Innhold

3. Statsbudsjettet 2017

3.1 Hovedtrekk og prioriteringer i budsjettet for 2017

3.1.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Gul bok

Norge er et land med store muligheter. Vi har en høyt utdannet befolkning og store naturressurser, små forskjeller og en åpen økonomi som bidrar til effektiv produksjon og varebytte. Over tid er det særlig vekstevnen i fastlandsøkonomien som bestemmer velferdsutviklingen i Norge. Da er det en utfordring at mange står utenfor arbeidslivet og at veksten i produktiviteten er lavere enn før. Høy arbeidsinnsats og god produktivitetsutvikling er grunnlaget for høy verdiskaping. Regjeringen vil derfor prioritere tiltak som styrker arbeidslinjen og som bidrar til å skape et omstillingsdyktig, vekstkraftig og mangfoldig næringsliv. Regjeringen løser viktige oppgaver i dag og trygger Norge for framtiden. Dette er et budsjett for flere jobber, bedre velferd og en trygg hverdag.

Petroleumsnæringen vil være viktig for norsk økonomi i tiår framover, men den vil ikke fortsette å trekke opp aktiviteten i fastlandsøkonomien. Tvert imot blir det en hovedutfordring å legge til rette for nye vekstnæringer som kan overta etter hvert som petroleumsnæringens rolle avtar.

Vår økonomi og vår næringsstruktur må omstilles. Fallet i prisene på olje og gass har gjort at omstillingen kommer raskere enn ventet. Redusert aktivitet i petroleumsrelaterte næringer har ført til høyere arbeidsledighet, særlig på Sør- og Vestlandet. Den fremste utfordringen for Norge blir å skape nye, lønnsomme arbeidsplasser i privat, konkurranseutsatt sektor. For å ivareta vårt velferdsnivå er det behov for ny aktivitet som kan bidra til høy sysselsetting og høy samlet verdiskaping.

Regjeringen fremmer forslag om et grønt skatteskift som innebærer å øke miljøbegrunnede avgifter med nærmere 1,6 mrd. kroner, som tilbakeføres gjennom sektorvise reduksjoner i andre skatter, avgifter og kompensasjoner. Med dette følger regjeringen opp Grønn skattekommisjon og avtalen om et grønt skatteskift fra Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2016.

Budsjettet for 2017 viderefører og forsterker regjeringens satsing på arbeid, aktivitet og omstilling. Den økonomiske politikken innebærer samlet sett en kraftfull innsats i en krevende konjunktursituasjon. Svakere krone bidrar til ny vekst i konkurranseutsatt næringsliv, mens lav rente og ekspansiv finanspolitikk trekker opp veksten i innenlandsk etterspørsel. Vi har ennå ikke sett den fulle effekten av den ekspansive økonomiske politikken som nå føres. Både svekkelsen av kronen og skattereduksjonene i budsjettet for 2016 har effekter også i 2017.

Veksten i norsk økonomi ser nå ut til å være på vei opp igjen, understøttet av en kraftfull økonomisk politikk. Den registrerte arbeidsledigheten har avtatt så langt i år og faller i et flertall av fylkene. Risikoen for et mer alvorlig tilbakeslag i norsk økonomi synes lavere enn i vinter og i vår. Samtidig forventes det at etterspørselen fra petroleumsnæringene vil fortsette å dra ned aktiviteten i norsk økonomi også neste år, og utviklingen i sysselsettingen er derfor fremdeles svak.

Innenfor handlingsregelens langsiktige rammer skal den offentlige pengebruken tilpasses situasjonen i økonomien. Regjeringen foreslår å bruke 225,6 mrd. kroner av oljeinntektene i 2017, målt ved det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet. Dette innebærer en økt bruk av oljeinntekter som svarer til 0,4 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge. Det tilsvarer 3,0 pst. av Statens pensjonsfond utland ved inngangen til året.

Regjeringen legger vekt på hvordan oljepengene brukes. Stortinget har understreket at økningen i bruken av petroleumsinntekter bør rettes inn mot tiltak som kan øke produktiviteten, og dermed vekstevnen, i økonomien. Satsing på infrastruktur, utdanning og forskning er viktig for å få en mer velfungerende økonomi. Brede skattelettelser kan stimulere til sparing og høyere arbeidstilbud. Regjeringen fortsetter gjennomføringen av skattereformen i tråd med skatteforliket.

Regjeringen har i budsjettet for 2017 prioritert tiltak som fremmer flere jobber, bedre velferd og en trygg hverdag. Regjeringens hovedprioriteringer er:

  • Tiltakspakke mot ledighet.

  • Økt velferd i kommunene.

  • Et kraftig løft for samferdsel for å bygge landet.

  • En betydelig styrking av helseområdet.

  • Styrking av Forsvaret og justissektoren for å fremme trygghet og økt beredskap.

  • En stor satsing på kunnskap for å gi muligheter for alle og styrke konkurransekraften.

  • Grønt skifte.

Regjeringen vil forvalte skattebetalernes penger med respekt og motarbeide sløsing med offentlige midler. Regjeringen vil derfor videreføre avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen i 2017. Kravet om mindre byråkrati og mer igjen for pengene frigjør ressurser til prioriterte formål. Effekten av reformen er en innsparing på budsjettet på 1,6 mrd. kroner. Av dette tilbakeføres 0,5 mrd. kroner til helseforetakene.

Det vises til Prop. 1 S (2016–2017) Gul bok for nærmere redegjørelse for regjeringens forslag til budsjett og hovedprioriteringer i 2017.

Det vises også til omtale av utviklingstrekk på statsbudsjettets utgiftsside 2009–2017, flerårige budsjettkonsekvenser 2018–2020, og til omtale av særskilte saker.

3.1.2 Komiteens merknader

3.1.2.1 Merknader fra Høyre og Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til betydningen av et budsjett for arbeid, aktivitet og omstilling. Regjeringen har i budsjettet for 2017 prioritert tiltak som fremmer flere jobber, bedre velferd og en trygg hverdag.

Gjennom en lang periode har høy aktivitet i petroleumsnæringen vært en viktig drivkraft for den økonomiske veksten i Norge, både som økonomisk bidragsyter og som motor i en industriutvikling som har skapt mange arbeidsplasser. Petroleumsnæringen vil være viktig for norsk økonomi i mange tiår fremover, men den vil bety stadig mindre. Fallet i prisene på olje og gass de siste årene har ført til at en omstilling kommer raskere enn ventet. Den reduserte aktiviteten i petroleumsnæringen har ført til høyere arbeidsledighet, særlig på Sør- og Vestlandet. For å ivareta vårt velferdsnivå er det behov for ny aktivitet som kan bidra til høy sysselsetting og en høy verdiskaping. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at regjeringen svarer på disse utfordringene i et budsjett som gir gode rammebetingelser for næringslivet, med et enklere og mer vekstfremmende skattesystem, bedre infrastruktur og en kompetent arbeidsstyrke. Regjeringen løser viktige oppgaver i dag og ruster Norge for fremtiden.

Disse medlemmer viser til at Norge er et land med store muligheter med en høyt utdannet befolkning, mange naturressurser, små forskjeller og en åpen økonomi som bidrar til effektiv produksjon og varebytte. Det er en utfordring at mange personer står utenfor arbeidslivet og at produktivitetsveksten er lavere enn før. Et høyt kunnskapsnivå er viktig for produktiviteten og gir samtidig større jobbmuligheter og valgmuligheter for den enkelte. Disse medlemmer vil derfor understreke betydningen av regjeringens satsing på kunnskap, forskning og utvikling. En godt utdannet befolkning er en viktig konkurransefaktor for Norge.

Disse medlemmer viser til at det legges opp til en moderat vekst i norsk økonomi for 2017. Samlet sett anslås veksten i fastlands-BNP å øke fra 1,0 pst. i inneværende år til 1,7 pst. i 2017. Den økonomiske politikken virker nå kraftig på aktiviteten i norsk økonomi. Styringsrenten er satt betydelig ned, svakere krone og moderate lønnsoppgjør bedrer lønnsomheten i konkurranseutsatte næringer, og en ekspansiv finanspolitikk har hjulpet Norge i møte med fallet i olje- og gassprisene.

Disse medlemmer understreker behovet for en ansvarlig økonomisk politikk og er derfor tilfreds med at det legges opp til et uttak fra Statens pensjonsfond utland på 225,6 mrd. kroner målt ved det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet. Dette svarer til 3,0 pst av anslått kapital i fondet ved inngangen til året. Sundvolden-plattformen understreker at bruken av oljepenger skal tilpasses situasjonen i økonomien innenfor handlingsregelens rammer. Det er nå tegn til bedring i norsk økonomi. Veksten i norsk fastlandsøkonomi forventes å ta seg opp i 2017, og arbeidsledigheten for landet sett under ett forventes å avta noe. Disse medlemmer viser til at regjeringens finanspolitikk for 2017 legges opp med sikte på å motvirke lavkonjunkturen, og vil peke på at vår økonomi og konkurranseevne påvirkes av hvor mye olje- og fondsinntekter vi bruker, men også av hvordan vi bruker dem. Disse medlemmer vil understreke betydningen av særskilte tiltak mot arbeidsledighet på 4 mrd. kroner rettet mot områder og bransjer som rammes mest av tilbakeslaget i petroleumsnæringen, og at regjeringen har høy beredskap for å forsterke innstasen dersom utviklingen tilsier dette. Disse medlemmer vil også understreke betydningen av at den årlige bruken av fondsmidler rettes mot tiltak som kan heve produktiviteten, og dermed vekstevnen, i resten av økonomien. Dette innebærer en satsing på infrastruktur, utdanning og forskning og en vekstfremmende skatte- og avgiftspolitikk.

Disse medlemmer understreker betydningen av at regjeringen fortsetter gjennomføringen av skattereformen i tråd med skatteforliket. Selskapsskatten foreslås redusert til 24 pst., og det foreslås lettelser i formueskatten som vil styrke norsk privat eierskap og motvirke favoriseringen av utenlandsk eierskap til norske arbeidsplasser. I tillegg vil disse endringene bidra til å vri investeringer fra eiendom til arbeidsplasser. Det innføres en verdsettingsrabatt på arbeidende kapital (aksjer og driftsmidler), og det innføres en ordning med utsatt betaling av formuesskatt for eiere av selskaper som går med underskudd.

Disse medlemmer viser til det store løftet som skjer innenfor samferdselssektoren og at den sterke satsingen på veier, jernbane og kollektivtransport fortsetter. Sikre og effektive transportløsninger er viktig både for enkeltpersoner og næringsliv, og reduserte transportkostnader bedrer konkurranseevnen for næringslivet og legger til rette for velfungerende bo- og arbeidsmarkeder.

Disse medlemmer vil peke på betydningen av arbeidsinnsats for verdiskaping i økonomien og for bærekraften i offentlige finanser. I Norge er det høy sysselsetting, men den gjennomsnittlige arbeidstiden er lav. Dette betyr at arbeidsinnsats per innbygger ikke er høyere i Norge enn for EU-landene. Samtidig er det mange som mottar trygd. Disse medlemmer vil understreke betydningen av å kunne inkludere flere i arbeidslivet. Andelen som står utenfor arbeidslivet som følge av sykdom og nedsatt arbeidsevne, er høyere i Norge enn i mange andre land.

Disse medlemmer vil også påpeke at aldringen av befolkningen i Norge fremover vil medføre høyere utgifter til pensjoner, helse og omsorgstjenester. Disse medlemmer vil understreke behovet for å gjennomføre nødvendige reformer for å sikre velferdsnivået fremover.

Disse medlemmer viser til betydningen av et sterkere sosialt sikkerhetsnett, og at regjeringen i budsjettet for 2017 fortsetter og forsterker arbeidet med å hindre at mennesker faller utenfor arbeidsmarkedet og viktige sosiale arenaer. Det ekstraordinære høye nivået på arbeidsmarkedstiltak opprettholdes, og muligheten til å få dagpenger under permittering er utvidet. En ny ungdomsinnsats skal gi arbeidssøkere under 30 år et arbeidsrettet tilbud etter åtte ukers ledighet. Videre vil disse medlemmer understreke betydningen av at det innføres aktivitetsplikt for mottakere av sosialhjelp under 30 år. En utvidet og mer fleksibel pleiepengeordning skal gjøre det lettere å kombinere pleieoppgaver og yrkesdeltagelse.

Disse medlemmer viser til betydningen av trygghet i hverdagen og styrket beredskap og at budsjettet for 2017 blant annet legger opp til at kapasiteten i politidistriktene økes, at det investeres i nye politihelikoptre og at straffeprosesskjeden styrkes både hos domstolene og ved økt soningskapasitet. I tråd med ny langtidsplan for forsvaret legges det opp til økt aktivitet og større beredskapsbeholdninger i Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret og Heimevernet. Disse medlemmer vil også peke på betydningen av at Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Cyberforsvaret gis bedre evne til å avdekke og håndtere cyberangrep.

Disse medlemmer vil peke på at den viktigste tjenesteproduksjonen til innbyggerne skjer i landets kommuner og at en god og forutsigbar kommuneøkonomi er viktig for at kommuner og fylker kan ivareta sine oppgaver. Disse medlemmer vil derfor understreke betydningen av at budsjettet for 2017 innebærer en reell vekst i kommunenes frie inntekter, og at dette gir rom for lokale, gode prioriteringer.

Disse medlemmer viser til at tilstrømmingen av asylsøkere til Norge har avtatt kraftig i 2016.

Disse medlemmer vil understreke at klimautfordringen er global og at det er viktig med globale løsninger. Paris-avtalen som er en global klimaavtale inngått under klimaforhandlingene i Paris i desember 2015, trådte i kraft i november 2017 etter at tilstrekkelig mange land hadde ratifisert avtalen. Denne avtalen representerer på mange måter en milepæl i det globale klimaarbeidet. Regjeringen fører en offensiv klimapolitikk som forsterkes i budsjettet for 2017.

3.1.2.2 Merknader fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det Norge vi kjenner i dag er resultatet av hvordan vi som samfunn har evnet å omstille oss i møte med store endringer og omveltninger. Gjennom historien har dette vært normalen heller enn unntaket, når vi har blitt flere mennesker i landet vårt, når ny teknologi har erstattet gamle løsninger, eller når gamle utfordringer er løst og blitt erstattet av nye. Fortellingen om Norge er fortellingen om hvordan vi i fellesskap har møtt utfordringer og grepet mulighetene vi har skapt eller blitt gitt.

Et eksempel er hvordan vi som samfunn har blitt stilt overfor viktige veivalg knyttet til naturressursene våre. Gjennom politiske vedtak har vi sørget for at disse ressursene er blitt forvaltet av fellesskapet, og at rikdommen de er opphav til, er investert i fellesskapets beste. Hjemfallsretten har vært avgjørende for styring og kontroll av vannkraftressursene, og har gitt samfunnet store inntekter. Teknologiske nyvinninger la grunnlaget for en effektiv fiskeflåte som kunne gitt overfiske, men innføring av kvoter og reguleringer har gitt en god forvaltning av fiskebestanden. Utenlandske selskaper ønsket eksklusive rettigheter til oljeleting i Nordsjøen, men norske myndigheter sikret suverenitet over den norske kontinentalsokkelen.

Disse medlemmer viser til at de politiske veivalgene ikke alltid har vært enkle. Store oljeinntekter kunne gitt sterkt press og store svingninger i norsk økonomi, men innføringen av handlingsregelen har frem til nå gitt en stabiliserende og bærekraftig innfasing av oljeinntektene. Da finanskrisen ga verdensøkonomien store problemer etter 2008, var Norge blant landene som kom seg best ut av krisen. Det skyldtes delvis et godt utgangspunkt, men også vilje og evne til å bruke politiske virkemidler på riktig måte og til riktig tid.

Vi står sterkere når vi står sammen. Historien om Norge er historien om et land som har klart utrolige ting. Vi har bygget verdens beste velferdssamfunn, skapt et stort samfunnsmessig overskudd fra våre naturressurser og holdt forskjellene mellom folk små. Det har vi klart fordi vi har funnet løsninger som både tar utgangspunkt i og styrker fellesskapet. Arbeiderpartiet ønsker et samfunn med muligheter for alle. Det målet når vi bare i fellesskap. Nå står vi på ny overfor betydelige utfordringer. Disse medlemmer understreker at vi løser disse utfordringene best sammen.

Akkurat som fortidens løsninger har formet dagens Norge, vil hvordan vi møter vår tids store utfordringer prege fremtiden. Å identifisere disse utfordringene, og å planlegge for hvordan vi skal møte dem, vil ha stor betydning for norsk økonomi og samfunnsliv i lang tid fremover. Det er nå vi tar valgene som vil forme morgendagens Norge.

Disse medlemmer vil trekke frem tre utfordringer vi står overfor:

1. Økende ulikhet

En politikk som motvirker økonomiske forskjeller er nødvendig både for å sikre enkeltmennesker reell valgfrihet, og for et velfungerende samfunn. Små økonomiske forskjeller gir et sterkt og bredt interessefellesskap og fremmer tillit, samarbeidsevne og kompetanse. Relativt god fordeling er et av Norges viktigste konkurransefortrinn, og har bidratt til at vi har en arbeidsstyrke som er blant de mest produktive i verden.

Den største økonomiske skillelinjen i Norge går i dag mellom dem som er innenfor og dem som er utenfor arbeidsmarkedet. Derfor er det bekymringsfullt at andelen av befolkningen som er sysselsatt er den laveste på 20 år. En annen skillelinje som fører til økt ulikhet, går mellom dem som har trygge, hele stillinger, og dem som har dårlig betalte og usikre deltidsstillinger. Akkurat som trygghet for jobb er et vern mot ulikhet, er trygghet i jobb det samme. Lykkes vi med å skape flere og tryggere arbeidsplasser, vil det være et viktig bidrag til å holde forskjellene små og ulikheten lav.

2015 ble preget av betydelig flyktningtilstrømming til Europa og Norge. Disse medlemmer mener at Norge har en plikt til å hjelpe mennesker på flukt, og selv om tilstrømmingen i 2016 har avtatt, vil denne oppgaven prege vår politikk i årene som kommer. Innvandringen utfordrer samtidig omfordelingsmekanismene i vår samfunnsmodell, og kan medføre økt ulikhet i Norge. Hvor godt vi lykkes med å integrere flyktningene i vårt samfunn henger nøye sammen med hvor raskt de tilegner seg de språk- og fagkunnskapene som skal til for å bli en del av det norske arbeidslivet. Egen innsats er avgjørende, men det krever også at vi stiller opp med nødvendig opplæring og arbeidstrening i større grad enn regjeringen legger opp til.

Små økonomiske forskjeller er et konkurransefortrinn. For å unngå økende ulikhet må det satses tungt på kompetanse, arbeidsliv, gode velferdsordninger og inkluderende fellesarenaer. I tillegg må skattepolitikken i større grad enn i dag bidra til rettferdig fordeling.

2. Norsk økonomi er på vei inn i en ny fase

De siste tiårene har aktiviteten på sokkelen bidratt til sterke vekstimpulser inn i norsk økonomi. Det har snudd. Kostnadsutviklingen i næringen har vært høy over mange år med kutt og nedbemanninger som et nødvendig resultat. Oljeprisfallet forsterker nedturen. Selv om fallet i investeringer på norsk sokkel nå avtar, blant annet som følge av Johan Sverdrup-utbyggingen, må vi venne oss til et varig lavere investeringsnivå i årene som kommer. Dette gir ringvirkninger til store deler av norsk økonomi gjennom redusert etterspørsel rettet inn mot fastlandet og lavere tilførsel av oljeinntekter til Statens pensjonsfond utland (SPU). Samtidig vil utgifter knyttet til en stadig eldre befolkning slå inn over oss for alvor de nærmeste årene. Bærekraften i vårt velferdssystem utfordres.

Bruken av oljeinntekter må tilpasses slik at den tjener oss både på kort og lang sikt. I en nedgangskonjunktur er det rom for å øke pengebruken slik at aktivitetsnivået holdes oppe, men pengene må brukes riktig og målrettet. Situasjonen vi står oppe i nå, er ikke en forbigående nedgangsperiode, men en varig omstilling. Mens ledigheten har økt kraftig på Sør- og Vestlandet, opplever andre deler av landet at lavere kronekurs har bidratt til bedre konkurransevilkår for turist- og eksportnæringer. En sammensatt situasjon krever sammensatte svar. Disse medlemmer ønsker en økonomisk politikk som prioriterer kraftfulle tiltak rettet mot utsatte områder samtidig som det er kontroll på den samlede pengebruken. Arbeidskraft og kapital som har vært brukt i petroleumsrelatert virksomhet, må tas i bruk i andre næringer. Derfor er det avgjørende at finanspolitikken ikke bidrar til å undergrave konkurranseevnen i fastlandsnæringene. Lav rente og lav kronekurs er viktigst. Finanspolitikken må ikke sette dette i spill.

3. Verdens klimagassutslipp må reduseres kraftig

Vår levemåte og samfunnsorganisering er ikke bærekraftig på sikt. Togradersmålet krever at vi organiserer energiforbruk og energiproduksjon slik at de globale utslippene reduseres kraftig. Med Paris-avtalen har verden endelig fått et globalt og juridisk bindende rammeverk for å kutte klimagassutslipp. Norge har tatt på seg omfattende forpliktelser. Utslippene våre skal kuttes med 40 pst. innen 2030. Skal vi klare å oppfylle våre egne forpliktelser under Paris-avtalen, har vi ikke tid til å vente på en klimaavtale med EU slik regjeringen legger opp til. En videreføring av dagens klimapolitikk vil knapt gi utslippskutt i ikke-kvotepliktig sektor. Vi må sette i gang nå. Disse medlemmer legger i sitt alternative budsjett frem sin plan for hvor utslippskuttene skal tas og hvilke tiltak som skal prioriteres for å få det til. En radikal omlegging av transportsektoren er nøkkelen til å lykkes. Disse medlemmer peker på fire områder hvor potensialet for utslippskutt er stort: nullutslippsteknologi i veitransporten, biodrivstoff, grønn skipsfart og karbonfangst og -lagring.

Arbeiderpartiets klimaforslag omfatter også tiltak i kvotepliktig sektor. Norsk industri har gjennom mange år redusert sine utslipp – først og fremst gjennom å utvikle og ta i bruk ny teknologi. Det setter vår industri i en gunstig posisjon i en verden som i stadig større grad etterspør klimavennlige løsninger. I årene som kommer må mye av den kompetansen som i dag er knyttet til produksjonen på norsk sokkel, brukes til å utvikle andre og nye næringer i Norge. Målet med tiltak i kvotepliktig sektor handler derfor om å bidra til fortsatt teknologiutvikling og dermed økt konkurransekraft, eksportmuligheter og arbeidsplasser i norske bedrifter.

For å gjennomføre endringene som kreves, må vi dra nytte av de fordelene den norske samfunnsmodellen gir oss. Høy kompetanse og godt samarbeid mellom myndighetene og arbeidslivets parter gir oss en særlig reform- og omstillingsevne som blant annet kommer til uttrykk ved et av verdens høyeste produktivitetsnivåer. Dette er fordeler vi må utnytte og videreutvikle på veien mot lavutslippssamfunnet.

Regjeringen er på feil spor

Disse medlemmer mener regjeringen har gjort flere valg som tar Norge i feil retning, og som bidrar til å svekke det som tradisjonelt har vært våre fortrinn i internasjonal sammenheng. Regjeringens hovedprioritering er skattekutt til dem som har mest fra før. Dette øker de økonomiske forskjellene i Norge, og er finansiert ved hjelp av usosiale velferdskutt og store lån fra fremtidige generasjoner. Det er kortsiktig og lite bærekraftig. Fordelingsvirkningene av de til nå vedtatte skatteendringene i denne regjeringsperioden taler for seg: Av de mer enn 20 milliardene i skattekutt gjennomført fra 2014 til 2016, gikk 25 pst. til de 5 pst. rikeste. Mens de fleste i Norge har fått rundt en femmer i skattekutt per dag, sparer de rikeste flere hundre tusen årlig på regjeringens politikk. For de aller fleste spises skattekuttene raskt opp av økt barnehagepris, økte egenandeler eller økt elavgift. I budsjettforslaget for 2017 viderefører regjeringen sin skjeve fordelingsprofil.

Bruken av fellesskapets oljeinntekter har vært rekordhøy gjennom hele regjeringsperioden, og videreføres også i budsjettforslaget for 2017. Erna Solberg gikk til valg på å gjøre Norge mindre oljeavhengig og å prioritere bedre, men har økt bruken av oljepenger med nesten 100 mrd. kroner på fire år. Dette spiser av fremtidig handlingsrom i finanspolitikken, og kan få uheldige konsekvenser for norsk økonomi. Regjeringens manglende evne til å prioritere løses gang på gang ved å gå til pensjonsfondet. Det er et uttrykk for kortsiktighet og en manglende vilje til å ta ansvar for fremtidige generasjoner.

Gjennom fire år har regjeringens politikk bidratt til å svekke standarden og øke usikkerheten i arbeidslivet, gjennom tilrettelegging for mer midlertidighet og svekkede insentiver til fagorganisering. Samarbeid med partene i arbeidslivet er langt mindre vektlagt enn det har vært tradisjon for. I en tid med økende arbeidsledighet kan denne politikken skape en knipetangsmanøver på det organiserte og seriøse arbeidslivet.

Disse medlemmer mener regjeringens svekkelse av fellesarenaer er uheldig, særlig sett i lys av behovet for økt satsing på integrering og folkehelse. Det store, voksende etterslepet på vedlikehold av idrettsarenaer, kutt i brede kulturtilbud og den tonedøve kampen mot søndag som felles fridag er alle eksempler på endringer som sett under ett kan endre det norske samfunnet i feil retning, og som illustrerer en regjering som ikke lytter til egen befolkning.

Etter fire år med Høyre og Fremskrittspartiet setter budsjettforslaget for 2017 punktum for en kortsiktig regjering som øker forskjellene, som ikke lytter til folk og som ikke ser mulighetene i hele Norge.

4. Arbeid til alle

Arbeid er nøkkelen til et trygt samfunn med muligheter for alle. Arbeid og kompetanse til å mestre et omskiftelig arbeidsliv gir selvstendighet for den enkelte. Det er avgjørende for integrering av innvandrere og likestilling mellom menn og kvinner. Derfor er trygghet for arbeid og trygghet i arbeid, jobb nummer én for Arbeiderpartiet. Det skapes knapt nye arbeidsplasser i privat sektor i Norge. Den utviklingen må snus.

Disse medlemmer vil gjøre det mer attraktivt å drive næringsvirksomhet i hele Norge. En ansvarlig økonomisk politikk, et godt skatteregime for bedrifter, mindre byråkrati, økte investeringer i hele landet og satsing på kompetanse er generelle, grunnleggende virkemidler.

Bruken av oljeinntekter må tilpasses slik at den tjener oss både på kort og lang sikt. I en nedgangskonjunktur er det rom for å øke pengebruken slik at aktivitetsnivået holdes oppe, men pengene må brukes riktig og målrettet. Situasjonen vi står oppe i nå, er ikke en forbigående nedgangsperiode, men en varig omstilling. Mens ledigheten har økt kraftig på Sør- og Vestlandet, opplever andre deler av landet at lavere kronekurs har bidratt til bedre konkurransevilkår for turist- og eksportnæringer. En sammensatt situasjon krever sammensatte svar. Disse medlemmer ønsker en økonomisk politikk som prioriterer kraftfulle tiltak rettet mot utsatte områder samtidig som det er kontroll på den samlede pengebruken. Arbeidskraft og kapital som har vært brukt i petroleumsrelatert virksomhet, må tas i bruk i andre næringer. Derfor er det avgjørende at finanspolitikken ikke bidrar til å undergrave konkurranseevnen i fastlandsnæringene. Lav rente og lav kronekurs er viktigst. Finanspolitikken må ikke sette dette i spill.

Norge er et lite land. Vi må samle kreftene på de områdene hvor vi har særskilte fortrinn. Det gjelder blant annet på områder som havnæringene, fornybar energi, helseteknologi og klimavennlige transportløsninger.

I 2016 har Statistisk sentralbyrå målt den laveste andelen i jobb på flere tiår, og flere unge faller permanent utenfor arbeidslivet. Arbeidsledigheten er høy. Det organiserte arbeidslivet er truet. Det forsterker en utvikling hvor forskjellene mellom folk øker, og er en trend som må snus. Det er behov for en mer aktiv og målrettet arbeidsmarkedspolitikk, for å løfte flere inn i arbeidslivet. Samtidig foreslår Arbeiderpartiet i alternativt budsjett flere tiltak for å styrke det seriøse, trygge arbeidslivet.

Tilrettelegge for at det skapes nye jobber

Disse medlemmer vil føre en aktiv næringspolitikk der vi legger til rette for verdiskaping og vekst i hele landet. Vi kan ikke bli best i alt, men satser vi målrettet, kan vi bli best på områder der Norge har særskilte forutsetninger for å lykkes.

Bioøkonomi

Disse medlemmer vil innføre to nye verdiskapingsprogram innenfor hav- og landbasert bioøkonomi. Programmene opprettes i Innovasjon Norge, og skal mobilisere midler langs hele innovasjonskjeden, som Forskningsrådet, Enova og SIVA. Målet er at bedrifter innen disse næringene skal få én dør inn i virkemiddelapparatet, der vi samler ansvaret for å mobilisere midler på tvers av eksisterende ordninger og skape så sømløse søknadsprosesser som mulig.

Disse medlemmer ønsker mer forskning, innovasjon, nye produkter og verdikjeder basert på bioråstoff. Denne satsingen er nærmere beskrevet i kapittel 4 På vei mot lavutslippssamfunnet i Arbeiderpartiets alternative budsjett.

I hundrevis av år har nordmenn levd av ressursene havet gir oss. Verden har et stort behov for mer mat, fornybar energi og verdiskaping til en befolkning i rask vekst. Som havnasjon har Norge sterke kunnskapsmiljøer og institusjoner. Mulighetene for økt vekst og verdiskaping basert på ressursene i havet er store. For å utnytte dem, må vi satse strategisk. Vi må samarbeide mer på tvers av sektorer – som olje og gass, fornybar energi, havbruk og fiskeri – slik at vår verdensledende kompetanse og teknologi kan tas i bruk på nye områder. Vi må skape et tettere samarbeid mellom næringsliv, utdanning, forskning og myndighetene som gjør at vi kan gripe mulighetene raskere. Arbeiderpartiet tar i sitt budsjettforslag de første skrittene for en strategisk satsing på havet. Den inneholder blant annet et marint kunnskapsløft basert på FOU-strategien HAV21.

Disse medlemmer foreslår en bevilgning på 50 mill. kroner til pilotering av ny teknologi og innovasjon innen havrommet under Miljøteknologiordningen. Disse medlemmer foreslår en bevilgning på 10 mill. kroner til bestandsforskning, for å kartlegge ressurser og sikre bærekraftig forvaltning. Disse medlemmer foreslår også en bevilgning på 25 mill. kroner til forskningssentre for havrommet, etter modell av forskningssentre for miljøvennlig energi (FME), som i samarbeid med bedrifter skal tette gapet mellom forskning og næringsliv.

Regionalt akseleratorprogram for gründerbedrifter

Disse medlemmer vil tilrettelegge for at flere lykkes med å gjøre sin idé til en vekstkraftig bedrift, og vil satse nært gründerne og der ideene skapes. Under etablering av en ny virksomhet er manglende risikovillig kapital en utfordring. Disse medlemmer mener at staten bør bidra med risikoavlastning i gründerbedrifter gjennom opprettelsen av et akseleratorprogram, der investeringer fra private investorer utløser tilsvarende investering gjennom offentlige midler. Disse medlemmer foreslår å bevilge 300 mill. kroner til dette programmet, noe som vil utløse totalt 600 mill. kroner i risikovillig kapital.

Miljøvennlig teknologi

Omstillingen til et klimavennlig samfunn gir store muligheter for ny næringsutvikling og nye arbeidsplasser. Norge har gode forutsetninger for å bli en viktig leverandør av miljøteknologiske løsninger, som for eksempel teknologi som reduserer forurensning, gir mer miljøvennlige produkter og produksjonsprosesser og mer effektiv ressurshåndtering.

Disse medlemmer vil bidra til utvikling av demonstrasjons- og pilotanlegg av teknologi som er nær kommersialisering. Disse medlemmer vil bevilge én mrd. kroner til Miljøteknologiordningen, fordelt over fire år. For 2017 foreslås en bevilgning på 250 mill. kroner til ordningen, herunder 50 mill. kroner til et verdiskapingsprogram for hav, 50 mill. kroner til et demonstrasjonsprosjekt for flytende havvind og andre former for havbasert fornybar teknologi, og 50 mill. kroner til verdiskapingsprogram for grønn bioøkonomi.

Styrket klyngesatsing

Sterke næringsklynger bidrar til innovasjon og vekst. Noen av de sterkeste næringsmiljøene i Norge er knyttet til maritim industri og leverandørindustrien. Disse medlemmer vil øke bevilgningen til klyngesatsingen med 20 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Regional utvikling

Regionale utviklingsmidler bidrar til å realisere nasjonale satsinger. Økt konkurransedyktighet, sysselsetting og forbedrede rammebetingelser for næringslivet er blant målsettingene. Fordi midlene fordeles til fylkene, som har god kjennskap til utfordringen i nettopp sin region, kan de også tilpasses områdenes særskilte utfordringer. Regjeringens kutt i disse midlene svekker fylkenes mulighet til å drive næringsutvikling, skape arbeidsplasser og skape ny vekst i sin region. Disse medlemmer foreslår en bevilgning på 200 mill. kroner mer enn i regjeringens forslag for 2017. Disse medlemmer foreslår også at det bevilges 100 mill. kroner mer til regional differensiering av arbeidsgiveravgiften.

Utbygging av bredbånd

Disse medlemmer mener at alle skal ha tilgang til grunnleggende digital infrastruktur. Bredbånd med høy hastighet vil være like viktig for bosetting og næringsutvikling som gode veier. Disse medlemmer er derfor kritisk til at regjeringen kutter i bevilgningen til bredbånd sammenlignet med vedtatt budsjett for 2016. Disse medlemmer foreslår at det settes av 106 mill. kroner mer enn regjeringens forslag til tilskudd til bredbåndsutbygging i 2017. Dette vil gi om lag 7 500 flere husstander bredbånd enn med regjeringens forslag.

Mechatronic Innovation Lab (MIL)

MIL er et samarbeidsprosjekt mellom klyngen Global Centres of Expertise (GCE), NODE og Universitetet i Agder (UiA) om å utvikle et nasjonalt senter for innovasjon, pilotering og teknologikvalifisering. Prosjektet er nå i ferd med å realiseres, og det er sterkt beklagelig at regjeringen ikke prioriterer dette prosjektet på neste års budsjett. Manglende bevilgninger kan føre til at prosjektet stopper opp. Dette vil disse medlemmer forhindre, og foreslår å bevilge 30 mill. kroner på neste års budsjett.

Kartlegging av mineraler

Disse medlemmer ønsker å legge til rette for økt verdiskaping innen norsk mineral- og bergverksindustri, og følger opp mineralstrategien fra 2013. Manglende satsing og budsjettkutt under denne regjeringen har ført til at innsatsen med å kartlegge nye mineralressurser har stanset opp, og uten denne kartleggingen legges store begrensninger på ny industriutvikling. Mineralnæringen representerer viktige distriktsarbeidsplasser, og en betydelig andel av Norges FoU innen kartlegging, funn og forvaltning av mineralressurser foregår på NGU. Disse medlemmer ønsker at arbeidet skal gjenopptas og bygge opp under den viktige rollen som NGU spiller for norsk mineral- og bergverksnæring, og foreslår å styrke NGUs budsjett med 25 mill. kroner i 2017.

Romfart

Disse medlemmer ønsker å satse på norsk romfart. Romindustrien er viktig for Norge og er en næring med stort vekstpotensial. Satellitter overvåker og sørger for kommunikasjon i våre store land- og havarealer, og næringen bidrar med viktige høyteknologiske arbeidsplasser og FoU som kan benyttes også i andre næringer. I regjeringens forslag til statsbudsjett legges det opp til å bygge ned norsk romindustri. Disse medlemmer vil opprettholde bidraget til ESAs frivillige programmer på dagens utbetalingsnivå. Disse medlemmer foreslår videre å bevilge 15 mill. kroner mer til følgemidler i 2017, en dobling av ordningen.

Toppindustrisenter

Den teknologiske utviklingen øker i hastighet og omfang og gir både store muligheter og utfordringer for norsk næringsliv. For å sikre en vellykket omstilling og digitalisering kreves samarbeid, kompetansedeling og testfasiliteter. Etter initiativ fra Kongsberg-gruppen har mange aktører i norsk næringsliv gått sammen om å etablere et Toppindustrisenter som skal bidra til dette. Disse medlemmer ønsker å bidra til fortsatt framgang i prosjektet og etablering av senteret i 2017. Disse medlemmer foreslår en bevilgning på 3 mill. kroner i 2017.

Disse medlemmer foreslår bevilgninger som vil stimulere til økt digitalisering i spesialisthelsetjenesten og utvikling av velferdsteknologi. Disse forslagene er omtalt i kapittel 4 Helse i alt vi gjør i Arbeiderpartiets alternative budsjett. Disse medlemmer foreslår bevilgninger som bidrar til mer klimavennlig industri og teknologi, og disse tiltakene er omtalt i kapittel 4 På vei mot lavutslippssamfunnet. Disse medlemmer foreslår også en egen tiltakspakke for Sør- og Vestlandet. Den er omtalt i kapittel 10 Regionvis oversikt.

Løfte flere inn i arbeidslivet

Andelen unge som ikke er i arbeid, er i dag på det høyeste nivået på ti år. Ifølge SSB er 72 000 under 30 år hverken i jobb eller under utdanning. Antallet unge med nedsatt arbeidsevne har økt, og ledigheten blant unge har gått opp. Samtidig sitter mange flyktninger som vil få opphold, på asylmottak og venter på å bli bosatt og komme i arbeid.

Passive perioder, særlig i ungdomsårene, øker risikoen for lange og tilbakevendende perioder med arbeidsledighet eller varig ekskludering fra arbeidslivet. Disse medlemmer mener det er nødvendig med et krafttak for å løfte de store gruppene som i dag står utenfor arbeidslivet, inn på det ordinære, anstendige arbeidsmarkedet vi alle ønsker å være en del av. Å ha en jobb å gå til er avgjørende for den enkeltes livskvalitet, for en god integrering i det norske samfunnet, for finansieringen av framtidig velferd, og for videreføringen av den norske arbeidslivsmodellen.

En stor satsing på kompetanse bør være hovedsporet for å få flere inn i arbeidslivet. Kvalifisering til deltakelse i det produktive norske arbeidslivet er avgjørende for å ivareta den norske modellen som har gitt høy sysselsetting, god omstillingsevne og læring i arbeidslivet. Samtidig kan tiltak som midlertidig senker terskelen for deltakelse i arbeidslivet, være et viktig bidrag for økt inkludering, uten at dette må gå på bekostning av opparbeidede rettigheter eller presser lønnsnivået nedover for utsatte yrkesgrupper.

