Kortere ventetid og økt pasientbehandling

Disse medlemmer er glade for at ventetidene og helsekøen går ned, men mener det fortsatt er en utfordring at mange pasienter venter unødvendig lenge på nødvendig behandling. Dette gjelder også for helsetjenester der det er ledig kapasitet hos private aktører. Det er påpekt at norsk helsetjeneste er god på overlevelse, men mindre god på opplevelse. For mange pasienter er opplevelsen av å vente en tilleggsbelastning i møte med helsetjenesten. Disse medlemmer viser til at det er hovedmål for regjeringen å redusere ventetidene og gi raskere behandling. For å redusere ventetider og antall fristbrudd har regjeringen tatt i bruk flere virkemidler. Regjeringen har fjernet taket på hvor mange pasienter sykehusene kan behandle, samtidig som sykehusene har fått bedre insentiver for å behandle flere pasienter, ved at den innsatsstyrte finansieringen er økt. Helseregionene er bedt om å kjøpe mer ledig kapasitet hos private for at pasientene skal slippe å vente unødvendig lenge på undersøkelse eller behandling. I tillegg er pasientens valgfrihet økt. Dette gjør regjeringen ved å ta i bruk et større mangfold av aktører i offentlig og privat/ideell sektor, blant annet gjennom reformen fritt behandlingsvalg. Disse medlemmer viser til at gjennom konkrete reformer og styrking av sykehusene reduserer regjeringen ventetiden og øker pasientbehandlingen. Dette gir resultater, og disse medlemmer viser til at det har vært en positiv nedgang i ventetid og antall fristbrudd de siste årene og hittil i 2016. Nye tall viser at det per 2. tertial 2016 står 80 000 færre pasienter i kø sammenlignet med samme tid i 2013, og den gjennomsnittlige ventetiden er redusert med 12 dager.

Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen foreslår en styrking av pasientbehandlingen med om lag 1,9 mrd. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2016. Veksten på 1,9 mrd. kroner legger til rette for en økning i pasientbehandlingen på om lag 2,1 pst. Regjeringen har med dette lagt til rette for en høyere vekst i pasientbehandlingen i sine fire budsjetter, sammenlignet med hva de rød-grønne fikk vedtatt gjennom sine åtte.

Disse medlemmer viser til budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, der det fortsatt er flertall for å bestille en vekst i pasientbehandling på 2,1 prosent neste år, i tråd med regjeringens opprinnelige forslag. Budsjettavtalen innebærer at effektiviseringskravet til helseforetakene øker med vel 400 mill. kroner ut over forslag i Prop. 1 S (2016–2017). Disse medlemmer vil påpeke at selv etter at det trekkes fra dette beløpet, vil bevilgningene til de regionale helseforetakene likevel øke med nær 1,5 mrd. kroner neste år. Uten krav til effektivisering ville det ha gitt rom for om lag 1,5 prosent aktivitetsvekst. Det er om lag på samme nivå som det den forrige regjeringen fikk vedtatt gjennom sine to regjeringsperioder. Disse medlemmer viser til at effektivisering og bedre logistikk i sykehus ikke er noe som står i motsetning til et bedre pasienttilbud, men en forutsetning for det – ikke minst i fremtiden. Regjeringen har for eksempel innført pakkeforløp for kreftpasienter, som reduserer ventetid og skaper mer forutsigbarhet med smartere måte å jobbe på. Det viser noe av potensialet. Disse medlemmer er fornøyd med at denne regjeringen leverer betydelige resultater i helsesektoren. Sykehuskøene har blitt redusert med 80 000 personer, ventetiden er redusert med tolv dager, og 36 000 pasienter er inne i et pakkeforløp for kreftbehandling. Disse medlemmer mener ny kunnskap og ny teknologi gir mange muligheter for bedret pasientbehandling. Bedre organisering og smartere måter å jobbe på er nødvendig om vi skal klare å gi et godt helsetilbud til alle som trenger det i fremtiden.

Innføring av ordning med nøytral merverdiavgift i helseforetakene

Disse medlemmer er fornøyd med regjeringens forslag om å innføre nøytral merverdiavgift i helseforetakene. Disse medlemmer viser til at regjeringen med dette følger opp regjeringserklæringen og dermed legger til rette for at flere private tjenestetilbydere kan bidra til å løse fellesskapets oppgaver. Disse medlemmer mener nøytral merverdiavgift vil kunne bidra til økt konkurranse og gi helseforetakene flere muligheter til å løse sykehusenes oppgaver effektivt. Innføringen av en ordning med kompensasjon for utgifter til merverdiavgift vil gi helseforetakene større motivasjon til å benytte private tilbydere i utførelsen av oppgaver i sykehusdriften. Ordningen omfatter driftskostnader.

Disse medlemmer viser til at det er et mål at investeringer også skal inngå på sikt, men først etter at man har høstet erfaringer med ordningen som nå foreslås innført.

Lån til sykehusinvesteringer og vedlikehold av sykehus for arbeid, aktivitet og omstilling

Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen foreslår å gi investeringslån på til sammen 363 mill. kroner til fire nye byggeprosjekter i helseforetakene i 2017. De nye prosjektene er nytt sykehus i Stavanger, oppgradering og modernisering (nybygg) ved Helse Førde, nytt psykiatribygg ved Sørlandet sykehus og oppgradering av sentralblokka ved Haukeland universitetssjukehus i Helse Bergen. I tillegg gis det lån til prosjekter som er godkjent tidligere. I statsbudsjettet for 2017 vil regjeringen prioritere tiltak som fremmer arbeid, aktivitet og omstilling. Disse medlemmer viser til at som en del av regjeringens tiltak for økt sysselsetting gir regjeringen engangstilskudd på 100 mill. kroner for å gjennomføre viktig vedlikeholdsarbeid i de regionene som er hardest rammet av endringer i arbeidsmarkedet. Midlene foreslås fordelt med 15 mill. kroner til Helse Sør-Øst (for å treffe Agder-fylkene), 70 mill. kroner til Helse Vest og 15 mill. kroner til Helse Midt-Norge (for å treffe Møre og Romsdal).

Bedre tilbud til kreftpasienter

Disse medlemmer mener kreftpasienter skal oppleve god kvalitet, rask oppfølging og trygg behandling i møte med helsetjenesten. Regjeringens viktigste grep innen kreftområdet er tverrfaglige diagnosesentre i alle regioner, standardiserte pakkeforløp og bedre samarbeid med fastlegene. I 2015 ble det innført 28 pakkeforløp for kreft, som skal gi pasientene kortere ventetider og raskere vei til diagnose og behandling ved mistanke om kreft. Disse medlemmer viser til at tall fra de fire første pakkeforløpene viser at resultatene er svært gode og utgjør en forskjell for pasientene. Nye tall fra 2016 viser at stadig flere pakkeforløp gjennomføres innen maksimalt anbefalt forløpstid. Disse medlemmer er fornøyd med at regjeringen ønsker å ta erfaringene med pakkeforløpene for kreft med i arbeidet med andre sykdommer og lidelser, og viser til at det i budsjettet for 2017 foreslås å bevilge 5,3 mill. kroner til å etablere pakkeforløp innen rus og psykisk helse. I tillegg er disse medlemmer svært fornøyd med at regjeringen vil sikre at det etableres protonbehandling i Norge. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår 75 mill. kroner i investeringstilskudd i 2017 til en preforprosjektfase. Etablering av protonbehandling i Norge vil bidra til økt grad av helbredelse, redusere langtidsskader og bidra til at flere kan leve et normalt liv etter kreftsykdom.

Program for folkehelse i kommunene

Disse medlemmer viser til at å styrke tilbudet innen psykisk helse har vært en av de store satsingene innen denne regjeringens helsepolitikk. Dette er fulgt opp på en rekke områder: Regjeringen har gitt økte midler til kommunenes psykiske helsearbeid, styrket helsestasjons- og skolehelsetjenesten, lagt til rette for flere psykologer i kommunene m.m. Disse medlemmer viser til at et av de viktigste tiltakene i regjeringens politikk på folkehelseområdet er å inkludere psykisk helse som en likeverdig del av folkehelsearbeidet. Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen nå fortsetter dette arbeidet, gjennom å samordne en del av midlene som bevilges til området. Disse medlemmer viser til at regjeringen i budsjettet for 2017 foreslår å omprioritere 56,1 mill. kroner til et nytt program for folkehelse i kommunene. Program for folkehelsearbeid i kommunene er et utviklingsarbeid som skal bidra til en langsiktig styrking av kommunenes arbeid med å fremme befolkningens helse og livskvalitet. Barn og unge skal være en prioritert målgruppe. Disse medlemmer viser til at en kartlegging viser at kommunene mener psykisk helse er den viktigste folkehelseutfordringen, men at det er behov for utvikling av virkemidler. Kommunene har et ansvar for å ta i bruk de mest effektive metodene for å møte sine folkehelseutfordringer. Dette gjelder også tiltak for å fremme psykisk helse i skolen. Staten har et spesielt ansvar for å bidra til utvikling av dokumenterte effektive metoder, samt legge til rette for at kunnskap om disse blir spredt. Disse medlemmer viser til at regjeringen derfor samarbeider med KS om et program for folkehelse i kommunene. Satsingen innebærer også at staten, fylkeskommunene og KS bidrar til faglig støtte til kommuner for å drive utviklingsarbeid og legge til rette for å spre de gode modellene.

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Disse medlemmer er fornøyd med at regjeringen legger frem en opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering i budsjettet for 2017. Planen skal bidra til at kommunene settes i stand til å gi et godt rehabiliteringstilbud til sine innbyggere og over tid overta flere rehabiliteringsoppgaver fra spesialisthelsetjenesten. Den skal også bidra til å styrke brukerperspektivet og bedre kvaliteten. For å få til dette er det nødvendig med endringer i arbeidsformer og kompetanse. Disse medlemmer viser til at å komme raskt tilbake etter sykdom, eller å få god hjelp til å leve med kronisk sykdom, bidrar til økt mestringsfølelse, bedre helse og en tryggere hverdag. Planen gir en oversikt over hovedutfordringene på feltet og fastlegger kortsiktige og langsiktige strategier for å møte dem. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å bevilge 200 mill. kroner i statlige stimuleringsmidler til planen i 2017. 100 mill. kroner av disse foreslås som øremerket tilskudd. Videre er 100 mill. kroner av økningen i kommunerammen for 2017 begrunnet i opptrappingsplanen. Stimuleringsmidler til planen foreslås økt til 300 mill. kroner innen 2019.

Disse medlemmer viser til at helsetjenester til barn og unge er et viktig satsingsområde for regjeringen, og er tilfreds med at styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten også er et prioritert tiltak i 2017. Å legge til rette for gode oppvekstvilkår for barn og unge er blant de viktigste oppgavene i samfunnet. Å investere i barn og unges helse er avgjørende, en bærekraftig samfunnsutvikling fordrer en oppvoksende generasjon med god helse. Å forebygge, avdekke og avverge helseutfordringer tidlig og følge opp de barna, ungdommene og familiene som sliter, er et nødvendig mål. Disse medlemmer er fornøyd med at regjeringen vil videreføre det forebyggende og helsefremmende tilbudet til barn og unge i kommunene, og med at barns rett til medvirkning blir oppfylt. Et av målene, den røde tråden, beskrevet i primærhelsemeldingen, ungdomshelsestrategien og opptrappingsplanen mot vold og overgrep er at helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal styrkes og videreutvikles ved å øke antallet årsverk, skape mer flerfaglighet og å tydeliggjøre tjenestens kjerneoppgaver.

Disse medlemmer viser videre til at tilskudd til rekruttering av psykologer i kommunene foreslås økt med 20 mill. kroner, som legger til rette for 65 nye psykologårsverk i 2017.

Disse medlemmer viser til at regjeringen også foreslår å bevilge midler til utvikling av en nasjonal løsning for elektronisk helsekort for gravide. Dette blant annet for å kvalitetssikre samarbeidet mellom helsepersonell i svangerskapsomsorgen og den gravide. Løsningen skal ivareta sikker håndtering av sensitive helseopplysninger og sikre en god svangerskapsomsorg.

Psykisk helse og rustiltak

Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen viderefører og styrker satsingen på helse- og omsorgstjenester innen psykisk helse- og rusfeltet, og viser spesielt til opptrappingsplanen for rusfeltet 2016–2020 som er vedtatt av Stortinget.

Disse medlemmer viser til at opptrappingsplanen for rusfeltet skal bidra til en forbedret, forsterket, tverrsektoriell, helhetlig og samordnet innsats overfor grupper som står i fare for eller er i ferd med å utvikle eller har lettere/moderate rusproblemer, og for personer med alvorlig rusavhengighet, samt deres pårørende. Planens hovedinnsatsområder er tidlig innsats, behandling og ettervern/oppfølgingstjenester.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har som målsetting å sikre mennesker med psykisk sykdom og/eller rusproblemer et verdig liv, med god tilgang på behandling og oppfølging, deltakelse i arbeid, aktivitet og sosialt liv og bedret livskvalitet. Et overordnet mål er at tjenestene skal være helhetlige, tilgjengelige og individuelt tilpassede. Regjeringen vil sørge for at brukerne og pasientenes behov er førende for tjenesteutviklingen.

Disse medlemmer mener videre at kommunene er helt sentrale for om vi skal lykkes innen psykisk helse og på rusfeltet. God kunnskap og evne til tverrfaglig og tverrsektoriell tenkning og handling hos ansatte er avgjørende for at tjenestene skal bli gode, sammenhengende og forsvarlige.

Disse medlemmer er spesielt fornøyd med at regjeringen tar barn og unge på alvor og styrker det forebyggende arbeidet på psykisk helse- og rusfeltet. Dette vises blant annet gjennom å legge om og styrke rekrutteringstilskuddet til opprettelse av 150 nye psykologårsverk. Gjennom forebygging, tidlig innsats, god behandling, oppfølging og tilrettelegging kan konsekvensene av rusproblemer og psykiske lidelser reduseres.

Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen følger opp folkehelsemeldingen og viderefører satsingen på psykisk helsetiltak i skolen, og at satsingen på rask psykisk helsehjelp videreføres med mål om å sikre videre drift i pilotene og stimulere til nyetableringer.

Disse medlemmer viser til at regjeringen er opptatt av å styrke bruker- og pårørendearbeid på psykisk helse- og rusfeltet, og å støtte opp om frivillige og/eller ideelle organisasjoner som driver institusjonsbaserte dag- og døgntiltak med oppfølging, rehabilitering og aktivitetstilbud.

Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen har etablert «Narkotikaprogram med domstolskontroll» permanent, at mottaks- og oppfølgingssentre kontinuerlig videreutvikles, og at lavterskel substitusjonsbehandlingssentre er etablert, eller er under etablering.

Disse medlemmer påpeker at regjeringen gjennom bevilgninger i budsjett og som skissert i opptrappingsplan for rusfeltet gir betydelige midler til kommunene, blant annet for oppbygging og kapasitetsøkning av et tjenestetilbud som også skal være rustet for en øyeblikkelig-hjelp-funksjon.

Pakkeforløp psykisk helse og rus

Disse medlemmer er fornøyd med at regjeringen har startet arbeidet med å etablere pakkeforløp for rus og helse, og foreslår å bevilge midler til dette i 2017. I alt 22 pakkeforløp skal være ferdig utviklet og implementert innen 2020.

Disse medlemmer viser til «den gylne regel», regjeringens lovnad fra første dag om at mennesker med psykiske helseutfordringer og rusavhengighet skal prioriteres. Pakkeforløp for psykisk helse og rus føyer seg inn i rekken av tiltak for å oppfylle dette løftet. Disse medlemmer viser til at pakkeforløp vil gi bedre forutsigbarhet for pasienter og brukere som venter på utredning og behandling: «De skal vite hva som skal skje, og når det skal skje.» Pakkeforløp vil også føre til mindre forskjellsbehandling av pasientene – ved at det kommer standarder for hva utredning og behandling skal inneholde. Standardene skal være basert på nasjonale retningslinjer.

Disse medlemmer viser videre til at regjeringen legger opp til et nært samarbeid med bruker- og pårørendeorganisasjoner, fagmiljøer og andre aktuelle.

Opptrappingsplan mot vold og overgrep 2017–2021

Disse medlemmer viser til at vold og overgrep i nære relasjoner er et betydelig samfunns- og folkehelseproblem som regjeringen prioriterer høyt. Offentlig sektor, på alle nivåer, har et særskilt ansvar for å beskytte befolkningen mot vold og seksuelle overgrep, og skal følge opp utsatte for, og utøvere av, vold.

Disse medlemmer viser videre til at alle har rett til å leve et liv fritt for vold og overgrep. Omfanget av vold og overgrep mot voksne og barn er betydelig, og konsekvensene er alvorlige både for den enkelte som rammes og for samfunnet. Kvinner og barn er særlig utsatt.

Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen nå legger frem en opptrappingsplan mot vold i nære relasjoner og mot vold og overgrep mot barn. Dette er et felt som krever felles innsats fra mange sektorer, derfor er det fire ministre som står bak dette arbeidet. Planen inneholder både tiltak for å gi bedre hjelp til de berørte og tiltak for å kunne forebygge at vold og overgrep skjer. Hovedsatsingsområder innen helse og omsorg er blant annet å øke kompetansen om mobbing, bedre behandlingstilbud og økt satsing på skolehelsetjenesten. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2017 en tverrdepartemental satsing på 176 mill. kroner knyttet til opptrappingsplanen, og innsatsen vil trappes ytterligere opp i planperioden.

Økt kapasitet og kvalitet i omsorgstjenesten

Disse medlemmer viser til at regjeringen har som mål å sikre trygghet for eldre og pleietrengende gjennom å skape en omsorgstjeneste med kvalitet og kapasitet. Målet er faglige sterke helse- og omsorgstjenester med dyktige ansatte som kan gi god helsehjelp og omsorg.

Disse medlemmer merker seg at den fremtidige omsorgstjenesten utfordrer dagens helse- og omsorgstjenestetenkning. Flere eldre ønsker å bo hjemme og leve aktive og selvstendige liv med tilpassede tjenester. Dette tar denne regjeringen på alvor. Gjennom Meld. St. 26 (2014–2015) Primærhelsemeldingen, Demensplan 2020 og Omsorg 2020 har regjeringen pekt ut retningen, og arbeider nå med fortsettelsen.

Disse medlemmer viser til at det i budsjettet foreslås flere tiltak for å øke kapasitet og kvalitet. Et av tiltakene er forslag om videreføring av investeringstilskudd til heldøgnsomsorgstilbud. Det bygges for få nye plasser sett i forhold til prognoser om fremtidig behov. Med dette som bakgrunn foreslår regjeringen å endre kriteriene for dagens investeringstilskuddsordning til kun å gjelde prosjekter med netto tilvekst av heldøgns omsorgsplasser. Det foreslås en gradvis innfasing av den nye ordningen fra 2017.

Videre viser disse medlemmer til at satsingen på demensomsorgen styrkes ytterligere ved at det i budsjettforslaget legges til rette for rundt 750 flere dagaktivitetsplasser til demente. Kompetanseheving og utdanning gjennom Kompetanseløftet 2020 foreslås styrket med 40 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenester foreslås videreført. Forsøket ble satt i verk 1. mai 2016 og har som mål å gi økt likebehandling på tvers av kommunegrenser samt å gi riktigere behovsdekning, og vil således gi nyttige erfaringer i utvikling av tjenestene. Virkemidler er nasjonale tildelingskriterier og statlig finansiering. Varighet er satt til 3 år, og seks kommuner deltar. Forsøket følgevalueres.

En god folkehelse

Disse medlemmer peker på at vi i Norge har opplevd store forbedringer i helse og levealder, men at det skjuler seg store forskjeller bak gjennomsnittstallene som viser at norske innbyggeres helse er god. Disse medlemmer ønsker en helsepolitikk som utjevner sosiale forskjeller. Skal det lykkes, må vi starte tidlig og sette inn tiltak på de arenaene der vi når alle.

