En politikk for arbeid, aktivitet og omstilling

Norge er et land med store muligheter. Vi har en høyt utdannet befolkning og store naturressurser, små forskjeller og en åpen økonomi som bidrar til effektiv produksjon og varebytte. Over tid er det særlig vekstevnen i fastlandsøkonomien som bestemmer velferdsutviklingen i Norge. Da er det en utfordring at mange står utenfor arbeidslivet og at veksten i produktiviteten er lavere enn før. Høy arbeidsinnsats og økende produktivitet er grunnlaget for høy verdiskaping.

Gjennom flere tiår har økt aktivitet i petroleumsnæringen vært en viktig drivkraft for den økonomiske veksten i Norge. Økt etterspørsel fra oljenæringen har trukket opp aktiviteten i fastlandsøkonomien og bidratt til høye inntekter og stadig flere godt betalte jobber. Petroleumsnæringen vil være viktig for norsk økonomi i tiår fremover, men den vil bety stadig mindre. Derfor må det legges til rette for nye vekstnæringer som kan overta.

Fallet i prisene på olje og gass har gjort at omstillingen kommer raskere enn ventet. Redusert aktivitet i petroleumsrelaterte næringer har ført til høyere arbeidsledighet, særlig på Sør- og Vestlandet. Den fremste utfordringen for Norge blir å skape nye, lønnsomme arbeidsplasser i privat, konkurranseutsatt sektor. For å ivareta vårt velferdsnivå er det behov for ny aktivitet som kan bidra til høy sysselsetting og høy samlet verdiskaping.

Regjeringen vil derfor arbeide for gode rammebetingelser for næringslivet, med et enklere og mer vekstfremmende skattesystem, bedre infrastruktur og en kompetent arbeidsstyrke. Det vil styrke næringslivets konkurransekraft. Konkurransedyktige bedrifter vil skape større verdier og trygge arbeidsplasser for fremtiden. Et høyt kunnskapsnivå er viktig for produktiviteten og gir samtidig større valgmuligheter for den enkelte. Regjeringen vil avregulere og legge til rette for økt konkurranse i både privat og offentlig sektor. Konkurranse fremmer produktivitet og god ressursutnyttelse.

Norsk økonomi er i bedring. Veksten er understøttet av en ekspansiv økonomisk politikk. Utviklingen i stemningsindikatorer peker i retning av videre oppgang. Både husholdninger og bedrifter ser lysere på fremtiden, og den registrerte arbeidsledigheten faller i et flertall av fylkene. Samtidig har den økonomiske veksten så langt vært moderat. AKU-ledigheten har gått opp, og utviklingen i sysselsettingen har ikke holdt tritt med befolkningsveksten. Risikoen for et mer alvorlig tilbakeslag i norsk økonomi synes likevel lavere enn i vinter og i vår.

Regjeringen har som mål å sikre høy sysselsetting og lav ledighet. Det økonomiske opplegget for 2017 møter utfordringene på kort og på lang sikt:

• Regjeringen fortsetter gjennomføringen av skattereformen i tråd med skatteforliket. Selskapsskattesatsen har blitt redusert fra 28 pst. i 2013 til 25 pst. i 2016, og regjeringen foreslår videre reduksjon, til 24 pst. i 2017. Ifølge skatteforliket reduseres satsen videre til 23 pst. i 2018. Det foreslås også lettelser i formuesskatten som vil styrke norsk privat eierskap og vri investeringene fra eiendom til arbeidsplasser. Det innføres en verdsettingsrabatt for aksjer og driftsmidler på 10 pst. i 2017 og 20 pst. i 2018. Den varslede ordningen med utsatt betaling av formuesskatt for eiere av virksomheter som går med underskudd, gjennomføres med virkning for inntektsårene 2016 og 2017. Endringene i skattesystemet vil fremme investeringer i norsk næringsliv, legge grunnlag for økt sysselsetting og gi bedre beskyttelse av det norske skattegrunnlaget.

• Regjeringen fortsetter den finanspolitiske innsatsen med tiltak for aktivitet, arbeid og omstilling i 2017. Samlet gir statsbudsjettet et bidrag til økt etterspørsel etter varer og tjenester tilsvarende 0,4 pst. av BNP for Fastlands-Norge. Finanspolitikken stimulerer dermed fortsatt den økonomiske aktiviteten, men bidraget er lavere enn i årets og fjorårets budsjett, noe som må ses i sammenheng med at veksten i norsk økonomi ser ut til å være på vei opp. Bruken av olje- og fondsinntekter øker til 3,0 pst. av kapitalen i Statens pensjonsfond utland.

• Regjeringen foreslår 4 mrd. kroner til særskilte tiltak mot ledighet. Tiltakene er rettet mot Sør- og Vestlandet og bransjer som er mest rammet av tilbakeslaget i petroleumsnæringen. Tiltakene er innrettet slik at de skal være lette å reversere når den økonomiske situasjonen bedres. Regjeringen har høy beredskap for å forsterke innsatsen dersom utviklingen tilsier det.

• Regjeringen forsterker satsingen på investeringer i infrastruktur, forskning og innovasjon. I tråd med regjeringens politiske plattform og budsjettene for de tre siste årene inneholder budsjettet for neste år nye satsinger som vil redusere næringslivets transportkostnader, styrke nyskapingen og heve kompetansen i befolkningen. Det er viktige tiltak for å styrke Norges vekstevne og for å oppnå en vellykket omstilling av norsk økonomi.

Svakere krone bidrar til vekst i konkurranseutsatt næringsliv, mens lav rente og ekspansiv finanspolitikk trekker opp veksten i innenlandsk etterspørsel. Vi har ennå ikke sett den fulle effekten av den ekspansive økonomiske politikken som nå føres. Både svekkelsen av kronen og de gjennomførte skattereduksjonene har effekter også i 2017.

Budsjettpolitikken må innrettes slik at vi får mer ut av pengene som brukes i offentlig sektor. Offentlig virksomhet skal bli mer effektiv. Regjeringen ønsker derfor større oppmerksomhet om resultater og hva vi får igjen for pengene. Produktivitetsvekst i offentlig sektor betyr at tjenestetilbudet kan forbedres uten utgiftsøkninger, noe som også fremmer konkurransekraft og legger til rette for ny virksomhet i privat sektor.

I tråd med handlingsregelen er mer av den økte bruken av oljepenger vridd i retning av investeringer i kunnskap og infrastruktur, samt vekstfremmende skattelettelser. Regjeringen styrker velferden i dag og trygger Norge for fremtiden.

Norsk økonomi er i bedring, men det er fortsatt behov for omstilling

Oljeprisfallet for to år siden innledet et kraftig tilbakeslag i norsk økonomi, og tiden etterpå har vært preget av lav inntektsvekst, oppsigelser og omstilling. Den siste tiden har veksten i fastlandsøkonomien tatt seg gradvis opp, og det ser nå ut til at økonomien passerte et vendepunkt sist vinter. Skulle utviklingen fortsette slik det nå ser ut til, med en registrert ledighet godt under gjennomsnittet de siste 25 årene, har norsk økonomi kommet seg gjennom denne lavkonjunkturen bedre enn man kunne frykte da oljeprisen falt så kraftig. Veksten i økonomien er foreløpig ikke sterk. Sysselsettingen har utviklet seg svakt, og ledigheten målt ved arbeidskraftundersøkelsen (AKU) er klart høyere enn den registrerte ledigheten. Høyere oljepris har likevel bidratt til at risikoen for et mer alvorlig tilbakeslag i norsk økonomi synes lavere enn i vinter og vår.

Oljeprisen har tatt seg opp siden i vinter, og prisene i terminmarkedet tyder på fortsatt prisoppgang fremover. Det bidrar til bedre inntjening i oljeselskapene og noe bedre utsikter for leverandørnæringen. Investeringene i petroleumssektoren ventes likevel å falle også neste år, men mindre enn i år.

Kronen er blitt markert svakere etter at oljeprisen falt. Det er en klar fordel for eksportbedrifter, leverandører til oljevirksomheten og andre bedrifter som møter konkurranse fra utlandet i det norske hjemmemarkedet. Det kan ta noe tid før bedret konkurranseevne virker, men det har allerede ført til økt aktivitet innen blant annet reiselivsnæringen. I tillegg har norske leverandørbedrifter vunnet en stor andel av oppdragene knyttet til utbyggingen av Johan Sverdrup-feltet, og inntektene for eksportører av fisk har økt betydelig. Kronesvekkelsen er en viktig støtdemper for økonomien, og vi venter at eksporten fra fastlandsøkonomien vil ta seg opp fremover.

Også lavere lønnsvekst bidrar til å bedre konkurranseevnen for norske bedrifter. I tråd med utfallet av lønnsoppgjøret i frontfaget anslås den samlede årslønnsveksten i år til 2,4 pst., som er vesentlig lavere enn de foregående årene. Kostnadsnivået i Norge er likevel fortsatt vesentlig høyere enn hos et gjennomsnitt av våre handelspartnere.

Forbrukerne er blitt mer optimistiske i sine vurderinger av de økonomiske utsiktene. Det må dels ses på bakgrunn av at rentene er lave og at husholdningene nyter godt av skattelettelser, men det gjenspeiler også at norsk økonomi er i bedring. Den kraftige oppgangen i boligprisene er også et uttrykk for at mange husholdninger nå ser lysere på fremtiden. Svak reallønnsvekst ventes likevel å bidra til lav vekst i privat konsum i år. Veksten i husholdningenes samlede etterspørsel etter varer og tjenester ventes å ta seg opp i årene fremover. Oppgangen i antall igangsettingstillatelser for nye boliger trekker i retning av høy vekst i boliginvesteringene i år.

Også bedriftene ser lysere på fremtiden enn de gjorde før sommeren og venter at produksjonen vil ta seg opp fremover. Vekst i offentlig etterspørsel, bedret konkurranseevne og dempet fall i etterspørselen fra petroleumssektoren har bidratt til den positive utviklingen.

Selv om flere forventningsindikatorer viser en god utvikling, er utviklingen i sysselsettingen fortsatt svak. Oppsigelser i petroleumsrelaterte næringer har trukket sysselsettingen ned, men virkningen på arbeidsledigheten er blitt dempet av at ungdom har gått over til utdanning og ved at arbeidsinnvandringen har gått ned. Utviklingen i arbeidsledigheten har vist en klar todeling etter 2014. På Sør- og Vestlandet, og særlig i Rogaland, har ledigheten økt mye. I et flertall av fylkene har likevel den registrerte ledigheten gått ned de siste tolv månedene.

Usikkerheten om utviklingen i europeisk økonomi har økt i løpet av sommeren etter folkeavstemningen om Storbritannias EU-medlemskap. Det vil kunne ta flere år før Storbritannias videre økonomiske forhold til EU-landene og til Norge vil være avklart. I USA var veksten i første halvår uventet svak, men den ventes å ta seg opp de kommende kvartalene. I Sverige er veksten klart høyere enn gjennomsnittet for de siste 20 årene. I Kina er veksten svakere enn i tidligere år, og usikkerheten er stor på grunn av store ubalanser i økonomien.

Samlet sett anslås veksten i BNP Fastlands-Norge til 1,0 pst. i år, som er det samme som i fjor. Vekstanslaget er 0,8 prosentenheter lavere enn anslått i fjor høst. Neste år ventes veksten å ta seg opp til 1,7 pst., for deretter å ta seg videre opp til et nivå noe høyere enn trendveksten i økonomien.

Anslagene er usikre. En langvarig bedring av bytteforholdet overfor utlandet som følge av stigende priser på olje og gass ble raskt snudd til en markert forverring. Etterspørselen fra petroleumsnæringen vil avta målt mot størrelsen på fastlandsøkonomien, en utvikling som er blitt fremskyndet av prisfallet. Det vil kreve omstillinger, særlig i næringer som leverer varer og tjenester til sokkelen. I tillegg falt veksten i produktiviteten i midten av forrige tiår ned til et lavere nivå, og aldringen av befolkningen vil trolig gi lavere vekst i arbeidsstyrken fremover. Veksten vil bli lavere fremover enn i de siste 10–15 årene før oljeprisen begynte å falle sommeren 2014.

Selv om spareraten har falt noe det siste året, har de fleste husholdningene en god økonomi. Investeringsnivået i bedriftene er dessuten nokså lavt. Isolert sett kan begge disse forholdene føre til at etterspørselen etter varer og tjenester øker mer enn vi nå ser for oss. På den annen side, dersom den sterke veksten i boligprisene varer ved, er det økende risiko for at utviklingen i boligmarkedet etter hvert kan utløse et nytt tilbakeslag i norsk økonomi.

De økonomiske utsiktene er nærmere omtalt i kapittel 2 i meldingen.

En godt tilpasset økonomisk politikk

Sundvolden-plattformen understreker at bruken av oljepenger skal tilpasses situasjonen i økonomien innenfor handlingsregelens rammer. Det er nå tegn til bedring i norsk økonomi. Veksten i norsk fastlandsøkonomi ligger an til å ta seg opp. For landet sett under ett anslås arbeidsledigheten å bli liggende rundt dagens nivå ut året og avta noe neste år. Fremover blir det viktig å unngå at arbeidsledigheten biter seg fast. Situasjonen på Sør- og Vestlandet er likevel alvorlig på grunn av lavere aktivitet i petroleumsnæringen og krever fortsatt målrettet innsats.