Disse medlemmer ønsker å tilrettelegge for at lønnstilskudd tas i bruk som arbeidsmarkedstiltak i langt større grad enn i dag. I Arbeiderpartiets alternative budsjett for 2017 foreslås en bevilgning på 55 mill. kroner til økt bruk av lønnstilskudd. Dette tilsvarer kostnaden ved at 500 personer som i dag mottar arbeidsavklaringspenger, går over til en ordning med lønnstilskudd.

Disse medlemmer mener at dagens tiltaksnivå er altfor lavt, gitt situasjonen på arbeidsmarkedet. Disse medlemmer foreslår en bevilgning på 171 mill. kroner til 1 000 flere ordinære tiltaksplasser, og 146 mill. kroner til 1 000 flere tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne.

Varig tilrettelagt arbeid (VTA) er et tiltak for personer som mottar uførepensjon eller i nær framtid forventes å få innvilget uførepensjon. Disse medlemmer foreslår en bevilgning på 42 mill. kroner til opprettelse av 250 nye VTA-plasser i 2017.

Disse medlemmer mener at unge må få en enda tydeligere prioritering i hele Nav-systemet. Både oppfølgingen, arbeidsmarkedstiltakene og arbeidsformidlingen må styrkes og skreddersys for å få ungdom ut i arbeid.

Disse medlemmer ønsker å etablere en forsøksordning med Nav Ung, en egen satsing under Nav-paraplyen rettet mot ungdom under 30 år utenfor arbeidslivet. Nav Ung skal ha egne ungdomsteam på større kontor, og ungdomskontakter på mindre kontor, med særskilt kompetanse på ungdommers behov og utfordringer på arbeidsmarkedet. Unge som henvender seg til Nav Ung, skal straks få tilbud om samtale, som skal være gjennomført i løpet av 14 dager, og en aktivitetsplan må være på plass innen en måned. Disse medlemmers mål er at alle unge skal inn i jobb eller utdanning senest to måneder etter at de ble arbeidsledige eller avsluttet utdanning uten å få jobb. Forsøksordningen skal innrettes mot Vestlandet og evalueres etter to år for å vurdere en permanent nasjonal ordning.

Disse medlemmer foreslår en bevilgning på til sammen 50 mill. kroner til styrking av Navs arbeid rettet mot ungdom.

Et trygt og seriøst arbeidsliv

Norge har i internasjonal sammenheng en høy organisasjonsgrad og god avtaledekning. Dette er en forutsetning for trepartssamarbeid og koordinert lønnsdannelse, som har stor betydning for norsk økonomi. Holden III-utvalget beskriver disse sammenhengene slik:

«Høy grad av koordinering i lønnsdannelsen har bidratt til en god utvikling i Norge, med høy verdiskaping, lav arbeidsledighet, jevn inntektsfordeling og gjennomgående høy reallønnsvekst».

Disse medlemmer mener at fagorganisering er den mest effektive måten å få et seriøst arbeidsliv på. Presset på arbeids- og lønnsvilkår i bransjer med stor andel ufaglærte og lave krav til språkkunnskaper blir større ved økt innvandring. Vi ønsker å øke insentivene til fagorganisering gjennom skattefradrag for betaling av fagforeningskontingent. I budsjettet for 2017 foreslår disse medlemmer å heve den årlige fradragsrammen for fagforeningskontingent til 4 200 kroner, og setter av 65 mill. kroner til dette formålet.

Arbeidet mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet har høy prioritet for Arbeiderpartiet. Det å sikre en gjennomgående seriøsitet i arbeidslivet har stor betydning både for den enkelte arbeidstaker, for kvaliteten på arbeidet som utføres og for sentrale mekanismer i den norske modellen. Arbeidslivskriminalitet og lavlønnskonkurranse svekker produktiviteten i næringer som er helt sentrale for å løse oppgavene vi står foran, og vanskeliggjør rekruttering til viktige yrker.

Disse medlemmer ønsker å styrke Arbeidstilsynets driftsbudsjett for å gjennomføre flere tilsyn, både forhåndsannonsert og uanmeldt. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen til tilsynet med 25 mill. kroner i 2017.

Arbeidstilsynet, Skatteetaten, politiet, Nav og Kemneren er samlokalisert i tverrfaglige sentre flere steder i Norge. Samlokaliseringen gjør at det kan arbeides mer effektivt med aktuelle saker, samtidig som responstiden for tverrfaglige tilsyn vil bli betydelig kortere. I 2017-budsjettet foreslås en økt bevilgning på 12 mill. kroner til opprettelsen av et nytt tverrfaglig senter.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen til Økokrim med 30 mill. kroner og Skatteetaten med 25 mill. kroner for å styrke deres arbeid med å avsløre økonomisk kriminalitet, herunder arbeidslivskriminalitet.

Disse medlemmer ønsker å styrke de regionale verneombudenes rolle, og utvide ordningen. Det foreslås en økt bevilgning på 4 mill. kroner i budsjettet for 2017.

Disse medlemmer ønsker å opprette flere treparts bransjeprogrammer, og foreslår en bevilgning på 3 mill. kroner til dette formålet i 2017.

Aktiviteten på norsk sokkel er svekket, og disse medlemmer er bekymret for at kutt i sektoren kan gå ut over arbeidsmiljø og sikkerhet. Disse medlemmer foreslår å styrke Petroleumstilsynets driftsbudsjett med 10 mill. kroner i 2017, for å øke innsatsen mot useriøse arbeidsforhold.

Tittel

Diff. til regjeringens forslag, i mill. kroner

Bygg og infrastruktur UH-sektoren

100

Akseleratorprogram

70

Pilotering Hav

0*

Nye forskningssenter HAV

25

Bestandsforskning fisk

10

Romfart

15

Markedsføring av reiselivsbedrifter

40

Miljøteknologiordningen

250

NGU, kartlegging av mineraler

25

Bredbånd

106,3

Toppindustrisenter

3

MIL (Sørlandslabben)

30

Regionale utviklingsmidler

200

Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift (DA)

100

Klyngeprogram

20

Føringstilskudd

5

Økt bruk av lønnstilskudd

175

1000 flere ordinære tiltaksplasser

171

Realkompetansevurdering i Nav

5

Nav ung / ungdomsgarantiene

50

1000 flere tiltaksplasser nedsatt arbeidsevne

146

250 VTA-plasser

42

Kommunale innvandrertiltak – Jobbsjansen

10

Økokrim

30

Styrking Arbeidstilsynet

25

Styrking Skatteetaten

25

Tverrfaglig senter mot arbeidslivskriminalitet Nav

3

Tverrfaglig senter mot arbeidslivskriminalitet Arbeidstilsynet

3

Tverrfaglig senter mot arbeidslivskriminalitet Skatteetaten

3

Tverrfaglig senter mot arbeidslivskriminalitet Politiet

3

Regionale verneombud

4

Treparts bransjeprogram

3

Styrking Petroleumstilsynet

10

Beskrevet i andre kapitler

Fergeutskiftningsprogram elferger

100

Pilotering bioøkonomi

0*

Nye forskningssenter bioøkonomi

25

Forskning og innovasjon skog/jord

10

TransferIT

35

Velferdsteknologi: risikoavlastende tilskuddsordning for kommunene, pilotprosjekter

100

Demonstrasjonsprosjekter havvind

0*

Sum

1977,3

Under streken

Akseleratorprogram

300

*50 mill. kroner innenfor miljøteknologiordningen

5. Læring gjennom hele livet

Utdanning er avgjørende for å skape et samfunn med muligheter for alle, arbeid til alle og velferd for alle. Få samfunn i verden stiller så høye krav til kompetanse som vårt. Å ha kunnskaper og ferdigheter som verdsettes i arbeidslivet, er inngangsporten til arbeid og derfor også nøkkelen til å lykkes med likestilling, integrering, sosial utjevning og mange andre av våre mål. Kompetanse er også avgjørende for hvor godt Norge vil lykkes med å skape nye næringer og utvikle offentlig og privat sektor. Derfor er kompetanse ett av Arbeiderpartiets viktigste områder i alternativt statsbudsjett.

De høye kravene til kompetanse øker som følge av ny digital teknologi, lavere aktivitet i olje- og gassektoren og mer til. Samtidig ser vi at stadig flere faller ut av arbeidslivet eller aldri kommer inn. Mangel på kompetanse er for mange den viktigste årsaken. Ny vekst for Norge og en bærekraftig velferdsstat krever et arbeidsliv hvor flere rustes til å komme i jobb, stå lenger i jobb eller kombinere arbeid og trygd.

Muligheter for alle krever en skole hvor langt flere lykkes. En fjerdedel av alle elever fullfører ikke videregående skole. Det er et stort nederlag for et samfunn med ambisjoner om at alle skal med. Å kunne skrive, regne og lese godt er helt grunnleggende for å lykkes i utdanning og arbeidsliv. Innsatsen må settes inn mye tidligere – i barnehagen og de første skoleårene.

Mange av de viktigste oppgavene i Norge de neste tiårene krever flere og enda dyktigere fagarbeidere. Byer som vokser krever fagarbeidere innen bransjer som bygger landet. Flere eldre krever flere helsefagarbeidere i mange av omsorgsyrkene. Samtidig ser vi i dag at mange av disse fagene sliter med høyt frafall, fallende prestisje og uanstendige vilkår i arbeidslivet. Disse medlemmer prioriterer derfor en storstilt satsing på yrkesfag og flere lærlingplasser for å sikre den fagkompetansen Norge trenger mer av i framtiden.

Flere vil skifte jobb hyppigere enn før, blant annet som følge av ny teknologi. De neste tiårene vil olje- og gassvirksomheten også ta mindre plass i norsk økonomi. Flere må bytte til jobber i andre sektorer. Disse medlemmer mener det er en grunnleggende samfunnsoppgave å gi alle nye sjanser i arbeidslivet. Alle skal ha trygghet for at fellesskapet stiller opp slik at man kan sikre seg nødvendig kompetanse til å stå i arbeid i et omskiftelig arbeidsliv. Disse medlemmer begynner derfor i dette budsjettet arbeidet med et bredt kunnskapsløft for arbeidslivet. Vi prioriterer også midler til 3 000 nye studieplasser slik at flere får muligheten til å studere, og arbeidsledige og andre som står utenfor arbeidslivet, lettere kan sikre seg den kompetansen som trengs for å komme i arbeid.

Tidlig innsats

Tidlig innsats starter i barnehagen. Barn som får en trygg og utviklende tid i barnehagen, står bedre rustet til å takle både skolen og resten av livet. Gode barnehager er bra for familiene og sørger for at begge foreldrene kan jobbe når barna er små. Derfor er barnehagene også et gode for nærings- og arbeidslivet og for likestillingen mellom kvinner og menn. Barnehagene er blant de viktigste arenaene for integrering og inkludering.

Tall fra regjeringen viser at over 10 000 barn står i barnehagekø. Køen har vokst fra år til år under Høyre- og Fremskrittsparti-regjeringen. Flere plasser er nødvendig for å fjerne køen og for å utvide retten til plass slik at alle barn født senest 31. desember får et tilbud fra den måneden de fyller ett år. Disse medlemmer vil prioritere å bygge flere plasser, mens regjeringen ikke vil bygge noen nye plasser i 2017. Det settes av 200 mill. kroner til dette i Arbeiderpartiets forslag til budsjett.

Kvaliteten i barnehagene varierer. Fordi den viktigste kvalitetsfaktoren er de ansatte, er det nødvendig med en nasjonal norm for hvor mange voksne det skal være per barn. Stortingets tilråding om en norm med forholdet 1:3 for de små barna og forholdet 1:6 for de store utsettes stadig av regjeringen, og det varsles nå at et forslag om bemanningsnorm skal sendes på høring i 2017. Disse medlemmer vil ha på plass bemanningsnormen og en høyere andel ansatte med relevant utdanning, og setter av 100 mill. kroner til en opptrapping.

Elever som ikke lærer å lese, skrive eller regne godt nok i de første skoleårene, er i stor grad de samme som faller fra senere. Disse medlemmer vil derfor ha en lese-, skrive- og regnegaranti der alle elever sikres den hjelpen de trenger for at de skal mestre disse grunnleggende ferdighetene før de går ut av andre klasse. Det foreslås en bevilgning på 104 mill. kroner til oppfølging av garantien fra skolestart høsten 2017.

Å gjennomføre en slik garanti krever at skolene har tilstrekkelige ressurser og nok lærere til raskt å sette inn oppfølging tilpasset den enkelte elev. Skal vi få enda flere elever til å lykkes i skolen, må vi lytte til dem som kjenner skolen aller best. Disse medlemmer vil gi lærerne tid og tillit til å bruke sin kunnskap og kompetanse til å gi hver enkelt elev den nødvendige oppfølgingen, og foreslår å øke antall lærere. Det settes av 149 mill. kroner til dette i budsjettforslaget for 2017.

Regjeringen foreslår å avslutte forsøksordningen med økt lærertetthet på ungdomstrinnet (i kommuner med grunnskolepoeng under landssnittet), som regjeringen Stoltenberg II innførte. Disse medlemmer ønsker å videreføre denne ordningen, og foreslår en bevilgning på 169,3 mill. kroner til dette formålet, som vil bety 600 flere lærere.

IKT

Norge skal være best i verden på å utnytte de mulighetene ny teknologi gir. Derfor trenger vi et teknologiløft som starter i grunnskolen og varer gjennom hele yrkeslivet. Å kunne bruke IKT og digitale tjenester godt blir en stadig viktigere kompetanse i arbeidslivet og i samfunnet for øvrig. Elevene som begynner på skolen i år, skal være i arbeidslivet 60 år fram i tid. Den teknologiske utviklingen går stadig raskere, og arbeidslivet stiller nye og høyere krav til arbeidstakernes kunnskap, kompetanse og ferdigheter på det digitale feltet.

En like viktig grunn til å skape en moderne skole som tar i bruk digitale muligheter, er at elever i norsk skole skal lære best mulig. Tidlig innsats og tilpasset opplæring er avgjørende for at alle elever skal lære godt i skolen. Det forutsetter at lærerne har tid til å følge opp hver enkelt elev. I tillegg til at flere lærere vil gi bedre tid, kan digitale hjelpemidler og læremåter gi lærerne bedre verktøy og mer tid til god oppfølging og tilpassing av undervisningen.

Disse medlemmer mener det er behov for å legge til rette for at barn og unge ikke bare er i stand til å bruke, men også skape digitalt innhold og digitale tjenester. Flere forsøk med koding og programmering som valgfag i ungdomsskolen har gitt positive erfaringer. Disse medlemmer ønsker å tilrettelegge for at langt flere elever får erfaring med koding og programmering tidlig i opplæringen, og vil starte prøveprosjekter allerede på barneskolen. Det foreslås en bevilgning på 10 mill. kroner til dette formålet.

Lærere har i dag ikke gode nok tilbud om etter- og videreutdanning i pedagogisk bruk av nye digitale læremidler. Arbeiderpartiet har fremmet forslag i Stortinget om en kompetanseutviklingsplan for lærere, som en del av en nasjonal strategi for digitalisering i skolen. Disse medlemmer vil sikre langt flere lærere muligheten til etter- og videreutdanning innen IKT og digital kompetanse, og foreslår en bevilgning på 15 mill. kroner til dette formålet i 2017.

Av de foreslåtte 3 000 nye studieplassene omtalt nedenfor, ønsker disse medlemmer at 1 000 skal opprettes innenfor teknologi og IKT-relaterte fag.

Forskning på IKT er en sentral forutsetning for omstilling og digitalisering i privat og offentlig sektor. Disse medlemmer mener det er nødvendig med en kraftig innsats for å sikre rekruttering og grunnleggende IKT-forskning, blant annet relatert til helse og sikkerhet. Disse medlemmer foreslår en bevilgning på 20 mill. kroner til IKT-forskning, administrert av Forskningsrådet.

Yrkesfag

I dag gjennomfører bare to av tre yrkesfagelever påbegynt utdanning. Samtidig viser analyser fra Statistisk sentralbyrå at det i framtiden vil være stor mangel på fagarbeidere. Dette er en utfordring som må løses ved å styrke de yrkesfaglige programmene, men like viktig er det å satse på tidlig innsats og å sørge for at det er et attraktivt og seriøst arbeidsliv som venter etter fullført utdanning.

På flere utdanningssteder må yrkesfagelever benytte utstyr som er utdatert i arbeidslivet. Dette gjør opplæringen i skole mindre relevant, og bidrar slik til at færre gjennomfører utdannelsen. Disse medlemmer vil starte en opptrappingsplan for oppdatering av utstyr til yrkesfagskolene. Det foreslås en støtte på 100 mill. kroner til dette i budsjettet for 2017.

De neste fem årene er det behov for flere hundre nye yrkesfaglærere, og gode yrkesfaglærere er den viktigste enkeltfaktoren for god læring. Disse medlemmer mener at undervisningen i både fellesfag og programfag må formidles mer yrkesrettet. Det krever faglig dyktige lærere, som også er oppdatert på arbeidslivet. Disse medlemmer foreslår å bevilge 20 mill. kroner til en grunnutdanningspakke for yrkesfaglærere som jobber i vgs., men som ikke oppfyller krav til fast ansettelse.

For å sikre at elever får praksis tidlig i skoleløpet, eksempelvis gjennom vekslingsmodeller, er det behov for bedrifter som inngår samarbeid med skolene. Disse medlemmer vil prøve ut en ordning med økonomisk tilskudd til bedrifter og virksomheter som samarbeider med skolen om praksis for elevene de første skoleårene, og foreslår å sette av 20 mill. kroner til ordningen i 2017.

Rådgivere i ungdomsskolen er en viktig kilde til informasjon om arbeidslivet for elevene, og for å sikre oppdatert kunnskap og god kontakt bør rådgivere gis mulighet til hospitering i arbeidslivet i kortere perioder. Disse medlemmer foreslår et tilskudd på 2,5 mill. kroner til gjennomføring av et pilotprosjekt for hospitering for rådgivere i ungdomsskolen.

Dersom hospitering, vekslingsmodeller og veiledning av elever som skal ut i lære, skal fungere godt, må det finnes kompetanse og ressurser på skolene til å organisere og koordinere arbeidet mellom skole og bedrift. Disse medlemmer ønsker at flere skoler prøver ut funksjonen med arbeidslivsveiledere, og foreslår 2,5 mill. kroner til formålet i 2017.

Ved utgangen av 2015 stod nesten 9 000 unge uten lærlingkontrakt, og uten mulighet til å fullføre sin fagutdanning. Derfor må antallet læreplasser øke. Disse medlemmer vil likebehandle støtteordningene for yrkesfag og studieforberedende løp, og foreslår å heve lærlingtilskuddet til nivå med gjennomsnittlig tilskudd til en plass på studiespesialiserende. Endringen foreslås gjort gjeldende fra skolestart høsten 2017. Forslaget vil styrke kvaliteten i opplæringen, og trolig øke andelen som gjennomfører vgs. Disse medlemmer foreslår 175 mill. kroner til formålet i 2017.

Samtidig må en øke antallet bedrifter som tar inn lærlinger. I Rogaland er kun sju pst. av bedriftene i fylket lærlingbedrifter. De med flest lærlinger er de større industribedriftene. Disse medlemmer vil sette inn en ekstra innsats mot de næringene og fylkene som ligger lengst bak, og tilrettelegge for at en benytter seg av mer fleksible ordninger som «lærlingeringer» der flere bedrifter går sammen om å tilby lærlingen en helhetlig opplæring. Det settes av 5 mill. kroner til lærebedriftsrekruttering i 2017.

Kompetansereform

Automatisering og digitalisering vil endre arbeidslivet fundamentalt og kreve at vi jobber på andre måter enn før. Vi vil i større grad jobbe side om side med maskiner. Isolert sett kan dette være godt nytt for Norges konkurranseevne. Kostnader knyttet til arbeidskraft blir mindre viktige, evnen til å utvikle og ta i bruk de nye teknologiene blir avgjørende. Vårt utgangspunkt er godt, med en arbeidsstokk av de mest høykompetente og omstillingsdyktige i verden.

Uten en ekstraordinær innsats for å bygge nødvendig kompetanse i hele bredden av befolkningen, er risikoen stor for at endringene skyver hele yrkesgrupper ut av arbeidslivet og at både ledighet og lønnsforskjeller øker. Trepartssamarbeidet må mobiliseres for å få dette til, og staten må ta sin del av ansvaret.

I enkelte bransjer er allerede behovet for kompetansebygging prekært. I omsorgssektoren er stadig mer avansert velferdsteknologi på vei inn. Byggebransjen har en økende bruk av ufaglært arbeidskraft og opplever svak produktivitetsutvikling.

Disse medlemmer foreslår at det settes i gang et forsøk med kompetansereform i eldreomsorgen og byggebransjen, geografisk avgrenset til Rogaland og Hordaland. Prosjektet skal utvikles sammen med arbeidslivets parter, staten og institusjoner for høyere utdanning (fagskole, høyskole og universitet). Fagopplæringen involveres også for å tilpasse et raskt spor til fagbrev for ansatte med eksisterende kompetanse. Målet er å skreddersy opplegg tilpasset de enkelte næringene. Midler tildeles etter søknad fra bedrifter der ansatte og ledelse er enige om et opplegg som skal øke kompetansen til den enkelte arbeidstaker og styrke bedriftens posisjon innenfor eksisterende eller framvoksende markeder. Bedriftene og staten skal hver dekke 40 pst. av kostnaden. Den enkelte arbeidstaker må ta 20 pst. av kostnaden, og kan søke Lånekassen om støtte på egen ordning.

Forsøket skal evalueres og danne grunnlaget for en ny, helhetlig kompetansereform for hele landet i alle bransjer. Det foreslås en bevilgning på 50 mill. kroner i 2017.

God opplæring i norsk språk og arbeidskultur er en viktig del av kompetansehevingen, og viktigheten av dette arbeidet øker i tak med innvandringen. Disse medlemmer mener at Kompetansepluss bør styrkes, for å bedre lese- og skriveferdigheter blant unge og innvandrere. Disse medlemmer foreslår å bevilge 5 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Fagskoler, høyere utdanning og forskning

Utvikling av fagskolen er viktig for å heve kompetansenivået i bransjer der en stor andel av de ansatte er ufaglærte, og for å skape flere utviklingsmuligheter og karriereveier for disse yrkesgruppene. Fagskoletilbudet er utarbeidet i tett kontakt med arbeidslivet, og opplever nå økte søkertall. Disse medlemmer vil opprette 1 000 nye fagskoleplasser i løpet av en treårsperiode, og foreslår i 2017 en økning på 300 plasser. Det settes av 17 mill. kroner til dette formålet, og 10 mill. kroner til etter- og videreutdanning av fagskolelærere.

Mange oljeingeniører som har mistet jobben etter fallet i oljeprisen, mangler formell kompetanse. De har jobbet lenge innen petroleumssektoren, men det er ikke nødvendigvis rett fram å begynne i andre bransjer. Disse medlemmer foreslår en ekstrabevilgning på 20 mill. kroner til universiteter og høyskoler på Sør- og Vestlandet, slik at vi kan få på plass et tilpasset utdanningstilbud, kombinert med dagpenger, for at disse kan stille bedre rustet for jobb i andre bransjer.

En sterk universitets- og høyskolesektor legger grunnlaget for framtidig velferd, vekst og verdiskaping. Kvaliteten i forskning og høyere utdanning er avgjørende for hvor godt Norge vil lykkes i framtiden med å utvikle og ta i bruk ny kunnskap, sikre et omstillingsdyktig nærings- og arbeidsliv og bidra til fornyelser og innovasjon i offentlig sektor.

Søknadstallene til høyere utdanning er på et historisk høyt nivå. Samtidig opplever Norge den høyeste arbeidsledigheten på over 20 år, og situasjonen er særlig bekymringsfull blant unge. Flere studieplasser gir flere muligheter både for den enkelte og for samfunnet, og er en investering i framtidens næringer, teknologiutvikling og velferdsstatens profesjoner. Disse medlemmer vil ha 3 000 nye studieplasser i 2017, med vekt på lærerutdanning, helse- og sosialfag, IKT, teknologi og realfag. Det foreslås en bevilgning på 152 mill. kroner til dette formålet.

Lik rett til utdanning er en av grunnpilarene i det norske utdanningssystemet. Flere studentboliger er et sentralt virkemiddel for å styrke studentøkonomien og sikre studentene tilpassede boforhold under studietiden. Disse medlemmer foreslår å bygge 3 000 studentboliger i regi av samskipnadene i 2017, 800 flere enn i regjeringens forslag. Det foreslås en bevilgning på 45,6 mill. kroner til dette formålet.

Forskning er en forutsetning for utvikling og vekst, og helt nødvendig for å møte de store, sammensatte utfordringene Norge og verdenssamfunnet står overfor. Disse medlemmer foreslår å bevilge 40 mill. kroner til opprettelse av 100 nye rekrutteringsstillinger i universitets- og høyskolesektoren. Stillingene skal bidra til å utvikle profesjonene, øke omfanget av og kvaliteten på forsknings- og innovasjonsarbeidet i helse- og omsorgsutdanningene, bidra til en god innføring av 5-årig lærerutdanning og til å utvikle flere solide fagmiljøer innen IKT, teknologi og realfag. Om lag halvparten av stillingene skal opprettes innenfor fagmiljøer på Sør- og Vestlandet.

UH-sektoren bidrar til å sikre et solid faglig, forskningsbasert grunnlag for utdanning til og utvikling av mange profesjoner. Slik bidrar sektoren til utviklingen av velferdsstaten og til å løse våre store samfunnsutfordringer. For å styrke velferdsstatens yrker og forskningen på profesjonene, foreslår disse medlemmer en bevilgning på 50 mill. kroner til forskning innen profesjonene.

Læring gjennom hele livet

Tittel

Diff. til regjeringens forslag, i mill. kroner

Rett til barnehageplass, født før 1. januar

200

Bemanningsnorm/kvalitetstiltak barnehage

100

Lese-, skrive- og regnegaranti*

104

Lærertetthet*

149

Lærerrekruttering Nord-Norge

5

100 rekrutteringsstillinger UH

40

Reversere kutt 600 lærerstillinger

169,3

Tilpasset utdanningstilbud ingeniører

20

Kompetanse – livslang læring

50

Kompetansepluss

5

Yrkesfag: Utstyrspakke**

100

Yrkesfag: tilskudd til bedrifter som tar inn elever i praksis**

20

Yrkesfag: Etter- og videreutdanning yrkesfaglærere

20

Yrkesfag: Lærlingtilskudd**

175

Yrkesfag: Lærebedriftsrekruttering

5

Yrkesfag: Pilotprosjekt hospitering rådgivere ungdomsskolen

2,5

Yrkesfag: Arbeidslivveiledere

2,5

IKT-forskning

20

Etter- og videreutdanning IKT-komp. lærere

15

Koding på barnetrinnet

10

3000 nye studieplasser

152

800 studentboliger – 3000 til sammen

45,6

300 nye fagskoleplasser – opptrapping mot 1000

17

Etter- og videreutdanning fagskolelærere

10

NOKUT

10

Forskning innen profesjonsutdanningene

50

Beskrevet i andre pakker

Bygg og infrastruktur UH

100

Sum

1596,9

*Dekkes over kommuneramma

**Dekkes over fylkeskommuneramma

6. På vei mot lavutslippssamfunnet

I desember 2015 fikk verden endelig en rettslig bindende internasjonal klimaavtale med reell og global deltakelse fra alle land. Paris-avtalen forplikter alle land til å arbeide for å holde økningen i den globale gjennomsnittstemperaturen godt under 2 grader. Norge har forpliktet seg til å kutte klimagassutslippene med 40 pst. innen 2030 sammenlignet med utslippene i 1990.

For å nå Paris-avtalens mål må Norge kutte utslipp både hjemme og ute. Målet om 40 pst. utslippskutt innen 2030 skal oppnås i samarbeid med EU. Både petroleumsvirksomheten og fastlandsindustrien i Norge er en del av EUs kvotesystem. I kvotepliktig sektor skal utslippene kuttes med 43 pst. sammenlignet med 2005. I transport, jordbruk, bygg og avfall må det gjøres store utslippskutt her hjemme. Målet er 40 pst. Nye tiltak må bidra med 10,5 mill. tonn. Det trengs et taktskifte i klimapolitikken.

Disse medlemmer mener det haster med å gjennomføre endringer som faktisk bidrar til utslippskutt. Derfor la Arbeiderpartiet blant annet frem over 40 forslag til klimatiltak i februar 2016. Arbeiderpartiets alternative budsjett for 2017 bygger videre på disse 40 forslagene, og presenterer tiltak som vil bidra til endringer som gjør at vi kan nå Paris-målet. Det vil imidlertid kreve oppfølging og forsterkning også i årene som kommer.

Norge har sterke industrimiljø i blant annet i kraftforedlende industri, verftsindustrien, maritim sektor, skognæringene og petroleumsindustrien. Disse medlemmer vil legge til rette for at disse industrimiljøene kan satse mer på tiltak og teknologiutvikling som bidrar til utslippsreduksjoner. Slik vil klimapolitikken bidra til å posisjonere norsk næringsliv for lavutslippssamfunnet og skape arbeidsplasser for framtida.

Ikke-kvotepliktig sektor

For å nå målet om 40 pst. utslippskutt i ikke-kvotepliktig sektor, må vi komme raskt i gang med å gjennomføre de mest effektive tiltakene. Basert på Miljødirektoratets rapport «Klimatiltak og utslippsbaner mot 2030. Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling» og Olje- og energidepartementets rapport «Mulighetsstudier av fullskala CO2-håndtering i Norge» peker disse medlemmer på fire områder hvor det er stort potensial for utslippskutt:

  1. Nullutslippsteknologi i veitransport

  2. Biodrivstoff

  3. Grønn skipsfart

  4. Karbonfangst og -lagring

Enova vil stå sentralt i arbeidet med å nå Paris-målet. Enova gir i dag støtte til miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt til utvikling av energi- og klimateknologi. Disse medlemmer vil at en av Enovas viktigste oppgaver i årene fremover skal være å legge til rette for tiltak som bidrar til å redusere klimagassutslippene vesentlig. Her er fyllestasjoner for nullutslippsbiler, biodrivstoff, landstrøm og elektrifisering av fergeflåten spesielt viktige områder.

Disse medlemmer mener en avvikling av Enova-fondet (fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging), slik regjeringen foreslår fra 2018, skaper stor usikkerhet og uforutsigbarhet for det videre klimaarbeidet. Disse medlemmer vil heller styrke fondet, og foreslår derfor 32,5 mrd. kroner til å styrke fondskapitalen, slik at den kommer opp i 100 mrd. kroner i 2017. Disse medlemmer foreslår i tillegg 100 mill. kroner i direkte støtte til utbygging av fyllestasjoner.

Veitrafikk

Transportsektoren står for mer enn 30 pst. av de nasjonale utslippene av klimagasser, og over halvparten av utslippene i ikke-kvotepliktig sektor.

Mot nullutslipp i personbilmarkedet

Disse medlemmers mål er at nybilsalget av personbiler i 2025 skal være basert på nullutslippsteknologi. For å oppnå dette målet, må vi bruke avgifter til å påvirke folks beslutning om hvilken bil de skal kjøpe. Det må lønne seg å velge klimariktige løsninger fremfor løsninger som gir klimagassutslipp.

Men det må også bygges infrastruktur. Det må på plass et nett av fyllestasjoner for nullutslippskjøretøy, slik at nullutslippsbiler blir et reelt alternativ i hele landet. Statens virkemiddel for å bidra til en slik utbygging er Enova. Disse medlemmer foreslår 100 mill. kroner utover regjeringens forslag i direkte støtte i 2017 til utbygging av fyllestasjoner.

Næringstransport

Næringstransporten står for dobbelt så store utslipp som privatbilene. Nullutslippsløsninger blir i stadig større grad tilgjengelige, også innenfor områder som tungtransport og skipsfart, men det finnes i dag ingen omfattende virkemidler for å stimulere til å bytte ut gammel teknologi med klimariktig teknologi. Disse medlemmer foreslår derfor å etablere et CO2-fond for næringstransporten. Et slikt fond skal gi tilskudd til merkostnader ved investering i null- og lavutslippskjøretøy som går på eksempelvis biodrivstoff, biogass, elektrisitet eller hydrogen.

Tungtransporten alene står for 2,5 mill. tonn CO2 årlig og betaler inn 1,2 mrd. kroner i CO2-avgift. Et fond, etter modell av det vellykkede NOx-fondet, vil kunne redusere utslippene med inntil 50 pst.

I 2014 var utslippene fra buss, varebiler, anleggsmaskiner, innenriks sjøfart og fiske på i alt 6,4 mill. tonn CO2 årlig. Også i disse segmentene kan et CO2-fond bidra til store utslippsreduksjoner, og Arbeiderpartiet vil vurdere å innlemme også disse delene av transportsektoren i fondet.

Biodrivstoff

Skal vi nå Paris-målet, er det også nødvendig å redusere utslippene kraftig fra kjøretøy som går på fossilt drivstoff og som vil fortsette å være på veiene i mange år fremover. Biodrivstoff er en nøkkel. Disse medlemmer ønsker en forpliktende opptrappingsplan for omsetningskravet for å nå målet om 40 pst. biodrivstoff (før dobbelttelling) innen 2030:

  • 10 pst. i 2020

  • 25 pst. i 2025 (en kontrollstasjon i 2022 hvor tilgangen på bærekraftig biodrivstoff vurderes som grunnlag for 2025-målet)

  • 40 pst. i 2030

Biodrivstoff er kun et godt klimatiltak hvis det er basert på annengenerasjons, bærekraftig drivstoff. Målet må ses i sammenheng med produksjon av biodrivstoff. Tilgang på nok bærekraftig biodrivstoff i markedet er i dag en vesentlig barriere. Disse medlemmer vil derfor legge til rette for produksjon av bærekraftig biodrivstoff i Norge.

For å bidra til forutsigbarhet i biodrivstoffpolitikken, vil disse medlemmer ta initiativ til et bredt forlik om biodrivstoff i Stortinget.

Det er et mål å stimulere til en bærekraftig industriell verdikjede for biodrivstoff basert på norsk skog. Slik kan vi skape nye arbeidsplasser, samtidig som vi bidrar til å redusere klimagassutslippene. Disse medlemmer vil opprette et verdiskapingsprogram for bioøkonomi, og satse på biodrivstoff innenfor rammene av Enova. Omsetningskravet kombinert med det nye CO2-fondet for transport i næringslivet vil sammen bidra til økt etterspørsel etter biodrivstoff, og dermed forutsigbarhet for produsentene av biodrivstoff.

Avgifter

Miljøavgifter er et viktig virkemiddel for å stimulere til miljø- og klimariktig omlegging av økonomien. Avgiftene reduserer etterspørselen etter miljøskadelige produkter, og opprettholder prinsippet om at forurenser skal betale. Gode og treffsikre avgifter gjør at utslipp kuttes der hvor det er mest effektivt. Lønnsomheten i å utvikle og ta i bruk mer miljøvennlig teknologi øker. Samtidig er det viktig å være oppmerksom på at avgiftene virker mest effektivt når de miljøvennlige alternativene faktisk eksisterer.

Effekten av å øke drivstoffavgiftene alene er relativt sett lav. Avgiftene må opp på et svært høyt nivå før de bidrar til å kutte utslipp i et omfang som monner. Ifølge TØI vil 50 pst. økning i drivstoffprisen bidra til utslippskutt på 350 000–400 000 tonn i 2028.

I store deler av landet er verken kollektivtrafikk eller nullutslippsbiler ennå et reelt alternativ. Derfor foreslår disse medlemmer ingen ytterligere økning av bensinavgiften utover regjeringens forslag, mens disse medlemmer opprettholder forslaget fra revidert nasjonalbudsjett 2016 om å øke dieselavgiften med 50 øre/l for å redusere forskjellen mellom bensin- og dieselavgiften. Dette innebærer en økning på 15 øre/l utover regjeringens forslag.

Det er viktig å stimulere til klimariktige valg. Vårt valg av bil låser oss til teknologi og utslippsnivå i mange år fremover. Disse medlemmers mål er at det kun skal selges nullutslippsbiler i Norge fra 2025. Det krever kraftige virkemidler i form av en tydelig favorisering av nullutslippskjøretøy i avgiftssystemet kombinert med en storstilt utbygging av ladeinfrastruktur og hydrogenfyllestasjoner som gjør overgangen mulig. Disse medlemmer foreslår å øke CO2-kompontenten i engangsavgiften med 120 kroner per gram for alle biler med utslipp over 85 gram. NOx-komponenten foreslås økt med 10 pst. 2025-målet krever at fordelene ved å ha nullutslippsbil fortsetter å være sterke. Disse medlemmer støtter derfor ikke forslaget om redusert årsavgift for fossilbiler og innføring av halv årsavgift for elbiler.

Disse medlemmer foreslår også økninger i en rekke andre næringsrelaterte klimaavgifter, deriblant smøreoljeavgiften. Dette må ses i sammenheng med forslaget om et CO2-fond for å stimulere til teknologiskifte i transportnæringen.

Kollektiv, sykkel og gange

I storbyområdene skal trafikkveksten skje ved bruk av kollektivtrafikk, sykkel og gange. Bymiljøavtalene er derfor en viktig prioritet for disse medlemmer. Det vil bidra til reduserte klimagassutslipp, men vil først og fremst redusere lokal forurensning og løse køproblemene i byområdene. Disse medlemmer mener at staten må være villig til å finansiere inntil 70 pst. av kostnadene ved store kollektivinvesteringer i storbyene. Derfor har disse medlemmer lovet 10 ekstra mrd. kroner over ti år til formålet. Regjeringen legger nok en gang opp til en svak prioritering av dette området, og disse medlemmer foreslår derfor å styrke satsingen med 1 mrd. kroner i 2017.

Fremdriften i InterCity-utbyggingen må sikres. Bevilgningene til planlegging av InterCity-strekningene reduseres betydelig med regjeringens forslag. Disse medlemmer mener vi må gjennomføre vedtaket om utbygging av triangel innen 2030. Disse medlemmer foreslår derfor å styrke denne posten med totalt 283 mill. kroner. Regjeringen reduserer også bevilgningene til drift og vedlikehold av jernbanen med 375 mill. kroner. Etterslepet innenfor jernbanen blir stående på stedet hvil med dette opplegget. Disse medlemmer foreslår derfor å øke bevilgningen til vedlikehold med 567 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Skipsfart

Skipsfart står for nærmere en femtedel av utslippene i ikke-kvotepliktig sektor. Også her vil Enova ha en betydelig rolle gjennom tilskudd til etablering av landstrøm og lav- og nullutslippsteknologi spesielt i fergeflåten. Innen 2030 må det etableres landstrøm for alle større havneanløp. Styrkingen av Enova gir rom for å starte dette arbeidet.