Fysisk aktivitet, skolemat og skolefrukt

Disse medlemmer viser til at feilernæring, overvekt og livsstilssykdommer gir store problemer for mange barn og unge i Norge. Disse medlemmer viser til at det er dokumentert at tidlig etablering av sunne vaner gjerne videreføres videre i livet, samt til sammenhengen mellom fysisk aktivitet, et godt kosthold og god helse.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet på denne bakgrunn vil stimulere til økt samarbeid og samspill mellom frivillig sektor og skolene, for å starte en gradvis opptrapping, med sikte på at barn og unge på alle klassetrinn skal ha én time fysisk aktivitet daglig. Disse medlemmer viser videre til at Arbeiderpartiet ønsker at alle barn og unge skal få tilbud om et enkelt skolemåltid hver dag. Derfor vil Arbeiderpartiet starte et prøveprosjekt ved skolestart høsten 2017, der 50 kommuner prøver ut ulike former for skolemåltid. Disse medlemmer viser også til at Arbeiderpartiet vil gjeninnføre ordningen med frukt og grønt i ungdomsskolen, som regjeringen har avviklet.

Aktiv aldring

Disse medlemmer understreker at aktivitet, kultur og opplevelser er avgjørende for eldres livskvalitet og helse. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet ønsker å stimulere til kultur og aktivitetstilbud for eldre i kommunene i form av en tilskuddsordning. Disse medlemmer viser videre til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett prioriterer å gjeninnføre «Den kulturelle spaserstokken».

Et løft for barn og unges psykiske helse

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet vil ha et løft for psykisk helse som handler om forebygging og tidlig innsats, og har gått inn for å styrke det psykiske helsetilbudet i kommunene, med særlig vekt på barn og unge. Med over 3 mrd. kroner mer til kommunene, ville norske kommuner med Arbeiderpartiets alternative budsjett hatt betydelig større rom til å satse på barn og unges psykiske helse. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets mål om at alle kommuner skal ha et godt kommunisert, lavterskel hjelpetilbud for familier. Disse medlemmer ønsker en opprusting av skolehelsetjenesten og vil styrke samarbeidet mellom studenthelsetjenesten og sykehusene om psykisk helsetilbud til studenter.

Gratis fastlege og legevakt for unge under 18

Disse medlemmer peker på at tidlig innsats er avgjørende for å unngå at helseutfordringer får vokse til større problemer som er langt vanskeligere å håndtere. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett for 2017 vil fjerne egenandelene hos fastlege og legevakt for 16- og 17-åringer for å senke terskelen for legebesøk i denne gruppen.

Et styrket sykehusbudsjett – for mer aktivitet i sykehusene

Disse medlemmer mener at det norske sykehustilbudet gjennomgående holder et høyt nivå med mange pasientbehandlinger og god kvalitet. Disse medlemmer er glade for at dette tilbudet er tilgjengelig for alle gjennom vår felles helsetjeneste. Samtidig står helsetjenesten overfor store utfordringer fremover, og fortsatt er det for mange som opplever å ikke få den behandlingen de trenger i tide. Disse medlemmer viser til at med nye behandlingsmåter og medisiner, vil stadig flere tilstander kunne behandles, og at når folk lever lenger, vil flere av oss få behov for avanserte helsetjenester. Det stilles stadig større krav til helsetjenesten.

Disse medlemmer mener norske pasienter fortjener et faglig medisinsk tilbud på lik linje med det beste i verden. Arbeiderpartiet vil investere i fellesskapets sykehus. Målet er å øke kvaliteten, behandle flere og styrke pasientsikkerheten. Disse medlemmer mener at sterke offentlige sykehus er avgjørende for å sikre gode helsetjenester til alle i et langstrakt Norge. Disse medlemmer mener videre at arbeidet med en bedre arbeidsdeling mellom sykehusene styrker kvaliteten i pasientbehandlingen.

Disse medlemmer registrerer at Høyre ikke overholder egne løfter om en økning på 12 mrd. kroner til driften i sykehusene i perioden 2013–2017, en økning som skulle komme i tillegg til 1 mrd. kroner til ordningen «Fritt behandlingsvalg». Disse medlemmer er skuffet over det svake forslaget til sykehusbudsjett for 2017, som ble ytterligere svekket gjennom budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Venstre og Kristelig Folkeparti. Disse medlemmer viser til at sykehusene tidligere i all hovedsak har fått tilbakeført midler tilsvarende krav til effektivisering på 0,5 pst. for å unntas kravet. Sykehusene får nå et ytterligere krav på effektivisering på 0,3 pst., tilsvarende 427 mill. kroner, som ikke vil følges av kompenserende midler. Dette vil ramme sykehusene hardt, og mange steder vil dette kunne gå ut over pasientbehandling eller sykehusenes muligheter for å gjøre investeringer.

Disse medlemmer mener det er svært viktig at sykehusene styrkes for å behandle flere bedre, og holde tritt med den demografiske, teknologiske og medisinske utviklingen. Disse medlemmer viser derfor til Arbeiderpartiets alternative budsjett, som foreslår å styrke sykehusene med 1 040 mill. kroner mer enn regjeringens budsjettforslag. For 2017 foreslår Arbeiderpartiet på nytt å styrke sykehusbudsjettet utover regjeringens forslag. Innenfor denne økningen viser disse medlemmer til at Arbeiderpartiet vil prioritere følgende tiltak:

Kvalitetspakke til sykehusene, for økte investeringer i utstyr og nye behandlingsmetoder

Disse medlemmer mener det er behov for en sterkere satsing på bruk av nye behandlingsmetoder og mer effektiv investering i medisinsk-teknisk utstyr enn hva regjeringen legger opp til. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet på denne bakgrunn går inn for nye behandlingsmetoder og medisinsk-teknisk utstyr og nye behandlingsmetoder med 390 mill. kroner og mindre investeringer i bygg med 100 mill. kroner innenfor økningen til sykehusene. Sykehusene avgjør selv bruken av disse midlene med mål om å gi et mest mulig fremtidsrettet tilbud til pasientene.

Økte IKT-investeringer i sykehusene

Disse medlemmer peker på at riktig bruk av ny helseteknologi vil føre til færre feil, raskere hjelp, bedre kommunikasjon, mer treffsikker behandling, en enklere hverdag for ansatte, og nye arbeidsplasser. Arbeiderpartiet mener Norge bør lede an i denne utviklingen. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett på denne bakgrunn går inn for å øke investeringene i sykehusenes digitale «grunnmur» og infrastruktur med 190 mill. kroner av den økte bevilgningen til sykehus. Disse medlemmer peker på behovet for å styrke arbeidet med kjernejournal, rask implementering elektronisk pasientjournal innen psykiatrien og bedret kommunikasjon for ambulante tjenester innen rus og psykiatri.

Mer pasientbehandling – flere kveldsåpne poliklinikker og pilotprosjekter for ventetidsreduksjon

Disse medlemmer understreker at unødige ventetider medfører engstelse og forsinkelser i arbeids- og familieliv for mange pasienter. Lange ventetider kan også forverre tilstanden for pasienter med uavklarte tilstander, da symptomer og plager kan være like alvorlige ved mindre farlige tilstander. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet innenfor den økte bevilgningen til sykehusene vil prioritere 150 mill. kroner til prosjekter som stimulerer til ventetidsreduksjon og kveldsåpne poliklinikker.

Disse medlemmer er kritiske til regjeringens forsøk på å få flere kommersielle aktører inn i offentlig finansierte helsetjenester, gjennom den byråkratiske prestisjereformen «Fritt behandlingsvalg». Ordningen har også vist seg å være svært ineffektiv, med få pasienter behandlet så langt. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett vil omdisponere de 200 mill. kronene fra «Fritt behandlingsvalg» til økt pasientbehandling i de offentlige sykehusene og hos private og ideelle aktører disse har avtaler med.

Styrke kompetansetiltakene for ansatte i sykehusene

Disse medlemmer mener sykehusenes økonomiske rammer for 2017 ikke legger til rette for tilstrekkelig investering i kompetanse. Tilstrekkelig personell med riktig kompetanse og god arbeidsdeling er viktig for å kunne tilby den beste behandlingen til pasientene. Disse medlemmer peker videre på at antibiotikaresistens er en voksende trussel mot vår globale helsesikkerhet. Resistente bakterier som ikke lar seg knekke av antibiotika tar allerede titusener av liv årlig over hele verden. Disse medlemmer vil styrke arbeidet mot antibiotikaresistens innenfor sykehusene, samt øke midlene til oppfølging av handlingsplanen mot antibiotikaresistens utenfor sykehus. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett går inn for å styrke kompetansetiltakene i sykehusene, inkludert arbeidet mot antibiotikaresistens med 49 mill. kroner for 2017.

Opprette flere turnuslege-plasser

Disse medlemmer viser til at legespesialister i Norge er etterspurt. Samtidig står det flere kvalifiserte norske leger i kø for å starte sin turnustjeneste. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett vil øke bevilgingen med 40 mill. kroner innenfor økningen i sykehusbudsjettet.

Disse medlemmer vil understreke at MS-pasienter er en pasientgruppe som ofte opplever at sykdommen medfører svært redusert livskvalitet, og at nye metoder for behandling i beste fall kan være et kvantesprang for denne pasientgruppen. Beslutningsforum anbefalte i mars 2016 at alle pasienter i Norge som er aktuelle for stamcelletransplantasjon ved MS, skal få tilbud om å delta i forsøket. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet innenfor sin økte bevilgning til sykehusene vil sette av 20 mill. kroner til et behandlingsbasert forskningsprosjekt for stamcellebehandling ved Haukeland universitetssykehus for denne pasientgruppen.

Disse medlemmer viser til at persontilpasset medisin kan gi store forbedringer i behandlingen, det kan øke kostnadseffektiviteten og redusere belastning og bivirkninger for pasienter. Befolkningen forventer den beste, nyeste og mest avanserte behandlingen, og i nær fremtid vil persontilpassede forebyggende tiltak og behandling være en del av det generelle helsetilbudet. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet mener det ligger til rette for en stor og koordinert satsing på persontilpasset medisin også i Norge. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett ønsker å sette av ytterligere 16,5 mill. kroner til forskningsmidlene for å kunne trappe opp arbeidet med persontilpasset medisin innenfor sin økte bevilgning til sykehusene. Disse medlemmer vil fremheve at kunnskap om helsefremme og sykdomsforebygging har betydning for både den enkelte og for samfunnet. Disse medlemmer er opptatt av at forskningen danner grunnlag for tiltak og implementering av politikk som styrker befolkningens helse. Forskning på nevrologiske lidelser som demens og alzheimer er sentralt for å øke kunnskapen om risikofaktorer og forebyggende tiltak. Disse medlemmer mener derfor det bør settes i gang en helhetlig satsing på demensforskning, og viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett vil sette av 10 mill. kroner til et slikt program innenfor økingen i sykehusbudsjettet.

Bedre og tryggere kreftbehandling

Disse medlemmer støtter regjeringens arbeid med utvikling av pakkeforløp ved kreft. Det er positivt at regjeringen Solberg følger opp kreftstrategien fra regjeringen Stoltenberg II. Arbeidet ble satt i gang av den rød-grønne regjeringen og er viktig i arbeidet for riktig og rask diagnose og behandling for norske kreftpasienter. Disse medlemmer er opptatt av å følge opp tiltakene og arbeidet med den nasjonale kreftstrategien (2013–2017).

Videreføre lovet omstillingspakke for helsefaglig aktivitet på Rjukan

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet tidligere har foreslått 30 mill. kroner årlig i perioden 2015–2017 til et prosjekt for å bidra til omstilling og ny aktivitet i Rjukan, etter at helse- og omsorgsministeren vedtok en nedbygging av Rjukan sykehus. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett ønsker å videreføre denne bevilgningen for 2017, innenfor økningen i sykehusbudsjettet.

Økt bevilgning til arbeidet med pasientsikkerhetsprogrammene

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet er opptatt av det gode arbeidet som skjer ute i mange sykehus for økt pasientsikkerhet, og går i sitt alternative budsjett inn for å styrke dette arbeidet med 6,5 mill. kroner innen den økte sykehusrammen for 2017. Midlene er ment å styrke sykehusenes arbeid innenfor rammen av Nasjonalt program for pasientsikkerhet.

Styrke samarbeid mellom studenthel setjenesten og sykehusene om psykisk helsetilbud til studenter

Disse medlemmer viser til at 19 pst. av studentene i 2014 rapporterte om alvorlige psykiske symptomplager i studentenes helse- og trivselsundersøkelse, SHOT. Studentene har organisert psykisk helsehjelp i regi av sine samskipnader og finansierer helsetjenesten i stor grad via semesteravgiften. Disse medlemmer viser til at flere helseforetak allerede i dag likevel gir støtte til samskipnadene for å ansette egne psykologer. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett på denne bakgrunn går inn for at det settes av 10 mill. kroner innen helseforetakenes ramme for å øke kapasiteten i studentenes helsetjeneste, gjennom å styrke helseforetakenes psykologsamarbeid med studentsamskipnadene.

Styrket psykologtjeneste i kriminalomsorgen, særlig rettet mot kvinner i fengsel

Disse medlemmer viser også til at Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) har utført en undersøkelse over kvinners situasjon i fengsel, som viser at seks av ti er blitt utsatt for seksuelle overgrep som voksne. Av disse er fire av ti også blitt misbrukt som barn. Mange kvinner har store traumer forbundet med overgrep og vold. Det er viktig at disse traumene behandles av spesialister så tidlig som mulig, og at man også hjelper kvinnene med å ivareta egne barn. Det er manglende tilgang på psykologtjenester i fengsel. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet innenfor sykehusrammen i sitt alternative budsjett går inn for å bevilge 5 mill. kroner for å få flere psykologer tilknyttet spesialhelsetjenesten til kvinner i fengslene.

Sykehusklovner og andre livsgledetiltak for barn i sykehus

Disse medlemmer påpeker at 30 sykehusklovner hadde nesten 10 000 pasientmøter, på 700 besøksdager på 11 norske sykehus i 2015. Ansatte ved sykehusene, pasienter og pårørende viser til at sykehusklovnene og lignende tiltak sprer glede for barn i en svært vanskelig situasjon. Det vises også til at dette kan gjøre det enklere for eksempel å få barna til å spise eller ta medisiner. Disse medlemmer viser til at sykehusene har strenge effektiviseringskrav og at få finner rom på sine budsjetter til denne typen tiltak. Disse medlemmer mener det bør være et mål om at det skal være sykehusklovner eller lignende tilbud på alle sengeposter for barn innen 2024. Disse medlemmer ønsker å spesifisere at bekostningen av denne og lignende typer tiltak er en del av helseforetakenes oppdrag, og viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett vil prioritere 2 mill. kroner innen helseforetakenes rammebevilgninger i 2017.

Disse medlemmer viser til den unike kompetansen som Senter for Krisepsykologi har opparbeidet gjennom mange år i arbeid med mennesker som har opplevd krisehendelser. Det vises til at Arbeiderpartiets i sitt alternative budsjett går inn for å prioritere 10 mill. kroner til senteret innenfor økningen til sykehusene.

Disse medlemmer viser i tillegg til at Arbeiderpartiet er imot regjeringens åpning for flere kommersielle aktører gjennom prestisjereformen fritt behandlingsvalg. Disse medlemmer vil følgelig foreslå å omdisponere midler regjeringen har foreslått til dette, til økt pasientbehandling i de offentlige sykehusene og aktører disse har avtaler med.

Sikre alle en god alderdom

Disse medlemmer viser til at de fleste eldre er aktive, og har gode muligheter for utfoldelse og livskvalitet. De eldre blir flere, de lever lenger og de har behov for andre tjenester og tilbud enn vi har vært vant til. Vi vet at behovene blir større og mer sammensatt. Derfor må vi tenke nytt og satse større i eldrepolitikken. Disse medlemmer understreker at Arbeiderpartiet mener framtidas helse- og omsorgstilbud må handle om hva som skal til, og hvordan vi kan legge til rette for at den enkelte kan ta i bruk de ressursene de har på ulike stadier i alderdommen.

Disse medlemmer mener at alle eldre i Norge skal få tilbud om tilpassede tjenester av god kvalitet, og viser til at Arbeiderpartiet vil fortsette å styrke arbeidet med eldrehelse og livskvalitet i kommunene. Disse medlemmer mener vi må sørge for at eldre får en innholdsrik alderdom med mulighet til å bo hjemme lenger, tilbud om sosialt samvær, god og næringsrik mat, kultur og fysisk aktivitet. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet foreslår å øke inntektene til kommunene i sitt alternative statsbudsjett. Dette er nødvendig for å styrke kommunenes mulighet og handlingsrom for å levere tjenester til eldre. For 2017 viser disse medlemmer til at Arbeiderpartiet innenfor og i tillegg til dette satser særlig på følgende:

Ansatte med rett kompetanse og nok tid

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, som vil gi flere årsverk i pleie og omsorg, med vekt på heltidsstillinger og variert kompetanse, og med ansatte som ivaretar menneskers grunnleggende behov for god pleie, riktig ernæring, aktivitet og opplevelser. Disse medlemmer vil prøve ut en ny modell for organisering av tjenestene, en «tillitsreform», som skal fjerne unødvendig byråkrati og styrke brukernes medbestemmelse.

Fleksibilitet i utbygging og renovering av omsorgstilbudet

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet ønsker å videreføre ordningen der kommuner kan bruke investeringstilskuddet til både renovering og bygging av heldøgns omsorgsplasser, med vekt på nytenking og bedre tilpassede boliger for eldre, f.eks. etter modell av demenslandsbyer.

Utvikle og ta i bruk velferdsteknologi

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet vil ta i bruk ny teknologi for å bidra til trygghet, mestring og selvstendighet i hverdagen. Velferdsteknologi kan bidra til å oppfylle ønsket de aller fleste har om å bo hjemme, og gjøre hverdagen enklere på sykehjem. Disse medlemmer understreker viktigheten av at ansatte i helse- og omsorgstjenesten har enkel tilgang på riktig informasjon om pasienter og brukere, og ønsker å sette av 10 mill. kroner i statsbudsjettet for 2017 til utvikling av enhetlig elektronisk pasientjournal i pleie- og omsorgssektoren.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår en risikoavlastende tilskuddsordning for innovative anskaffelser i norske kommuner, og setter av 100 mill. kroner til dette formålet for 2017 i tillegg til allerede eksisterende ordninger.

Bygge ut en god demensomsorg

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet tidligere har foreslått en forpliktende opptrappingsplan for demensomsorg og har som mål å lovfeste plikt for kommunene til å tilby et dagaktivitetstilbud for hjemmeboende personer med demens. Disse medlemmer er bekymret for at utbyggingen av dette tilbudet går for sakte, og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett der det settes av 105 millioner utover regjeringens satsing. Videre vil disse medlemmer fremheve viktigheten av at det forskes på årsaker til demens.

Satse mer på livsglede og en aktiv alderdom

Disse medlemmer peker på at Arbeiderpartiet ikke støttet forsøket med statlig finansiering av eldreomsorg. Når de fleste kommunene nå har trukket seg fra forsøket, og det er blitt vanskelig å trekke noen substansielle konklusjoner utav evalueringen av forsøket, vil disse medlemmer ikke støtte at det brukes ytterligere skattepenger på dette. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der de samme midlene settes av til en tilskuddsordning for kommuner som vil jobbe med tiltak for aktivitet og livsglede for eldre. Disse medlemmer viser videre til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett øker støtten til «Den kulturelle spaserstokken».

Disse medlemmer viser til budsjettforliket hvor den såkalte effektiviseringsreformen økes med 0,3 pst. Disse medlemmer støtter forslaget, med unntak for sykehusene, men har teknisk valgt å legge kuttene i sin helhet på kap. 2309 post 1 under finanskomiteens rammeområde.

For øvrig viser disse medlemmer til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, til finansinnstillingen, og til partiets satsinger og kutt/omdisponeringer på Helse- og omsorgsdepartementets budsjettområde på følgende vis:

Barn og unges psykiske helse

Å forebygge sykdom og å satse på helsefremmende tiltak er både viktig og nødvendig. Tidlig innsats rettet mot barn og unge kan redusere fysiske og psykiske plager og lidelser i senere år. For mange barn og unge får ikke hjelpen når den trengs som mest, og mange risikerer å utvikle mer alvorlige lidelser som følge av at hjelpen uteblir. Det helsefremmende og forebyggende arbeidet i kommunene er variabelt.