Pengepolitikken er førstelinjeforsvaret ved konjunkturtilbakeslag. Renten kan endres raskt dersom de økonomiske utsiktene tilsier det. Styringsrenten er rekordlav, og kronen har svekket seg markert. Den lave renten innebærer at det ikke er et stort rom for flere eller større rentereduksjoner. Over tid innebærer en svært lav rente også en risiko for oppbygging av finansielle ubalanser og økt risikotaking i finanssektoren.

Finans- og pengepolitikken må virke sammen når økonomien rammes av svakere konjunkturer. For inneværende år øker bruken av oljepenger med 1 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge, som er betydelig mer enn gjennomsnittet de siste 10–15 årene. Også for neste år vil regjeringen legge opp finanspolitikken med sikte på å motvirke lavkonjunkturen, men i mindre målestokk enn i år. Samtidig foreslår regjeringen særskilte tiltak mot ledighet på 4 mrd. kroner rettet mot områder og bransjer som rammes mest av tilbakeslaget i petroleumsnæringen. Regjeringens forslag gir en etterspørselsimpuls fra statsbudsjettet neste år tilsvarende 0,4 pst. av verdiskapingen i fastlandsøkonomien.

En vesentlig del av regjeringens politikk er vekstfremmende lettelser i skatter og avgifter hvor det normalt tar noe tid før virkningen på økonomien kommer til syne. Beregninger ved hjelp av den makroøkonomiske modellen MODAG peker i retning av at finanspolitikken for i år og neste år trekker opp BNP for Fastlands-Norge i 2017 med 3/4 pst. Utslaget er større for privat næringsvirksomhet, med en anslått økning i bruttoproduktet i private fastlandsnæringer i 2017 på 1 1/4 pst.

Den kraftige svekkelsen av kronen bedrer næringslivets konkurranseevne, men på samme måte som for skatte- og avgiftslettelsene tar det tid før dette slår ut i økt økonomisk aktivitet.

Sett under ett virker den økonomiske politikken nå svært ekspansivt. De samlede impulsene består både av en markert svakere krone, en rekordlav rente og en betydelig finanspolitisk stimulans. Mens en svakere krone er viktig for å få ny vekst i konkurranseutsatt næringsliv, drar lavere rente og ekspansiv finanspolitikk opp veksten i innenlandsk etterspørsel. Finanspolitikken er utformet både for å støtte opp under aktiviteten på kort sikt og for å bidra til omstilling og nyskaping.

Lavere etterspørsel etter varer og tjenester fra oljevirksomheten er en varig, strukturell endring. I årene som kommer vil derfor norsk økonomi trenge flere ben å stå på. Vår fremste utfordring er nå å styrke det private næringslivet og legge til rette for vekst og sysselsetting i konkurranseutsatt sektor. Med en lav oljepris har omstillingene kommet raskere enn vi tidligere så for oss. I budsjettet for 2017 forsterker vi innsatsen for aktivitet og sysselsetting i de områder som er hardest rammet av lavere oljepris. Samtidig har vi tilpasset finanspolitikken i en mindre ekspansiv retning for å unngå at offentlig sektor vokser på bekostning av privat virksomhet. En mer ekspansiv finanspolitikk vil kunne bremse tilpasningen til et mer konkurransedyktig lønns- og kostnadsnivå, svekke mobiliteten i arbeidsmarkedet og flytte arbeidskraft fra olje- og gassnæringen til skjermet sektor i stedet for til annen konkurranseutsatt virksomhet. En slik utvikling er ikke et godt svar på de strukturelle utfordringene norsk økonomi står overfor.

Lavere petroleumspriser reduserer inntektene til Statens pensjonsfond utland og dermed den langsiktige handlefriheten i finanspolitikken. Med store, svingende og forbigående inntekter fra naturressurser er det viktig for Norge å ha et troverdig ankerfeste for budsjettpolitikken. Statens pensjonsfond utland og handlingsregelen legger til rette for stabilitet og høy verdiskaping i fastlandsøkonomien og for at også fremtidige generasjoner skal kunne bruke av olje- og fondsinntektene.

De siste årene har kapitalen i pensjonsfondet vokst svært raskt, målt i norske kroner. Men nærmere halvparten av oppgangen i fondsverdien de siste tre årene fram til utgangen av 2015 skyldes svekkelse av kronen og gir ikke økt kjøpekraft i utlandet. Siden årsskiftet har fondet falt i verdi som følge av at kronen har styrket seg noe igjen. Vi må være forberedt på betydelige svingninger i fondets verdi fremover.

Selv om rammeverket vårt bidrar til å skjerme norsk økonomi fra kortsiktige svingninger i oljeprisen, innebærer en lavere oljepris at både Norge som nasjon og staten er blitt fattigere. Lave renter internasjonalt har svekket utsiktene for realavkastningen i fondet. Vi må være forberedt på at realavkastningen de neste 10–15 årene vil bli lavere enn 4 pst. Rommet for ytterligere økt bruk av olje- og fondsinntekter er dermed begrenset. Om få år vil fondsavkastningen mest sannsynlig følge en nedadgående bane målt som andel av verdiskapingen i fastlandsøkonomien. Den årlige bruken av fondsmidler må tilpasses konjunktursituasjonen, samtidig som det må tas hensyn til forventninger om svakere fondsavkastning og at en aldrende befolkning vil øke utgiftene i statsbudsjettet fremover.

Vår økonomi og konkurranseevne påvirkes av hvor mye olje- og fondsinntekter vi bruker, men også av hvordan vi bruker dem. Stortingsmelding nr. 29 (2000–2001) om retningslinjer for den økonomiske politikken, lagt fram av regjeringen Stoltenberg I, fremhevet at handlingsrommet burde prioritere skatte- og avgiftslettelser, infrastruktur og forskning og utvikling for å fremme langsiktig vekstevne og konkurransekraft. Stortinget sluttet seg til dette og understreket at økningen i bruken av oljeinntekter bør rettes inn mot tiltak som kan heve produktiviteten, og dermed vekstevnen, i resten av økonomien. En enstemmig finanskomité pekte på at skatte- og avgiftspolitikken og satsing på infrastruktur, utdanning og forskning er viktig for å få en mer velfungerende økonomi. Regjeringen viderefører prioriteringen av disse områdene i budsjettet for 2017.

Skal vi opprettholde om lag den samme veksten i levestandard som vi har vent oss til gjennom de siste 40 årene, må produktiviteten vokse raskere enn i de senere årene. For å finansiere velferdsordningene på lang sikt må dessuten fellesskapets inntekter brukes fornuftig. Det krever målrettede reformer i offentlig forvaltning og resten av økonomien. Dette arbeidet er godt i gang, blant annet gjennom oppfølging av rådene fra Produktivitetskommisjonen. Både våre egne og andre lands erfaringer tyder på at det kan ta tid før reformer slår ut i økt produktivitet.

Arbeidsinnsatsen er viktig både for verdiskapingen i økonomien og for bærekraften i offentlige finanser. Vi har høy sysselsetting, men den gjennomsnittlige arbeidstiden er lav. Dermed er arbeidsinnsatsen per innbygger ikke høyere enn gjennomsnittet for EU-landene. Samtidig er det mange som mottar trygd. Andelen som står utenfor arbeidslivet som følge av sykdom og nedsatt arbeidsevne, er høyere i Norge enn i mange andre land. Å redusere denne andelen er krevende, men viktig.

Fremover vil aldring av befolkningen gi markert høyere utgifter til pensjoner og helse- og omsorgstjenester. Bare en mindre del av de økte utgiftene kan finansieres av inntektene fra pensjonsfondet. Pensjonsreformen er utformet for å gi langsiktige innsparinger og økt arbeidstilbud, men den er ikke tilstrekkelig til å lukke gapet mellom statens utgifter og inntekter på lang sikt. Det vil bli nødvendig med nye tiltak for å sikre finansiering av de velferdsordningene som allerede er etablert.

Hovedtall i budsjettet for 2017

Regjeringens forslag til budsjett for 2017 innebærer en bruk av oljeinntekter på 225,6 mrd. kroner, målt ved det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet. Det svarer til 3,0 pst. av anslått kapital i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til året. Bruken av olje- og fondsinntekter over statsbudsjettet anslås til 7,9 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge i 2017. Det utgjør drøyt 42 000 kroner per innbygger. Hver syvende krone som brukes over offentlige budsjetter, hentes nå fra pensjonsfondet. Realveksten i statsbudsjettets underliggende utgifter anslås til 1,7 pst., som er på linje med den anslåtte veksten i fastlandsøkonomien.

Endringen i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet brukes ofte som et enkelt mål for hvordan budsjettet virker på samlet etterspørsel etter varer og tjenester. Regjeringen har lagt opp til å øke bruken av olje- og fondsinntekter med 15 mrd. kroner fra 2016 til 2017, hvorav de særskilte tiltakene mot ledighet utgjør om lag 4 mrd. kroner. Målt ved endringen i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet gir statsbudsjettet en etterspørselsimpuls tilsvarende 0,4 pst. av BNP for Fastlands-Norge.

Den samlede satsingen på kunnskap, samferdsel og skattelettelser i perioden 2014–2017 har vært klart større enn under den forrige regjeringen, i tråd med regjeringens mål. For fireårsperioden sett under ett er om lag 14 pst. av det samlede handlingsrommet i budsjettet brukt til skatte- og avgiftslettelser, mens 21 pst. er benyttet til satsing på kunnskap og samferdsel. I tillegg har økte utgifter i folketrygden lagt beslag på 27 pst. av handlingsrommet, mens knapt 17 pst. er blitt anvendt til å styrke kommuneøkonomien, medregnet satsinger på kunnskap og samferdsel i kommunal regi.

Budsjettpolitikken og utviklingen i offentlige finanser er nærmere omtalt i kapittel 3 i meldingen.

Skatte- og avgiftsopplegget

Skatt er ikke et mål, men et middel. Regjeringen vil bruke skatte- og avgiftssystemet til å finansiere fellesgoder, sikre sosial mobilitet, oppnå mer effektiv ressursutnyttelse og gi bedre vilkår for norsk næringsliv. Det private eierskapet skal styrkes, og det skal lønne seg mer å jobbe, spare og investere. En slik skattepolitikk vil også ha gode dynamiske virkninger i økonomien. Økt deltakelse i arbeidslivet og høyere økonomisk vekst vil bidra til et større skattegrunnlag, som over tid kan finansiere noe av skattelettelsen.

Regjeringen foreslår i 2017-budsjettet skatte- og avgiftsendringer som gir insentiver til å spare, investere og arbeide. Regjeringen foreslår også et grønt skatteskift der forurenser i større grad skal betale for kostnadene de påfører samfunnet, og der inntekter fra miljøavgifter gis tilbake til skattyterne i form av sektorvise reduksjoner i skatter og avgifter og kompensasjoner over budsjettets utgiftsside. Samlede nye skattelettelser i 2017 som følge av regjeringens forslag er om lag 2,8 mrd. kroner påløpt og 1,7 mrd. kroner bokført.

Regjeringen legger vekt på at skattereformen følges opp i tråd med forliket på Stortinget. Skattesatsen på alminnelig inntekt for selskap og personer foreslås redusert fra 25 til 24 pst. i 2017, og ifølge skatteforliket reduseres satsen videre til 23 pst. i 2018. Petroleumsskatten og grunnrenteskatten for vannkraft justeres innenfor en provenynøytral ramme. Den samlede marginalskatten på aksjeutbytte opprettholdes på dagens nivå når en ser selskapsskatt og personlig utbytteskatt i sammenheng. Skjermingsrenten i aksjonær-, deltaker- og foretaksmodellen økes med 0,5 prosentenheter før skatt, og det foreslås en ordning med aksjesparekonto for børsnoterte aksjer og aksjefond som innebærer at gevinster ikke beskattes løpende. Lettelsene i skatten på alminnelig inntekt finansieres et stykke på vei av økt trinnskatt, men likevel slik at det gis skattelettelser på alle inntektsnivåer. Det foreslås at reduksjonen i marginalskatt er størst for de laveste inntektsnivåene. I tillegg foreslår regjeringen å øke satsen og øvre grense i minstefradraget i lønn og trygd og å øke frikortgrensen.

Regjeringen foreslår nye lettelser i formuesskatten for å styrke norsk privat eierskap. Det innføres en 10 pst. rabatt ved formuesverdsettingen av aksjer og driftsmidler, samtidig som verdien av tilordnet gjeld reduseres tilsvarende. Videre innføres en ordning med utsatt betaling av formuesskatt (for inntektsårene 2016 og 2017) for eiere av virksomheter som går med regnskapsmessig underskudd. Forslagene vil begrense de negative virkningene formuesskatten har for norsk eierskap og næringsliv.