Mange ferger eid av fylkeskommunene er modne for utskifting. Valg av teknologi i de nye fergene vil låse utslippsnivået fra denne trafikken i lang tid fremover. Disse medlemmer vil derfor at staten i en periode skal bidra med midler til et program for å elektrifisere fergestrekningene. Disse medlemmer foreslår å etablere en tidsavgrenset ordning for fylkeskommuner som bytter til elferger. Disse medlemmer foreslår å sette av 100 mill. kroner til dette i 2017. En slik forsering av utskifting av ferger vil også føre til økt aktivitet ved verftene langs vestlandskysten som er verdensledende på klimavennlig teknologi.

For å nå målene om elektrifisering av fergestrekninger og landstrøm, må støtte fra Enova, NOx-fondet og det nyopprettede CO2-fondet kombineres med høye miljøkrav i offentlige anbud både på statlig og fylkesnivå.

For å forsterke målsettingene innenfor grønn skipsfart, vil disse medlemmer foreslå nye mål om innblanding av 20 pst. biodiesel til lasteskip og 20 pst. biodiesel i fiskeflåten. Det nye CO2-fondet vil kunne bidra til å nå disse målsettingene, om skip og fiskeflåten innlemmes i fondet.

Forslag til tiltak i budsjettet for 2017:

  • Utrede bruk av fleksibel veibruksavgift som varierer med geografisk plassering og utslippsintensitet i drivstoffet.

  • Generell styrking av Enova ved å øke fondet for klimateknologi, fornybar energi og energiomlegging til 100 mrd. kroner. Disse medlemmer ønsker ikke å legge ned fondet slik regjeringen har foreslått.

  • Støtte til fyllestasjoner for nullutslippsbiler gjennom en ekstrabevilgning på 100 mill. kroner til Enova.

  • Trappe opp omsetningskravet for biodrivstoff til 40 pst. innen 2030.

  • Opprette en bærekraftig industriell verdikjede for biodrivstoff basert på norsk skog, blant annet gjennom et verdiskapingsprogram for bioøkonomi, styrking av Miljøteknologifondet i Innovasjon Norge og biodrivstoff som satsingsområde i Enova.

  • Øke dieselavgiften med 50 øre/l – en økning på 15 øre/l utover regjeringens forslag.

  • Øke CO2-kompontenten i engangsavgiften med 120 kroner per gram for alle biler med utslipp over 85 gram.

  • NOx-komponenten i engangsavgiften foreslås økt med 10 pst.

  • Arbeiderpartiet støtter ikke forslaget om redusert årsavgift for fossilbiler eller innføring av halv årsavgift for elbiler.

  • Øke bevilgningen til kollektivtrafikk i storbyene med 700 mill. kroner.

  • Øke bevilgningene til jernbanevedlikehold og planlegging av InterCity med henholdsvis 567 mill. og 287 mill. kroner.

  • Be regjeringen sette i gang forhandlinger med transportnæringen med sikte på å opprette et CO2-fond etter modell av NOx-fondet. Fondet skal omfatte vare- og tungtransporten. Det skal også vurderes om skip og fiskebåter skal omfattes.

  • Øke CO2-avgiften og mineraloljeavgiften og øremerke deler av denne til CO2-fondet. Omfanget må avgjøres av hvor store utslippsreduksjoner transportnæringen er villig til å forplikte seg til.

  • Sette av 100 mill. kroner til et tidsavgrenset program for elektrifisering av fergeflåten.

  • Forsterke målsettingene innenfor grønn skipsfart ved nye mål om innblanding av 20 pst. biodiesel til lasteskip og 20 pst. biodiesel i fiskeflåten.

  • Vurdere å utvide omsetningskrav for biodrivstoff til maritim transport.

  • For å nå målene om elektrifisering av fergestrekninger og landstrøm, må støtte fra Enova, NOx-fondet og det nyopprettede CO2-fondet kombineres med høye miljøkrav i offentlige anbud både på statlig og fylkesnivå.

  • Prioritere etablering av landstrøm ved de største havneanløpene innenfor Enovas økte rammer.

  • Åpne for differensiert havneavgift for å fremme landstrøm. Målet er å stimulere skip til å gjøre de nødvendige investeringene for å kunne benytte seg av landstrøm.

CCS – i og utenfor kvotepliktig sektor

Karbonfangst - og lagring (CCS) er en betingelse for å nå klimamålene. Norge kan ta en ledende rolle i teknologiutviklingen. Vi har allerede verdensledende forskningsmiljøer på karbonfangst, -transport og -lagring. Det gjør oss godt posisjonert for fremtiden.

Disse medlemmer vil prioritere et program for fullskala CCS. Disse medlemmer foreslår å realisere tre prosjekter – Norcem, Yara og Klemetsrud – og vil i årene som kommer prioritere midler til disse fangstprosjektene, og dessuten transport og (mellom)lagring. Satsingen vil innebære behov for mange nye fagarbeidere innenfor både fangst, transport og lagring. Transport av karbon vil også gi arbeidsplasser innenfor skipsbygging. Tiltaket vil bidra til utslippsreduksjoner på 1,5 mill. tonn CO2-ekvivalenter fra 2022, hvorav 315 000 i ikke-kvotepliktig sektor.

Disse medlemmer vil undersøke mulighetene for å etablere et europeisk sentrallager for CO2 i Nordsjøen. Dette kan sikre både norske arbeidsplasser og inntekter fra norsk sokkel i lang tid fremover. Dagens infrastruktur i Nordsjøen vil kunne brukes videre. Med CCS vil det dessuten åpne seg enda flere industrielle muligheter, som produksjon av hydrogen basert på norsk gass med CCS.

Forslag til tiltak i budsjettet for 2017:

  • 150 mill. kroner til CO2-lagring.

Kvotepliktig sektor

Arbeiderpartiets klimaforslag omfatter også tiltak i kvotepliktig sektor. I kvotepliktig sektor er det mengden kvoter som bestemmer det totale utslippsnivået. Å kutte utslipp her gir ingen umiddelbar gevinst i det norske klimaregnskapet. Tiltakene må ha et annet formål enn reduserte norske utslipp. Med dagens kvotepris i EU er det liten grunn til å tro at kvotesystemet vil stimulere til nødvendig teknologiutvikling.

Norsk industri har gjennom mange år redusert sine utslipp – først og fremst gjennom å utvikle og ta i bruk ny teknologi. Det setter vår industri i en gunstig posisjon i en verden som i stadig større grad etterspør klimavennlige løsninger, men behovet for fortsatt omstilling er til stede. Disse medlemmer mener Norge har mange industrielle fortrinn. Vi har blant annet god tilgang på fornybar energi, en høyt utdannet befolkning, sterke industrielle kompetansemiljøer, samt stabile og langsiktige rammer for samfunnsutviklingen. Globale endringer i energimarkedene vil påvirke petroleumssektoren i Norge.

I årene som kommer, er det viktig at det skapes nye muligheter, slik at kompetansen som i dag er knyttet til produksjonen på norsk sokkel, kan brukes til å utvikle andre og nye næringer i Norge. Samtidig må verdien av eksporten fra fastlandsindustrien mer enn dobles for å kompensere for lavere inntekter fra sokkelen. Målet med tiltak i kvotepliktig sektor handler derfor om å bidra til fortsatt teknologiutvikling og dermed økt konkurransekraft, eksportmuligheter og arbeidsplasser i norske bedrifter.

Petroleumssektoren har mange installasjoner med lang levetid, og her vil utslippsreduserende tiltak være spesielt viktig. Valg av løsninger låser utslippsnivået i tiår fremover. Men i petroleumsindustrien ligger det også mange muligheter i overgangen til lavutslippssamfunnet, ikke minst i samspill med havbasert fornybar energi. Petroleumsnæringen vil også spille en sentral rolle i satsingen på karbonfangst, -transport og -lagring.

Disse medlemmer vil legge til rette for at det utvikles, testes og implementeres teknologi som kan ta oss inn i lavutslippssamfunnet på en måte som utvikler næringer og skaper arbeidsplasser. Disse medlemmer vil også legge til rette for at norsk næringsliv kan utvikle ny teknologi som bidrar til å løse klimautfordringen, blant annet ved å styrke Miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge. Norge har gode forutsetninger for å bli en viktig leverandør av miljøteknologiske løsninger. Slike teknologier kan begrense forurensning ved hjelp av rensing, mer miljøvennlige produkter og produksjonsprosesser, mer effektiv ressurshåndtering og teknologiske systemer som reduserer miljøpåvirkningen. Disse medlemmer vil bevilge én mrd. kroner til Miljøteknologiordningen, fordelt over fire år. I 2017 innebærer dette en bevilgning på 250 mill. kroner.

Disse medlemmer ønsker å etablere et demonstrasjonsprosjekt for havbasert fornybar teknologi innenfor Miljøteknologiordningen.

Forslag til tiltak i budsjettet for 2017:

  • Styrke Miljøteknologiordningen med 250 mill. kroner, som blant annet finansierer et demonstrasjonsprosjekt for havbasert fornybar teknologi og pilotering innenfor bioøkonomi.

  • Styrket fondskapital i Enova sikrer støtte til lav- og nullutslippsteknologi i petroleumssektoren og fastlandsindustrien.

Internasjonalt klimaarbeid

Den største utslippsveksten de neste årene er forventet å komme i fremvoksende økonomier og utviklingsland. Allerede i dag står disse landene for 60 pst. av de globale utslippene. Togradersmålet kan ikke nås uten en formidabel innsats for å kombinere økt energitilgang og velstandsvekst med lave utslipp i disse landene. Derfor vil disse medlemmer satse på utslippsreduksjoner internasjonalt gjennom regnskogsatsingen, det grønne klimafondet og fornybarutvikling internasjonalt. Det er viktig for oss at Norge fortsetter å ha en pådriverrolle globalt, både gjennom å bidra til finansiering av klimatiltak og gjennom en aktiv rolle i oppfølgingen av Paris-avtalen. Det er spesielt viktig at Norge tar et sterkt lederskap innenfor områdene fornybar energi og energiinfrastruktur. Disse medlemmer følger opp klimaforliket, og setter derfor av om lag 300 mill. kroner mer enn regjeringen til regnskogsatsingen (REDD+).

Forslag til budsjettet for 2017:

  • Følger opp klimaforliket ved å reversere regjeringens kutt i regnskogmidler.

Tabell utgiftsprioriteringer og avgiftsendringer

Tittel

Diff. til regjeringens forslag, i mill. kroner

Bymiljøavtaler

1000

Jernbaneverket, drift og vedlikehold

567

Jernbaneverket, investeringer, planlegging

283

Fergeutskiftningsprogram elferger

100

Kystverket, nyanlegg og større vedlikehold

175

Kystverket, tilskudd til overføring av gods fra veg til sjø

50

Infrastruktur for nullutslippsteknologi

100

TransferIT

35

Demonstrasjonsprosjekter havvind*

50

Karbonfangst, transport og lagring

150

Pilotering bioøkonomi*

50

Nye forskningssenter bioøkonomi

25

Forskning og innovasjon skog/jord

10

Klima- og skogsatsing regnskog

291

Skogvern

70

 

Sum

2956

 

Overføring til Enova-fondet (under streken)

32500

 *Tas innenfor miljøteknologiordningen

Klimaavgifter

Gå imot regjeringens forslag om redusert årsavgift

1220

Ikke provenynøytral omlegging av engangsavgiften

1124

Fjerne regjeringens forslag om årsavgift for elbiler

-55

15 øre økning i veibruksavgift på diesel

405

Øke avgiften på HFK/PFK til 500 kr/tonn

65

Øke grunnavgiften på mineralolje med 30 øre

320

5 pst. økning i CO2-avgift på mineralske produkter

290

Øke svovelavgiften med 5 øre/l

5

Økt smøreoljeavgift med 5 pst. utover prisjustering

5

Totalt

3379

Anslag utslippsreduksjoner

Forventet utslippskutt i CO2-ekvivalenter i 2030 sammenlignet med referansebanen 2015 (som er om lag på 2005-nivå). Miljødirektoratet (MD), Olje- og energidepartement (OED/Gassnova) Transportøkonomisk institutt (TØI).

CO2-ekvivalenter

Transport

MD: Nullutslipp personkilometer i store byer

(Justert til 25 pst. effekt pga. elektrifisering og biodrivstoff)

46 500

Kjøretøyteknologi – pst. av nybilsalg i gitt årstall

MD: 100 pst. nullutslipp personbil 2025

2 700 000

MD: 100 pst. nullutslipp varebil el eller hydrogen 2030

827 000

MD: 100 pst. nullutslipp el eller hydrogen bybuss 2025

207 000

MD: 75 pst. nullutslipp el eller hydrogen langdistansebuss 2030

74 000

TØI: CO2-fond. Lastebiler, maks. utslippsreduksjoner i 2027 sammenlignet med 2015-nivå

1 152 000

Biodrivstoff

MD: 40 pst. biodrivstoff veitransport 2030 halve bilparken

(halve bilparken nullutslipp i 2030). Maks. utslippsreduksjoner i 2030

1 910 125

Innen 2030

MD: 20 pst. biodrivstoff anlegg, traktor, småbåter

409 000

MD: 20 pst. biodrivstoff lasteskip

36 000

MD: 20 pst. biodrivstoff fiskeflåten

139 000

MD: 40 pst. fornybart drivstoff innenriks luftfart

104 000

Jernbane

MD: Nullutslipp jernbane

(25 pst. effekt pga elektrifisering og biodrivstoff i veitransport)

Grønn skipsfart

10 250

MD: Elektrifisering ferger

525 000

MD: Landstrøm

196 000

MD: LNG supplyskip

35 000

Sum transport

8 370 875

Andre sektorer

OED/Gassnova: CCS Klemetsrud

315 000

MD: Stans i nydyrking myr (N2O og CO2-utslipp)

131 000

MD: Utfasing oljefyr grunnlast

530 000

Sum andre sektorer

976 000

Utredes – sirkulær økonomi – fra Arbeiderpartiets klimaforslag

Biogass fra husdyrgjødsel

101 000

Redusere matsvinn

56 000

Materialgjenvinning plast middels nivå

110 000

Materialgjenvinning tekstil

20 000

Energieffektivisering næringsmiddelindustrien

210 000

Sum utredes sirkulær økonomi

497 000

Andre tiltak som kan vurderes:

HFK lekkasjekontroll

209 100

HFK lavere vektfaktor

197 000

Utfasing oljefyr spisslast

130 000

Energikonvertering næringsmiddelindustrien

153 000

Ikke-kvotepliktige utslipp petroleumssektoren

250 000

Sum andre tiltak som må vurderes

939 100

Sum alle tiltak

10 782 975

7. Helse i alt vi gjør

Disse medlemmer ønsker en sterk, offentlig helsetjeneste. Gjennom forebygging, tidlig innsats og god behandling når du blir syk, skal du i vår felles helsetjeneste få den beste hjelpen – gjennom hele livet.

Friske mennesker har det bedre, men god livskvalitet gjør oss også friskere. Morgendagens helseutfordringer har tett sammenheng med dagens tilbud av kultur, idrett, omsorg, naturopplevelser og mat. Fremtidige utgifter i helse- og omsorgssektoren avhenger av hvor godt vi lykkes med forebygging og tidlig innsats.

Disse medlemmer foreslår økte bevilgninger til tiltak som fremmer god folkehelse, en styrket sykehusøkonomi og digitalisering av norsk velferds- og helsetilbud.

En god folkehelse

I Norge har vi opplevd store forbedringer i helse og levealder. Bak gjennomsnittstallene, som viser at norske innbyggeres helse er god, skjuler det seg imidlertid store forskjeller. Personer med høyere utdanning og inntekt både lever lengst og har best helse. God fordelingspolitikk er derfor god helsepolitikk.

Trivsel og fellesskap er helsefremmende. Gode møteplasser, kulturopplevelser og tilrettelegging for at folk kan leve et aktivt liv er derfor viktige stikkord i Arbeiderpartiets folkehelsepolitikk.

Tidlig innsats er avgjørende for å unngå at helseutfordringer får vokse til problemer som er langt vanskeligere å håndtere. Derfor vil disse medlemmer prioritere innsatsen rettet inn mot barn og ungdoms fellesarenaer, gjennom arbeid mot mobbing, løft for skolehelsetjenesten og innsats for god psykisk helse, tilgang til gode idrettsanlegg og tilrettelegging for et godt kosthold og fysisk aktivitet for alle.

Gode friluftsopplevelser øker livskvaliteten. Disse medlemmer vil tilrettelegge for økt tilgjengelighet til friluftsområder og bedre kunnskap om det biologiske mangfoldet.

Den store innsatsen utført av frivillige organisasjoner betyr mye i utviklingen av fellesskap og inkludering på tvers av alder, etnisitet og bakgrunn. Disse medlemmer ønsker derfor å støtte opp om frivilligheten med økte bevilgninger i vårt budsjett for 2017.

Skolemat og fysisk aktivitet

Feilernæring, overvekt og livsstilssykdommer er økende problemer blant barn og unge i Norge. Det gir redusert livskvalitet, og det krever store ressurser av samfunnet. Det er dokumentert at tidlig etablering av sunne vaner gjerne videreføres videre i livet.

Disse medlemmer ønsker en gradvis opptrapping med sikte på at barn og unge på alle klassetrinn skal ha én time fysisk aktivitet daglig. Disse medlemmer foreslår å sette av 100 mill. kroner i søkbare midler for å stimulere til økt samarbeid og samspill mellom frivillig sektor og skolene.

Det er særlig viktig at barn og unge oppdager gleden ved friluftsliv. Disse medlemmer foreslår en bevilgning på 5 mill. kroner til prosjektet «den naturlige skolesekken».

Disse medlemmer vil tilby alle barn og unge et enkelt skolemåltid hver dag og foreslår å starte et prøveprosjekt ved skolestart høsten 2017, der 50 kommuner prøver ut ulike former for skolemåltid. Det settes av 66,7 mill. kroner til dette i alternativt budsjett.

Disse medlemmer vil gjeninnføre frukt og grønt i ungdomsskolen, foreslår på denne bakgrunn en bevilgning på 117 mill. kroner for oppstart høsten 2017.

Arbeid mot mobbing

Å føle seg trygg og trives på skolen er viktig for å lære godt, men har også stor betydning for barn og unges psykiske helse. Forskning viser at elever som faller ut av skolen, har økt sjanse for helseproblemer, lavere levealder og større sannsynlighet for rusmisbruk. Mobbing er ikke bare et problem for skolen og den enkelte, det er også et folkehelseproblem.

Alle elever har en lovfestet rett til å følge seg trygge på skolen. Likevel viser elevundersøkelsen at 20 000 elever opplever mobbing hver uke. 9 000 elever utsettes for omfattende mobbing og trakassering over tid. Å bli utsatt for mobbing kan få alvorlige konsekvenser for den som utsettes for det.

I 2016 fremmet Arbeiderpartiet 25 forslag i Stortinget for å styrke arbeid mot mobbing. I alternativt budsjett for 2017 bevilges det 10 mill. kroner til beredskapsteam mot mobbing i alle kommuner.

Disse medlemmer foreslår også en styrking av laget rundt eleven, med 20 mill. kroner i økt bevilgning til sosialrådgivningstjenesten og ansettelse av flere miljøarbeidere på skoler med størst læringsmiljøutfordringer.

Psykisk helse og tidlig innsats

Mange barn og unge har det ikke godt i hverdagen. Det kan skyldes hjemmesituasjonen, mobbing eller et sterkt press for å lykkes på flere arenaer. Folkehelseinstituttet anslår at om lag hvert femte barn og unge i Norge har psykiske plager som påvirker dem i hverdagen. Når noe er vanskelig, må det være lett å få riktig hjelp. Disse medlemmer mener at det neste store helseløftet i Norge må være et løft for barn og unges psykiske helse.

Disse medlemmer foreslår å øremerke 200 mill. kroner til skolehelsetjenesten. Disse medlemmer foreslår å styrke samarbeidet mellom Studenthelsetjenesten og sykehusene om psykisk helsetilbud til studenter med 10 mill. kroner, innenfor rammen til de regionale helseforetakene.

Disse medlemmer ønsker å gjøre det gratis for ungdom under 18 å gå til fastlege og legevakt, og foreslår å bevilge 52 mill. kroner til dette i 2017.

Disse medlemmer vil styrke det kommunale tjenestetilbudet for psykisk helse, og foreslår en bevilgning på 100 mill. kroner til lavterskel hjelpetilbud for unge og familier etter modell av Familiens hus eller Ung Arena.

Anlegg for idrett og fysisk aktivitet

Idrettsanlegg er arenaer for fysisk aktivitet – både organisert og i egenregi – og er viktige for sosialt samvær og integrering. Anleggene finansieres i et samarbeid mellom lag og foreninger, kommuner og tippemidler.

I flere år har det vært søkt om langt større midler til opprusting av idrettsanlegg enn det som er tilgjengelig gjennom disponible tippemidler. Disse medlemmer ønsker å fjerne etterslepet i opprusting av idrettsanlegg, og foreslår en bevilgning på 200 mill. kroner til dette i 2017.

Lag som bygger anlegg får ikke momskompensasjon, slik kommuner gjør. For å gi like vilkår, ønsker disse medlemmer å endre momskompensasjonsordningen fra å være rammestyrt til å bli regelstyrt. Slik sikres full refusjon og forutsigbarhet for lag og foreninger. Disse medlemmer foreslår en bevilgning på 30 mill. kroner mer enn regjeringen til momskompensasjon i budsjettet for 2017.

Aktiv aldring

Aktivitet, kultur og opplevelser er avgjørende for eldres livskvalitet og helse. Disse medlemmer ønsker gjennom en tilskuddsordning å stimulere til kultur- og aktivitetstilbud for eldre i kommunene, i samarbeid med frivillige. Disse medlemmer foreslår en bevilgning på 47,3 mill. kroner til en slik ordning i budsjettet for 2017.

Disse medlemmer ønsker å tilrettelegge for gode kulturtilbud som når ut til grupper som ellers har liten eller ingen tilgang til kulturopplevelser. Disse medlemmer foreslår en bevilgning på 45,8 mill. kroner til prosjektet «Den kulturelle spaserstokken».

Arbeiderpartiets politikk for en god eldreomsorg er beskrevet i kapittel 6, Velferdstjenester og integrering i kommunene i Arbeiderpartiets alternative budsjett.

Frivilligsentralene

Frivilligsentraler gir økt livskvalitet, fellesskap og inkludering på tvers av alder, etnisitet og bakgrunn i svært mange kommuner og lokalsamfunn. Tilbudene baseres på innsatsen fra frivillige, og varierer derfor fra sted til sted.

Regjeringen velger å la kommunene overta finansieringen av sentralene. Disse medlemmer støtter ikke en slik omlegging. Det trengs flere frivilligsentraler, og finansieringen bør skje direkte og over kulturbudsjettet. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 20 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Friluftsliv

Friluftsliv gir gode opplevelser, økt trivsel, fysisk aktivitet og god folkehelse. Friluftsområdene må tilrettelegges og forvaltes slik at de er lett tilgjengelig for alle.

De frivillige organisasjonene gjør et svært viktig arbeid med å tilrettelegge for gode naturopplevelser. Disse medlemmer ønsker å øke den økonomiske støtten til organisasjonene med 50 mill. kroner i budsjettet for 2017.

Disse medlemmer vil sikre sammenhengende naturområder for friluftsliv gjennom nasjonale og regionale planer, og foreslår en bevilgning på 10 mill. kroner til dette formålet i budsjettet for 2017.

Disse medlemmer vil følge opp målene i handlingsplanen for naturmangfold, og foreslår en bevilgning på 20 mill. kroner til dette formålet i budsjettet for 2017.

Disse medlemmer ønsker å øke kunnskapen om arter og naturforvaltning, og foreslår en bevilgning på 10 mill. kroner til dette formålet.

Disse medlemmer vil styrke forvaltningen i verneområdene, og foreslår en bevilgning på 10 mill. kroner til dette arbeidet.

Styrket spesialisthelsetjeneste

Sykehus og resten av spesialisthelsetjenesten i Norge holder høy kvalitet. Mange pasienter opplever likevel feil, mangelfull informasjon og dårlig samarbeid innad i helsetjenesten. Skal vi stanse utviklingen mot et todelt helsevesen i Norge, må vi derfor si nei til ytterligere privatisering samtidig som de offentlige sykehusene må bli bedre. Ro rundt organiseringen av sykehusene, bedre økonomi, utvikling av nye behandlingsmetoder, nye medikamenter, ny teknologi og god og tillitsbasert faglig ledelse er nøkkelen.

Arbeiderpartiet har lovet 12 mrd. kroner ekstra til styrking av sykehusene i perioden 2014 til 2017. Dette løftet har blitt fulgt opp i de alternative budsjettene. For 2017 innebærer dette en bevilgning på en milliard kroner mer enn regjeringen til økt aktivitetsvekst. Bevilgningen skal blant annet gå til satsing på IKT, utstyr og nye behandlingsmetoder, raskere behandling gjennom kveldsåpne poliklinikker og økt satsing på medisinsk forskning.

Digitalisering

Riktig bruk av ny helseteknologi vil føre til færre feil, raskere hjelp, bedre kommunikasjon, mer treffsikker behandling, en enklere hverdag for ansatte, og nye arbeidsplasser. Disse medlemmer mener Norge bør lede an i denne utviklingen.

For 2017-budsjettet foreslår disse medlemmer økte investeringer i sykehusenes digitale «grunnmur» og infrastruktur. 150 mill. kroner av den økte bevilgningen til sykehus prioriteres til IKT.

En aldrende befolkning vil bidra til at etterspørselen etter helse- og omsorgstjenester vil vokse kraftig i årene som kommer. Disse medlemmer vil ta ny teknologi i bruk for å bidra til trygghet, mestring og selvstendighet i hverdagen. Velferdsteknologi kan bidra til å oppfylle ønsket de aller fleste har om å bo hjemme, og gjøre hverdagen enklere på sykehjem. Innovative innkjøp og investeringer i velferdsteknologi kan oppleves som risikofylt for mange kommuner. Disse medlemmer foreslår derfor en risikoavlastende tilskuddsordning for innovative anskaffelser i norske kommuner, og setter av 100 mill. kroner til dette formålet i alternativt budsjett for 2017.

Tittel

Diff. til regjeringens forslag, i mill. kroner

Styrke sykehusene i tråd med egne lovnader

1000

Velferdsteknologi: risikoavlastende tilskuddsordning for kommunene, pilotprosjekter

100

Den naturlige skolesekken

5

Innsats mot mobbing

30

Samarbeid Studenthelsetjenesten og sykehusene om psykisk helse*

10

Fysisk aktivitet skolen**

100

Gjeninnføre frukt i ungdomsskolen**

116,7

Skolehelsetjenesten***

200

Klara Klok

3

Starte arbeid med skolemat for alle elever**

66,7

Fjerne egenandeler fastlege og legevakt for 16- og 17-åringer

52

Lavterskel hjelpetilbud for barn, unge og familier**

100

Friluftsaktiviteter, friluftsorganisasjoner, sikrede friluftsområder m.m.

50

Livsglede for eldre, tilskuddsordning for kommuner

47,3

Kulturell spaserstokk

45,8

Tilskudd til frivilligsentraler****

171

Etterslep idrettsanlegg

200

Momskomp idrettsanlegg, regelstyrt ordning

30

Miljøovervåking, klima- og naturforskning. Oppfølging av klimaforslagene og handlingsplan for naturmangfold

20

Artsprosjekt – tilskudd til økt kunnskap om arter og naturforvaltning. Kartlegging av arter, naturtyper, artskart, økologisk grunnkart

10

Tiltak verneområder

10

Gjennomføring nasjonalparkplanen

10

 

 

Sum

2377,5

 

 

*Dekkes over RHF-ramma

 

**Dekkes over kommuneramma

 

***Øremerket innenfor regjeringens ramme

 

****Reell styrking på 20 mill. kroner

 

8. Velferdstjenester og integrering i kommunene

Disse medlemmer har høye ambisjoner for bedre kvalitet i velferd, omsorg og skole i kommunesektoren. Under regjeringen Stoltenberg II fikk sektoren et betydelig økonomisk løft. Denne satsingen har Arbeiderpartiet videreført i denne stortingsperioden. Disse medlemmer vil prioritere en sterk og forutsigbar kommuneøkonomi for å sikre en bedre skole og eldreomsorg. Disse medlemmer vil bruke handlingsrommet i norsk økonomi til å investere i framtiden.

Disse medlemmer vil derfor i behandlingen av statsbudsjettet for 2017 prioritere tre mrd. kroner mer til kommunesektoren enn regjeringens forslag. Regjeringens økonomiske opplegg er i beste fall nullvekst for sektoren etter at utgifter til befolkningsvekst og pensjon er betalt, og regjeringens egne satsinger gjennomført. Et svakt økonomisk opplegg fra regjeringen gir lite rom for å satse på de yngste og de eldste. Dette vil disse medlemmer rette opp.

Disse medlemmer fordeler veksten på tre mrd. kroner med to mrd. kroner til kommunene og én mrd. kroner til fylkeskommunene. Dette setter kommunene i bedre stand til å prioritere viktige velferdsområder som barnehage, skole, helsetjenester og eldreomsorg. Disse medlemmer prioriterer i tillegg 330 mill. kroner ut over regjeringens forslag til toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester. Fylkeskommunene kan styrke satsingene på videregående opplæring, næringsutvikling og fylkesveiene.

Disse medlemmer vil ha en rettferdig kommuneøkonomi som sikrer et likeverdig tjenestetilbud over hele landet. Det er store forskjeller i kommunenes skatteinntekter, og det må fortsatt være en betydelig utjevning mellom kommunene. Lokalsamfunn med store utfordringer med rask tilflytting, rask fraflytting eller demografiske utfordringer må tas særlig hensyn til.

Barnehage

Gode barnehager er viktig for barna, for foreldrene og for samfunnet. For barna fordi tidlig innsats starter når barna er små: Med en trygg og utviklende tid i barnehagen står barna bedre rustet til å takle både skolen og resten av livet. For foreldrene fordi begge kan bli i arbeid selv om de har små barn som krever mye. Og for samfunnet fordi flere jobber og bidrar til fellesskapet, og fordi likestilte foreldre bidrar til et mer likestilt samfunn. Barnehagene er dessuten blant de viktigste arenaene for integrering og inkludering.

Disse medlemmer vil satse på både høyere kvalitet og flere plasser. Barnehagekøene har vokst hvert år under Solberg-regjeringen. Likevel vil de ikke bygge flere plasser i 2017. Disse medlemmer vil fortsette utbyggingen for å fjerne køen og for å utvide retten til plass, slik at også barna som er født på slutten av året, får et tilbud når de fyller ett år. Disse medlemmer vil også ha på plass en bemanningsnorm og flere ansatte med relevant utdanning, fordi vi vet at det er de voksne i barnehagen som skaper kvalitet for barna.

Skole

God kommuneøkonomi er en grunnleggende forutsetning for gode skoler. Det er kommunene som eier norske skoler og som kjenner sine skoler best. For å satse på skolen, må vi sørge for at den enkelte kommune har handlingsrom til å kunne prioritere, styrke og utvikle sine skoler.

Disse medlemmer vil sikre at alle elever får den hjelpen og tilretteleggingen som trengs for å kunne lese, skrive og regne før de går ut av 2. klasse. Mange av Arbeiderpartiets 205 ordførere gjennomfører dette i sine kommuner. Tiden er kommet for et nasjonalt løft.

Læreren er den viktigste ressursen for elevenes læring. Gode lærere må ha tid til å bruke kunnskapen sin til å følge opp hver enkelt elev. I tillegg til Stortingets enstemmige satsing på etter- og videreutdanning, trengs det flere lærere i klasserommene. Disse medlemmer vil beholde lærere regjeringen har kuttet i ungdomstrinnet.

Folkehelse

Disse medlemmer vil ha en gradvis opptrapping som sikrer at barn og unge på alle klassetrinn får én time fysisk aktivitet daglig. Vi vil sette av søkbare midler for å stimulere til økt samarbeid og samspill mellom frivillig sektor og skolene.

Disse medlemmer vil tilby alle barn og unge et enkelt skolemåltid hver dag, og vil starte et prøveprosjekt med et spleiselag med 50 kommuner som ønsker å prøve ut ulike former for skolemåltid. Disse medlemmer vil i tillegg gjeninnføre frukt og grønt i ungdomsskolen.

Mange barn og unge har det ikke godt i hverdagen. Det kan være hjemmesituasjonen, mobbing eller et sterkt press for å lykkes på flere arenaer. Mange blir utslitt og syke. Folkehelseinstituttet anslår at rundt en femtedel av barn og unge i Norge har psykiske plager som påvirker dem i hverdagen. Når noe er vanskelig, må det være lett å få riktig hjelp. Disse medlemmer mener at det neste helseløftet i Norge, må være et løft for barn og unges psykiske helse. Disse medlemmer vil ha flere helsesøstre og psykologer, og kunnskap om psykisk helse i skolen. Disse medlemmer mener det er nødvendig med en opprusting av skolehelsetjenesten.

Tidlig innsats er avgjørende for å unngå at helseutfordringer får vokse til større problemer som er langt vanskeligere å håndtere. Alle kommuner skal ha et lavterskeltilbud for familier, barn og unge. Disse medlemmer setter av midler til et lavterskel hjelpetilbud for unge og familier etter modell av Familiens hus eller Ung Arena.

Eldreomsorg

Disse medlemmer mener det er svært viktig at ikke eldreomsorgen blir salderingspost i de kommunale prioriteringene. Disse medlemmer er bekymret for at de oppgavene som kommunene nå skal løse innenfor sine stramme budsjetter, vil ramme de svakeste eldre. Vi ser ut fra foreliggende tall at veksten i antall årsverk i pleie- og omsorgstjenestene er lavere under denne regjeringen enn under den forrige, samtidig som behovene har økt. Disse medlemmer vil øke bevilgningene til kommunene og mener at følgende må prioriteres:

  • Flere årsverk i pleie og omsorg, med vekt på heltidsstillinger og variert kompetanse, og med ansatte som ivaretar menneskers grunnleggende behov for god pleie, riktig ernæring, aktivitet og opplevelser.

  • Bruk av investeringstilskuddet til både renovering og bygging av heldøgns omsorgsplasser, med vekt på nytenking og bedre tilpassede boliger for eldre, f.eks. etter modell av demenslandsbyer.

  • Utprøve en ny modell for organisering av tjenestene, en «tillitsreform», som skal fjerne unødvendig byråkrati og styrke brukernes medbestemmelse.

  • Forsterket satsing på velferdsteknologi og brukerteknologi både til hjemmeboende eldre og til institusjonene som yter kommunal omsorg.

Videregående opplæring

Disse medlemmer vil gjennomføre en helt nødvendig satsing på yrkesfagene. I dag er det bare én av tre som begynner på yrkesfag som fullfører et fagbrev. Vi må utdanne flere fagarbeidere for å dekke det store behovet i framtiden. Dette vil disse medlemmer gjøre ved blant annet å øke lærlingtilskuddet, satse på flere yrkesfaglærere, investere i bedre utstyr på skolene, styrke samfunnskontrakten for flere læreplasser og sikre en mer praksisnær opplæring der elevene får prøve seg tidligere i arbeidslivet.

Fylkesveier

Disse medlemmer vil sette fylkeskommunene i stand til å ruste opp fylkesveinettet. Mens standarden på riksvei i Norge forbedres og forfallet reduseres, skjer det motsatte på fylkesvei. De mange fylkesveiene er grunnlaget for at folk kan bo og jobbe over hele landet. Langs disse veiene fraktes gods og mat til og fra markeder, og for næringslivets transporter er det en rekke flaskehalser på fylkesveinettet.

Styrkingen av fylkenes økonomi i Arbeiderpartiets alternative budsjett vil være et bidrag for å starte arbeidet med å ruste opp fylkesveiene.

Integrering

Disse medlemmers integreringspolitikk bygger på prinsippet: gjør din plikt – krev din rett. Arbeiderpartiets ambisjon er at Norge skal være verdens mest inkluderende samfunn. Mangfold er en ressurs for verdiskaping og utvikling. Vi skal stille krav og vi skal stille opp. Budsjettforslaget handler derfor om å legge til rette for arbeid og aktivitet.

De som kommer til Norge, skal bli møtt med en forventning om å bidra i det norske samfunnet. Nøkkelen til god integrering er å lære seg norsk og komme ut i arbeid. Dette arbeidet må starte ved ankomst til Norge. Disse medlemmer foreslår derfor å øke antall norsktimer man kan få i mottak med 175 timer, til totalt 250 timer. Tidlig innsats handler ikke minst om å gi barna et godt utgangpunkt. Arbeiderpartiets mål er at alle barn i asylmottak skal ha ordinær barnehageplass, og foreslår i budsjettet for 2017 å skaffe barnehageplass til treåringene.

Det er avgjørende at de som kommer seg ut i arbeidslivet, blir der. De fleste som har innvandret eller er etterkommere av innvandrere, klarer seg godt i det norske samfunnet. Men det er fortsatt utfordringer.

Utdanning og kompetanse til alle utgjør en viktig del av den norske modellen. Det bidrar til å sikre produktiviteten slik at virksomhetene bedre kan bære reallønninger enn i andre land, ikke minst for lavlønnsgruppene. Press på arbeidsmarkedet må ikke avbøtes med lettvinte grep som lavlønn og deregulering av norsk arbeidsliv. Dette vil bidra til å skape større forskjeller mellom folk og ikke minst føre til at vi får A-, B- og C-lag i arbeidslivet. Disse medlemmer vil i større grad bruke lønnstilskudd for å inkludere flere i arbeidslivet. Dette er nærmere omtalt i kapittel 2 Arbeid til alle i Arbeiderpartiets alternative budsjett.

For å få folk i aktivitet, er det viktig at Nav kan anvende regelverket fleksibelt. Nav må også være tydelige på at fellesskapet ikke betaler livsoppholdet til personer som ikke vil delta i aktivitet eller arbeid på grunn av religion eller fordi man ikke forholder seg til grunnleggende verdier i det norske samfunnet.

Kontantytelser bør i størst mulig grad erstattes av tilbud om aktivitet, der det er mulig, og det skal som hovedregel knyttes aktivitetsplikt til sosialhjelp. Kontantstøtte motvirker integrering. Den bør derfor avvikles, og erstattes av en ventestøtte for dem som ikke får barnehageplass etter fødselspermisjonen.

Disse medlemmer mener det er viktig å sørge for at det er god kvalitet i alle asylmottak, uavhengig av eieform. Mottakenes plikt til å tilby meningsfull aktivitet til beboerne må etterleves. Mange av asylsøkerne som kommer til Norge, skal bosettes i kommunene. Nærhet til kommunene, mindre flytting og raskest mulig permanent bosetting er viktige faktorer for en rask integrering. Kommunene bosetter nå stadig flere, noe som er svært positivt. Kommunene må imidlertid også settes i stand til å løse denne oppgaven uten å måtte kutte i skole, helse og omsorg. Det er viktig at kommunene og fylkeskommunene sikres tilstrekkelig med ressurser til å følge opp de nyankomne på best mulig måte. Disse medlemmer foreslår fullfinansering av kommunale barnevernstiltak for enslige mindreårige asylsøkere.

