Søk

Innhold

11. Transportsikkerhet

Komiteen legger nullvisjonen om null drepte og hardt skadde i trafikken til grunn for arbeidet med transportpolitikken. Komiteen viser til at det har vært en klar nedadgående trend for antallet drepte og hardt skadde, og mener at den langsiktige målrettede innsatsen har vært vellykket. Likevel understreker komiteen at ethvert liv tapt i trafikken er ett for mye. Komiteen merker seg at etappemålet for drepte og hardt skadde i trafikken settes til 350 i 2030, noe som vil være 60 pst. lavere enn gjennomsnittet for årene 2012–2015. Det er særlig viktig å ha høye ambisjoner og konkrete delmål for arbeidet med å realisere nullvisjonen. Komiteen merker seg videre at målet må nås gjennom både fysiske, trafikantrettede og kjøretøyrettede tiltak, hvorav ikke alle naturlig inngår i NTP. Komiteen ser frem til konkretiseringen av mål og tiltak i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet 2018–2021.

Komiteen merker seg at regjeringen i planperioden vil rette innsatsen særlig mot fem hovedinnsatsområder, og at disse er sikre veger, risikoatferd i trafikken, spesielt utsatte grupper i trafikken, teknologi og tunge kjøretøy. Komiteen merker seg at det innenfor sikre veger rettes særlig oppmerksomhet mot å hindre utforkjøringer og møteulykker, og at som del av dette skal alle riksveier som tilfredsstiller gitte krav, ha forsterket midtoppmerking innen 2019, og være sikret mot utforkjøring innen 2023. Komiteen merker seg videre at midlene til trafikksikkerhetstiltak langs riksvegnettet, som tidligere var et eget programområde, nå inngår i samleposten for programområder for å øke fleksibiliteten og få mer effektiv bruk av den samlede ressursinnsatsen.

Komiteen støtter visjonen om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde i transportsektoren. Komiteen er enige i målet om å redusere antall drepte og hardt skadde i vegtrafikken til maksimalt 350 innen 2030. Komiteen viser til at 0-visjon må være et overordnet mål å styre etter i all trafikksikkerhetsarbeid. Komiteen mener det er avgjørende å ta i bruk nødvendige virkemidler, atferdstiltak, kjøretøytiltak og infrastrukturtiltak for å nå målet om 0-visjonen. Videre mener komiteen at trafikksikkerhetsarbeidet må gi spesiell oppmerksomhet til forhold rundt demografiske endringer, trafikkutvikling, trafikantadferd og teknologisk utvikling de kommende årene.

Komiteen viser til at trafikantrettede tiltak er særlig viktig i arbeidet med trafikksikkerhet. Dersom alle trafikanter overholdt fartsgrensen, brukte bilbelte og ikke kjørte i ruspåvirket tilstand, ville antall dødsulykker være omtrent halvert. Sammenhengen mellom endring i gjennomsnittsfarten og ulykkesrisiko er svært godt dokumentert, og viser at fartsnivået er av stor betydning for antall drepte og hardt skadde. Komiteen mener derfor informasjons- og holdningskampanjer sammen med kontrollvirksomhet fortsatt vil være viktige tiltak. Komiteen mener videre at temaet «distraksjon» må få større oppmerksomhet gjennom styrket kunnskapsgrunnlag og iverksetting aktuelle tiltak.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at streknings-ATK er et lokalt tiltak mot fartsoverskridelse. Flertallet mener etablering av streknings-ATK på særlig ulykkesutsatte strekninger og i lengre tunneler, i tråd med faglige anbefalinger og etablerte retningslinjer, kan bidra til å redusere trafikkulykker.

Trafikksikkerhet og ITS, forskning på trafikanten

Komiteen viser til at den teknologiske utviklingen går svært hurtig. Det er derfor avgjørende å sørge for politisk bestemte rammebetingelser som ivaretar mulighetene for utvikling og begrenser truslene som følge av utviklingen. Komiteen mener at kunnskap er en forutsetning for å lykkes med dette.

Komiteen har merket seg at utviklingen av ITS-systemer vil få betydelig positiv innvirkning på trafikksikkerheten i årene fremover. Samtidig vil komiteen påpeke at det i en overgangsperiode også vil innebære nye og ukjente utfordringer. Når veginfrastrukturen skal deles av teknologisk nye og gamle kjøretøy med og uten ITS-systemer, sammen med fotgjengere og syklister, vil det oppstå en ny type ulykker. Komiteen mener det også er viktig i denne sammenhengen å minne om at målet om at flere skal gå og sykle også vil øke behovet for kunnskap om menneskets tenkning, kognitive forståelse og handlingsvalg.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til Dokument 8:106 S (2015–2016) om Nasjonalt trafikkfaglig kompetansesenter. Disse medlemmer mener det bør være en intensivert forskningsinnsats på trafikantadferd med forankring hos sentrale forskningsmiljø i universitets- og høyskolesektoren. Det bør også knytte til seg fagkompetanse fra internasjonale fagmiljø etter behov slik at det etableres en sterkere faglig fellessatsing på trafikantadferd på et høyt nivå. Disse medlemmer mener økt kunnskap om menneskets egenskaper og behov vil kunne føre til en bedre utforming av trafikksystemene, og at trafikkmiljøet kunne få bedre løsninger som i større grad enn i dag spiller på lag med brukerne. Samtidig blir det vesentlig å sørge for at kompetansen og resultatene fra forskningen raskest mulig tas i bruk.