I tråd med skatteforliket i Stortinget foreslår regjeringen å innføre en finansskatt på lønn og overskudd. Finansskatten på lønnsgrunnlaget settes til 5 pst. I tillegg videreføres overskuddsskatten for finansforetak på 2016-nivå. Dette innebærer at finansforetak ikke omfattes av den generelle reduksjonen i skatt på alminnelig inntekt i 2017. Hensikten med finansskatten er å beskatte merverdien i finansiell tjenesteyting som i dag er unntatt fra merverdiavgift. Videre følger regjeringen opp forslaget i Skattemeldingen om å fjerne startavskrivningene for maskiner. Samtidig utvides SkatteFUNN-ordningen slik at det blir enda mer attraktivt for bedrifter å investere i FoU.

Forslaget om et grønt skatteskift er en del av oppfølgingen av Grønn skattekommisjon. Dette innebærer økte avgifter på utslipp av klimagasser og bruk av drivstoff. Avgiftsøkningene mer enn motsvares av kompensasjoner i form av en sektorvis reduksjon av andre skatter og avgifter, samt kompenserende tiltak. Videre følger regjeringen opp forliket om 2016-budsjettet ved å foreslå økt veibruksavgift på autogass (LPG) og økt omsetningskrav for biodrivstoff. Engangsavgiften for kjøretøy foreslås lagt ytterligere om i miljøvennlig retning.

Skatte- og avgiftsopplegget omtales nærmere i kapittel 4 i meldingen og i Prop. 1 LS (2016–2017) Skatter, avgifter og toll 2017.

Regjeringens satsinger

Regjeringen har i budsjettet for 2017 prioritert tiltak som fremmer flere jobber, bedre velferd og en trygg hverdag. Tiltakene møter konjunkturnedgangen på kort sikt og legger til rette for en langsiktig omstilling med nye arbeidsplasser i konkurranseutsatt sektor etter hvert som oljenæringen gradvis vil bli en mindre viktig vekstmotor for økonomien.

Satsingene i budsjettet er særlig innenfor de åtte områdene som er trukket fram i erklæringen fra Sundvolden, mens utgiftene reduseres på enkelte andre poster.

• Konkurransekraft for norske arbeidsplasser. Fallet i etterspørselen fra oljenæringen setter vår evne til omstilling på prøve. Lavere aktivitet i oljenæringen er ikke bare et kortvarig konjunkturfenomen, men en mer langvarig strukturell endring. For å bedre den langsiktige vekstevnen foreslår regjeringen lavere skatter og økt satsing på infrastruktur, innovasjon, forskning og kunnskap. Regjeringen vil prioritere generelle, landsdekkende ordninger innen næringsrettet forskning og innovasjon. Slik kan vi bidra til at de beste prosjektene når opp i konkurransen om støtte, og at en mindre del av bevilgningene benyttes til administrasjon. I tillegg til å øke rammen for Innovasjon Norges landsdekkende innovasjonslåneordning, foreslås det blant annet å videreføre bevilgningene til Brukerstyrt innovasjonsarena og Forny2020, som ble økt betydelig i 2016-budsjettet. Det foreslås også utvidelser i SkatteFUNN-ordningen. Som et ledd i arbeidet med å digitalisere og modernisere offentlig sektor, foreslår regjeringen å starte arbeidet med nytt saksbehandlingssystem i Brønnøysundregistrene. Det nye systemet vil komme næringslivet til gode gjennom forenklinger og besparelser.

• Regjeringen vil bygge landet. Den sterke satsingen på veier, bane og kollektiv fortsetter. Reduserte transportkostnader bedrer konkurranseevnen for næringslivet og legger til rette for et velfungerende bo- og arbeidsmarked over hele landet. Budsjettforslaget gir en betydelig overoppfylling av rammene i første fireårsperiode i Nasjonal transportplan 2014–2023 (NTP). I 2017 er det lagt opp til oppstart av to nye, store riksvegprosjekter under Statens vegvesen. Bevilgningen til utbyggingsselskapet Nye Veger foreslås økt i tråd med regjeringens ambisjon om 5 mrd. kroner årlig tilskudd til selskapet i 2018. Større effektivitet og samfunnsøkonomisk lønnsomhet i transportsektoren er et mål for regjeringen. Budsjettforslaget vil gi bedre forvaltning av eksisterende infrastruktur gjennom økte ressurser til drift og vedlikehold. Det foreslås et årlig tilskudd på 500 mill. kroner for å redusere bompengetakstene utenfor byene. Videre foreslås økt tilskudd til statlig delfinansiering av kollektivprosjekter i byene. Regjeringen viderefører satsingen på vedlikehold og fornying av jernbanen. Budsjettforslaget sørger for god fremdrift på alle igangsatte jernbaneprosjekter og for planlegging av nye prosjekter. Det legges til rette for gjennomføring av jernbanereformen i 2017. Under Kystverket foreslås det å opprette en treårig forsøksordning med tilskudd til overføring av gods fra veg til sjø.

• Kunnskap gir muligheter til alle. Kunnskap tilegnes gjennom hele livet. Derfor har regjeringen høye ambisjoner for kvaliteten i alle ledd fra barnehage via skole til høyere utdanning og forskning. Slik gir vi muligheter for alle og gode forutsetninger for økt konkurransekraft, verdiskaping og velferd. Et lovforslag om tidlig innsats i skolen vil bli sendt på høring, og kommunene får økte midler for å forsterke arbeidet med tidlig innsats. Arbeidet mot mobbing i barnehage og skole styrkes. Regjeringen vil i forbindelse med strategien Lærerløftet innføre nye, femårige grunnskolelærerutdanninger på mastergradsnivå fra 2017. Planen om å utvide perioden for utdanningsstøtte til elleve måneder følges opp ved at heltidsstudenter i høyere utdanning og fagskole våren 2017 får utbetalt støtte for en kvart måned mer enn det som følger av gjeldende regelverk. Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning følges opp blant annet ved 120 nye rekrutteringsstillinger, ny forskningsinfrastruktur, økte stimuleringsmidler for deltakelse i Horisont 2020 og økte forskningsbevilgninger.

• En enklere hverdag for folk flest. Regjeringen vil legge større vekt på frihet for den enkelte. Lavere skatter vil gi den enkelte større frihet til å disponere egen inntekt. Digitalisering åpner for at offentlige tjenester kan gjøres mer brukerrettet og rapportering kan forenkles. Nærmere 70 pst. av næringslivets rapportering til myndighetene skjer nå digitalt, en økning fra vel 50 pst. for fire år siden. Regjeringens forenklingsprosjekt skal identifisere forenklingstiltak i offentlig forvaltning og redusere bedriftenes kostnader med å følge opp myndighetspålagte rapporteringskrav og reguleringer. Regjeringens tiltak, samt tiltak i Altinn for å forenkle kommunikasjonen mellom næringsliv og forvaltning, har så langt gitt besparelser for næringslivet på 11 mrd. kroner årlig, hvorav 6 mrd. kroner i denne regjeringsperioden. Det foreslås å bevilge 440 mill. kroner til modernisering av IKT i arbeids- og velferdsetaten. Brukernes kontakt med forvaltningen skal digitaliseres, og de lokale Nav-kontorene skal få større lokal handlefrihet og større kompetansemiljøer. Elektronisk tinglysning vil være operativt for profesjonelle brukere våren 2017. Folk flest må også kunne sette seg inn i hvordan staten bruker skattepengene. Regjeringen vil publisere nøkkeltall for å kunne sammenlikne ressursbruken til administrative tjenester på tvers i staten.

• Trygghet i hverdagen og styrket beredskap. Budsjettforslaget legger til rette for at kapasiteten i politidistriktene økes og at alle nyutdannede fra Politihøgskolen skal kunne tilbys jobb i politiet. Dagens politihelikoptre er gamle, og det settes i gang kjøp av to nye, med opsjon på et tredje. Samlet vil dette bidra til et mer synlig politi med kapasitet til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger. Det foreslås midler til modernisering av IKT-løsningene i politiet og nytt analysesystem i PST. Det legges til rette for å bedre PSTs evne til å avverge spionasje og sabotasje i det digitale rom. Straffegjennomføringen gjøres mer effektiv ved å øke kapasiteten for elektronisk soning, prosjektering av nytt fengsel i Agder, ferdigstilling av nye plasser ved fengslene i Ullersmo og på Eidsberg og ved å fortsette innleie av fengselsplasser i Nederland. Videre økes kapasiteten i domstolene, blant annet gjennom digitalisering av rettsprosesser. I tråd med forslaget til ny langtidsplan for forsvaret legges det opp til økt aktivitet og større beredskapsbeholdninger i Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret og Heimevernet. Det foreslås et nytt jegerkompani tilknyttet Garnisonen i Sør-Varanger og økt vedlikehold i Sjøforsvaret. Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Cyberforsvaret gis bedre evne til å avdekke og håndtere IKT-angrep. Det er stor usikkerhet om utviklingen i antall asylankomster fremover. Regjeringen vil beholde en del av den økte kapasiteten i UDI, IMDi, politiet, Sivilforsvaret og PST som ble opprettet i forbindelse med de økte asylankomstene høsten 2015. Dette bidrar til bedre beredskap og nedbygging av restanser i utlendingsforvaltningen. Det foreslås også å videreføre det økte tilskuddet til vertskommuner for asylmottak og ekstratilskuddene for bosetting av flyktninger og enslige mindreårige. Integreringsfremmende tiltak styrkes. Regjeringen prioriterer returarbeid ved å opprettholde et høyt måltall for tvangsreturer og øke ressursene til returarbeid i asylmottak. Det foreslås også økt satsing på ID-arbeid i politiet og i utlendingsforvaltningen. Norge har bidratt til å avhjelpe flyktningsituasjonen i Middelhavet, og det norske bidraget til Frontex-operasjonene Triton og Poseidon videreføres.

• Et velferdsløft for syke og eldre. Regjeringens mål er at alle skal ha tilgang til likeverdige helsetjenester av god kvalitet. Regjeringen ønsker å redusere unødvendig og ikke-medisinsk begrunnet venting for pasientene og prioritere tilbudet til pasienter innen psykisk helse og rus. Budsjettforslaget gir rom for en vekst i pasientbehandlingen på sykehusene på om lag 2,1 pst., som er en fortsatt høy vekst. Det foreslås å gi investeringslån til nytt sykehus i Stavanger, oppgraderinger av sentralblokka ved Haukeland universitetssykehus, nytt psykiatribygg ved Sørlandet sykehus og oppgraderinger ved Helse Førde. Opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering legges fram samtidig med dette budsjettforslaget, og det foreslås 200 mill. kroner til opptrappingsplanen, hvorav 100 mill. kroner som vekst i kommunenes frie inntekter. Tilbudet til personer med rusproblemer bedres ved at de regionale helseforetakene skal prioritere tverrfaglig spesialisert rusbehandling, samt at 300 mill. kroner av veksten i kommunenes frie inntekter begrunnes med Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020). Det legges til rette for utbygging av flere heldøgns omsorgsplasser ved at det kan gis tilsagn om investeringstilskudd til 1 800 plasser i 2017. Tilskuddsordningen legges gradvis om slik at det det fra og med 2021 kun gis tilskudd til investeringer som gir netto tilvekst av plasser. Det legges også til rette for flere plasser til dagtilbud for hjemmeboende med demens.

• Et sterkere sosialt sikkerhetsnett. Vi må hindre at mennesker faller utenfor arbeidsmarkedet og viktige sosiale arenaer. Derfor opprettholdes det ekstraordinært høye nivået på arbeidsmarkedstiltak, og muligheten for å få dagpenger under permittering er utvidet. En ny ungdomsinnsats skal gi arbeidssøkere under 30 år et arbeidsrettet tilbud etter åtte ukers ledighet. Dette innføres først på Sør- og Vestlandet. Det etableres et hurtigspor inn i arbeidsmarkedet for flyktninger som har en etterspurt kompetanse, ved hjelp av blant annet lønnstilskudd i kombinasjon med norskopplæring. Det er viktig å hindre at unge går inn i en passiv tilværelse. Regjeringen foreslår derfor at det innføres en aktivitetsplikt for mottakere av sosialhjelp under 30 år. Videre foreslår regjeringen å utvide pleiepengeordningen og gjøre den mer fleksibel slik at det blir lettere å kombinere pleieoppgaver og yrkesdeltakelse. Vi må sørge for at alle barn får en trygg og god oppvekst. Innsatsen styrkes for å redusere forekomst av vold i nære relasjoner og ivareta barn utsatt for vold og overgrep. Bevilgningene til det statlige barnevernet økes for å håndtere aktivitetsvekst gjennom kjøp av private barneverntjenester.