Det siste året har det dukket opp flere tilfeller hvor kommunene har påtatt seg ansvaret for å bosette flyktninger, for så å oppleve at de ikke mottar de flyktningene de har vedtatt å ta hånd om. Enkelte kommuner har rigget apparatet og ansatt folk for å møte de nyankomne i sine lokalsamfunn, for deretter å få beskjed om at de som skulle bosettes, ikke kommer likevel eller kommer lang tid etter det avtalte. Disse medlemmer mener det er uakseptabelt at det er kommunene som må bære ekstrakostnadene som følger av svikt fra statens side.

Samer

Disse medlemmer vil sikre gode rammevilkår for samiske språk, kultur, næringsliv og samfunnsliv. Vår fremste prioritering er å sikre at det er nok samiske læremidler av tilfredsstillende kvalitet i skolen, og å styrke bevilgningene til kulturformål. Disse medlemmer foreslår derfor å styrke rammene til Sametinget med 35 mill. kroner for å bedre tilgangen på samiske læremidler og iverksette tilbakeføring av samiske kulturgjenstander til de samiske museene (Båestede-prosjektet).

Beaivvaš Sámi Našunalteahter lager teater av høy kvalitet, og har blant annet fått to Heddapriser og Teaterkritikerprisen. Teatret har imidlertid akutt behov for nye lokaler, og disse medlemmer foreslår derfor midler til ferdigprosjektering og oppstart av nytt teaterbygg i Kautokeino.

Kommunene er premissleverandører for gode tjenester til den samiske befolkningen. De må derfor kompenseres for sine merutgifter, og tospråklighetsmidlene må gjøres mer fleksible. Disse medlemmer foreslår å øke tilskuddssatsene som kommunene får for opplæring i samisk, med 25 mill. kroner. Det innebærer en økning på 50 pst., og at satsen per klokketime økes fra 527 kroner til 790 kroner.

Nord universitet har et særskilt ansvar for sørsamisk og lulesamisk språk. Disse medlemmer foreslår 5 mill. kroner for å bidra til nødvendig kapasitet og kvalitet i dette arbeidet.

9. Regional fordeling

Disse medlemmer vil ta hele landet i bruk, og mener regjeringen ikke prioriterer lokalsamfunnene. Disse medlemmer har valgt å presentere noen av våre satsinger fordelt på fem regioner. Region Nord består av Finnmark, Troms og Nordland. Region Midt består av Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal. Region Vest består av Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. Region Sør består av Aust-Agder og Vest-Agder. Region Øst består av Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold og Telemark.

Disse medlemmer ønsker sterke kommuner som skal gi innbyggerne gode tjenester. Helsetjenester, skole og eldreomsorg skal være gode offentlige tilbud som omfatter alle. Det krever politiske prioriteringer. For å kunne styrke velferden må vi styrke kommunene. En styrket kommunesektor er også viktig for å sikre at kompetansearbeidsplasser spres utover hele landet og for å drive aktiv næringsutvikling. Disse medlemmer ønsker sterke regioner som kan bidra til å sikre verdiskaping og gode tjenester for innbyggerne i hele landet.

Nord-Norge

Disse medlemmer foreslår å styrke kommuneøkonomien med to mrd. kroner i tillegg til regjeringens bevilgninger. Dette vil gi en betydelig styrking av kommunenes økonomi i Nord-Norge. Kommunene i Finnmark vil få 35,7 mill. kroner mer, kommunene i Troms vil få 67,3 mill. kroner og kommunene i Nordland vil få 100 mill. kroner mer med Arbeiderpartiets kommuneopplegg. Dette vil styrke kommunene i Nord-Norge med hele 203 mill. kroner mer enn regjeringens løyvinger.

Disse medlemmer bevilger i tillegg 1 mrd. kroner ekstra til fylkeskommunene utover regjeringens rammer. 161 mill. kroner av dette vil gå til å styrke de tre nordligste fylkene, henholdsvis 91,8 mill. kroner til Nordland fylkeskommune, 46,4 mill. kroner til Troms fylkeskommune og 22,6 mill. kroner til Finnmark fylkeskommune. Regjeringens økonomiske opplegg er i beste fall nullvekst for sektoren etter at utgifter til befolkningsvekst og pensjon er betalt og regjeringens egne satsinger gjennomført. Et svakt økonomisk opplegg fra regjeringen gir lite rom for å satse på de yngste og de eldste. Dette vil disse medlemmer rette opp.

Disse medlemmer vil føre en aktiv næringslivspolitikk der vi legger til rette for verdiskaping og vekst i hele landet. Regjeringens kutt i regionale utviklingsmidler vil ramme regional og lokal verdiskaping. Disse medlemmer vil prioritere næringsrettede midler til regional utvikling, og vi vil gi 200 mill. kroner mer enn regjeringen nasjonalt. Arbeiderpartiets forslag vil gi 75,4 mill. kroner mer til Nord-Norge, henholdsvis 34,5 mill. kroner til Nordland, 23,5 mill. kroner til Troms og 17,4 mill. kroner til Finnmark.

Disse medlemmer foreslår å styrke sykehussektoren med 1 mrd. kroner ekstra utover regjeringens prioriteringer. Dette vil de regionale helseforetakene økonomisk styrke for å gjennomføre nødvendige investeringer. Helse Nord RHF vil få økt sin bevilgning utover regjeringens rammer med 129 mill. kroner.

Disse medlemmer ønsker å redusere etterslepet av bevilgninger til idrettsanlegg, og foreslår en bevilgning på 200 mill. kroner til dette i 2017. Dette vil gi 22,4 mill. kroner til idrettsanlegg i Nord-Norge. Fordelt på fylkene vil det gi Finnmark 4,5 mill. kroner, Troms 8,7 mill. kroner og Nordland 9,2 mill. kroner. I tillegg ønsker disse medlemmer å sikre full momskompensasjon til idrettsanlegg. Dette foreslås en bevilgning på 30 mill. kroner på landsbasis i 2017.

Disse medlemmer mener at Arbeiderpartiet er hele Norges kulturparti. Disse medlemmer vil gi Beaivvas i Finnmark en oppstartsbevilgning på 10 mill. kroner. I tillegg vil disse medlemmer gi økte driftsbevilgninger til Dansearena Nord på 2 mill. kroner mer, Barnemuseet på Finnsnes 5 mill. kroner mer og Kvensk museum i Vadsø 2 mill. kroner mer enn regjeringen. Disse medlemmer er opptatt av språklig mangfold i mediene, og vil styrke tilskuddet til samiske aviser med 3 mill. kroner utover dagens rammer.

Lærerrekruttering i hele landet er viktig for en god skole, og disse medlemmer vil gi Nord-Norge 5 mill. kroner til tiltak som kan sikre lærerrekruttering i områder som trenger det. Disse medlemmer vil støtte samiske læremidler med 20 mill. kroner mer enn regjeringen, og øke tilskuddet til samisk grunnopplæring med 25 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår økt bevilgning til statlige miljøtiltak med 10 mill. kroner til laksetrapper i Vefsn, og 10 mill. kroner til bestandsforskning på fisk.

Disse medlemmer vil dessuten styrke satsingen på Nordområde-tiltak med 35 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Disse medlemmer foreslår å bevilge fem mill. kroner til grensestasjon Storskog.

Disse medlemmer foreslår en rekke andre bevilgninger som vil ha betydning for Nord-Norge, og som er omtalt som nasjonale satsinger i resten av dokumentet. Eksempelvis er trygg framkomstvei avgjørende både for folk og næringsliv i distriktene. Disse medlemmer vil prioritere 100 mill. kroner mer nasjonalt til skredsikring av fylkesveier og 100 mill. kroner mer til skredsikring av riksveier enn regjeringen. Disse medlemmer vil gi 106,3 mill. kroner ekstra til bredbåndsutbygging nasjonalt for at innbyggere og næringsliv skal ha gode rammer for å holde til i distriktene. I tillegg vil disse medlemmer gi 10 mill. kroner ekstra til Redningsselskapet for sikre deres viktige virksomhet langs kysten.

Disse medlemmer viser til den krevende situasjonen Andøya-samfunnet står overfor de kommende årene. Disse medlemmer foreslår å bevilge 75 mill. kroner til omstillingsmidler for Andøya og 25 mill. kroner til havneanlegg på Andenes.

Midt-Norge

Disse medlemmer styrker kommuneøkonomien med 2 mrd. kroner utover regjeringens bevilgninger. Dette vil gi en betydelig styrking av kommunenes økonomi i Midt-Norge. Kommunene i Nord-Trøndelag vil få 52,8 mill. kroner mer, kommunene i Sør-Trøndelag vil få 113,7 mill. kroner og kommunene i Møre og Romsdal vil få 102,5 mill. kroner mer med Arbeiderpartiets kommuneopplegg. For kommunene i Midt-Norge betyr dette hele 269 mill. kroner mer enn med regjeringens løyvinger.

Disse medlemmer vil i tillegg gi 1 mrd. kroner ekstra til fylkeskommunene utover regjeringens rammer. 150 mill. kroner av dette vil gå til å styrke de tre fylkeskommunene i Midt-Norge, henholdsvis 39,9 mill. kroner til Nord-Trøndelag fylkeskommune, 52,7 mill. kroner til Sør-Trøndelag fylkeskommune og 57,4 mill. kroner til Møre og Romsdal fylkeskommune. Regjeringens økonomiske opplegg gir i beste fall nullvekst for sektoren etter at utgifter til befolkningsvekst og pensjon er betalt og regjeringens egne satsinger gjennomført. Et svakt økonomisk opplegg fra regjeringen gir lite rom for å satse på de yngste og de eldste. Dette vil disse medlemmer rette opp.

Disse medlemmer vil føre en aktiv næringslivspolitikk der vi legger til rette for verdiskaping og vekst i hele landet. Regjeringens kutt i regionale utviklingsmidler vil ramme regional og lokal verdiskaping. Disse medlemmer vil prioritere næringsrettede midler til regional utvikling – til sammen 200 mill. kroner mer enn regjeringen nasjonalt. Arbeiderpartiets forslag vil gi 43,4 mill. kroner mer til Midt-Norge, henholdsvis 14,8 mill. kroner til Nord-Trøndelag, 11,5 mill. kroner til Sør-Trøndelag og 17,1 mill. kroner til Møre og Romsdal.

Disse medlemmer vil styrke sykehussektoren med 1 mrd. kroner ekstra utover regjeringens prioriteringer. Dette vil gi de regionale helseforetakene økonomisk styrke til å gjennomføre nødvendige investeringer. Helse Midt RHF vil få økt sin bevilgning utover regjeringens rammer med 143 mill. kroner.

Disse medlemmer ønsker å redusere etterslepet av bevilgninger til idrettsanlegg, og foreslår en bevilgning på 200 mill. kroner til dette i 2017. Dette vil gi 32,8 mill. kroner til idrettsanlegg i Midt-Norge. Fordelt på fylkene vil det gi Nord-Trøndelag 8,8 mill. kroner, Sør-Trøndelag 13,3 mill. kroner og Møre og Romsdal 11,3 mill. kroner. I tillegg ønsker disse medlemmer å sikre full momskompensasjon til idrettsanlegg. Det foreslås en bevilgning på 30 mill. kroner på landsbasis i 2017.

Disse medlemmer satser på kultur og foreslår å gi en oppstartbevilgning til Opera og kulturhus i Kristiansund på 5 mill. kroner, økt bevilgning til drift utover regjeringens rammer med 2 mill. kroner mer til Opera Trøndelag og 3 mill. kroner ekstra til Operaen i Kristiansund. Disse medlemmer foreslår 1 mill. kroner mer til Stiklestad nasjonale kultursenter.

Disse medlemmer foreslår 3 000 nye studieplasser på landsbasis. Det foreslås minst 100 plasser til IKT og teknologi ved NTNU i Trondheim og 110 plasser til studiestedene i Møre og Romsdal ved NTNU Ålesund, Høgskulen i Volda, Høgskolen i Molde og høyskolesenteret i Kristiansund innen lærer helse-, teknologi- og realfag.

Disse medlemmer foreslår en rekke andre bevilgninger som vil ha betydning for Midt-Norge, og som er omtalt som nasjonale satsinger i resten av dokumentet.

Vest-Norge

Disse medlemmer ønsker å styrke kommuneøkonomien med 2 mrd. kroner i tillegg til regjeringens bevilgninger. Dette vil gi en betydelig styrking av kommunenes økonomi i Vest-Norge. Kommunene i Rogaland vil få 180,5 mill. kroner mer, kommunene i Hordaland vil få 194,5 mill. kroner mer og kommunene i Sogn og Fjordane vil få 46,6 mill. kroner mer med Arbeiderpartiets kommuneopplegg. Dette vil styrke kommunene på Vestlandet med hele 421,6 mill. kroner mer enn med regjeringens løyvinger.

Disse medlemmer vil i tillegg foreslå å gi 1 mrd. kroner ekstra til fylkeskommunene utover regjeringens rammer. 228,2 mill. kroner av dette vil gå til å styrke de tre fylkeskommunene på Vestlandet, henholdsvis 76,7 mill. kroner mer til Rogaland fylkeskommune, 90,9 mill. kroner mer til Hordaland fylkeskommune og 60,6 mill. kroner mer til Sogn og Fjordane fylkeskommune. Regjeringens økonomiske opplegg gir i beste fall nullvekst for sektoren etter at utgifter til befolkningsvekst og pensjon er betalt og regjeringens egne satsinger gjennomført. Et svakt økonomisk opplegg fra regjeringen gir lite rom for å satse på de yngste og de eldste. Dette vil disse medlemmer rette opp.

Disse medlemmer foreslår i sitt alternative statsbudsjett en kraftfull tiltakspakke for å øke aktivitetsnivået og avhjelpe situasjonen for de som har mistet jobben på Sør-Vestlandet. Dette betyr blant annet at halvparten av satsingen på bygg og infrastruktur i UH-sektoren øremerkes Sør-Vestlandet. Disse medlemmer foreslår også å gi Sør-Vestlandet en søknadsbasert pott på 40 mill. kroner til å rehabilitere bygg i kultursektoren. Det foreslås en ekstraordinær bevilgning på 250 mill. kroner til fylkesveier på Sør-Vestlandet, som kommer i tillegg til det som fordeles i de fylkeskommunale rammene. Disse medlemmer foreslår 150 mill. kroner til CCS. Dette vil innebære økt aktivitet på norsk sokkel for å klargjøre CO2-kapasitet. I tillegg foreslår disse medlemmer 100 mill. kroner til et fergeutskiftingsprogram som vil kunne skape aktivitet hos norske verft. Disse medlemmer foreslår 35 mill. kroner til TransferIT, som er et prosjekt for å overføre kunnskap fra petroleumsbransjen til andre sektorer. Samlet foreslår disse medlemmer 1 mrd. kroner til målrettede tiltak for Sør-Vestlandet.

Disse medlemmer vil føre en aktiv næringslivspolitikk der vi legger til rette for verdiskaping og vekst i hele landet. Regjeringens kutt i regionale utviklingsmidler vil ramme regional og lokal verdiskaping. Disse medlemmer vil prioritere næringsrettede midler til regional utvikling, og vi vil gi 200 mill. kroner mer enn regjeringen nasjonalt. Disse medlemmers forslag vil gi 27,7 mill. kroner mer til Vestlandsfylkene, henholdsvis 4,7 mill. kroner til Rogaland, 9,9 mill. kroner til Hordaland og 13,1 mill. kroner til Sogn og Fjordane.

Disse medlemmer foreslår å styrke sykehussektoren med 1 mrd. kroner ekstra utover regjeringens prioriteringer. Dette vil de regionale helseforetakene økonomisk styrke til å gjennomføre nødvendige investeringer. Helse Vest RHF vil få økt sin bevilgning utover regjeringens rammer med 190 mill. kroner.

Disse medlemmer ønsker å redusere etterslepet av bevilgninger til idrettsanlegg, og foreslår en bevilgning på 200 mill. kroner til dette i 2017. Dette vil gi 42,8 mill. kroner til idrettsanlegg på Vestlandet. Fordelt på fylkene vil det gi Rogaland 17,8 mill. kroner, Hordaland 17,3 mill. kroner og Sogn og Fjordane 7,7 mill. kroner. I tillegg ønsker disse medlemmer å sikre full momskompensasjon til idrettsanlegg. Det foreslås en bevilgning på 30 mill. kroner på landsbasis i 2017.

Disse medlemmers forslag vil gi 40 mill. kroner i økt pott for søknadsbaserte nybygg og rehabilitering for Sør-Vestlandet. Sentralbadet i Bergen vil få oppstartsbevilgning på 10 mill. kroner. For Nye Folkets Hus i Sauda foreslås det en engangsbevilgning på 5 mill. kroner. Maritimt Vitensenter i Randaberg kan igangsettes med en oppstartsbevilgning på 5 mill. kroner. Disse medlemmer vil styrke Opera Rogaland med 3 mill. kroner i økt driftsbevilgning, samt styrke Bergen Nasjonale Opera med 3 mill. kroner i økt bevilgning. Opera Nordfjord vil få 2 mill. kroner i økt bevilgning, og Kongsgården på Avaldsnes i Rogaland får 4 mill. kroner i økt bevilgning med Arbeiderpartiets forslag.

Styrking av Petroleumsstilsynet med 10 mill. kroner mer i driftsramme vil gi nye arbeidsplasser i Stavanger.

Disse medlemmer foreslår 3 000 nye studieplasser. Minst 150 plasser foreslås lagt til Universitetet i Stavanger, 150 plasser til Høgskulen Vestlandet (Bergen, Stord/Haugesund og Sogndal/Førde) og 100 plasser til Universitetet i Bergen.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 50 mill. kroner til 100 nye rekrutteringsstillinger i universitets- og høyskolesektoren. Stillingene skal bidra til å utvikle profesjonene, øke omfanget av og kvaliteten på forsknings- og innovasjonsarbeidet i helse- og omsorgsutdanningene, bidra til en god innføring av 5-årig lærerutdanning og til å utvikle flere solide fagmiljøer innen IKT, teknologi og realfag. Halvparten av stillingene skal opprettes innenfor fagmiljøer på Sør- og Vestlandet.

Disse medlemmer foreslår at det settes i gang et forsøk med kompetansereform i eldreomsorgen og byggebransjen, geografisk avgrenset til Rogaland og Hordaland. Prosjektet skal utvikles sammen med arbeidslivets parter, staten og institusjoner for høyere utdanning (fagskole, høyskole og universitet). Fagopplæringen involveres også for å tilpasse et raskt spor til fagbrev for ansatte med eksisterende kompetanse. Målet er å skreddersy opplegg tilpasset de enkelte næringene. Midler tildeles etter søknad fra bedrifter der ansatte og ledelse er enige om et opplegg som skal øke kompetansen til den enkelte arbeidstaker og styrke bedriftens posisjon innenfor eksisterende eller framvoksende markeder. Bedriftene og staten skal hver dekke 40 pst. av kostnaden. Den enkelte arbeidstaker må ta 20 pst. av kostnaden, og kan søke Lånekassen om støtte på egen ordning.

Disse medlemmer foreslår en rekke andre bevilgninger som vil ha betydning for Vest-Norge, og som er omtalt som nasjonale satsinger i øvrige merknader.

Tiltakspakke rettet spesielt mot Sør- og Vestlandet

Lavere oljepris har de siste par årene medført lavere aktivitet innen petroleumsrelaterte næringer, og dermed økt arbeidsledighet særlig på Sør- og Vestlandet. Arbeiderpartiet foreslår i alternativt budsjett for 2017 en egen tiltakspakke rettet spesielt inn mot denne delen av landet, for å bidra til aktivitet, kompetanseheving og jobbskaping. Tabellen viser forslag til ekstraordinære tiltak overfor Sør- og Vestlandet, utover regjeringens forslag. Bevilgningene kommer i tillegg til forslag om styrking av generelle ordninger.

Diff. til regjeringens forslag, i mill. kroner

Bygg og infrastruktur UH-sektoren Sør- og Vestlandet

50,0

MIL (Sørlandslabben)

30,0

Nye tiltaksplasser Sør- og Vestlandet

80,4

Nav Ung

20,0

Styrking Petroleumstilsynet

10,0

50 rekrutteringsstillinger UH på Sør- og Vestlandet

20,0

Tilpasset utdanningstilbud ingeniører

20,0

Nye studieplasser Sør- og Vestlandet

25,3

Fergeutskiftningsprogram elferger

100,0

TransferIT

35,0

Karbonfangst, transport og lagring

150,0

Søknadsbasert nybygg og rehab. Sør- og Vestlandet

40,0

Fylkesveier (i tillegg til styrking av fylkeskommunal ramme)

250,0

Kompetansereform Rogaland og Hordaland

50,0

Kulturtiltak Sør- og Vestlandet

49,0

Akseleratorprogram

60,0

Sum

989,7

Sør-Norge

Disse medlemmer foreslår å styrke kommuneøkonomien med 2 mrd. kroner i tillegg til regjeringens bevilgninger. Dette vil gi en betydelig styrking av kommunenes økonomi i Sør-Norge. Kommunene i Aust-Agder vil få 43,4 mill. kroner mer og kommunene i Vest-Agder vil få 69,5 mill. kroner mer. Dette vil styrke kommunene på Sørlandet med 112,9 mill. kroner mer enn med regjeringens løyvinger.

Disse medlemmer vil i tillegg foreslå å gi 1 mrd. kroner ekstra til fylkeskommunene utover regjeringens rammer. 54 mill. kroner av dette vil gå til å styrke Agder-fylkene, henholdsvis 21,5 mill. kroner til Aust-Agder fylkeskommune og 32,5 mill. kroner til Vest-Agder fylkeskommune. Regjeringens økonomiske opplegg er i beste fall nullvekst for sektoren etter at utgifter til befolkningsvekst og pensjon er betalt og regjeringens egne satsinger gjennomført. Et svakt økonomisk opplegg fra regjeringen gir lite rom for å satse på de yngste og de eldste. Dette vil disse medlemmer rette opp.

Disse medlemmer styrker Mechatronic Innovation Lab (Sørlandslabben) med 30 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Disse medlemmer vil føre en aktiv næringslivspolitikk der vi legger til rette for verdiskaping og vekst i hele landet. Regjeringens kutt i regionale utviklingsmidler vil ramme regional og lokal verdiskaping. Disse medlemmer vil prioritere næringsrettede midler til regional utvikling, og vil gi 200 mill. kroner mer enn regjeringen nasjonalt. Disse medlemmers forslag vil gi 9,5 mill. kroner mer til Sørlandsfylkene, henholdsvis 4,6 mill. kroner mer til Aust-Agder og 4,9 mill. kroner mer til Vest-Agder enn regjeringens forslag.

Disse medlemmer vil styrke sykehussektoren med 1 mrd. kroner ekstra utover regjeringens prioriteringer. Dette vil gi de regionale helseforetakene økonomisk styrke til å gjennomføre nødvendige investeringer. Helse Sør-Øst RHF vil få økt sin bevilgning utover regjeringens rammer med 538 mill. kroner.

Disse medlemmer ønsker å redusere etterslepet av bevilgninger til idrettsanlegg, og foreslår en bevilgning på 200 mill. kroner til dette i 2017. Dette vil gi 15,5 mill. kroner til idrettsanlegg på Sørlandet. Fordelt på fylkene vil det gi Aust-Agder 6,4 mill. kroner og Vest-Agder 9,1 mill. kroner. I tillegg ønsker disse medlemmer å sikre full momskompensasjon til idrettsanlegg. Det foreslås en bevilgning på 30 mill. kroner på landsbasis i 2017.

Disse medlemmers forslag vil gi 40 mill. kroner i økt pott for søknadsbaserte nybygg og rehabilitering for Sør- og Vestlandet.

Disse medlemmer foreslår 3 000 nye studieplasser, der minst 150 plasser foreslås lagt til Universitetet i Agder.

Disse medlemmer foreslår en rekke andre bevilgninger som vil ha betydning for Sør-Norge, og som er omtalt som nasjonale satsinger i resten av dokumentet.

Øst-Norge

Disse medlemmer styrker kommuneøkonomien med 2 mrd. kroner i tillegg til regjeringens bevilgninger. Dette vil gi en betydelig styrking av kommunenes økonomi. Kommunene i Østfold vil få 105,8 mill. kroner mer, kommunene i Akershus vil få 228,4 mill. kroner mer, Oslo kommune vil få 249,8 mill. kroner mer, kommunene i Hedmark 75,5 mill. kroner mer, kommunene i Oppland 72,9 mill. kroner mer, kommunene i Buskerud 104,9 mill. kroner mer, kommunene i Vestfold 90,2 mill. kroner mer og kommunene i Telemark vil få 66 mill. kroner mer med Arbeiderpartiets forslag enn med det regjeringens. Dette vil styrke kommunene på Østlandet med 993,5 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Disse medlemmer vil i tillegg foreslå å gi 1 mrd. kroner ekstra til fylkeskommunene utover regjeringens rammer. 407 mill. kroner vil gå til østlandsfylkene. Herav får Østfold 43,4 mill. kroner mer, Akershus 85,4 mill. kroner mer, Oslo 88,3 mill. kroner mer, Hedmark vil få 43,1 mill. kroner mer, Oppland 36 mill. kroner mer, Buskerud 41,7 mill. kroner mer, Vestfold 37,7 mill. kroner mer og Telemark 31,4 mill. kroner mer. Regjeringens økonomiske opplegg gir i beste fall nullvekst for sektoren etter at utgifter til befolkningsvekst og pensjon er betalt og regjeringens egne satsinger gjennomført. Et svakt økonomisk opplegg fra regjeringen gir lite rom for å satse på de yngste og de eldste. Dette vil disse medlemmer rette opp.

Disse medlemmer vil føre en aktiv næringslivspolitikk der vi legger til rette for verdiskaping og vekst i hele landet. Regjeringens kutt i regionale utviklingsmidler vil ramme regional og lokal verdiskaping. Disse medlemmer vil prioritere næringsrettede midler til regional utvikling, og vi vil gi 200 mill. kroner mer enn regjeringen nasjonalt. Disse medlemmers forslag vil gi region Øst 44,1 mill. kroner mer enn regjeringens forslag. Fordelt på fylkene blir det 3,3 mill. kroner mer til Østfold og 2,4 mill. kroner mer til Akershus. Oslo vil får 1,6 mill. kroner mer, Hedmark fylke vil få 10,9 mill. kroner mer, Oppland vil få 11,4 mill. kroner mer, Buskerud 4,7 mill. kroner mer, Vestfold vil få 1,6 mill. kroner mer og Telemark 8,2 mill. kroner mer enn med regjeringens forslag.

Disse medlemmer vil styrke sykehussektoren med 1 mrd. kroner ekstra utover regjeringens prioriteringer. Dette vil gi de regionale helseforetakene økonomisk styrke til å gjennomføre nødvendige investeringer. Helse Sør-Øst RHF vil få økt sin bevilgning utover regjeringens rammer med 538 mill. kroner.

Disse medlemmer ønsker å redusere etterslepet av bevilgninger til idrettsanlegg, og foreslår en bevilgning på 200 mill. kroner til dette i 2017. Dette vil gi 79,3 mill. kroner til idrettsanlegg på Østlandet. Fordelt på fylkene vil det gi Østfold 8,4 mill. kroner, Akershus 19,4 mill. kroner, Oslo 12,7 mill. kroner, Hedmark 7,3 mill. kroner, Oppland 8,4 mill. kroner, Buskerud 13,3 mill. kroner, Vestfold 9,8 mill. kroner og Telemark 6,3 mill. kroner. I tillegg ønsker Arbeiderpartiet å sikre full momskompensasjon til idrettsanlegg. Det foreslås en bevilgning på 30 mill. kroner på landsbasis i 2017.

I disse medlemmers forslag foreslås 9 mill. kroner i økt bevilgning til Telemark museum og 10 mill. kroner til Anno museum i Hedmark ut over regjeringens forslag. Skogfinsk museum styrkes med 2 mill. kroner og Kaupang formidlingssenter/Vestfoldmuseene med 4 mill. kroner ekstra. Litteraturhuset Skien foreslås styrket med 0,3 mill. kroner ekstra til drift, og Poesiparken i Larvik med 0,2 mill. kroner. Arbeiderpartiet ønsker å styrke Opera Østfold med 3 mill. kroner i økt bevilgning, og OscarsborgOperaen får 2 mill. kroner i økt bevilgning. Ringsakeroperaen styrkes med 2 mill. kroner i økt driftsbudsjett og Lillehammer kunstmuseum med 1 mill. kroner. Stella Polaris Vestfold får 4 mill. kroner, og for Scenekunst i Østfold foreslås en økt bevilgning på 2 mill. kroner. Disse medlemmer vil styrke Circus Xantis bevilgninger med 2 mill. kroner.

Disse medlemmer vil styrke finansieringen av Rygge øvelsessenter med 10 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Disse medlemmer vil styrke barnevernet i Oslo med 160 mill. kroner for å dekke underfinansieringen av andrelinjebarnevernet.

Disse medlemmer foreslår 3 000 nye studieplasser på landsbasis. Minst 40 plasser foreslås knyttet til Bio-økonomi ved Høyskolen i Hedmark, Kongsvinger.

Disse medlemmer foreslår en rekke andre bevilgninger som vil ha betydning for Øst-Norge, og som er omtalt som nasjonale satsinger i øvrige merknader.

Disse medlemmer viser for øvrig til oppdaterte anslag på innvandrings- og integreringsområdet, som innebærer en reduksjon i utgifter på 1,8 mrd. kroner. Disse endringene er tatt høyde for i disse medlemmers forslag på de ulike rammeområdene.

3.1.2.3 Merknader fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Norge er et av verdens beste land å bo i. Samtidig står vi overfor flere utfordringer som krever sterkere politisk innsats: Familiene opplever at kravene er høye og tiden er knapp, og fødselstallene er de laveste siden 1986. Skolen trenger videreutvikling. Vi trenger å få flere i arbeid og styrke grunnlaget for bærekraftig verdiskaping i hele landet. Dessuten er verdens fattigdom og nød et ansvar vi må ta på alvor i et rikt samfunn som vårt.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkepartis tar tak i disse utfordringene i sitt alternative statsbudsjett 2017. Dette medlem foreslår målrettede satsinger på 13 mrd. kroner. Dette dekkes inn gjennom utgiftsreduksjoner og omprioriteringer på om lag 5 mrd. kroner og økte skatter og avgifter – særlig grønne og folkehelsefremmende avgifter – på 8,5 mrd. kroner. Dette gir en redusert oljepengebruk på om lag 200 mill. kroner sammenliknet med regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at budsjettalternativet har en tydelig, kristendemokratisk sentrumsprofil som gjenspeiler Kristelig Folkepartis egenart. Dette medlem vil bygge samfunnet på de verdiene som er nedfelt i vår kristne og humanistiske kulturarv. Dette verdigrunnlaget tar utgangspunkt i menneskeverd, nestekjærlighet og forvalteransvar. Dette kommer til uttrykk gjennom de prioriteringer dette medlem gjør på statsbudsjettet.

Fremtidsrettede investeringer i familie, skole og bærekraftig verdiskaping

Dette medlem viser til at Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett 2017 har følgende hovedsatsinger:

  • Familie: Kontantstøtten økes til 9 000 kroner i måneden (350 mill. kroner). Barnehagenes bemanning styrkes (346 mill. kroner). Barnetrygden økes (600 mill. kroner). Foreldrepengene for foreldre uten arbeidslivstilknytning økes til 1 G (275 mill. kroner). Tvillingforeldre gis dobbel permisjon første fire måneder (100 mill. kroner).

  • Skole: Tidlig innsats i skolen: Norm for lærertetthet fra 1–4. trinn (460 mill. kroner) og på 5–10. trinn (194 mill. kroner). Ny mentorordning for nye lærere (230 mill. kroner).

  • Helse og eldre: Helsestasjon og skolehelsetjeneste (400 mill. kroner). Psykisk helsevern barn og unge (250 mill. kroner). Rusarbeid (300 mill. kroner). Økt legedekning på sykehjem (200 mill. kroner). Økt minstepensjon for enslige minstepensjonister (114 mill. kroner). Kristelig Folkeparti reverserer regjeringens kutt i støtten til multihandikappede, trafikkskadde og kronisk syke, og bedrer ordningene for uføre med barn og gjeld.

  • Arbeid og verdiskaping i hele landet: Økt engangstilskudd til vedlikehold på Sør- og Vestlandet (500 mill. kroner), 2 000 flere tiltaksplasser (274 mill. kroner), 2 000 nye studieplasser (114,6 mill. kroner). Økt lærlingtilskudd (100 mill. kroner). 250 mill. kroner ekstra til regional utvikling. Nytt bioøkonomifond/ordning (150 mill. kroner). Økt bredbåndstilskudd (50 mill. kroner).

  • Klima: Økte miljøavgifter for å vri forbruk og produksjon i grønn retning (5 mrd. kroner). Økt bevilgning til jernbane (500 mill. kroner), kollektiv (400 mill. kroner) og gang- og sykkelveier (300 mill. kroner). Klimatiltak i kommunene (100 mill. kroner). Gods fra vei til sjø (60 mill. kroner).

  • Verdens fattige: Satsing på langsiktig bistand for å bidra til utvikling, særlig i Afrika (1,1 mrd. kroner).

Valgfrihet og fleksibilitet for familiene

Dette medlem viser til at familiepolitikken ikke var noen vinner i regjeringens budsjett. Det er lite fremtidsrettet. For Kristelig Folkeparti er gode vilkår for familiene og barna helt sentralt.

Dette medlem understreker at barn trenger noen rundt seg som tar vare på dem. Det er helt avgjørende for at de skal utvikle seg og for at de skal få et godt liv som barn, og senere som ungdommer og voksne. Kristelig Folkepartis mål med familiepolitikken er først og fremst best mulig oppvekst for alle barn, og gode rammer for familiene er blant de viktigste virkemidlene for å oppnå dette.

Dette medlem viser til at god familiepolitikk også er god samfunnsøkonomi. Det finnes ingen bedre investeringer enn trygg oppvekst for alle barn og gode vilkår for familiene. Barnehagetilbudet er for eksempel en nøkkel for sosial utjevning og en viktig grunn til at vi bør satse på videre utbygging og kvalitetsheving. En annen nøkkel er foreldrenes involvering i barnas hverdag. Harvard-professor Robert Putnam understreker betydningen av at foreldre jevnlig spiser middag med barna, eller at de leser med dem. Det skaper barn som er trygge og føler seg sett, og som gjør det bedre på skolen.

Dette medlem mener at dette sier noe om at politikk som gir tid og rom for at foreldre kan ha tid med barna sine, er et stort gode. Får vi et arbeidsliv som kun er lagt opp på arbeidslivets premisser på bekostning av familiene, taper vi alle.

Dette medlem viser til at den andre grunnen til at god familiepolitikk er god samfunnsøkonomi, handler om velferdens bærekraft på sikt. Vi blir flere eldre – og det er bra. Men vi blir også færre arbeidstakere til å finansiere helse- og pensjonsutgifter fremover. De siste årene har fødselstallene falt betydelig til godt under det nivået som trengs for å opprettholde befolkningen på 2,1 barn per kvinne. Nå er tallet 1,73, det laveste siden 1986. Fødselstallene har falt så mye at forskere spør seg om nordmenn nå får færre barn enn de egentlig ønsker seg.

Dette medlem viser til at en av årsakene til dette kan være at vi får barn i høyere alder enn tidligere. En annen kan være et stadig mer krevende arbeidsliv, som er vanskelig å kombinere med familieliv. Målet må være trygg oppvekst for alle barn, og at familiene får så mange barn som de ønsker seg.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti på denne bakgrunn vil satse på familiene. Dette medlem vil videreutvikle de gode ordningene vi har, slik at de blir enda bedre. Dette medlem vil bedre familienes valgfrihet ved å styrke kontantstøtten og barnehagene. Dessuten foreslår dette medlem å øke barnetrygden.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti vil øke kontantstøtten til 9 000 kroner i måneden, slik at enda flere foreldre kan få en reell mulighet til å være hjemme med ettåringene, hvis de ønsker det. 60 pst. av barnefamiliene bruker kontantstøtte. Nesten en av fire er fedre, og andelen vokser. Dette viser at kontantstøtten spiller en viktig rolle i barnefamilienes hverdag.

Samtidig vil dette medlem styrke kvaliteten i barnehagene. Dette medlem vil ha en bemanningsnorm i barnehagene som sikrer flere voksne per barn, og ikke minst flere barnehagelærere per barn. På denne måten kan vi bedre muligheten for at hvert enkelt barn kan bli sett, få omsorg og hjelp.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti også er garantisten for barnetrygden. Andre vil kutte, dette medlem vil styrke den. Dette medlem mener alle familier bør få barnetrygd som et universelt gode, på en enkel og ubyråkratisk måte som i dag.

Det handler om en grunnplanke i velferdssamfunnet om at alle bidrar og alle får offentlige tjenester og ytelser tilbake. Endrer vi på dette gjennom behovsprøving av universelle velferdsordninger, risikerer vi at de mest ressurssterke ikke lenger vil delta i det spleiselaget som det norske velferdssamfunnet er.

Dette medlem vil også tette det store hullet i dagens system, der unge med liten arbeidslivstilknytning bare får en brøkdel av de foreldrepengene som arbeidstakere får i form av engangsstønad.

Tidlig innsats i skolen

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti satser på skolen. Det har dette medlem gjort helt konsekvent i hele perioden: I 2015 fikk dette medlem gjennomslag for 700 nye lærere i 1.–4. klasse. I 2016 fikk vi inn ytterligere 1 000 nye lærerstillinger.

Dette medlem viser til at vi i 2017 fortsetter denne storsatsingen, og legger inn mer enn 650 mill. kroner for å innføre en norm for lærertetthet i grunnskolen: Alle barn i 1.–4. klasse skal få to lærere i klassen, dersom de er flere enn 16 elever. Også barna i 5.–10. klasse skal få to lærere, dersom de er flere enn 24 elever i klassen.

Med dette lærerløftet forandrer dette medlem Skole-Norge. Flere lærere gir mulighet til å se hver enkelt elev, og gi tilpasset opplæring. Flere lærere på barnetrinnet er særlig viktig. Det gir mulighet til å sette inn hjelpetiltak, straks behovet oppstår. I dag får altfor mange hjelp altfor sent. Det settes inn stadig mer spesialundervisning jo høyere opp i klassetrinnene man kommer – og mest av alt på ungdomstrinnet. Dette er stikk i strid med det vi vet om betydningen av tidlig innsats. Nå snur Kristelig Folkeparti på dette. Dette medlem bryter med «vente og se»- holdningen, og gir skolen ressurser til å satse på tidlig innsats.

