Til Stortinget

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Hege Haukeland Liadal, Sonja Mandt, Terje Sørvik og Rigmor Aasrud, fra Høyre, lederen Svein Harberg, Kårstein Eidem Løvaas og Mette Tønder, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Ib Thomsen, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2014 under de kapitler og poster som er fordelt til komiteen på rammeområdene 2 Familie og forbruker og 3 Kultur, ved Stortingets vedtak 24. oktober 2013, jf. Innst. 1 S (2013–2014) og 8. november 2013, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

1. Oversikt over kapitler og poster – rammeområde 2

Nedenfor følger en oversikt over regjeringens bevilgningsforslag under rammeområde 2 slik de fremkommer i Prop. 1 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

II

Stortinget samtykker i at Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet i 2014 kan:

III

Satser for barnetrygd

Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2014 i medhold av lov 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd § 10 kan utbetale barnetrygd med 11 640 kroner per barn per år.

Enslige forsørgere som fyller vilkårene for rett til utvidet stønad etter barnetrygdloven og full overgangsstønad etter folketrygdloven, og som har barn i alderen 0–3 år, har rett til et småbarnstillegg på 7 920 kroner per år. Dette tillegget gjelder per enslig forsørger, uavhengig av hvor mange barn i alderen 0–3 år vedkommende faktisk forsørger.

IV

Satser for kontantstøtte

Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2014 i medhold av lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte til småbarnsforeldre § 7 kan utbetale kontantstøtte med følgende beløp:

For adopterte barn kan det utbetales kontantstøtte med høy sats de første seks månedene etter at stønadsperioden for fulle foreldrepenger er over, jf. kontantstøtteloven § 10. De neste fem månedene kan det utbetales kontantstøtte med lav sats.

V

Sats for engangsstønad ved fødsel og adopsjon

Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2014 i medhold av lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd § 14-17 kan utbetale:

VI

Diverse fullmakter

Stortinget samtykker i at maksimalgrensen for foreldrebetalingen for et heldags ordinært barnehagetilbud fastsettes til 2 405 kroner per måned og 26 455 kroner per år 1. januar 2014, jf. forskrift 16. desember 2005 nr. 1478 om foreldrebetaling i barnehager paragraf 1.

2. Stortingets vedtak om rammesum for rammeområde 2

Ved Stortingets vedtak av 26. november 2013 er netto utgiftsramme 2 endelig fastsatt til kr 44 067 433 000, jf. Innst. 2 S (2013–2014). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor under rammeområde 2 er i samsvar med denne netto utgiftsrammen, jf. Stortingets forretningsorden § 43.

2.1 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 2

Sammenlignende oversikt over flertallets forslag innenfor rammen for rammeområde 2 familie og forbruker. Tabellen viser kun kapitler og poster med avvikende forslag til bevilgning.

2.1.1 Hovedprioriteringer fra Høyre og Fremskrittspartiet

Familiepolitikk og foreldrepermisjon

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil vise til regjeringens uttrykte ønske om å støtte opp om familiens viktige rolle i samfunnet og gi barnefamilier økt fleksibilitet i hverdagen. Flertallet ser regjeringens forslag om å øke den valgfrie fellesdelen av foreldrepermisjonstiden ved å redusere antall kvoteuker til 10 for hver av foreldrene som en viktig styrking av familienes valgfrihet. Flertallet vil også fremheve at det i regjeringserklæringen og samarbeidsavtalen åpnes for en tillitsbasert unntaksordning for de familiene som ikke kan fordele permisjonstiden etter denne malen. Flertallet vil uttrykke tilfredshet over at regjeringen samtidig har videreført den totale permisjonstiden, slik at familien får god tid sammen med barnet i det første leveåret.

Flertallet har merket seg at engangsstønaden for foreldre som ikke har opptjent rett til foreldrepenger, nå foreslås økt med 3 500 kroner gjennom regjeringens forslag og budsjettavtalen. Dette vil gi disse foreldrene et bedre utgangspunkt for den første tiden sammen med barnet. Flertallet har videre merket seg regjeringens forslag i henhold til budsjettforliket med Kristelig Folkeparti og Venstre om å øke kontantstøtten for ettåringer til 6 000 kroner. Dette gir betydelig styrkning av familiens valgfrihet til å tilbringe mer tid med barn i deres første leveår.

Barnehage

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, påpeker at regjeringen vil innføre likebehandling av barn i private og kommunale barnehager i den kommende perioden, og har merket seg at tilskuddet til private barnehager foreslås økt med 69 mill. kroner, slik at likebehandlingen øker fra 96 til 98 prosentpoeng, for å følge opp dette. Flertallet er opptatt av at barn behandles likeverdig uavhengig av hvilken barnehage de går i, og viser til at økt likebehandling vil bidra til å utjevne kvalitetsforskjeller mellom kommunale og private barnehager som følge av ulik bemanning, kompetanse og lønns- og arbeidsvilkår.

Flertallet vil fremheve at de ansatte er barnehagens viktigste ressurs, og den viktigste faktoren for å kunne tilby et barnehagetilbud av høy kvalitet. Flertallet mener at et godt fagmiljø og muligheter for videreutdanning vil gjør det mer attraktivt for barnehagelærere å bli værende i barnehagen, og samtidig bidra til at flere barnehagelærere ønsker å jobbe i barnehagen. På denne bakgrunn vil flertallet fremheve betydningen av at regjeringen viderefører kompetanseløftet for barnehageansatte som både omfatter barnehagebaserte kompetanseutviklingstiltak og barnehagefaglig grunnpakke for ufaglærte assistenter, arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (ABLU) og fagskoletilbud i oppvekstfag. Flertallet vil også påpeke at regjeringen i tillegg foreslår en særskilt styrking av lederutdanning for barnehagestyrere med ytterligere 10 mill. kroner i 2014. Flertallethar merket seg at regjeringen ikke vil øke maksimalprisen i 2014, men foreslår en videreføring på samme reelle nivå som i 2013.

Barnevern og familievern

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil påpeke det offentliges særskilte ansvar for å gi særskilt beskyttelse og omsorg til barn som trenger det. Flertallet vil derfor uttrykke tilfredshet med at regjeringen legger opp til en ytterligere styrking av barnevernsfeltet i tilleggsproposisjonen. Flertallet vil særlig fremheve regjeringens satsing på utdanning av barnevernspedagoger og viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre om å øke bevilgningen til dette med 12,5 mill. kroner.

Flertallet vil særlig vise til at regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 15 mill. kroner for å fremskynde innfasingen av et mer profesjonalisert tilsynsansvar slik at dette kan settes i gang allerede fra 1. februar neste år, og finner dette viktig for å styrke rettssikkerheten og tryggheten til barn under barnevernets omsorg.

Flertalleter opptatt av å tette hullene i det offentlige sikkerhetsnettet, og vil her peke på bedre skolegang for barnevernsbarn som en viktig satsing for den nye regjeringen. Flertallet mener det å lykkes i skole og utdanning er den enkeltfaktoren som har størst betydning for hvordan unge får et godt voksenliv og støtter regjeringens forslag om en egen satsing på 10 mill. kroner til tiltak som skal gi barn i barnevernet bedre tilpasset skolegang.

Flertallet er samtidig opptatt av tidlig innsats og forebyggende tiltak som sikrer gode oppvekstvilkår for barn, og vil uttrykke tilfredshet over at regjeringen foreslår å styrke familieverntjenestenes forebyggende arbeid med 3 mill. kroner. Flertallet vil samtidig påpeke betydningen av å ta vare på de mest utsatte familiene, og vil her fremheve at regjeringen foreslår 2 mill. kroner for å styrke behandlingstilbudet til unge voldsutøvere og barn utsatt for vold og seksuelle overgrep. Flertallet vil peke på betydningen av at regjeringen dermed foreslår en styrking av familievernet med til sammen 7 mill. kroner.

2.1.2 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Norge er et mangfoldig samfunn, og at det er viktig å tilrettelegge for at alle kan bruke sine ressurser og ta del i felleskapet. Alle barn har rett til en trygg oppvekst, uavhengig av foreldrenes bakgrunn og livssituasjon. På samme måte skal alle ha krav på en hverdag fri for diskriminering.

Likestilling

Disse medlemmer mener at en moderne og målrettet likestillingspolitikk har gitt kvinner en stor grad av økonomisk selvstendighet og likeverdige muligheter. Mødre og fedre har gjennom velferdsordninger fått muligheten til å kombinere omsorgsoppgaver med jobb. En historisk barnehageutbygging, økt foreldrepermisjon og egen fedrekvote, har underbygget dette.

Disse medlemmer viser til at en aktiv, fleksibel og moderne likestillingspolitikk, har bidratt til at Norge har verdens beste politikk for foreldre og barn, og til at kvinners deltakelse i arbeidslivet er viktigere for norsk økonomi enn oljeinntektene.

Disse medlemmer vil understreke at et familievennlig arbeidsliv krever at man ser familie-, likestillings- og arbeidslivspolitikken i sammenheng. At nettopp en slik samlet innsats har ført Norge til topps i verden når det gjelder likestilling, og at vi har relativt høye fødselstall i europeisk sammenheng.

Disse medlemmer vil understreke, at til tross for at vi er kommet langt på likestillingsområdet – gjenstår mye for å sikre full likestilling i Norge.

Viktige utfordringer framover er å sikre likelønn, og å legge til rette for å hindre at kvinner jobber ufrivillig deltid. I tillegg må arbeidet mot vold i nære relasjoner intensiveres.

Disse medlemmer vil understreke at likestilling handler om like muligheter for begge kjønn. De største utfordringene framover berører fortsatt kvinner, men også menn opplever likestillingsutfordringer. Dette skjer blant annet ved at de i mindre grad enn mødrene har kontakt med barna sine etter et samlivsbrudd, flere gutter enn jenter avslutter videregående opplæring uten å gjennomføre, og menn har kortere levealder og topper kriminalitetsstatistikkene.

Disse medlemmer er overrasket over at regjeringen har valgt å trekke likestillingsmeldingen. Dette hindrer at Stortinget får en bred likestillingsdebatt i jubileumsåret for kvinnelig stemmerett. Dette vitner om manglende engasjement for likestillingspolitikkens uløste utfordringer.

Barnevern

Disse medlemmer vil understreke at barnevernet i Norge skal sikre barn rett hjelp til rett tid. Til det trengs tett kontakt med helsestasjon, barnehage, skole og andre som jobber med barn, for å fange opp utfordringer tidlig og gi riktig oppfølging. Barnets beste skal styre innsatsen, og tiltak være kunnskapsbaserte og faglig begrunnet. Disse medlemmer viser også til endringene som den rød-grønne regjeringen gjorde i barnevernsloven før sommeren, der man styrket barnets rett til å bli hørt.

Disse medlemmer vil understreke at kvalitet skal prioriteres som det viktigste ved offentlige kjøp av barnevernstjenester. Deretter skal ideelle organisasjoner prioriteres framfor kommersielle. Barnevernets behov for kompetanse til å hjelpe barn i flerkulturelle familier er avgjørende viktig.

Barnehager

Disse medlemmer viser til at den rød-grønne regjeringen nådde målet om full barnehagedekning. Regjeringen Stoltenberg innførte en makspris som gjorde barnehageplasser betydelig billigere enn før. For å kunne følge opp hvert enkelt barn på en god måte, er det viktig at det er nok voksne i barnehagen, og at flest mulig har relevant utdanning. Disse medlemmer vil at det legges til rette for at ansatte kan få økt sin formelle kompetanse, og styrke muligheten for at de kan ta førskolelærerutdanning – mens de er i arbeid.

Disse medlemmer vil understreke at vårt mål er at utviklingen av barnehagetilbudet skal fortsette. I årene fram mot 2020 vil Arbeiderpartiet løfte kvaliteten i barnehagene. Disse medlemmer viser til at den rød-grønne regjeringen i sitt budsjettfremlegg startet opptrappingen til to opptak i året, og er overrasket over at Høyre-Fremskrittspartiet-regjeringen har valgt bort dette. Mer fleksible opptak er et åpenbart bidrag til en bedre hverdag og økt valgfrihet for barnefamiliene. Disse medlemmer har også merket seg at regjeringen både øker maksprisen på barnehager og kutter i bevilgning til nye barnehageplasser. Disse medlemmer viser til at 4 100 barn ikke vil få tilbud om barnehageplass på grunn av regjeringspartienes kutt.

Disse medlemmer viser til at utvidelsen av retten til barnehageplass og de to månedene på opptrappingen til to opptak i året, er utredet til å koste 231 mill. kroner. Disse medlemmer er forundret over Høyres retrett på kravet om et fleksibelt og løpende opptak.

Forbrukerpolitikk

Disse medlemmer mener det er viktig at det føres en politikk som sikrer forbrukernes sterke stilling i samfunnet. Forbrukerne skal sikres muligheten til å ta informerte valg. Gjennom bruk av teknologi kan stadig mer informasjon gjøres tilgjengelig, og digitale verktøy gir nye muligheter til å sortere informasjonen. Sammenliknet med mange andre land har Norge gode rammevilkår og rettigheter for forbrukerne. Disse medlemmer mener det er viktig både nasjonalt og internasjonalt å arbeide for å trygge og utvikle disse videre i tråd med nye behov og utviklingstrekk, og at det fortsatt drives et aktivt forbrukervern.