Dette medlem viser til at det i Kristelig Folkepartis alternative budsjett ble foreslått 401,3 mill. kroner øremerket til skolehelsetjenesten og helsestasjonene. 250 mill. kroner er friske midler, 101,3 mill. kroner er en videreføring av beløpet som ble øremerket i fjor som følge av budsjettforliket mellom regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet, og Kristelig Folkeparti og Venstre, mens 50 mill. kroner er flyttet over fra kommunenes frie midler til formålet. Det er etter dette medlems syn helt nødvendig å øremerke og styrke bevilgningen til skolehelsetjenesten og helsestasjonen betraktelig for å sikre at tjenestene kan utøve sin helsefremmende og forebyggende funksjon de neste årene. Dette medlem understreker viktigheten av at kriteriene for tilskuddsordningen for skolehelsetjenesten og helsestasjon, som ble etablert som følge av budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti og Venstre, endres: Dette er en byråkratisk ordning med kriterier som resulterer i at det kun er et fåtall kommuner som får muligheten til å motta tilskudd, noe som ikke bygger opp under den politiske målsettingen for et slikt tiltak.

Dette medlem viser til vedtak nr. 840 (2015–2016) 9. juni 2016 i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:43 S (2015–2016), jf. Innst. 346 S (2015–2016), som lyder som følgende:

«Stortinget ber regjeringen innen juni 2017 legge frem en helhetlig tverrsektoriell strategi for barn og unges psykiske helse som omfatter individ og samfunn, og som inneholder både helsefremmende, sykdomsforebyggende og kurative initiativ. I utformingen av strategien skal barn og unges erfaringer og råd inkluderes.»

Dette medlem er svært skuffet over at det ikke bevilges midler til utarbeidelse av strategien i regjeringens forslag til statsbudsjett, og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås å bevilge 20 mill. kroner til det omfattende arbeidet med strategiplanen. Dette medlem er videre svært overrasket over at regjeringen foreslår at barnestrategien innlemmes i en større psykisk helsestrategi for befolkningen. Dette er en sterk utvanning av vedtak og merknader fra en enstemmig helse- og omsorgskomité. Kristelig Folkeparti foreslår 20 mill. kroner til utarbeidelse av en egen barnestrategi og har høye forventninger til den ventede opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse. Dette medlem fremmer i sitt alternative budsjett et verbalforslag hvor vi ber regjeringen i løpet av våren 2017 om å legge frem en egen, helhetlig tverrsektoriell strategi for barn og unges psykiske helse som et forarbeid til en økonomisk forpliktende opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse, i tråd med enstemmig stortingsvedtak i forbindelse med Innst. 346 S (2015–2016).

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti foreslår å videreføre, samt styrke tilskuddsordningen psykisk helse i skolen og foreslår totalt 25 mill. kroner bevilget til satsingen, og at 19,2 mill. kroner flyttes til kommunale tiltak med samme formål. Dette medlem reagerer sterkt på at regjeringen fjerner tilskuddet, da dette i praksis betyr at en rekke gode, systematiske tiltak som retter seg mot tusenvis av skoleungdom ikke lenger kan opprettholde sitt viktige arbeid. Dette betyr i praksis at mange barn og unge vil stå uten gode tilbud. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å bevilge 3 mill. kroner til Blå Kors-prosjektet Snakk om mobbing. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett understreker viktigheten av at barn og unge med behov for psykisk helsehjelp får det raskere, og mener herunder at det må legges bedre til rette for ambulant virksomhet. Dette medlem fremmer i sitt alternative budsjett et verbalforslag hvor vi ber regjeringen stimulere til økt ambulant virksomhet rettet mot barn og unge ved å vurdere betraktelig økning i takstene ved ambulant virksomhet.

Dette medlem er svært bekymret for at ressursene som har blitt bevilget til pasientbehandling de siste årene, ikke har hjulpet noen av de mest sårbare pasientgruppene, nemlig psykisk syke barn og unge. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge 250 mill. kroner til en direkte kapasitetsøkning innen psykisk helsevern for barn og unge (PHBU). For å nå målet flytter Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett derfor 250 mill. kroner fra pasientbehandling generelt (ISF), til psykisk syke barn og unge spesielt.

Medikamentbruk blant barn og unge

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge 10 mill. kroner for å styrke innsatsen mot unødvendig bruk av antidepressiva og sovepiller blant unge. Det er et politisk ansvar å intensivere innsatsen med å redusere unødig medisinbruk blant barn og unge. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge 20 mill. kroner til oppsøkende psykisk helsehjelp. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti med bevilgningen ønsker å igangsette et pilotprosjekt med en modifisert versjon av FACT (Fleksibelt aktivt oppsøkende behandling) for barn og ungdom.

Ungdomshelse

I tillegg til et offensivt løft for skolehelsetjenesten og helsestasjonene, mener dette medlem at det er viktig å støtte opp under velfungerende tilbud til ungdom, som er helsefremmende og forebyggende. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge 1,8 mill. kroner øremerket til den digitale rådgivningstjenesten for ungdom, Klara Klok. Dette medlem mener tilskuddet til denne viktige tjenesten til unge må videreføres, og går imot at disse midlene flyttes til et overordnet arbeid med digitale tjenester for ungdom.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår å videreføre et øremerket tilskudd til organisasjonen Menneskeverd og deres viktige informasjonsarbeid for å fremme seksuell helse og forebygge uønskede svangerskap blant ungdom og unge voksne.

Avansert hjemmesykehus for barn

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge 20 mill. kroner til videreutvikling av Avansert hjemmesykehus for barn under Stavanger universitetssykehus. Dette medlem er opptatt av at Avansert hjemmesykehus for barn skal være et reelt alternativ for flere enn i dag, og har tidligere også fremmet representantforslag om dette, Dokument 8:92 S (2015–2016), hvor flertallet gikk inn for å be regjeringen undersøke muligheten for å etablere et slikt tilbud innen alle helseregioner.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge ytterligere 400 000 kroner til Modum Bad, Institutt for sjelesorg.

Bekjempelse av overgrep og vold mot barn

Stortinget har gått inn for en helhetlig og forpliktende opptrappingsplan for å bekjempe vold mot barn. Dette medlem viser til at anmeldelser av vold og overgrep av barn og unge i familieforhold har økt de senere år. Omfangsundersøkelser viser at det fremdeles er store mørketall. Vold i nære relasjoner er et stort samfunnsproblem, og koster samfunnet årlig mellom 4,5 og 6 mrd. kroner. Forebygging og tidlig innsats er derfor avgjørende. Dette medlem viser til at regjeringen har nå lagt frem sin oppfølging av Kristelig Folkepartis gjennomslag om en helhetlig opptrappingsplan for å bekjempe vold i nære relasjoner, spesielt rettet mot barn. Kristelig Folkeparti er svært skuffet over regjeringens forslag til statsbudsjett på dette feltet.

Dette medlem viser til at som følge av fjorårets budsjettforlik mellom regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet og samarbeidspartiene Kristelig Folkeparti og Venstre, ble følgende mål spesifisert i oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene:

«Det er ansatt sosialpediatere i alle barneavdelinger. Overgrepsutsatte barn som avhøres ved Statens barnehus skal tilbys medisinsk undersøkelse.»

Kristelig Folkeparti foreslår også i sitt alternative budsjett å øremerke 35 mill. kroner fra bevilgningene til de regionale helseforetakene til pasientbehandling tilknyttet dette formål. Alle Norges 20 barneavdelinger må ansette leger med spesialisering innen vold og overgrep, såkalte sosialpediatere. Dette medlem er glad for at rapporteringen fra helseregionene viser at flere sykehus har ansatt helsepersonell med helt nødvendig kompetanse på barneavdelingene, men registrerer at målet fortsatt ikke er nådd. Derfor er det helt avgjørende at den ovennevnte målsettingen videreføres i oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene for 2017.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår at rettsmedisinsk senter istedenfor å legges under Oslo universitetssykehus, slik regjeringen foreslår, får nasjonal status. Det foreslås i Kristelig Folkepartis alternative budsjett å bevilge 30 mill. kroner som prosjektmidler til senteret for å igangsette prosessen med nasjonal etablering.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge 10 mill. kroner til et hjelpetilbud for unge overgripere.

Rusomsorgen

Det er helt nødvendig å styrke det forebyggende arbeidet mot rusavhengighet. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett understreker viktigheten av at forebygging av alkoholskader får en langt større plass i opptrappingsplanen for rusfeltet, og foreslår at 30 mill. kroner av bevilgningen benyttes til forebyggende innsats. Hvis alle ressurser brukes på reparering, vil vi ikke kunne se en reduksjon i antall personer som trenger hjelp innen rusomsorgen. Dette medlem er glad for at ventetiden for ruspasienter i spesialisthelsetjenesten er betraktelig redusert. Men utfordringene er fortsatt store og sammensatte, og mye gjenstår for å sikre skreddersydde pasientforløp og god ivaretakelse og oppfølging av den enkelte i kommunen. Derfor er det helt avgjørende med ytterligere tiltak og innovasjon i kommunene, samt at ressursene til rusomsorgen benyttes i tråd med intensjonen. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår at midlene til opptrappingsplanen for rusfeltet for 2017 øremerkes i sin helhet for å sikre at pengene blir benyttet til å styrke tjenestene rettet mot personer med et rusproblem. I Kristelig Folkepartis alternative budsjett foreslås det å flytte 270 mill. kroner fra kommunenes frie midler, til den øremerkede posten kommunalt rusarbeid for å sikre at ressursene benyttes til å styrke rusomsorgen. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge 50 mill. kroner utover regjeringens budsjettforslag til opptrappingsplanen, ved å styrke ideelle og frivillige organisasjoner på området.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge ytterligere 50 mill. kroner til aktivitets- og døgntilbud innen ideell og frivillig sektor. Dette medlem viser til at de ideelle virksomhetene representerer verdier og samfunnsnyttige formål som skiller dem fra offentlige og private kommersielle virksomheter. Dette medlem savner en tydeligere forpliktelse til å ivareta ideell og frivillig sektor innen rusarbeid og psykisk helse. Dette medlem er opptatt av at målsettingene for opptrappingsplanen for rusfeltet ikke lar seg nå uten et tett samarbeid med ideell og frivillig sektor, og at det er helt nødvendig å sikre organisasjonene forutsigbar økonomi og ytterligere tilskudd.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkepartis alternative budsjett foreslår å øremerke totalt 5 mill. kroner til Sammen om nøden, totalt 4 mill. kroner til Pårørendesenteret i Stavanger, totalt 3 mill. kroner til Stiftelsen Retretten, totalt 39,3 mill. kroner til Frelsesarmeen Gatehospitalet i Oslo, totalt 31 mill. kroner til Evangeliesenteret, totalt 19 mill. kroner til stiftelsen P22, totalt 1,5 mill. kroner til Stiftelsen Kraft, og totalt 2 mill. kroner til No Limitation.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår å kutte 10 mill. kroner fra tiltak innen lavterskel-LAR.

En verdig alderdom

Dette medlem er opptatt av at politikken som føres legger til rette for en verdig omsorg for den enkelte, også når helsen svikter. I praksis betyr dette blant annet en sykehjemsplass når du trenger det, mulighet for aktivitet og til å komme ut i frisk luft, omsorg og god medisinsk behandling og lindrende behandling ved livets slutt.

Styrking av bemanningen i omsorgsinstitusjonene gir bedre tid til den enkelte. De skrøpeligste eldre har rett på tilstrekkelig tilsyn og oppfølging fra lege. Legedekningen på sykehjem er fortsatt lav i pleieinstitusjonene, til tross for at det er flere pasienter enn før, og disse er sykere enn før. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår ytterligere 200 mill. kroner til kommunene for å styrke legedekning og generell bemanning i helse- og omsorgstjenestene. Pleietrengende blir sendt hjem tidligere fra sykehus og behovet for medisinsk kompetanse og oppfølging er stort i kommunene. Det er særlig behov for å styrke bemanningen på korttidsavdelinger og for å ivareta personer med demens på langtidsavdelinger.

I Kristelig Folkepartis alternative budsjett foreslås det også ytterligere 20 mill. kroner til å styrke demensforskningen. Særlig behov er det for å styrke forskningen på hvordan forsinke sykdomsutviklingen hos demensrammede. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti også vil reversere regjeringens kutt i allmennlegetilskuddet på 15 mill. kroner som et bidrag i å styrke den medisinske kompetanse i kommunene. I Kristelig Folkeparti sitt alternative budsjett foreslås det å bevilge 25 mill. kroner til forebyggende hjemmebesøk i kommunene. Kristelig Folkeparti ber regjeringen i sitt alternative budsjett om å avslutte prosjektet med statlig finansiering av omsorgstjenestene.

Dette medlem er opptatt av at det legges til rette for ytterligere innovasjon i omsorgstjenestene. Mange kommuner og aktører har spennende prosjekter som vil forenkle hverdagen til eldre og gi økt livskvalitet og selvmestring. I Kristelig Folkepartis alternative budsjett foreslås det ytterligere 50 mill. kroner til innovasjon og pilotprosjekter innen omsorgsteknologi.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge ytterligere 12 mill. kroner til seniorsentre og aktivitetstilbud til seniorer. Seniorer er en stor gruppe, og det er derfor viktig at seniorsentrene og andre aktivitetstilbud for eldre utvikles kontinuerlig. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti foreslår å bevilge 4 mill. kroner til Aktivitetsvenner i regi av Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Dette medlem er kritisk til endringene regjeringene foreslår hva gjelder investeringstilskuddsordningen for sykehjemsplasser og heldøgns omsorg. Dette medlem foreslår i sitt alternative budsjett at kommunene også fra 2021 kan få statlig finansieringstilskudd for renovering av allerede etablerte plasser, men mener en viktig forutsetning bør være en netto økning i det totale antallet plasser i kommunen. Dette medlem ber regjeringen derfor jobbe frem en løsning som gir en rimelig vekting av disse forholdene. Det er viktig at den statlige tilskuddsordningen stimulerer til innovasjon og utvikling av nye boformer som kan møte pleietrengendes behov. Dette medlem understreker viktigheten av at den statlige tilskuddsordningen også fra 2021 møter behovene for statlig tilskudd til rehabilitering og utvikling av eksisterende antall plasser. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett ber regjeringen sikre at investeringstilskuddsordningen fra 2021 også gir kommunene tilskudd til videreutvikling av eksisterende sykehjemsplasser, men at en netto økning i antall plasser kan være en forutsetning for tilskudd til eksisterende plasser.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett understreker viktigheten av å stimulere til raskere utbygging av dagtilbud for personer med demens. Dette medlem fremmer i sitt alternative budsjett et verbalforslag hvor vi ber regjeringen vurdere å endre den statlige medfinansieringen av dagtilbud for demente fra 30 til 50 pst. for å stimulere til raskere oppbygging innen lovkravet trer i kraft fra 2020.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge ytterligere 20 mill. kroner for å styrke kompetansen i kommunene om helhetlig omsorg og lindring for alvorlige syke og døende. Dette medlem viser til at det er avdekket stort kompetansebehov i kommunene, og mener det er et politisk ansvar å istandsette primærhelsetjenesten på en bedre måte for å ivareta en av de mest sårbare pasientgruppene vi har.

Likeverdig tilbud til alle gravide – styrking av jordmortjenesten

Dette medlem understreker at det er et politisk ansvar å sikre et likeverdig tilbud til alle gravide og er bekymret for mangelen på jordmødre. Kristelig Folkeparti er opptatt av en offensiv styrking av helsestasjonene i kommunene, og foreslår 250 mill. kroner mer enn regjeringen til satsingen for 2017, samt at midlene i sin helhet øremerkes. Dette vil si et øremerket beløp for 2017 på 401 mill. kroner. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett som understreker behovet for en opptrappingsplan for den kommunale jordmortjenesten. Dette medlem fremmer i sitt alternative budsjett også et verbalforslag hvor vi ber regjeringen om i løpet av våren 2017 å legge frem en opptrappingsplan for den kommunale jordmortjenesten for å sikre et likeverdig tilbud til alle gravide i hele landet. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår å styrke Ammehjelpen med ytterligere 800 000 kroner utover regjeringens bevilgningsforslag.

Stopp effektiviseringspresset i norske sykehus

Dette medlem viser til at regjeringen foreslår å kutte i basisbevilgningen til helseforetakene, mens bevilgningen til innsatsstyrt finansiering økes med 1,9 mrd. kroner. Dette gir en forsterket markedstenkning i sykehusene, noe Kristelig Folkeparti ikke ønsker. Legeforeningen viser til at effektiviseringspotensialet i sykehusene langt på vei er tatt ut når man sammenligner med andre sektorer. Regjeringens sykehusbudsjett legger opp til ytterligere effektivisering av en presset sektor. Dette medlem viser til at Kristelig Folkepartis alternative budsjett foreslår å flytte 1 638 mill. kroner fra innsatsstyrt finansiering over til basisbevilgningen til sykehusene for å styrke driften og kvaliteten på pasientbehandlingen. Dette medlem viser til at Kristelig Folkepartis alternative budsjett foreslår å flytte 250 mill. kroner direkte til behandling av psykisk syke barn og unge (PHBU) for å bidra til å redusere de lange ventetidene for denne ekstra sårbare pasientgruppen.

Protonsentre

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett fremmer forslag om å gi de regionale helseforetakene i oppdrag å utrede for to protonsentre innen 2022 og videre etappevis utbygging, og i utredningen ta sikte på at det ene senteret etableres i Bergen. Dette medlem fremmet i sitt alternative budsjett er verbalforslag hvor vi ber regjeringen om å gi de regionale helseforetakene i oppdrag å utrede for to protonsentre innen 2022 og videre etappevis utbygging, og i utredningen ta sikte på at det ene senteret etableres i Bergen.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge ytterligere 2,5 mill. kroner til Tromsøundersøkelsen.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge ytterligere 2 mill. kroner til forskning på kronisk utmattelsessyndrom (ME).

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett fremhever Dødehavsklinikkens viktige arbeid. Dette medlem fremmer i sitt alternative budsjett følgelig et verbalforslag hvor vi ber regjeringen om å sikre at relevante pasientgrupper får refusjon for pasientreiser til Dødehavsklinikken på lik linje med andre destinasjoner for pasientreiser.

Opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering

Habilitering og rehabilitering må bli et satsingsområde i helsesektoren. Målet må være å sikre rehabilitering og opptrening til alle som trenger det. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett reverserer regjeringens forslag om å fjerne diagnoselisten for gratis fysioterapi. Det betyr at vi tilbakefører 140 mill. kroner til fysioterapi for pasientgruppene innlemmet i dagens diagnoseliste, samt at vi reverserer regjeringens kutt i kommunerammen på 175 mill. kroner. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett ber regjeringen senest våren 2017 komme tilbake til Stortinget med en langt mer ambisiøs opptrappingsplan fremlagt som en egen sak. Dette medlem fremmer i sitt alternative budsjett et verbalforslag hvor vi ber regjeringen reversere alle endringer tilknyttet den fremlagte opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering i Prop. 1 S (2016–2017) og senest våren 2017 komme tilbake til Stortinget med opptrappingsplan i en egen og mer fullstendig sak.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at dette medlem fremmet forslag om Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett i finansinnstillingen. Forslaget fikk ikke flertall i stortingsbehandlingen, og Kristelig Folkepartis representanter stemte så subsidiært for forslagene som følger av budsjettenigheten mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, jf. Innst. 2 S (2016–2017). Derfor fremmer dette medlem i denne innstillingen kun de forslag som følger av budsjettenigheten, med enkelte unntak.

Sykehusene: Kvalitet og beredskap nær folk

Senterpartiet mener sykehusøkonomien må styrkes. Senterpartiet vil ha et godt offentlig sykehustilbud til befolkningen og sikre lokal beredskap i hele landet.

Sykehus over hele landet opplever harde effektiviseringskrav og en stram sykehusøkonomi. Det har blitt kortere liggetid, belegget i sykehusene er for høyt og det er for mange pasienter i korridorene. I mange helseforetak kuttes det i behandlingstilbudet og i ambulansetjenestene.

Senterpartiet merker seg at sykehusene som følge av budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre blir pålagt et kutt på til sammen 604 mill. kroner i det som kalles en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform. Senterpartiet er bekymret for konsekvensene av et slikt stort kutt for folks trygghet, for en likeverdig og kvalitativ god helsetjeneste og sikker beredskap, samt for muligheten til å sikre nødvendige investeringer i bygg og utstyr.