Dette medlem mener at læreren er skolens viktigste ressurs. Kristelig Folkeparti gir med dette budsjettet alle barn, uansett hvor i landet de bor, en likere og bedre tilgang på denne ressursen.

Dette medlem viser til at regjeringen snakker mye om kvalitet i skolen. Dessverre unnlater de konsekvent å satse på det kvalitetstiltaket som virker best: nemlig flere kvalifiserte lærere. Dette medlem har fått kjempe for hver eneste ny lærerstilling i skolen denne perioden. Heller ikke i årets budsjett viser regjeringen noe vilje på dette feltet. Man kutter til og med i antall lærere. Kristelig Folkeparti kommer ikke til å gi seg. Dette medlem skal ta kampen for at lærerne skal få mer tid til hver enkelt elev. Det fortjener skolen. Det fortjener lærerne. Og, ikke minst, det fortjener alle skolebarna.

Dette medlem understreker at en god lærer blir ikke født som det. Det å være lærer, må læres. Og den kanskje beste måten å lære god klasseledelse på, er ved å hente erfaring og få veiledning fra erfarne lærerkolleger. Dessverre er oppfølgingen av nyutdannede lærere i dag svært varierende både i omfang og innhold. Vi vet også at 1 av 3 lærere slutter i jobben i løpet av få år – ofte fordi overgangen fra studie til jobb blir vanskelig å takle.

Derfor legger dette medlem inn midler til en obligatorisk mentorordning i skolen. Nyutdannede lærere skal gjennom det første året følges tett opp av en erfaren kollega. Dette medlem vil frikjøpe både mentoren og den nyutdannede til sammen én dag i uka til dette arbeidet. Dette er en satsing som både ferdige lærere og lærerstudentene etterlyser. Det er en investering som vil redusere frafallet og gi framtidens skole flere lærere. Og ikke minst er det en ordning som vil gi elevene tryggere og bedre lærere.

Trygghet for barn

Dette medlem viser til at vold i nære relasjoner er et stort samfunnsproblem, som koster samfunnet årlig om lag 5 mrd. kroner. Anmeldelser av vold og overgrep av barn og unge i familieforhold har økt de senere år. Omfangsundersøkelser viser at det fremdeles er store mørketall. Forebygging og tidlig innsats er avgjørende. Det offentlige må hjelpe både offer og overgriper.

Dette medlem viser til at regjeringen har lagt frem sin oppfølging av Kristelig Folkepartis gjennomslag om en helhetlig opptrappingsplan for å bekjempe vold i nære relasjoner, spesielt rettet mot barn. Dette medlem er svært kritisk til regjeringens svake oppfølging generelt og til regjeringens forslag til statsbudsjett på dette området.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett 2017, der det foreslås en milliardsatsing for å sikre en god start på arbeidet med opptrappingsplanen. Dette gjelder tiltak innen både helse-, familie- og justissektoren, med alt fra flere barnehagelærere, lærere og helsesøstre, slik at flere barn kan bli sett og ivaretatt, til flere etterforskere, påtalejurister og avhørere i politiet og Statens Barnehus.

Flere i arbeid og verdiskaping i hele landet

Dette medlem viser til at arbeidsledighet er en stor påkjenning for den enkelte som ikke får brukt sine ressurser, for familier og barn. Ledighet betyr også store tapte ressurser for samfunnet. Når ledigheten fortsatt er så høy på Sør- og Vestlandet, er det en utfordring som krever handling. Derfor styrker Kristelig Folkeparti midlene til vedlikehold av offentlig infrastruktur i regionen med 500 mill. kroner. Dette er et tiltak som virker raskt og målrettet, det gir arbeidsplasser i privat sektor og det kan lett reverseres hvis tidene blir bedre.

Dessuten foreslår dette medlem en styrking av lærlingtilskuddet og Samfunnskontrakten for å stimulere flere bedrifter til å ta inn lærlinger. Dette medlem vil ha flere tiltaksplasser og flere studieplasser, ikke minst for å møte den høye ungdomsledigheten.

Selskapsskatten på bedriftenes overskudd og inntektsskatten for personer er etter alt å dømme de mest skadelige skattene for verdiskaping og investeringer i næringslivet. Dette medlem er glad for at regjeringen i år prioriterer disse skattelettelsene, som en oppfølging av det tverrpolitiske skatteforliket.

Dette medlem understreker at det er også positivt at regjeringen nå gjennomfører Kristelig Folkepartis mangeårige krav om å redusere formuesskatten på arbeidende kapital. Dette er særlig viktig for mindre bedrifter i distriktene.

Dette medlem vil ta hele landet i bruk og styrker midlene til regional utvikling med 250 mill. kroner. Dette medlem foreslår å etablere et nytt bioøkonomifond og styrke bredbåndstilskuddet.

Helse og eldre

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti satser offensivt på skolehelse og helsestasjonene. Dette medlem foreslår 400 mill. kroner øremerket til dette formålet i 2017. Dette medlem foreslår ytterligere 200 mill. kroner til helse- og omsorgstjenestene i kommunen, og dette medlem mener flere pilotprosjekter innen omsorgsteknologi bør igangsettes.

Vi reverserer regjeringens kutt i støtten til multihandikappede, trafikkskadde og kronisk syke. Dessuten bedrer vi ordningene for uføre med barn og gjeld.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i budsjettet for inneværende år sørget for å øke minstepensjonen for enslige minstepensjonister med 4 000 kroner. Samtidig har enslige minstepensjonister fortsatt en inntekt langt under fattigdomsgrensen. Lønnsmottakere og andre pensjonister får lavere skatt med dette budsjettet og dermed bedre kjøpekraft. Det får ikke minstepensjonistene, som ikke betaler skatt. Derfor foreslår vi å øke minstepensjonen for enslige minstepensjonister med ytterligere 6 000 kroner.

Klima og grønt skatteskifte

Dette medlem understreker at vi trenger kraftigere miljø- og klimatiltak enn det som ligger i budsjettet. Kristelig Folkeparti stiller ikke noen ultimative krav når det gjelder virkemidler, det sentrale for dette medlem er å redusere klimautslippene. Vi trenger et grønnere skatteregime som gjør det lønnsomt å gjøre klima- og miljøvennlige valg, og vi må ta i bruk virkemidler som handler om andre deler av klimapolitikken. Derfor har Kristelig Folkeparti lagt fram et offensivt grønt skatteskifte og tydelige prioriteringer av jernbane, kollektiv, gang- og sykkelveier og klimatiltak i kommunene.

Dette medlem viser til Grønn skattekommisjon som definerer et grønt skatteskifte som økte miljøavgifter, vekslet inn i skattelettelser på de mest skadelige skattene for verdiskaping, dvs. selskapsskatt og inntektsskatt for personer. Regjeringens forslag innebærer hovedsakelig den ene siden av dette skiftet, dvs. kutt i selskapsskatt og inntektsskatt for personer.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti har lagt frem et forslag som innebærer både økte miljøavgifter og støtte til regjeringens lettelser i selskapsskatt og inntektsskatt. I sum blir det budsjettet dette medlem går for et reelt grønt skatteskifte, som gir en dobbel gevinst: høyere og grønnere verdiskaping.

Dette medlem godtar imidlertid ikke premisset om at dette må gå helt i null – særlig ikke etter at dette medlem har kuttet skatter for over 20 mrd. kroner så langt i stortingsperioden.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti tar inn litt mer i økte miljøavgifter, enn dette medlem deler ut igjen i form av skattelette på selskaps- og inntektsskatt for personer. Det gjør dette medlem for å finansiere fremtidsrettede satsinger på familie, skole og bærekraftig verdiskaping i hele landet, som regjeringen ikke har prioritert sterkt nok.

Dette medlem understreker at Kristelig Folkeparti er opptatt av å ha folk med seg i miljøarbeidet for å beholde folkelig støtte til grønne endringer over tid, og dette medlem ønsker å ivareta landbruks- og distriktspolitiske målsettinger.

Dette medlem foreslår ambisiøse grønne forslag på en rekke områder, men dette medlem ønsker for eksempel å gå mer skrittvis frem når det gjelder drivstoffavgiftene. Dette medlem foreslår en økning i diesel- og bensinavgiftene på hhv. 20 og 15 øre, for å gi et signal om at folk på sikt bør gjøre klimavennlige transportvalg. Dette medlem ønsker imidlertid ikke å gå lenger fra ett år til et annet, av hensyn til folk i distriktene og næringslivet. Vår viktigste endring når det gjelder bilavgiftene, er å gjøre det dyrere å kjøpe nye, forurensende biler og billigere å kjøpe lavutslippsbiler og elbiler. Dette medlem mener dette er den beste måten å bidra til at vi raskere får en grønnere bilpark med lavere utslipp.

Bistand til verdens fattige

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti foreslår å øke bistandsrammen for å unngå realverdinedgang i norske bistandsoverføringer til utviklingsland. Dette medlem prioriterer å styrke kampen mot fattigdom, særlig i Afrika sør for Sahara. Sivilt samfunn, utdanning og matvaresikkerhet og klimatilpasset landbruk er ellers de største satsingsområdene. Dette medlems forslag betyr en kraftig styrking av norsk innsats i sårbare områder preget av matvarekriser og med mange mennesker på flukt.

Dette medlem foreslår å øke Utenriksdepartementets del av bistandsbudsjettet med 0,5 mrd. kroner, slik at bistandsrammen totalt – inklusive regnskogssatsingen – tilsvarer i overkant av 1,01 pst. av forventet BNI i 2017. I alt styrker Kristelig Folkeparti dermed de faktiske bistandsoverføringene til utviklingsland med 1,1 mrd. kroner i forhold til regjeringens budsjettforslag. Dette medlem styrker kraftig langsiktig utviklingsbistand i mange av verdens fattigste land – i Afrika sør for Sahara. Regionbevilgningen for Afrika vil med regjeringens forslag få realverdinedgang. Dette medlem foreslår at den økes med 300 mill. kroner.

Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett 2017

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett 2017, der det foreslås følgende satsinger (beløp er angitt som endring sammenliknet med regjeringens forslag):

Beskrivelse

Endring (mill. kr)

Delsum satsinger

Ramme 1: Statsforvaltning

40 åpne fengselsplasser Arendal fengsel avdeling Evje fra 1. september 2017

2,0

Utvide Vik fengsel med 30 lukkede plasser med byggestart 1. juli 2017

21,0

Investeringskostnader for bygging av seremonirom/veiledningsrom retreat i Halden fengsel

8,0

31,0

Ramme 2: Familie og forbruker

Økt bemanning: flere voksne og 50 pst. barnehagelærere

346,0

Foreldrebetaling redusert ikke bare for dem med inntekt under 500 000, men alle under 600 000

73,0

Tiltak mot vold og overgrep: Incest- og voldtektssentre

5,0

Tilskudd til voldsforebyggende tiltak: ATV

10,0

Tilskudd til tiltak for voldsutsatte barn: Senter for voldsutsatte barn, Stine Sofies Stiftelse

10,0

Tilskudd til lokale samlivskurs

10,0

Kapasitetsøkning i familievernet på de offentlige kontorene + barnesamtale flere barn (16 mill. + 9 mill,)

25,0

Kapasitetsøkning i familievernet på de kirkelige kontorene + barnesamtale flere barn (5 mill. + 4 mill.)

9,0

Økt kontantstøtte for alle ettåringer til 9000 kr pr. måned fra 1. august 2017

350,0

Utvide kontantstøtten med én måned fra 1. august 2017

53,0

Øke barnetrygden med 4 pst.

600,0

Tilskuddsordning barn i storbyer

5,0

Økt nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom, herunder økt støtte til Barnas stasjon, Ferie for alle og FRI

30,0

Utvikling i kommunene, foreldrestøtte. Tidlig hjelp til barn av rusmisbrukere og psykisk syke

10,0

Nasj. grunnstøtte barne- og ungdomsorg.

10,0

Nurse Family Partnership-programmet økes, hjelp til førstegangsfødende foreldre i risiko

5,0

15 mill. kr til barnevernet i Oslo pluss flere stillinger i kommunalt barnevern

46,0

Rekruttering av fosterhjem

10,0

Videreføre og styrke driften av de ideelle foreldre- og barnsentrene

40,0

Øremerket bevilgning til forberedelse av likelønnspott

1,0

Rette opp kutt til og styrke likestillingssentre

3,0

Økt engangsstønad ved fødsel og adopsjon til 1 G (92 576 kr) for barn født f.o.m. 1. juli 2017

275,0

Gi far selvstendig uttaksrett til foreldrepermisjonen

50,0

Gi tvillingforeldre dobbel permisjon første fire måneder

100,0

Gi trillingsforeldre og andre flerlingforeldre dobbel permisjon

4,0

Utvidet foreldrepermisjon ved prematur fødsel

13,0

2093,0

Ramme 3. Kultur

Produksjonstilskudd (pressestøtte)

15,0

Musikkensembler, kor i det frie kulturfeltet

15,0

Frifond (tilbakeføring fra tippeoverskuddet)

18,4

Litteraturhuset i Skien

0,3

Fortidsminneforeningen. Formidlingsarbeid, driftsstøtte museum

5,0

Leveld Kunstnartun

0,4

Skuespiller- og dansealliansen

8,0

Museumsbygg Skien, oppstartsmidler

15,0

Kunstnerstipend

8,0

Østfold opera

3,0

Stiftelsen Sound of Happines, Kristiansand

0,5

Protestfestivalen, Kristiansand

0,3

Statlig tilskudd VSA – ski- og aktivitetsanlegg

6,0

Aust-Agder Museum og Arkiv – fullfinansiering av konsolideringsprosess

5,0

Maihaugen scene

6,0

Handlingsplan mot antisemittisme: Jødisk museum, Trondheim

0,8

Handlingsplan mot antisemittisme: Jødisk museum, Oslo (0,8 mill.); Jødisk kulturfestival, Oslo (0,4 mill.)

1,2

107,9

Ramme 4. Utenriks, inkl. bistand

Tilskudd til næringsfremme-, kultur- og informasjonsformål

5,0

Direktoratet for Utviklingssamarbeid (NORAD), driftsutgifter

25,0

Regionbevilgning for Afrika

300,0

Regionbevilgning for Asia (intern omdisponering for å styrke bistand til Nepal)

0,0

Sivilt samfunn

150,0

Næringsutvikling

10,0

Menneskerettigheter

25,0

Fred, forsoning og demokratitiltak

40,0

Forskning, kompetanseheving, evaluering; (Evaluering)

20,0

Forskning, kompetanseheving, evaluering; Forskning (NORGLOBAL)

50,0

Miljø og bærekraftig utvikling; Fornybar energi

30,0

Kvinners rettigheter og likestilling

10,0

Utdanning

100,0

FNs utviklingsprogram (UNDP)

20,0

FNs befolkningsfond (UNFPA)

15,0

FNs barnefond (UNICEF)

75,0

Verdens matvareprogram (WFP)

40,0

FNs høykommissær for flyktninger

40,0

FNs AIDS-program (UNAIDS)

15,0

Matvaresikkerhet og klimatilpasset landbruk

100,0

FNs organisasjon for kvinner og likestilling (UN Women)

10,0

1080,0

Ramme 5. Justis

Økt bemanning i domstolene

10,0

Økt bemanning i kriminalomsorgen

40,0

Bemanning Arendal fengsel avdeling Evje fra 1. september 2017

5,0

Innhold i soningen – frivillige org.

10,0

Lønnskostnader til utvikling av retreat i fengsler

1,0

Statens Barnehus

50,0

Kriposseksjon for seksuallovbrudd (20 mill.), internettrelaterte overgrep mot barn og unge (20 mill.) samt seksjon for etterretning til bekjempelse av menneskehandel (5 mill.)

45,0

Flere påtalejurister, etterforskere og avhørere knyttet til vold mot barn

60,0

Avhør av barn og unge som begår seksuelle overgrep ved Statens Barnehus

20,0

Høyere påtalemyndighet

5,0

Syv nye sentre mot arbeidslivskriminalitet: Politiet – Nav, skatteetaten, politi og Arbeidstilsynet

21,7

EXIT-menneskehandelsteam i alle politidistrikt – halvårseffekt

22,5

Etterforske brudd på sexkjøpsloven – halvårseffekt

22,0

Handlingsplan mot menneskehandel

5,0

Frivillige org. som bekjemper menneskehandel og sosiale tiltak for prostituerte, bl.a. Nadheim – Lauras Hus

5,0

Driftsstøtte til Nadheim (1 mill.) + opprettelse av 3 nye oppfølgingsleiligheter (0,5 mill. lønn + 0,5 mill. leie)

2,0

Øke rettshjelpsmidler til Norsk Organisasjon for Asylsøkere

2,2

326,4

Ramme 6. Innvandring, regional utvikling, bolig

Opprettholde au pair-senteret

3,0

Stønad til barnefamilier i mottak (reversere kutt)

5,4

Styrke barnefaglig kompetanse i hele asylforvaltningen

20,0

Styrke barnefaglig kompetanse og bemanning i asylmottak for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15–18 år

100,0

Veiledning og informasjon for barnefamilier om retur ved avslag

4,0

Oppstart prosjekt med et eget utreisesenter for barnefamilier

10,0

Tilskudd til integreringsprosjekter i asylmottak i regi av frivillige organisasjoner

15,0

Tilskudd til Selvhjelp for Innvandrere og Flyktninger (SEIF)

1,5

Øke timetallet til norskopplæring i mottak fra 175 til 250

34,9

Regionale utviklingsmidler

200,0

Nasj. samarbeid for regional utvikling

50,0

Groruddalssatsingen, rette opp kutt

17,0

460,8

Ramme 7. Arbeid og sosial

Syv nye sentre mot arbeidslivskriminalitet: Nav (Nav, skatteetaten, politi og Arbeidstilsynet)

21,7

Adm. kostnader 2 000 tiltaksplasser

45,5

Fleksibelt ettervern, jobb for tidligere innsatte. Pilotprosjekt mellom Klepp, Time og Hå kommuner, No Limitation og Nav. Øremerking i tre år. For 2017 øremerkes 2,3 mill. som halvårseffekt

2,3

2000 tiltaksplasser (1000 ordinære og 1000 nedsatt arbeidsevne)

235,0

250 plasser, varig tilrettelagt arbeid

32,0

Tilskuddsordning som skal forebygge og redusere fattigdom blant barn og unge

10,0

Syv nye sentre mot arbeidslivskriminalitet: Arbeidstilsynet (Skatteetaten, politi, Nav, Arbeidstilsynet)

21,7

Utvide overgangsperioden i uførereformen til 2021 slik at barnetillegget økes de neste fem årene

2,0

Styrking av Arbeidstilsynet for å bekjempe arbeidslivskriminalitet

10,0

Øke pensjonen for enslige alderspensjonister med minstepensjon med 6000 kroner fra 1. september 2017

114,0

Styrke funksjonshemmedes organisasjoner, herunder FFO og SOR

5,0

499,2

Ramme 8. Forsvar

Økt tilskudd til Det Frivillige Skyttervesen

0,5

Uniformer og forlegningstiltak for kvinner i Forsvaret

10,0

Overføringer til andre: Økt støtte til veteranorganisasjonene

1,5

Hæren: Styrking av reservedeler, ammunisjon, beredskapsbeholdninger og vedlikehold

90,0

Hæren: Øke antall øvingsdøgn i 2. bataljon fra 26 til 28

8,0

Kystjegerkommandoen (KJK) opprettholdes i Nord-Norge (drift)

65,0

Heimevernet: økt øvingsaktivitet og reservedeler, ammunisjon, beredskapsbeholdninger og vedlikehold

91,0

HV-11/Setnesmoen opprettholdes (drift)

15,0

Heimevernet, drift: Sjøheimevernet – midler til aktivitet i nord i 2017

10,0

Heimevernet: Styrking av stabene i HV-16 (Troms) og HV-17 (Finnmark) samt ekstra øvingsdøgn i innsatsstyrken i HV-17

17,0

Kystjegerkommandoen opprettholdes i Nord-Norge (materiell)

75,0

Kulturelle og allmennyttige formål: Driftsutgifter (Forsvarets Musikk)

7,0

390,0

Ramme 9. Næring

Bioøkonomifond/ordning

150,0

Mechatronics Innovation Lab (MIL) ved Universitetet i Agder

40,0

Laboratorium for undervannsteknologi, Lindesnes

1,5

191,5

Ramme 11. Landbruk

Forskning fôr (10 mill.) og gjødsling (10 mill.)

20,0

Klimarådgivning på gårder, styrt av Bondelaget

15,0

Matsentralen i Oslo

1,0

MRSA-erstatning til bønder

20,0

Tilskudd til tømmerkaier og skogsveger

30,0

Trebasert innovasjon (rette opp kutt)

19,5

Planteforedling

10,0

Doble satsen til drenering/grøfting fra 1000 til 2000 kr per dekar til

70,0

185,5

Ramme 12. Olje og energi

Tilskudd til utjevning av overføringstariffer, reversere kutt

20,0

Tilskudd museums- og kulturminnetiltak, herunder Telemarkskanalen, flomsikring

2,0

Flom og skredforebygging, reversere kutt + øke, Åknesprosjektet Møre og Romsdal

20,0

42,0

Ramme 13. Miljø

Skogvern

50,0

Truede arter og natur

10,0

Statlige vannmiljøtiltak, nye laksetrapper i Vefsna

7,0

Vannressursforvaltning, økning

30,0

Friluftsformål, styrking

5,0

Miljøovervåking/økologisk grunnkart

50,0

Tilskudd til klimatiltak og klimatilpasning, herunder Klimasats

100,0

Verdensarv, kulturlandskap, bl.a. bievennlige slåtteenger

20,0

Marin forsøpling

10,0

Restfinansiering utgravinger på Kongsgårdprosjektet Avaldsnes, Rogaland

5,4

Tilskudd verdensarvområdene/stedene

5,0

Forskning på isavhengige pattedyr

5,0

Regionalparker i Østfold, Telemark, Finnmark, Sogn og Fjordane og Oppland

10,0

307,4

Ramme 15. Helse og omsorg

Klara Klok, digital rådgivningstjeneste for ungdom, øremerke

1,8

Seksuell helse, abortforebyggende arbeid, Menneskeverd

1,5

Gå imot regjeringens forslag til fjerning av diagnoselisten for fysioterapi

140,0

ME-forskning

2,0

Videreutvikle Avansert hjemmesykehus for barn, Stavanger universitetssykehus (SUS), barnepalliasjon

20,0

Ammehjelpen

0,8

Modum Bad, Institutt for sjelesorg

0,4

Basisbevilgning, regionale helseforetak

1638,0

Psykisk helse i skolen, videreføre tilskuddsordning

25,0

Arbeid med tverrsektoriell strategi for barn og unges psykiske helse (forarbeid til opptrappingsplanen for psykisk helse for barn og unge)

20,0

Intensivere tiltak mot unødig bruk av medikamentbruk blant barn og unge

10,0

Styrke kapasitet psykisk helsevern barn og unge (PHBU)

250,0

Etablere/videreutvikle FACT-team for barn og unge (oppsøkende behandlingsteam for alvorlig psykisk syke)

20,0

Økt bemanning i helsestasjon- og skolehelsetjenesten, starte opptrapping mot kvalitetsnorm. Øremerke 50 mill. kr fra kommunerammen, 250 mill. kr i friske midler og videreføre 101,3 mill. kr allerede øremerkede. Total satsing: 401,3 mill. kr

250,0

Rusarbeid i kommunene (øremerking av midlene i opptrappingsplanen fra kommunerammen)

270,0

Tilskuddsordningen for frivillige/ideelle som driver rus/psykisk helsearbeid

50,0

Øremerkede bevilgninger til ideelle/frivillige organisasjoner: Frelsesarmeen Gatehospitalet, Oslo 39,3 mill. kr, Evangeliesenteret 31 mill. kr, Stiftelsen P22 19 mill. kr, Stiftelsen Kraft 1,5 mill. kr, Sammen om nøden 5 mill. kr, Pårørendesenteret 4 mill. kr, Retretten 3 mill.

Forebygging av alkoholskader

30,0

Reversere kutt i rekrutteringstilskuddet til legetjenester i kommunene

15,0

Aktivitetsvenn, arbeid rettet mot demensrammede i regi av Nasjonalforeningen for folkehelsen

4,0

Demensforskning

20,0

Forebyggende hjemmebesøk for 75-åringer (50 pst. statlig tilskudd)

25,0

Livshjelp ved livets slutt, kommunale kompetansemidler

20,0

Videreutvikling av seniorsentre og aktivitetstilbud til seniorer

12,0

Innovasjon i omsorgstjenestene, pilotprosjekter omsorgsteknologi

50,0

Senter for rettsmedisin, nasjonal status

30,0

Medisinske undersøkelser på barnehusene finansiert av RHF, tilskuddsordning/øremerking

35,0

Hjelpetilbud for unge overgripere etter modell av off-clinic i Sverige

10,0

Snakk om mobbing, Blå Kors

3,0

Tromsøundersøkelsen

2,5

No Limitation

2,0

2958,0

Ramme 16. Kirke, utdanning og forskning

Landslinje for skiskyting, Stryn VGS

4,0

Tidlig innsats 1.–4. trinn. Videreføring av fjorårets satsing på flere lærere. Norm for lærertetthet

460,0

Øremerkede midler, flere lærerstillinger 5.–10. trinn. Norm for lærertetthet

194,0

Innføring av mentor/veiledningsordning for nye lærere fra høsten 2017

230,0

Samfunnskontrakten: Få flere bedrifter til å ta inn lærlinger

20,0

Styrke Barneombudets arbeid med å hjelpe barn utsatt for mobbing

7,0

2000 nye studieplasser

114,6

Kompensere universiteter og høyskoler som får en negativ effekt i 2017 ved omstillingen til nytt finansieringssystem

67,0

Oppstart pianostemmerutdanning Norges musikkhøgskole

2,0

Rekrutteringsstillinger til private institusjoner

10,0

Opptrapping av lærerutdanning NLA, 70 elevplasser

3,0

Tilsyn, private høyskoler

10,0

Driftstilskudd Musikkteaterhøyskolen

4,0

Innlemme elever ved folkehøyskolene i 11 mnd. studiestøtte

3,0

Folkehøyskolene – integreringstiltak asylsøkere

0,5

Folkehøyskolenes bærekraftprosjekt, engangsbevilgning

2,0

Videreføre tilskudd til Globalskolen og Norskskolen

12,0

Friskoler, økt kapitaltilskudd

30,0

Opprette lokal frafallspott

10,0

Utvikling læreplanarbeid samisk

3,0

Antimobbearbeid samisk

1,0

Styrke studieforbundenes arbeid for integrering

10,0

Frivillige organisasjoner, arbeid mot mobbing

5,0

Styrke elevkurs hørselshemmede

1,0

Økt driftstilskudd/rammetilskudd til Den norske kirke

76,0

Andre trossamfunn

13,0

Kompensere bortfall av statlige midler som understøtter partssamarbeid og tillitsvalgtordninger

5,0

Økt egenkapital, Den norske kirke

200,0

Sjømannskirken – Familieveiviseren

2,5

Rentekompensasjon – ramme utvides til 1 mrd. kroner

0,3

Bestandsforskning, Havforskningsinstituttet

10,0

Opprette to nye studieretninger ved Høyskolen i Hedmark, Kongsvinger, med 20 plasser for IKT, analyse og strategisk utvikling, og 20 plasser for bioøkonomi

1,7

Opprette to nye studieretninger ved Høyskolen i Hedmark, Kongsvinger, med 20 plasser for IKT, analyse og strategisk utvikling, og 20 plasser for bioøkonomi

0,6

Bioøkonomiprogrammet ENERGIX, reversere kutt

13,5

1525,7

Ramme 17. Transport og kommunikasjon

Trygg Trafikk (8 mill. kroner); Lokale trafikksikkerhetstiltak (10 mill. kroner) (Barnas transportplan)

18,0

Notodden flyplass, Tårntjenester

8,2

E18 Retvet-Vinterbro

20,0

Utvidet TT-ordning for brukere med særlig behov

22,6

Skredsikring fylkesveier

50,0

Jernbane: Redusert vedlikeholdsetterslep

200,0

Jernbane: Planmidler forsering intercity

300,0

Godsoverføring fra vei til sjø

60,0

Tilskudd til bredbånd

50,0

Kollektivsatsing i byene (belønningsordningen for kollektivtrafikk) (rette opp kutt)

400,0

Belønningsordningen for gang- og sykkelvei (Barnas transportplan)

300,0

1428,8

Ramme 18. Kommunesektoren

Reversere regjeringens økning i innslagspunkt for refusjonsordning ressurskrevende tjenester

330,0

Tapskompensasjon fylkeskommuner

60,0

Økt legedekning i sykehjem og styrket grunnbemanning i omsorgstjenestene

200,0

Reversere nedtrekk i kommunerammen for bortfall av diagnoselisten for fysioterapi

175,0

Småkommunetilskudd

50,0

Omstillingsmidler til Tinn

5,0

Engangstilskudd til vedlikehold og rehabilitering av bygg og infrastruktur i kommuner på Sør- og Vestlandet

500,0

Økt lærlingtilskudd med 5000 kr pr kontrakt

100,0

1420,0

Ramme 20. Finansadministrasjon

Skatteetaten – Syv nye sentre mot arbeidslivskriminalitet (Skatteetaten, politi, Nav, Arbeidstilsynet)

21,7

Elektronisk innbetalingsordning for avgift ved handel i utenlandsk nettbutikk

10,0

31,7

Sum

13 078,9

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett 2017, der det foreslås følgende utgiftsreduksjoner (beløp er angitt som endring i forhold til regjeringens forslag):

Beskrivelse

Endring (mill. kr)

Omprioritere fra bevilgning til vedlikehold av fengsler til innhold i kriminalomsorgen

-50,0

Disposisjonspost KUD

-5,0

Overgangsbistand/Sårbare stater/regioner (kapitlets innhold er endret, til dels på uheldig måte, i budsjettproposisjonen)

-25,0

Investeringsbevilgning til PST fordeles over to år, for å kunne gi Kripos 45 mill. kr ekstra

-45,0

Redusere måltall for tvangsretur av personer uten lovlig opphold til 7000

-136,5

Redusere måltall for tvangsretur av personer uten lovlig opphold til 7000

-12,25

Redusere måltall for tvangsretur av personer uten lovlig opphold til 7000

-26,25

Forsvarsbygg (EBA), midler omdisponeres til andre forsvarsformål

-50,0

Sjøforsvaret – omdisponering til andre forsvarsformål

-20,0

Forsvarsmateriell, drift: Omdisponering til andre forsvarsformål

-20,0

Norsk Akkreditering

-10,0

Utsette prosjekt for ny registeringsplattform for Brønnøysundregisteret

-172,0

Seismiske undersøkelser ved iskanten i Barentshavet

-57,0

Innsatsstyrt finansiering (Flytting fra Innsatsstyrt finansiering til RHF-enes basisbevilgning; øremerke 250 mill. kr av summen til psykisk helsevern for barn og unge)

-1888,0

Kommunalt arbeid, psykisk helse, omprioritering

-19,2

Digitale helsetjenester for ungdom

-1,8

Fjerne støtten til lavterskel-LAR

-10,0

Realfagstrategien – kutt økning

-30,0

Reversere ekstra naturfagstime

-84,7

Videreutdanning lærere, noe reduksjon av regjeringens økning pga. omprioritering til flere lærere

-80,0

Tilskudd for reduserte bompengetakster utenfor byområdene

-502,8

Omfordele midler fra regjeringens tidlig innsatsforslag til vår satsing på tidlig innsats i skolen

-150,0

Redusert etterspørsel etter barnehageplasser pga. økt kontantstøtte

-156,0

Øremerking av tilskudd til stillinger i skolehelsetjenesten og helsestasjonene

-50,0

Øremerking av midler til opptrappingsplanen mot rus

-300,0

Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen økes fra 0,5 til 0,6 pst, lik nivået i budsjettavtalen for i år (324,8 mill. kr; økt gjenbruk og standardisering i offentlige IT-prosjekter (200 mill. kroner), kutt i privat konsulentbruk i staten (400 mill. kroner)

-924,8

Sum utgiftsreduksjoner

-4826,3

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett 2017, der det foreslås følgende skatte- og avgiftsendringer (beløp er angitt som endring i forhold til regjeringens forslag):

Skatte- og avgiftslettelser

Beskrivelse

Bokført (mill.kr)

Påløpt (mill.kr)

Utvide overgangsperioden i uførereformen for uføre med barn og gjeld til 2021, slik at disse får høyere utbetalinger de neste fem årene

-40,0

-50,0

SkatteFUNN: Fjerne maksimal timesats

0,0

-350,0

Økt skattefradragsbeløp ved gaver til frivillige organisasjoner til 30 000 kr for privatpersoner og 100 000 kr for bedrifter

-17,0

-50,0

Opprettholde skattefritak for investeringstilskudd i distriktene under LMD

-8,0

-8,0

Opprettholde skattefritak for investeringstilskudd i distriktene under KMD

-4,0

-4,0

Bedret reisefradrag

-180,0

-220,0

Øke grensen for når frivillige org. må betale arb.giveravgift til 60 000 per ansatt / 600 000 per org.

-8,0

-10,0

Sum skatte og avgiftslettelser

-257,0

-692,0

Skatte- og avgiftsøkninger

Mer omfordelende trinnskatt

1180,0

1480,0

Formuesskatt: Nominell videreføring av bunnfradrag og økt verdsetting av sekundærbolig til 90 pst. av markedsverdi

490,0

610,0

Videreføre dagens avskrivningssatser for saldogruppe c (lastebiler, vogntog og busser)

70,0

300,0

Ikke åpne for jordbruksfradrag for aksjeselskap

0,0

10,0

Fjerne adgangen til avgiftsfri innførsel av varer med verdi under 350 kroner fra 1. april 2017

930,0

1030,0

Reversere muligheten til å gjøre om tobakk til alkohol i taxfree-kvoten; Økte alkoholavgifter 5 pst.

530,0

585,0

Økt tobakksavgift 10 pst.

500,0

550,0

Engangsavgift: Redusert øvre innslagspunkt i CO2-komponenten til 75 g/km; Dobling NOx-komponenten

1150,0

1250,0

Engangsavgift: Regjeringens kutt i effektkomponenten halveres

350,0

380,0

Reversere endringen i vektkomponenten i engangsavgiften for plug-in hybrider i statsbudsjettet 2015 (Gjøre elbiler mer attraktive)

460,0

500,0

Videreføre dagens nivå for årsavgiften (Gjøre elbiler mer attraktive)

1220,0

1220,0

Gjeninnføre båtmotoravgiften

170,0

190,0

Oppheve avgiftsfritak for diesel til båtmotorer

34,0

37,0

Økt veibruksavgift autodiesel 20 øre

550,0

580,0

Økt veibruksavgift bensin 15 øre

120,0

130,0

Økt elavgift 1 øre

460,0

615,0

Økt CO2-avgift innenlandske flyreiser 1 kr

360,0

390,0

Svovelavgiften utvides til å omfatte kull og koks og utslipp fra raffinering fra 1. april 2017

35,0

40,0

Økt miljøavgift på klimagassene HFK og PFK med 100 kr/tonn CO2-ekvivalenter

95,0

105,0

Øke NOx-avgiften med 1,5 kr/kg

2,0

3,0

Sum skatte- og avgiftsskjerpelser

8706,0

10005,0

Sum skatt/avgift

8449,0

9313,0

3.1.2.4 Merknader fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet ønsker et samfunn med tjenester nær folk og verdiskaping i hele landet. Dette medlem påpeker at regjeringen gjennom fire år har sentralisert arbeidsplasser, tjenestetilbud, økonomiske ressurser, makt og innflytelse. Innen offentlig sektor har regjeringen foreslått og til dels fått gjennomslag for sentraliserende reformer i kommunesektoren, sykehussektoren, brannvesenet, høyskole- og universitetssektoren, politiet, Skatteetaten og fengselsvesenet. Regjeringen har gjort lov- og skattemessige endringer som har åpnet opp for mer privatisering og stordrift.

Dette medlem er bekymret for at denne utviklingen over tid vil skape store sosiale forskjeller. Disse sosiale forskjellene vil kunne få et klart geografisk preg der ressurser flyttes til de store byområdene, mens distriktene blir tappet for arbeidsplasser, velferdstjenester og innbyggere.

Dette medlem viser til at regjeringen også har foretatt betydelige endringer i skatte- og avgiftssystemet siden den tiltrådte. Ved å kombinere massive skattekutt til de rikeste med nye avgifter som rammer vanlige folk, har den bidratt til at vi nå ser en betydelig økning i forskjeller i Norge og en kraftig sentralisering av velstand og formue. Mens samfunnets mest formuende har fått stadige kutt i skatten på sin finansformue, opplever folk flest en stadig tyngre avgiftsbyrde, blant annet i form av mer bompenger og økning i diesel- og bensinavgiftene.

Et løft for vanlige arbeidsfolk

Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår skatteendringer som skal bidra til å jevne ut de sosiale og geografiske forskjellene som regjeringen har medvirket til å forsterke. En gjennomsnittlig lønnsmottaker vil med Senterpartiets skatteforslag få skattelette på over 1 000 kroner mer enn i regjeringens opplegg. Samtidig gjøres omdisponeringer på nærmere 10 mrd. kroner for å bekjempe den økende ledigheten. Dette medlem påpeker at høy innvandring, blant annet fra EØS, har satt arbeidsbetingelsene i spill for brede grupper blant annet innen håndverks- og yrkesfagene. Senterpartiet satser derfor 155 mill. kroner på en pakke mot arbeidslivskriminalitet og sosial dumping. I tillegg styrkes fagorganiseringen ved at fagforeningsfradraget økes til 4 500 kroner. Dette medlem minner om at Senterpartiet også foreslår en pakke på 368 mill. kroner for å øke rekrutteringen til yrkesfag og at partiet satser 220 mill. kroner på lønnstilskudd og tilrettelagte arbeidsplasser.

Landbruket må sikres

Dette medlem viser til at typiske distriktsnæringer som landbruket, transportnæringen og fiskerinæringen i regjeringsperioden har fått målrettede skatteskjerpelser og mener det er oppsiktsvekkende at regjeringen har foreslått en rekke skatteskjerpelser for landbruket ettersom regjeringen selv i regjeringserklæringen skrev at den ville «bruke målrettede skatteendringer for å styrke bondens økonomiske stilling». I stedet har vi i løpet av perioden sett at verdien av jordbruksfradraget er blitt mindre, at regjeringen har foreslått å skattlegge salg av gårdsbruk innen familien og at regjeringen har lagt fram forslag om å skattlegge investeringer i distriktslandbruket hardere.