2.1.3 Hovedprioriteringer fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkepartis familiepolitikk har som mål å sikre barn en trygg oppvekst og å sikre gode vilkår for familiene. Trygghet og tid er viktig for barns oppvekstvillkår. Kristelig Folkepartis familiepolitikk bygger på tillit til familien, et ønske om mer tid og fleksibilitet, at hensynet til familielivet skal gå foran hensynet til arbeidsliv og produktivitet, gode omsorgsordninger av høy kvalitet tilpasset hvert enkelt barn, kamp for likestilling og likelønn, vern om familie, ekteskap, samliv og foreldreskap, samt beskyttelse mot overgrep og vold. Derfor ønsker dette medlem å støtte opp om familien som barnas viktigste fellesskap. Dette medlem viser til at familien normalt er barnas viktigste fellesskap og er den arenaen hvor barna lærer å leve sammen med andre, utvikler sosiale ferdigheter og lærer grunnleggende verdier som solidaritet, fellesskap og toleranse. Dette medlem vil arbeide for å gi familiene mer tid, fleksibilitet og valgfrihet til å leve sin hverdag slik de selv ønsker.

Dette medlem viser til at det er en spesiell situasjon i år med regjeringsskifte og fremleggelse av en tilleggsproposisjon. Dette medlem viser til at regjeringens tilleggsproposisjon gir et nødvendig løft på mange områder, men at det var behov for forbedringer også i tilleggsproposisjonen fra regjeringen. Dette medlem viser i den forbindelse til budsjettforliket som Kristelig Folkeparti har inngått sammen med Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre.

Dette medlem viser til at gjennom budsjettforliket økes kontantstøtten til 6 000 kroner for ettåringene. Dette medlem viser til at formålet med kontantstøtten er å gi foreldrene økt valgfrihet og mer tid sammen med barna. Det gir større muligheter for de som ønsker det å være hjemme mens barna er små, mens de som ønsker å ha barna i barnehage får større muligheter til det, i og med at etterspørselen etter barnehageplasser vil reduseres noe som følge av økt kontantstøtte.

Dette medlem viser til at i budsjettforliket økes engangsstønaden med 1 000 kroner, dvs. en samlet økning på 3 500 kroner sammenliknet med de rød-grønnes budsjettforslag. Det er første gang på flere år at engangsstønaden økes. Økt engangsstønad er avgjørende for å rette opp i den store urettferdigheten mellom de utenfor arbeidslivet, studenter og andre unge foreldre, og de som har vært en stund i arbeidslivet og har rett på foreldrepenger. Dette medlem mener det må legges bedre til rette for å få barn i ulike faser av livet, og viser til at Kristelig Folkeparti har som målsetting å øke engangsstønaden til 2 G i løpet av stortingsperioden.

Dette medlem viser til at samarbeidsavtalen mellom regjeringen, Venstre og Kristelig Folkeparti slår fast at 10 uker av foreldrepermisjonens uker skal være forbeholdt hver av foreldrene, noe som er i tråd med Kristelig Folkepartis program. Dette medlem merker seg at dette sikrer en innretning av foreldrepermisjonen som gir far klare rettigheter, samtidig som den delen av permisjonen som er til felles fri fordeling blir lang. Dette medlem mente at de rød-grønne var i ferd med å gjøre permisjonsordningen for rigid, slik at veldig mange foreldre opplevde at de fikk for lite handlingsrom. Dette medlem viser til at det kunne ført til at ordningen med definerte uker til hver av foreldrene gradvis ville miste legitimitet og støtte blant småbarnsforeldrene, og at hele ordningen med definerte uker til far dermed kunne forsvinne. Dette medlem er glad for at en god balanse nå er på plass, og at en egen fedrekvote dermed er sikret på lang sikt.

Dette medlem viser til at forpliktende foreldreskap, forebygging av samlivsproblemer og et godt samarbeid mellom foreldrene også etter samlivsbrudd, er avgjørende for barns oppvekst. Dette medlem er derfor glad for at de rød-grønnes svekkelse av det statlige- og kirkelige familievernet ikke videreføres av den nye regjeringen. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti har som mål at familievernet i løpet av stortingsperioden skal gis et betydelig større rom for mer forebygging, økt klientbehandling og midler til kompetanseheving.

Dette medlem merker seg at regjeringen ikke har videreført den rød-grønne regjeringens budsjettforslag om utfasing av tilskuddsordningen til samlivskurs, og viser til at Kristelig Folkeparti har som ambisjon at dette forebyggende formålet skal styrkes betydelig i kommende budsjetter.

Dette medlem viser til det særskilte ansvaret samfunnet har overfor barna som trenger barnevern, og merker seg at den sterke veksten i antall saker og antall barn i barnevernet stiller samfunnet overfor store utfordringer. Dette medlem mener vi som samfunn plikter å tilby nok behandlingskapasitet i det kommunale barnevernet, nok fosterhjemsplasser og institusjonsplasser til å gi alle barn et tilbud tilpasset den enkeltes behov, nok kapasitet i fylkesnemndene til å sikre rask saksbehandling, samt tilstrekkelig antall tilsynsførere. Dette medlem mener de lange fosterhjemskøene tilsier at arbeidet med å rekruttere passende fosterhjem må intensiveres. Dette medlem mener det er avgjørende at barn myndighetene overtar ansvaret for blir tilbudt stabilitet og mulighet for tilknytning, og anser det som en hovedutfordring at mange barnevernsbarn må flytte flere ganger under barnevernets omsorg.

Dette medlem viser til at alle barn som fødes før 1. september per i dag har en lovbestemt rett til barnehageplass som ettåringer. Barn som er født etter 1. september har derimot ingen slik rett til barnehageplass før neste hovedopptak som foretas i august hvert år, og kan dermed risikere å måtte vente nesten et helt år på plass. Foreldre med barn født etter 1. september risikerer mot sin vilje å måtte ta ulønnet permisjon eller skaffe dagmamma i inntil et år etter at permisjonstiden er gått ut. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti mener alle barn over 1 år må få samme rett til barnehageplass, uavhengig av når på året de er født og ved hvilken alder familien ønsker å benytte seg av barnehagetilbudet, og er derfor utålmodig når det gjelder å få på plass den fleksibilitet som i dag mangler.

Dette medlem viser til at mange foreldre, barnehageansatte, barnehageeiere og andre er bekymret for kvaliteten i barnehagene etter et langvarig fokus på kvantitet. Dette medlem mener at barn har krav på et kvalitetsmessig like godt barnehagetilbud enten de går i kommunal eller ikke-kommunal barnehage. Dette medlem synes ikke det er rettferdig at de kommunale og ikke-kommunale barnehagene forskjellsbehandles økonomisk. Dette medlem viser til at regjeringen har større ambisjoner enn de rød-grønne fremviste i sitt budsjett, og i motsetning til dem har prioritert fortsatt opptrapping mot likeverdig behandling av de kommunale og de ikke-kommunale barnehagene. Dette medlem er videre opptatt av at regjeringen så snart som mulig gir en klar tidfesting for når de ikke-kommunale barnehagene kan forvente at opptrappingen fullføres.

2.2 Kap. 231 Barnehager

Komiteen viser til at barnehagene skal sikre barn god omsorg, lek og læring, bidra til økt sosial mobilitet i samfunnet, og samtidig gi småbarnsforeldre mulighet til et yrkesaktivt liv. Komiteen merker seg at det ved utgangen av 2012 gikk rundt 286 150 barn i ordinær barnehage eller familiebarnehage, noe som betyr en dekningsgrad når det gjelder ett- og toåringer på 80,2 pst. På femåringene er dekningsgraden 97,6 pst. Komiteen viser til rapporten fra fylkesmennene, som viser at for høsten 2013 har så godt som alle barn med rett til plass fått tilbud om barnehageplass innen utgangen av august.

Komiteen viser til lovendringene i Prop.120 L (2012–2013), jf. Innst. 437 L (2012–2013) Endringer i barnehageloven (politiattest m.m.). Denne lovendringen trådte i kraft 1. august 2013, og komiteen viser til at dette medfører blant annet at politiattester som nå blir krevd inn med hjemmel i denne loven, vil inneholde omtale av flere straffbare forhold enn tidligere.

Komiteen viser til at alle barn som fødes før 1. september, per i dag har en lovbestemt rett til barnehageplass som ettåringer. Barn som er født etter 1. september har derimot ingen slik rett til barnehageplass før neste hovedopptak som foretas i august hvert år, og kan dermed risikere å måtte vente nesten et helt år på plass. Foreldre med barn født etter 1. september risikerer mot sin vilje å måtte ta ulønnet permisjon eller skaffe dagmamma i inntil et år etter at permisjonstiden er gått ut. Komiteen viser til at disse partier mener alle barn over 1 år må få samme rett til barnehageplass, uavhengig av når på året de er født og ved hvilken alder familien ønsker å benytte seg av barnehagetilbudet, og er derfor utålmodig når det gjelder å få på plass den fleksibilitet som i dag mangler.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at den rød-grønne regjeringens viktigste velferdsreform resulterte i full barnehagedekning. Dette lyktes gjennom innføring av individuell rett til plass, maksimalpris på foreldrebetaling og stimuleringsordninger. Siden 2005 har over 62 000 flere barn fått plass. Maksprisen på 2 330 kroner per mnd. har betydd en reell nedgang på 35 pst. fra 2005, og dermed vært viktig for barnefamilienes økonomi.

Full barnehagedekning er etter disse medlemmers mening god barnepolitikk, samfunnspolitikk, integreringspolitikk og likestillingspolitikk. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen der Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre kutter 344 mill. kroner i regjeringen Stoltenbergs forslag til etablering av nye barnehageplasser. Dette for å finansiere økt kontantstøtte, og at flertallet dermed antar redusert etterspørsel etter barnehageplasser.

Disse medlemmer oppfatter dette som et brudd på ideen om å tilby barnehageplass til alle barn, og en reell innskrenking av barnefamilienes valgfrihet. Det samme gjelder reverseringen av flere barnehageopptak i året, som disse medlemmer stiller seg totalt uforstående til.

Disse medlemmer har merket seg at kuttet som Høyre-Fremskrittspartiet-regjeringen gjør i antall barnehageplasser, betyr at 4 100 barn ikke vil få tilbud om barnehageplass i 2014. Disse medlemmer vil understreke at tilstrekkelig antall barnehageplasser er en forutsetning for valgfrihet.

Disse medlemmer viser til at maksimalpris for foreldrebetaling og gratis kjernetid er viktige tiltak for å få flest mulig barn i barnehage. Disse medlemmer viser til at de ordningene som eksisterer for lavere foreldrebetaling for de med lavest betalingsevne, etter departementets meninger tilfredsstillende.

Disse medlemmer viser til debatten som er pågått i Stortinget det siste året, der Høyre har tatt til orde for løpende opptak og kritisert den rød-grønne regjeringen for at dette ikke innføres straks. Disse medlemmer vil bemerke at det er lite samsvar mellom opposisjonspartiet Høyre og regjeringspartiet Høyre.

Disse medlemmer viser til Prop. 1 S (2013–2014) og forslag om gradvis å innføre to barnehageopptak i året. Disse medlemmer registrerer at dette nå er fjernet i Prop. 1 S Tillegg (2013–2014).

Kommunale og ikke-kommunale barnehager

Komiteen mener at barn har krav på et kvalitetsmessig like godt barnehagetilbud enten de går i kommunal eller ikke-kommunal barnehage.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, synes ikke det er rettferdig at de kommunale og ikke-kommunale barnehagene forskjellsbehandles. Flertallet viser til at regjeringen, i motsetning til de rød-grønne, i sitt budsjett har prioritert fortsatt opptrapping mot likeverdig behandling av de kommunale og de ikke-kommunale barnehagene, i denne omgang opp til 98 pst., med virkning fra 1. august 2014.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet merker seg at etter forliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, øker tilskuddet til ikke-kommunale barnehager til 98 pst. i forhold til de kommunale barnehager, for å likebehandle med kommunale barnehager. Disse medlemmer vil vise til at i svarbrevet fra statsråd Torbjørn Røe Isaksen av 18. november 2013 om likheter og ulikheter i driftsmåte, svares det at de kommunale barnehagene er dyrere enn private fordi de har flere barn med særskilte behov og tilrettelegging, høyere bemanning og bedre pensjonsordninger for ansatte. Det er derfor, slik disse medlemmer ser det, til å undre seg over at flertallet øker minimumstilskuddet uten å stille krav om reell likebehandling.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er opptatt av at regjeringen så snart som mulig gir en klar tidfesting for når de ikke-kommunale barnehagene kan forvente at opptrappingen fullføres.

Barnefamilier med dårlig råd

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre i sin budsjettavtale ber regjeringen om å i revidert nasjonalbudsjett vurdere skjermingsordninger for barnefamilier med dårlig råd og barn i barnehage. Flertallet er opptatt av å redusere barnefattigdommen i Norge, og da er rimeligere barnehage for familier med dårlig råd et godt virkemiddel som bør innføres raskt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen øker maksprisen for foreldrebetalingen i barnehagen. Disse medlemmer mener at makspris på barnehage og gratis kjernetid er gode tiltak for å bekjempe barnefattigdom. Disse medlemmer vil vise til rapporten om Barn i Norge 2013, som ble framlagt av Voksne for barn, som peker på flere ulike tiltak mot barnefattigdom som barnetrygd, arbeidslinja, aktiviteter og gode fritidstilbud som er tilgjengelige for alle.

Rekruttering

Komiteen mener det er viktig å ha innsats rettet mot rekruttering, og bifaller rekrutteringskampanjen Verdas finaste stilling ledig, som er et prosjekt som skal vare i perioden 2012–2014.

Komiteen merker seg at rekrutteringskampanjen ga en økning i søknader på 18 pst. til studiet fra 2011 til 2012, men i år er søkerantallet tilbake til 2011-nivå. Komiteen viser til at antall personer som fikk tilbud om studieplass falt med 8,8 pst. sammenlignet med 2012. Det er viktig at det fortsatt er et sterkt fokus på rekruttering, og komiteen mener det er viktig å se på alle tiltak som kan bedre dette.