I vårt budsjettforslag styrkes sykehusøkonomien med 1 mrd. kroner utover regjeringens forslag. Etter budsjettavtalen mellom regjeringen og støttepartiene er denne summen økt til 1 407 mill. kroner. Halvparten av denne satsingen, 500 mill. kroner, er begrunnet i behovet for å utvikle lokalsykehustilbudet og styrke ambulansetjenesten i distriktene. I dag blir to av tre pasienter som blir innlagt på sykehus, behandlet på lokalsykehusnivå. Nærhet til sykehus er en kvalitet i seg selv, spesielt for eldre pasienter, og gjør også samarbeidet med kommunehelsetjenesten lettere. Derfor vil Senterpartiet styrke lokalsykehusenes muligheter til å behandle de vanligste tilstander og sykdommer, opprettholde akuttkirurgi som en del av breddekompetansen og avvikle økonomisk ineffektive storsykehusplaner. Ambulansetjenesten må bygges ut, ikke sentraliseres, og responstider må følges og lovfestes.

I tillegg til dette settes 100 mill. kroner av milliardsatsingen av til ekstra vedlikehold og rehabilitering av sykehusbygg, og til modernisering av utstyr. Dette som en del av Senterpartiets styrkede tiltakspakke mot ledighet.

Det er et stort behov for å utdanne flere leger i Norge. 100 mill. kroner av Senterpartiets sykehussatsing er begrunnet i behovet for flere studieplasser ved utdanningsstedene, og flere utdanningsstillinger og turnuslegestillinger på sykehus. Dette for å bedre rekruttering av spesialister og leger til hele landet.

Pasienter med rus- og/eller psykisk lidelse trenger bedre behandlingstilbud. Senterpartiet begrunner 100 mill. kroner av satsingen til sykehus med å styrke rus- og psykiatritilbudet. Satsingen må ses i sammenheng med vårt forslag om å øremerke midler til opptrappingsplan for rus og psykiatri i kommunene. Vi utsetter også den kommunale plikten til å opprette kommunale akuttsenger for rus- og psykiatripasienter fra 1. januar 2017.

Senterpartiet vil styrke fødsels- og barselomsorgen. Lav bemanning ved fødeavdelinger og kvinneklinikker setter kvaliteten i tilbudet i fare, både i fødsels- og barselomsorgen. Ved tidlig hjemreise må sykehusene sørge for at mor og spedbarn får god oppfølging av jordmor. 100 mill. kroner av sykehussatsingen settes av til å styrke bemanningen ved kvinneklinikker og fødeavdelinger. Denne satsingen må sees i sammenheng med vårt forslag om ny tilskuddsordning for kommuner som oppretter flere jordmorstillinger.

Andre tiltak som øremerkes innenfor vår sykehussatsing, er 100 mill. kroner fordelt med 15 mill. kroner til Nasjonalt kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten, 20 mill. kroner til stamcelletransplantasjon av multippel sklerose (MS)-pasienter ved Haukeland universitetssykehus, 20 mill. kroner til hepatitt C-behandling, 8 mill. kroner til synsrehabilitering og 25 mill. kroner for å sikre medisinsk undersøkelse til barn som skal undersøkes ved barnehusene. Senterpartiet øremerker også 10 mill. kroner i utviklingsmidler til Tinn kommune, etter nedleggelsen av Rjukan sykehus. 2 mill. kroner prioriteres til ME-forskning.

Senterpartiet mener helseundersøkelsen HUNT må utvides til også å omfatte hørsel, og prioriterer 2 mill. kroner til dette.

Senterpartiet støtter regjeringens prioritering av prosjektmidler til oppretting av protonsentre. Senterpartiet vil fastholde at det må utredes for to protonsentre, der det ene skal etableres i Bergen ved Haukeland universitetssjukehus.

Avbyråkratisering av sykehus og helsetjenester

Senterpartiet støtter ikke privatiseringsreformen fritt behandlingsvalg. I stedet for å prioritere 200 mill. kroner til kjøp av private helsetjenester, bruker Senterpartiet midlene til økt pasientbehandling i de offentlige sykehusene.

Senterpartiet mener at sykehus i all hovedsak skal rammefinansieres, på samme måte som eldreomsorg og skole. Senterpartiet omprioriterer derfor midlene til kvalitetsbasert finansiering og økningen i innsatsstyrt finansiering (ISF) og legger de inn i rammetilskuddet til sykehusene.

Senterpartiet støtter ikke regjeringens forslag om innføring av nøytral moms i helseforetakene. Nøytral moms er et virkemiddel for å privatisere en større del av den offentlige sykehusdriften. Regjeringen skriver i forslaget til statsbudsjett at «Merverdiavgiften kan motivere til egenproduksjon framfor å kjøpe tjenester fra private tilbydere». I motsetningen til regjeringen mener Senterpartiet at egenproduksjon ikke er noe som må forhindres, heller tvert imot. Den offentlige finansierte helsetjenesten er kanskje aller mest kostnadseffektiv når minst mulig av ressursene går til anbudsprosesser, og når ledelsen har kontroll på drift og kostnader i hele sin organisasjon.

Senterpartiet vil avvikle helseforetaksmodellen og innføre folkevalgt styring av sykehusene (jf. Dokument 8:96 S (2014–2015), Innst. 377 S (2014–2015)). Senterpartiet mener at norske sykehus i dag ledes på en måte som ikke gir tillit i befolkningen. Helseforetaksloven fører til en ledelseskultur der viktige beslutninger blir avgjort av få personer. Senterpartiet vil styre sykehusene gjennom en forvaltningsmodell med folkevalgt styring både nasjonalt, regionalt og lokalt. Stortinget må ta tilbake makten over den nasjonale sykehuspolitikken. Folkevalgte i fylkene må gis styreansvar regionalt. Ved avvikling av foretaksmodellen mener Senterpartiet at sykehusene må videreføres med statlig eierskap. Ansvaret for drift og utvikling av spesialisthelsetjenesten desentraliseres til 20 sykehusstyrer tilsvarende dagens 20 helseforetak. Disse skal styre innenfor rammene gitt av Stortinget i en nasjonal helse- og sykehusplan som må være mer førende og tydelig enn den planen stortingsflertallet nylig sluttet seg til. Ny finansiering og ledelse av spesialisthelsetjenesten må prioritere fagfolk i førstelinjetjenesten i stedet for et voksende byråkrati og direktørstillinger i foretaksledelsen. Helsepersonell skal få bruke mer tid på pasienter og mindre tid på administrasjon og rapportering.

Senterpartiet er bekymret over at det statlige byråkratiet vokser og forskyver balansen mellom byråkratmakt og folkevalgt makt. Vi vil prioritere tjenestene og medvirke til en fornuftig størrelse på byråkratiet. Vi kutter i bevilgningene til Helsedirektoratet og direktoratet for e-helse.

Helseforetakene har brukt rundt 1 milliard kroner årlig på eksterne konsulenttjenester de siste årene. Senterpartiet mener det er billigere å benytte egen kompetanse. Vi mener også at flere av utredningene om «storsykehus» er bortkastede. Vi forutsetter at konsulentbruk i helseforetakene kuttes med 30 pst. i 2017, og at disse midlene prioriteres til pasientbehandling.

Kampen mot antibiotikaresistens

Bakterier som er resistente mot antibiotika er av FN og Verdens helseorganisasjon (WHO) anerkjent som en av de største globale helsetruslene. Antibiotikaresistens har nådd et farlig høyt nivå i alle deler av verden og utgjør en fundamental trussel for folkehelsen, utvikling og sikkerhet. Senterpartiet mener regjeringen satser for lite på å bekjempe antibiotikaresistens og har høsten 2016 fremmet 17 nye tiltakspunkter mot antibiotikaresistens som Stortinget skal behandle. Vi vil styrke Nasjonalt kompetansesenter for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten, Antibiotikasenteret for primærmedisin og Folkehelseinstituttets arbeid på dette området med til sammen 50 mill. kroner. Vi prioriterer også 67 mill. kroner til arbeidet mot antibiotikaresistens over Landbruks- og matdepartementets budsjett.

Kommunene: Økt forebygging, bedre behandling

Regjeringens budsjettopplegg gir ifølge KS ikke kostnadsdekning for de oppgavene som pålegges kommunene, i tillegg foreslår regjeringen å øke kommunenes utgifter gjennom å øke innslagspunktet for statlig støtte til ressurskrevende brukere. Senterpartiet merker seg at som følge av budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre blir kommunerammen ytterligere redusert ved at nye satsinger øremerkes. Dette gir mindre rom for kommunene til å prioritere helse- og omsorgstjenestene. Senterpartiet øker rammeoverføringene til kommunene med 3 mrd. kroner i friske midler utover regjeringens forslag (2 mrd. kroner til kommunene og 1 mrd. kroner til fylkeskommunene), i tillegg foreslår vi å reversere kuttet til ressurskrevende brukere. Dette for å sikre bedre finansiering av helse- og velferdstilbudet til innbyggerne, og sikre vekst og utvikling i alle deler av landet.

Senterpartiet prioriterer folkehelsearbeidet i kommunene. Livsstilssykdommer rammer flere enn før, og Norge, har sosiale helseforskjeller. Tiltak må settes inn på befolkningsnivå. Senterpartiets prioritering av aktivitet og forebygging må ses i sammenheng med den generelle satsingen på en sterk kommuneøkonomi. Frivillige organisasjoner er svært viktige i folkehelsearbeidet i Norge, og dette gjenspeiles i våre budsjettsatsinger. Senterpartiet er imot statlig finansiering av eldreomsorgen. Pengene regjeringen bruker til byråkrati og administrasjon av ordningen bruker vi til å styrke de kommunale helse- og omsorgstilbudene.

En god start hos jordmor, i helsestasjon og skole

Den kommunale jordmortjenesten har fått større oppgaver, men er for lite utbygd. Senterpartiet vil innføre en tilskuddsordning på 50 mill. kroner som kan nyttes av kommuner som ansetter flere jordmødre. Vi øker også støtten til Ammehjelpen.

Senterpartiet mener skolen må bli forebyggingsarena. Vi starter på innføringen av skolemåltidet for alle elever på ett klassetrinn fra høsten 2017. Vi vil innføre én times fysisk aktivitet i skolen hver dag og gjenoppretter ordningen med gratis frukt og grønt for alle elever på skoler med ungdomstrinn. Vi øker innsatsen for svømming i skolen. Vi vil utvide det nasjonale kostholdsprogrammet ved at frivillige organisasjoner kan delta med prosjekt rettet mot barn og unge. Senterpartiet vil opprettholde tilskuddet til Klara Klok og prioriterer 3 mill. kroner til dette.

Senterpartiet prioriterer 1 mill. kroner til organisasjonen Menneskeverd.

Aktivitet, bedre helse og hverdagsmestring gjennom rehabilitering og habilitering

Senterpartiet mener at de kommunale helse- og omsorgstjenestene må rustes til å kunne arbeide mer forebyggende. Det gir bedre folkehelse, bedre helsetilbud og reduserte behandlingskostnader.

Regjeringen hevder å ha levert en opptrappingsplan for rehabilitering og habilitering, men har sendt hele regningen til pasientene. Senterpartiet prioriterer derfor 315 mill. kroner til å reversere regjeringens innføring av egenandeler for fysioterapi og andre endringer i egenandelsystemet, og støtter ikke forslaget om å fjerne den såkalte diagnoselisten.

Senterpartiet vil ha økt tverrfaglig satsing i kommunene, og tiltak som bidrar til aktivitet, bedre helse og hverdagsmestring. Hverdagsrehabilitering til eldre som bor hjemme og aktivisering i sykehjem er slike tiltak. Senterpartiet har fremmet forslag i Stortinget om å sikre rehabilitering og fysisk trening i sykehjem. Styrking av kommuneøkonomien må sammen med midlene i opptrappingsplan for rehabilitering og habilitering bidra til flere fysioterapeuter, ergoterapeuter, ernæringsfysiologer, aktivitører, musikkterapeuter og frivillige inn i aktivitetstilbudet.

Mer fysisk aktivitet i samarbeid med frivillige organisasjoner

Senterpartiet øker støtten til fysisk aktivitet og friluftsaktiviteter i regi av frivillige organisasjoner. Eksempler er tiltak i arbeidslivet for bedre psykisk helse, svømmeopplæring for innvandrere og tiltak rettet mot inaktivitet og sosial isolasjon blant eldre. Vi øker satsingen på friluftsformål (KLD) og tilskuddsposten til friluftsliv for utsatte grupper. Å gjøre aktivitet i naturen mer tilgjengelig for flere, er et effektivt lavterskel folkehelsetiltak som gleder mange.

Økt kvalitet i eldreomsorgen

Senterpartiets satsing på en styrking av kommuneøkonomien legger grunnlag for å bedre grunnbemanningen i tjenestene og å sikre flere faglærte. Senterpartiet prioriterer 200 mill. kroner i kommunerammen til økt legedekning i sykehjem. Det er i dag et stort behov for medisinsk kompetanse på korttids- og langtidsavdelinger på sykehjem. Med bedre legedekning vil vi unngå mange uverdige sykehusinnleggelser av skrøpelige eldre med alvorlig og langvarig/kronisk sykdom og pasienter i livets sluttfase.

Demens er en sykdom som rammer mange. Med bakgrunn i forslag fra Senterpartiet har Stortinget vedtatt å fastsette en plikt for kommunene til å tilby et dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens. Senterpartiet mener at utvidelsen av antall plasser går for sakte. For å øke antallet plasser vil vi øke det statlige tilskuddet til 50 pst.

Senterpartiet prioriterer ulike tiltak drevet av frivillige som gir eldre aktivitetstilbud og forebygger ensomhet. Senterpartiet mener Nasjonalforeningen for Folkehelse sitt viktige arbeid for blant andre eldre med demenssykdom gjør at de bør få en egen post på statsbudsjettet og prioriterer midler til dette.

Senterpartiet prioriterer 1 mill. kroner til Røde Kors’ besøkstjeneste, som når mange eldre i sykehjem og hjemmeboende.

Senterpartiet vil avvikle forsøket med statlig finansiering av eldreomsorgen, og mener at tilskuddet til heldøgnsomsorg selvsagt også må omfatte rehabiliteringsprosjekter og ombygginger til dagens standard. Senterpartiet støtter ikke regjeringens forslag om endring av tilskuddet, som innebærer at det på sikt bare skal gå til prosjekt som fører til en netto økning i antall plasser.

Kommunal opptrappingsplan rus og psykiatri

Det kommunale tilbudet for personer med rus- og psykiatrilidelser må styrkes. Det er store behov for bedre forebygging, behandlings-, bo- og oppfølgingstilbud. Senterpartiet har i Stortinget foreslått en femårig kommunal opptrappingsplan for psykisk helse. Satsing på helsestasjoner og skolehelsetjeneste, herunder skolepsykologer, vil inngå. Senterpartiet prioriterer 150 mill. kroner i øremerkede midler til en slik opptrappingsplan for det kommunale rus- og psykiatritilbudet i 2017. Satsingen er en videreføring av vår budsjettsatsing til opptrappingsplanen også i 2015 og 2016.

Regjeringen har fjernet tilskuddet til frivillige organisasjoner som arbeider med psykisk helse i skolen. Senterpartiet mener det er svært uheldig at gode tiltak dermed fjernes fra skolen, og reverserer dette kuttet. Senterpartiet øker tilskuddet til Fontenehusene og til Kirkens SOS med 1 mill. kroner hver. Undersøkelser om studentenes helse viser at mange studenter sliter med psykiske problemer. Derfor vil Senterpartiet styrke arbeidet med å bedre den psykiske helsen blant studentene og prioriterer 10 mill. kroner til formålet over utdanningsbudsjettet.

Senterpartiet vil utsette pålegget om innføring av kommunale akuttsenger for rus og psykiatri, som regjeringen finansierer ved å ta penger fra sykehusbudsjettet. Hensynet til pasientene tilsier at kommunene nå må sikres tydelig finansiering gjennom øremerkede midler til å bygge opp og sikre kvaliteten i det kommunale rus- og psykiatritilbudet. Resultatet vil ellers mange steder bli at rus- og psykiatripasienter blir lagt inn på et eksisterende medisinsk akuttilbud som ikke har ansatt helsepersonell med rus- og psykiatrikompetanse.

Senterpartiet foreslår å bevilge 0,5 mill. kroner for å bidra til å sikre tilbud og informasjon om gratis, langtidsvirkende prevensjon for kvinner i LAR.

Rent drikkevann

Rent drikkevann er en viktig forutsetning for god folkehelse. Senterpartiet prioriterer etablering av nasjonalt kompetansesenter for ledningsteknologi for å støtte kommunenes arbeid med å vedlikeholde og ruste opp ledningsnettet. Det er i dag stort vedlikeholdsetterslep, og tiltak er nødvendig for å opprettholde den gode norske vannkvaliteten også i framtiden.

Solidarisk tannhelsepolitikk

Senterpartiet vil ha bedre tannhelsetilbud for utsatte grupper. Senterpartiet mener dette særlig gjelder sårbare på sykehjem og i åpen omsorg. Senterpartiet er motstander av regjeringens dreining i tannhelsepolitikken der det satses på regionale odontologiske kompetansesentre, samtidig som støtte til tannbehandling for utsatte grupper går ned og det ikke foretas prisjustering. Senterpartiet omprioriterer midler fra de odontologiske sentrene til støtte til tannbehandling for eldre på sykehjem og hjemmeboende som mottar hjemmesykepleie.

TT-ordningen må utvides

Tre fylkeskommuner har i perioden 2012–2016 vært med i et forsøksprosjekt som har hatt til hensikt å bedre TT-ordningen for folk som på grunn av funksjonsnedsettelse har vesentlige vansker med å reise kollektivt. Den foreløpige evalueringen av prosjektet ute i fylkene tyder på at forsøksprosjektene har vært en suksess i Nord-Trøndelag og Møre og Romsdal, og at det har bedret livskvaliteten til målgruppa.

Regjeringen foreslår å avvikle forsøkene. Senterpartiets forslag til alternativt statsbudsjett 2017 innebærer en utvidelse av forsøksprosjektene til flere brukere i flere fylker. Senterpartiet ønsker gjennom en opptrapping over fem år å gjøre ordningen landsdekkende for brukere med spesielt sterkt behov. Senterpartiet vil doble beløpet regjeringen har satt av, og setter av 45,2 mill. kroner i tillegg til regjeringens forslag over samferdselsbudsjettet.

Avgiftssystem for bedre folkehelse

Avgiftssystemet er et viktig virkemiddel i folkehelsearbeidet. Senterpartiet øker tobakks- og alkoholavgiftene og reduserer taxfree-kvotene for alkohol og tobakk.

Pasientsikkerhet og brukerordninger

Pasienter, brukere og pårørendes behov og opplevelser må tas på alvor. Gode ombuds- og pårørendeordninger kan være til god hjelp for pasienter og pårørende som opplever svikt i tilbudet. Pasient- og brukerombudene er også viktige i det nasjonale pasientsikkerhetsarbeidet. Senterpartiet øker derfor støtten til pasient- og brukerombudene, og øker også støtten til Pårørendesenteret. Senterpartiet øremerker også midler innenfor budsjettet til å sikre fagfolk i det offentlige helsevesenet tilgang til «Felleskatalog» for legemidler til barn.

Senterpartiet foreslår også å gi støtte til Landsforeningen for uventet barnedøds arbeid for å støtte og hjelpe dem som har mistet barn, samt generelt informasjons- og opplysningsarbeid.

Tabellen under viser tall fra Senterpartiets alternative budsjett i forhold til Prop. 1 S (2016–2017).

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen viser til at bevilgningen på post 21 (spesielle driftsutgifter) er knyttet til viktige oppgaver på folkehelseområdet, og at bevilgningen er foreslått noe redusert fra 2016 knyttet til prioritering av andre formål og redusert driftsbevilgning til sentral helseadministrasjon.

Komiteen merker seg at det er laget en strategi med årlige planer for kommunikasjon og kampanjer på levevaneområdene fysisk aktivitet, kosthold, tobakk og alkohol, hvor psykisk helse skal være en integrert del der det er relevant, og at handlingsplan for kosthold (2017–2021) skal ferdigstilles.