Dette medlem foreslår skatteendringer som skal bidra til å utjevne de sosiale og geografiske forskjellene som regjeringen har bidratt til å skape. Samtidig vil Senterpartiets foreslåtte skatteendringer legge til rette for å skape arbeidsplasser og verdier i hele landet. Dette medlem mener at regjeringens såkalt næringsnøytrale næringspolitikk er feilslått og ikke har lyktes med å skape et tilstrekkelig antall nye arbeidsplasser i næringslivet, slik regjeringen har argumentert for at den ville gjøre. Senterpartiet mener at nøkkelen til en vellykket næringspolitikk er bærekraftig utnyttelse av de rike naturressursene våre. Senterpartiets næringspolitikk er derfor en rekke målrettede satsinger på de naturbaserte næringene gjennom for eksempel trebasert innovasjonsprogram, marint verdiskapingsprogram og bioøkonomistrategi.

Dette medlem viser til regjeringens mange reformer i offentlig sektor. Senterpartiet har vært tydelige motstandere av disse reformene fordi de konsekvent sentraliserer det offentlige tilbudet av tjenester. Dette medlem mener at velferdsstaten ikke skal være et gode forbeholdt dem som bor i by, men at også de som bor utenfor nasjonale og regionale bysentre, har rett til god tilgang på helsetjenester, et tilstedeværende politi, gamlehjem, barnehager, høyskoler og offentlige kontorer i rimelig nærhet til sitt bosted. I enkelte tilfeller, som i kommunereformen og i politireformen, har regjeringen argumentert med at tjenestene til innbyggerne vil bli bedre dersom de flyttes lenger bort fra folk i distriktene og produseres i større enheter. I andre tilfeller, som i den varslede fengselsreformen, argumenterer regjeringen ikke for at kvaliteten på tjenesten vil endre seg. Regjeringen nøyer seg her med å påpeke at «nye fengsler må være større, og flere av dagens enheter må erstattes med færre og større enheter». I begge tilfeller vil likevel resultatet av regjeringens reformer være at det offentlige tjenestetilbudet i Norge flyttes fra distriktene inn til region- eller bysentre og at små og geografisk spredte enheter erstattes med store og sentraliserte enheter. Dette medlem frykter at dette skaper en samfunnsutvikling der det er vanskeligere å komme i kontakt med offentlige institusjoner, der de mest ressurssvake vil falle utenfor flere av velferdssystemene og der Norge får en todelt velferdsstat som favoriserer dem som bor sentralt. Dette medlem mener det er avgjørende for å opprettholde skatteviljen og den store støtten til velferdsstaten i hele Norge at alle får nyte godt av velferdstjenestene uavhengig av bosted.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett. De viktigste satsingene i dette budsjettet er en storstilt satsing på lokal velferd gjennom kommuner og fylkeskommuner, satsing på vanlige arbeidsfolk, oppgradering av Hæren og Heimevernet, målrettet arbeid for å skape arbeidsplasser i hele landet og en stor økning i de frie midlene til politidistriktene.

Dette medlem viser til at det i Senterpartiets alternative statsbudsjett foreslås en rekke tiltak for å bedre tjenestetilbudet til folk i hele Norge. Det foreslås blant annet 500 mill. kroner i økning i de frie midlene til politidistriktene for å sikre god politidekning i alle deler av landet og for å motvirke effektene av regjeringens sentraliserende politireform. Bevilgningene til kommuner og fylkeskommuner foreslås økt med henholdsvis 2 mrd. kroner og 1 mrd. kroner. Midlene skal blant annet gå til 6 000 flere barnehageplasser, økt legedekning på sykehjem, folkehelsetiltak i regi av frivillige organisasjoner og klimatiltak i kommunene. Senterpartiet foreslår å overføre prosjektet med statlig finansiering av eldreomsorgen til kommunene, et grep som vil gi kommunene over 1 mrd. kroner i økte rammer. For å avhjelpe en mange steder anstrengt kommuneøkonomi, foreslår partiet å fullfinansiere kostnadene knyttet til enslige mindreårige asylsøkere og til integreringstilskudd. Partiet foreslår også å innføre gratis skolemåltid for ett klassetrinn fra høsten 2017 av og gratis skolefrukt for alle. I tillegg har Senterpartiets forslag innenfor rammeområder som transport, helse, næring og justis en klar distriktsprofil.

Arbeid til alle

Dette medlem minner om at arbeidsledigheten fortsatt er høy i enkelte deler av landet. For å avhjelpe denne situasjonen gjør Senterpartiet omprioriteringer på nesten 10 mrd. kroner. Blant tiltakene er riksveginvesteringer, utbygging av bredbånd, skredsikring av riks- og fylkesveger, utbedring av flaskehalser på vegene som skal sikre bedre fremkommelighet for næringslivet, vedlikehold av sykehus, vedlikehold i kommunene og regionale utviklingsmidler. I pakken inngår også målrettede skatteletter som fjerning av økt arbeidsgiveravgift for finansnæringen, reversering av økning i veibruksavgift for bensin og autodiesel og opprettholding av ordningen med startavskrivninger i saldogruppe D.

Dette medlem viser til at regjeringen forsinket la frem et forslag til ny langtidsplan for Forsvaret og at det ble inngått forlik rundt dette av tre partier på Stortinget. Dette medlem mener det er beklagelig at regjeringen foreslår å utsette alle investeringer i Hæren og Heimevernet i påvente av en landmaktutredning. Senterpartiet mener at Norge ikke kan utsette nødvendige investeringer i Hæren og foreslår derfor en kraftig økning i bevilgningene til Hæren med 1 mrd. kroner. Tilsvarende mener Senterpartiet at det er nødvendig å opprettholde et sterkt Heimevern over hele landet og foreslår å bevilge 300 mill. kroner mer til dette formålet.

Innenfor justissektoren er det store behov for økte midler. Dette medlem vil derfor vise til at Senterpartiet foreslår å bevilge 500 mill. kroner mer enn regjeringen til politidistriktene. I tillegg foreslår Senterpartiet å bevilge 150 mill. kroner mer til å ansette flere fagutdannede i fengslene og 22 mill. kroner til digitalisering av de mindre tingrettene. Behovet for nasjonal grensekontroll ble aktualisert gjennom flyktningkrisen i 2015. Dette medlem viser også til at EU-kommisjonen nylig har anbefalt at en rekke land, deriblant Norge, forlenger den nasjonale grensekontrollen som følge av en uavklart grensekontrollsituasjon i hele Europa. Senterpartiet foreslår derfor i statsbudsjettet for 2017 å bevilge 100 mill. kroner til nasjonal grensekontroll.

Dette medlem mener at det er behov for en mer målrettet næringspolitikk der bærekraftig utnyttelse av de rike naturressursene våre er en bærebjelke. For å oppnå en bedre næringspolitikk foreslår Senterpartiet blant annet å reversere regjeringens foreslåtte kutt i Investinor, å tilføre et grønt investeringsselskap 10 mrd. kroner i fondskapital, å styrke miljøteknologiordningen med 65,5 mill. kroner og å øke investeringsmidlene for landbruket med 200 mill. kroner.

3.1.2.5 Merknader fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Norge, som et av de første land, i juni i år ratifiserte Paris-avtalen. Det betyr at Norge skal redusere egne utslipp av klimagasser med 40 pst. innen 2030 i forhold til nivået i 1990 og bli et lavutslippssamfunn i 2050.

Utfordringen er at de norske utslippene ikke har gått ned i perioden fra 1990 til i dag. Utslippene har økt med 2,5 pst. Det gjør at vi må starte arbeidet med å nå 2030-målene jo før jo heller. Behovet for et grønt skifte har aldri vært mer presserende enn det er akkurat nå.

Det er ikke noe nytt at dette medlem mener dette. Det var også et bakteppe for budsjettforhandlingene i fjor. Og grunnen til at det i det hele tatt ble en avtale var at statsministeren personlig garanterte for at budsjettet i 2017 ville medføre en grønn skatte- og avgiftsomlegging av en størrelse som forsterker klimaforliket og som gir betydelige reduksjoner i klimautslippene. Dette er også nedfelt som en del av avtaleteksten om statsbudsjettet for 2016.

Problemet for både regjeringen og for norsk klimapolitikk er at regjeringen og statsministeren ikke har levert det de lovet. Og på viktige områder går regjeringens forslag til statsbudsjett i feil retning:

Det foreslås mer penger til vei, mindre til jernbane, kollektivtransport, sykkel og gange. Hvordan regjeringen har tenkt å nå målene de har sluttet seg til i Nasjonal transportplan 2014–2023 om at all vekst i persontrafikk i storbyområdene skal tas med kollektiv-, gang- eller sykkeltrafikk, er for meg en gåte.

Det foreslås en netto skatte- og avgiftslette til bilister og bruk av fossile biler med nesten 1 mrd. kroner, mens regjeringen samtidig varsler økte avgifter på nullutslippsbiler i årene som kommer. Hvordan regjeringen har tenkt å nå målene de har sluttet seg til om at Norge skal bli et lavutslippssamfunn i 2050, og at utslippene fra transportsektoren nesten skal halveres i løpet av 13 år, er en like stor gåte.

For dette medlem er et budsjett som medvirker til utslippsreduksjonene allerede i 2017, viktig, men enda viktigere er det at det settes i verk tilstrekkelig tiltak i 2017 som bidrar til at Norge når målene i 2030. Regjeringens forslag til statsbudsjett gjør ikke dette. De forslagene som Venstre fremmer i sitt forslag til statsbudsjett for 2017, vil nettopp gjøre det, og de har også i stor grad sammenfall med den utredningen regjeringen mottok av ekspertutvalget for grønn konkurransekraft fredag 28. oktober 2016.

I klimapolitikken er Norge på sett og vis i en særstilling: Vi har høye klimautslipp, vi vil i stor grad påvirkes av klimaendringene og har samtidig en sterkt oljedominert økonomi. Den eneste muligheten til å møte disse parallelle utfordringene er gjennom et reelt grønt skifte.

Det krever at vi bruker avgiftssystemet aktivt. Det må bli billigere og enklere å velge miljøvennlig, og dyrere å forurense. Norge må ta sin del av ansvaret for å unngå katastrofale klimaendringer.

Dette medlems viktigste oppgave blir derfor å sørge for at Norge får et statsbudsjett i 2017 som gir lavere klimagassutslipp og flere varige, grønne arbeidsplasser.

Konkret foreslår dette medlem følgende for å oppnå disse målene:

  • Et grønt skatteskifte på om lag 15 mrd. kroner med like store deler skjerpelser og lettelser i grønne avgifter og skatter.

  • En økt satsing på kollektivtransport, sykkel- og gangveier og fornybare løsninger i transportsektoren på over 6 mrd. kroner

  • Omstilling av norsk næringsliv i mer miljø- og klimavennlig retning med nye tiltak og økte satsinger på 1,5 mrd. kroner

Dette medlem viser til at det grønne skiftet er hovedprofilen i Venstres forslag til statsbudsjett for 2017. Det er i tillegg en rekke forslag som vil bidra til å løse flere av utfordringene Norge står overfor.

  • En målrettet satsing på å redusere arbeidsledigheten og skape flere nye, varige arbeidsplasser – spesielt i privat sektor. Totalt foreslår Venstre om lag 7 mrd. kroner i ulike tiltak knyttet til teknologioverføring og innovasjon, tiltak for økt gründerskap og tiltak for økt aktivitet. I tillegg kommer forslag om målrettede skattelettelser for norsk næringsliv på rundt 2 mrd. kroner ut over regjeringens forslag som bl.a. innebærer at selskapsskatten reduseres fra 25 til 24 pst.

  • En tydelig omfordeling til dem som trenger det mest. Både gjennom et mer sosialt skattesystem, omfordeling av kontantytelser fra det offentlige og en rekke målrettede tiltak over statsbudsjettets utgiftsside. Totalt 3,2 mrd. kroner i målrettede tiltak til dem som trenger det mest.

  • Tidlig innsats i barnehage, SFO/AKS, grunnskolen og helseoppfølging av barn/unge med om lag 2 mrd. kroner.

  • Et digitaliserings- og IKT-løft i skolen på om lag 650 mill. kroner.

  • En styrket kommuneøkonomi med 3 mrd. kroner, hvor ca. 1,8 mrd. kroner er økte frie inntekter.

  • Tiltak for forebygging og bedre folkehelse med 2,8 mrd. kroner.

  • En mer bærekraftig bruk av oljepenger, effektivisering av offentlig sektor og flere betydelige og nødvendige endringer av offentlige ytelser som virker kontraproduktivt i forhold til mål om flere i arbeid og at den reelle pensjonsalderen må heves i framtiden – vi må jobbe lenger. Venstre foreslår om lag 7 mrd. kroner mindre i oljepengebruk i 2017 enn det regjeringen legger opp til.

Konkret foreslår dette medlem følgende i store størrelser (i mill. kroner) slik det framkommer av omtale og tabeller under de ulike rammeområder i denne innstilling:

Inndekning/omprioriteringer:

24 127,3

Økte inntekter:

735,3

Skatteskjerpelser (netto bokført)

954,5

Sum økt handlingsrom

25 817,1

Økte utgifter/omprioriteringer

-18 858,6

Sum økte utgifter

-18 858,6

Mindre oljepengebruk

6 958,5

Dette medlem foreslår å omprioritere nær 40 mrd. kroner i forhold til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2017, hvorav ca. 14 mrd. kroner er innenfor det samlede skatte- og avgiftsopplegget.

Grønt skifte. Grønn vekst

Dette medlem har etterlyst det grønne skiftet i mange, mange år. Statsbudsjettet for 2017 blir siste mulighet for regjeringen og regjeringspartiene til å vise at de tar klimaproblemene og Norges forpliktelser på alvor og at de faktisk følger opp de avtaler de har inngått, både med Venstre i budsjettet for 2016, Stortingets eget klimaforlik og de internasjonale avtaler Norge har undertegnet og ratifisert.

Norges mål og forpliktelser om å redusere utslippene med 40 pst. innen 2030 innebærer at vi må slippe ut 23 millioner tonn færre CO2-ekvivalenter i 2030 enn det vi gjør i dag. Den eneste virkningen av årets budsjett som regjeringen kan vise til, er en reduksjon på om lag 200 000 tonn som følge av en forsiktig økning av enkelte miljøavgifter. Da er det ikke regnet med en økning som forslag av reduksjon i andre skatter og avgifter og forslag om å redusere bompengebetaling innebærer. Legger vi regjeringens egne tall og tempo til grunn, vil vi i beste fall nå klimaforpliktelsene om 115 år.

Konsekvensene av å la være å gjøre noe mer i 2017, fordi dette er for å sitere statsministeren «det folk og bedrifter kan klare i et enkelt budsjettår», er at Norge vil påvirkes dramatisk av klimaendringene. Temperaturen vil øke, særlig i nord. Havet blir surere og varmere, og store deler av Norge vil få økt nedbør. Faren for skred og oversvømmelser øker. Vesentlig infrastruktur som veier og avløp vil få større påkjenninger. Regningen kan bli svært stor. I den sammenheng er 160 kroner (konsekvensene av regjeringens forslag til økt veibruksavgift for bensin for en bil som kjører med gjennomsnittlig forbruk på 0,7 liter per mil) i årlige økte bensinutgifter rimelig marginale.

Klimaendringene er vår tids største utfordring, og vi har allerede begynt å se at konsekvensene kan bli dramatiske om vi ikke lykkes i å redusere verdens klimagassutslipp. Derfor trenger vi et statsbudsjett som setter oss i stand til å redusere Norges utslipp med 40 pst. innen 2030. Samtidig er det nødvendig å skape nye, varige arbeidsplasser. Det er essensen i det grønne skiftet som dette medlem foreslår.

I forslaget til statsbudsjett for 2017 legger Venstre til rette for et grønt skifte slik at vi kan redusere utslippene betydelig og nå målene i 2030. Konkret foreslår dette medlem:

  • Et grønt skatteskifte på ca. 15 mrd. kroner (hvor like deler er skjerpelser og lettelser).

  • Et skifte fra fossil til nullutslipp i bilparken.

  • Et skifte fra privatbil og vei til kollektivtransport, jernbane og sykkel.

  • Fra olje til grønn innovasjon og teknologi.

Dette medlem viser til at Venstres forslag til statsbudsjett for 2017 innebærer en kombinasjon av «gulrot og pisk», men har et langt større fokus på positive virkemidler og et reelt skifte enn det vi har foreslått i de siste årene. Dels skyldes det at det dette medlem foreslår skal være forutsigbart og gjenkjennelig, og dels skyldes det at Venstre i samarbeid med regjeringen så langt har gjennomført et grønt skatteskifte i størrelsesorden 7,7 mrd. kroner.

Mange av dette medlems forslag når det gjelder skatteskifte er enten de samme som vi foreslo i forbindelse med statsbudsjettet for 2016 eller de er i stor grad identiske med de forslag Venstre har spilt inn til regjeringen og regjeringspartiene i de forhandlinger som er gjennomført, men dessverre ikke konkludert, når det gjelder oppfølging av budsjettavtalen fra i fjor og anbefalingene fra Grønn skattekommisjon.

28. oktober 2016 mottok regjeringen anbefalingene fra sitt eget ekspertutvalg om «Grønn konkurransekraft». Regjeringens forslag til statsbudsjett inneholder svært få av anbefalingene fra denne rapporten, mens det i påfallende grad er sammenfall mellom rapporten og Venstres budsjettforslag for 2017. Det gjelder i alt fra skattepolitikken til vridning av forskningsinnsats, offentlige grønne innkjøp, tilgang på risikovillig kapital og krav om null- og lavutslipp i nye kollektivprosjekter og anbud. Denne høsten vil vise hvorvidt dette utvalget vil bety en reell endring i måten Norge tenker klimapolitikk på, eller om regjeringen først og fremst tenker at dette er et prisverdig initiativ og lar det være med det. For dette medlem er det helt uaktuelt ikke å ta inn disse anbefalingene i norsk klimapolitikk.

Grønt skifte sektor for sektor

Dette medlem understreker at Venstres grønne skifte består av en rekke elementer, hvor skatter og avgifter er viktig, men langt fra alt. I tillegg til et rent skatteskifte foreslår dette medlem også en rekke tiltak på statsbudsjettets utgiftsside som vil bidra til et reelt skifte sammen med nettopp virkemidler på skatte- og avgiftssiden. Også dette er helt i tråd med anbefalingene fra regjeringens eget ekspertutvalg for grønn konkurransekraft.

Eksempler på slike skifter er f.eks. fiskerisektoren, som på den ene side får økt CO2-avgift med 160 mill. kroner, mens samme sektor får tilsvarende skattelettelser gjennom økt fiskerifradrag (150 mill. kroner.), økt tilskudd til næringstiltak i fiskeriene (10 mill. kroner.), marint verdiskapingsprogram (30 mill. kroner.), tilskudd til drivstoff i bransjer som har hatt lav CO2-avgift (100 mill. kroner.) samt økte avskrivningssatser på maskiner, inventar m.m. som vil komme sektoren til gode, men som er vanskelig å tallfeste. I sum et grønt skifte som næringen kommer ut av i pluss, og hvor de som velger å legge om i mer miljøvennlig retning, kommer ut enda bedre.

Tilsvarende skifter skjer for landbruket, anleggssektoren og transportbransjen som på den ene side får økte miljøavgifter i tråd med prinsippet om at forurenseren skal betale, men samtidig blir kompensert gjennom andre reduserte skatter og avgifter og gjennom ulike tiltak og støtteordninger over statsbudsjettets utgiftsside som i sum bidrar og stimulerer til et grønt skifte. Det samme gjelder for husholdninger og privatpersoner.

Et grønt skatteskifte

Dette medlems overordnede mål i skattepolitikken er et grønt skatteskifte, hvor skattesystemet brukes aktivt til å stimulere arbeid og arbeidsplasser, utvikling, investering og eierskap i norske bedrifter og til å premiere miljøvennlig adferd. Konkret betyr det lavere skatt på arbeid, eierskap og bedrifter, skattestimuli for å gjøre miljøvennlige valg og økte miljøavgifter. Eller for å bruke ekspertutvalget for grønn konkurransekrafts formuleringer: «Det vi vil ha mindre av, skal skattes mer. Det vi vil ha mer av, skal skattes mindre.»

Det er ingen tvil om at skatter og avgifter er et viktig politisk virkemiddel for å styre adferd. Også i klimapolitikken. Det slår regjeringen selv fast. En rekke steder i ulike dokumenter knyttet til statsbudsjettet for 2017 slår nettopp regjeringen fast at det viktigste virkemiddelet i klimapolitikken er avgifter.

Dette medlem viser til at det etter forslag fra Venstre ble i 2014 satt ned en ny Grønn skattekommisjon. Kommisjonen la fram sine anbefalinger i desember 2015, og regjeringen har gjentatte ganger vist til dette arbeidet som påskudd for ikke å gjøre noe mer aktivt for å vri skattepolitikken i grønnere retning. Det er med stor undring dette medlem kan konstatere at regjeringen ikke ønsker å følge opp anbefalingene fra grønn skattekommisjon med en egen sak til Stortinget, men avspiser hele utredningen med tosiders uforpliktende kommentarer i statsbudsjettdokumentene for 2017.

For dette medlem handler et grønt skatteskifte både om å gi skatte- og avgiftslettelser for å belønne miljøvennlig valg, og det handler om skatte- og avgiftsskjerpelser for å sette en pris på utslipp og følge prinsippet som «alle» er enige om, nemlig at forurenseren skal betale.

Konkret foreslår dette medlem følgende endringer i et grønt skatteskifte:

Grønt skatteskifte

Bokført (mill. kroner)

Påløpt (mill. kroner)

Innføre et nytt miljøfradrag etter canadisk modell på 5 000 kr for alle personlige skatteytere (arbeidstakere og pensjonister)

-3375,0

-4225,0

Endre reisefradraget slik at bunnbeløpet opprettholdes på 22 000 kroner ved bruk av bil, men reduseres til 15 000 ved bruk av kollektivtransport

-100,0

-120,0

Skattefradrag, energieffektiviseringstiltak i egen bolig, inntil 50 000 kr per bolig

-260,0

-350,0

Skattefritak for arbeidsgiverfinansiert månedskort (kollektivtransport)

-2000,0

-2500,0

Økte avskrivningssatser saldogruppe c til 25 pst.

Saldogruppe c gjelder lastebiler, vogntog, varebiler, busser mv.

-30,0

-130,0

Øke avskrivningssatsen for maskiner med 5 pst. under forutsetning av investeringen har påvist miljøeffekt og medfører økt energieffektivisering

-50,0

-100,0

Gå mot regjeringens forslag om å øke grunnrenteskatten med 1,3 prosentenheter for vannkraftproduksjon.

0,0

-125,0

Ekstra jordbruksfradrag på 20 000,- for bønder som driver eller legger om til økologisk produksjon

-1,5

-1,5

SkatteFUNN: Ekstra kriterium for fradrag for FoU knyttet til klima, miljø og energieffektivisering på hhv. 2 mill. kroner for bedriftsintern støtte og 4 mill. kroner for bedriftsekstern støtte

0,0

-3,0

Innføre nullsats på moms for reiser med kollektivtransport (unntatt flyreiser)

-750,0

-800,0

Fjerne årsavgiften for elbiler (og dermed også gå mot regjeringens forslag om opptrapping de neste årene)

-55,0

-55,0

Innføre fritak for omregistreringsavgift for elbiler

-40,0

-55,0

Innføre en flat omregistreringsavgift på alle personbiler på 1 500 kroner

-700,0

-700,0

Innføre fritak for elavgift for elektrisitet brukt som drivstoff i ferger, skip, lastebiler, busser og landstrøm (for båter)

-1,0

-1,0

Innføre fritak for elavgift for ladestasjoner til elbiler

-40,0

-55,0

Sum reduserte grønne skatter og avgifter

-7402,5

-9220,5

Gå mot regjeringens forslag om å øke satsene i reisefradraget

60,0

75,0

Øke CO2-komponenten med 25 pst. for biler med utslipp over 200 g/km

150,0

150,0

Senke nedre knekkpunkt i CO2-komponenten i engangsavgiften fra 85 til 70 g/km

1200,0

1330,0

Heve CO2-komponenten i engangsavgiften for avgiftsgruppe C (campingbiler m.m.) til samme nivå som gjelder for personbiler

90,0

100,0

Øke satsen i engangsavgiften for NOx-utslipp med 25 pst.

80,0

90,0

Ilegge samme NOx-komponent i engangsavgiften for hhv. varebiler (gruppe b) og campingbiler (gruppe c) som for personbiler

49,0

55,0

Øke vektfradraget i engangsavgiften med 25 pst. for biogasskjøretøy

0,0

0,0

Endre vektfradraget i engangsavgiften for ladbare hybridbiler

0,0

0,0

Redusere vektfradraget for ikke ladbare hybridbiler til 5 pst.

55,0

60,0

Gå mot regjeringens forslag om å redusere årsavgiften

1220,0

1220,0

Økt veibruksavgift på bensin med 35 øre per liter

270,0

300,0

Økt veibruksavgift på autodiesel med 65 øre

1800,0

1950,0

Oppheve avgiftsfritak for diesel til båtmotorer

34,0

37,0

Trappe opp omsetningskravet for biodrivstoff til 20 pst. i 2020

0,0

0,0

Omsetningskravet for biodrivstoff utvides til å gjelde all omsetning av drivstoff i Norge

0,0

0,0

Innføre en gjennomgående CO2-avgift på 500 kr per tonn

1142,0

1228,0

Økt avgift på klimagassene HFK/PFK tilsvarende CO2-avgift på 500 kr per tonn

57,5

65,0

Endre grunnavgiften på drikkevareemballasje til en avgift på materialbruk som graderes etter innholdet av nytt ikke-fornybart råstoff

0,0

0,0

Ny miljøavgift på plast

200,0

240,0

Ny miljøavgift på deponi av gruveavfall

400,0

400,0

Påslag på nettariffen med 1 øre/kWh

630,0

630,0

Gjennomgå hele skatteleggingen av petroleumssektoren og tilpasse denne til Paris-avtalen

0,0

0,0

Sum reduserte grønne skatter og avgifter

7437,5

7930,0

Sum grønt skatteskifte

35,0

-1290,5

Dette medlem foreslår også en rekke tiltak på statsbudsjettets utgiftsside som vil bidra til et reelt skifte sammen med virkemidler på skatte- og avgiftssiden. Også dette er helt i tråd med anbefalingene fra regjeringens eget ekspertutvalg for grønn konkurransekraft.

Fra fossil til nullutslipp i transportsektoren

Dette medlem viser til at vegtransport er en av de største kildene til utslipp av CO2 i Norge. Derfor må alle tenkelige virkemidler brukes for å stimulere til et skifte fra fossil til nullutslipp i transportsektoren.

Dette medlem vil ha et skifte fra fossil- til nullutslipp gjennom økt skattlegging av fossile alternativ og redusert skattlegging av lav- og nullutslipp. Det skjer gjennom en storstilt satsing på kollektivtransport og tog både gjennom skatte- og avgiftssystemet og på statsbudsjettets utgiftsside. Det skjer gjennom målrettede støtteordninger for å legge om fra fossil til nullutslipp, og det skjer gjennom en storstilt satsing på utbygging av nødvendig infrastruktur slik at alle deler av landet kan være med på omstillingen.

Dette medlem foreslår derfor å gjøre lav- og nullutslippsbiler billigere og mer tilgjengelige, mens de mest forurensende bensin- og dieseldrevne bilene blir dyrere.

Konkret foreslår dette medlem å fjerne omregistreringsavgiften på elbiler slik at det bli billigere å kjøpe brukte elbiler, fjerne årsavgiften på elbiler (og ikke øke slik regjeringen foreslår) slik at det blir billigere å eie elbiler, fjerne elavgift på ladestasjoner slik at det blir billigere å bruke elbiler, og å bruke over 600 mill. kroner på utbygging av ladestasjoner m.m. slik at det blir enklere å bruke elbiler spesielt i steder av landet der det lite utbygd infrastruktur for elbiler. På den annen side blir forurensende biler dyrere ved at engangsavgiften ved kjøp øker dersom bilen slipper ut mye CO2. I sum er det et reelt grønt skatteskifte som virker.

Fra privatbil og vei til kollektivtransport, jernbane og sykkel

Dette medlem vil at Norge skal utvikle verdens mest miljøvennlige transportsektor. Fremtidig trafikkvekst i og rundt de store byene må tas av jernbane, kollektiv, sykkel og gange. Godstransport må overføres fra vei til sjø og bane. Fossilt drivstoff må erstattes av elektrisitet og andre rene energiformer. Tettsteder og byer må bygges omkring kollektivknutepunktene slik at behovet for å eie og kjøre bil reduseres, og slik at flere kan benytte seg av fleksible, klimavennlige transportløsninger. Derfor foreslår dette medlem et betydelig skifte fra privatbil og vei til kollektivtransport, jernbane og sykkel. Dette medlem tror i motsetning til byrådet i Oslo at pris betyr noe for forbrukernes valg mellom kollektiv eller privatbil, mellom det miljøvennlige og det miljøfiendtlige. Derfor foreslår dette medlem å innføre nullsats på billetter på tog, buss, bane og båt. Det medfører at prisen kan senkes med ca. 10 pst. I tillegg foreslår dette medlem at prisreduksjonen på 20 pst. på NSBs månedskort som ble innført i enkelte områder fra 14. oktober i år, utvides til å gjelde alle områder i 2017.

Konkret foreslår dette medlem:

Tiltak

Mill. kr.

Tilskudd til gang- og sykkelveier

387,5

Belønningsordning for bedre kollektivtransport

600,0

Planleggingsmidler, kollektivprosjekter i Stavanger og Akershus

15,0

Skattefritak for arbeidsgiverfinansiert månedskort (kollektivtransport)

2000,0

Innføre nullsats på moms for reiser med kollektivtransport (unntatt flyreiser)

750,0

Tilskudd til vare- og lastebiler med nullutslipp

200,0

Tilskudd til fornybart drivstoff i bransjer som har hatt lav CO2-avgift

250,0

Redusert pris på månedskort og årskort på NSB med 20 pst. på strekninger som i dag ikke er omfattet av ordningen

105,0

Økt studentrabatt på månedskort, NSB

4,0

Jernbane, drift og vedlikehold

400,0

Planlegging, jernbane bl.a. for tilrettelegging for hydrogentog på Rauma- og Nordlandsbanen

435,0

Investeringer, jernbane

300,0

Innføre full rabatt/kompensasjon for godstransport for ny kjørevegsavgift også i rushtid

0,0

Utredning av satellittbasert veiprising

10,0

Forskning på miljøvennlig transport, Amorf, Energiex og Transport2025

50,0

Sette krav om nullutslippsteknologi ved alle nye fergeanbud/kjøp av riksvegfergetjenester fra 1. januar 2017

0,0

Biogass

50,0

Enova-øremerket utbygging av infrastruktur for nullutslippsbiler

630,0

Sum økt satsing på fornybart, kollektivt, sykkel og gange

6186,5

Riksveiinvesteringer

-1000,0

Veiselskapet

-1075,0

Fylkesveier

-200,0

Bompenger

-505,0

Sum redusert satsing på vei og privatbilisme

-2780,0

Fra olje til grønn innovasjon og teknologi

Dette medlem understreker at norsk industri er basert på bærekraftig fornybar energi, og norske metallurgiske og prosessindustrielle forskningsmiljøer er verdensledende. Dette medlem vil legge til rette for å videreutvikle disse verdensledende kunnskapsmiljøer for bærekraftig industriproduksjon. En offensiv klimapolitikk kan gjøre norsk næringsliv mer konkurransedyktig. I tett samspill med industrien vil dette medlem forsterke innsatsen for å redusere og fjerne utslippene. Skal Norge lykkes med dette, er det viktig å styrke de ordningene som bidrar til teknologiutvikling, som f.eks. miljøteknologiordningen under Innovasjon Norge, sikre tilgang på kapital til store innovative prosjekter innen fornybar energi og bioøkonomi og satse tungt på forskning innenfor miljø, klima og miljøvennlig energi. For å stimulere til det grønne skiftet foreslår dette medlem bl.a. at det opprettes to nye såkornfond à 200 mill. kroner som øremerkes hhv. miljøteknologi og bioøkonomi. Dette medlem foreslår at det opprettes et nytt teknologioverføringsprogram fra olje og gass til nye næringer, og at Norge i løpet av 2018 får på plass fullskala demonstrasjonsanlegg for havvind basert på norsk teknologi og norsk leverandørindustri.

Petroleumssektoren står for nesten en tredjedel av norske CO2-utslipp. Klimaendringene må også påvirke petroleumspolitikken. Både nasjonale klimamål og det internasjonale målet om å redusere temperaturstigningen til 1,5 grader tilsier at betydelige deler av norsk olje og gass bør bli liggende. I takt med at fossilandelen og klimagassutslippene går ned, vil markedet for olje og gass skrumpe inn. Samtidig vil markedet for de fornybare energibærerne og de moderne nullutslippsløsningene vokse. Dette medlem vil posisjonere Norge til å være med på denne energiomstillingen.

Klimapolitiske hensyn må inngå som en del av beslutningsgrunnlaget når og om nye petroleumsprosjekter planlegges. Sårbare områder i nord bør etter dette medlems syn ikke være et område for petroleumsaktivitet, og med dagens oljepris er det heller ikke lønnsomt. Alle bevilginger til leting/kartlegging/aktivitet i disse områdene bør fjernes. Dette medlem foreslår også noen endringer i den svært gunstige petroleumsbeskatningen som innebærer en økt likebehandling skattemessig mellom øvrig næringsliv og olje- og gassnæringen. Dette medlem merker seg at også på dette punktet er regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft på linje med dette medlem og støtter Venstres forslag om at det er behov for en full gjennomgang av skatteregimet for petroleumssektoren for å tilpasse dette til de forpliktelser Norge har forpliktet seg til.

Konkret foreslår dette medlem:

Tiltak

Mill. kr.

Miljøvennlige innkjøp DiFi

15,0

Bioøkonomistrategi

50,0

Etablering av to nye såkornfond øremerket til hhv. miljøteknologi og bioøkonomi/fornybar energi à 200 mill.

89,6

Eget såkornfond for IKT-næringer på 250 mill.

56,0

Risikoavlastning for innovative grønne anskaffelser

75,0

Innovasjon Norge, miljøteknologiordningen

220,0

Økt tilskudd til pre-såkornfond

50,0

Verdiskapingsprogrammet for tre

25,0

Klimakartlegging i landbruket

10,0

Teknologioverføringsprogram fra olje- og gass til nye næringer

60,0

Tilskudd til MET-senteret (havvind)

3,0

Etablere fullskala demonstrasjonsprosjekt for havvind

0,0

Støtteordning til null- og lavutslippsferger i fylkessambandene utvides til å inkludere midler til gjennomføring

45,0

Biosmia – Senter for markedsdrevet bioinnovasjon, Hamar

3,0

Centre for Climate and Energy Transformation (UIB)

6,0

Tilskudd til vare- og lastebiler med nullutslipp

200,0

Tilskudd til fornybart drivstoff i bransjer som har hatt lav CO2-avgift

250,0

Tilskudd til klimatiltak og klimatilpasning i kommunene. Klimasats.

100,0

Forskning miljø, transport og nye næringer

250,0

Utfasing av fossil oppvarming i alle statlige bygg

0,0

Sum økt satsing på teknologioverføring og innovasjon

1507,6

Redusert oljeaktivitet

Kartlegging, petroleumsaktivitet

-57,0

Diverse oppdrags- og samarbeidsvirksomhet, Oljedirektoratet

-62,5

Avvikling av Petoros engasjement i leteboring rundt Island

-8,6

Petroleumsforskning

-390,0

Sum redusert satsing på oljeaktivitet

-518,1

Ut over dette kommer en rekke mer generelle styrkninger av forsknings- og innovasjonsinnsats, økt tilgang på kapital, krav i offentlige anbud m.m., også det anbefalt av regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft.

Dette medlem understreker at Venstres forslag til statsbudsjett for 2017 inneholder langt mer enn tiltak som bidrar til et grønt skifte. Det inneholder en tydelig omfordeling til dem som trenger det mest, både gjennom et mer sosialt skattesystem, omfordeling av kontantytelser fra det offentlige og en rekke målrettede tiltak over statsbudsjettets utgiftsside, totalt 3,2 mrd. kroner i målrettede tiltak. Det inneholder en rekke forslag om tidlig innsats i barnehage, SFO/AKS, grunnskolen og helseoppfølging av barn/unge med om lag 2 mrd. kroner. Det inneholder et nødvendig digitaliserings- og IKT-løft i skolen på om lag 650 mill. kroner. Det inneholder en styrket kommuneøkonomi med 3 mrd. kroner, hvor ca. 1,8 mrd. kroner er økte frie inntekter, og det inneholder bl.a. tiltak for forebygging og bedre folkehelse med 2,8 mrd. kroner.

Dette medlem viser til at finansministeren har opplyst Stortinget i brev av 24. november om at anslagene knyttet til asylankomster mv. vil bli om lag 1,8 mrd. kroner brutto lavere enn budsjettert, og ca. 1 mrd. kroner netto. Dette medlem legger til grunn at innsparingen uavkortet går til å redusere oljepengebruken og ikke til å finansiere andre varige økte utgifter.

Dette medlem viser til omfattende omtale av og tabeller over alle forslag i Venstres alternative budsjett for 2017 under de ulike rammeområdene som følger i denne innstilling. I forhold til regjeringens forslag fremmer dette medlem følgende forslag til endring av de ulike rammesummer:

Komité

Nr.

Prop. 1 S

med Tillegg 1-5

Venstre

Finanskomiteen

0

Lånetransaksjoner mv.

0

0 (0)

Kommunal- og forvaltningskomiteen

1

Statsforvaltning

9 296 065

9 057 972 (-238 093)

Familie- og kulturkomiteen

2

Familie og forbruker

47 121 072

48 478 972 (+1 357 900)

3

Kultur

10 672 084

10 765 984 (+93 900)

Utenriks- og forsvarskomiteen

4

Utenriks

35 672 771

35 854 771 (+182 000)

Justiskomiteen

5

Justis

32 045 254

31 694 754 (-350 500)

Kommunal- og forvaltningskomiteen

6

Innvandring, regional utvikling og bolig

26 815 636

24 977 386 (-1 838 250)

Arbeids- og sosialkomiteen

7

Arbeid og sosial

436 638 056

431 574 556 (-5 063 500)

Utenriks- og forsvarskomiteen

8

Forsvar

45 897 949

45 819 449 (-78 500)

Næringskomiteen

9

Næring

5 363 442

4 778 542 (-584 900)

10

Fiskeri

526 350

546 350 (+20 000)

11

Landbruk

17 122 244

17 090 944 (-31 300)

Energi- og miljøkomiteen

12

Olje og energi

-65 832 989

-65 971 789 (-138 800)

13

Miljø

9 720 268

10 858 893 (+1 138 625)

Kontroll- og konstitusjonskomiteen

14

Konstitusjonelle institusjoner

2 509 069

2 499 069 (-10 000)

Helse- og omsorgskomiteen

15

Helse

183 268 819

181 955 913 (-1 312 906)

Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen

16

Kirke, utdanning og forskning

73 312 643

74 763 766 (+1 451 123)

Transport- og kommunikasjonskomiteen

17

Transport og kommunikasjon

64 386 081

64 803 081 (+417 000)

Kommunal- og forvaltningskomiteen

18

Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.