Komiteen viser videre til det arbeidet som gjøres for å etablere det regionale nettverket GLØD for å øke antall kvalifiserte søkere lokalt.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 51

Komiteen viser til at det i Prop. 1 S (2013–2014) ble foreslått en bevilgning på 210,5 mill. kroner på posten. Komiteen har merket seg at i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) økes bevilgningsforslaget med 10 mill. kroner for å bedre lederutdanningen for styrere i barnehager. Gode og kompetente styrere er viktige for å utvikle gode barnehager. Lederutdanningen for styrere bidrar til å rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft i barnehagesektoren.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, er opptatt av å sikre et mangfold i barnehagetilbudet og høy kvalitet i den enkelte barnehage.

Flertallet er tilfreds med at regjeringen har styrket innsatsen ytterligere i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) for å løfte kvaliteten. De ansatte er barnehagenes viktigste ressurs, og styrket kompetanseutvikling står derfor sentralt i dette arbeidet. Flertallet har også merket seg at løftet om full likebehandling av barn i private og kommunale barnehager ikke ble innfridd i Prop. 1 S (2013–2014), og finner det tilfredsstillende at regjeringen også her følger opp i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) med forslag om å øke likebehandlingen i sektoren.

Flertallet har merket seg at en del kommuner allerede i dag praktiserer løpende opptak, men at utfordringen rundt barnehageopptaket varierer fra kommune til kommune. Flertallet ber derfor regjeringen snarest starte arbeidet med kunnskapsinnhenting om kostnader og muligheter for innføring av en mer fleksibel opptaksordning uavhengig av når på året barnet er født. Flertallet vil påpeke at to faste hovedopptak heller ikke er en fullgod løsning, og har for øvrig merket seg at Utdanningsforbundet støtter at regjeringen ikke starter innfasing av løsningen hvor alle kommuner pålegges å innføre to hovedopptak i barnehagen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at den rød-grønne regjeringen i sitt budsjettfremlegg startet opptrappingen til to opptak i året, og er overrasket over at Høyre-Fremskrittspartiet-regjeringen har valgt bort dette. Mer fleksible opptak er et åpenbart bidrag til en bedre hverdag og økt valgfrihet for barnefamiliene. Disse medlemmerhar også merket seg at regjeringen både øker maksprisen på barnehager og kutter i bevilgning til nye barnehageplasser. Disse medlemmer viser til at 4 100 barn ikke vil få barnehageplass på grunn av regjeringspartienes kutt. Disse medlemmer viser til at utvidelsen av retten til barnehageplass og de to månedene på opptrapping mot to opptak i året, er utredet til å koset 231 mill. kroner. Disse medlemmer er forundret over Høyres retrett på kravet om fleksible og løpende opptak.

Post 50 Tilskudd til samiske barnehagetilbud

Komiteen viser til Prop. 1 S (2013–2014) og støtter forslaget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er viktig at samiske barn i barnehagene får kunnskap om eget språk.

Disse medlemmer mener at det må vurderes om det skal være en plikt å gi barnehagetilbud på samisk når det er minst 10 barn i kommunen, også i kommuner utenfor forvaltningsområdet, tilsvarende slik det er hjemlet i opplæringsloven.

Post 51 Forskning, kan nyttes under post 21

Komiteen merker seg at det høsten 2013 ble lagt fram en strategi for utdanningsforskning.

Post 63 Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder

Komiteen viser til at midler fra denne posten gir tilskudd til at kommunene kan utforme tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsbarn i og utenfor barnehagen, og rekruttere flere minoritetsspråklige barn til barnehagene. Komiteen merker seg at antall barn som trenger dette tilbudet øker.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, vil vise til samarbeidsavtalen mellom regjeringspartiene, Venstre og Kristelig Folkeparti, der det om integrering sies at det skal kartlegges språkferdigheter barn har, og at det skal gis språkopplæring til barn med svake norskferdigheter før skolestart, og at tilbudet også skal omfatte barn som ikke går i barnehage.

2.3 Kap. 800 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til Prop. 1 S (2013–2014) fra regjeringen Stoltenberg II og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) fra regjeringen. Komiteen viser til at departementets hovedoppgaver er knyttet til utvikling og gjennomføring av den statlige politikken på integrerings- og mangfoldsområdet, tiltak for familie, likestilling og ikke-diskriminering, tiltak for barn og unge og forbrukerområdet. Departementet har også ansvaret for de statlige ordningene for stønad ved fødsel og adopsjon.

2.4 Kap. 840 Krisetiltak

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen merker seg at det settes av midler til siste del av evalueringen av krisesentertilbudet. Komiteen mener dette er et viktig tilbud og at det er behov for kunnskap for å kunne utvikle det videre.

Post 61 Tilskudd til incest- og voldtektssentre, overslagsbevilgning

Komiteen vil videre fremheve viktigheten av å ha gode hjelpetiltak for mennesker som blir utsatt for incest og voldtekt. Det er avgjørende å få et tilbud av god kvalitet, som er lett tilgjengelig. Komiteen viser til at det legges opp til en oppfølging av handlingsplanen mot voldtekt og mot vold i nære relasjoner i dette budsjettet.

Post 70 Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv., kan nyttes under kap. 858 post 1

Komiteen mener det er viktig å ta alle gode krefter med i arbeidet mot vold i nære relasjoner. Frivillige og andre aktører som jobber med disse temaene er en viktig del av tilbudet. Det vises her til økningen i tilskuddet til Alternativ til vold (ATV).

2.5 Kap. 841 Samliv og konfliktløsning

Post 21 Spesielle driftsutgifter, meklingsgodtgjørelse, overslagsbevilgning

Komiteen viser til Prop. 1 S (2013–2014) hvor det er redegjort for behovet for å styrke arbeidet for voldsutsatte barn og deres familier og støtter dette.

Komiteen registrerer også at flere tar kontakt med familievernkontorene på et tidligere tidspunkt for å få hjelp.

Post 22 Opplæring, forskning, utvikling mv.

Komiteen viser til at det settes av mer midler til kompetansehevende tiltak for meglere i høykonfliktsaker og i domstolsadministrasjonen. Komiteen mener det er viktig å heve kompetansen på å samtale med barn under megling og i rettssaker.

Post 70 Tilskudd til samlivstiltak, kan nyttes under kap. 858 post 1

Komiteen viser videre til at ordningen for tilskudd til samlivstiltak blir videreført. Komiteen vil fremheve viktigheten av forebyggende arbeid for å forhindre samlivsbrudd. Forpliktende foreldreskap, forebygging av samlivsproblemer og et godt samarbeid mellom foreldrene, også etter et samlivsbrudd, er avgjørende for barns oppvekst.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at forpliktende foreldreskap, forebygging av samlivsproblemer og et godt samarbeid mellom foreldrene også etter samlivsbrudd, er avgjørende for barns oppvekst. Flertallet viser til at det er stor etterspørsel etter lokale samlivskurs i regi av familievernkontor, frivillige organisasjoner og menigheter. Flertallet undret seg derfor over at de rød-grønne foreslo å fjerne siste rest av bevilgning til dette formålet.

Flertallet merker seg at regjeringen ikke har videreført den rød-grønne regjeringens budsjettforslag om utfasing av tilskuddsordningen til samlivskurs, og viser til at disse partier har som ambisjon at dette forebyggende formålet skal styrkes i kommende budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser at det over til denne posten er gitt små tilskuddsbeløp til mange ulike aktører. Disse medlemmer viser til Prop. 1 S (2013–2014) der man i stedet ønsker å prioritere satsing på Bufdir/familieverntjenestene sitt arbeid med voldsutsatte barn og familiene deres, samt til arbeidet med familier med høyt konfliktnivå.

Disse medlemmer viser til at det for barn er viktig å vokse opp med trygge og stabile voksenpersoner og gode sosiale nettverk, og er usikker på hva komiteens flertall legger i begrepet forpliktende foreldreskap. Disse medlemmer er enig i at det er viktig å hindre samlivsproblemer, samt at foreldre etter samlivsbrudd har et godt samarbeid.

2.6 Kap. 842 Familievern

Post 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70

Komiteen støtter økning til familieverntjenestens forebyggende arbeid for å sikre gode oppvekstvilkår og tidlig innsats tilpasset den enkelte families behov. En velfungerende og stabil familiesituasjon er noe av det viktigste for å forebygge problemer i oppveksten. Komiteen er derfor opptatt av at familiene som trenger det får nødvendig hjelp så tidlig som mulig.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen vil videre fremheve at behandlingstilbudet for unge voldsutøvere og til barn utsatt for vold i nære relasjoner styrkes.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) og vil fremheve at regjeringen foreslår å styrke behandlingstilbudet til unge voldsutøvere og barn utsatt for vold og seksuelle overgrep. Flertallet viser til at regjeringen legger stor vekt på et velfungerende behandlingstilbud for denne gruppen. Flertallet merker seg at det derfor foreslås å omdisponere ytterligere 2 mill. kroner til formålet. Midlene foreslås benyttet til et samarbeidsprosjekt med stiftelsen Alternativ til vold for å styrke behandlernes kompetanse på vold og seksuelle overgrep, og til å øke familieverntjenestenes behandlingskapasitet på området.

Post 70 Tilskudd til kirkens familieverntjeneste mv., kan nyttes under post 1

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, mener det er avgjørende med et profesjonelt, fungerende familievern med gode kunnskaper og god kapasitet. Flertallet mener videre det er svært viktig å ta i bruk all god familievernkapasitet, også privat og ideell virksomhet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet registrerer at Høyre og Fremskrittspartiet vil ta i bruk all god familievernkapasitet, også i privat og ideell virksomhet uten at bevilgningen styrkes. En slik formulering, uten at det gis økte bevilgninger, vil måtte finansieres av de eksisterende tiltakene i regi av Kirkens familierådgivningskontor, og disse medlemmer kan derfor ikke støtte dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil fremheve regjeringens forslag i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) om å øke bevilgningen til familievernets driftsutgifter med 3 mill. kroner, og familievernets spesielle driftsutgifter med 2 mill. kroner. Dette gir en økning av bevilgningen til driftsutgifter i familievernet på 5 mill. kroner. Flertallet merker seg samtidig at bevilgningen på post 70 om tilskudd til kirkens familieverntjeneste videreføres fra Prop. 1 S (2013–2014).

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at forpliktende foreldreskap, forebygging av samlivsproblemer og et godt samarbeid mellom foreldrene også etter samlivsbrudd, er avgjørende for barns oppvekst. Dette flertallet er derfor glad for at de rød-grønnes svekkelse av det statlige og kirkelige familievernet ikke videreføres av den nye regjeringen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det for barn er viktig å vokse opp med trygge og stabile voksenpersoner og gode sosiale nettverk, og er usikker på hva komiteens flertall legger i begrepet forpliktende foreldreskap. Disse medlemmer er enig i at det er viktig å hindre samlivsproblemer, samt at foreldre etter samlivsbrudd har et godt samarbeid.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti har som mål at hele familievernet i løpet av stortingsperioden skal gis et betydelig større rom for mer forebygging, økt klientbehandling og midler til kompetanseheving.

Dette medlem vil bemerke at tilskuddet som Bufdir overfører til Stiftelsen Kirkens familievern, bør bli gitt til organisasjonens sekretariat, som så fordeler midlene til det enkelte familievernkontor organisasjonen eier, for å sikre en forutsigbarhet som setter organisasjonen i stand til å levere gode og målrettede tilbud til brukerne.

2.7 Kap. 843 Likestillings- og diskrimineringsnemnda

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til forslagene som er lagt fram i Prop. 1 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) og støtter dette.

2.8 Kap. 844 Kontantstøtte

Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

Komiteen viser til at prosentandelen barn med kontantstøtte har gått ned år for år og at det mottas kontantstøtte for om lag 30 pst. av barn i kontantstøttealder. Gjennom utbygging av barnehagekapasitet, reduserte barnehagepriser og omlegging av kontantstøtten slik at barn mellom 13–18 måneder har en høyere sats, har familiene fått mulighet til å tilpasse sine behov og kombinere arbeid og omsorg. Komiteen ser at omleggingen av støtteordningen der barn mellom 13–18 måneder får en høyere sats fordi tilbudet om barnehageplass for denne gruppa har vært begrenset, har fungert etter hensikten. I tilleggsproposisjonen er derfor anslaget på posten oppjustert med 30 mill. kroner på grunn av dette.

Komiteen har merket seg at regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre, gjennom forlik i finanskomiteen, har økt kontantstøtten til 6 000 kroner. Dette utgjør en merkostnad på 199 mill. kroner.

Komiteen viser til at det i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) er lagt inn ytterligere påplussinger på posten med 20 mill. kroner for å møte økt bruk av kontantstøtte.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at dette finansieres ved at det ikke innføres to barnehageopptak pr. år og at satsen for barnehageplass øker.

Disse medlemmer registrerer også at sysselsettingsandelen er lavere for mødre med barn som er 1 og 2 år og mottar kontantstøtte, enn for tilsvarende mødre som ikke mottar kontantstøtte.

Disse medlemmer mener det er svært uheldig fordi det reduserer livslønnen og gir dårligere pensjonsutbetaling for kvinner enn for menn.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til regjeringens mål hvor det erkjennes at hver enkelt familie er forskjellig og har ulike behov og merker seg at regjeringen derfor legger vekt på å sikre familier fleksibilitet og frihet til å velge de løsningene som passer dem best. Flertallet mener kontantstøtten gir alle familier en økonomisk mulighet til å tilbringe mer tid sammen med sine barn i deres første leveår, en mulighet flertallet anser som viktig for å sikre familier reell frihet til å innrette familiehverdagen slik de selv ønsker.