Komiteen merker seg også at regjeringen tar sikte på å inngå en overordnet intensjonsavtale med matvarebransjen som inkluderer videreføring av samarbeidstiltak som nøkkelhullordningen, og reduksjon av salt, mettet fett og sukker i relevante produkter.

Komiteen viser til at god vannkvalitet er viktig for folkehelsen. Komiteen støtter at det bevilges penger til arbeidet med nettverk for kompetansestøtte til vannverk i krise, og midler for å sikre økt kunnskap om sykdomsbyrde knyttet til konsum av drikkevann. De nasjonale målene på drikkevann- og sanitærområdet som ble fastsatt i 2014, må nås.

Komiteen viser til NOU 2014:12 Åpent og rettferdig – prioriteringer i helsetjenesten, som pekte på tre store folkehelseutfordringer som kan og må forebygges bedre:

• inaktivitet i befolkningen

• fall og brudd hos eldre

• depresjon hos ungdom

Komiteen registrerer at for å forebygge inaktivitet hos barn og ungdom har regjeringen satt i gang forsøk med utprøving og evaluering av ulike modeller for mer fysisk aktivitet og kroppsøving på ungdomstrinnet. Helsetjenesten skal også legge mer vekt på fysisk aktivitet som forebyggende faktor i behandling, rehabilitering og habilitering. Komiteen viser til høringsinnspill fra Norges Idrettsforbund, der de støtter intensjonen om én times fysisk aktivitet hver dag i skolen, og at et så viktig forebyggende helsetiltak for barn og unge, bør prioriteres.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det skjuler seg store forskjeller bak gjennomsnittstallene som viser at norske innbyggeres helse er god. Disse medlemmer ønsker en helsepolitikk som utjevner sosiale forskjeller. Skal det lykkes, må vi starte tidlig og sette inn tiltak på de arenaene der vi når alle. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det settes av 66,7 mill. kroner til å starte arbeide med et enkelt skolemåltid for alle elever, 100 mill. kroner til opptrapping mot én times fysisk aktivitet i skolen, 116,7 mill. kroner til gjeninnføring av frukt og grønt i ungdomsskolen og en øremerking av 200 mill. kroner til skolehelsetjenesten.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, merker seg også Norges Idrettsforbunds anbefalinger om å gjennomføre et tiårig statlig svømmehall-løft, slik at alle barn og unge blir svømmedyktige innen de går ut av grunnskolen. De viser til anbefalingene i Strategiutvalg for idrett og at det må etableres et forpliktende samarbeid, både faglig og finansielt, mellom Helse- og omsorgsdepartementet, Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Idrettsforbundet etterlyser også ressurser til tiltak for å fremme fysisk aktivitet i samarbeid med frivillige organisasjoner.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen har igangsatt flere tiltak for å bedre svømmeferdighetene i skolen. Blant annet er en ferdighetsprøve i svømming innført høsten 2016. Regjeringen vil i budsjettet for 2017 videreføre tilskuddsordningen for svømmeopplæringen for nyankomne minoritetsspråklige elever. Målet med tilskuddet er å stimulere kommunene til å gi en sårbar gruppe elever mer og bedre svømmeopplæring, slik at risikoen for ulykker blir redusert. Regjeringen setter av 10 mill. kroner til ordningen. Disse medlemmer viser videre til at det i 2017 skal etableres en nettportal for svømming og et kompetansehevingstilbud for lærere. Det skal også utvikles støttemateriell for samarbeid mellom frivillige organisasjoner og kommuner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil understreke at den innførte ferdighetsprøven forutsetter økt svømmeundervisning for elever. Dette medlem viser at tilskuddsposten i fjor til svømmeopplæring i barnehage og skole langt fra ble brukt opp. Oslo kommune oppga mangel på ledig kapasitet i svømmehaller som årsak til at pengene stod ubrukt. Dette medlem mener derfor det er viktig å se dette tilskuddet i sammen med den generelle kommuneøkonomien og kommunenes evne til å prioritere bygging og vedlikehold av svømmeanlegg. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett, der svømmeundervisning styrkes med 20 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i flere år har jobbet for å styrke svømmeopplæringen helt ned til barnehagealder, og at det var gledelig at Venstre i forhandlingene med regjeringen høsten 2014 fikk gjennomslag for økte bevilgninger til svømmeopplæring både for yngre barn i barnehagen og som et viktig tiltak for nyankomne minoritetsspråklige barn uten svømmekompetanse. Dette medlem mener dette arbeidet fortsatt må prioriteres i årene fremover, og er glad for at regjeringen har videreført dette arbeidet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, der det ble satt av ytterligere 10 mill. kroner på statsbudsjettet til svømmeopplæring for barnehagebarn på kap. 231 post 70, som en videre satsing på dette viktige forebyggende arbeidet.

Komiteen merker seg at Norsk Friluftsliv etterlyser en nasjonal strategi for fysisk aktivitet, og at Friluftsrådenes Landsforbund i sin høringsuttalelse viser til anbefalingene til Helsedirektoratet fra Nasjonalt råd for fysisk aktivitet om å styrke arbeidet med å tilrettelegge og utvikle tiltak for friluftsliv for å bedre folkehelsen. Friluftsrådenens Landsforbund støtter også nytt program for folkehelsearbeid i kommunene og den økte vektleggingen der av forhold som kan fremme den psykiske helsen, som sosiale nettverk, sosial støtte, mestring og trivsel – spesielt for barn og unge. De viser til at friluftsaktiviteter kan gi de unge gode arenaer for mestring, fysisk aktivitet, spenning og sosial kontakt. Komiteen støtter disse vurderingene.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at det er nedfelt mange viktige målsettinger i Friluftsmeldingen, men at dette ikke følges opp med økte bevilgninger i statsbudsjett for 2017. Stortingsflertallet bidro til å konkretisere satsingen på friluftsliv, spesielt gjennom å be regjeringen legge fram en handlingsplan for å styrke det samlede friluftslivsarbeidet og friluftslivets rolle i folkehelsearbeidet.

Dette medlem mener tiltak drevet av og i samarbeid med frivillige organisasjoner for å øke den fysiske aktiviteten i befolkningen, er effektive lavterskeltiltak som når mange, til lave økonomiske kostnader. Dette medlem mener regjeringen burde prioritert dette høyere. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett, der støtten til fysisk aktivitet og friluftsaktiviteter i regi av frivillige organisasjoner økes. Senterpartiet prioriterer 13 mill. kroner til friluftsformål under Klima- og miljødepartementet. Eksempler er tiltak i arbeidslivet for bedre psykisk helse, svømmeopplæring for innvandrere, og tiltak rettet mot inaktivitet og sosial isolasjon blant eldre. Senterpartiet prioriterer 3 mill. kroner til tiltak for å fremme fysisk aktivitet i samarbeid med frivillige organisasjoner og 2,5 mill. kroner til gågrupper for eldre.

Senterpartiet vil øke satsingen på friluftsformål og tilskuddsposten til friluftsliv for utsatte grupper med 3 mill. kroner. Å gjøre aktivitet i naturen mer tilgjengelig for flere, er et effektivt lavterskel folkehelsetiltak som gleder mange.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen har lagt frem en stortingsmelding om friluftsliv våren 2016. Meldingen fikk bred tilslutning i Stortinget. I meldingen signaliserte regjeringen et ønske om at flere skal drive med friluftsliv. Aktivitet utendørs er en viktig kilde til høyere livskvalitet og bedre helse for alle. Regjeringen vil derfor åpne for flere aktiviteter i verneområder og utmark og legge til rette for større aktivitet i nærområdene.

Disse medlemmer viser til at regjeringen prioriterer barn, unge og personer med innvandrerbakgrunn i friluftslivsarbeidet. De frivillige organisasjonene er viktige for å lære barn og unge friluftsliv, og for å gi dem gode naturopplevelser. Disse medlemmer viser til at regjeringen ønsker at flere skal drive med friluftsliv fordi dette bidrar til å styrke folkehelsen. 80 pst. av befolkningen har potensial for å øke sin fysiske aktivitet. Dersom disse øker sitt aktivitetsnivå til helsemyndighetenes anbefaling, er det beregnet en årlig potensiell velferdsgevinst på 455 mrd. kroner. Velferdsgevinsten er et anslag på den økonomiske verdien av økt antall leveår som vinnes og økt livskvalitet som oppnås.

Disse medlemmer er positive til at regjeringen vil at natur og friluftsliv brukes enda mer i det forebyggende helsearbeidet. Derfor vil regjeringen blant annet oppfordre sykehus og andre behandlingsinstitusjoner til å bruke naturen og friluftslivsaktiviteter som en del av behandlingen der det er relevant. Disse medlemmer viser videre til at det allerede er mange strategier og tiltak på flere politikkområder for å fremme fysisk aktivitet: nasjonal gåstrategi, nasjonal sykkelstrategi, innen idrettspolitikken og friluftslivspolitikken – der det skal igangsettes arbeid med en ny handlingsplan for friluftsliv. Disse medlemmer mener derfor det ikke er behov for en ny nasjonal strategi for fysisk aktivitet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener skolen i større grad enn i dag må bli en forebyggingsarena.

Disse medlemmer mener at å sørge for at barn spiser sunn mat i løpet av skoledagen er noe av det mest effektive man kan gjøre for norsk folkehelse. Feilernæring, overvekt og livsstilssykdommer er økende blant norske barn og unge – helseproblemer som mange av de unge vil bære med seg resten av livet. Det gir redusert livskvalitet for dem, og det krever mye ressurser av samfunnet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, som prioriterer 66,7 mill. kroner til å starte arbeidet med et enkelt skolemåltid for alle elever. Disse medlemmer viser også til at Arbeiderpartiet har fremmet forslag Dokument 8:18 S (2016–2017) om gradvis innføring av tilbud om et enkelt skolemåltid, finansiert og begrunnet som et folkehelsetiltak.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett prioriterer 130 mill. kroner til å innføre et skolemåltid for alle elever på ett klassetrinn i grunnskolen fra høsten 2017. Senterpartiet mener det kan være opp til kommunene selv å velge hvilket klassetrinn som skal tilbys et slikt måltid, men et eksempel kan være 8. trinn. Dette medlem mener at dette må bli starten på innføring av skolemåltid for alle klassetrinn i grunnskolen.

Senterpartiet vil innføre én times fysisk aktivitet i skolen hver dag og gjenopprette ordningen med gratis frukt og grønt for alle elever på skoler med ungdomstrinn.

Dette medlem viser til at Senterpartiet vil utvide det nasjonale kostholdsprogrammet ved at frivillige organisasjoner kan delta med prosjekt rettet mot barn og unge.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener regjeringens manglende satsing på disse områdene viser liten vilje til å prioritere effektive befolkningsrettede tiltak på folkehelseområdet. En slik politikk vil forsterke og ikke redusere de sosiale helseforskjellene. Disse medlemmer er kritiske til at regjeringen kun legger opp til forsøksprosjekt om fysisk aktivitet i skolen. Innføringen av én times fysisk aktivitet i skolen burde etter disse medlemmers syn kunne skje parallelt med at det forskes på å finne de beste innretningene.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil minne om at den rød-grønne regjeringen ikke prioriterte mer fysisk aktivitet i skolen eller innføring av et skolemåltid da de satt med makten. Dette er nok et eksempel på at Arbeiderpartiet og Senterpartiet kritiserer denne regjeringen for tiltak som de selv ikke syntes var viktig nok da de satt i posisjon. Disse medlemmer mener Arbeiderpartiet og Senterpartiet feiler totalt med sin kritikk av denne regjeringens folkehelsepolitikk. Denne regjeringen har gjort mer for å innføre fysisk aktivitet i skolen enn de rød-grønne prioriterte i sine to perioder. Disse medlemmer er fornøyd med at regjeringen vil ha mer fysisk aktivitet i skolen, og at det derfor er satt i gang et forsøk for å teste ut hva som treffer ungdom best. Utvalgte ungdomsskoler som er med i forsøket skal få mer tid hver dag til kroppsøving og fysisk aktivitet for å teste ut ulike opplegg. Disse medlemmer viser til at elever som beveger seg mer og er aktive, trives bedre, har bedre helse og lærer mer, men det meste av det vi vet til nå er basert på det vi vet om elever på barnetrinnet. Disse medlemmer viser videre til at det gjennomsnittlige aktivitetsnivået går ned når elevene går fra barn til ungdom, og kun halvparten av norske 15-åringer tilfredsstiller anbefalingene for fysisk aktivitet. Når barna når ungdomsskolealder, ser vi at de blir mindre aktive. Disse medlemmer mener derfor innsatsen må økes her, men vi må vite hvordan vi best mulig treffer ungdommene. Disse medlemmer fremhever at dette er et av de største forsøkene med økt fysisk aktivitet i skolen noensinne.

For komiteens medlem fra Venstre er folkehelse og tidlig innsats et hovedsatsingsområde. Økt fysisk aktivitet i skolen er et blant mange viktige tiltak for en bedre folkehelse. Dette medlem viser at Venstre i sitt alternative budsjett for 2017 foreslår å bevilge 10 mill. kroner til tilsvarende forsøk med økt fysisk aktivitet og kroppsøving i grunnskolen.

Dette medlem vil understreke at dette bare er et av svært mange tiltak. I Venstres alternative statsbudsjett for 2017 prioriterer Venstre tiltak for forebygging og bedre folkehelse med 2,8 mrd. kroner.

Komiteen merker seg at ansvarlig alkoholhåndtering og tidlig intervensjon skal være viktige satsingsområder i det rusmiddelforebyggende arbeidet.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett understreker viktigheten av at forebygging av alkoholskader får en langt større plass i opptrappingsplanen for rusfeltet og foreslår at 30 mill. kroner av den foreslåtte bevilgningen benyttes over denne posten til forebyggende innsats. Det er helt nødvendig å styrke det forebyggende arbeidet mot rusavhengighet. Hvis alle ressurser brukes på reparering, vil vi ikke kunne se en reduksjon i antall personer som trenger hjelp fra rusomsorgen. Dette medlem etterlyser sterkere politisk vilje til å satse offensivt på forebygging i opptrappingsplanen for rusfeltet.

Komiteen ser positivt på at tilsyn og forvaltning med tobakksskadeloven og alkoholloven med forskrifter og informasjonstiltak overfor kommuner, virksomheter og befolkningen skal prioriteres i 2017. Komiteen mener det er viktig med bedre rusmiddelforebygging i tilknytning til arbeidslivet. Komiteen ser fram til at en arbeidsgruppe, ledet av Helsedirektoratet, skal legge fram sine faglige råd for det rusmiddelforebyggende arbeidet i offentlige virksomheter.

Komiteen registrerer at driftsstøtte til de regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål og deres forebyggende arbeid, er foreslått redusert med 4 mill. kroner. Midlene skal i stedet inngå i øremerkingen knyttet til kunnskapsstøtte og evaluering av Program for folkehelsearbeid i kommunene.

Komiteen viser til at Stortinget har behandlet Innst. 101 L (2016–2017), om innføring av standardiserte tobakkspakninger i Norge. Komiteen vil understreke at bruk av tobakk representerer en av de største helseutfordringene i vår tid. Komiteen viser til at hovedintensjonen med å innføre nøytrale tobakkspakninger er å minske effekten av merkevarelogoer og tidsriktig design, som kan være et virkningsfullt verktøy for å påvirke særlig unge til å begynne med tobakk.

Post 60 Kommunale tiltak

Program for folkehelsearbeid i kommunene

Komiteen viser til at Post 60 Kommunale tiltak, dekker støtte til lokalt folkehelsearbeid, og at hovedparten av bevilgningen går til en ny tilskuddsordning Program for folkehelsearbeid i kommunene. Programmet er utviklet i samarbeid med KS og skal bidra til mer systematisk og kunnskapsbasert styrking av kommunenes arbeid med å fremme befolkningens helse og livskvalitet, samt bidra til å fremme kommunebasert forskning. Barn og unge skal være en prioritert målgruppe. Psykiske helseutfordringer øker blant barn og unge, og det er store sosiale forskjeller i psykisk helse. Komiteen merker seg at programmet skal starte opp i et begrenset antall fylker i 2017, men utvides til å gjelde alle fylker i løpet av 2018 og 2019. I programperioden skal tiltaket bidra til at alle kommuner systematisk fremmer barn og unges psykiske helse bl.a. i barnehager, i skoler, i nærmiljø og i arbeid rettet mot familier. Komiteen registrerer at regjeringen foreslår at midler til tilskuddsordningen Psykisk helse i skolen til statlige aktører, frivillige organisasjoner og stiftelser, som i dag forvaltes av Helsedirektoratet, innlemmes i programmet. Komiteen merker seg at det på høringene er uttrykt motstand mot denne endringen blant organisasjoner som i dag mottar tilskudd fra Psykisk helse i skolen. Blant annet har Mental Helse Norge, Psykiatrisk Opplysning, Rådet for psykisk helse, Vestre Viken HF, Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU Vest), Uni Research Helse og Voksne for Barn gitt en felles uttalelse der de sterkt anmoder om at tilskuddsordningen for Psykisk helse i skolen videreføres.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at programmet har samme målgruppe og formål, men har en bredere tilnærming til barn og unges psykiske helse i lokalsamfunnet. Tiltaket er knyttet opp til kommunens systematiske folkehelsearbeid og vil i større grad bidra til kunnskapsbasert utviklingsarbeid for å fremme barn og unges psykiske helse. Flertallet støtter denne tilnærmingen. Det er viktig å legge til rette for at kommunene tar det ansvaret de har, med alle sine virkemidler for å fremme barn og unges psykiske helse og livskvalitet. Kommunene selv mener at psykisk helse er den største folkehelseutfordringen. Lokalsamfunnet, herunder skoler og barnehager, har stor betydning for barn og unges psykiske helse og livskvalitet.

Flertallet viser videre til at gjennomføringen av program for folkehelse i kommuner bør sees i sammenheng med videreføringen av tilskuddsordningen Psykisk helse i skolen, slik at disse til sammen mest mulig effektivt fremmer psykisk helse og forebygger psykisk lidelse. Flertallet mener det bør arbeides for at psykisk helse i skolen i større grad integreres i norsk skole på alle alderstrinn, og også i barnehagen. Videre er det viktig at det legges til rette for systematisk utvikling av ny kunnskap for å fremme barn og unges psykiske helse i barnehager og skoler i samarbeid med frivillig sektor, kommuner og forskningsmiljøer.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at det som følge av budsjettforliket er enighet om å opprettholde tilskuddsordningen for Psykisk helse i skolen over kap. 714 post 79, og videreføre 19,8 mill. kroner til formålet i 2017. Tilskuddsordningen utgjør et viktig bidrag til organisasjoner som jobber med forebyggende psykisk helsearbeid i kommunene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet var kritisk til at regjeringen i sitt opprinnelige budsjett foreslo å bygge ned tilskuddsordningen for psykisk helse i skolen før det nye programmet «Program for folkehelse i skolen» er i gang. Disse medlemmer har merket seg at forliket mellom regjeringen og støttepartiene har bidratt til at ordningen likevel fortsetter. Disse medlemmer legger til grunn at det dermed fremdeles vil finnes midler til å støtte tilbud om Psykisk helse i skolen for statlige aktører, frivillige organisasjoner osv., og setter i sitt alternative budsjett av 19,8 mill. kroner til ordningen.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, der det settes av 16 mill. kroner til ordningen Psykisk helse i skolen.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti foreslår å videreføre, samt styrke tilskuddsordningen Psykisk helse i skolen og foreslår totalt 25 mill. kroner bevilget til satsingen. Dette medlem reagerer sterkt på at regjeringen foreslår å fjerne tilskuddet, da dette i praksis betyr at en rekke gode, systematiske tiltak som retter seg mot tusenvis av skoleungdom, ikke lenger kan opprettholde sitt viktige arbeid. Organisasjonene skal ifølge regjeringens forslag ikke lenger kunne søke om direkte støtte, men det blir nå opp til den enkelte kommune å finne tiltak, samt at dette kun skal startes opp trinnvis i ulike kommuner de neste årene. Dette betyr i praksis at mange barn og unge vil stå uten gode tilbud. Dette medlem mener det er et politisk ansvar å bevare gode, systematiske tiltak som kan vise til gode resultater over store deler av landet.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at det siden 2004 har vært etablert en populær tilskuddsordning for frivillige organisasjoner som arbeider for å fremme god psykisk helse i skolen. Det er mange godt etablerte tilbud ved mange av landets skoler. Dette medlem mener arbeidet er svært viktig og bør opprettholdes. Dette medlem mener psykisk helse i skolen må styrkes og integreres langt bedre i norsk skole på alle alderstrinn, helst allerede i barnehagen, og at denne satsingen haster. Dette medlem viser til en programserie om psykisk helse for ungdom til bruk ved videregående skoler, «Mindre tankevirus – mer hverdagsglede!», som bør være et tilbud til elever i alle fylker. Dette medlem ønsker på den bakgrunn å beholde og styrke tilskuddsordningen for å fremme god psykisk helse i skolen, og viser til Venstres alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 40 mill. kroner i økt støtte til dette arbeidet. Dette medlem viser til at særlig Voksne for Barn og Rådet for psykisk helse, men også mange andre organisasjoner, har gjort og skal videre gjøre et viktig arbeid for å fremme psykisk helse i skolen.