• Levende lokaldemokrati. Regjeringen vil fornye og forbedre kommunestrukturen, slik at sterkere kommuner kan løse fremtidens velferdsoppgaver bedre. Parallelt gjennomføres en regionreform etter vedtak i Stortinget hvor målet er om lag ti nye folkevalgte regioner. Det legges opp til å gjennomføre kommunereformen og regionreformen samtidig, slik at nye kommuner og nye regioner kan tre i kraft fra 1. januar 2020. En god og forutsigbar kommuneøkonomi er viktig for at kommunene og fylkeskommunene skal kunne ivareta sine oppgaver. Realveksten i kommunenes frie inntekter i 2017 er opp mot 4,1 mrd. kroner og veksten i samlede inntekter på 3,4 mrd. kroner, regnet fra anslått inntektsnivå i 2016 etter Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett 2016. Veksten i frie inntekter er høyere enn øvre grense i det varslede vekstintervallet i Kommuneproposisjonen 2017, mens veksten i samlede inntekter er innenfor det signaliserte intervallet. Innenfor veksten i frie inntekter er enkelte formål særskilt ivaretatt. For kommunene begrunnes 300 mill. kroner av veksten med en satsing på rusomsorg, 200 mill. kroner med opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering, 150 mill. kroner med tidlig innsats i grunnskolen og 50 mill. kroner med en styrking av helsestasjoner og skolehelsetjenesten. Veksten i frie inntekter er høyere enn det som er nødvendig for å dekke formålene ovenfor, samt anslåtte demografi- og pensjonskostnader. Av veksten i fylkeskommunenes frie inntekter begrunnes 200 mill. kroner med opprusting og fornying av fylkesvegene.

En særlig utfordring er at mange nå har mistet jobben i næringer og fylker som berøres sterkest av den reduserte oljeprisen. Som en del av budsjettet legger regjeringen fram en tiltakspakke mot ledighet på 4 mrd. kroner. Tiltakene er særlig rettet mot Sør- og Vestlandet og næringer knyttet til oljevirksomheten. Regjeringen har lagt vekt på å prioritere midlertidige tiltak som kan virke raskt, samtidig som de kan reverseres når situasjonen tilsier det. Tiltakene gjelder blant annet tilskudd til vedlikehold i kommuner og helseforetak på Sør- og Vestlandet, dekkelegging av veg, gang- og sykkelveger, flom- og skredtiltak, forskningsprogrammet DEMO 2000, oppgradering av forskningsfartøy, vedlikehold i Sjøforsvaret, samt tilskudd til vedlikehold av kirker og utbedring ved museer. Tiltakene omfatter dessuten videreføring av arbeidsmarkedstiltakene på et høyt nivå, utvidet rett til dagpenger under permittering og stimuleringstilskudd for permitterte og oppsagte lærlinger. Midlertidige rekrutteringsstillinger ved universiteter og høyskoler og nye studieplasser videreføres fra 2016-budsjettet. Generelle ordninger rettet mot næringslivet videreføres på et høyt nivå. Regjeringen vil også fremskynde anskaffelsen av nye kystvaktfartøy med to år. Anskaffelsen forbeholdes norsk industri av nasjonale sikkerhetshensyn og gir økt aktivitet for norske verft fra 2018.

Regjeringen vil forvalte skattebetalernes penger med respekt og motarbeide sløsing med offentlige midler. Regjeringen vil derfor videreføre avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen i 2017. Kravet om mindre byråkrati og mer igjen for pengene frigjør ressurser til prioriterte formål.

Finansiell stabilitet og boligmarkedet

For å bidra til finansiell stabilitet legger norske myndigheter vekt på å fremme soliditet, likviditet og god atferd gjennom offentlig regulering og myndighetstilsyn. Regelverket for finansnæringen i Norge bygger i stor grad på EU- og EØS-regler.

God utvikling i norsk økonomi har bidratt til gode resultater og god inntjening i norske finansinstitusjoner. Særlig i bankene har inntektene, kapitaldekningen og lønnsomheten vært god. Markedsandelen til norske banker i det norske bankmarkedet har holdt seg ganske stabil siden 2008. Opptrapping av kapitaldekningen for å tilpasse seg de nye kapitalkravene som trådte i kraft sommeren 2013, pågår fortsatt. De gode resultatene tyder på at bankene vil ha gode muligheter til å styrke soliditeten ytterligere. For livsforsikringsselskaper er kombinasjonen av garanterte ytelser, økt levealder og vedvarende lave renter utfordrende. Innføring av nye soliditetsregler gjør at selskapene over tid blir underlagt kapitalkrav som bedre reflekterer den risikoen de står overfor.

Finansielle ubalanser bygges vanligvis opp over lang tid før de utløser en krise. De viktigste virkemidlene for å hindre finansiell ustabilitet vil være rammebetingelser som sikrer at de enkelte finansinstitusjonene er solide hver for seg. Selv om finansinstitusjonene hver for seg kan fremstå som solide, kan ubalanser bidra til økt systemrisiko i finansmarkedene og øke faren for finansiell ustabilitet. De senere årene er det derfor lagt større vekt på behovet for å styrke overvåkingen og reguleringen av finanssystemet som helhet, for å identifisere og redusere systemrisiko.

Den kraftige veksten i boligprisene kan innebære en fare for den finansielle stabiliteten. Avdempingen i boligprisveksten i fjor høst og i vinter er blitt fulgt av ny, sterk vekst gjennom våren og sommeren. På landsbasis har boligprisene steget med 8,8 pst. det siste året. De regionale forskjellene er fortsatt til stede, men det er nå bare i Rogaland fylke at boligprisene er lavere enn for et år siden. Mens boligprisene det siste året har steget med 15 pst. i Oslo, har de falt med om lag 6 pst. i Stavanger. Husholdningenes gjeld vokser fremdeles betydelig raskere enn inntektene, og med fortsatt sterk vekst i boligprisene er det utsikter til at gjeldsveksten tar seg ytterligere opp. Mange som opplever bortfall av inntekt, vil måtte stramme betydelig inn på konsumet eller selge boligen for å kunne betjene gjelden sin. Det kan bidra til å utløse boligprisfall, forsterke tilbakeslaget i norsk økonomi og true den finansielle stabiliteten.

Regjeringen har satt inn en rekke tiltak for å dempe oppgangen i boligmarkedet og gjøre finanssystemet robust overfor et fall i boligprisene. Kapitalkravene til bankene er økt. Kravene til god kredittpraksis ved utlån til boligformål er skjerpet, og Finanstilsynet har nylig foreslått videre innstramming. Forslagene fra Finanstilsynet er sendt på høring, og regjeringen vil komme tilbake til saken. I formuesskatten er verdsettingsrabatten for sekundærboliger redusert til 20 pst., og regjeringen foreslår nå en tilsvarende reduksjon av verdien av gjeld tilordnet sekundærbolig.

Regjeringen har fremmet en rekke forslag for å gjøre det lettere og raskere å regulere til bygging av nye boliger. I tillegg har regjeringen fremmet forslag som reduserer nybyggingskostnadene. Til sammen vil dette gi lavere utbyggingskostnader, sterkere konkurranse i boligbyggingssektoren og et mer fleksibelt boligmarked som raskere kan svare på økte priser og etterspørsel. Boligbyggingen har tatt seg opp i 2016, og oppgangen ventes å fortsette i 2017, noe som over tid vil bidra til bedre balanse i boligmarkedet.

Regjeringens tiltak mot risiko i boligmarked er nærmere omtalt i avsnitt 3.4 i meldingen, mens omtale av finansmarkedene og regulering av finansmarkedene er gitt i avsnitt 3.5 i meldingen. Makroovervåking og -tilsyn i finansmarkedene omtales nærmere i kapittel 6 i meldingen.

Sysselsettings- og inntektspolitikken

Høy sysselsetting og lav arbeidsledighet står sentralt i regjeringens økonomiske politikk. Sysselsettingspolitikken skal legge til rette for et fleksibelt arbeidsmarked, slik at flest mulig er i arbeid og får brukt sine evner, og slik at bedriftene får tak i den kompetansen de trenger.

Arbeidsmarkedstiltak utgjør en viktig del av innsatsen for å hjelpe ledige med å komme raskt tilbake i jobb når konjunkturene er svake, og for å unngå at utsatte grupper med svak eller lite etterspurt kompetanse varig faller utenfor arbeidslivet. Antall tiltaksplasser er trappet betydelig opp, og regjeringen foreslår å videreføre det høye nivået i 2017. Ungdom, innvandrere fra land utenfor EØS-området og personer som er blitt ledige som følge av nedgangen i oljeindustrien på Sør- og Vestlandet, prioriteres for tiltak i 2017.

Regjeringen vil styrke innsatsen overfor utsatte unge ledige og personer med nedsatt arbeidsevne under 30 år. Dagens ungdomsgarantier vil bli erstattet med en ny ungdomsinnsats. Hensikten er bedre tilpasset oppfølging ved Nav-kontorene med sikte på å motivere til jobbsøking og raskere overgang til arbeid og utdanning.

Regelverket for dagpenger under permittering ble ytterligere utvidet fra 1. juli i år i lys av den krevende situasjonen i deler av arbeidsmarkedet og fordi partene i arbeidslivet fremholdt dette som et viktig virkemiddel. Det er også gjort endringer som gjør det enklere å ta utdanning med dagpenger. Når ledigheten varierer mye mellom ulike deler av landet, er det viktig å håndheve mobilitetskravene i dagpengeregelverket.

Pensjonsreformen er utformet for å gi økt arbeidstilbud, slik at pensjonssystemet kan bli mer robust etter hvert som levealderen øker. Effektene av reformen begrenses av at pensjonsordningene i offentlig sektor ikke er endret. Regjeringen er innstilt på å videreføre arbeidet med partene i arbeidslivet om en løsning i tråd med prinsippene i pensjonsreformen.

Gjennomføringen av lønnsoppgjørene er partenes ansvar. Koordinerte oppgjør, der sentrale tariffområder i konkurranseutsatt sektor forhandler først, skal bidra til å holde lønnsveksten innenfor rammer konkurranseutsatt virksomhet kan leve med over tid. Myndighetene har ansvar for at lover og regler legger til rette for et velfungerende og fleksibelt arbeidsmarked. Det inntektspolitiske samarbeidet bidrar til at myndighetene og partene i arbeidslivet har en felles forståelse av den økonomiske situasjonen og av hvilke utfordringer norsk økonomi står overfor. Lønnsoppgjør som er tilpasset den økonomiske situasjonen, vil bidra til å dempe utslagene i produksjon, sysselsetting og arbeidsledighet av lavere etterspørsel fra oljenæringen.

Cappelen-utvalget, som så på konsekvensene for lønnsdannelsen av lavere oljepris og høy flyktninginnvandring, leverte sin innstilling 20. september 2016. Innstillingen er sendt på høring, og regjeringen kommer tilbake til saken i revidert nasjonalbudsjett 2017.

Sysselsettings- og inntektspolitikken er nærmere omtalt i avsnitt 3.5 i meldingen.

Tiltak for en mer produktiv og effektiv økonomi

Den svake produktivitetsutviklingen i Norge er bekymringsfull. Regjeringen bygger sin politikk på målet om en mest mulig effektiv bruk av fellesskapets ressurser og legger stor vekt på arbeidet med å heve produktiviteten i norsk økonomi. En god ressursutnyttelse i privat og offentlig sektor bidrar til høy verdiskaping og er derfor viktig for levestandard og velferdsordningene. Samtidig vil en god omstillingsevne bidra til at norsk økonomi står bedre rustet til å møte endrede internasjonale rammevilkår. Regjeringen legger vekt på at effektiviseringsarbeidet skal pågå kontinuerlig.

Produktivitetskommisjonen vurderte i sine to rapporter (NOU 2015:1 og NOU 2016:3) et bredt spekter av områder og kom med mange forslag til tiltak for å bedre produktivitetsveksten. Et område som særlig ble trukket fram, var behovet for effektivisering av offentlig sektor. En mer hensiktsmessig forvaltningsstruktur, herunder kommunereformen og betydelige effektiviseringsgevinster ved å realisere beste praksis, ble trukket fram. Effektivisering av offentlig sektor er også viktig for produktivitetsutviklingen i privat sektor. Kommisjonen pekte blant annet på at IKT-satsingen i offentlig sektor kan gi potensielt store gevinster for bedrifter og husholdninger.

Regjeringens arbeid for en mer produktiv og effektiv økonomi er tema for kapittel 5 i meldingen.

Klimapolitikken

Klimautfordringen er global og løses best globalt. På klimakonferansen i Paris i desember 2015 ble det oppnådd enighet om en global klimaavtale. Hovedformålet med avtalen er å styrke verdens innsats mot klimaendringene slik at den gjennomsnittlige temperaturøkningen kan holdes godt under 2 °C sammenliknet med før-industrielt nivå, og å tilstrebe at temperaturøkningen begrenses til 1,5 °C. For å oppnå dette setter avtalen opp et kollektivt utslippsmål. Partene tar sikte på at økningen i de globale utslippene av klimagasser snarest mulig skal snus til en rask reduksjon, slik at det blir balanse mellom menneskeskapte utslipp og opptak av klimagasser i andre halvdel av dette århundret (klimanøytralitet).

Norge ratifiserte avtalen 20. juni 2016. Så langt har 29 parter, som står for i underkant av 40 pst. av utslippene, sluttet seg til avtalen. Parisavtalen trer i kraft når 55 land som representerer minst 55 pst. av utslippene har ratifisert den.