Flertallet finner videre å kunne legge til grunn at etterspørselen etter barnehageplasser vil reduseres som følge av økt kontantstøtte.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, har merket seg at en del kommuner allerede i dag praktiserer løpende opptak, men at utfordringen rundt barnehageopptaket varierer fra kommune til kommune. Dette flertallet ber derfor regjeringen snarest starte arbeidet med kunnskapsinnhenting om kostnader og muligheter for innføring av en mer fleksibel opptaksordning uavhengig av når på året barnet er født. Dette flertallet vil påpeke at to faste hovedopptak heller ikke er en fullgod løsning, og har for øvrig merket seg at Utdanningsforbundet støtter at regjeringen ikke starter innfasing av løsningen hvor alle kommuner pålegges å innføre to hovedopptak i barnehagen.

Dette flertallet merker seg videre at satsen for foreldrebetaling i barnehage kun er justert for prisstigning, som ikke medfører noen reell økning i satsen fra 2013 til 2014. Dette flertallet vil samtidig påpeke at det i budsjettforslaget er tatt høyde for antatt nedgang i etterspørsel etter barnehageplasser som følge av at foreldre selv velger å ikke ha barna i barnehage. Dette innebærer ikke et kutt, men skjer som følge av at økning i satsen for kontantstøtte gir familien større valgfrihet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, mener det er viktig med en betydelig styrking av familiens valgfrihet, blant annet gjennom økt økonomisk støtte til småbarnsfamilier. Flertallet mener videre at økt kontantstøtte fører til slik fleksibilitet.

Flertallet vil understreke at trygghet og tid er viktig for barns oppvekstvillkår. Formålet med kontantstøtten er å gi foreldrene økt valgfrihet og mer tid sammen med barna. Flertallet viser til at gjennom budsjettforliket økes kontantstøtten til 6 000 kroner for ettåringene. Flertallet viser til at formålet med kontantstøtten er å gi foreldrene økt valgfrihet og mer tid sammen med barna. Det gir større muligheter for de som ønsker det å være hjemme mens barna er små, mens de som ønsker å ha barna i barnehage får større muligheter til det, i og med at etterspørselen etter barnehageplasser vil reduseres noe som følge av økt kontantstøtte.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet registrerer at det i finansinnstillingen, Innst. 2 S (2013–2014), legges opp til å øke kontantstøtten for barn mellom 1 og 2 år. Disse medlemmer viser til at flertallet finansierer dette med et betydelig kutt på 344 mill. kroner i barnehagebevilgningen. Dette betyr om lag 4 100 færre barnehageplasser, noe som medfører at den skrittvise opptrappingen mot målet om rullerende opptak fjernes samtidig som barnehageprisene øker. Disse medlemmer mener dette fører til mindre valgfrihet for foreldrene og støtter derfor ikke denne prioriteringen.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at kontantstøtte i dag kun kan gis med hel eller halv sats, og at halv sats fordrer at barnet har en maksimal oppholdstid i barnehage på under 20 timer. For mange vil det i praksis si maks en dag i barnehage, siden mange kommuner ikke har barnehager med mindre enn 10 timers daglig åpningstid. Dette medlem mener en langt mer fleksibel ordning må etableres, der en dag i barnehage kun må tilsvare trekk i en dags kontantstøtte. Da kan foreldre enklere finne de beste løsningene for sine familier, og en bedre valgfrihet sikres.

2.9 Kap. 845 Barnetrygd

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet merker seg at i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) er finnmarks- og svalbardtillegget i barnetrygden fjernet med begrunnelse i at medianinntekten etter skatt for husholdninger med barn ligger over landsgjennomsnittet og fortsatt vil gjøre det ved denne reduksjonen. Disse medlemmer mener det er rett å videreføre tillegget med bakgrunn i at det er behov for tiltak som stimulerer til bosetting i landsdelen, og at dette er et viktig grep for å få barnefamilier til å bli boende.

Komiteen viser til brev fra Barne-. likestillings- og inkluderingsdepartementet til Stortinget av 15. november 2013, hvor det fremgår at grunnet tekniske forhold er det ikke mulig å gjennomføre forslaget med iverksetting fra 1. januar 2014. Departementet varsler at iverksetting 1. april 2014 vil være mulig.

2.10 Kap. 846 Forsknings- og utredningsvirksomhet, tilskudd mv.

Komiteen vil understreke betydningen av forskning for å få et bredt kunnskapsgrunnlag for familie- og likestillingspolitikken, og mener utredningsvirksomhet og tilskuddsordninger understøtter arbeidet for likestilling og et bedre diskrimineringsvern for alle.

Komiteen vil understreke betydningen av en tilskuddsordning til de frivillige organisasjonene som kan supplere og korrigere det offentlige familie- og likestillingspolitiske arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet registrerer at regjeringen Solberg legger opp til en reversering av viktige virkemidler på likestillingsområdet. Dette synliggjøres bl.a. på dette kapittelet, gjennom å reversere forslag om et nasjonalt veiledningssenter og program mot seksuell trakassering slik det var foreslått i Prop. 1 S (2013–2014).

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 50

Komiteen merker seg at midlene foreslått i Prop. 1 S (2013–2014) kuttes med 4 mill. kroner i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), og at dette kuttet består i å likevel ikke i 2014 gjennomføre etablering av en nasjonal veiledningstjeneste og utvikle et landsdekkende program mot seksuell trakassering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til regjeringspartienes politiske plattform hvor det fremgår at regjeringen vil styrke den universelle likestillingen og skape et bedre diskrimineringsvern for alle, uavhengig av funksjonsevne, religion, legning, etnisk bakgrunn eller kjønn.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, erkjenner eksisterende likestillings- og diskrimineringsutfordringer, og fremhever derfor regjeringens mål om å styrke likestillingen og skape et bedre diskrimineringsvern for alle ved å fremme forslag om en universell likestillings- og diskrimineringslov. En slik lov vil samle de forskjellige diskrimineringsgrunnlagene under ett, som vil gi en mer brukervennlig likestillings- og diskrimineringslovgivning. Flertallet merker seg regjeringens forslag om å basere likestillings- og antidiskrimineringsarbeidet på eksisterende ressursmiljøer.

Flertallet fremhever at vold og tvang i nære relasjoner er alvorlige utfordringer innen kjønnslikestilling og merker seg at regjeringen vil styrke kompetansen i det samlede offentlige hjelpeapparatet, og bedre koordineringen av arbeidet med å bekjempe disse utfordringene. Flertallet fremhever videre regjeringens mål om å gjennomføre et kompetanseløft for de kvinnedominerte yrkene, som er et viktig tiltak for å nå målet om reell likestilling innenfor arbeidsmarkedet. Her vises det blant annet til regjeringens forslag i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) om å øke bevilgningsforslaget med 10 mill. kroner for å bedre lederutdanningen for styrere i barnehager.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det fortsatt er store kjønnsspesifikke likestillingsutfordringer, og at det derfor fortsatt er behov for innsats for å redusere disse forskjellene.

Post 60 Tilskudd til likestillingsarbeid i kommunal sektor

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti merker seg at midlene foreslått i Prop. 1 S (2013–2014) til en egen tilskuddsordning som del av programmet Likestilte kommuner, ikke prioriteres i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), der dette tilskuddet foreslås avviklet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter forslaget i Prop. 1 S (2013–2014) om å gi tilskudd til et utvalg kommuner for å fremme likestillingsperspektivet i politikk og tjenesteyting som en oppfølging av programmet Likestilte kommuner. Disse medlemmer mener dette må ses i sammenheng med kommunevalget i 2015 og at et slikt program kan være med på å motivere flere kvinner til å delta i kommunepolitikken.

Post 70 Tilskudd

Komiteen merker seg at midlene til Harry Benjamin ressurssenter (HBRS) i Prop. 1 S (2013–2014) foreslås overført til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), og at ansvaret for å vurdere tilskudd til HBRS overføres fra Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) til HOD.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at tilskuddsmidlene foreslått brukt under post 70 er til tiltak og prosjekter for å fremme kjønnslikestilling, og tilskudd til frivillige organisasjoner.

Disse medlemmer merker seg at det i Prop. 1 S (2013–2014) foreslås å overføre en del av oppgavene Reform – Ressurssenter for menn nå har, til Bufdir.

Disse medlemmer merker seg at det i Prop. 1 S (2013–2014) er foreslått å bevilge 10 mill. kroner til å støtte opp under trepartssamarbeidet om likestilling i arbeidslivet, og 2 mill. kroner i økt ramme for tilskuddsordningen til familie- og likestillingspolitiske organisasjoner. Disse medlemmer merker seg videre at disse bevilgningene ikke foreslås i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Reform – ressurssenter for menn har fått sine bevilgninger over denne posten. I Prop. 1 S (2013–2014) foreslo den rød-grønne regjeringen å legge tilskuddet til Reform inn under Bufdir som en del av endringen i likestillingsapparatet. I Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) reverserer regjeringen endringene i likestillingsapparatet. Som en konsekvens av dette foreslår disse medlemmer å flytte 0,8 mill. kroner til Reform tilbake til kap. 846 post 70 fra kap. 850 post 1.

Disse medlemmer øker derfor bevilgningen på denne posten med 0,8 mill. kroner.

Post 72 Tiltak for lesbiske og homofile

Komiteen viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Komiteen ser at dagens handlingsplan for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT) har en funksjonstid ut 2013, og mener at den skal legge til rette for en kunnskapsbasert tilnærming og en effektiv bruk av ressurser. Komiteen mener det både er riktig og viktig å videreføre arbeidet på dette fagområdet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet forutsetter at handlingsplanen legges frem i 2014.

Post 73 Tilskudd til likestillingssentre

Komiteen viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Post 79 Tilskudd til internasjonalt familie- og likestillingsarbeid

Komiteen merker seg at det i Prop. 1 S (2013–2014) foreslås en økning i bevilgningen til tilskudd til internasjonalt familie- og likestillingsarbeid, opp til 8,2 mill. kroner, og at dette skal dekke Norges deltakelse i EU-program på BLDs ansvarsområder. Komiteen merker seg videre at det i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) påpekes at det i de senere år har vært relativt store overføringer av ubrukte bevilgninger på denne posten, og at dette tilskuddet derfor foreslås redusert med 5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti forutsetter at denne reduksjonen ikke er til hinder for framtidig deltakelse i EU-programmet.

2.11 Kap. 849 Likestillings- og diskrimineringsombudet

Post 50 Basisbevilgning

Komiteen har merket seg at den planlagte strategiendringen i 2012, hvor det skulle legges mer vekt på veiledning, har vært virkningsfull og antallet klagesaker har gått ned. Komiteen merker seg at hovedtyngden av veiledningssaker gjelder arbeidsliv og at dette området er et av 4 hovedområder for ombudet i 2014. Komiteen har for øvrig ikke merknader til ombudets mål og strategier for 2014 slik de er beskrevet i Prop. 1 S (2013–2014).

2.12 Kap. 850 Barneombudet

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen vil peke på Barneombudets viktige rolle i å fremme barns interesser overfor det offentlige og det private, samt å følge med i utviklingen av barns oppvekstvilkår.

Komiteen viser til redegjørelsen for Barneombudets arbeid i Prop. 1 S (2013–2014) og merker seg strategiene og tiltakene ombudet vil prioritere i 2014. Komiteen merker seg at ombudet vil arbeide for at barn ikke blir utsatt for tvang i noen offentlig institusjon, at barn skal sikres et godt kommunalt helsetilbud og at barn med psykiske og fysiske helseproblemer skal få den hjelpen de har behov for. Videre at ombudet skal arbeide for at rettsapparatet er barnesensitivt, og at en prioritert oppgave vil være å gjøre barn kjent med barnekonvensjonen og Barneombudet – og at programmet for Grunnlovsjubileet 2014 er tenkt å bidra til dette. Videre at barn skal få oppfylt retten de har til utdanning i en trygg og inkluderende skole, at barn har reell tilgang til nasjonale og internasjonale klageorgan og at barns retter internasjonalt styrkes.

Komiteen vil understreke Barneombudets frie og selvstendige rolle. Det er viktig for ombudets integritet og tillit at uttalelser gis på et godt faglig grunnlag. Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

2.13 Kap. 852 Adopsjonsstøtte

Post 70 Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet, overslagsbevilgning

Komiteen viser til at det er høye kostnader knyttet til det å adoptere barn fra utlandet. Komiteen viser videre til at tilskuddet til foreldre som adopterer barn fra utlandet ble innført i 1992 for å motvirke en skjev sosial fordeling av adopsjon knyttet til foreldrenes økonomi. Komiteen vil understreke at dette utjevningstiltaket er svært viktig. Komiteen har merket seg at ordningen med tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet, i Prop. 1 S (2013–2014) foreslås prisjustert og dermed vil utgjøre 46 920 kroner pr. barn i 2014.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ønsker at adopsjonsstøtten skal økes betydelig utover prisjustering i kommende år.

2.14 Kap. 853 Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker

Komiteen viser til at fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker har avgjørelsesmyndighet i tvangssaker i barnevernloven, sosialtjenesteloven og smittevernloven. Komiteen viser til at over 90 pst. er saker etter barnevernloven.

