende kvinnen og barnet. Komiteen mener det er for store
etiske, eksistensielle, emosjonelle og juridiske utfordringer og
kostnader ved surrogati til at surrogati kan tillates i Norge.
Komiteen mener Norge bør arbeide
aktivt i internasjonale sammenhenger for å bekjempe utnyttelse av kvinner
i den internasjonale surrogatiindustrien.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, stiller seg bak departementets
vurdering av at surrogati fremdeles ikke skal være tillatt i Norge. Flertallet mener
de etisk problematiske aspektene ved kommersiell surrogati også
er til stede ved altruistisk surrogati. Flertallet mener det er moralsk
galt å bryte de biologiske og psykologiske båndene mellom den gravide
og barnet som kan oppstå under graviditeten, og at surrogati medfører
en stor risiko for at surrogatmoren utnyttes.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre,
mener at personer som benytter seg av surrogati i utlandet, ikke
skal straffeforfølges i Norge, både av hensyn til andre lands suverenitet
og av hensyn til barnets syn på egen eksistens.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti er enige med Bioteknologirådets
flertall, som foreslår at det bør være straffbart for privatpersoner
å inngå avtaler om kommersiell surrogati med en surrogatmor eller
en virksomhet som formidler surrogatitjenester, i Norge og i utlandet. Disse medlemmer er
enige i at det bør utredes hvordan straffereaksjonen kan utformes
for ikke å ramme barna som fødes. Disse medlemmer mener det
norske lovverket bør gjennomgås med tanke på å finne løsninger som
ivaretar barn som allerede er unnfanget og født, og som samtidig
hindrer at norske borgere benytter surrogati i utlandet, jf. sexkjøpsloven.
Komiteens medlem
fra Venstre mener at barn som er født ved hjelp av surrogati
i utlandet, og som etter fødsel overlates til norske omsorgspersoner, skal
anses som barn av norske foreldre. På den måten sikres barna rettigheter
på linje med andre barn. Dette medlem mener at forholdet
mellom surrogatbarn og foreldrene deres må gis et juridisk vern
uavhengig av biologisk tilknytning. Dette medlem viser til at kommersiell
surrogati ikke bør tillates, men at det heller ikke bør straffeforfølges,
både av hensyn til andre lands suverenitet og av hensyn til barnets
beste.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Venstre vil fremheve at det er en av
samfunnets fremste oppgaver å sikre barn like rettigheter og trygghet,
jf. FNs barnekonvensjon og norsk lov. Disse medlemmer vil be regjeringen
komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en oversikt over
forhold som har betydning for norske surrogatibarn fra de dukker
opp på Norges utenlandsstasjoner til ankomst i landet, registering
ved Nav, etc.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser
til at norske myndigheter fraråder norske borgere å benytte surrogatmor
i utlandet. Ulike sider ved surrogati reiser mange etiske spørsmål
og utfordringer knyttet til internasjonale konvensjoner som Norge
er bundet av. Blant annet er grensen mot kjøp og salg av barn, og
hensynet til barnets rett til å bli kjent med biologisk opphav,
relevant. Det er ikke ønskelig å tilrettelegge for en praksis som
er ulovlig i Norge.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti vil samtidig understreke
at hver familie og hvert barn må møtes med respekt, og at alle barn
må sikres trygghet.
Disse medlemmer mener alle
søknader om stebarnsadopsjon må behandles individuelt med utgangspunkt
i de generelle retningslinjene for slik adopsjon og uten særbehandling
ut fra hvilke metoder som er benyttet.
Disse medlemmer vil understreke
at spørsmål om overføring av foreldreskap og adopsjonspolitikken må
verne om prinsippene i barnelovgivningen som sikrer alle barns trygghet,
og samtidig balansere dette mot det enkelte barns behov for trygghet
i den enkelte sak.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Kristelig Folkeparti viser til at stadig flere nordmenn
benytter surrogati i utlandet, og at dette tilsier at myndighetene
må handle for å hindre en utvikling der surrogati blir normalisert,
og at bruken øker ytterligere.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sikre at Norge arbeider aktivt i internasjonale
sammenhenger for å bekjempe utnyttelse av kvinner i den internasjonale
surrogatiindustrien.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti mener
dagens utvikling tilsier at dagens forbud ikke er en tilstrekkelig
markering av Norges negative holdning til surrogati.
Disse medlemmer mener at forbudet
mot surrogati må opprettholdes, inkludert straffbar medvirkning.
I tillegg må en vurdere å gjøre bruk av surrogati straffbart på
en måte som ikke rammer barna.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede hvordan straffereaksjon for privatpersoner
som inngår avtaler om kommersiell surrogati med en surrogatmor eller
for en virksomhet som formidler surrogatitjenester, i Norge og i
utlandet, kan utformes, for ikke å ramme barna som fødes.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede hvilke tiltak som kan hindre at nordmenn
tar i bruk kommersiell surrogati i utlandet.»
Komiteens medlem
fra Venstre mener at det bør vurderes å åpne for altruistisk
surrogati, men at det må være svært strenge kriterier som sikrer
at surrogatmoren ikke er utsatt for sosialt press og gjør det imot egen
fri vilje.
Dette medlem viser til at
et mindretall på to medlemmer i Bioteknologirådet mener at altruistisk surrogati
under visse forutsetninger kan være en akseptabel metode for assistert
befruktning. Det er gode argumenter både for og imot å tillate dette
i Norge. Et viktig argument for at dette medlem er åpen for å
vurdere altruistisk surrogati i Norge, er kvinners selvbestemmelsesrett.
Dersom en kvinne selv ønsker å hjelpe barnløse, skal det sitte langt
inne å forby det. Vi vet at mange nordmenn reiser til utlandet for
kommersiell surrogati, og at denne praksisen vil fortsette. Dersom
det åpnes for altruistisk surrogati i Norge, vil surrogatmoren få
god og trygg oppfølging av et kompetent helsevesen. I tillegg vil surrogatmorens
rettigheter og interesser bedre kunne ivaretas. Dette medlem antar at en åpning
for altruistisk surrogati i Norge også kan redusere etterspørselen etter
kommersiell surrogati i utlandet. Derfor har dette medlem landet på at
altruistisk surrogati i Norge vil være mindre problematisk enn kommersiell
surrogati i fattige land. Dette medlem vil også understreke at
eksisterende studier av barn født etter surrogati tyder på at det
i hovedsak går bra med barna og deres familier, og at altruistisk
surrogati derfor heller ikke er i motstrid til barnets beste, som
alltid skal være et grunnleggende hensyn.