Norges har en betinget forpliktelse om å redusere utslippene av klimagasser med minst 40 pst. i 2030 sammenliknet med utslippsnivået i 1990. Det er i tråd med anslagene fra FNs klimapanel for hva som kreves for å nå et togradersmål, og det tilsvarer EUs forpliktelse. Norge er i dialog med EU om en avtale om felles oppfyllelse av klimaforpliktelsen.

Regjeringen fører en offensiv klimapolitikk og forsterker klimaforliket. De viktigste virkemidlene i klimapolitikken er avgifter og deltakelse i det europeiske klimakvotesystemet. Klimapolitikken styrkes i årets budsjett. Regjeringen fremmer forslag om et grønt skatteskift som del av oppfølgingen av Grønn skattekommisjon. Forslaget innebærer økte avgifter på utslipp av klimagasser og på bruk av drivstoff på til sammen 1,6 mrd. kroner. Blant annet vil økt veibruksavgift på autodiesel og bensin bidra til bedre prising av de eksterne kostnadene ved veitrafikk. Avgiftsøkningene mer enn motsvares av en sektorvis reduksjon av andre skatter og avgifter og direkte kompensasjoner. Bilister og transportører gis netto lettelser og kompensasjoner på i alt 900 mill. kroner gjennom redusert årsavgift, reduserte bompenger, økt reisefradrag og økte avskrivningssatser. Regjeringen fortsetter satsingen på utvikling av energi- og klimateknologi blant annet gjennom Enova og ved etableringen av et nytt investeringsselskap. Klimarelatert forskning styrkes, og CO2-håndtering fremmes. Jernbanesatsingen fortsetter.

Klimapolitikken er nærmere omtalt i avsnitt 3.6 i meldingen. Der omtales også oppfølgingen av Stortingets anmodningsvedtak 868 om utslippsbaner mv. for ikke-kvotepliktig sektor.

Oppfølging av FNs bærekraftsmål

FN vedtok i september 2015 nye bærekraftsmål for verden for perioden fram mot 2030. De 17 målene og 169 delmålene dekker de fleste samfunnsområder. Det overordnede målet er å utrydde ekstrem fattigdom og sult. Det er også en rekke andre universelle mål, blant annet om å ivareta menneskerettigheter, naturmiljøet og økonomisk fremgang og om å redusere ulikhet. Målene er en videreføring av de åtte tusenårsmålene som FN vedtok i år 2000 for perioden 2000–2015.

Regjeringen har utpekt et koordineringsansvarlig departement for hvert av de 17 bærekraftsmålene. De koordineringsansvarlige departementene rapporterer om oppfølgingen av målene i sine budsjettproposisjoner. Finansdepartementet har koordineringsansvar for hovedmål 8 (om økonomisk vekst og sysselsetting) og hovedmål 10 (om å redusere ulikhet).

Kapittel 7 i meldingen inneholder en sammenfatning av oppfølgingen av de ulike målene, samt en nærmere omtale av mål 8 og 10.

Statens pensjonsfond

Formålet med Statens pensjonsfond er å støtte opp under langsiktige hensyn ved bruk av statens petroleumsinntekter og sparing for å finansiere pensjonsutgiftene i folketrygden. En langsiktig og god forvaltning av fondet legger til rette for at petroleumsformuen kan komme både dagens og fremtidige generasjoner til gode.

Statens pensjonsfond består av Statens pensjonsfond utland (SPU) og Statens pensjonsfond Norge (SPN). Den operative forvaltningen av de to delene ivaretas av henholdsvis Norges Bank og Folketrygdfondet, innenfor mandater fastsatt av Finansdepartementet.

Målet med investeringene i Statens pensjonsfond er høyest mulig avkastning innenfor et moderat risikonivå. For å sikre god risikospredning er investeringene fordelt på flere typer eiendeler og et bredt utvalg av land, valutaer, sektorer og enkeltselskaper. Fondet skal være en ansvarlig investor innenfor den overordnede finansielle målsettingen.

Åpenhet er en forutsetning for bred tillit til forvaltningen av fondet. Norges Bank og Folketrygdfondet rapporterer jevnlig om resultatene i den operative forvaltningen. Finansdepartementet legger fram en egen årlig melding til Stortinget om forvaltningen av fondet om våren i påfølgende kalenderår, se Meld. St. 23 (2015–2016) Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2015 (fondsmeldingen for 2015). I nasjonalbudsjettet, som legges fram om høsten, rapporteres det om resultatene i forvaltningen av SPU og SPN i første halvår, samt om eventuelle aktuelle saker.

Økonomisk handlingsrom

Handlingsrommet i budsjettpolitikken bestemmes i hovedsak av utvikling i skatteinntektene, avkastningen fra Statens pensjonsfond utland (SPU) og bindinger i budsjettet fra tidligere vedtak. I nasjonalbudsjettet 2017 anslås den underliggende årlige realveksten i skatte- og avgiftsinntekter til rundt 16 mrd. 2017-kroner de nærmeste årene, en nedjustering som skyldes at anslaget for trendveksten i norsk økonomi er redusert. Samtidig vil bindingene på utgiftssiden av budsjettet øke. Utgiftene til folketrygden er forventet å stige med om lag 10 mrd. 2017-kroner hvert eneste år, mens utgiftene i kommunene og helseforetakene forventes å øke med 4 mrd. kroner per år som følge av befolkningsutviklingen, gitt dagens standarder og dekningsgrader. Veksten i SPU forventes å avta, både som følge av lavere tilførsel og forventet lavere avkastning de neste 10–15 årene. I nasjonalbudsjettet skriver regjeringen:

«For de nærmeste årene vil et uendret nivå på det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge gi en økning i bruken av olje- og fondsinntekter på om lag 4 mrd. kroner per år.»

Til sammenligning økte regjeringen oljepengebruken med 35 mrd. kroner for 2016 alene. Regjeringen Solberg bruker altså siste budsjett før valget i 2017 til å advare kommende regjeringer om at de ikke kan fortsette den ukontrollerte pengebruken som har definert dagens regjering.

Som det framgår av tabellen under, anslår regjeringen handlingsrommet før effektivisering og omprioritering til 6,5 mrd. kroner årlig i perioden 2018–2020.

Tabell 1 Handlingsrommet i budsjettet de nærmeste årene. Mrd. 2017-kroner. Kilde: Nasjonalbudsjettet 2017

I nasjonalbudsjettet 2015 ble det presentert oppdaterte framskrivinger av inndekningsbehovet i offentlige finanser i 2060 ved ulike utviklingsforløp. I referanseforløpet anslås inndekningsbehovet å utgjøre 5,2 pst. av BNP for Fastlands-Norge. Inndekningsbehovet påvirkes i ulik grad ved endret oljepris, avkastning fra Pensjonsfondet, offentlig produktivitetsvekst, sysselsetting, arbeidstid og standard på velferdstjenestene.

Kilde: Nasjonalbudsjettet 2015

Med regjeringen Solberg er skattene redusert med om lag 25 mrd. kroner, mens avgiftene er økt med rundt 3,3 mrd. kroner. Regjeringen har tross gjentatte forespørsler fra Stortinget nektet å oppgi hvor stor andel av det reelle handlingsrommet som er brukt på skattekutt over fire budsjetter. Det hersker imidlertid liten tvil om at andelen er betydelig, og at bortfallet av inntekter har bidratt til økningen i oljepengebruk i perioden. Med utsikter til lavere vekst, lavere avkastning fra SPU, økte utgifter til folketrygden og større demografikostnader vil det i årene framover bli helt nødvendig å få bedre samsvar mellom utgifter og inntekter på statsbudsjettet.

Eksterne forhold

Internasjonale konjunkturer

Norge er en liten, åpen økonomi som påvirkes av økonomisk og politisk samarbeid med verden rundt oss. Vår eksport utgjør vel 40 pst. av BNP og importen om lag 30 pst. Våre viktigste eksportvarer selges til priser som bestemmes i internasjonale markeder. De tette båndene til utlandet innebærer at norsk økonomi både er avhengig av den langsiktige utviklingen i verdensøkonomien og sårbar for svingninger og kriser hos våre handelspartnere. Norges næringsstruktur og ressursgrunnlag innebærer at vi på viktige områder påvirkes annerledes av utviklingen i internasjonal økonomi enn mange andre tradisjonelle industriland. I årene før finanskrisen ga raskt økende etterspørsel, særlig fra land i Asia, prisoppgang på viktige norske eksportprodukter som olje, gass, metaller og fisk. Samtidig ble vår import vridd i retning av billigere forbruksvarer fra de samme landene, varer som vi i liten grad produserer selv. Det er usikkert hvordan prisene på disse varene vil utvikle seg videre. Særlig veksten i Kina vil ha betydning for etterspørselen etter energi og kapitalintensive varer. En forverring av utsiktene for verdensøkonomien, og særlig for framvoksende økonomier, vil kunne bidra til at olje- og gassprisene faller ytterligere eller forblir lave. OECD forventer lavere vekst i BNP både i OECD-området, USA og særlig i de framvoksende økonomiene i perioden 2030–2060. Teknologiutvikling og kostnadsnivå, bruk av fornybare energikilder, utvinning av olje og gass fra skifer, prising av klimagassutslipp og globalisering av gassmarkedet er også faktorer som vil påvirke petroleumsprisene framover. Kina og USAs ratifisering av Paris-avtalen vil innebære forpliktelser om enorme utslippskutt innen 2030.

Oljepris

Utviklingen i oljepris har betydelig påvirkning på norsk økonomi. Lavere oljepris gir lavere inntekter fra petroleumsvirksomhet til fondet og kan medføre at færre potensielle utbyggingsprosjekter vil være lønnsomme. Samtidig følger kronekursen oljeprisen og svekkes med lavere oljepris. Det øker fondets verdi målt i kroner og demper på den måten noe av effekten av reduserte oljeinntekter. Lavere kronekurs styrker konkurranseevnen for eksportbedrifter og bedrifter som konkurrerer mot utenlandske aktører i Norge. Næringer som leverer lite direkte eller indirekte til petroleumsvirksomheten, vil kunne tjene på lavere energipriser. Samlet sett vil lavere oljepris øke inndekningsbehovet i statsfinansene over tid. Figur 3 viser framskrivinger av 4-prosentbanen ved lav og høy oljepris til 2060. I nasjonalbudsjettet 2015 anslås en reduksjon eller økning i oljepris på 100 kroner per fat å øke eller redusere inndekningsbehovet i offentlige finanser med om lag ett prosentpoeng av BNP for Fastlands-Norge.

Statens pensjonsfond utland

Ved utgangen av første halvår 2016 var markedsverdien til Statens pensjonsfond utland 7 175 mrd. kroner, en nedgang på nesten 300 mrd. kroner siden årsskiftet. Den gjennomsnittlige netto årlige realavkastningen siden 1998 har vært om lag 3,6 pst.

Disse medlemmer viser til at verdien av SPU ble nesten doblet i perioden 2013–2015. En svakere krone stod for om lag halvparten av oppgangen. Når fondet vokser som følge av svakere krone, øker ikke fondets kjøpekraft i utlandet. Erfaringer viser at både valutakurser og aksje- og obligasjonskurser kan endre seg mye på kort tid, og at endringene kan gå begge veier. Med en markedsverdi på nesten tre ganger verdiskapingen i fastlandsøkonomien, kan svingningene i fondets verdi bli store både sett i forhold til størrelsen på statens øvrige inntekter og den underliggende veksten i fastlandsøkonomien. Figuren under viser betydningen av styrket krone for verdiendringen i SPU første halvår 2016.

Kilde: Nasjonalbudsjettet 2017

Thøgersen-utvalget er blant dem som peker på at utsikter til lav realavkastning de nærmeste 10–15 årene tilsier en mer gradvis innfasing av oljeinntekter i årene framover. Mork-utvalget legger til grunn en forventet årlig realavkastning på 2,3 pst. de neste 30 årene dersom dagens aksjeandel videreføres, og 2,6 pst. dersom aksjeandelen økes til 70 pst. Utvalgets flertall anbefaler å øke aksjeandelen fra 60 til 70 pst., noe som vil kunne øke den årlige avkastningen med 15 til 30 mrd. kroner. En høyere aksjeandel øker forventet avkastning, men gir samtidig større variasjon i fondsverdien og høyere risiko for fall på lang sikt. Figur 3 A viser framskrivinger av 4-prosentbanen ved lav og høy avkastning de neste 15 årene, og deretter 4 pst.