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å utfase tilskuddsordningen til rus- og kriminalitetsforebyggende koordinatorer (SLT), men at tilskuddet til kommuner som allerede er en del av ordningen, blir videreført, og at det øremerkes lønnsmidler til disse kommunene innenfor program for folkehelsearbeid i kommunene.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at SLT-koordinatorene i mange kommuner har bidratt til viktig grasrotarbeid og forebyggende virksomhet i ungdomsmiljøene. Disse medlemmer er bekymret for at ordningen skal utfases, dersom det ikke samtidig sikres at SLT-koordinatorenes oppgaver blir ivaretatt på annet vis.

Komiteen registrerer at tilskuddsordning for bedre tverrfaglig innsats på rusmiddelfeltet blir videreført.

Komiteen merker seg at støtten til det treårige utviklingsarbeidet om nærmiljø og lokalsamfunn blir videreført, og at det foreslås midler til bidrag på folkehelsefeltet i ny områdesatsing i Groruddalen fra 2017.

Andre tiltak

Komiteen viser til driftsstøtte til Klara Klok, som drives av Nordland fylkeskommune, blir foreslått avviklet, og at midlene inngår i ny satsing på forebyggende digitale helsetjenester rettet mot ungdom.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, støtter regjeringens forslag om å samordne relevante digitale helse- og informasjonstjenester for ungdom i «en felles, lavterskel e-arena, med en tydelig folkehelseprofil», men mener det er uklokt å bygge ned den kompetansen som i dag finnes hos Klara Klok. Flertallet ber regjeringen bygge videre på det fagmiljøet og de administrative ressursene Klara Klok har etablert i Nordland, og at man vurderer å legge driften av den fremtidige e-arenaen for unge til Bodø.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet foreslår derfor i sine alternative budsjetter under kap. 714 post 21 å videreføre støtten til telefon- og internettjenesten for ungdom, Klara Klok, med 3 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen opprettholde telefon- og nettjenesten Klara Klok, og eventuelt legge en mer omfattende nettjeneste for ungdom til det allerede eksisterende, gode miljøet som er bygd opp i Bodø.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge 1,8 mill. kroner øremerket til den digitale rådgivningstjenesten for ungdom, Klara Klok. Dette medlem mener det er kritikkverdig at tilskuddet til denne viktige tjenesten til unge fjernes, og mener tilskuddet må videreføres samtidig som man satser offensivt på forebyggende digitale helsetjenester for ungdom. Dette er ikke en motsetning, men tiltak som utfyller hverandre.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 2 mill. kroner til drift av Klara Klok inntil tilbudet er inkludert i ung.no som en samleportal rettet mot ungdom. Dette medlem forstår ikke hvorfor helsenorge.no skal anskaffe en ny portal og bygge opp ny kompetanse når det allerede eksisterer verifiserte tilbud som Klara Klok.

Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 5 mill. kroner til Aktivitetsvenn og alder.no.

For dette medlem er det ikke et spørsmål om vi har råd til å prioritere mer forebygging i kommunene, men at vi ikke har råd til å la det være. Nye teknologiløsninger har uante muligheter, også innen folkehelsearbeidet. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 5 mill. kroner til en tilskuddsordning der ideelle aktører kan søke i samarbeid med FoU-aktører og høgskoler med profesjonsutdanning, for å utvikle hverdagsteknologi.

Folkehelsearbeid er mye forskjellig, og dette medlem mener at det i forbindelse med sykkel-VM bør promoteres bredt at sykkel i mange tilfeller kan være et godt alternativ til bil. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett, der det foreslås å bevilge ytterligere 1 mill. kroner for å promotere hverdagssykling i forbindelse med sykkel-VM.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter Sex og samfunn og Sex og Politikk, som mener seksuell helse handler om mer enn å forebygge uønskede svangerskap og abort. Disse medlemmer mener de to organisasjonene bør inkluderes i folkehelsearbeidet. Seksualitet har stor påvirkning på individet og burde få en større plass i det helhetlige helsetilbudet tilpasset ulike sider ved innbyggernes liv, i alle faser av livet. God seksualundervisning er en forutsetning for god seksuell helse. Sex og Politikk tok i høringen opp utfordringen med de få under 16 år som trenger prevensjon, og at reglene bør endres slik at de også får den gratis. Disse medlemmer er kritiske til at det kuttes i midler før den nye strategien for seksuell helse blir fremlagt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet merker seg Folkehelseinstituttets anbefaling om å gi gutter tilbud om HPV-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet på lik linje med jenter.

Post 70 Rusmiddeltiltak mv.

Komiteen viser til det viktige arbeidet som gjøres av frivillige rusmiddelpolitiske organisasjoner, og merker seg at støtten til disse blir foreslått videreført. Komiteen merker seg videre at regelverket for ordningen er endret for 2016, og at målet skal være at frivillige skal bruke mindre tid på søknad og rapportering, og mer tid på aktivitet. Komiteen mener at helsefremmende arbeidsplasser er et viktig mål for folkehelsepolitikken, og mener derfor det er svært viktig å støtte opp om AKAN. Komiteen viser til at bevilgningen til AKAN blir foreslått styrket i 2017. Videre støtter komiteen at tilskuddet til Antidoping Norge og deres arbeid mot doping som samfunnsproblem blir videreført.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, støtter også at driftstilskuddet til Actis og kampanjeorganisasjonen Av-og-til blir videreført.

Komiteens medlem fra Venstre er enig i at det skal satses på frivillige organisasjoner og deres rusforebyggende arbeid. Dette medlem viser til at regjeringen ønsker å videreføre støtten til rusfeltets samarbeidsorgan Actis med 14,3 mill. kroner. Dette medlem viser til at det er mange ulike organisasjoner som arbeider for en kunnskapsbasert ruspolitikk som også bør motta støtte. På den bakgrunn ønsker dette medlem en omprioritering av midlene og viser til Venstres alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 5 mill. kroner til Fagrådet – Rusfeltets hovedorganisasjons arbeid med rusproblematikk, og redusere tilskuddet til Actis tilsvarende.

Komiteen merker seg at det foreslås 14,6 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til tilskudd til de regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål og deres arbeid med forebyggende strategier rettet mot kommunene, og at midlene foreslås innlemmet i program for folkehelsearbeid i kommunene. Det blir også foreslått en reduksjon på 3 mill. kroner i tilskudd til utvikling av formidling av nasjonale folkehelsetiltak. Også disse midlene skal i stedet inngå i nytt program for folkehelsearbeid i kommunene.

Post 74 Skolefrukt mv.

Komiteen registrerer at budsjettproposisjonen foreslår å redusere bevilgningen til abonnementsordning for skolefrukt på grunn av lav oppslutning. Formålet med ordningen har vært å stimulere til gode kost- og måltidsvaner generelt og økt inntak av frukt og grønnsaker spesielt hos skoleelever. Komiteen viser til at det foreslås å kutte bevilgingen med 16 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at regjeringen vil styrke det generelle kostholdsarbeidet rettet mot barn og unge. Regjeringsplattformen tydeliggjør at kommunene stilles fritt til å velge om de vil ha en skolefruktordning eller ikke, og noen kommuner tilbyr fortsatt gratis frukt og grønnsaker til sine elever, selv om det ikke lenger er lovpålagt.

Flertallet påpeker at regjeringen tar sikte på å tildele like mye neste år som nødvendig for at like mange elever skal kunne få tilbudet som i år. Ordningen har hatt mindre pågang enn det var satt av midler til i 2016, og i 2017 vil regjeringen bruke det samme som for inneværende år til selve abonnementsordningen, og regjeringen vil vurdere å øke beløpet om etterspørselen øker.

Flertallet viser til at kommunene nå stilles fritt til å velge om de vil ha en skolefruktordning eller ikke, og noen kommuner tilbyr fortsatt gratis frukt og grønnsaker til sine elever, selv om det ikke er lovpålagt.

Flertallet viser videre til at arbeidet med måltider og sunt kosthold i skolen foregår på flere arenaer enn dette. Denne høsten er det brukt midler utover selve abonnementsordningen til blant annet tilskudd til skoleeier for samarbeid om måltider i skolen, og utvikling av inspirasjonskurs for kantiner i ungdomsskolen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener den lave oppslutningen om abonnementsordningen for skolefrukt er resultat av at regjeringen systematisk har nedprioritert tiltak for å fremme sunn kost i skolene. Disse medlemmer viser til øvrige merknader om dette i innstillingen og de respektive partienes alternative statsbudsjett med forslag om gjeninnføring av gratis frukt og grønt i ungdomskolen fra høsten 2017.

Disse medlemmer vil gjeninnføre ordningen med gratis skolefrukt fra høsten 2017 og har satt av om lag 117 mill. kroner til dette i partiets alternative budsjett.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Folkehelsemeldingen – Mestring og muligheter, Meld. St. 19 (2014–2015), der en enstemmig komité etter forslag fra Venstre vedtok å utarbeide en handlingsplan med konkrete tiltak for å fremme sunt kosthold i hele befolkningen. Dette medlem mener det er helt nødvendig å fremme sunt kosthold i hele befolkningen, men at å etablere gode kostholdsvaner så tidlig som mulig er av vesentlig betydning. Dette medlem har høye forventninger til handlingsplanens konkrete tiltak særlig rettet inn mot de aller yngste i barnehager og skole.

Post 79 Andre tilskudd

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Flertallet fremmer i denne innstillingen også forslag til enkelte andre endringer utover det som fremgår av forliket.

Flertallet foreslår på denne bakgrunn at kap. 714 post 79 Andre tilskudd, økes med til sammen 20,6 mill. kroner og bevilges med 66,4 mill. kroner. Forslaget innebærer følgende endringer på posten: en økning på 19,8 mill. kroner til å opprettholde tilskuddsordningen for Psykisk helse i skolen i 2017, en økning på 2 mill. kroner til HUNT 4 slik at hørselsundersøkelsen kan starte i 2017, samt en reduksjon på 1,2 mill. kroner for en tilsvarende styrking av kap. 765 post 21 for å styrke Fagrådet – Rusfeltets hovedorganisasjon. Flertallet viser til ytterligere omtale senere i denne innstillingen.

Flertallet viser til at det som følge av budsjettforliket er enighet om å opprettholde tilskuddsordningen for Psykisk helse i skolen, og videreføre 19,8 mill. kroner til formålet i 2017. Tilskuddsordningen utgjør et viktig bidrag til organisasjoner som jobber med forebyggende psykisk helsearbeid i kommunene.

Komiteen har merket seg at ammeandelen i Norge er på vei nedover, noe som er bekymringsfullt. Tidlig utskriving fra sykehus gjør at mer av barselomsorgen og ammeveiledningen må skje i kommunene. Ammehjelpen er en frivillig organisasjon som har som formål å fremme amming og hjelpe mødre som trenger mer kunnskap om amming. Komiteen ser positivt på at øremerket tilskudd til denne organisasjonen blir videreført.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår å styrke Ammehjelpen med ytterligere 800 000 kroner utover regjeringens bevilgningsforslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet foreslår å øke støtten til Ammehjelpen i sitt budsjett med 800 000 kroner. En styrking av denne frivillige innsatsen skjer i sammenheng med at Senterpartiet vil øke innsatsen for en bedre utbygd jordmortjeneste og oppfølging i kommunene. Liggetiden i sykehusenes barselavdelinger har gått ned, og den kommunale jordmortjenesten har fått større oppgaver, men er for lite utbygd. Senterpartiet vil innføre en tilskuddsordning som kan nyttes av kommuner som ansetter flere jordmødre, og vil prioritere 50 mill. kroner til dette.

Komiteen vil fremheve betydningen av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) og Tromsøundersøkelsen. De to store befolkningsundersøkelsene gir oss svært viktig kunnskap om folkesykdommer, livsstilssykdommer, helsetilstand og forebygging. Forskningsprogrammene er unike fordi de gir mulighet til å følge utvikling i helse og sykdom i den samme befolkningen over flere år. Begge er store undersøkelser i omfang, og de har også et utstrakt samarbeid. Komiteen viser til at den syvende Tromsøundersøkelsen startet i 2015, og den fjerde HUNT-undersøkelsen skal starte i 2017.

Komiteen støtter at det øremerkede tilskuddet til Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag blir videreført for å delfinansiere HUNT 4, og at driftstilskuddet til Tromsøundersøkelsen også blir videreført.

Komiteen viser til at HUNT i 2016 har fått tildelt 15 mill. kroner til HUNT 4 med krav om at HUNT 4 skal gjennomføres i samsvar med Innst. 11 S (2015–2016). Komiteen viser til at det lenge har vært planer om en hørsels- og tinnitusundersøkelse i forbindelse med HUNT, noe som bør realiseres så snart som mulig. Det forutsettes at Folkehelseinstituttet er tett koplet på dette arbeidet. Komiteen er gjort kjent med at hørselsundersøkelsen slik den er beskrevet, i dag mangler en finansiering på 2 mill. kroner før datainnsamlingen kan starte i 2017. Komiteen mener det er viktig at hørselsundersøkelsen blir inkludert så tidlig som mulig, og foreslår derfor å bevilge 2 mill. kroner til HUNT 4 slik at hørselsundersøkelsen kan starte i 2017.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, foreslår på denne bakgrunn at posten økes med 2 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon på kap. 2711 post 72. Flertallet viser til bevilgningsforslag over.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet foreslår i sine alternative budsjett å sette av 2 mill. kroner for å sikre hørselsscreening i HUNT 4 utover regjeringens generelle forslag til HUNT i Prop. 1 S (2016–2017).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil også peke på at Tromsøundersøkelsen har søkt om 5,5 mill. kroner for å drifte arbeidet i 2017, men kun fått 3 mill. kroner. Disse medlemmer mener Tromsøundersøkelsen må få tilstrekkelig midler til drift og foreslår i sitt alternative budsjett å styrke bevilgningen med 2,5 mill. kroner under kap. 714 post 21.

Disse medlemmer foreslår derfor i sitt alternative budsjett å bevilge ytterligere 2,5 mill. kroner til Tromsøundersøkelsen utover regjeringens forslag i Prop. 1 S (2016–2017).

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge ytterligere 2,5 mill. kroner til Tromsøundersøkelsen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til omtale under kap. 714 post 21 om oppfølging av arbeidet med å forebygge astma, allergi og overfølsomhetssykdommer. Flertallet er positive til at dette arbeidet videreføres. Midler til arbeidet med miljø og helse, herunder arbeidet med forebygging av astma, allergi og overfølsomhet ble redusert fra 2,94 mill. kroner til 0,94 mill. kroner i budsjettet for 2016. Dette ble gjort for å finansiere Tromsø 7. Tromsø 7 er avsluttet, og flertallet ber om at 2 mill. kroner tilbakeføres til formålet miljø og helse.

Komiteen viser til at det foreslås å videreføre innsatsen for å mobilisere mot ensomhet. Ensomhet er en stor folkehelseutfordring, og ensomhet hos spesielt eldre må vi kunne forebygge bedre. Komiteen merker seg at støtten til Frivillighet Norge, Seniordans Norge, Den Norske Turistforeningen og Røde Kors m.fl. blir videreført. Komiteen er glad for dette og viser til de mange gode tiltak som frivillige organisasjoner har som både bidrar til økt fysisk og sosial aktivitet hos eldre.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til forslag om å øke kap. 765 post 21 med 1,2 mill. kroner for å styrke Fagrådet – Rusfeltets hovedorganisasjon.

På denne bakgrunn foreslår flertallet at kap. 714 post 79 reduseres med 1,2 mill. kroner. Flertallet viser til bevilgningsforslaget for kap. 714 post 79.

Strålevern

Komiteen viser til at Statens strålevern fra 1. januar 2016 er etablert som en egen etat i Helsedirektoratet. Etaten har fag- og forvaltningsmyndighet på området strålevern, atomsikkerhet, radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall og fører tilsyn med all bruk av strålekilder i medisin, industri og forskning – herunder de to forskningsreaktorene i Norge. Statens strålevern overvåker også naturlig og kunstig stråling i miljø og yrkesliv, leder den nasjonale tverrsektorielle atomberedskapen, driver forsknings- og utviklingsvirksomhet, i tillegg til internasjonale prosjekter. Komiteen er kjent med at Statens strålevern også er fagdirektorat for Klima- og miljødepartementet på området radioaktivt avfall og radioaktiv forurensning i det ytre miljø, og for Utenriksdepartementet på områdene atomsikkerhet og ikke-spredning.

Komiteen viser til at strålevernet skal bygge kompetanse og etablere forvaltningsregime for protonterapi og arbeide for å etablere et elektronisk nasjonalt yrkesdoseregister, i tillegg til at det skal utvikles en nasjonal strategi for å redusere forekomst og dødelighet av hudkreft i Norge. Komiteen er positiv til at Statens strålevern i 2017 skal etablere og koordinere en nasjonal gruppe for arbeidet med en UV- og hudkreftsstrategi, og forbedre utskiftingen av målestasjoner som overvåker UV fra sola. Videre er komiteen tilfreds med at strålevernet bidrar med veiledning til kommunene i tilsynet med radonkravene i strålevernforskriften i skoler, barnehager og utleieboliger, og at strålevernet fortsetter kartleggingen av områder med ekstrem radoneksponering i Norge og bidrar med veiledning til de berørte.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen har merket seg at posten foreslås redusert med 3,6 mill. kroner knyttet til arbeidet med automatisering av egenandelstak 2. Tak 2 automatiseres f.o.m. 2017, og posten foreslås økt med 1,6 mill. kroner i forbindelse med økt tilsyn ved IFE (Institutt for energiteknikk). Utgiftene dekkes mot økte inntekter over kap. 720 post 4, og bevilgningen er foreslått satt ned med 12,6 mill. kroner som følge av forventet nedgang i eksternfinansiert prosjektarbeid jf. kap. 3720 post 2.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Komiteen har merket seg at beløpet på 4 mill. kroner går til videreføring av Strålevernets arbeid med styrking av atomberedskapen, bedre målekapasiteten med hensyn til mat og drikkevann iht. vedtatt gjennomføringsplan, avtaler med laboratorier, kompetanseoppbygging og øvelser.

Post 70 Helsetjenester i annet EØS-land

Komiteen viser til at antall søknader om refusjon for sykehusbehandling har tatt seg opp siden forskriftsutvidelsen 1. mars 2015, og at det i første halvår 2016 er innvilget 76 refusjonskrav innen sykehusbehandling for til sammen 3,3 mill. kroner. Komiteen er kjent med at det er usikkerhet om antall søknader i 2017, og at de innvilgede sakene for 2016 fordeler seg på flere diagnoser, der de fleste er innen behandling av prostatakreft i Tyskland og behandling av atrieflimmer og atrieflutter i Danmark. Komiteen viser til at det foreslås å bevilge 47,6 mill. kroner i 2017.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mener forhåndsgodkjenning av refusjon ved sykehusbehandling i et annet EØS-land vil gi pasientene større forutsigbarhet og bedre forutsetninger for å vurdere om de vil motta helsehjelp i utlandet. Dette vil også på en fornuftig måte gi bedre bruk av ressursene til de tilfellene hvor pasientene ikke får rask nok hjelp i Norge. Disse medlemmer mener at det ikke er fornuftig bruk av begrensede helseressurser å finansiere sykehusbehandling i andre EØS-land som kunne vært gitt raskt og godt i Norge.