Komiteen merker seg at fylkesnemndene har arbeidet målbevisst for å redusere restanser og få til en raskere behandling av innkomne saker. Fylkesnemndene fikk i revidert nasjonalbudsjett for 2012 tilført 10 mill. kroner til tiltak for å bedre saksbehandlingstiden, og komiteen merker seg at midlene er brukt til å ansette flere nemndledere. Dette har gitt resultater, og komiteen er fornøyd med at forskjellen i tid for fastsetting av møtetiden mellom nemndene er redusert med 10 uker i løpet av 2012. Komiteen viser til at flere gamle saker nå er avsluttet og restansene er redusert med bakgrunn i denne bevilgningen og det målbevisste arbeidet som er gjort. Komiteen merker seg den store økning på 12 pst. flere saker i 2012 kontra 2011.

2.15 Kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet

Komiteen mener det er viktig at alle barn og unge er sikret likeverdige tilbud, og at det er lagt til rette for at alle har like muligheter for utvikling uavhengig av familie og sosial bakgrunn eller hvor i landet en bor. Komiteen vil vise til FNs konvensjon om barnerettigheter som et grunnlag for utformingen av politikken på dette området.

Komiteen viser til at det har vært en kraftig satsing på det kommunale barnevernet blant annet med nye stillinger, nye krav til kommunenes tilsyn med barn i fosterhjem og kompetansehevende tiltak. Komiteen merker seg at det er flere barn som trenger hjelp fra barnevernet, og at det fremdeles er behov for å øke kapasiteten og kompetansen i barnevernstjenesten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er viktig med god kompetanse i barnevernet. Disse medlemmer viser til riksrevisors bemerkning i Dokument 1 (2013–2014) om barnevernsbarns mangelfulle tilbud på utdanning og dårlig oppfølging av barn i statlige barnevernsinstitusjoner når det gjelder dette, og mener dette må følges nøye opp videre. Både når det gjelder organisering og bruk av ressurser er det etter disse medlemmers mening viktig å forbedre, for å utnytte de ressurser som bevilges til beste for barna.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, vil påpeke det offentliges særskilte ansvar for å gi særskilt beskyttelse og omsorg til barn som trenger det. Flertallet vil derfor uttrykke tilfredshet med at regjeringen legger opp til en ytterligere styrking av barnevernsfeltet i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Flertallet vil særlig vise til at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslår å fremskynde innfasingen av et mer profesjonalisert tilsynsansvar med barn i fosterhjem, slik at dette kan settes i gang allerede fra 1. februar 2014 ved å øke bevilgningene til dette formål med 15 mill. kroner. Flertallet finner dette viktig for å styrke rettssikkerheten og tryggheten til barn under barnevernets omsorg. Flertalleter videre opptatt av å tette hullene i det offentlige sikkerhetsnettet, og vil her peke på bedre skolegang for barnevernsbarn som en viktig satsing for den nye regjeringen. Flertallet mener det å lykkes i skole og utdanning er en av enkeltfaktorene som har størst betydning for hvordan unge får et godt voksenliv, og støtter regjeringens forslag om en egen satsing på 10 mill. kroner til tiltak som skal gi barn i barnevernet bedre tilpasset skolegang.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 71

Komiteen viser til at denne posten dekker blant annet utgifter til ulike forebyggende tiltak og kompetansebygging. Komiteen merker seg at i Prop. 1 S (2013–2014) ønsker man å styrke kompetansen om vold og seksuelle overgrep mot barn for barnevernsansatte. Komiteen merker seg også at det skal gjennomføres en levekårsundersøkelse for barn på flukt, som en oppfølging av Meld. St. 27 (2011–2012) Barn på flukt, og mener at dette er positivt.

Komiteen har også merket seg at Statens Helsetilsyn er foreslått styrket med 4 mill. kroner i 2013 til stillinger som skal jobbe med tilsyn på barnevernsområdet.

Komiteen har merket seg programmet for familierettledning, Nurse Family Partnership, som et tiltak som kan brukes for å satse på forebyggende tiltak av psykososiale problemer blant barn og unge.

Komiteen viser til at man i Prop. 1 S (2013–2014) følger opp utviklingen av vold og overgrep mot barn.

Komiteen har merket seg at i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslår regjeringen å bevilge 10 mill. kroner til tiltak rettet mot å gi barn under barnevernets omsorg bedre tilpasset skolegang, blant annet ved å styrke samarbeidet mellom skole og barnevern slik at flere barn i barnevernet fullfører sin skolegang.

Komiteen har videre merket seg at i Prop. 1 S (2013–2014) er det foreslått 3,5 mill. kroner til omfangsundersøkelser av vold mot barn. I Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslås det derimot å prioritere konkrete tiltak framfor flere utredninger på dette området, og det foreslås derfor at bevilgningen i stedet omfordeles til behandlingstilbudet for unge voldsutøvere og stimuleringsmidler til foreldreveiledning og andre omsorgsendrende tiltak, med henholdsvis 2 mill. kroner og 1,5 mill. kroner. Det vises til omtale under kap. 842 post 21 og kap. 854 post 61.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, ser at regjeringen i 2014 har prioritert behandlingstilbud og veiledning knyttet til vold mot barn fremfor å igangsette en omfangsundersøkelse. Flertallet mener det er en riktig prioritering, men understreker også at det er viktig at regjeringen iverksetter gode rutiner for å kartlegge omfanget av vold mot barn. Flertallet mener det er svært viktig at vold og overgrep mot barn i størst mulig grad blir forebygget, og at det blir avdekket så tidlig som mulig. Flertallet er derfor svært tilfreds med at regjeringsplattformen signaliserer viktigheten av et tettere samarbeid mellom barnevern, helsestasjon, barnehage, skole, politi og Nav. Flertallet mener at barnevernets kompetanse knyttet til vanskelige samtaler med barn må ligge i barnevernspedagogutdanningen, og ikke som en symbolbevilgning i ett enkelt statsbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti har merket seg at i Prop. 1 S (2013–2014) er det foreslått 5,5 mill. kroner til å utarbeide et felles opplæringsprogram og holde felles opplæring for ulike faggrupper i kommunene i hvordan snakke med barn om vold og seksuelle overgrep. I tilleggsproposisjonen foreslås det derimot at dette tiltaket likevel ikke gjennomføres i 2014.

Komiteen viser til at i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) økes forslaget til bevilgning på kap. 854 post 21 med 1 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er overrasket over at det kuttes 3.5 mill. kroner til omfangsundersøkelser av vold mot barn i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Disse midlene omfordeles til behandlingstilbud og veiledningstilbud. Disse medlemmer mener at omfangsundersøkelsen er avgjørende for kunnskap om hvilke tiltak som trengs og hvor mange barn som er utsatt for vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep, og er skuffet over at regjeringen kutter bevilgningen til dette viktige tiltaket.

Disse medlemmer viser til behandlingen av Meld. St. 15 (2012–2013) Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner, der innstillingen sier følgende:

«Komiteen vil understreke behovet for statistikk hva gjelder vold mot barn.

Komiteen viser til at UNICEF Norge under høring påpekte at det fortsatt er behov for mer og bedre kunnskap og oversikt om vold og overgrep som rammer barn og unge. Det statistikkgrunnlaget vi har i dag, begynner å bli utdatert. Komiteen viser til at vi mangler relevant statistikk om vold mot barn, herunder barn som vitne til vold i sentrale registre i politiet. Kunnskap om, og synliggjøring av volden, er nødvendig for å iverksette riktige tiltak.

Komiteen viser til at regjeringen har bedt Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) om å gjennomføre en landsomfattende omfangsstudie av vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep. Denne vil omfatte barn i den forstand at NKVTS vil spørre om voldserfaringer fra barndommen.

På denne bakgrunn foreslår komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre følgende:

'Stortinget ber regjeringen sørge for bedre og mer kontinuerlig statistikk om vold og overgrep mot barn, herunder barn som vitne til vold.'»

Disse medlemmer ser at det i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) er kuttet i opplæringsprogrammet for ulike faggrupper i kommunene i å snakke med barn om vold og seksuelle overgrep, den såkalte «Barnesamtalen». Disse medlemmer mener at regjerningen med disse to kuttene viser at de ikke prioriterer gode tiltak som kan forebygge og avdekke overgrep og vold. Disse medlemmer mener at dette er et opplæringsprogram som ansatte i kommunene ville hatt stor nytte av, og at tiltakene kunne bidratt til å avsløre vold og overgrep i nære relasjoner, som ofte kan være vanskelig å avdekke uten god kompetanse om temaet.

Disse medlemmer er positiv til å etablere et nasjonalt opplæringstilbud når det gjelder håndteringer av undersøkelser i barnevernet, og støtter at det settes av 9,5 mill. kroner til dette. Disse medlemmer støtter også arbeidet som gjøres for å bedre barns medvirkning som en integrert og naturlig del av arbeidsmetodene og holdningene i hjelpeapparatet, og støtter opp om at det settes av 5,5 mill. kroner til kompetansemidler der kommunene kan søke om å delta.

Disse medlemmer mener at det er viktig å undersøke hvor stort omfanget er når det gjelder vold mot barn for å kunne sette inn tiltak som kan målrettes enda bedre. Det å omprioritere til behandlingstilbud og veiledning vil etter disse medlemmers vurdering ikke kunne erstatte det formålet omfangsundersøkelsen var ment å være.

Post 22 Barnesakkyndig kommisjon

Komiteen merker seg at det er satt i gang evaluering av kommisjonen i 2013, og avventer resultatene av denne for å se om det skal gjøres endringer i kommisjonsarbeidet og sammensetningen.

Post 60 Kommunalt barnevern

Komiteen mener det fremdeles er behov for økt kapasitet i barnevernet, og at det også er behov for å utjevne forskjellen i kommunene. Komiteen mener at en styrking av barnevernet med flere stillinger vil sikre barn et likeverdig tilbud. De senere års målrettede satsing på flere stillinger og økt kompetanse, er etter komiteens mening rett vei å gå.

Komiteen viser til at i Prop. 1 S (2013–2014) er det foreslått 2 mill. kroner over kap. 854 post 61 til stimuleringsmidler til foreldreveiledning og andre omsorgsendrende tiltak. Foreldreveiledning kan gi foreldre kunnskap om hva som fremmer god tilknytning og gode livsvilkår for barn, og bidrar til å styrke foreldrenes muligheter til å gi sine barn en god, trygg og forutsigbar omsorg. Dette kan forhindre skjevutvikling hos barna. Komiteen viser til at regjeringen foreslår å omprioritere ytterligere 1,5 mill. kroner til dette formålet, fra kap. 854 post 21. Samlet bevilgning til formålet blir dermed 3,5 mill. kroner.

Komiteen viser til at forslaget til bevilgning på kap. 854 post 61 økes med 1,5 mill. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, er av den klare oppfatning at fremtidens barnevern må ivareta hele familien, men at hovedfokuset alltid må være barnas rettigheter og at prinsippet om barnets beste skal være avgjørende. Barnevernstjenesten skal være en viktig hjelpeinstans for familier med problemer, og er derfor avhengig av tillit for å kunne utføre dette arbeidet på en forsvarlig og tillitvekkende måte. Det kommunale barnevernet er nærmest til å utføre denne oppgaven, og det er førstelinjetjenesten som har best kunnskap til å hjelpe den enkelte familie. Saksbehandlingen må være både grundig og effektiv. For å kunne gi et best mulig tilbud mener flertallet det er svært viktig å ta i bruk all tilfredsstillende barnevernskapasitet, også privat og ideell. Flertallet ber regjeringen følge opp, og sikre, at private og ideelle tilbydere av barnevernstjenester blir benyttet, og viser for øvrig til sine merknader i Innst. 395 L (2012–2013) og regjeringens mål for et bedre barnevern.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartietmener at det er viktig å ha tilstrekkelige institusjonsplasser med høy utnyttelse, og at kapasiteten i de offentlige institusjonene må utnyttes først. Disse medlemmer mener at ideelle og private institusjoner er et viktig supplement.

Disse medlemmer registrerer at det ikke er noen øking på posten, og dersom all tilfredsstillende barnevernskapasitet skal utnyttes slik flertallet ønsker, må bevilgningen økes.

Post 61 Utvikling i kommunene

Komiteen merker seg at alarmtelefonen for barn og unge i Kristiansand nå blir et permanent tilbud med avtale mellom kommunen og staten.

Komiteen viser til forsøk som er gjennomført i flere kommuner for å sikre tidlig intervensjon, samarbeid og systematisk oppfølging av barn av psykisk syke og rusmisbrukende foreldre. Komiteen viser til at disse forsøkene har gitt gode resultater.

Post 65 Refusjon av kommunale utgifter til barnevernstiltak knyttet til enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger, overslagsbevilgning

Komiteen merker seg at egenandelen når det gjelder barnevernstiltak knyttet til enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger øker fra 15 524 kroner til 16 050 kroner per barn i Prop. 1 S (2013–2014), noe som tilsvarer prisjusteringen. Komiteen merker seg videre at det foreslås å redusere andel av utgifter som skal refunderes fra 100 pst. til 90 pst. av utgiftene utover den kommunale egenandelen, og støtter dette.

Komiteen viser til at bevilgningen skal dekke refusjon av kommunale utgifter til barnevernstiltak for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger som blir bosatt i kommunene. Utgiftsnivået på posten avhenger av antall barn som blir bosatt, andelen av de enslige mindreårige som har behov for tiltak fra barnevernet og utgiftene per tiltak.

Komiteen merker seg at i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) ventes nå at et høyere antall barn blir bosatt i 2013 enn det som lå til grunn for Prop. 1 S (2013–2014). Isolert sett tilsier dette et økt bevilgningsbehov på 22,4 mill. kroner.