Trafikksikkerhet på fylkesveier

Disse medlemmer merker seg at veinettets kvalitet er viktig for trafikksikkerheten. Disse medlemmer viser i den forbindelse til transportetatenes og Avinors grunnlagsdokument for ny NTP 2018–2029 side 150, hvor det heter:

«Om lag 43 pst. av de som blir drept eller hardt skadd i vegtrafikken skyldes ulykker på fylkesvegnettet. Sikkerhetsstandarden på fylkesvegnettet er mange steder lav, og den gjennomsnittlige risikoen for å bli drept eller hardt skadd per kjørte km er om lag 50 pst. høyere enn på riksvegnettet.»

Disse medlemmer er bekymret for fylkesveistandarden over hele landet, og etter hvert den økende standardforskjellen mellom riksveinettet og fylkesveinettet. Disse medlemmer mener regjeringen bidrar til å øke denne forskjellen. Disse medlemmer mener det er behov for en betydelig styrking av fylkeskommunenes økonomi for å bedre kvaliteten og ta igjen vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene, inkludert arbeidet med skredsikring, for å øke sikkerhetsstandarden på fylkesveinettet.

Tunnelsikkerhet

Disse medlemmer viser til EU-direktivet om tunnelsikkerhet som kom i 2004. Disse medlemmer mener arbeidet med å sikre tunneler etter forskriften er et særdeles viktig arbeid, og merker seg med bekymring at fristen for utbedring av TEN-T-tunnelene innen april 2019 ikke overholdes. Dette representerer en trygghetsutfordring for dem som ferdes på de aktuelle strekningene. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av tunnelsikkerhet også som en del av trafikksikkerhetsarbeidet, og mener dette arbeidet må prioriteres.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets opplegg for utvidet tilskudd til tunnelsikring i fylkene.

Lokale trafikksikkerhetstiltak

Komiteen mener det er behov for et betydelig løft innen det trafikantrettede trafikksikkerhetsarbeidet. Komiteen mener det i den forbindelse trengs større fokus på det lokale trafikksikkerhetsarbeidet i kommuner og fylker, spesielt som følge av det nasjonale målet om at flere skal gå, sykle og reise kollektivt. Det er viktig å understreke at alt trafikksikkerhetsarbeid krever langsiktig og tverrsektorielt arbeid. Komiteen viser til at bl.a. Trygg Trafikk fyller en viktig rolle i trafikksikkerhetsarbeidet, og gjør en viktig jobb for trafikksikkerheten blant barn og unge. Komiteen mener det er svært viktig å lære barn og unge trygg trafikkatferd. Komiteen viser til at opplæring i trafikkforståelse, og det å kunne ferdes i trafikken, vil bli stadig viktigere i fremtiden.

Komiteen viser også i den sammenheng til at tilskuddsordningen for lokale trafikksikkerhetstiltak skal bidra til å styrke lokalt trafikksikkerhetsarbeid i regi av kommuner og frivillige organisasjoner. Tiltakene omfatter mindre infrastrukturtiltak og trafikantrettede tiltak. Komiteen mener det fortsatt er viktig å styrke og bedre organisere det gode lokale trafikksikkerhetsarbeidet som gjøres landet rundt. De fylkeskommunale og lokale trafikksikkerhetsutvalgene spiller her en viktig rolle. Komiteen mener det er viktig å stadig fornye og utvikle virkemiddelapparatet i trafikksikkerhetsarbeidet på vei mot å oppfylle nullvisjonen.

11.1 Styrket sikkerhet innen sjøtransport og for fritidsbåter

Økt sikkerhet for fritidsflåten

Komiteen viser til Grunnlagsdokumentet for NTP, der det framkommer at totalt 476 personer har omkommet i forbindelse med bruk av fritidsfartøy i perioden 2012–2015. Sammenlignet med skipsulykker ved ferdsel til sjøs i næring er antallet omkomne betydelig, omtrent seks ganger høyere. Komiteen vil understreke at de foreslåtte sjøsikkerhetstiltakene i stortingsmeldingen må ha en innretning som også styrker sikkerheten for fritidsbåtflåten. Komiteen viser til Stortingets vedtak om at det skal utarbeides en egen melding om sjøsikkerhet, der fritidsbåt og samhandling med de ulike aktørene spesielt skal vektlegges.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil påpeke at det som resultat av denne meldingen må opprettes en egen ulykkesgruppe for fritidsbåt. Dette er nødvendig for å få bedre kunnskap om årsaksforhold og som bakgrunn for at adekvate tiltak kan iverksettes.

Forrige kapittel
Neste kapittel