Disse medlemmer minner om at alle høringsinstansene som uttalte seg om forhåndsgodkjenning av utenlandsreiser i forbindelse med implementering av EUs pasientdirektiv, uttrykte støtte til forslaget om å kreve dette.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet var imot å innføre EUs pasientrettighetsdirektiv i norsk rett.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mener pasientmobilitet over landegrenser bidrar til resistensspredning og medfører potensielt stor risiko for pasienten og dermed folkehelsen. Disse medlemmer viser til Helsedirektoratets og Folkehelseinstituttets advarsler om dette før regjeringen sammen med Venstre valgte å innføre direktivet i norsk rett uten forhåndsgodkjenningsordning. Disse medlemmer mener det ikke bør gis refusjon for helsebehandling i utlandet, så lenge behandling kan tilbys i Norge innen fristen og på forsvarlig vis. Kunnskapen om den internasjonale situasjonen er styrket, og disse medlemmer mener regjeringen sett i lys av dette må innføre forhåndsgodkjenning, slik den varslet at var mulig i Prop. 135 S (2013–2014).

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringens mål er å skape pasientens helsetjeneste. Å innføre et krav om forhåndsgodkjenning for refusjon av utgifter til sykehusbehandling i utlandet vil innebære en begrensning i pasienters mulighet til å motta sykehusbehandling i andre land. Med krav om forhåndsgodkjenning vil pasienten kun ha rett til å reise ut når han eller hun må vente uforsvarlig lenge på nødvendig sykehusbehandling i Norge.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, mener et slikt hinder særlig vil ramme pasienter med tilstander hvor det er et lite og begrenset fagmiljø i Norge. Disse pasientene vil ha reduserte valgmuligheter innenlands og vil ha et særlig behov og ønske om å få tilgang til medisinsk kompetanse i andre europeiske land. Flertallet viser videre til at erfaringene man har til nå viser at det er et lavt antall pasienter som velger å reise til andre EØS-land for å få planlagt behandling. I perioden fra 1. mars 2015 og til 30. juni 2016 er det utbetalt refusjon i 98 saker som gjelder sykehusbehandling. Tallene på utbetalt refusjon viser at de fleste får refusjon for sykehusbehandling i Tyskland og Danmark.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet vil påpeke at pasientrettighetsdirektivet legger opp til at ordningen kun dekker behandlinger som allerede er et offentlig tilbud i det landet pasienten er innbygger i. Disse medlemmer viser også til at norsk helsetjeneste har samarbeidet med internasjonal kompetanse til det beste for pasientene lenge før innføringen av EUs pasientrettighetsdirektiv. Disse medlemmer deler kravet om at pasienter med sjeldne diagnoser skal få faglig god helsehjelp, men er uenig i at det er dette pasientrettighetsdirektivet legger til rette for.

Post 71 Oppgjørsordning h-reseptlegemidler

Komiteen viser til at h-reseptmidler er legemidler som helseforetakene har finansieringsansvar for, men som benyttes utenfor sykehus og rekvireres på h-resept. Komiteen er kjent med at det arbeides med å innføre en mer oversiktlig, kostnadseffektiv og sentral oppgjørsløsning for h-resepter ved å ta i bruk Helfos eksisterende elektroniske oppgjørsløsning i e-resept, med nødvendige tilpasninger for h-resept, og viser til at det i 2016 ble startet opp en pilot på området.

Post 72 Oppgjørsordning fritt behandlingsvalg

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, er tilfreds med ordningen fritt behandlingsvalg som trådte i kraft fra og med 1. november 2015, og som innebærer at private aktører som tilfredsstiller kravene, nå kan levere nærmere definerte helsetjenester til en fastsatt pris for å bidra til å redusere ventelistene. Flertallet er fornøyd med at pasientenes rettigheter styrkes, viser til at ordningen forvaltes av Helfo i samarbeid med Nav, mens utgiftene til helsetjenester i fritt behandlingsvalg dekkes over bevilgningene til de regionale helseforetakene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen har innført «fritt behandlingsvalg», til tross for kraftige advarsler mot ordningen fra mange hold. Disse medlemmer er enig med kritikerne og vil framholde at «fritt behandlingsvalg» først og fremst er en reform for private leverandører av helsetjenester og ikke en reform for pasientene. Disse medlemmer vil understreke at norske pasienter i femten år har hatt frihet til å velge behandlingssted, gjennom reformen «fritt sykehusvalg» som kom i 2001. Denne ordningen gir pasienter som har fått tilkjent behandling rett til å velge behandlingssted blant offentlige sykehus over hele landet, eller hos private og ideelle aktører som har avtale med et helseforetak.

Disse medlemmer viser til at tilbakemeldingene i arbeidet med Nasjonal helse- og sykehusplan, samt flere andre undersøkelser, har vist med all tydelighet at norske pasienter ikke har noe uttalt behov for å shoppe helsetjenester i et stort og fragmentert marked. Det som betyr noe for folk, er helsetjenester nær der man bor – tilbud som først og fremst det offentlige helsevesenet kan gi alle landets innbyggere – uavhengig av bosted.

Disse medlemmer mener at en uoversiktlig og uforutsigbar ordning som «fritt behandlingsvalg» er et særdeles dårlig svar på befolkningens behov. Erfaringene så langt viser at advarslene var på sin plass. Det er behandlet knapt 1 000 pasienter i regi av «fritt behandlingsvalg» siden innføring av ordningen, mens det er brukt 30–40 mill. kroner bare på byråkrati. Disse medlemmer mener dette er svært uklok bruk av fellesskapets ressurser, og mener ordningen bør avvikles og pengene tilbakeføres til de offentlige sykehusene.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet synes det er svært beklagelig at Arbeiderpartiet har varslet at de vil reversere ordningen med fritt behandlingsvalg dersom de skulle komme til makten. Dette vil i realiteten frata pasientene valgfriheten og muligheten til å velge seg det tilbudet som passer best for den enkelte. Disse medlemmer viser til at det ikke stemmer at ordningen ikke har fungert etter hensikten. I underkant av 1 000 pasienter har benyttet seg av ordningen, og disse medlemmer vil minne om at rettigheten kun har virket i ett år. Disse medlemmer synes det er oppsiktsvekkende at Arbeiderpartiet bagatelliserer at nær 1 000 pasienter har benyttet seg av retten til fritt behandlingsvalg. Dette er pasienter som tradisjonelt faller utenom systemene og venter lenge på behandling.

Disse medlemmer viser til at reformen er positivt mottatt av brukerorganisasjonene. Fagrådet – Rusfeltets hovedorganisasjon gir støtte til reformen, fordi de mener at den vil bedre situasjonen for pasienten, redusere ventetid og øke brukermedvirkningen innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Disse medlemmer viser videre til at private helseforsikringer skjøt fart under forrige regjering. Køene til behandling økte, og flaskehalser oppstod, særlig på diagnostisering med røntgen. Lange ventelister svekker tilliten til helsevesenet. Det er nettopp derfor Høyre og Fremskrittspartiet gikk til valg for å redusere ventelister og gi pasienten flere rettigheter, for at pasientene ikke skal ha behov for helseforsikring. Disse medlemmer viser videre til at under denne regjeringen er ventetiden redusert med 12 dager. Først og fremst skyldes den positive utviklingen i ventetidene den store innsatsen fra dem som jobber ved sykehusene. Men det skyldes også økende sykehusbudsjetter, mer bruk av private og styrkede pasientrettigheter. Disse medlemmer mener det beste virkemiddelet for å hindre en todelt helsetjeneste er å sikre en god offentlig helse- og omsorgstjeneste med korte ventetider, som er offentlig finansiert og tilgjengelig for alle.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å kutte 20 mill. kroner i kostnader til byråkrati knyttet til ordningen «fritt behandlingsvalg».

Spesialisthelsetjenester

Det foreslås bevilget 141 542,8 mill. kroner for 2017, jf. Prop. 1 S (2016–2017) med Tillegg 1. Bevilgningen i saldert budsjett 2016 var 140 327,4 mill. kroner.

Komiteen viser til at spesialisthelsetjenesten skal sørge for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med akutte, alvorlige og kroniske sykdommer og helseplager. Spesialisthelsetjenesten skal løse oppgaver som krever kompetanse og ressurser utover det som dekkes i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. De fire regionale foretakene skal planlegge, styre, organisere og samordne virksomhetene i de foretakene de eier. Samtidig skal sørge for-ansvaret ivaretas gjennom den offentlige helsetjenesten, driftsavtaler med ideelle institusjoner og kjøp av tjenester fra private aktører.

Komiteen vil understreke at spesialisthelsetjenesteloven ikke bare har som ansvar å diagnostisere og behandle pasienter, men også har som formål å fremme folkehelsen og motvirke sykdom, skade, lidelse og funksjonshemming, bidra til å sikre tjenestetilbudets kvalitet, bidra til et likeverdig tjenestetilbud, bidra til at ressursene utnyttes best mulig, bidra til at tjenestetilbudet blir tilpasset pasientenes behov, og bidra til at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasientene (jf. spesialisthelsetjenestelovens formålsparagraf). Komiteen viser også til at helseforetakslovens formål er å yte gode og likeverdige spesialisthelsetjenester til alle som trenger det når de trenger det, uavhengig av alder, kjønn, bosted, økonomi og etnisk bakgrunn, samt å legge til rette for forskning og undervisning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett som har en styrking av sykehusrammen på over 1 mrd. kroner, utover regjeringens opprinnelige budsjettforslag i Prop. 1 S (2016–2017).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er skuffet over det svake forslaget til sykehusbudsjett for 2017. Disse medlemmer mener det er svært viktig at sykehusene styrkes for å behandle flere bedre, og holde tritt med den demografiske, teknologiske og medisinske utviklingen.

Disse medlemmer viser til at sykehusene tidligere i all hovedsak har fått tilbakeført midler tilsvarende krav til effektivisering på 0,5 pst. for å unntas kravet. Budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Venstre og Kristelig Folkeparti medfører et ytterligere krav på effektivisering på 0,3 pst., tilsvarende 427 mill. kroner, som ikke vil følges av kompenserende midler. Dette vil ramme sykehusene hardt, og mange steder vil dette kunne gå ut over pasientbehandling eller sykehusenes muligheter for å gjøre investeringer. Disse medlemmer går imot budsjettforlikets forslag om økte effektiviseringskrav for sykehusene uten kompensering.

For øvrig viser disse medlemmer til sine respektive innledende generelle merknader om sykehusøkonomi og finansiering, til partienes alternative statsbudsjett, til finansinnstillingen, og til partienes forslag til vesentlige styrking av bevilgningene til sykehusene og til kommunene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, der det fortsatt er flertall for å bestille en vekst i pasientbehandling på 2,1 prosent neste år, i tråd med regjeringens opprinnelige forslag. Budsjettavtalen innebærer at effektiviseringskravet til helseforetakene øker med vel 400 mill. kroner ut over forslag i Prop. 1 S (2016–2017). Flertallet vil påpeke at selv etter at dette beløpet trekkes fra, vil bevilgningene til de regionale helseforetakene likevel øke med nær 1,5 mrd. kroner neste år. Da regner en med midler til Barnehusene på 13,2 mill. kroner og Avansert hjemmesykehus barn i Stavanger på 6 mill. kroner som følge av budsjettforliket. Selv uten krav til effektivisering ville det ha gitt rom for om lag 1,5 prosent aktivitetsvekst. Det er om lag på samme nivå som det den forrige regjeringen fikk vedtatt gjennom sine to regjeringsperioder.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, som foreslår å styrke sykehusene med 1 040 mill. kroner mer enn regjeringens forslag til midler til medisinsk teknisk utstyr, IKT-investeringer, økt pasientbehandling og til å styrke kompetansen.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at etter budsjettavtalen innebærer dette at Senterpartiets forslag styrker sykehusene med 1 407 mill. kroner utover regjeringen og støttepartienes avtale om statsbudsjett for 2017.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Flertallet fremmer i denne innstillingen også forslag til enkelte andre endringer utover det som fremgår av forliket.

Flertallet foreslår på dette grunnlaget at kap. 732 post 70 Særskilte tilskudd, økes med 29,2 mill. kroner og bevilges med 1 786,2 mill. kroner. Økningen fordeles slik: 10 mill. kroner til prosjektering for luftambulansebase i Innlandet, 6 mill. kroner til videreutvikling av Avansert hjemmesykehus for alvorlig syke barn ved Stavanger universitetssykehus, og 13,2 mill. kroner øremerket til medisinske undersøkelser på Statens barnehus. Flertallet viser til ytterligere omtale senere i denne innstillingen.

Flertallet viser til at Stiftelsen Norsk luftambulanse og flere aktører oppgir Telemark og Innlandet som de «sorte hullene» på dekningskartet for luftambulansetjenesten i Norge, og at det er behov for en egen luftambulansebase for Innlandet. Det er anslått at etablering av en base i Innlandet vil koste om lag 40 mill. kroner.

Flertallet viser til budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, og foreslår på denne bakgrunn at kap. 732 post 70 økes med 10 mill. kroner. Økningen skal gå til prosjektering for luftambulansebase i Innlandet. Flertallet viser til bevilgningsforslaget for kap. 732 post 70.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett ville medført en økning på 10 mill. over kap. 732 post 70 til Luftambulanse Innlandet.

Oppfølging av nasjonal helse- og sykehusplan

Komiteen viser til at Nasjonal helse- og sykehusplan la premisser for utvikling av spesialisthelsetjenesten fremover. Komiteen mener spesialisthelsetjenesten skal utvikles så den i større grad ivaretar pasientens behov, verdier og preferanser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til sine merknader i Innst. 206 S (2015–2016) fra helse- og omsorgskomiteen om Meld. St. 11 (2015–2016) Nasjonal helse- og sykehusplan (2016–2019).

Komiteen vil presisere at Stortinget ved behandling av Nasjonal helse- og sykehusplan ba regjeringen sørge for at de regionale helseforetakene starter en prosess med å flytte mer av den elektive kirurgien i foretakene til akuttsykehusene, der det ligger til rette for dette, for derigjennom å styrke den generelle kirurgiske kompetansen ved disse sykehusene.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til egne merknader i Innst. 206 S (2015–2016) fra helse- og omsorgskomiteen om Meld. St. 11 (2015–2016) Nasjonal helse- og sykehusplan, hvor disse medlemmer understreket viktigheten av å sikre akuttkirurgien også ved de mindre sykehusene for å legge til rette for en forsvarlig og sterk akuttberedskap over hele landet, samt forslag om endringer i sykehusenes finansieringsordninger og om å forskriftsfeste krav om responstid.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener spesialisthelsetjenesten skal utvikles med mål om å skape folkets helsetjeneste. Da må befolkningens behov og verdier ses i en større helhet som sikrer rettferdig fordeling av helsetjenester til alle.

Dette medlem viser til at Nasjonal helse- og sykehusplan på de viktigste områdene bare fikk tilslutning fra et knapt flertall i Stortinget, noe som ble synliggjort i avtalen mellom Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet. På Venstres nettside 3. mars 2016 kan man lese at:

«Høyre, Frp og Venstre er enige om en avtale for å sikre flertall for historiens første sykehusplan i Norge.»

Dette medlem mener at planen ikke gav den forutsigbarhet som Sykehus-Norge trengte, men at enda flere viktige helsebeslutninger skal avgjøres av ikke-folkevalgte helsebyråkrater i foretaksstyrene, samt en videreføring av dagens organisering og finansiering. Dette medlem viser i den forbindelse til representantforslag om å utvikle folkets helsetjeneste og en ny nettverksmodell for kvalitet i sykehusene, Dokument 8:19 S (2015–2016), som viser Senterpartiets alternative sykehusplan og sykehuspolitikk.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at det ikke stemmer at Nasjonal helse- og sykehusplan ble vedtatt med et knapt flertall i Stortinget. Flertallet viser til at planen fikk tilslutning, og at det ble fremmet fem forslag hvorav fire fikk et bredt flertall sammen med regjeringspartiene.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet vil påpeke at Den norske legeforening på komiteens høring var helt tydelig på at kombinasjonen av press på aktivitetsøkning og ytterligere effektivisering bidrar til at kvaliteten på pasientbehandlingen, pasientsikkerheten og arbeidsmiljøet er under kontinuerlig press.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at det på høringen ble advart mot at dersom regjeringens forslag til budsjett for 2017 blir utviklingen framover, er det en rød løper til et todelt helsevesen hvor sosial ulikhet i helse sementeres ytterligere. Sett i lys av dette er det sterkt beklagelig at regjeringen og støttepartiene Kristelig Folkeparti og Venstre skaffer inndekning for sin budsjettavtale ved å kutte ytterligere 407,8 mill. kroner i sykehusøkonomien og altså forsterker trenden det advares mot. Disse medlemmer mener dette minner om uforsvarlig budsjettering, i en tid med flere eldre og behov for forsvarlige sykehustjenester i hele landet. Disse medlemmer viser til at det i Nasjonal helse- og sykehusplan ble sagt at det var nødvendig med en kapasitetsvekst i spesialisthelsetjenesten. Nå dekker økningen knapt befolkningsveksten. Dette får konsekvenser for sykehustilbudet og beredskap til befolkningen over hele landet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til sin innledende generelle merknad om sykehusøkonomi og finansiering.

Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å styrke sykehusene med 1 mrd. kroner, i forhold til Prop. 1 S (2016–2017) hvorav 500 mill. kroner er prioritert til lokalsykehusene og 100 mill. kroner til vedlikehold av sykehusbygg. 100 mill. kroner øremerkes rus- og psykiatritilbud ved sykehus, inkludert DPS, 100 mill. kroner settes av til en rekrutteringspakke for flere utdannings- og turnusstillinger, og 100 mill. kroner øremerkes til å styrke føde- og barseltilbudet.

I tillegg prioriterer Senterpartiet innenfor de regionale helseforetakenes ramme 20 mill. kroner til MS-behandling ved Haukeland universitetssykehus, 15 mill. kroner til Nasjonalt kompetansesenter for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten, 2 mill. kroner til ME-forskning, 20 mill. kroner til behandlingstilbud for hepatitt C-pasienter, 25 mill. kroner til medisinsk undersøkelse ved barnehus, 8 mill. kroner til synsrehabilitering og 10 mill. kroner i utviklingsmidler til Tinn kommune etter nedleggelsen av Rjukan sykehus.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at om lag 500 000 nordmenn nå har tegnet privat helseforsikring. Utbetalingene til private helsebehandlinger har økt med 42 pst. fra 2013 til 2015. I stortingsvalgkampen i 2013 uttalte stortingsrepresentant Bent Høie at Høyres helsereform «Fritt behandlingsvalg» ville bli så bra at markedet for private helseforsikringer ville forsvinne av seg selv. Det har ikke skjedd. Flere har tegnet helseforsikring. Senterpartiets løsning er å utvikle et solidarisk offentlig helsevesen, og prioritere de offentlige sykehusene økonomisk i stedet for å privatisere gjennom pålegg om mer anbud. Bare slik kan vi unngå en todeling av helsevesenet og bruke våre fellesskapsressurser på en fornuftig måte.

Komiteen er enig med Legeforeningen i at vi står overfor store utfordringer i tiden fremover, både som følge av alderssammensetningen og den medisinske utviklingen. Antall personer over 70 år vil dobles, og en person over 70 bruker helsetjenesten 50 pst. mer enn en 40-åring. Flere vil ha behov for helsehjelp, og vi kan stadig hjelpe flere med mer enn før. Komiteen er enig med Legeforeningen i at det skjer en betydelig omstilling og effektivisering i sykehusene, men dette betyr også at vi får mer helse igjen for hver krone. Det vises blant annet til at det er gjennomført betydelige investeringer i IKT, og det kommer stadig mer effektive behandlingsmetoder som kan hjelpe flere lenger, og bidra til at flere pasienter blir raskere behandlet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre er enige i at det må investeres mer i helse i årene fremover, men vi må samtidig fortsette med å få mer helse ut av de ressursene vi har tilgjengelig. Flertallet er fornøyd med at regjeringen sammen med samarbeidspartiene har igangsatt en rekke tiltak som gir mer helse for pengene som bevilges. I tillegg til at regjeringen har lagt opp til en høyere vekst i pasientbehandlingen enn de rød-grønne gjorde gjennom sine åtte år, så har helse- og omsorgsministeren stilt krav til at sykehus som ikke reduserer ventetidene og bruker ressursene like godt som andre, lærer av dem som får det til. I tillegg er det etablert egne team som skal hjelpe til med nødvendige endringer i sykehusene. Flertallet viser til at dette allerede har gitt resultater gjennom reduserte ventetider og flere pasientbehandlinger. I tillegg har veksten i salget av private helseforsikringer flatet ut, og tilliten til sykehusene er rekordhøy. Den økte fra 65 til 74 pst. de tre siste årene ifølge tillitsbarometeret til TNS Gallup. Flertallet viser videre til at Samdatarapporten for 2015 slår fast at alle de fire helseregionene har positive økonomiske resultater, både samlet og hver for seg, for fjerde året på rad. Rapporten viser også at dette gir et godt grunnlag for investeringer i årene som kommer. Flertallet deler derfor ikke Senterpartiets svartmaling av sykehusenes situasjon.