Komiteen har videre merket seg at i Prop. 1 S (2013–2014) ble det foreslått at kommunene kun skulle få refundert 90 pst. av sine utgifter utover egenandelen. Komiteen merker seg at den reduserte refusjonen gjelder også eventuelle krav fra foregående år som behandles i 2014. Forslaget anslås å redusere refusjonsutbetalingene med ytterligere 120 mill. kroner i 2014 sammenlignet med Prop. 1 S (2013–2014). Regjeringen vil vurdere endringer i utformingen av ordningen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at regjeringen Stoltenberg II i Prop. 1 S (2013–2014) foreslo å redusere statens refusjon til kommunenes barnevernstiltak for enslige mindreårige asylsøkere.

Flertallet viser videre til den utviklingen som har vært, fra at 30 pst. av kommunene benyttet seg av refusjonsordningen i 2010, til at det nå gjøres mer rutinemessig for alle kommuner som bosetter enslige mindreårige asylsøkere. Flertallet er opptatt av at det foretas en individuell vurdering i hvert enkelt tilfelle, slik loven forutsetter. Flertallet viser videre til at 120 mill. kroner nå er omprioritert til kap. 821 post 61, som er det særskilte tilskuddet ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger og forutsetter at endringen i posteringen bidrar til at de kommuner som gjør en jobb med å bosette de enslige mindreårige asylsøkere får midler som kompenserer for egenandelsøkningen i barnevernstiltak for denne gruppen.

Komiteen viser til at i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) reduseres bevilgningsbehovet på posten med 1 mill. kroner på grunn av forslaget om redusert tilleggskvote for overføringsflyktninger.

Komiteen viser til at til sammen foreslås bevilgningen på kap. 854 post 65 redusert med 98,6 mill. kroner i 2014.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartietviser til at det i finansinnstillingen, Innst. 2 S (2013–2014), er lagt inn 120 mill. kroner under generelle integreringstiltak, for delvis å redusere kuttene i Prop. 1S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), men registrerer at dette er endret i kommunalkomiteens innstilling, slik at økningen er lagt på post 61 og ikke på post 60 som det fremgår av finansinnstillingen.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, i finansinnstillingen (Innst. 2 S (2013–2014)) har styrket kap. 845 post 65 i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets budsjett med 120 mill. kroner. Dette vil fjerne forslaget i Prop. 1 S (2013–2014) om å redusere andelen av utgiftene som kan refunderes av staten fra 100 pst. til 90 pst. av utgifter som overstiger egenandelen. Disse medlemmer viser til brev fra KS til kommunene og innspill fra flere kommuner og organisasjoner som varsler at å redusere andelen av utgiftene som kan refunderes av staten for kommunenes tiltak for enslige mindreårige asylsøkere, kan føre til at flere kommuner bygger ned tiltak. Disse medlemmer viser videre til opplysninger fra IMDI om at gjeldende ordninger har bidratt til at enslige, mindreårige asylsøkere har blitt relativt raskt bosatt. Disse medlemmer er kritiske til regjeringspartienes forslag om at kommunene kun skal få refundert 80 pst. av sine utgifter utover egenandelen til barnevernstiltak knyttet til enslige mindreårige asylsøkere. Dette kan få svært uheldige konsekvenser for bosettingen og oppfølgingen av enslige mindreårige asylsøkere. Regjeringspartiene, Venstre og Kristelig Folkeparti foreslår i sin budsjettavtale at kap. 821 post 61 økes med 120 mill. kroner som kompensasjon for kuttet på 240 mill. kroner på kap. 854 post 65.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er glad for at kuttet i kommunenes refusjoner til deres utgifter til enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger, som først ble kuttet med 10 pst. i Prop. 1 S (2013–2014), og som i Prop. 1 S Tillegg (2013–2014) ble ytterligere kuttet med 10 pst., ble reversert med 10 pst. i budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre, jf. kap. 821 post 60 i Innst. 2 S (2013–2014).

Post 71 Utvikling og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 21

Komiteen viser til at målet for bevilgningen under denne posten er et bedre barne- og ungdomsvern, og at denne posten er benyttet til to tilskuddsordninger, tilskudd til organisasjoner i barne- og ungdomsvernet, og til utvikling og samhandlingsprosjekter i barne- og ungdomsvernet. Komiteen mener at dette er viktige tilskudd som bidrar til engasjement og medansvar. Komiteen viser til at tiltak i Handlingsplan mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse skal lyses ut med egne tildelingskriterier, og merker seg at det samme kan være aktuelt når det gjelder Handlingsplan mot vold i nære relasjoner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til merknad fra Høyre og Fremskrittspartiet til post 60, og mener det er viktig i tillegg å satse på utvikling av økt kompetanse i barnevernssektoren. Dette er avgjørende for å sikre gode forebyggende tiltak og tilrettelegging for vanskeligstilte familier. Flertallet mener det er viktig at regjeringen følger opp arbeidet med kompetanseutvikling i barnevernet.

Post 72 Tilskudd til forskning og utvikling i barnevernet

Komiteen er kjent med at denne bevilgningen går til forskning og utvikling av nye metoder rettet mot barn og unge med alvorlige adferdsproblemer, og implementeringen av disse. Komiteen merker seg at størsteparten av bevilgningen går til Adferdssenteret, som har det nasjonale ansvaret. Komiteen er fornøyd med at det opprettes modul rettet mot ledelse av barnevernsinstitusjoner på mastergradsnivå.

2.16 Kap. 855 Statlig forvaltning av barnevernet

Post 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 22 og post 60

Komiteen viser til at alle barnevernsvedtak fattes i kommunene, noe som styrer inntaket når det gjelder det statlige barnevernet. Komiteen merker seg at antall barn som trenger tiltak øker, og mener det viktigste og beste er å sørge for fosterhjem som er tilpasset det aktuelle barnets behov. Komiteen er kjent med at altfor mange barn venter på fosterhjem, og mener det er viktig å fortsette å rekruttere flere fosterforeldre. Det er etter komiteens mening viktig at nær slekt også er å betrakte som aktuelle, dersom barn må flytte.

Komiteen mener det er viktig å styrke fosterhjemtjenestene med nye stillinger og sørge for en enda bedre kvalitet og kompetanse på fosterfamiliene.

Komiteen er opptatt av å legge til rette for en god oppvekst for alle barn og mener at en god barndom ikke bare varer hele livet, men i generasjoner. Komiteen er av den klare oppfatning at fremtidens barnevern må ivareta hele familien, men at hovedfokuset alltid må være barnas rettigheter. Dette innebærer at barnevernstjenesten skal være en viktig hjelpeinstans for familier med problemer, og derfor er avhengig av tillit for å kunne utføre dette arbeidet på en forsvarlig og tillitvekkende måte.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til merknadene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti i Innst. 395 L (2012–2013) og regjeringens mål for et bedre barnevern.

Post 22 Kjøp av private barnevernstjenester, kan nyttes under post 1

Komiteen vil understreke at frivillige og ideelle organisasjoner bygger tillit mellom mennesker, motiverer til innsats, mobiliserer skaperkraft og omsorg og representerer tradisjoner og kunnskap som utgjør den tredje vei i samfunnet mellom stat og marked.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, ber regjeringen følge opp og sikre at private og ideelle barnevernstjenester blir benyttet.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til betydningen av at barneverntjenesten organiseres slik at det oppnås best mulig kvalitet i tiltaket for hvert enkelt barn, til en lavest mulig pris. For å sikre at fellesskapet kan gi best mulig hjelp til de barna som trenger det, er det vesentlig at både kvalitet og pris alltid vektlegges ved valg av tiltak, og at det beste og mest kostnadseffektive tiltaket velges uavhengig av hvem som leverer tiltaket. Dette flertallet mener private aktører er med på å sikre et mangfold i behandlingstilbudet, samtidig som offentlige myndigheter setter rammene og fører kontroll med kvaliteten. På denne måten dekkes to viktige behov: Brukernes behov for tilpasset oppfølgning gjennom et mangfold av enheter og institusjoner, og behovet for sikkerhet knyttet til at alle som driver med offentlige midler skal ha høy kvalitet og integritet i alt som gjøres. Dette flertallet vil påpeke det uheldige i at regjeringen Stoltenberg valgte å begrense samarbeidet med private aktører på bakgrunn av ideologi. Det sentrale argumentet for bruk av private aktører må alltid være mangfold, valgfrihet og kvalitet til barns beste. Dette flertallet ber regjeringen sikre full åpenhet om innhold, kvalitet og pris i barnevernstilbudet hos alle leverandører, inkludert statlige tiltak, og innføre godkjennings- og kontrollordninger med kvalitetskriterier for alle aktører. Dette flertallet ber også regjeringen starte arbeidet med å legge til rette for at kommunene friere skal kunne velge barnevernstiltak, etter en vurdering av kvalitet, pris og hva som gir best hjelp til det enkelte barn. Dette flertallet vil fremheve at hensynet til barnets beste, og hensynet til bærekraftig og effektiv bruk av fellesskapets ressurser bør sikres ved at private og ideelle tilbydere av barnevernstjenester likestilles med offentlige leverandører.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til samarbeidsavtalen mellom staten og ideell sektor om leveranser av helse- og sosialtjenester, og ber om at den nye regjeringen slutter seg til denne så snart som mulig, og at den videreutvikles. Disse medlemmer vil peke på at en videreutvikling av avtalen bør innebære gode og fleksible avtaler for ideelle aktører, arbeid for å løse pensjonsproblemet, samt å involvere ideelle aktører mer i forskning, utvikling, og i å utvikle et mangfold i behandlingstilbudet.

Disse medlemmer er opptatt av å ta vare på de ideelle aktørene, nettopp fordi den idealismen og de verdiene de står for, har en egenverdi i velferdssamfunnet.

Disse medlemmer mener det er svært viktig å beholde de ideelle aktørene på barnevernsfeltet.

Disse medlemmene viser til at hvis kommende anbudskonkurranser om barnevernsplasser som i dag drives av ideelle aktører ikke forbeholdes disse, så vil ulikhetene i pensjonskostnadene mellom ideelle og private barnevernsaktører, kunne føre til at det ideelle innslaget på barnevernsfeltet blir nedlagt.

Disse medlemmer vil at unntaket i regelverket om offentlige anskaffelser, som gir oppdragsgiver mulighet til å begrense konkurransen til å omfatte ideelle organisasjoner, blir benyttet, slik at kommende anbudskonkurranser om plasser i barnevernet som i dag drives av ideelle organisasjoner, forbeholdes ideelle organisasjoner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartietviser til at det offentlige i dag kjøper rundt halvparten av sine barnevernstjenester hos ideelle eller private barnevernstiltak. Disse medlemmer støtter den måten anbudsrundene i dag gjennomføres på og viser til den omleggingen som regjeringen Stoltenberg gjorde med å forbeholde de fleste anbud til ideelle organisasjoner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at ideelle aktører i barnevernet har ledig kapasitet og høy kompetanse, og at de driver mer kostnadseffektivt enn de statlige institusjonene. Dette medlem ønsker derfor at ideelle aktører brukes i økt grad, for å styrke den spisse enden av barnevernet og bidra til høyere tjenesteproduksjon.

2.17 Kap. 856 Barnevernets omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at posten dekker utgifter til drift av omsorgssentra for barn og unge, til å kjøpe plasser i private tiltak, og til bosetting av enslige mindreårige asylsøkere. Komiteen registrerer at det er svingninger i behovet, og at det er usikkerhet i forbindelse med antall barn som bor i omsorgssentrene til enhver tid. Det er derfor, slik komiteen ser det, viktig at det gis rom for slike svingninger.

Komiteenviser tilgjennomsnittlig belegg i omsorgssentrene i 2014 anslås nå til å være 70 barn, noe som er ti flere enn det som er lagt til grunn i Prop. 1 S (2013–2014).

Komiteen viser til at i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslås det at bevilgningen på kap. 3856 post 4 derfor økes med 15,5 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, ber regjeringen vurdere tiltak for å utjevne forskjellsbehandling av enslige mindreårige asylsøkere over og under 15 år.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år ikke er underlagt barnevernets omsorg. Slik forskjellsbehandling av barn over og under 15 år har ført til sterk kritikk fra FN for brudd på barns rettigheter etter barnekonvensjonen og diskriminering av barn på bakgrunn av alder. Dette medlem ber regjeringen vurdere tiltak for å rette opp denne skjevheten.

2.18 Kap. 857 Barne- og ungdomstiltak

Komiteen viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Post 60 Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn, kan overføres

Komiteen viser til at post 60 omfatter tiltak for å motvirke vold, mobbing, kriminalitet, rasisme, diskriminering, radikalisering og andre negative trekk i barne- og ungdomsmiljø. Komiteen mener det er viktig å videreføre en slik satsing i storbyer hvor barn er mer utsatt. Komiteen merker seg at tiltak for å bekjempe barnefattigdom er flyttet fra post 60 til ny post 61.

Post 61 Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom

Komiteen viser til ny post 61 og regjeringens forslag til en nasjonal tilskuddsordning for barnefattigdom.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til regjeringens fokus på å sikre barn trygge og sikre oppvekstsvilkår, og støtter dette tiltaket som vil sikre vanskeligstilte barn og familier muligheter til økt livsutfoldelse.

Komiteen mener samfunnet bør ta et ekstra ansvar for å sikre at barn som vokser opp i lavinntektsfamilier blir inkludert på så mange arenaer som mulig på en likeverdig måte.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til samarbeidsavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre, der det står at det skal utarbeides en tiltakspakke rettet mot barn i fattige familier, jf. disse partienes felles representantforslag (Dokument 8:125 S (2012–2013)).

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre, hvor en tilleggsbevilgning på 15 mill. kroner ble øremerket tilbud til barn av rusmisbrukere.