Kilde: Nasjonalbudsjettet 2017

Demografi

Disse medlemmer viser til at befolkningsutviklingen bestemmer både hvor mange som skal omfattes av velferdsstaten, og størrelsen på den potensielle arbeidsstyrken som skal betale for den. De siste hundre årene har bedre helse bidratt til at forventet levealder ved fødsel har steget med mer enn to år per tiår. Dette er en stor velferdsgevinst. Fram til neste hundreårsskifte er det forventet at levealderen fortsetter å øke med vel ett år per tiår som følge av lavere dødelighet blant de eldre. Dette gjør at befolkningen eldes. De siste tjue årene har den økende levealderen blitt motvirket av at store etterkrigskull, og forholdsvis små fødselskull fra mellomkrigstiden, ga færre eldre per person i yrkesaktiv alder. Denne situasjonen er nå i ferd med å endre seg. Tabellene viser befolkningsutviklingen i antall, alderssammensetning, innvandrerbakgrunn og sentralitet fra 1980 og fram til i dag, og SSBs framskrivinger fram til 2060. Hovedalternativet MMMM viser hvordan utviklingen blir når vi legger til grunn middels utvikling i både fruktbarhet, levealder, innenlandske flyttinger og innvandring. I hovedalternativet vil vi passere 7 millioner innbyggere innen 2060. Levealderen øker med rundt syv år for menn og fem år for kvinner. Det innenlandske flyttemønsteret vi har sett de siste ti årene, fortsetter, og nettoinnvandringen på sikt blir liggende mellom 25 000 og 30 000.

Kilde: SSB

Gitt dette scenariet viser disse medlemmer til at andelen over 70 år vil være nesten dobbelt så stor i 2060 som i dag. Figur 5 viser at mens det i dag er syv i yrkesaktiv alder (18–69) per person over 70 år, vil antallet være halvert i 2060. Forsørgelsesbyrden, altså antallet barn og gamle i forhold til antallet i yrkesaktiv alder, vil stige med om lag 50 pst. ifølge beregninger gjort i Perspektivmeldingen 2013. I enkelte land har fruktbarhetsratene de siste tiårene sunket til nivåer langt under det som må til for å opprettholde befolkningens størrelse på lang sikt uten nettoinnvandring. Det forsterker deres aldringsutfordring. Fruktbarheten er høyere i Norge enn i mange andre europeiske land. Det må ses i sammenheng med gode muligheter for å kombinere familie og arbeid og med relativt gode økonomiske utsikter.

Kilde: SSB

Innvandring har stor betydning for hvordan folketallet og den demografiske sammensetningen utvikler seg. Perioden etter EU-utvidelsen mot øst i 2004 har vært preget av rekordhøy arbeidsinnvandring til Norge, drevet av høykonjunktur og gode arbeidsmuligheter. Det er i ferd med å snu. I SSBs hovedalternativ forventes arbeidsinnvandringen å falle på kort sikt, blant annet som følge av lavere økonomisk vekst og høyere arbeidsledighet i Norge. I hovedalternativet er det først og fremst de eldre innvandrerne det blir flere av, og i 2060 er den vanligste alderen blant innvandrerne rundt 50 år.

Kilde: SSB

Disse medlemmer viser til at ifølge hovedalternativet i SSBs beregninger vokser befolkningen i Norge med over 20 pst. i perioden 2016–2040. Det vil være vekst i alle fylker, men i ulik grad. De mest folkerike fylkene vokser mest, både i pst. og antall. De største byene og kommunene rundt disse vil vokse mest. Oslo får en vekst på nesten 200 000. Oslos befolkning runder 700 000 før 2020 og 800 000 i 2030. Dernest på listen kommer Bergen med vekst på cirka 50 000 innbyggere og Trondheim med vekst på om lag 40 000 personer fram mot 2040. I hovedalternativet fører den sterke sentraliseringen til at vi får sterk aldring i distriktskommunene. Dette skyldes både nettoutflytting av unge mennesker og den tilhørende reduksjonen i antall fødte. I de minst sentrale kommunene vil 22 pst. av innbyggerne være over 70 år i 2040, opp fra et allerede høyt nivå på 15 pst. i 2016.

Kilde: SSB

Regjeringens uansvarlighet

Disse medlemmer understreker at hvis politikk er å prioritere, vil regjeringen Solberg trolig gå inn i historiebøkene som den svakeste noensinne. På bare fire budsjetter har den Høyre-dominerte regjeringen økt oljepengebruken med nesten 100 mrd. kroner. Det er mer enn på de 12 foregående, inkludert finanskrisebudsjettet i 2009. Det strukturelle budsjettunderskuddet som andel av BNP for Fastlands-Norge har ikke på noe tidspunkt vært høyere i Finansdepartementets tabeller som strekker seg tilbake til 1980. Etterspørselsimpulsen i budsjettet har blitt økt fra et gjennomsnitt på 0,26 pst. per år med forrige regjering til 0,68 pst. med dagens. På svar på budsjettspørsmål 25 fra Arbeiderpartiet framgår det at den samlede oljepengebruken ville vært om lag 122 mrd. kroner lavere dersom en la til grunn gjennomsnittlig innfasingstempo fra regjeringen Stoltenberg II.

Thøgersen-utvalget, som regjeringen satte ned i 2014 for å vurdere handlingsregelen, leverte sin rapport i mai 2015. Utvalget tok til orde for en innfasing på om lag 5–8 mrd. kroner per år. Thøgersen uttalte selv:

«Problemet oppstår når den langsiktige trenden for oljepengebruk blir for høy. Da får vi den ulempen at oljepengebruken vil stige raskt og deretter falle raskt. Det er definitivt ikke en bane vi vil anbefale.»

Regjeringen har bevisst valgt et ikke-bærekraftig innfasingstempo for oljepengene.

Disse medlemmer viser til at regjeringen lenge var motvillig til å svare på hvor lenge en kan videreføre regjeringens innfasingstempo før SPU går tomt. Påtroppende sjeføkonom i NHO, Øystein Dørum, gjorde beregninger på oppdrag fra Klassekampen som viser at med 3 pst. årlig avkastning fra fondet vil det gå tomt allerede i 2043 dersom oljepengebruken fortsetter å øke slik den har gjort i perioden 2014–2017. Dørum understreker at beregningene først og fremst er en illustrasjon av hva som skjer om oljepengebruken fortsetter å øke i dagens tempo, og uttaler blant annet at:

«Det synes lite realistisk at fremtidige regjeringer vil styre statsfinansene blindt mot avgrunnen, slik beregningene viser.»

Regjeringen leverte etter flere henvendelser fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe beregninger som understøttet Dørums funn.

Kontrasten til Høyres løfter fra valgkampen i 2013 kunne knapt vært større. «Høyre er ryggraden i ansvarlig pengebruk», sa dagens statsminister i valgkampen. Dagens Næringslivs Kjetil B. Alstadheim tok tak i påstanden i en kommentar etter budsjettframleggelsen i 2014:

«Høyres ryggrad er nå mer et sugerør inn i Oljefondet. Hver anledning brukes til å hente ut litt mer. Hver oppjusterte prognose er en unnskyldning for økt pengebruk, ikke en anledning som brukes til å holde litt igjen.»

Regjeringens høye pengebruk startet umiddelbart etter at de hadde inntatt regjeringskontorene: før oljeprisfallet, før arbeidsledighetsveksten, før flyktningtilstrømmingen. Det strukturelle budsjettunderskuddet som pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge har økt fra 5,2 pst. i 2013 til 7,9 pst. i 2017. Om lag hver åttende krone som brukes over offentlige budsjetter i 2016, vil hentes fra SPU. Erna Solberg, som skulle gjøre norsk økonomi mindre oljeavhengig, har i stedet satt fartsrekord i å gjøre den mer oljeavhengig.

Aftenposten oppsummerte situasjonen etter budsjettet for 2016 på følgende måte på lederplass:

«I opposisjon ville Høyre beskrevet denne mangelen på budsjettdisiplin som uansvarlig. Den tærer på en sparekonto som trengs når eldrebølgen om få år gjør at offentlige utgifter skyter i været. Den undergraver fremtidige generasjoners krav på å få ta sin del i oljeformuen. Den bryter med ambisjonen om å gjøre innfasingen av oljepenger i norsk økonomi gradvis og forsiktig. Den fører, stikk i strid med Høyres ønsker, til at offentlige utgifter vokser betydelig raskere enn hele økonomien. Og den svekker de holdningene som har gjort at Norge gjennom tiår, på tross av oljerikdommen, har utvist et minimum av evne til disiplin og måtehold.»

Under regjeringen Stoltenberg II var veksten i økonomien høyere enn veksten i offentlig konsum, med unntak av finanskriseåret 2009. Med denne regjeringen har situasjonen vært en ganske annen. Til tross for regjeringspartienes klare valgløfter om å krympe offentlig sektor har regjeringen lagt opp til en underliggende utgiftsvekst og vekst i offentlig konsum som er større enn veksten i økonomien.

Kilde: Nasjonalbudsjettet 2006–2017

En rekke Høyre-politikere, herunder statsråd og Høyre-nestleder Jan Tore Sanner, har uttalt:

«Vi trenger flere lønnsomme private arbeidsplasser som bidrar til statsbudsjettet, ikke flere som lever av statsbudsjettet.»

Særlig på dette området er avstanden mellom ord og handling påtakelig etter disse medlemmers mening. Mens det ble skapt om lag 360 000 (netto) nye arbeidsplasser med regjeringen Stoltenberg II, hvorav 72 pst. ble skapt i privat sektor, har det bare blitt skapt i underkant av 25 000 nye jobber med Høyre/Fremskrittspartiet-regjeringen, hvorav bare 24 pst. har blitt skapt i privat sektor. Lavere oljepris har selvsagt spilt en viktig rolle, men regjeringen har møtt en økende ledighet med passivitet og konsekvent vært på etterskudd med for svake tiltak. Med Erna Solberg som statsminister kommer altså tre av fire nye jobber i offentlig sektor, mens det nesten ikke skapes jobber i privat sektor.

Regjeringens viktigste satsing har vært skattekutt med en innretning som har sikret dem med høyest inntekt og formue de største kuttene. Erna Solberg har ved flere anledninger trukket fram formuesskattekutt som tiltak for å skape nye arbeidsplasser, men regjeringen har ikke klart å bevise en slik effekt. Heller ikke Menon, som regjeringen hyret inn for å beregne investeringseffekt av ulike typer skattekutt, kunne gi dem støtte for at formuesskattekutt gir særlig effekt. SSBs beregninger viser at skattekutt er et svært kostbart og lite effektivt tiltak for økt sysselsetting, og at offentlige investeringer gir 15 ganger flere jobber i privat sektor.

Disse medlemmer viser til at Høyre og Fremskrittspartiet gikk til valg på å kutte skatte- og avgiftsnivået og gjøre norsk økonomi mindre oljeavhengig. Bortfallet av inntekter skulle finansieres gjennom kutt i byråkrati, flere private jobber og såkalte dynamiske effekter av skattekuttene. Det eneste regjeringen har å vise til etter fire budsjetter, er at de har kuttet skattene og hentet penger fra oljefondet for å finansiere det. På fire år har regjeringen effektivt redusert kommende regjeringers handlingsrom til å møte framtidige utfordringer. Det er ikke å ruste landet for framtida.

Store utgiftsdrivere

Som beskrevet i avsnittet om økonomisk handlingsrom, bindes store deler av inntektene opp av utgiftene i folketrygden, til kommunene og helseforetakene som følge av befolkningsutviklingen, og bindinger i budsjettet fra tidligere vedtak. De samlede skatte- og avgiftsendringene gjør at vi har 21 mrd. kroner mindre i inntekter hvert år. En rekke budsjettvedtak har forholdsvis lav kostnad første år, men innebærer større kostnader over tid. Infrastruktursatsinger koster typisk lite første år, da det meste av kostnader er knyttet til prosjektering, og kostnadene øker når bygging igangsettes. Deretter påløper varige kostnader for drift og vedlikehold.

Nasjonal transportplan (NTP) og langtidsplanen for Forsvaret (LTP) peker seg ut som store utgiftsdrivere de neste årene.

NTP

Disse medlemmer viser til at samferdsel er et område hvor regjeringens budsjett for 2017 og transportetatenes grunnlagsmateriale for Nasjonal transportplan 2018–2029 peker på betydelige økonomiske, juridiske og politiske bindinger både i 2018 og de kommende årene. Regjeringen varsler i budsjettproposisjonen for 2017 at bevilgningene til Nye Veier skal opp med nærmere 2 mrd. kroner i 2018. Bindingene for 2018 for Statens vegvesen (SVV) og Jernbaneverket/Jernbanedirektoratet omtales på side 78 og 176. Kontraktsbindinger og behov knyttet til blant annet tunnelsikkerhetsforskriften mv. peker i retning av at Vegvesenets budsjett for 2018 vil måtte økes, selv før nye prosjekter vurderes for oppstart. På jernbaneområdet er det grunn til å forvente at budsjettet vil måtte økes betydelig. De økonomiske bindingene for 2018 ligger kun noe lavere enn forslag til investeringsbudsjett for 2017. Samtidig forventes det oppstart av dobbeltsporparsellene Kleverud-Sørli og Venjar-Eidsvoll på Dovrebanen og mulig oppstart/tyngre forberedende arbeider for Sandbukta-Moss-Såstad og elektrifisering av Trønder/Meråkerbanen. I tillegg vil kostnadene til nytt signal- og sikringsanlegg (ERTMS-prosjektet) i flg. regjeringen i Prop. 126 S (2015–2016) om lag dobles sammenlignet med regjeringens forslag til 2017-budsjett. For å møte ovennevnte forpliktelser vil samferdselsbudsjettet måtte økes med flere mrd. kroner i 2018.