Redusere unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttelsen

Komiteen mener at pasientens helsetjeneste skal gi pasienter muligheter til valg av behandlingsted. Likeledes at pasient og brukere skal trekkes aktivt med inn i utviklingen av egen behandling. Komiteen er glad for departementets vektlegging av at hver pasient skal møtes med respekt og åpenhet, og at man skal redusere unødvendig venting og være mer delaktig i beslutninger.

Komiteen slutter seg til at man i oppdragsdokumentet for 2017 prioriterer områdene:

• redusere unødig venting og variasjon i kapasitetsutnyttelsen

• prioritering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling

• bedre kvalitet og pasientsikkerhet

• samordning på tvers av regioner

• IKT-løsninger

• økonomistyring og ressursutnyttelse

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener at høy andel innsatsstyrt finansiering kan gi feil insentiver.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at de ønsker å holde ISF stabilt på 40 pst.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen redusere den innsatsstyrte finansieringen (ISF) i sykehusene til 40 pst.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener en reduksjon av ISF-andelen til 40 pst. er en start, men viser til at Stortinget i forbindelse med behandlingen av samhandlingsreformen, Innst. 212 S (2009–2010), vedtok at denne andelen skulle ned til 30 pst. Senterpartiet mener sykehusene i all hovedsak bør rammefinansieres.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet er glad for at det i budsjettproposisjon for 2017 er lagt opp til en ytterligere aktivitetsvekst i foretakene, og at sykehusenes økonomi er foreslått styrket med 1 888 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2016. Med dette legges det til rette for å videreføre antatt høyere aktivitet i sykehusene i 2016 enn forutsatt, tilsvarende 34 mill. kroner, og øke pasientbehandlingen ytterligere med om lag 2,1 pst. Disse medlemmer merker seg at pensjonskostnadene anslås 4 950 mill. kroner lavere enn i saldert budsjett 2016.

Disse medlemmer viser videre til at denne regjeringen i alle sine fire forslag til statsbudsjett har lagt til rette for høyere vekst i pasientbehandlingen enn det den rød-grønne regjeringen fikk vedtatt gjennom sine åtte år.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, der det fortsatt er flertall for å bestille en vekst i pasientbehandling på 2,1 prosent neste år, i tråd med regjeringens opprinnelige forslag. Budsjettavtalen innebærer at effektiviseringskravet til helseforetakene øker med vel 400 mill. kroner ut over forslag i Prop. 1 S (2016–2017). Flertallet vil påpeke at selv etter at dette beløpet trekkes fra, vil bevilgningene til de regionale helseforetakene likevel øke med nær 1,5 mrd. kroner neste år. Uten krav til effektivisering ville det ha gitt rom for om lag 1,5 prosent aktivitetsvekst. Det er om lag på samme nivå som det den forrige regjeringen fikk vedtatt gjennom sine to regjeringsperioder. Flertallet viser til at effektivisering og bedre logistikk i sykehus ikke er noe som står i motsetning til et bedre pasienttilbud, men en forutsetning for det – ikke minst i fremtiden. Regjeringen har for eksempel innført pakkeforløp for kreftpasienter, som reduserer ventetid og skaper mer forutsigbarhet med smartere måte å jobbe på. Det viser noe av potensialet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet er fornøyd med at denne regjeringen leverer betydelige resultater i helsesektoren. Sykehuskøene har blitt redusert med 80 000 personer, ventetiden er redusert med tolv dager, og 36 000 pasienter er inne i et pakkeforløp for kreftbehandling. Disse medlemmer mener ny kunnskap og ny teknologi gir mange muligheter for bedret pasientbehandling. Bedre organisering og smartere måter å jobbe på er nødvendig om vi skal klare å gi et godt helsetilbud til alle som trenger det i fremtiden.

Disse medlemmer viser til at ventetiden går ned fordi regjeringen har lagt til rette for en høy budsjettert aktivitetsvekst, men også fordi regjeringen har fjernet taket for hvor mange pasienter sykehusene kan behandle, har innført forutsigbare pakkeforløp og innført fritt behandlingsvalg hvor ledig kapasitet hos private tas i bruk.

Disse medlemmer viser videre til at Arbeiderpartiets viktigste sykehusløfte før valget var: «Behandle flere og redusere ventetidene. Vi vil legge til rette for én million flere behandlinger og utredninger ved norske sykehus i 2017 enn i 2012.» Disse medlemmer vil påpeke at dette målet nådde regjeringen allerede ved utgangen av 2015, to år før Arbeiderpartiet hadde som mål.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener regjeringspartiene og helseminister Bent Høie ikke tar på alvor at helsestatistikk omhandler kompliserte forhold, og at det framstår som lite seriøst å komme med påstander om egen vellykkethet, basert på utplukkede enkelttabeller. Regjeringen påstår at ventetiden utelukkende har gått ned under denne regjeringen, til tross for at de samme statistikkene viser at nedgangen i ventetidene har skjedd jevnt og trutt siden 2010. Disse medlemmer finner dessuten grunn til å minne om at vi i et halvt års tid nå til stadighet har fått rapporter fra sykehusene om at så mye som opptil 160 000 pasienter står i såkalte interne køer, uten at man gjenfinner disse pasientene i offisielle statistikker. Dagens Medisin avdekket i vår at antall behandlede pasienter i forhold til antall utredede har gått fra 37 prosent i 2011 til 12–15 prosent i 2016. Disse medlemmer vil understreke at Arbeiderpartiet ikke vil trekke bastante konklusjoner, hverken om de tallene som kommer fram eller årsakene til dette. Og det er bestemt ingen grunn til å skyve skylden over på sykehusene og de ansatte.

Disse medlemmer finner derimot grunn til å advare regjeringspartiene mot å beskrive egen helsepolitikk som overdrevent vellykket og storartet. En slik historiefortelling legger et urimelig stort press på ledere og ansatte i sykehusene, som i neste omgang kan drive virksomheten i en retning hvor det lett kan oppstå uheldige vridningseffekter i pasientbehandlingen. Det er også betimelig å minne regjeringspartiene om at det mye omtalte «taket» på pasientbehandling som man mener å ha fjernet, ble innført i 2004, mens Høyre hadde finansministeren.

Disse medlemmer er forbauset over hvor lite raust regjeringspartiene framstiller den forrige regjeringen. Det ble behandlet over 1,8 millioner flere pasienter i sykehusene på rød-grønn vakt – i en periode der man måtte bruke de fem første årene til å rydde opp i en fullstendig nedkjørt sykehusøkonomi. Den rød-grønne regjeringen prioriterte kvalitet og pasientsikkerhet, oppfinansierte sykehusene og startet arbeidet med det digitale skiftet i helsetjenesten.

Disse medlemmer vil peke på at det ikke er mulig å få ned ventetidene i pasientbehandlingen uten gode IKT-løsninger. Det hadde etter disse medlemmers mening stått temmelig skralt til dersom Høyre og Fremskrittspartiets tidligere syn på dette feltet hadde vært rådende. I opposisjon bedrev disse partiene en innbitt kamp mot fornuftig bruk av IKT i pasientbehandling og helseforskning. Det får være et pluss i margen at man nå har besinnet seg.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at regjeringen foreslår å kutte i basisbevilgningen til helseforetakene, mens bevilgningen til innsatsstyrt finansiering økes med 1,9 mrd. kroner. Dette gir en forsterket markedstenkning i sykehusene, noe disse medlemmer ikke ønsker. Disse medlemmer påpeker at Legeforeningen viser til at effektiviseringspotensialet i sykehusene langt på vei er tatt ut når man sammenligner med andre sektorer, og at de uttrykker bekymring for at regjeringens sykehusbudsjett legger opp til ytterligere effektivisering av en presset sektor.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår å flytte 1 638 mill. kroner fra innsatsstyrt finansiering over til basisbevilgningen til sykehusene for å styrke driften og kvaliteten på pasientbehandlingen.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett omdisponerer økningen i innsatsstyrt finansiering på 1 888 mill. kroner til sykehusenes ramme.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at Kristelig Folkeparti og Senterpartiet i forbindelse med behandling av Nasjonal helse- og sykehusplan (Innst. 206 S (2015–2016)) og i forbindelse med behandling av Prioriteringsmeldingen (Innst. 57 S (2016–2017)) ba regjeringen om å foreta en gjennomgang av finansieringssystemene i spesialisthelsetjenesten for å sikre at det er pasientene, og ikke økonomien, som står i fokus.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett videre foreslår å flytte 250 mill. kroner direkte til behandling av psykisk syke barn og unge for å bidra til å redusere de lange ventetidene for denne ekstra sårbare pasientgruppen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener at selv om ventetiden nå er gått ned og flere blir behandlet, er det en utfordring at mange fortsatt venter lenge på behandling når det er ledig kapasitet hos private aktører. Flertallet mener det må bli et bedre samarbeid med private og offentlige aktører. Flertallet merker seg at pasientbehandlingen som omfattes av fritt behandlingsvalg anslås til 200 mill. kroner i 2017, og at reformen vil utvides til å omfatte flere somatiske tjenester. Flertallet vil påpeke at reformen tar tre sentrale grep i bruk: valgfrihet for brukeren, større frihet for offentlige sykehus og mer kjøp av kapasitet fra de private.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet støtter at det primære virkemidlet for å kjøpe kapasitet hos private skal være gjennom anbud.

Komiteen er opptatt av god kvalitet i helse- og omsorgstjenestene og er derfor opptatt av at det også i økende grad bør benyttes langsiktige avtaler. Med langsiktige avtaler legges det godt til rette for å utvikle gode fagmiljøer. Komiteen mener at langvarige og løpende kontrakter er nødvendig for stabilitet og kontinuitet for enkelte grupper i helse- og omsorgstjenestene. Korte anbudskontrakter skaper en større usikkerhet og lite forutsigbarhet. Komiteen ønsker at ideelle skal ha en sentral plass i helsetjenestene.

Derfor mener komiteen at sykehus som Lovisenberg, Diakonhjemmet, Blå Kors og NKS fortsatt skal ha en sentral rolle.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, mener at vi trenger andre sykehus å måle den statlige driften mot, og mener konkurranse vil skape innovasjon i norsk sykehusdrift.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet støtter ikke privatiseringsreformen fritt behandlingsvalg, og vil i stedet bruke disse pengene til å styrke det offentlige helsevesenet. Disse medlemmer mener at ideelle sykehustilbydere er en naturlig samarbeidspartner, men at kommersielle private tilbydere av sykehustjenester må være et supplement og tas i bruk kun etter avtale med det offentlige.

Komiteens medlem fra Venstre ønsker ikke en like stor vekst ved helseforetakene som regjeringen, men vil ha en flerdoblet innsats på forebygging og tidlig innsats. Dette medlem mener et slikt grep er helt nødvendig for å sikre en bærekraftig helsesektor. Dette medlem ønsker et klart skifte mot forebygging, som både er lønnsomt i et samfunnsperspektiv, og som fører til økt livskvalitet for den enkelte og deres familie og pårørende. Dette medlem mener dette fordrer at vi må tørre å stå i noen tøffe prioriteringer, da det er begrensede ressurser i helsesektoren. Dette medlem anerkjenner at dette grepet er utfordrende siden effektene av forebygging sjelden lar seg direkte måle og først viser seg etter lang tid. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett for ytterliggere beskrivelse av vår satsing på forebyggende helsearbeid, og der det også foreslås å begrense veksten ved de regionale helseforetakene til 1,5 pst. for å delfinansiere denne helse-satsingen.

Videre mener dette medlem det er behov for flere OPS-prosjekter i sykehus og spesialisthelsetjenesten. Dette medlem er bekymret over at vi utvikler en helsesektor hvor spesialisthelsetjenesten blir mer og mer spesialisert og sentralisert, mens vi har en primærhelsetjeneste som blir mer og mer fragmentert og kommer inn altfor sent til å drive reell forebygging og tidlig, smart innsats. Dette medlem viser i den forbindelse til Venstres alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 50 mill. kroner til å prøve ut forpliktende samarbeidsavtaler (OPS) mellom staten og ideelle/private aktører særlig rettet mot regioner utenfor de største byene og universitetssykehusene.

Dette medlem mener det er særlig viktig å styrke innsatsen knyttet til de store folkehelseutfordringene. En stor andel av uføretrygdede er det på grunn av en psykisk lidelse eller en muskel- og skjelettsykdom. Dette medlem mener at det er behov for økt kunnskap og tverrfaglig kompetanse innenfor muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett, der det foreslås at det bevilges 15 mill. kroner til tverrfaglig forskning på muskel- og skjelettlidelser.

Prioritere psykisk helsevern og tverrfaglig spesialist rusbehandling

Komiteen støtter at aktivitetsveksten omfatter behandling innen somatikk, psykisk helsevern, rus og rehabilitering, og videreføringen av den gylne regel som sier at rusbehandling og psykisk helsevern hver for seg skal ha en årlig vekst som er høyere enn somatikk. Komiteen støtter likeledes at poliklinisk aktivitet innen psykisk helsevern og rus inkluderes i innsatsstyrt finansiering (ISF) fra 2017.

Komiteen støtter at det planlegges å innføre kommunal betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter innen psykisk helsevern og TSB.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener det blir feil å innføre kommunal betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter allerede i 2018. Det som er det aller viktigste er å sørge for en reell opptrappingsplan for rus- og psykisk helsearbeid i kommunene, og slik ruste opp det kommunale tilbudet. Dette medlem viser til Senterpartiets forslag om en 5-årig kommunal opptrappingsplan for psykisk helse, jf. Dokument 8:41 S (2013–2014), og Innst. 271 S (2013–2014), og Senterpartiets alternative statsbudsjett om midler til en slik opptrapping også i 2017.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Venstre viser til Innst. 240 S (2015–2016) fra helse- og omsorgskomiteen om Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020) og understreker at det med innføring av kommunal betalingsplikt er behov for et betydelig løft i kommunene for å følge opp den behandlingen ruspasienter har fått i spesialisthelsetjenesten, og at det påhviler regjeringen et stort ansvar for å følge opp dette. Disse medlemmer mener at det for å sikre at flere får nytte av gjennomført rusbehandling, kreves at vi tar intensjonene i Samhandlingsreformen helt ut. Den spesialiserte medisinske behandlingen bør kombineres med arbeid og botrening, med oppfølging fra hjemkommunen fra dag én, og fra behandlingsinstitusjonen også etter at behandlingen er avsluttet. Disse medlemmer viser til sitt forslag i Innst. 240 S (2015–2016) om utprøving av nye samhandlingsmodeller for «å få mer helhetlige behandlingsforløp mellom spesialisthelsetjenesten, kommunehelse, arbeid og bolig».

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at det overordnede målet med behandling av hepatitt C må være å sikre hver enkelt pasient best mulig behandling og helbredelse, og på sikt oppnå at hepatitt C utryddes i Norge. Disse medlemmer minner om at det er anslått at ca. 20 000–30 000 mennesker er smittet med hepatitt C i Norge, hvorav halvparten er diagnostisert, men bare noe over 1 000 har mottatt behandling det siste året. Disse medlemmer peker på at hepatitt C er en alvorlig, og dersom den ikke behandles, potensielt dødelig leverinfeksjon som særlig rammer svake grupper i samfunnet, slik som personer som injiserer narkotika.

For å forhindre både de samfunnsmessige og individuelle konsekvensene forårsaket av hepatitt C ved blant annet å redusere smittespredning, mener disse medlemmer at alle hepatitt C-smittede bør tilbys behandling. Et slikt tilbud vil være av stor betydning for helsetjenesten til rusmisbrukere.

Disse medlemmer registrerer at de nye direktevirkende antivirale legemidler (DAA) har en lavere bivirkningsgrad og vil kunne medføre at flere gjennomfører en behandling. Disse legemidlene er dyre, men rapporter fra Statens legemiddelverk viser at flere av disse medikamentene er kostnadseffektive.

Disse medlemmer peker på at de regionale helseforetakene i statsbudsjettet for inneværende år fikk overført finansieringsansvaret for legemidlene som brukes i behandlingen i den hensikt å kunne konkurranseutsette dem. De regionale helseforetakene fikk overført 400 mill. kroner fra Folketrygdens budsjetter for å dekke opp for kostnadene. Disse medlemmer mener det ligger et ytterligere potensial i legemiddelinnkjøpsordningene slik at flere pasienter kan tilbys DAA-behandling.

Disse medlemmer peker videre på at hepatitt C er en av få virussykdommer man i dag kan kurere, og at man derfor snarest må igangsette arbeidet med en handlingsplan for utryddelse av sykdommen i Norge.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at man i 2015 brukte om lag 530 mill. kroner til behandling av hepatitt C. For denne summen ble om lag 900 personer behandlet. Det ble for 2016 overført friske midler til RHF-ene for å finansiere legemidler der RHF-ene har overtatt ansvar, herunder midler til hepatitt C med anslagsvis 700 mill. kroner. I legemiddelanbud for neste år legges det opp til et volum på minst samme størrelse. Flertallet vil understreke at dette viser at regjeringen prioriterer behandling av hepatitt C. Sammen med en aktiv politikk for å få ned prisene, herunder rabattavtaler, fører dette til at stadig flere pasienter får tilgang på behandling av sin hepatitt C.

Komiteen viser til Dokument 8:8 S (2016–2017) som er fremmet i Stortinget, og til Stortingets kommende behandling av dette.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at det i Senterpartiets forslag (Dokument 8:8 S (2015–2016)) foreslås at det i løpet av første halvår 2017 skal fremmes en nasjonal handlingsplan for arbeidet mot hepatitt C, med målsetting om at det innen 2025 ikke skal skje smitte eller dødsfall av hepatitt C i Norge, og at alle pasienter får tilgang til trygg og effektiv behandling. I forslaget bes det om at Folkehelseinstituttets utkast til hepatittstrategi, datert desember 2015, må legges til grunn for utarbeiding av handlingsplanen. Dette medlem viser til at Senterpartiet i alternativt budsjett innenfor sykehussatsingen foreslår at behandlingstilbudet til hepatitt C-pasienter skal styrkes med 20 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge 250 mill. kroner til en direkte kapasitetsøkning innen psykisk helsevern for barn og unge (PHBU). Den gylne regel ble gjeninnført av regjeringen i 2013 og tilsier at rus og psykiatri hver for seg skulle ha større vekst enn somatikk. I tråd med gjeldende målsettinger taper allikevel psykiatrien. Derfor må BUP, dag- og døgntilbud innen psykisk helsevern for barn og unge få direkte, øremerkede bevilgninger som en «nødhjelp» som styrker kapasiteten for å redusere den lange ventetiden som er dokumentert i mange av sykehusregionene, samt styrke kvaliteten på behandlingen. Dette medlem er svært bekymret for at ressursene som har blitt bevilget til pasientbehandling de siste årene, ikke har hjulpet noen av de mest sårbare pasientgruppene, nemlig psykisk syke barn og unge. For å nå målet flytter Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett derfor 250 mill. kroner fra pasientbehandling generelt, til psykisk syke barn og unge spesielt. Regjeringen må også sikre at medikamentfrie tilbud er på plass i alle helseforetak, for både barn og voksne. Det vil kreve økte ressurser til formålet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil bemerke at Kristelig Folkeparti ikke foreslo en økning i sykehusenes budsjett i sitt alternative budsjettforslag og at partiet i budsjettavtalen er med på ytterligere effektiviseringskrav til sykehusene på 427 mill. kroner. Dette vanskeliggjør etter dette medlems syn Kristelig Folkepartis gode ønske om å styrke psykisk helsevern for barn og unge betraktelig.