Komiteen vil peke på pilotprosjektet FRI som drives av Kirkens Bymisjon. FRI følger opp kriminelle rusmisbrukere som er ferdige med soning. Vesentlig i arbeidet er å gi hjelp til å gjenoppta kontakt og samvær med egne barn, som på denne måten får kontakt med og hjelp til å bygge gode relasjoner til sine foreldre. Komiteen merker seg at en rekke barnefamilier har kommet sammen igjen og barna kan få en oppvekst med rusfrie foreldre. Komiteen vil også peke på Blå Kors-tilbudet «Barnas stasjon». Barn som vokser opp med foreldre med rusproblemer/psykiske vansker, står ofte i fare for å vokse opp i fattigdom. Å hjelpe familier med rusproblemer er fattigdomsbekjempelse. «Barnas stasjon», som pr. i dag er etablert seks steder i Norge, er et betydelig forebyggende tiltak for denne risikogruppen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, henviser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre, og foreslår at det øremerkes henholdsvis 1 mill. kroner og 5 mill. kroner til disse prosjektene i 2014.

Komiteen merker seg behovet for Røde Kors sitt tilbud «Ferie for alle», som bidrar til at mange barnefamilier som ellers ikke ville fått mulighet til det, kan få anledning til å reise på ferie. Dette frivillig ledete tilbudet sørget i 2013 for at 1 500 barn og voksne, sammen med omkring 300 frivillige, fikk en uke fylt med aktiviteter, lek og moro. Etterspørselen var likevel større enn tilbudet, og Røde Kors måtte gi avslag til 700 deltakere, på grunn av manglende finansiering.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, forventer at tilbudet «Ferie for alle» både kan bli finansiert og benyttet mer i 2014, som følge av at det er et tilbud med en innretning som godt samsvarer med formålet for tilskuddsordningen kommunene nå kan søke om midler fra.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til den nyopprettede tilskuddsordningen mot barnefattigdom. Disse medlemmer mener det er viktig å sikre tiltak der barn og unge blir sikret livsutfoldelse. Disse medlemmer viser til mindretallets budsjettramme i finansinnstillingen, totalbevilgningen på posten er 96 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår å flytte 4 mill. kroner fra denne posten til kap. 857 Barne- og ungdomstiltak, post 71 Utviklingsarbeid, som et øremerket tilskudd for «Ferie for Alle»

Disse medlemmer reduserer derfor bevilgning på denne posten med 4 mill. kroner.

Post 71 Utviklingsarbeid, kan nyttes under post 21

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til prosjektet «Ferie for alle» i regi av Røde Kors, der barn fra familier med svak økonomi og hele familier med vanskelig økonomi får tilbud om å reise på ferieturer. Disse medlemmer vil gi 4 mill. kroner til prosjektet «Ferie for alle».

Disse medlemmer viser til at det er flyttet 4 mill. kroner fra kap. 857 Barne- og ungdomstiltak, post 61 Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom til kap. 857 Barne- og ungdomstiltak, post 71 Utviklingsarbeid, og styrker denne posten med 4 mill. kroner. Den totale bevilgningen på posten vil da være 26,456 mill. kroner.

2.19 Kap. 858 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Komiteen viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Post 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 855 post 1

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til omtale av Reform under kap. 846 post 70, og reduserer bevilgningen på denne posten med 0,8 mill. kroner.

2.20 Kap. 859 EUs ungdomsprogram

Post 1 Driftsutgifter, kan overføres

Komiteen viser til at det i Prop. 1 S (2013–2014) opplyses at EUs ungdomsprogram Aktiv ungdom i 2014 skal erstattes av programmet Erasmus +, og at dette programmet skal bidra til at barn og ungdom skal kunne delta i internasjonalt samarbeid og påvirke internasjonale, nasjonale og lokale styresmakter. Komiteen viser til at bevilgningen på dette kapitlet dekker lønn og utgifter til varer og tjenester ved det nasjonale kontoret som forvalter programmene, og at bevilgningen må sees i sammenheng med kap. 3859 EUs ungdomsprogram som omhandler Europakommisjonens bidrag til drift.

Komiteen merker seg at EUs ungdomsprogram skal bidra til å styrke ungdoms aktive medborgerskap og samfunnsengasjement. Gjennom programarbeidet legges det opp til å øke ungdoms internasjonale forståelse og toleranse.

Komiteen vil peke på at internasjonalt engasjement bidrar til å bygge relasjoner mellom ungdom fra ulike kulturer, og er et verdifullt supplement til lokale aktiviteter i fritidsklubb, barne- og ungdomsorganisasjoner og idrettslag.

2.21 Kap. 866 Statens institutt for forbruksforskning

Post 50 Basisbevilgning

Komiteen viser til at Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) har som formål å drive forskning, utredning og testvirksomhet ut fra hensynet til rollen forbrukerne har i samfunnet. Instituttet medvirker med forskningsbasert kunnskap til styresmakter, politikere, næringslivet, organisasjoner og forbrukere. Komiteen viser til at i Prop. 1 S (2013–2014) er det foreslått en bevilgning på 29,307 mill. kroner i basisbevilgning.

Komiteen har merket seg at i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) sier regjeringen at SIFO har påbegynt et arbeid med å restrukturere virksomheten som kan forventes å gi en innsparingsgevinst. Komiteen har videre merket seg at bevilgningen reduseres med 3 mill. kroner. Bevilgningsreduksjonen vil kreve ytterligere effektiviseringstiltak i 2014. Forslaget til bevilgning på kap. 866 post 50 reduseres med 3 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil påpeke at samfunnet er i konstant endring, og at utbudet av forbruksforskning er annerledes i dag enn da SIFO ble startet. Flertallet ber derfor regjeringen vurdere SIFOs virksomhetsområde.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet merker seg innspillene som er kommet fra SIFO om varslet kutt som vil medføre nedbemanning. Disse medlemmer støtter ikke reduksjonen på 3 mill. kroner.

2.22 Kap. 868 Forbrukerombudet

Komiteen understreker at Forbrukerombudet ivaretar en viktig funksjon i en hverdag med stadig mer kreativ markedsføring og ulike former for forbrukerkontakt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, merker seg at det for den jevne forbruker kan være vanskelig å forstå forskjellen på Forbrukerrådet, som veiledende og rådgivende forbrukerorgan, og Forbrukerombudet, som skal føre tilsyn med markedet. Flertallet ser derfor behov for en vurdering av innretningen av dagens forbrukerpolitiske virkemiddelapparat, og ber regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av dette feltet.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til Prop. 1 S (2013–2014) og støtter forslaget.

2.23 Kap. 2530 Foreldrepenger

Post 70 Foreldrepenger ved fødsel, overslagsbevilgning

Komiteen vil fremheve betydningen av gode ordninger for familien når et barn kommer til verden. Komiteen er enig om at foreldrepengene er et viktig velferdsgode.

Komiteen har merket seg at regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre, gjennom forlik i finanskomiteen, har økt engangsstønaden med 1 000 kroner. Dette utgjør en merkostnad på 10 mill. kroner

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til samarbeidsavtalen og vil fremheve at familiene skal gis valgfrihet og fleksibilitet. Det er familien som er best kjent med sin situasjon og kan lage de beste løsningene. Flertallet er fornøyd med at fedrekvoten settes til ti uker samtidig som det åpnes for en tillitsbasert unntaksordning etter objektive kriterier. Flertallet vil gi familier, som av ulike grunner ikke kan ta ut de ti ukene, en fleksibilitet som gjør at de ikke mister permisjonstid. Flertallet setter verdien av valgfrihet og vilkåret «barnas beste» høyest i denne saken.

Flertallet mener vi må ta fatt i andre virkemidler for å fremme likestilling av kvinner og menn i arbeidslivet, fremfor å frata familier frihet til selv å velge løsninger de mener passer best. Flertallet fremhever regjeringens mål om å bygge sin likestillingspolitikk på positive, stimulerende virkemidler framfor tvang, blant annet ved å gjennomføre et kompetanseløft for de kvinnedominerte yrkene, som er et viktig tiltak for å nå målet om reell likestilling innenfor arbeidsmarkedet. Flertallet viser også til regjeringens forslag om å fremme tiltak med sikte på at flere skal velge utradisjonelle utdanninger og karrierer, for å bidra til et mer kjønnsdelt arbeidsliv.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at fedrekvoten ble utvidet med to uker til 14 uker fra 1. juli 2013, og at begge ukene var nye uker som ble tilført foreldrepermisjonsordningen. Disse medlemmer mener det er viktig at mor og far likestilles som foreldre, og mener at den store fellesdelen er med på å sikre frihet for den enkelte familie. Disse medlemmer er svært kritiske til at regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre fjerner 4 uker av den kvoten som er forbeholdt far og mor. Disse medlemmer har merket seg at regjeringspartiene argumenterer med at likestillingen er kommet så langt i dag, at fedre likevel vil ta ut permisjon. Disse medlemmer viser til Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) der det står:

«Det anslås at endringen vil gi en mindreutgift på 35 mill. kroner i 2014. Det legges da til grunn at deler av den permisjonen som uten regelendringen ville blitt tatt ut av fedre i 2014, nå vil bli tatt ut av mor. Siden mødre i gjennomsnitt har lavere inntektsgrunnlag enn fedre, gir dette mindreutgifter til ordningen.»

Disse medlemmer viser videre til at regjeringen anslår at langtidsvirkningen av denne endringen kan utgjøre mellom 130–150 mill. kroner i innsparing.

Disse medlemmer vil også vise til at partene i arbeidslivet har vært tydelige i sine advarsler mot å svekke arbeidslinjen og kvinners stilling i arbeidslivet.

Både NHO-sjefen og LO-lederen har gjentatte ganger uttrykt sterk støtte til fedrekvoten og barnehagepolitikken, og tilsvarende pekt på de negative konsekvenser av kontantstøtten.

Disse medlemmer mener at regjeringen med denne endringen i foreldrepermisjonsordningen, legger til grunn mindre likestilling mellom foreldrene.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at samarbeidsavtalen mellom regjeringen, Venstre og Kristelig Folkeparti slår fast at 10 uker av foreldrepermisjonens uker skal være forbeholdt hver av foreldrene, noe som er i tråd med Kristelig Folkepartis program. Dette medlem merker seg at dette sikrer en innretning av foreldrepermisjonen som gir far klare rettigheter, samtidig som den delen av permisjonen som er til felles fri fordeling blir lang. Dette medlem mente at de rød-grønne var i ferd med å gjøre permisjonsordningen for rigid, slik at veldig mange foreldre opplevde at de fikk for lite handlingsrom. Dette medlem ser at det kunne ført til at ordningen med definerte uker til hver av foreldrene gradvis ville miste legitimitet og støtte blant småbarnsforeldrene, og at hele ordningen med definerte uker til far dermed kunne forsvinne. Dette medlem er glad for at en god balanse nå er på plass, og at en egen fedrekvote dermed er sikret på lang sikt.

Post 71 Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, er videre tilfreds med at engangsstønaden ved fødsel og adopsjon økes for foreldre som ikke har opptjent rett til foreldrepenger. Flertallet mener at dette er et viktig og målrettet tiltak for de familier som trenger det mest.

Flertallet, viser til at i budsjettforliket økes engangsstønaden med 1 000 kroner, dvs. en samlet økning på 3 500 kroner sammenliknet med de rød-grønnes budsjettforslag. Det er første gang på flere år at engangsstønaden økes. Økt engangsstønad er avgjørende for å rette opp i den store urettferdigheten mellom dem som er utenfor arbeidslivet, studenter og andre unge foreldre, og dem som har vært en stund i arbeidslivet og har rett på foreldrepenger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at engangsstønaden ved fødsel og adopsjon ytes til kvinner som ikke har opptjent rett til foreldrepenger. Disse medlemmer har merket seg at regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti foreslår å øke engangsstønaden. Disse medlemmer mener det er viktig å holde fast på arbeidslinjen og støtter ikke forslaget.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det må legges bedre til rette for å få barn i ulike faser av livet, og viser til at Kristelig Folkeparti har som målsetting å øke engangsstønaden til 2 G i løpet av stortingsperioden.

2.24 Kap. 3855 Statlig forvaltning av barnevernet

Post 60 Kommunale egenandeler

Komiteen viser til at Stortinget har sluttet seg til å gradvis øke kommunenes egenbetaling ved bruk av institusjonsplasser. Komiteen er enig i at dette vil gi et mer rett bilde av den faktiske kostnaden til tiltaket, og bidra til å bedre samhandlingen mellom forvaltningsnivåa.

2.25 Kap. 3859 EUs ungdomsprogram

Komiteen merker seg at posten gjelder tilskuddet fra Europakommisjonen til drift av det nasjonale kontoret for EUs ungdomsprogram Erasmus +, jf. kap. 859.

3. Oversikt over kapitler og poster – rammeområde 3

Nedenfor følger en oversikt over regjeringens bevilgningsforslag under rammeområde 3 (Kultur) slik de fremkommer i Prop. 1 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet i 2014 kan:

• 1.

  overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekt under
  kap. 300 post 1	kap. 3300 post 1
  kap. 320 post 1	kap. 3320 postene 1 og 3
  kap. 322 post 1	kap. 3322 post 1
  kap. 323 post 1	kap. 3323 post 1
  kap. 324 post 1	kap. 3324 post 1
  kap. 326 post 1	kap. 3326 post 1
  kap. 329 post 1	kap. 3329 post 1
  kap. 334 post 1	kap. 3334 post 1
  kap. 339 post 1	kap. 5568 post 73

• 2. overskride bevilgningen under kap. 324 Scenekunstformål, post 21 Spesielle driftsutgifter, med et beløp som tilsvarer alle merinntektene på kap. 3324 post 2 Billett- og salgsinntekter. Ubrukte merinntekter kan regnes med ved utregning av overførbart beløp på post 21.