172 346 597

173 729 397 (+1 382 800)

Finanskomiteen

19

Tilfeldige utgifter og inntekter

4 746 786

2 504 286 (-2 242 500)

20

Finansadministrasjon mv.

27 210 428

27 210 428 (0)

21

Skatter, avgifter og toll

-994 312 535

-995 267 035 (-954 500)

22

Utbytte mv.

-23 290 962

-23 448 962 (-158 000)

23

Statens pensjonsfond utland

-121 235 128

-114 276 727 (+6 958 401)

3.1.2.6 Merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2017, hvor det legges fram et helhetlig forslag til endringer som fremmer fordeling og miljø.

Dette medlem viser til at Norge er et land med relativt små forskjeller, en sterk velferdsstat, høy arbeidsdeltakelse blant begge kjønn, sterke fagforeninger og en stabil økonomi. Dette har gjort Norge til et av verdens beste land å bo i. Likevel kan dette snu. Forskjellene øker, arbeidsløsheten stiger og flere må jobbe i midlertidige stillinger. Samtidig løper boligprisene fra unge som trenger bolig. Slik skapes og forsterkes forskjeller.

Dette medlem fremmer et budsjettforslag som vil verne om det beste med det norske samfunnet, som små forskjeller, høy sysselsetting og sterke fellesarenaer. Det foreslås kraftfulle tiltak for å redusere forskjellene og viktige løft for velferden. Norge må være en del av klimaløsningen, ikke klimaproblemet. Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett peker veien framover for norsk klima- og miljøpolitikk.

Dette medlem viser til at internasjonale sammenligninger viser at land med små forskjeller er bedre å bo i for alle. Store forskjeller skaper sosiale problemer, hemmer økonomisk vekst og ødelegger sosial mobilitet. Når forskjellene øker, vil stadig nye grupper bli rammet. Dette medlem foreslår en skattepolitikk med økt skatt på arv, formue, utbytte og eiendom, og lavere skatt på vanlige og lave arbeidsinntekter. Norge må ta tilbake retten til å styre sitt eget arbeidsliv, slik at arbeidsinnvandring skjer uten sosial dumping og press på lønnsnivået. Fellesskapet må ta en ny rolle som pådriver for bygging av nok boliger, og det må innføres et forbud mot profitt på grunnleggende velferd som barnehager, barnevern og eldreomsorg.

Dette medlem mener at fellesskapet skal eie fellesskapets verdier, som infrastruktur og ressursene i havet. Forvalter vi ressursene riktig, kan vi opprettholde et mangfold av trygge arbeidsplasser og spre gevinstene slik at de kommer hele folket til gode.

Et samfunn med små forskjeller

Dette medlem mener det trengs krafttak mot segregering, en aktiv likestillingspolitikk og sterke fellesarenaer som gir alle samme mulighet til å lykkes. I Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett foreslås det konkrete grep for å redusere forskjellene. Dette medlem vil særlig trekke fram følgende fem punkter: et omfordelende skattesystem, trygge jobber, bolig, tiltak mot barnefattigdom og integrering.

1. Et omfordelende skattesystem

Dette medlem viser til at et av de mest effektive grepene for å gjøre skattesystemet mer omfordelende er å senke skatten på arbeid og øke den på formue, arv og eiendom. Mange unge opplever at boligprisene løper fra dem, selv om de jobber hardt og sparer så mye de kan. Samtidig har vi et skattesystem som er rigget for spekulasjon og prisvekst. De som eier én eller flere boliger, får hvert år skattefordeler for til sammen mange titalls mrd. kroner. Jo dyrere bolig, jo større skattefordeler. De som leier bolig, ser ikke noe til disse fordelene.

Dette medlem viser til at det er bred enighet blant økonomer om at beskatningen av eiendom bør endres, og foreslår derfor en omlegging med lavere skatt på arbeid og høyere skatt på eiendom. De aller fleste vil tjene på en slik omlegging, samtidig som vi setter kursen mot et mer rettferdig skattesystem.

Dette medlem viser til at regjeringens skattepolitikk øker forskjellene i Norge. En gjennomgang gjort av Klassekampen 15. oktober i år viser at 74 av de 100 rikeste i Norge er arvinger. Likevel prioriterte regjeringen å fjerne skatt på arv. I følge Statistisk sentralbyrå eier den rikeste tidelen i Norge halvparten av all formue i landet. Likevel har regjeringen kuttet formuesskatten gjennom flere år. Hovedargumentet for skattekuttene har vært at det ville skape flere arbeidsplasser, men i stedet blir stadig mer penger syltet ned i boligmarkedet. I stedet for å kutte skatten for de rikeste og håpe at pengene blir brukt til å skape arbeidsplasser, foreslår Sosialistisk Venstreparti her å øke skattene for dem som har mest, og investere i framtida og nye arbeidsplasser.

2. Trygge jobber

Dette medlem mener at å ha jobb er den beste oppskriften for økonomisk trygghet. Det er derfor alvorlig når arbeidsledigheten er på et rekordhøyt nivå og arbeidslivet blir mer utrygt. Antallet midlertidig ansatte har økt kraftig etter at regjeringen svekket arbeidsmiljøloven og gjorde det lettere å ansette folk på midlertidig kontrakt. Svekkelsen av arbeidsmiljøloven har altså ikke skapt flere jobber, men flere midlertidige jobber.

Dette medlem peker på at å kjøpe bolig i dagens marked er ikke enkelt. Det blir ikke lettere om man i tillegg bare har midlertidig stilling. Arbeidsinnvandringen har hatt mange positive konsekvenser for norsk økonomi. Likevel har utviklingen de siste årene vist at mange bransjer sliter med omfattende sosial dumping. Det undergraver muligheten til å leve av egen inntekt for både norske og utenlandske arbeidere, og bidrar til en todeling av arbeidsmarkedet.

Dette medlem mener at for å møte dette må samfunnet sørge for et gjennomorganisert arbeidsliv og sterkere styring fra myndighetenes side. Dette medlem foreslår blant annet en kraftig styrking av Arbeidstilsynet, Skatteetaten og Økokrim. Ungdom er spesielt utsatt når arbeidsløsheten stiger. Dette medlem foreslår derfor en ungdomsgaranti som skal sikre utdanning, aktiviteter og tiltak som hjelper ungdom i arbeid.

3. Bolig

Dette medlem viser til at boligprisene nesten har doblet seg de siste ti årene. Lav rente og for få nye boliger er viktige forklaringer bak dette. Samtidig blir boligprisene fyrt opp av et skattesystem som kraftig favoriserer dem med flest og dyreste boliger. Skattesystemet er overmodent for endring. Dette er bakgrunnen for at Sosialistisk Venstreparti foreslår lavere skatt på arbeid og høyere skatt på eiendom.

Dette medlem mener at det med dagens prisvekst og spekulasjon i boligmarkedet er grunn til å frykte at mange ikke får ta del i drømmen om å eie egen bolig, og at de må leie i et lite regulert privat marked. Kommunene og staten må ta en mer aktiv rolle i boligmarkedet. Dette medlem foreslår å styrke Husbanken gjennom en ordning hvor de som ikke har egenkapital til å komme seg inn på boligmarkedet, kan få hjelp av Husbanken til å gjøre dette. Det må bygges flere offentlige utleieboliger og studentboliger for å motvirke prispress i leiemarkedet. Dette medlem viser til at mange trenger økonomisk hjelp for å leie bolig. Likevel har Regjeringen sørget for at færre får bostøtte. Dette medlem foreslår å øke og forbedre ordningen med bostøtte og øke lånerammene til Husbanken kraftig.

4. Barnefattigdom

Dette medlem viser til at 92 000 barn lever i fattige familier. Noen grupper er mer utsatte enn andre. Enslige forsørgere og familier med svak tilknytning til arbeidslivet er særlig utsatt. Mens barn med innvandrerbakgrunn bare utgjør 13 pst. av befolkningen, kommer halvparten av de fattige barna i Norge fra denne gruppen. Grupper fra land fra utenfor Europa er overrepresentert i statistikken. Samtidig trekker Statistisk sentralbyrå fram arbeidsinnvandring fra EU/EØS som en viktig årsak til økningen i antall fattige barn. Dermed er det ikke mulig å bekjempe fattigdommen uten både en kraftfull integreringspolitikk og en innsats mot sosial dumping i arbeidslivet.

Dette medlem peker på at barn med foreldre med dårlig økonomi ofte opplever utestengelse. Dette gjelder alt fra barnehage til deltakelse i fritidsaktiviteter. Dette medlem foreslår derfor å innføre områdesatsinger flere steder i landet enn i dag. Slike satsinger utarbeides sammen med berørte kommuner og kan inneholde gratis halvdagsplass i barnehage og SFO, deltakelse i kulturtilbud eller annet som er viktig for å gi alle barn mulighet til deltakelse. Det forslås også et bibliotekløft som gjør at flere får tilgang til kulturtilbud over hele landet.

Dette medlem viser til at offentlige ordninger er ekstra viktige for dem med lavest inntekt. Om barnetrygden hadde blitt regulert i takt med prisstigningen de siste to tiårene, ville vi hatt omtrent 18 000 færre fattige barn i dag. Høyresiden ønsker å behovsprøve barnetrygden. Det er feilslått politikk. Behovsprøving betyr at en innfører nok en ordning som man mister om man kommer i arbeid. En behovsprøving vil gjøre barnetrygden til sosialhjelp. Dermed skaper man en fattigdomsfelle fordi det i mange tilfeller ikke vil lønne seg å jobbe. Barnetrygden kan sees på som et skattefradrag for de økte utgiftene med barn, bare at den også går til dem med så lav inntekt at de ikke får glede av skattefradrag. Det er derfor barnetrygden er så viktig for omfordeling. Derfor foreslår Sosialistisk Venstreparti en kraftig opptrapping av barnetrygden samtidig som vi foreslår å øke skatten for dem med de høyeste inntektene.

5. Integrering

Dette medlem viser til at innvandrere i dag er overrepresentert i fattigdomsstatistikken. En viktig forklaring på dette er at mange ikke er i arbeid. Spesielt gjelder dette kvinner. Å satse på integrering og språkopplæring handler om å gi den enkelte mulighet til å ta del i samfunnet. Men det er også lønnsomt for samfunnet at så mange som mulig kan bidra med sin kompetanse i arbeidslivet og betale skatt framfor å være avhengig av overføringer.

Dette medlem viser derfor til at Sosialistisk Venstreparti foreslår en opptrapping mot en «språkmilliard». Nyankomne asylsøkere og flyktninger bør få 250 timer språkopplæring, og Jobbsjansen, som er et vellykket program for å få innvandrere ut i arbeidslivet, bør styrkes. I tillegg må kommunene få mer i integreringstilskudd, slik at de får større rom til å tilpasse den grunnleggende opplæringen til den enkelte. Sosialistisk Venstreparti foreslår i sitt alternative statsbudsjett å videreføre og styrke områdesatsingene i områder med høy minoritetsandel, og videreføre ordninger som gratis kjernetid i barnehagene og gratis SFO i de samme områdene. Dette treffer målrettet og gjør at alle barn kan delta, at de blir integrert, og at de får tidlig språkopplæring.

Dette medlem viser til at kontantstøtten er frihet for noen, men i praksis en fattigdomsfelle for mange andre. Det er i stor grad kvinner som blir hjemme med barna når de egentlig kunne jobbet og samtidig hatt barna i barnehagen. Dette medlem foreslår å avvikle kontantstøtten og gjøre den om til en kommunal ventestøtte for familier som ikke har barnehageplass.

En inkluderende fellesskole: Heldagsskolen

Dette medlem mener at en god barndom varer hele livet. Gjennom sterke fellesarenaer gir vi barna våre best forutsetninger for å lykkes. I Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett foreslås det derfor å satse stort på barna gjennom en stor velferdsreform for skolen. Heldagsskolen betyr ikke at barna skal være lenger på skolen, men å heve kvaliteten på tiden de allerede tilbringer på skolen. Heldagsskolen er framtidens viktigste reform for økt kunnskap, sosial utjevning og god folkehelse. Når vår mest innbringende råvare skal utfases og ikke lenger vil gi oss store fondsinntekter, blir prioritering av skole og barnehage enda viktigere for den oppvoksende generasjonen.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti her foreslår grep for en skole hvor det er enda flere kvalifiserte lærere. Lærerne skal ha tid og ressurser til å følge opp den enkelte elev, og elevene skal får de beste forutsetningene for både trivsel og læring. I dette budsjettforslaget presenterer Sosialistisk Venstreparti det første steget i retning av vår velferdsreform. Skoledagen skal utnyttes bedre til beste for hver enkelt elev. Det innebærer mer kunnskap og dybdelæring, leksehjelp til alle, vekt på kreativ læring, mer tid til praktiske og estetiske fag, fysisk aktivitet og sunn og gratis skolemat. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en opptrapping av heldagsskolen med en ambisiøs lærergaranti om maks antall elever per skole. Det foreslås videre å innfase øvingsarbeid på skolen med lærer for mellomskoletrinnet og å prioritere fysisk aktivitet og sunn skolemat for ungdomsskolen. Med disse forslagene skaper vi en bedre skoledag for barna, en bedre hverdag for familiene og en bedre arbeidsdag for lærerne.

En offensiv klimapolitikk

Dette medlem viser til at naturen skal gi levebrød, glede og velferd også for kommende generasjoner. Derfor må vi stanse klimaendringene og utryddelsen av planter og dyr. I dette budsjettforslaget foreslår Sosialistisk Venstreparti reduserte klimagassutslipp, ren luft i byene, vern av naturen og stans i plastforsøplingen av havet. Tiden for å forurense og bruke fossile løsninger er forbi. Norge trenger en politikk som bygger på regelen: Bare nullutslipp er godt nok. Vi må gå over til biler, fabrikker, båter og hus som ikke forurenser.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett som i alt foreslår om lag 8,6 mrd. kroner i økt satsing på miljø. Av dette går om lag 4,7 mrd. kroner til en miljøsatsing i transportsektoren. I tillegg foreslås det et grønt skatteskift med lavere skatt på arbeid og høyere miljøavgifter for å fremme nullutslippsløsninger.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstrepartis forslag gir en tydelig retning for miljøvennlig omstilling. Det er viktig både for å bekjempe klimaendringene og for å sørge for at vi har noe å leve av når oljen trappes ned. Ved å være tidlig ute med nullutslippsløsninger kan Norge trygge og skape arbeidsplasser. Ønsket om miljøvennlig omstilling er bakgrunnen for at Sosialistisk Venstreparti foreslår en satsing på til sammen 1 mrd. kroner for å kutte utslipp og spare energi i næringsliv, industri, havner og bygg, blant annet gjennom Enova og Miljøteknologiordningen. Dette medlem mener dessuten det er viktig å ruste kommunene til å gjennomføre klimatiltak og klimatilpasninger. Over hele verden tar byene teten i den grønne omstillingen, slik rød-grønne Oslo gjør i Norge.

Dette medlem fremmer forslag om en storsatsing på kollektivtrafikk, sykkel, jernbane og elbiler på til sammen 4,2 mrd. kroner. Dette medlem mener det er viktig å prioritere et stort kollektivløft. Staten må støtte inntil 70 pst. av store investeringer i kollektivtrafikken i de store byene og i tillegg drift av kollektivtransport, mot at kommuner og fylker reduserer biltrafikken. Ordningen med bymiljøavtaler som gir støtte til miljøvennlig transport til flere byer, må styrkes. Dette medlem foreslår å øke satsingen på sykkelveier med 600 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag, og at størstedelen av pengene skal gå til støtteordninger for at kommuner og fylkeskommuner skal få bygge trygge sykkelveier.

Dette medlem viser videre til Sosialistisk Venstrepartis forslag i dette budsjettet for økt satsing på investering, vedlikehold og planlegging i jernbanen med til sammen 1,5 mrd. kroner. I tillegg foreslås det å etablere «Nye baner» for å utrede, planlegge, få bygget og drive lyntog til erstatning for flytrafikk i Norge og til våre naboland.

Dette medlem viser til at også i et miljøvennlig samfunn kommer det til å være behov for bilen. Sosialistisk Venstrepartis mål er at ni av ti nye biler som selges i Norge, skal være nullutslippsbiler innen 2020. Dette vil være et godt delmål for å sikre at man når Stortingets vedtak om at innen 2025 skal alle nye biler som selges være uten utslipp. Dette medlem mener elbilen må bli folkebilen, ikke bare et valg for de få, og dette er bakgrunnen for at det foreslås å øke avgiftene på nye fossile personbiler og varebiler.

Dette medlem viser til at selv om det er bred politisk enighet om at alle fortjener ren og trygg luft, så mangler det politisk vilje fra regjeringen til å føre en politikk som faktisk sikrer god luftkvalitet i byene. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det foreslås å endre avgiftene for å bekjempe forurensingen, samt foreslås å opprette en støtteordning for å fase ut gamle forurensende vedovner i byområder.

Dette medlem vil minne om at i verden i dag utryddes planter og dyr i et urovekkende tempo. Naturen i Norge rommer ufattelig stor fornybar rikdom som må tas vare på. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke satsingen for å ta vare på norsk natur med 830 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Økonomisk politikk

Dette medlem viser til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett foreslås store endringer i skattesystemet for å sikre vekst, fordeling og en miljøvennlig framtid. Vi foreslår å vri skattene bort fra arbeid og over til formue, arv og bolig. Vi foreslår å øke prisen på forurensing for å forsterke farten på omstillingen til nullutslippssamfunnet. Samtidig går folk flest samlet sett i pluss eller omtrent likt som i dag. Dette er mulig fordi vi samtidig kutter inntektsskatten. Samlet foreslår vi å øke skattenivået tilbake til 2013-nivå i tillegg til innføring av moms på finanssektoren.

Dette medlem viser til at regjeringen har økt oljepengebruken kraftig og brukt handlingsrommet på å kutte skattene til de rikeste. Om oljepengebruken fortsetter i dagens tempo, vil oljefondet være tomt i løpet av få tiår. Dermed har regjeringen sendt regningen for skattepolitikken til framtidige generasjoner.

Dette medlem peker på at det ikke mangler rikdom i Norge til å sikre velferden. Det viktige er hvordan rikdommen fordeles. Sosialistisk Venstreparti jobber for at Norge skal bli mindre, ikke mer, avhengig av oljeinntektene framover. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti derfor foreslår en oljepengebruk som ligger 7,7 mrd. kroner under regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at det i det opprinnelige forslaget til alternativt budsjett for 2017 fra Sosialistisk Venstreparti ble lagt opp til en redusert oljepengebruk på 7 mrd. kroner. Det lå i det opprinnelige budsjettforslaget fra Sosialistisk Venstreparti inne forslag om en konsekvensjustering av utgiftene på innvandrings- og integreringsområdet for å ta høyde for lavere asylankomster på til sammen 484,9 mill. kroner. Regjeringen la den 17. november fram nye anslag på innvandrings- og integreringsområdet. Med de nye anslagene fra regjeringen har dette i budsjettforslaget blitt justert til 1 778,4, i tråd med de nye anslagene. Bevilgningen til humanitær bistand i kapittel 163 post 70 forslås økt med ytterligere 600 mill. kroner i forhold til Sosialistisk Venstrepartis opprinnelige forslag til alternativt budsjett, slik at det foreslås å bevilge 1 mrd. kroner mer til formålet enn regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at det gjennom et omfordelende skattesystem og forbedring av velferdsordningene sikres at gevinstene i samfunnet kommer alle til gode framfor at de samler seg hos noen få. En rettferdig fordeling av godene er avgjørende for at vi skal lykkes som samfunn. Det er samtidig god næringspolitikk. For å møte framtiden trenger vi også en aktiv næringspolitikk og vilje til å satse på omstilling. I Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett presenteres en kraftfull pakke for omstilling og utvikling av framtidens næringsliv. Samspillet mellom en aktiv næringspolitikk, små forskjeller og gode velferdsordninger vil være det som gjør at Norge lykkes også i framtiden.

Dette medlem viser for øvrig til merknadene under hvert enkelt rammeområde for nærmere omtale, samt til vedlegg for detaljert oversikt over prioriteringene.

3.2 Gjennomgang av forslaget til statsbudsjett for 2017 etter den vedtatte inndelingen i rammeområder

3.2.1 Rammeområde 1 (Statsforvaltning), under kommunal- og forvaltningskomiteen

3.2.1.1 Sammendrag

Kap.

Formål

Prop. 1 S (2016–2017)

Utgifter rammeområde 1 (i tusen kroner)

20

Statsministerens kontor

117 900

21

Statsrådet

169 500

24

Regjeringsadvokaten

117 200

502

Lønnsoppgjøret i staten – tariffavtalte avsetninger

198 500

510

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

884 033

520

Tilskudd til de politiske partier

440 628

525

Fylkesmannsembetene

2 003 856

530

Byggeprosjekter utenfor husleieordningen

2 694 337

531

Eiendommer til kongelige formål

58 352

532

Utvikling av Fornebuområdet

10 299

533

Eiendommer utenfor husleieordningen

46 824

540

Direktoratet for forvaltning og IKT

500 610

545

Datatilsynet

50 776

546

Personvernnemnda

1 920

2445

Statsbygg

3 400 374

Sum utgifter rammeområde 1

10 695 109

Inntekter rammeområde 1 (i tusen kroner)

3021

Statsrådet

100

3024

Regjeringsadvokaten

18 000

3510

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

144 150

3525

Fylkesmannsembetene

161 175

3531

Eiendommer til kongelige formål

40

3533

Eiendommer utenfor husleieordningen

3 121

3540

Direktoratet for forvaltning og IKT

42 282

5445

Statsbygg

1 029 976

5446

Salg av eiendom, Fornebu

200

Sum inntekter rammeområde 1

1 399 044

Sum netto rammeområde 1

9 296 065

3.2.1.2 Komiteens merknader

3.2.1.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet foreslår at ramme 1 settes til 9 296 065 000 kroner, som er det samme som regjeringens forslag.

Disse medlemmer mener det er viktig å skape en enklere hverdag for folk flest gjennom forenkling av lover og regler og fjerning av unødvendige og særnorske forbud og påbud. Disse medlemmer mener samfunnet må bli mindre byråkratisk, og at enkeltmennesket bør ha større frihet til å styre eget liv uten innblanding fra politikere og byråkrater.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at fellesskapets ressurser brukes mest mulig effektivt. Det skal stilles krav til bruk av skattebetalernes penger. Regjeringens arbeid med å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor er derfor av avgjørende betydning. Disse medlemmer viser i den sammenheng til at regjeringen har innført en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, som forutsetter at alle statlige virksomheter gjennomfører tiltak for å bli mer effektive. Deler av gevinsten fra mindre byråkrati og mer effektiv bruk av pengene overføres til fellesskapet i de årlige budsjettene.

Disse medlemmer viser til at denne regjeringen har gitt fornying og digitalisering i offentlig sektor et stort løft. I 2016 har regjeringen blant annet startet arbeidet med modernisering av folkeregisteret, utvikling av ny elektronisk offentlig postjournal, utvikling av selvbetjeningsløsning for startlån i Husbanken og etablering av digital nasjonal terreng- og høydemodell. I 2017 foreslår regjeringen om lag 1,2 mrd. kroner til nye IKT- og digitaliseringstiltak. For å øke digitaliseringstempoet foreslås det å utvide medfinansieringsordningen for små og mellomstore lønnsomme digitaliseringsprosjekter. Dette vil gjøre det mulig å realisere enda flere nye IKT- og digitaliseringsprosjekter. Andre eksempler på digitaliseringstiltak er Nav, UDI, Brønnøysund-registrene og PST.

Disse medlemmer viser til at Norge gjennom en lang periode har stått i en økonomisk særstilling sammenliknet med andre land. Nå står vi overfor nye utfordringer. Lav oljepris, høyere arbeidsledighet i deler av landet og integrering av rekordmange flyktninger er noen av utfordringene. Regjeringens arbeid med omstilling, både i næringslivet og i offentlig sektor, må derfor fortsette.

Disse medlemmer peker på at regjeringen har satt i gang en rekke tiltak, blant annet arbeid med økt valgfrihet for innbyggerne, digitalisering i forvaltningen, enklere regelverk, styrking av arbeidet med ledelse og styring i staten og et omfattende arbeid for å redusere tidstyver i offentlig forvaltning. Disse medlemmer vil særlig fremheve regjeringens viktige arbeid med kommunereform, som går inn i en avgjørende fase når Stortinget skal vedta ny kommunestruktur våren 2017. For å sette kommunene i stand til å gi gode velferdstjenester, utvikle sine lokalsamfunn og løse framtidens utfordringer, er vi avhengige av større og mer robuste kommuner. I tråd med Stortingets vedtak vil også en regionreform som vil skape sterkere regioner, legges frem for Stortinget våren 2017.

3.2.1.2.2 Merknader fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i sitt forslag til statsbudsjett for 2017 foreslår at rammeområde 1 settes til 9 286 065 000 kroner, som er en reduksjon på 10 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett og øvrige merknader.

3.2.1.2.3 Merknader fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 1 settes til 9 277 065 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til regjeringens forslag på 19 mill. kroner.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en økning på 21 mill. kroner til utvidelse av Vik fengsel med 30 fengselsplasser med høyt sikkerhetsnivå. Bevilgningen foreslås økt under rammeområde 1. I tillegg foreslås det økte midler til bygging og drift av 40 åpne fengselsplasser i Arendal fengsel avdeling Evje, hvorav 2 mill. kroner er foreslått økt under rammeområde 1. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å omdisponere 50 mill. kroner fra vedlikehold av fengsel til økt bemanning i kriminalomsorgen, samt økte midler til frivillige organisasjoner, med henholdsvis 40 mill. kroner og 10 mill. kroner til hvert av formålene. Dette medlem viser til at Halden fengsel har hatt gode erfaringer med å tilby retreat til innsatte for å hjelpe domfelte til et nytt liv uten kriminalitet. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en økning på 8 mill. kroner til bygging av seremonirom/veiledningsrom retreat i Halden fengsel.

3.2.1.2.4 Merknader fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 1 settes til 8 857 365 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til regjeringens forslag på 438 700 000 kroner. Senterpartiet foreslår en rekke kutt innenfor byråkratiet for å kunne omprioritere midler til infrastruktur og tjenester nær folk. I tillegg foreslås blant annet energieffektiviseringstiltak i statlige bygg. Dette er nærmere omtalt under rammeområde 13. For øvrig vises det til Senterpartiets hovedmerknad.

3.2.1.2.5 Merknader fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2017 foreslår at ramme 1 settes til kroner 9 057 972 000, som er en reduksjon i forhold til regjeringens forslag på 238 093 000 kroner.

Dette medlem viser til at Venstres helhetlige forslag til statsbudsjett for 2017 tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2016–2017), samt tilleggsproposisjoner 1–5. Konkrete endringer på rammeområde 1 i forhold til disse dokumentene følger av omtale og tabeller under.

Dette medlem legger til grunn at årets statsbudsjett skal bli tidenes grønne budsjett, og at det derfor er nødvendig å presentere et statsbudsjett preget av nøktern pengebruk og en ambisiøs miljøpolitikk som favner alle rammene. Også statsforvaltningen vil være preget av disse to hovedmomentene, og dette medlem gjør derfor gjennomgående forslag som gjør statsforvaltningen grønnere, og mer effektiv, og som hindrer unødvendig vekst i rammebevilgningen. Dette medlem vektlegger at forvaltningen har et ansvar for å gå foran både i miljøsaken, men også når det gjelder å inkludere samfunnets marginale grupper. Som en stor eiendomsforvalter plikter staten til å gjøre slutt på fossil oppvarming av statlige bygninger samtidig som kompetansen må heves rundt miljøvennlige innkjøp. Videre mener dette medlem at man må unngå unødvendig pengebruk innenfor forvaltning av statens kongelige eiendommer og i Statsbyggs eiendommer generelt. I økonomisk utfordrende tider er det uforsvarlig av regjeringen å bevilge store og tidvis unødvendige summer til disse to formålene, samtidig som det i andre rammer kuttes i bevilgninger til arbeidsmarkedstiltak og tiltak for samfunnets svakeste.

Dette medlem mener statsforvaltningen har et særlig ansvar for å gå foran med å tilby traineeplasser for funksjonshemmede. Dette er en viktig signaleffekt ovenfor næringslivet, i tillegg til at det bidrar til å sysselsette en gruppe som hovedsakelig er avhengig av statlig støtte for å ta del i arbeidsmarkedet. Siden kun 20 plasser ble opprettet i 2015, mener dette medlem at det er på tide med et krafttak, og foreslår derfor å bevilge 10 mill. kroner for å etablere 200 nye traineeplasser for funksjonshemmede i statsforvaltningen.

Dette medlem understreker viktigheten av at årets budsjett blir et helhetlig grønt budsjett. For å sikre en grønnere statsforvaltning er det også her viktig med et kompetanseløft, og dette medlem ønsker derfor å gjeninnføre den tidligere ordningen på 15 mill. kroner som bidrar til offentlig kompetanse for miljøvennlige innkjøp under Direktoratet for Forvaltning og IT (DiFi).

Dette medlem registrer også at flere statlige bygg fremdeles gjør bruk av fossil oppvarming. Sett i sammenheng med at regjeringen nylig har undertegnet tidenes mest ambisiøse klimaavtale i Paris, mener dette medlem at også statsforvaltningen må ta en lederrolle i utfasingen av fossile brennstoff. På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fase ut fossil oppvarming i alle statlige bygg, inklusive forsvarsbygg, innen 2018 og om nødvendig komme tilbake til Stortinget med konkret forslag så raskt som mulig.»

Dette medlem mener DiFi har en nøkkelrolle når det gjelder å bidra til mer lønnsomme IT-prosjekter i staten. Difis medfinansieringsordning har allerede båret frukter siden den ble etablert, men til tross for det merker dette medlem seg at regjeringen i realiteten foreslår kutt i ordningen i forhold til statsbudsjettet for 2016. Dette medlem foreslår heller å bevilge ytterligere 50 mill. kroner til medfinansieringsordningen for å sikre utbyggingen av flere lønnsomme IKT-prosjekter i statsforvaltningen.

Dette medlem er bevisst på at hovedstaden befinner seg i en eksponentiell vekstfase. Dette gjelder spesielt for utvalgte bydeler som Majorstua, hvor bydelsutviklingen nå også gjør det nødvendig å overveie en endring i området rundt Politihøgskolen. Med det som bakgrunn foreslår dette medlem å bevilge 5 mill. kroner til en mulighetsstudie som kan evaluere hvilke kostnader man kan spare ved å eventuelt flytte Politihøgskolen.

Dette medlem understreker viktigheten av arkeologiske museer som en grunnpilar i formidlingen av tidlig historie til framtidige generasjoner. Arkeologisk museum i Stavanger spiller en viktig nasjonal og regional rolle i dette øyemed med et spesielt fokus på jernalderen. Dessverre har museet over flere år vært underfinansiert, og museumsbyggene har nå behov både for nybygg og ombygging. Derfor foreslår dette medlem å bevilge 15 mill. kroner for å oppgradere Arkeologisk museum tilknyttet Universitetet i Stavanger.

Dette medlem er bevisst på at høye ambisjoner på miljø- og klima samt skole og utdanning fører til behov for et nøkternt statsbudsjett. Med dette som bakgrunn foreslår dette medlem å kutte bevilgningene til byggeprosjekter som står utenfor husleieordningen, med 125 mill. kroner. Dette vil bety et rammekutt på 5 pst. i en ramme som ellers har vokst med 1,3 mrd. kroner siden 2015. Dette medlem forutsetter at kuttet kun vil bety en marginal faseforskyvning på nye bygg på NMBU og til parkeringsanlegg tilknyttet Universitetet i Tromsø (UiT).

Dette medlem er også kritisk til overstadige bevilgninger til statens kongelige eiendommer i et budsjett hvor det ellers må gjøres harde prioriteringer. Derfor går dette medlem inn for å stryke den generelle bevilgningen til statens kongelige eiendommer på 12,3 mill. kroner. Siden bevilgningen på 26,1 mill. kroner til drift og vedlikehold av statens kongelige eiendommer består, vil dette ikke ha noen nevneverdig innvirkning på byggenes tilstand.

Dette medlem påpeker at det også er gode innsparingsmuligheter når det gjelder videreføring av ordinære byggeprosjekt i regi av Statsbygg. Ved å kutte bevilgningen på 120 mill. kroner, eller om lag 5 pst., vil man kun forsinke framdriften på prosjekter som sikker teknisk infrastruktur i regjeringskvartalet og Nasjonalmuseet. I begge disse tilfellene handler det om bygg som uansett først vil stå ferdig i 2019, og dette medlem mener derfor denne innsparingen frigir midler til andre, mer trengende budsjettposter uten å ha noen nevneverdig effekt på endelig resultat av de prosjektene som blir rammet av kuttet.

Dette medlem mener det ikke er hensiktsmessig å bevilge 76,8 mill. kroner til kjøp av eiendom av Statsbygg. Statsbygg sitter allerede på betraktelige eiendommer, og kjøp av nye eiendommer kan vel så godt finansieres ved salg av eiendommer og omprioriteringer innad i Statsbygg. Ved å stryke bevilgningen på 76,8 mill. kroner ønsker dette medlem å frigi ressurser til andre budsjettposter, samtidig som kuttet vil hindre en videre eksponentiell økning hos Statsbygg.

Samlet foreslår dette medlem følgende konkrete endringer under rammeområde 1, Statsforvaltningen:

Tiltak

Bokført beløp, mill. kr

200 ekstra traineeplasser for funksjonshemmede i statsforvaltningen

10,0

Miljøvennlige innkjøp

15,0

Medfinansieringsordningen for lønnsomme IKT-prosjekter

50,0

Mulighetsstudie for å se på byutviklingsmuligheter og mulige reduserte kostnader ved en eventuell flytting av Politihøyskolen

5,0

Nybygg og ombygging av Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger

15,0

Byggeprosjekter utenfor husleieordningen

-125,0

Statens kongelige eiendommer

-12,3

Videreføring av ordinære byggeprosjekt, Statsbygg

-120,0

Kjøp av eiendom, Statsbygg

-75,8

Sum ramme 1: statsforvaltningen

-238,1

3.2.1.2.6 Merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og foreslår at rammeområde 1 settes til 9 356 065 000 kroner, som er en økning på 60 000 000 i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 S (2016–2017) inkludert Prop. 1 S (2016–2017) Tillegg 1–5.

Dette medlem påpeker at arbeidet med opprettelsen av helsearkivet på Tynset har pågått siden 2006 og har omfattet helsearkivet og senere sentraldepot for Arkivverket på Tynset. Dette medlem mener det er på høy tid at arbeidet nå kommer i gang etter at regjeringen har skapt stor usikkerhet om satsingen. Det er hele er tre år siden regjeringen Stoltenberg II foreslo oppstartbevilgning for å iverksette prosjektet.

Dette medlem mener det er viktig at Statsbygg nå får ansvaret for prosjektet, og at staten skal eie og drifte dette, slik forutsetningen var i de opprinnelige planene. Det er viktig at regjeringen har gått bort fra sitt tidligere forslag om en såkalt OPS-løsning hvor staten bare skal leie et privat bygg.

Dette medlem viser til mangelen på faglige grunner for å splitte opp den helhetlige arkivsatsingen hvor papirjournalene også skulle oppbevares på Tynset. Dette medlem mener en fullstendig arkivløsning som inkluderer oppbevaring av papirjournalene på Tynset, er det som best oppfyller helsearkivets faglige formål.

Dette medlem viser til at Statsbygg nå er i gang med å planlegge og klargjøre for byggestart. Et slikt bygg stiller derfor også ekstra krav til ressurser. Det vil kunne by på utfordringer å realisere et godt nok prosjektet innenfor den øvre grensen for prosjektet på 230 mill. kroner, og det kan være behov for å øke Statsbyggs ramme for prosjektet.

Dette medlem mener det er behov for å øke vedlikehold i fengsler og prosjektere flere nye fengselsplasser og prioriterer dette.

Dette medlem viser til at Sameien Sitje og Skogfinsk museum må realiseres. På årets budsjett er det ikke behov for bevilgninger, men det forutsettes bevilgninger til oppstart av bygging i 2018.

Dette medlem mener det effektiviseringspålegget som regjeringen pålegger andre, også må gjelde regjeringen selv og eiendommer til kongelige formål.

Dette medlem viser til fagkomiteens innstilling for nærmere omtale av endringer.

3.2.2 Rammeområde 2 (Familie- og forbruker), under familie- og kulturkomiteen

3.2.2.1 Sammendrag

Kap.

Formål

Prop. 1 S (2016–2017)

Utgifter rammeområde 2 (i tusen kroner)

231

Barnehager

614 231

800

Barne- og likestillingsdepartementet

162 237

840

Tiltak mot vold og overgrep

181 180

841

Samliv og konfliktløsning

33 124

842

Familievern

500 847

843

Adopsjonsstøtte

13 797

844

Kontantstøtte

1 539 000

845

Barnetrygd

15 180 000

846

Familie- og oppveksttiltak

458 046

847

EUs ungdomsprogram

8 212

848

Barneombudet

15 595

853

Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker

225 178

854

Tiltak i barne- og ungdomsvernet

1 375 174

855

Statlig forvaltning av barnevernet

6 683 361

856

Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere

1 083 662

858

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

273 614

860

Forbrukerrådet

158 244

862

Positiv miljømerking

7 558

865

Forbrukerpolitiske tiltak

18 787

867

Sekretariatet for Markedsrådet og Forbrukertvistutvalget

11 498

868

Forbrukerombudet

27 115

870

Sekretariatet for Likestillings- og diskrimineringsnemnda

6 431

871

Likestilling og ikke-diskriminering

48 682

873

Likestillings- og diskrimineringsombudet

54 065

2530

Foreldrepenger

20 829 000

Sum utgifter rammeområde 2

49 508 638

Inntekter rammeområde 2 (i tusen kroner)

3842

Familievern

696

3847

EUs ungdomsprogram

2 364

3855

Statlig forvaltning av barnevernet

1 453 855

3856

Barnevernets omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere

930 193

3858

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

458

Sum inntekter rammeområde 2

2 387 566

Sum netto rammeområde 2

47 121 072

3.2.2.2 Komiteens merknader

3.2.2.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet foreslår at ramme 2 settes til 47 121 072 000 kroner, som er det samme som regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i dette budsjettet ønsker å satse på en styrking av innsatsen mot vold og overgrep i nære relasjoner, ivaretagelse av barn som er utsatt for vold og overgrep, øke kvaliteten og kompetansen i barnevernet, samt øke kvaliteten i barnehagene.

Disse medlemmer merker seg regjeringens opptrappingsplan mot vold og overgrep som er en tverrdepartemental satsing.