Transportetatenes grunnlagsmateriale for Nasjonal transportplan 2018–2029 omtaler kontraktsmessige, juridiske og økonomiske bindinger på om lag 235 mrd. kroner. Transportetatene skriver at:

«Store bindinger gjør det utfordrende å innfri forventninger til omfattende økt utbygging av ny infrastruktur. I første del av planperioden benyttes investeringsrammene i stor grad til bundne prosjekter for å oppnå optimal framdrift. I tillegg må drift, vedlikehold og forvaltningsoppgaver gjennomføres uavhengig av økonomiske rammer. Det er også lagt til grunn at Nye Veier AS tilføres samme beløp hvert år i planperioden. Til sammen innebærer dette at nye satsinger må vente til siste seksårsperiode. Det er ikke mulig å gjennomføre alle bindinger innen gitt frist i noen av rammenivåene, gitt Samferdselsdepartementets fastsatte fordeling per år. Dette gjelder først og fremst indre InterCity og Ringeriksbanen.»

Det skal i denne sammenheng bemerkes at årlig gjennomsnitt for perioden 2018–2021 i etatenes høyeste rammenivå ligger 13–14 mrd. kroner høyere enn avsetningen til NTP-formål i budsjettet for 2017. Dette innebærer at samferdselsbudsjettet må økes med om lag 5 mrd. kroner årlig de kommende fire årene. Transportetatene varsler likevel at selv en slik ramme ikke vil være tilstrekkelig til å gjennomføre alle bindinger innen gitte frister.

LTP

Disse medlemmer viser til at Norges sikkerhetspolitiske omland har endret seg de siste årene. Europeiske NATO-land må ta større ansvar for egen sikkerhet. Forsvarsbudsjettet vil derfor øke i årene framover. Stortinget har tidligere vedtatt å kjøpe nye kampfly. Kampflyinvesteringen innebærer en midlertidig økning av forsvarsrammen på 22–28 mrd. 2012-kroner. I den nye langtidsplanen for forsvarssektoren legges det opp til at forsvarsrammen fram til 2020 skal trappes gradvis opp til et nivå 7,2 mrd. kroner over 2016-budsjettet. Det innebærer en økning på 1,8 mrd. per år i snitt. I løpet av de neste 20 årene legger planen opp til å dekke inn et samlet merbehov på 165 mrd. 2016-kroner. Kostnadene inkluderer 7,2 mrd. kroner opptrapping fram til 2020 og akkumulert videreføring av dette nivået i resten av 20-årsperioden, mens det legges opp til om lag 40 mrd. kroner i interneffektivisering i Forsvaret. Denne opptrappingen kommer i tillegg til den allerede planlagte kampflyinvesteringen.

Arbeiderpartiet vil bygge og trygge velferdsstaten

Disse medlemmer vil understreke at fire år med en regjering utgått fra partiene lengst til høyre har tydeliggjort at dersom sosialdemokratiet ikke tar ansvar, vil det bane vei for høyresidens gammeldagse løsninger som innebærer nedbygging av fellesskapsløsninger og privatisering av ansvar. Det er ikke lønnsomt, og det skaper grobunn for et forskjellssamfunn som gir lavere produktivitet og omstillingsevne på sikt. Misforholdet mellom inntekter og utgifter som har preget dagens regjering, vil over tid føre til at kvaliteten på skole, helsetilbud og eldreomsorg vil avhenge av den enkeltes lommebok. Vi er inne i en periode med et økonomisk handlingsrom Norge trolig ikke kommer til å oppleve igjen. Denne perioden burde vært brukt til å forberede landet på framtida. På dette området feiler dagens regjering.

Disse medlemmer har stilt regjeringen en rekke budsjettspørsmål om innsparingspotensial ved blant annet redusert ledighet og økt sysselsetting, større inkludering av ungdom som faller ut, redusert omfang av svart økonomi, bekjempelse av livsstilssykdommer, begrensing av skattetilpasning fra multinasjonale selskaper, digitalisering av offentlig sektor og å få på plass velferdsteknologi som tilsvarer beste praksis i verden, men har dessverre fått få svar. Disse medlemmer vil likevel peke på noen sentrale strategier for å sikre en mer bærekraftig utvikling.

Bærekraftig pengebruk

Fra første budsjett og i alle budsjetter siden har regjeringen foreslått og i samarbeid med Kristelig Folkeparti og Venstre fått flertall for en oljepengebruk som ikke er bærekraftig. Kommende regjeringer vil få en betydelig oppgave med å sikre bedre samsvar mellom utgifter og inntekter i budsjettene. Arbeiderpartiet har i hvert eneste alternative statsbudsjett foreslått en lavere oljepengebruk enn regjeringen. I budsjettet for 2017 foreslår disse medlemmer å bruke fire mrd. kroner mindre. Dette vil ikke være tilstrekkelig for å bringe innfasingstakten ned på et bærekraftig nivå, men må leses som et signal om at Arbeiderpartiet ikke vil være med på regjeringens kurs mot tomt pensjonsfond om under 30 år.

Arbeid

Norges aller viktigste ressurs er vår felles arbeidskraft. I Perspektivmeldingen 2013 antas nåverdien av framtidig arbeidsinnsats å utgjøre mer enn 80 pst. av nasjonalformuen. Disse medlemmer viser til at selv om verdien av pensjonsfondet og de gjenværende petroleumsreservene er betydelig, er den altså beskjeden sammenliknet med inntektene som skapes i fastlandsøkonomien. Virksomheten i fastlandsøkonomien er hovedgrunnlaget for produksjon, sysselsetting og inntekt.

Kilde: Perspektivmeldingen 2013

Nøkkelen til å løse finansieringsutfordringen for framtidens velferdsstat ligger i å øke det totale antallet arbeidstimer og å finne stadig smartere måter å arbeide på. Det er avgjørende at vi får flere i arbeid, flere heltidsstillinger og flere til å stå lenger i jobb. Disse medlemmer viser til at høyere sysselsetting ikke bare gir økt verdiskaping, men også større skatteinntekter til stat og kommune. Aldringen av befolkningen trekker i retning av færre timeverk per innbygger fordi eldre personer vanligvis jobber kortere og etter hvert går av med pensjon. I tillegg har gjennomsnittlig arbeidstid avtatt etter hvert som vi har blitt rikere. I framskrivingene i nasjonalbudsjettet 2015 er det lagt til grunn at denne utviklingen stopper opp, og at gjennomsnittlig arbeidstid per sysselsatt framover er uendret på 2013-nivået. Hvis vi i stedet antar at gjennomsnittlig arbeidstid fortsetter å synke i om lag samme takt som nedgangen mellom 1990 og 2013, reduseres gjennomsnittlig antall årlige arbeidstimer per innbygger i 2060 til 585, mot 665 timer når arbeidstiden er uendret. Dette tilsvarer en reduksjon fra 37,5 til 33 timers arbeidsuke, men kan realiseres både ved kortere arbeidstid og lengre ferier. En slik arbeidstidsreduksjon løfter behovet for inndekning i 2060 tilsvarende 5 ½ pst. av fastlands-BNP.

Sysselsettingsgraden i Norge er fallende og er nå på det laveste nivået på 20 år. Per 2. kvartal 2016 var sysselsettingsgraden 74,2 pst. Det er lavere enn Island, Sveits, Sverige, New Zealand, Danmark, Nederland og Tyskland, men om lag 10 prosentpoeng over snittet for OECD. Beregninger presentert i nasjonalbudsjettet 2015 viser at dersom yrkesdeltakelsen i Norge steg til samme nivå som på Island, ville det langt på vei være tilstrekkelig til å bringe offentlige budsjetter i balanse fram mot 2060. Samtidig er gjennomsnittlig arbeidstid lavere i Norge enn i de fleste andre land. Dersom den gjennomsnittlige arbeidstiden i Norge kom opp på samme nivå som i Sverige, ville også det vært mer enn tilstrekkelig.

Beregninger Finansdepartementet har gjort på bestilling fra Arbeiderpartiet, viser at med en like høy sysselsettingsandel i 2017 som i 2013, ville 57 000 flere vært i jobb. Regjeringen anslår på usikkert grunnlag at 1 000 flere i jobb øker skatteinntektene med om lag 95 mill. kroner i 2017. 57 000 flere i arbeid tilsvarer etter disse anslagene om lag 5,4 mrd. kroner i økte skatteinntekter i 2017. Det gir en illustrasjon verdien av å få flere i arbeid. Får vi flere over fra dagpenger til arbeid, blir regnestykket enda mer fordelaktig for vår evne til å finansiere velferden. På budsjettspørsmål fra Arbeiderpartiet skriver Finansdepartementet:

«Dersom ledighetsanslaget for 2017 hadde vært på nivå med arbeidsledigheten i 2013, ville utgiftene til dagpenger på kap. 2541, post 70 blitt redusert med om lag 4 040 mill. kroner i 2017.»

Finansdepartementet anslår at 1 000 personer som går fra dagpenger til arbeid, gir 227 mill. kroner i innsparinger. Legger man til anslaget på 95 mill. kroner i økte skatteinntekter, får man en totaleffekt på 322 mill. kroner i 2017.

Bekjempe ledighet

Disse medlemmer vil gjøre det mer attraktivt å drive næringsvirksomhet i hele Norge. En ansvarlig økonomisk politikk, et godt skatteregime for bedrifter, mindre byråkrati, økte investeringer i hele landet og satsing på kompetanse er generelle, grunnleggende virkemidler. Disse medlemmer vil føre en aktiv næringspolitikk som legger til rette for verdiskaping og vekst i hele landet. Vi kan ikke bli best i alt, men satser vi målrettet, kan vi bli best på områder der Norge har særskilte forutsetninger for å lykkes. Det gjelder blant annet på områder som havnæringene, fornybar energi, helseteknologi og klimavennlige transportløsninger. Se kapittel 2 i «Arbeid til alle» i Arbeiderpartiets alternative budsjett for oversikt over Arbeiderpartiets tiltak for sysselsetting og ledighetsbekjempelse.

Økt kompetanse

De høye kravene til kompetanse øker som følge av ny digital teknologi, lavere aktivitet i olje- og gassektoren og mer til. Samtidig ser vi at stadig flere faller ut av arbeidslivet eller aldri kommer inn. Mangel på kompetanse er for mange den viktigste årsaken. Ny vekst for Norge og en bærekraftig velferdsstat krever et arbeidsliv hvor flere rustes til å komme i jobb, stå lenger i jobb eller kombinere arbeid og trygd. Mange av de viktigste oppgavene i Norge de neste tiårene krever flere og enda dyktigere fagarbeidere. Byer som vokser, krever fagarbeidere innen bygg, anlegg og andre bransjer som skal bygge landet. Flere eldre krever flere helsefagarbeidere i mange av omsorgsyrkene. Samtidig ser vi i dag at mange av disse fagene sliter med høyt frafall, fallende prestisje og uanstendige vilkår i arbeidslivet. Disse medlemmer prioriterer derfor en storstilt satsing på yrkesfag og flere lærlingplasser for å sikre den fagkompetansen Norge trenger mer av i fremtiden. Disse medlemmer begynner i dette budsjettet arbeidet med en kunnskapsreform for arbeidslivet. Disse medlemmer prioriterer midler til 3 000 nye studieplasser slik at flere arbeidsledige og andre som står utenfor arbeidslivets, lettere kan sikre seg den kompetansen som trengs for å komme i arbeid. Se kapittel 3 «Læring gjennom hele livet» i Arbeiderpartiets alternative budsjett for oversikt over Arbeiderpartiets satsinger på kompetanse.

Tidlig innsats for å unngå marginalisering

Vista Analyse presenterte i 2010 rapporten «Samfunnsøkonomiske konsekvenser av marginalisering blant ungdom», hvor de anslår at under gitte forutsetninger vil 1 000 marginaliserte ungdommer (tilsvarende om lag 2 pst. av et årskull) gi en kostnad for samfunnet på om lag 160 mill. kroner per år per ungdomsårskull. Nåverdien for hvert årskull tilsvarer 5 mrd. kroner. Hverken nåværende eller tidligere regjeringer har lykkes i kampen mot frafall og varig utenforskap. Dette er et område hvor vi må tenke nytt og finne bedre løsninger, både av hensyn til dem det gjelder og av hensyn til velferdsstatens bærekraft over tid.

Den største utfordringen i skolen i dag er frafallet. Én av fire elever i skolen slutter før de har bestått videregående opplæring. Den viktigste årsaken til at de faller fra, er at de ikke lærer å lese, skrive og regne godt nok i de første skoleårene. Disse medlemmer vil ha en betydelig styrking av tidlig innsats og foreslår blant annet flere lærere, økt lærertetthet og en lese-, skrive- og regnegaranti. Se kapittel 3 «Læring gjennom hele livet» i Arbeiderpartiets alternative budsjett for oversikt over Arbeiderpartiets satsinger på tidlig innsats.