Disse medlemmer viser til at midlene som BLD står for, skal gå til å styrke kompetansen om vold i familievernet, foreldrestøttende tiltak i kommunene og tilskudd til Stine Sofie Senteret for voldsutsatte barn. Disse medlemmer vil påpeke viktigheten av å forhindre vold og overgrep samt hjelpe dem som har vært utsatt for dette.

Disse medlemmer merker seg at de andre departementenes budsjetter knyttet til opptrappingsplanen skal gi et bedre behandlingstilbud både for voldsutsatte og overgripere.

Disse medlemmer viser til at regjeringen fortsetter arbeidet med forebygging og fosterhjemsplasseringer i barnevernet fremfor mer kostbare institusjonsopphold. Disse medlemmer viser til at regjeringen fortsetter arbeidet med å øke kompetansen og kvaliteten i barnevernet. Disse medlemmer viser til at dette henger sammen med regjeringens plan om fremleggelse av en kvalitets- og strukturreform for barnevernet i 2017. Disse medlemmer merker seg at det vil satses på å heve kvaliteten i kommunene, barnevernstjenestens undersøkelses- og hjelpetiltaksarbeid samt samarbeidet med andre tjenester. Disse medlemmer ser det som viktig å styrke kompetansen i barnevernet.

Disse medlemmer merker seg at regjeringens hovedfokus på familiepolitikken er familieverntjenesten. Disse medlemmer påpeker at regjeringen har som mål at familieverntjenesten skal komme tidlig inn i familiene og jobbe forebyggende. Disse medlemmer er tilfredse med at tjenesten er styrket, at det er opprettet flere behandlerstillinger, at ventetiden har gått ned, og at tilbudet har blitt mer likeverdig på landsbasis. Disse medlemmer er tilfreds, med at tilbudet til familier styrkes, siden dette kan forebygge konflikter og forhindre omsorgsovertagelser. Disse medlemmer viser til at mange familier har et høyt konfliktnivå etter samlivsbrudd, og at det er viktig å ha et godt tilbud fra familievernet for å forhindre dette, skape et godt samspill i familiene og sørge for at færre saker må prøves for domstolene. Disse medlemmer viser til at barn som lever med et høyt konfliktnivå mellom foreldrene, kan utvikle sosiale, emosjonelle og kognitive vansker, og at det er viktig å forebygge dette. Disse medlemmer anser familievernet som særlig viktig i familier som lever med vold.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen ønsker å øke kompetansen i barnehagene og jobbe aktivt mot mobbing. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å videreføre støtten til økt kompetanse i barnehagene, og at dette kan bedre læringsmiljø og sørge for et mer likeverdig tilbud fra alle barnehager. Disse medlemmer er tilfredse med at regjeringen styrker arbeidet mot mobbing i barnehagene, og at dette kan føre til bedre trivsel for barna, samt et bedre læringsmiljø.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har som mål at alle skal kunne delta på lik linje i arbeidslivet, og at ingen skal oppleve diskriminering med bakgrunn i kjønn, alder, etnisitet, religion, seksuell legning eller funksjonshemninger. Disse medlemmer ser arbeidet mot diskriminering som positivt både for den enkelte og for samfunnet som helhet.

Disse medlemmer anerkjenner regjeringens fokus på forbrukerne og at disse sikres en sterk stilling i markedet og et sterkt rettighetsvern. Disse medlemmer ser det som viktig at forbrukerne har gode informasjonskilder som gjør at de kan ta informerte og ansvarlige valg.

3.2.2.2.2 Merknader fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i sitt forslag til statsbudsjett for 2017 foreslår at rammeområde 2 settes til 49 277 903 000 kroner, som er en økning på 2 156 831 000 kroner i forhold til regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett og øvrige merknader.

3.2.2.2.3 Merknader fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 2 settes til 49 214 072 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 2 093 000 000 kroner.

Kristelig Folkeparti vil ha mer kontantstøtte og bedre barnehager

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti mener at de som ønsker å være hjemme litt lenger etter foreldrepermisjonstiden, bør få kontantstøtte, mens de som velger barnehage, skal sikres en god barnehagehverdag med nok voksne og barnehagelærere, til en pris som ikke er uhåndterlig for foreldrene. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti mener det aller viktigste for kvaliteten på barnehagetilbudet er at det er nok voksne i barnehagen. Kristelig Folkeparti mener at det er altfor sent å innføre krav om bemanning først innen 2020. Kristelig Folkeparti vil at det sikres at det er maks tre små barn pr. voksen og maks seks store barn pr. voksen i alle barnehager til enhver tid. I kombinasjon med denne bemanningsnormen mener Kristelig Folkeparti det bør innføres en barnehagelærernorm på minst 50 pst. Disse normene bør på plass allerede i 2017, og dette medlem foreslår en økning i barnehagemidlene øremerket flere ansatte og flere barnehagelærere på 346 mill. kroner i 2017.

Dette medlem viser til at alle barn som fødes før 1. november pr. i dag har en lovbestemt rett til barnehageplass som ettåringer. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti vil at enda flere barn skal få plass i barnehagen når de trenger det, selv om de er født på «feil» tidspunkt. Dette innebærer at kommunene må bygge ut større kapasitet (etablere lokaler og ansette personer) fordi det må tilbys plasser på andre tidspunkter enn i august når det blir ledige plasser i forbindelse med overgang til skole. Dette medlem viser til at flere opptak således vil innebære at det i perioder vil være overkapasitet på barnehageplasser. Dette medlem vil påpeke at dette er bra for kvaliteten. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett for 2017 foreslår at alle som fyller ett år før 1. desember, skal ha rett på plass fra fylte ett år.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti mener det er viktig at foreldres økonomiske situasjon ikke skal avgjøre hvorvidt et barn går i barnehagen eller ikke, og at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett for 2017 foreslår at det bevilges ytterligere 73 mill. kroner slik at foreldrebetalingsordningen skal slå inn ved 5 pst. av husholdningsinntekten, og at også barn med foreldre som tjener opp til 600 000 kroner dermed får redusert foreldrebetaling.

Dette medlem viser til at formålet med kontantstøtten er å gi foreldrene mer tid sammen med barna og mulighet til å velge noe annet enn barnehage mens barnet er ett år, dersom de ønsker det. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2017, hvor det foreslås at kontantstøtten økes til 9 000 kroner pr. måned fra 1. august 2017. Kristelig Folkeparti vil også utvide kontantstøtten til å gjelde i 12 måneder, ikke bare 11. Forslagene til endringer innebærer en økning på 403 mill. kroner. Dette medlem vil påpeke at kontantstøtten er god ordning for familiene som gir noen flere familier, som ellers ikke ville hatt økonomi til det, muligheten til å være hjemme litt lenger, dersom de mener det er best for barnet og familien.

Når barn utsettes for omsorgssvikt

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti mener det er nødvendig med mer ressurser til barnevernet for å sikre at alle barn og familier får den hjelpen de trenger.

Pr. 31. august 2016 ventet i alt 441 barn på fosterhjem, ifølge Barne- og likestillingsdepartementet, hvorav 305 barn hadde ventet mer enn seks uker etter vedtak om fosterhjem. Pr. 31. august 2015 ventet i alt 406 barn på å få plass i fosterhjem, hvorav 282 barn hadde ventet over seks uker. Mens barna venter, bor de i hovedsak i statlige beredskapshjem eller på institusjon. Arbeidet med å forkorte tiden fram til barna kommer til et trygt og varig hjem, må etter dette medlems syn intensiveres. Dette medlem mener det ikke er akseptabelt at barn holdes på vent i en så sårbar situasjon, de trenger umiddelbart god omsorg, trygghet og stabilitet. Kristelig Folkeparti vil ha økt innsats for rekruttering av fosterhjem. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår at bevilgningen til rekruttering av fosterhjem økes med ytterligere 10 mill. kroner.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår en ekstrabevilgning på 46 mill. kroner for å sikre at opptrappingen i øremerkede stillinger i det kommunale barnevernet fortsetter i tråd med veksten i 2016 (31 mill. kroner, i overkant av 40 nye stillinger), samt for å dekke Oslo kommunes særskilte utgifter (15 mill. kroner).

Dette medlem viser til at til ATV (Alternativ til vold) er en ideell organisasjon som står klar til å opprette kontorer i flere deler av landet. Kristelig Folkeparti mener det vil være vel anvendte midler å legge til rette for dette, i spleiselag med kommuner, og Kristelig Folkeparti foreslår i alternativt budsjett at ATV som tilskudd til voldforebyggende tiltak tilføres ytterligere 10 mill. kroner til nytt kontor i Bodø og Follo, samt til at flere kontorer også kan behandle familiene til den som har utøvd vold, og barn som er utsatt for vold.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett for 2017 foreslår ytterligere 5 mill. kroner til incest- og voldtektssentrene.

Kristelig Folkeparti vil at familier som kan ha god nytte av opphold på og støtte fra foreldre og barn-sentre skal få tilbud om det. Kirkens bymisjon, Blå Kors, Kirkens Sosialtjeneste og to egne stiftelser har foreldre og barn-sentre med helt unike tilbud. Kristelig Folkeparti vil at 40 mill. kroner skal bevilges til ytterligere styrking av disse sentrene, og at sentrene sikres trygg og forutsigbar drift av totalt minst 39 plasser i 2017.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår at tilskuddet til tiltak for voldsutsatte barn økes med 10 mill. kroner, slik at Stine Sofies Stiftelses senter kan sikres tilstrekkelig driftsmidler fra det offentlige i 2017.

Dette medlem vil peke på at disse sentrene og ATV sammen med en sterk økning i familievernets budsjetter, økte midler til det kommunale barnevernet og til barnehagene er blant tiltakene som Kristelig Folkeparti ønsker for å få til en helhetlig satsing mot vold i nære relasjoner. Dette medlem vil understreke at det må satses tungt i flere sektorer i dette arbeidet, og at Kristelig Folkeparti derfor foreslår en betydelig styrking på feltet også innen helse- og justissektorene.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett for 2017 har foreslått en økning på ytterligere 34 mill. kroner til familievernet utover regjeringens forslag, slik at tjenesten skal kunne vokse videre og blant annet ha mulighet til å tilby alle barn en egen samtaletime ved mekling, i tråd med intensjonen i Stortingets enstemmige vedtak i statsbudsjettet for 2015.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår at tilskuddet til lokale samlivskurs økes med 10 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Kristelig Folkeparti vil øke engangsstønaden

Dette medlem viser til at det er en betydelig svakhet i det norske systemet at det er økonomisk ugunstig å få barn tidlig i livet. I dag er det slik at vi som samfunn legger opp til barnefødsler i 30-åra i stedet for i 20-åra. Selv om de samlet sett vil kunne bidra med like mye til samfunnet og delta like mange år i arbeidslivet, vil kvinnen som føder på «riktig tidspunkt» kunne motta mer enn ti ganger så mye støtte som en kvinne som føder på «feil tidspunkt». Dette medlem viser til at Kristelig Folkepartis mål er å erstatte dagens engangsstønad med en ordning der alle har rett til foreldrepenger med utgangspunkt i 2 G i folketrygden. Dette er også i tråd med det rådet Skjeie-utvalget ga regjeringen i sin likestillingsrapport. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett for 2017 foreslår at engangsstønaden økes til 1 G fra 1. juli 2017. Det er en økning til 92 576 kroner fra dagens 46 000 kroner, totalt en økt bevilgning på 275 mill. kroner.

Kristelig Folkeparti arbeider for likestilling

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett for 2016 foreslår en bevilgning på 1 mill. kroner som skal benyttes til arbeid med likelønnspott. Kristelig Folkeparti foreslår også at 3 mill. kroner bevilges likestillingssentrene for å unngå kutt, men heller styrke sentrene.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår 50 mill. kroner ekstra for å gjøre det mulig for flere menn å være hjemme med barnet i foreldrepermisjon. Kristelig Folkeparti mener far bør få selvstendig rett til uttak av foreldrepermisjon, noe som vil gi flere fedre rett til å ta ut foreldrepenger. Fedre vil kunne ta ut fedrekvote også i de tilfeller der barnets mor ikke har rett til foreldrepenger, og de vil kunne ta ut foreldrepenger på selvstendig grunnlag selv om barnets mor er hjemme etter fødselen. Dette er viktig for å gi barnet mer tid med far, og det gir grunnlag for en likere deling av hjemme- og utearbeid mellom foreldrene.

Et mer sosialt familiebudsjett

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår at barnetrygden økes ved at denne posten økes med 600 mill. kroner utover regjeringens forslag. Kristelig Folkeparti mener det er på tide at barnetrygden økes. Barnefamilienes utgifter økes stadig, mens de offentlige ordningene svekkes.

Dette medlem mener det er viktig å videreføre barnetrygden som en universell ordning som treffer alle barn, og som utbetales til alle uten kontrollering og overprøving av hvorvidt foreldrene har behov for utbetalingen eller ikke.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår at tilskuddsordningen for barn i storbyer økes med 5 mill. kroner utover regjeringens forslag. Det er avgjørende at barn og ungdom har åpne og gode møteplasser, og det gjelder alle, også unge med innvandrerbakgrunn, utsatte ungdomsgrupper og andre unge med spesielle behov.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår ytterligere 30 mill. kroner til den nasjonale tilskuddsordningen mot barnefattigdom, herunder styrkede bevilgninger til Røde Kors’ tilbud om Ferie for alle og Blå Kors’ Barnas Stasjon. Den nasjonale tilskuddsordningen mot barnefattigdom er viktig, og det er velkjent at tiltak som Røde Kors’ Ferie for alle, Blå Kors’ Barnas Stasjon, Kirkens Bymisjons FRI og andre gir svært viktige og verdifulle tilbud til barn og unge som lever i familier med lave inntekter og ulike utfordringer. Det er viktig at barn og unge får delta på sosiale arenaer og opplever livskvalitet uavhengig av foreldrenes sosiale situasjon og inntekt.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår at midlene til utvikling i kommunene med fokus på foreldrestøtte og tidlig hjelp til barn av rusmisbrukere og psykisk syke økes med ytterligere 10 mill. kroner utover regjeringens forslag. Dette medlem viser til at prosjekter og program på familie- og oppvekstområdet i kommunal sektor kan være avgjørende for mange barn i en vanskelig livssituasjon. Tilskuddsordningen Foreldrestøttende tiltak i kommunene har som mål å gi barn tidlig hjelp gjennom å stimulere kommunene til å sette i verk foreldrestøttende tiltak. Dette medlem vil peke på det viktige arbeidet med å hjelpe foreldre til å bli bevisst på barnas behov og møte disse på en god måte, arbeid som forebygger eller hindrer ulike former for vold og overgrep mot barn og som hjelper foreldre, herunder også adoptiv- og fosterforeldre med å utvikle en positiv omsorg som støtter barnets utvikling.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår at den nasjonale grunnstøtten til barne- og ungdomsorganisasjonene økes med ytterligere 10 mill. kroner. Dette medlem vil understreke at de frivillige organisasjonene er viktige aktører både som sosiale møteplasser, demokratitutviklere og miljøskapere. Barne- og ungdomsorganisasjonene bidrar til gode og trygge lokalsamfunn, de bygger sosial kapital og bidrar til integrering og inkludering med lavterskeltilbud for alle, samtidig som de legger grunnlag for videre rekruttering til frivilligheten. Dette medlem viser til at grunnstøtten er nødvendig blant annet for å sikre bred deltakelse gjennom lavest mulig kontingenter og annen egenbetaling. Dette medlem vil også i denne sammenheng understreke betydningen av at frivillige organisasjoner mottar frie midler gjennom økt grunnstøtte, og ikke gjøres avhengig av prosjektmidler eller annen mer myndighetsstyrt og ressurskrevende støtte.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår at Nurse Family Partnership-programmet økes med ytterligere 5 mill. kroner. Dette medlem viser til at dette er et internasjonalt anerkjent program som benyttes for å forebygge omsorgssvikt og psykisk sykdom og bedre barns oppvekstvilkår gjennom tidlig innsats, allerede i svangerskapet. Resultatene fra flere land er gode og viser forbedring av mor og barns helse under svangerskapet, mødrene hadde økt deltakelse i arbeidslivet, og det er dokumentert reduksjon i atferdsvansker og kriminalitet hos barna.

Bedre ordninger for familier

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti mener det er på tide å innføre dobbel permisjon for alle foreldre som får trillinger eller flerlinger. Den store omsorgsoppgaven foreldre som får flere barn samtidig plutselig har, gjør det naturlig og nødvendig at myndighetene legger til rette for at begge foreldre får mer permisjon enn i dag. Kristelig Folkeparti har i alternativt budsjett foreslått en økning på posten med 4 mill. kroner for å finansiere en slik endring.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett for 2017 foreslår at alle tvillingforeldre får fire måneder ekstra permisjon slik at to foreldre kan være hjemme samtidig. Kristelig Folkeparti foreslår en ekstrabevilgning på 100 mill. kroner for å finansiere en slik endring.

Dette medlem viser til at foreldre med barn som er født før termin, i dag opplever en forkorting av foreldrepermisjonstiden som gir opptil mange færre uker sammen med barnet i foreldrepermisjon. Kristelig Folkeparti mener dette er lite hensiktsmessig, og at fødselspermisjonen for disse foreldrene bør utvides på en slik måte at permisjonen slutter samtidig som den ville ha gjort ved fødsel på termin. Kristelig Folkeparti har foreslått en økning på 13 mill. kroner for å dekke merutgifter ved en slik endring.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett for 2017 foreslår at ytterligere 5 mill. kroner bevilges over kap. 872 post 70, slik at tilskuddet til funksjonshemmedes organisasjoner, herunder FFO og SOR, økes ytterligere.

3.2.2.2.4 Merknader fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 2 settes til 47 451 903 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 330 831 000 kroner.

Dette medlem påpeker at familien er den viktigste enheten i samfunnet, og at gode og trygge familieforhold er maktpåliggende for velferden både til barn og voksne. Senterpartiet satser på en rekke tiltak som skal gjøre hverdagslivet enklere for vanlige familier samtidig som partiet har et ekstra fokus på de familiene som opplever særlige utfordringer. I partiets alternative budsjett foreslås det å bevilge 569 mill. kroner til å opprette 6 000 flere barnehageplasser, en bevilgning som vil ta oss et godt steg i retning av løpende barnehageopptak med de fordeler dette innebærer for familier i etableringsfasen. I tillegg foreslår partiet å gi far selvstendig opptjeningsrett til foreldrepermisjon og utvide fedrekvoten til 14 uker. Disse er begge tiltak som bidrar både til økt velferd for barnet og til økt likestilling mellom kvinner og menn i familie- og yrkesliv.

Dette medlem viser til at barnetrygden er en viktig universell velferdsordning som ikke har vært prisjustert på mange år. Senterpartiet vil styrke den universelle barnetrygden og mener den må prisjusteres. Engangsstønad er viktig for dem som ikke har vært i inntektsbringende arbeid før fødsel. Mange av disse familiene har i dag en vanskelig økonomisk situasjon fordi engangsstønaden over år har vært lav. Senterpartiet mener engangsstønaden bør økes og starter i dette budsjettet.

Dette medlem minner om at flerlingforeldre har større omsorgsbyrde enn andre foreldre etter fødsel. Dagens permisjonsordning er ikke god nok for disse foreldrene, og Senterpartiet vil utvide permisjonstiden etter flerlingfødsler med 10 uker fra 1. juli 2017.

Dette medlem påpeker at barn av psykisk syke og rusavhengige er en særlig utsatt gruppe. Senterpartiet vil øke innsatsen for identifisere og følge opp disse barna og øker tilskuddet som går til dette med 5 mill. kroner. Innsatsen på dette området må ses i sammenheng med Senterpartiets opptrappingsplan for rus- og psykiatri under Helse- og omsorgsdepartementet.

Dette medlem viser også til at Senterpartiet vil sikre retten barn har til samtaletime ved samlivsbrudd og prioriterer 2 mill. kroner til dette arbeidet.

3.2.2.2.5 Merknader fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett for 2017 foreslår at ramme 2 settes til 48 478 972 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 1 357 900 000 kroner.

Dette medlem viser til at Venstres helhetlige forslag til statsbudsjett for 2017 tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2016–2017), samt tilleggsproposisjoner 1–5. Konkrete endringer på rammeområde 2 i forhold til disse dokumentene følger av omtale og tabeller under.

Dette medlem viser til at Venstres familiepolitikk tar utgangspunkt i at den enkelte familie skal ha stor frihet til å finne de løsninger som passer dem best. For dette medlem er respekt for ulike valg viktig. Dette medlem mener det er viktig at staten sørger for trygge rammer uansett hvilken familieform den enkelte velger, og at familiepolitikken i tillegg skal ha som mål å utjevne sosiale forskjeller og fremme likestilling.

For dette medlem er det å sikre en trygg og god oppvekst for alle barn en av de viktigste oppgavene vi som fellesskap må løse. Barn må både utfordres og få tillit for å utvikle seg og for å tilegne seg kunnskapen som voksenlivet krever av dem. Dette medlem understreker at det er en viktig oppgave å sørge for at barnehage, skole, helsetjenester og fritidstilbud sammen legger til rette for en trygg og god oppvekst for alle barn. Det kan være tøft for barn som vokser opp i dag, å møte alle de forventningene som stilles til dem. Dette medlem legger til grunn at det må utvikles løsninger som er tilpasset tiden vi lever i, med fleksibilitet og rom for familiene til å styre egen hverdag.

Færre fattige barn

Dette medlem påpeker at Norge er et av verdens rikeste land, og de fleste innbyggerne har hatt en god inntektsutvikling de siste årene. Likevel har noen så lav inntekt og levestandard at de har begrensede muligheter til å delta fullt ut i samfunnet. Dette medlem er bekymret over at det i 2013, ifølge SSB, var 84 300 barn og unge som levde i fattigdom i Norge. For noen handler det om ikke å ha mulighet til å delta på ulike fritidsaktiviteter eller å dra på ferie. For andre handler det om muligheten til å kunne ha ordentlige boforhold, kjøpe sunn mat eller delta i barnehage og skolefritidsordning. Dette medlem konstaterer at fattigdom ikke bare handler om å ha en lavere levestandard, men også at man blir stående på utsiden av samfunnet og fratatt muligheten til å delta på ulike arenaer i fellesskapet.

Dette medlem er bekymret for at forskjellene mellom dem med lavest og dem med høyest inntekt er økende, og at antall barn og unge i lavinntektsfamilier skal fortsette å øke. For dette medlem er det et uttalt mål å redusere sosial ulikhet. Årsakene til fattigdom er komplekse og må bekjempes på flere ulike arenaer. Det er svært viktig å arbeide målrettet og iverksette både små og store tiltak for å redusere barnefattigdommen. Et viktig tiltak er å styrke tilskuddsordninger som kommuner og frivillige organisasjoner kan søke midler fra til ulike lokale tiltak. Andre tiltak er utvidet forsøk med gratis deltidsplass i barnehage og SFO/AKS, samt innføring av en modell med makspris og differensiert oppholdsbetaling i SFO/AKS etter modell fra barnehagene, som begge er forslag dette medlem følger opp i Venstres forslag til statsbudsjett for 2017. Å løfte flere barn og familier ut av fattigdom og forebygge framtidig fattigdom krever innsats på en rekke ulike områder. Det krever tiltak for å få flere i arbeid, på rus- og psykiatrifeltet, på innvandrings- og integreringsfeltet, og tiltak for å sikre en reell omfordeling. For dette medlem er det viktig at vi setter innsatsen inn der hvor den virker best, og målretter pengebruken tilsvarende. Flere universelle ordninger hvor alt smøres likt ut til alle, er ikke en god modell i det lange løp. Dette medlem viser til at Venstre i 2014 la fram en tiltakspakke på 75 tiltak for å løfte barn ut av fattigdom, og at de fleste av disse tiltakene er fulgt opp i Venstres forslag til statsbudsjett for 2017. Dette medlem viser til nevnte forslag der det totalt foreslås økte bevilgninger på om lag 3,4 mrd. kroner i 2017, hvorav et utvalg er listet under.

Tiltak

Mill. kr.

Makspris og differensiert oppholdsbetaling for SFO etter modell fra barnehagene

70,0

Forsøk med gratis barnehage og SFO i Drammen og Skedsmo1

40,0

Heve beløpsgrensen for rett til gratis kjernetid i barnehage for 3-, 4- og 5-åringer til 500 500 kroner

24,1

Gratis barnehage for alle barn på mottak

70,0

Nasjonal minstenorm for sosialhjelp og heving av dagens veiledende sats med 10 pst.

570,0

Provenynøytral omlegging/omfordeling av barnetrygden

(se egen tabell)

0,0

Heve grensene for maksimal utbetaling av uføretrygd inkl. barnetillegg til 99 pst. av tidligere lønn (får først effekt i 2019)

0,0

Innføre tak i egenandeler knyttet til tannregulering for personer under 20 år på 5 000 per år

45,0

Styrking av tilskuddsordningen mot barnefattigdom

47,4

Kompetansetiltak i barnehagene

47,0

Svømmeopplæring i barnehager

10,0

Utvide forsøket med økt fysisk aktivitet og kroppsøving i grunnskolen

10,0

1 Anslag basert på at 20 pst. av barn i barnehage og SFO i de aktuelle kommuner vil falle under inntektsgrensen på 500 500 kroner og at anslagsvis 10 pst. totalt i de respektive kommuner vil benytte SFO enn i dag. Kilder: SSB/KOSTRA og kommunens hjemmesider.

Tidlig innsats

Dette medlem understreker at tidlig innsats krever en helhetlig satsing på permanente tiltak i barns første leveår. Støttefunksjoner til barnefamilier er grunnleggende viktig på ulike områder. Mye av tjenestetilbudet til barn og unge oppleves som fragmentert og lite koordinert og oversiktlig, slik at barnefamilier må forholde seg til for mange ulike tjenester og fagfolk. Det er etter dette medlems syn viktig å koordinere tjenester til barn bedre enn i dag. Tidlig innsats knyttes gjerne til målrettet faglig satsing og tilpasset opplæring i skolen, men dette medlem påpeker at det også må bety at barnas ulike sosiale og fysiske utfordringer tas tak i så tidlig som mulig. Det må gjøres ved å ta i bruk en rekke ulike virkemidler, både faglige og helsemessige og virkemidler knyttet til fritidstilbudet.

Gjennom et sett av tiltak innenfor barnehage, SFO, familievern, barnevern, helsetiltak rettet mot barn og unge, skoleløpet og bekjempelse av barnefattigdom vil dette medlem investere i framtiden og legge til rette for mer tidlig innsats. Dette medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2017, der det totalt foreslås økte bevilgninger på om lag 2 mrd. kroner i 2017, fordelt i tabellene under. Dette medlem viser til utdypende omtale av tiltakene som omhandler helse, skole og SFO under rammeområdene 15, 16 og 18.

Tiltak

Mill. kr

3300 flere barnehageplasser

312,0

Innføre en modell med makspris og differensiert oppholdsbetaling for SFO etter modell fra barnehagene

70,0

Heve beløpsgrensen for rett til gratis kjernetid i barnehage for 3, 4 og 5-åringer til 500 500,-

24,1

Gratis barnehage for alle barn på mottak

70,0

Forsøk med gratis barnehage og SFO for lavinntektsfamilier i Drammen og Skedsmo

40,0

Kompetansetiltak i barnehagene

47,0

Svømmeopplæring i barnehager

10,0

Sum barnehage/SFO/AKS

573,1

Opptrapping for familievernet

20,0

Informasjonstiltak i barnehager om vold og overgrep

10,0

Styrking av det kommunale barnevernet

144,0

Psykisk helse i skolen

40,0

Extra Ung: Tilskuddsmidler for å følge opp Ungdomshelsestrategien

10,0

DigiLab og eHelseplan for ungdom

5,0

Elevkurs for elever med hørselshemming

1,0

400 nye stillinger i skolehelsetjenesten og på helsestasjoner

280,0

Videreutdanning av skolehelsepersonell

50,0

Sum familievern, barnevern, og helsetiltak

560,0

Flere lærere/økt lærertetthet

200,0

En ekstra uketime 1.-7. trinn i grunnskolen øremerket IT/IKT/programmering

84,7

Tilskudd til IKT-tiltak i grunnopplæringen

100,0

Forsøk med programmering som fag

50,0

Videreutdanning av lærere og skoleledere

200,0

Videreutdanningsløft, ikke-kvalifiserte

200,0

Utvide forsøket med økt fysisk aktivitet og kroppsøving i grunnskolen

10,0

Sum tiltak i grunnskolen

844,7

Barnehager

Dette medlem vil legge til rette for at alle barn får mulighet til å gå i barnehage. Derfor mener dette medlem at ordningen med gratis kjernetid for barn i lavinntektsfamilier bør utvides ytterligere, og at det bør opprettes langt flere barnehageplasser. Barnehagen må inkluderes i det helhetlige utdanningsløpet samtidig som kvaliteten heves. Tidlig innsats krever en helhetlig satsing på barn med hovedvekt på de første leveår.

Dette medlem understreker at barnehagene er det stedet utenfor familien som har mest å si for å bygge god psykisk helse hos barn og for å oppdage og hjelpe barn med ulike hjelpebehov så tidlig som mulig. Det er derfor svært viktig at den faglige kompetansen er god, og at det arbeides målrettet for å øke den faglige kvaliteten i barnehagene. Dette medlem er opptatt av å anerkjenne barnehagelærernes fagkompetanse. Ingen annen yrkesgruppe har spesialkompetanse i å forstå små barns læring og utvikling. Dette medlem vil også understreke viktigheten av at tilbudet i barnehagen gis av faglig dyktige pedagogiske ledere, som skal lede personalet til å gi et barnehagetilbud av høy kvalitet som når alle barna. Dette medlem viser til Stortingets anmodningsvedtak nr. 39 av 24. november 2015, og at Kunnskapsdepartementet har fulgt opp dette ved å fjerne adgangen til å gi varig dispensasjon fra kravet om utdanning for pedagogiske ledere i barnehagen, og viser videre til at 70 pst. av de ordinære barnehagene oppfylte pedagognormen uten å bruke dispensasjonsadgangen i 2015, mot 55 pst. i 2014. Dette medlem mener at dette er svært positivt, men er samtidig bekymret over at det er 1 631 årsverk pedagogiske ledere som hadde dispensasjon ved utgangen av 2015. Dette medlem er også bekymret over at det fortsatt er mange barnehager som mangler tilstrekkelig pedagogisk bemanning og nok ansatte med relevant barnefaglig utdanning, og viser til beregninger fra Utdanningsdirektoratet som viser at det mangler 2 200 barnehagelærere for å oppfylle pedagognormen i 2015. Dette medlem vil understreke viktigheten av at størst mulig andel av personalet har pedagogisk eller barnefaglig bakgrunn, og mener at det må settes et mål om at minst 80 pst. av alle ansatte i barnehagene har barnefaglig kompetanse, og at 50 pst. er utdannet barnehagelærere. Dette medlem er opptatt av at de som har stilling som pedagogisk leder, men mangler formell kompetanse, skal få tilbud om dette. En av de store oppgavene på barnehagefeltet er å øke kompetansen til dem som arbeider i barnehagen. Dette medlem er glad for at også regjeringen i sitt budsjettforslag har dette som satsingsområde, men at det vil være behov for økte ressurser utover dette. Dette medlem viser på denne bakgrunn til Venstres forslag til statsbudsjett for 2017, der det foreslås å bevilge 47 mill. kroner til å heve kvaliteten i norske barnehager, gjennom å tilby ABLU-studieplasser til pedagogiske ledere som arbeider på dispensasjon.

Dette medlem viser til at flere undersøkelser viser at barn fra ressurssvake familier har store fordeler av å gå i barnehage, og at det er vist store positive langtidseffekter på utdanning og yrkesdeltakelse av barnehage. Dette medlem viser videre til budsjettforliket mellom samarbeidspartiene om statsbudsjettet for 2016, der det ble enighet om å gi barn som fyller ett år senest innen utgangen av oktober det året det søkes om barnehageplass, rett til plass fra fylte ett år. Dette medlem mener retten bør utvides til alle barn som fyller ett år i søknadsåret.

Dette medlem påpeker at barnehagen er en viktig sosialiseringsarena, og at alle barn uavhengig av foreldres inntekt bør få tilbud om barnehageplass som en viktig og nødvendig forberedelse for videre utdanningsløp. Dette medlem viser til at samarbeidspartiene etter forslag fra Venstre har innført gratis kjernetid i barnehage for fire- og femåringer fra lavinntektsfamilier fra og med budsjettåret 2015, og for treåringer fra lavinntektsfamilier fra og med budsjettåret 2016. Dette medlem foreslår å utvide ordningen ved å heve beløpsgrensen for rett til gratis kjernetid i barnehage til 500 500 kroner. Dette vil medføre at om lag 7 000 flere barn får rett til gratis kjernetid. Dette medlem forslår derfor å bevilge 24,1 mill. kroner til formålet i 2017, og viser til nærmere omtale under rammeområde 18.

Dette medlem viser også til Venstres forslag til statsbudsjett for 2017, der det foreslås å øke vertskommunetilskuddet med 70 mill. kroner for å gi gratis barnehage for alle barn i asylmottak, og viser til nærmere omtale under rammeområde 6 i denne innstillingen.

Dette medlem viser til at deltakelse i barnehage og skolefritidsordning (SFO) er lavest hos de barna som kunne hatt størst utbytte av tilbudet. Dette er også en viktig arena for inkludering og sosialt felleskap, men når mange ikke har råd til å betale oppholdsbetalingen, betyr det at mange barns muligheter til å greie seg i skolen og samfunnet blir påvirket av foreldrenes økonomiske forutsetninger. Dette medlem ønsker derfor å innføre en modell med makspris og differensiert oppholdsbetaling på SFO/AKS fra og med høsten 2017, etter modell av tilsvarende ordning for barnehagene. Dette medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2017, der det foreslås å sette av 70 mill. kroner til dette, og viser videre til nærmere omtale under rammeområde 16 og 18.

Dette medlem viser også til at Venstre av samme grunn foreslår en forsøksordning med gratis fulltidsplass i barnehage og SFO. Forsøksordningen foreslås i første omgang avgrenset til Skedsmo og Drammen kommuner og at den gjelder for barn hvor husholdningsinntekten er lavere enn 500 500 kroner, som er den samme grensen som for redusert oppholdsbetaling. Dette medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2017, der det foreslås å bevilge 40 mill. kroner til denne ordningen i 2017.

Dette medlem viser til at det har vært mange tragiske drukningsulykker blant barn og unge, særlig i innvandrerbefolkningen, og at svømmeferdighetene blant barn og unge må styrkes. Norge er en kystnasjon og har mange innsjøer og elver. Det gjør at de aller fleste er i nærheten av vann mange ganger i løpet av livet. Dette medlem mener derfor at alle bør få grunnleggende ferdigheter i svømming så tidlig som mulig. Det er viktig å se på muligheter for svømmeopplæring allerede i barnehagealder og at lek i vann blir en del av årsplanen i barnehager. Dette medlem viser til at det i forbindelse med budsjettforliket for 2016 ble opprettet en støtteordning for tiltak for svømming i barnehager, og foreslår å øke bevilgningen til denne posten med 10 mill. kroner.

Dette medlem viser til at regjeringen i Prop. 12 S (2016–2017) har lagt fram forslag til opptrappingsplan mot vold og overgrep. Dette medlem er enig med regjeringen i at det er viktig å tydeliggjøre barnehagens ansvar når det gjelder forebygging og avdekking av vold og seksuelle overgrep mot barn, men påpeker at barnehagen også er en arena for å forebygge gjennom å bevisstgjøre barn om kropp, identitet og følelser, jf. anmodningsvedtak nr. 799 av 7. juni 2016. Dette medlem vil derfor foreslå å innføre et tilpasset kurs- undervisningsopplegg om vold og overgrep som alle barn i barnehage tilbys, og foreslår å bevilge 10 mill. kroner til å utvikle og starte innføringen av dette kursopplegget.

Dette medlem vil understreke viktigheten av barnehagen som en arena som utjevner sosial ulikhet og der barn kan utvikle viktige sosiale ferdigheter og læringsglede. Dette medlem viser til at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2017 har en samlet innsats for barnehager og skolefritidsordning på 573,1 mill. kroner. Dette medlem mener disse satsingene samlet gir et godt grunnlag for å gi flere barn bedre forutsetninger for å lykkes senere i livet.

Barnevernet

Dette medlem viser til at det er bred politisk enighet om at det er behov for et bedre barnevern. Det er, etter dette medlems syn, et offentlig ansvar å påse at barn ikke lider eller blir utsatt for omsorgssvikt. Dette medlem er bekymret over at barnevernet ikke i tilstrekkelig grad klarer å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, og mener det systematiske arbeidet for å heve kvaliteten i barnevernet må fortsettes og styrkes. Dette medlem foreslår i den forbindelse både å styrke den kommunale barneverntjenesten med 200 nye stillinger og foreslår økte bevilgninger med 144 mill. kroner til dette.

Dette medlem mener kommunene må få et mer helhetlig ansvar for barnevernet, men er av den oppfatning at en gradvis overføring av Bufetats oppgaver regionalt til kommunene må ses i sammenheng med kommunereformen og opprettelsen av større og mer robuste kommuner.

Dette medlem mener at det må iverksettes flere tiltak for å øke kompetansen innen barnevernet, slik at kompetansen i fremtiden vil samsvare bedre med arbeidsoppgavene og ansvaret. Dette medlem mener det i årene fremover vil være behov for ytterligere styrking av barnevernet, blant annet grunnet lovendringen som åpner for at det kan pålegges hjelpetiltak etter § 4-4. Dette medlem viser til at barnevernspedagogutdanningen i statsbudsjettet for 2014 ble hevet fra finansieringskategori F til E, noe som gir bedre rom for mer individuell oppfølging og bedre veiledning. Dette medlem viser til at det også jobber svært mange sosionomer i barnevernet, og mener at å øke kvaliteten på sosionomutdanningen, tilsvarende barnevernspedagogutdanningen, er et viktig tiltak for å heve kvaliteten i barnevernet.

Dette medlem viser til regjeringens forslag om å endre refusjonsordningen for bosetting av mindreårige asylsøkere, som foreslås lagt om til en ordning med fast tilskudd. Dette medlem går imot denne endringen og foreslår å tilbakeføre 2 455 mill. kroner fra ramme 5 for å reversere dette.

Familie og oppvekst

For dette medlem er det viktig å legge best mulig til rette for at alle barn uavhengig av bakgrunn sikres en oppvekst med like muligheter, fri for vold og overgrep. Dette medlem mener familievernet spiller en viktig rolle for å skape trygge familierammer for barn og at styrkingen på området skal fortsette. Dette medlem viser til at det i Venstres forslag til statsbudsjett for 2017 foreslås ytterligere 20 mill. kroner til familievernet for at alle barn skal få en egen oppfølgingstime i familiever