Friskere folk

Disse medlemmer ønsker en sterk offentlig helsetjeneste for alle, hvor du får den hjelpen du trenger uavhengig av inntekt. Parallelt med at vi skal videreutvikle et helsevesen i verdenstoppen, er det avgjørende å forebygge dårlig helse, både av hensyn til den enkeltes livskvalitet, bedre ressursutnyttelse i helsevesenet, og finansieringen av helsetilbudet. Kostnaden ved å reparere er langt høyere enn ved å forebygge. Disse medlemmer foreslår i vårt alternative budsjett en omfattende pakke med tiltak for bedre folkehelse. Pakken inneholder en rekke forslag om tidlig innsats, blant annet mer fysisk aktivitet i skolen, skolemat for alle elever, tiltak mot mobbing, fjerning av egenandeler for 16- og 17-åringer og en betydelig styrking av skolehelsetjenesten. Den store innsatsen utført av frivillige organisasjoner betyr mye i utviklingen av fellesskap og inkludering på tvers av alder, etnisitet og bakgrunn. De frivillige organisasjonene gjør et svært viktig arbeid med å tilrettelegge for gode naturopplevelser. Disse medlemmer foreslår å styrke frivilligheten, ruste opp anlegg for idrett og fysisk aktivitet og sikre sammenhengende naturområder for friluftsliv. Se kapittel 5 «Helse i alt vi gjør» i Arbeiderpartiets alternative budsjett for oversikt over Arbeiderpartiets satsinger.

Bedre integrering

De som kommer til Norge, skal bli møtt med en forventning om å bidra i det norske samfunnet. Nøkkelen til god integrering er å lære seg norsk og komme ut i arbeid. Det er også avgjørende at de som kommer seg ut i arbeidslivet, blir der. God språkopplæring, utdanning og kvalifisering er viktig for at vi skal lykkes med dette. Disse medlemmer foreslår 250 timers norskopplæring i mottakene og kompetansekartlegging av asylsøkere for raskere inkludering i arbeidslivet.

Utdanning og kompetanse til alle utgjør en viktig del av den norske modellen. Det bidrar til å sikre produktiviteten slik at virksomhetene bedre kan bære reallønninger enn i andre land, ikke minst for lavlønnsgruppene. Press på arbeidsmarkedet må ikke avbøtes med lettvinte grep som lavlønn og deregulering av norsk arbeidsliv. Dette vil bidra til å skape større forskjeller mellom folk og ikke minst føre til at vi får A-, B- og C-lag i arbeidslivet. Disse medlemmer foreslår økt bruk av lønnstilskudd for å øke yrkesdeltakelsen, særlig blant utsatte grupper.

Kontantytelser bør i størst mulig grad erstattes av tilbud om aktivitet der det er mulig, og det skal som hovedregel knyttes aktivitetsplikt til sosialhjelp. Kontantstøtte motvirker integrering. Disse medlemmer mener derfor den bør derfor avvikles og erstattes av en ventestøtte for dem som ikke får barnehageplass etter fødselspermisjonen. Dette gir særlig kvinner sterkere incentiver til å komme seg i jobb foran å gå hjemme, samt bidrar til økt likestilling og til bedre integrering.

Nærhet til kommunene, mindre flytting og raskest mulig permanent bosetting er viktige faktorer for en rask integrering. Kommunene bosetter nå stadig flere, noe som er svært positivt. Kommunene må imidlertid også settes i stand til å løse denne oppgaven uten å måtte kutte i skole, helse og omsorg. Det er viktig at kommunene og fylkeskommunene sikres tilstrekkelig med ressurser til å følge opp de nyankomne på best mulig måte. Disse medlemmer foreslår en betydelig styrking av kommuneøkonomien. Se også kapittel 6 «Velferdstjenester og integrering i kommunene» i Arbeiderpartiets alternative budsjett.

Pensjonsreform

Med regjeringen Stoltenberg II fikk vi på plass en bredt forankret pensjonsreform. Kun Fremskrittspartiet plasserte seg på utsiden av dette forliket. Reformen er uten sammenligning den viktigste som er gjennomført i Norge på tiår, og har langt større betydning for økt arbeidstilbud og langsiktige finanser enn samtlige påbegynte og planlagte reformer fra dagens regjering til sammen. SSB har prøvd å anslå hvor stor endring i yrkesdeltakelsen pensjonsreformen kan gi, og kommet til at utførte timeverk i 2060 kan øke med om lag 8 pst. sammenliknet med om reformen ikke hadde blitt gjennomført. Dersom antallet utførte timeverk i 2060 blir 8 pst. høyere enn det som er lagt til grunn i de langsiktige framskrivingene, vil behovet for inndekning i 2060 reduseres med om lag 3 ½ pst. av fastlands-BNP. For å lukke det anslåtte behovet for inndekning i offentlige finanser, må antall timeverk per innbygger i 2060 øke med 12 pst. sammenliknet med referanseforløpet. Denne beregningen tar hensyn til at høyere sysselsetting gir større skatteinntekter, men ikke til at økt sysselsetting også kan påvirke trygdeutgiftene. I den grad høyere sysselsetting gir færre stønadsmottakere og dermed lavere trygdeutgifter, vil beregningen overvurdere behovet for økt arbeidsinnsats.

Disse medlemmer har et mål om å sette i gang nye forhandlinger om offentlig tjenestepensjon.

Produktivitetsvekst

Dersom den årlige produktivitetsveksten i privat sektor øker med ¼ pst., vil det isolert sett løfte verdiskapingen i fastlandsøkonomien med 13 ½ pst. i 2060, eller mer enn det dobbelte av hva Statens pensjonsfond forventes å bidra med i avkastning på dette tidspunktet, men endringer i produktiviteten i privat sektor har ikke en entydig effekt på bærekraften i offentlige finanser. Høyere produktivitet gir høyere skatteinntekter, men dette motvirkes av at også lønnsnivået i hele økonomien vil stige. Dette gir økte utgifter til lønn og pensjon på offentlige budsjetter. Samtidig reduseres betydningen av overføringene fra SPU som finansieringskilde, fordi kapitalen i fondet ikke øker i takt med produktivitet og lønn. Den samlede virkningen på offentlige finanser av økt produktivitet i privat sektor anslås dermed å være beskjeden. Utviklingen i produktiviteten i offentlig sektor kan derimot ha stor betydning for bærekraften i velferdsordningene. Dersom produktiviteten i offentlig tjenesteproduksjon øker med ¼ pst. årlig, og dette tas ut som en innsparing på offentlige budsjetter, vil behovet for inndekning i 2060 reduseres tilsvarende knapt 3 ¾ pst. av fastlands-BNP. Med en årlig produktivitetsvekst på ½ pst. vil offentlige finanser i 2060 styrkes med et beløp tilsvarende 6 ¾ pst. av verdiskapingen i fastlandsøkonomien.

Digitalisering

Digitalisering av offentlig sektor og utviklingen i bruk av helseteknologi vil være viktige faktorer for produktiviteten i offentlig sektor. Norge skal være best i verden på å utnytte de mulighetene ny teknologi gir. Derfor trenger vi et teknologiløft som starter i grunnskolen og varer gjennom hele yrkeslivet. Å kunne bruke IKT og digitale tjenester godt blir en stadig viktigere kompetanse i arbeidslivet og i samfunnet for øvrig. Elevene som begynner på skolen i år, skal være i arbeidslivet 60 år frem i tid. Disse medlemmer mener det er behov for å legge til rette for at barn og unge ikke bare er i stand til å bruke, men også skape digitalt innhold og digitale tjenester. Flere forsøk med koding og programmering som valgfag i ungdomsskolen har gitt positive erfaringer. Forskning på IKT er en sentral forutsetning for omstilling og digitalisering i privat og offentlig sektor. Disse medlemmer mener det er nødvendig med en kraftig innsats for å sikre rekruttering og grunnleggende IKT-forskning. Av de foreslåtte 3 000 nye studieplassene, ønsker disse medlemmer at 1 000 skal opprettes innenfor IKT-fag.

Velferdsteknologi

En aldrende befolkning vil bidra til at etterspørselen av helse- og omsorgstjenester vil vokse kraftig i årene som kommer. Disse medlemmer vil ta ny teknologi i bruk for å bidra til trygghet, mestring og selvstendighet i hverdagen. Velferdsteknologi kan bidra til å oppfylle ønsket de aller fleste har om å bo hjemme, og gjøre hverdagen enklere på sykehjem. Innovative innkjøp og investeringer i velferdsteknologi kan oppleves som risikofylt for mange kommuner. Disse medlemmer foreslår derfor en risikoavlastende tilskuddsordning for innovative anskaffelser i norske kommuner.

Bekjempe svart økonomi

Skatteunndragelse svekker tilliten og legitimiteten til skattesystemet og fører til høyere skattebelastning for vanlige folk. Nasjonalstatenes evne til å finansiere velferd undergraves. Panama Papers, dokumentlekkasjen som avdekket skatteparadisenes rolle i den globale finansindustrien, understreker viktigheten av internasjonalt arbeid for åpenhet og informasjonsutveksling. Aggressiv skatteplanlegging er ikke nødvendigvis ulovlig, men gjør det mulig for multinasjonale selskaper å redusere skatteregningen sin betydelig. Gjennom utstrakt bruk av internprising, kunstige skattekonstruksjoner, skatteparadiser og regelverksforskjeller mellom land, reduseres eller flyttes overskudd for å unngå beskatning i landene hvor den økonomiske aktiviteten har foregått. Multinasjonale selskapers skattetriksing påfører i tillegg norskeide bedrifter, som ikke har mulighet til å bedrive overskuddsflytting, en konkurranseulempe. Omfanget av svart økonomi i Norge er vanskelig å fastslå med sikkerhet. En rapport utarbeidet av Visa Europe, anslo nivået i 2013 til 14 pst. av BNP, tilsvarende om lag 420 mrd. kroner. Lederen for skattekrim i Skatt Øst mener Norge går glipp av 150 mrd. kroner i tapte skatteinntekter hvert år, hvorav halvparten i den svarte sektoren. Skatteparadisene er en forutsetning for at skatteunndragelse kan foregå i dette omfanget. EU-kommisjonen har trappet opp kampen mot store multinasjonale selskaper, som Google, Facebook, Amazon, Microsoft, Apple og Starbucks, som systematisk bruker skatteparadiser og samspillet mellom skattesystemene i ulike land til helt lovlig å krympe skatten kraftig. Google gikk nylig med på å betale et skattekrav til Storbritannia på £130 mill.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet lenge har jobbet aktivt for økt finansiell åpenhet og bekjempelse av skatteunndragelse, blant annet gjennom forslag om et norsk eierskapsregister, presisering av land-for-land-regelverket og en rekke punkter i forliket om bedriftsbeskatningen. Regjeringen ser ikke ut til å ta dette arbeidet tilstrekkelig på alvor. Eierskapsregister ble vedtatt i Stortinget i februar 2015, men det er fortsatt uklart når det er på plass. Disse medlemmer ønsker et helt annet tempo i dette arbeidet. Arbeidet med å vurdere hvordan norsk lovverk er rustet mot stadig mer komplekse finansielle instrumenter og selskapsstrukturer må igangsettes snarest. I tillegg må forskriftene under regnskaps- og verdipapirloven om land-for-land-rapportering endres i tråd med Stortingets vedtak om at de skal hindre skatteflukt og synliggjøre bruk av støttefunksjoner i tredjeland. Disse medlemmer mener at forslaget som regjeringen har ute på høring, har betydelige svakheter i så henseende. Videre forventer disse medlemmer at anmodningsvedtaket i Prop. 120 L (2015–2016) om å inkludere åpen land- for-land-rapportering følges opp hurtig, slik det er avtalt mellom partiene på Stortinget. Det må snarest opprettes et ekspertutvalg som skal vurdere om det bør gjøres ytterligere begrensninger i skatterådgiveres, herunder advokaters, taushetsplikt på skatteområdet.

Redusere unødvendig byråkrati

Effektiv bruk av fellesskapets ressurser handler blant annet om å unngå unødvendig byråkrati. Omfattende privatisering med offentlig finansiering innebærer kostnader knyttet til anbudsprosesser, kontroll og oppfølging. I dette ligger en risiko for at offentlige midler går til unødvendig byråkrati og utbytte for private aktører i stedet for til tjenesteproduksjon til innbyggerne. Vi har de siste årene sett en betydelig vekst i antall statsansatte. En av årsakene er at regjeringen blant annet har innført «fritt behandlingsvalg», en ordning hvor byråkratikostnadene ligger mange ganger over byråkratiandelen i helsevesenet for øvrig. Andre eksempler er veiselskapet «Nye veier», hvor regjeringen blant annet ansetter åtte direktører med statsministerlønn, og privatiseringen av jernbanen, hvor regjeringen har brukt en halv million bare på logoen. Disse medlemmer vil redusere nivået på statlig administrasjon sammenlignet med nivået under regjeringen Solberg.