• 3. overskride bevilgningene under post 21 Spesielle driftsutgifter under kap. 329, kap. 334 og kap. 339, med et beløp som tilsvarer alle merinntektene på hhv. kap. 3329 post 2 Inntekter ved oppdrag, kap. 3334 post 2 Inntekter ved oppdrag og kap. 3339 post 7 Inntekter ved oppdrag. Ubrukte merinntekter kan regnes med ved utregning av overførbart beløp på post 21.

III

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet i 2014 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

IV

Dekning av forsikringstilfelle

Stortinget samtykker i at Kongen i 2014 kan inngå avtaler om forsikringsansvar i forbindelse med større utenlandske utstillinger innenfor en samlet ramme for nytt og gammelt ansvar som ikke må overstige 4 000 mill. kroner.

V

Fastsetting av fordelingsnøkler for visse tilskudd

Stortinget fastsetter følgende fordelingsnøkler for 2014:

• 1. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til region-/landsdelsinstitusjoner fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen, jf. kap. 323 Musikkformål, post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner og kap. 324 Scenekunstformål, post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner.

• 2. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til de nordnorske knutepunktinstitusjonene fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen, jf. kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom, post 72 Knutepunktinstitusjoner og kap. 323 Musikkformål, post 72 Knutepunktinstitusjoner.

• 3. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til de øvrige knutepunktinstitusjonene fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 60 pst. på staten og 40 pst. på regionen, jf. kap. 323 Musikkformål, post 72 Knutepunktinstitusjoner, kap. 324 Scenekunstformål, post 72 Knutepunktinstitusjoner, kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål, post 72 Knutepunktinstitusjoner og kap. 334 Film- og medieformål, post 78 Ymse faste tiltak.

• 4. Det offentlige driftstilskuddet til region- og distriktsoperatiltak fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen, jf. kap. 324 Scenekunstformål, post 73 Region- og distriktsopera.

VI

Fastsetting av gebyrer og avgifter m.m.

Stortinget samtykker i at for 2014 skal:

• 1. gebyret for merking og registrering av hver kopi av et videogram for utleie eller salg være 0,60 kroner. Kulturdepartementet kan sette ned eller frita for gebyr i visse tilfelle.

• 2. avgiften per videogram for omsetning i næring til Norsk kino- og filmfond være 3,50 kroner.

• 3. kringkastingsavgiften for fjernsynsmottakere skal være 2 527 kroner ekskl. merverdiavgift. Tilleggsavgiften ved forsinket betaling av kringkastingsavgiften og når melding ikke blir gitt etter reglene i lov av 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting § 8-1 andre ledd, skal være 15 pst. av kringkastingsavgiften .

VII

Omdisponeringsfullmakter

Stortinget samtykker i at Norsk kulturråd i 2014 kan omdisponere mellom kapitlene 320, 322, 323, 324, 326 og 328 for bevilgningene på postene 55 og 56.

4. Stortingets vedtak om rammesum for rammeområde 3

Ved Stortingets vedtak 26. november 2013 er netto utgiftsramme 3 endelig fastsatt til kr 9 611 844 000, jf. Innst. 2 S (2013–2014). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor under rammeområde 3 er i samsvar med denne netto utgiftsrammen, jf. Stortingets forretningsorden § 43.

4.1 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 3

Sammenlignende oversikt over regjeringspartienes forslag innenfor rammen for rammeområde 3 Kultur. Tabellen viser kun kapitler og poster med avvikende forslag til bevilgning.

4.1.1 Hovedprioriteringer fra Høyre og Fremskrittspartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener kulturpolitikken skal bidra til å gi mennesker mulighet til å delta i og oppleve et mangfoldig kulturliv. Et rikt kulturliv ivaretas etter flertallets syn best gjennom en kulturpolitikk der målet er et kulturliv preget av mangfold, frihet og integritet. Flertallet mener at kunnskap om og opplevelse av vår felles kulturarv styrker identitetsfølelsen og tilhørigheten til fellesskapene. Kunnskap om egen kultur gir trygghet og gode forutsetninger for å møte påvirkning utenfra på en konstruktiv måte. Kulturlivet må være fritt og uavhengig av politisk styring, og skal ikke brukes som redskap for å oppnå politiske mål på andre områder. Flertallet mener regjeringen bør stimulere til vekst nedenfra, fremfor å styre ovenfra, slik at maktspredning og mangfold styrkes gjennom desentralisering. Flertallet mener at regjeringen og Stortinget skal bidra til å opprettholde viktige kulturtilbud som ikke kan klare seg uten offentlig støtte, og at Norge bør ha et profesjonelt kulturliv, med kulturuttrykk som holder internasjonal standard. Flertallet vil påpeke at det offentlige ansvaret for kulturlivet bør starte der frivilligheten, kulturbrukere, publikum, private aktører og markedet ikke strekker til. Flertallet mener derfor at man også i årene som kommer må sørge for offentlig deltagelse i finansieringen av kulturlivet, men ser at det å gi et bredere grunnlag for finansieringen av kulturlivet vil være en berikelse og et viktig demokratisk element. Her er både gaveforsterkningsordninger, bedre tilrettelegging av finansering fra fond og stiftelser, og større satsing på næringsbasert kulturutvikling viktige elementer. Flertallet vil i denne sammenheng peke på den nye gaveforsterkningsordningen som en viktig nyvinning for å gi kulturinstitusjonene mulighet for en bredere finansiering.

Flertallet er tilfreds med at regjeringen på kulturfeltet så tydelig vil øke maktspredningen og stimulere til vekst og idéskaping nedenfra, med et overordnet mål om høyere kvalitet og økt fokus på innhold. Flertallet vil påpeke at ensidig oppmerksomhet rundt tallstørrelser i budsjettet kan lede oppmerksomheten bort fra andre viktige mål for kulturpolitikken, og viser i denne sammenheng til den grundige evalueringen av kulturpolitikken i perioden 2005–2013 som er foretatt av Engerutvalget i (NOU 2013:4) Kulturutredningen. Flertallet har merket seg at Kulturutredningen bl.a. avdekker at økte overføringer til kulturlivet ikke har gitt økt kulturbruk, at kostnadsveksten ved kulturinstitusjonene har blitt en strukturutfordring og at systematisk oppfølging av målet om bedre kvalitet på kulturfeltet mangler. Flertalletvil fremheve at forslaget til kulturbudsjett fra regjeringen med tillegg av budsjettavtalen fra de borgerlige partiene medfører en styrking av kulturbudsjettet ut over den ordinære justeringen for pris- og kostnadsvekst. De samlede bevilgningene til kulturfeltet er av den nye regjeringen foreslått økt med 6,8 pst., som utgjør 656 mill. kroner.

Flertallet vil fremheve satsingen på folkebibliotekene som et viktig grep for å øke det lokale kulturelle engasjementet i hele landet. I tillegg til sine viktige funksjoner som kultur- og integreringsarena er bibliotekene gjennom sin litteraturformidlingsfunksjon en av hovedaktørene i formidlingen av språket, en av våre aller viktigste kulturbærere. Flertallet vil derfor støtte opp under regjeringens mål om at de viktigste målsettingene for litteraturpolitikken skal være å ivareta norsk språk og litteratur. Flertallet vil i denne sammenheng peke på betydningen av at begge målformer videreføres som hovedmål, samtidig som det arbeides aktivt med å styrke det nordiske språksamarbeidet.

Flertallet vil peke på at samfunnet består av mange små og store fellesskap, og at idrett og frivillighet rommer mange av disse. Flertallet er opptatt av at det offentlige legger til rette for at både frivillighet, idrett og lokalkultur stimulerer til vekst nedenfra samtidig som topp og bredde får gå hånd i hånd både på idretts- og kulturfeltet. For hele det frivillige feltet vil flertallet fremheve betydningen av at frivilligheten anerkjennes som en viktig samarbeidsarena. Frivillighetens unike posisjon i vårt samfunn har etter flertallets syn sammenheng med at den vokser frem nedenfra og på bakgrunn av innbyggernes engasjement. Flertallet vil derfor påpeke betydningen av at frivilligheten har en selvstendig stilling i samfunnet.

Også på kor- og sangfeltet har den nye regjeringen foreslått endringer som styrker den lokale kulturelle grunnmuren. Flertallet viser her til Sundvolden-plattformen hvor regjeringen vil sikre barn og unge mulighet til gode kulturopplevelser ved blant annet å satse på korps, kor og ungdommens kulturmønstring, og er tilfreds med at det er funnet rom for flere av disse prioriteringene allerede i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Sammen med regjeringens foreslåtte styrking av det frie scenekunstfeltet, som legger til rette for flere visninger av scenekunst fra frie grupper, er dette også grep som fremmer en større bredde av stemmer og tilbud. Flertallet finner det svært gledelig at regjeringen styrker forskningen på kulturfeltet, slik at en systematisk gjennomgang av treffsikkerheten og hensiktsmessigheten i de ulike kulturpolitiske virkemidlene kan igangsettes.

Flertallet vil uttrykke tilfredshet med at regjeringen tydelig har signalisert at mediepolitisk utvikling nå står på dagsordenen. Flertallet har merket seg at regjeringen tar sikte på å innføre en plattformnøytral mediestøtte så snart dette er mulig, og vil samtidig påpeke betydningen av å likestille papiraviser og e-aviser gjennom å etablere en felles, lav momssats.

Sammen med den varslede gjennomgangen av mediestøtten, mener flertallet at alle disse virkemidlene må sees i sammenheng, slik at det etableres en helhetlig mediepolitikk som legger til rette for den overgangen til digitale plattformer som allerede er i full gang.

Flertallet mener NRK er en svært viktig institusjon så vel mediepolitisk som kulturpolitisk. Flertallet viser til at Stortinget har vedtatt en allmennkringkasterplakat som et godt og viktig styringsredskap for staten, som eier. Flertallet mener det også er viktig at NRK som en stor aktør øker sin andel eksterne produksjoner. Flertallet viser til de store strukturelle og økonomiske endringer som skjer på medieområdet, og den offentlige debatten som har vært ført om NRKs virksomhet og økonomiske kraft i det norske mediemarkedet. Flertallet mener det er viktig å begrense NRKs mulighet til å bruke sin robuste økonomi til å svekke frie institusjoners aktivitetsgrunnlag, og viser til Sundvolden-plattformen og regjeringens mål om å legge frem en stortingsmelding om NRK-lisens og alternative betalingsordninger.

4.1.2 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til den rød-grønne regjeringens Kulturløftet som ble lansert i 2005. Løftet inneholdt store ambisjoner på vegne av kulturlivet, og målet var å styrke det profesjonelle, bygge opp det frivillige og å gjøre kultur tilgjengelig for «alle».

Disse medlemmer viser til at kulturbudsjettet er doblet siden 2005, gjennom målet om å sikre at 1 pst. avsettes til kultur i løpet av 2014.

Disse medlemmer viser til at Kulturløftet har gitt viktige løft til blant annet musikk, litteratur, museer, scenekunst, visuell kunst, design, arkitektur, film, dataspill, dans og frivillighet.

Disse medlemmer vil understreke at kultur er helt nødvendig for et samfunn som vektlegger demokrati, fellesskap, ytringsfrihet og utvikling. Disse medlemmer viser til at man trenger kulturuttrykk som utfordrer, forener og får oss til å strekke oss – som individer og i fellesskap. Samtidig er kulturens egenverdi udiskutabel. Når man ser den betydning kulturopplevelser og deltakelse har for den enkeltes egenopplevde helse og velferd, og for samfunnet, så mener disse medlemmer at det er et sentralt sosialdemokratisk mål at kulturen når ut til alle, uavhengig av økonomi, sosiale forhold og geografi.Disse medlemmer mener derfor er det viktig å styrke kultur – fra amatører til utøvere i verdensklasse. Norge er et mangfoldig land. Et bredt spekter av stemmer, meninger og talenter gjør kulturen bedre. Vår kulturpolitikk har plass til både bredde og topp. De er gjensidig avhengige av hverandre. Framtidas ypperste utøvere rekrutteres fra det brede kulturlivet.

Disse medlemmer viser til den rød-grønne regjeringens mål om å utjevne økonomiske og sosiale forskjeller, og ønsket om å skape et inkluderende samfunn som omfatter alle. Disse medlemmer vil understreke at deltakelse i kulturaktiviteter er en måte å høre til i samfunnet på. Et sterkt og dynamisk kulturliv som manifesterer seg i et mangfold av kulturuttrykk, er derfor en sentral del av et inkluderende og moderne samfunn.

Disse medlemmer viser til at den rød-grønne regjeringen høsten 2013 innførte en uketime med frivillig og gratis kulturskoleaktiviteter for elever i grunnskolen (1.–4. klasse). Dette ble fulgt opp av den rød-grønne regjeringen i budsjettet for 2014. Disse medlemmer mener dette var et viktig tiltak for at alle barn skulle få muligheten til å få et kulturskoletilbud, uavhengig av foreldrenes inntekt. Disse medlemmer mener det er viktig at barn får muligheten til å bruke sine kunstneriske evner, noe som gjør at de får oppdage sine talenter. Disse medlemmer mener det er trist at Høyre-Fremskrittsparti-regjeringen tar fra barna dette tilbudet med å kutte tilbudet i statsbudsjettet for 2014.

Disse medlemmer har merket seg at bruken av de fleste kulturtilbudene øker med høyere inntekts- og utdanningsnivå. Flere undersøkelser viser at barn og unge fra familier med lav inntekt deltar noe mindre i organiserte fritidsaktiviteter enn andre barn. Undersøkelsene peker i samme retning når det gjelder barn med innvandrerbakgrunn. Disse medlemmer har i den forbindelse merket seg de tiltakene den rød-grønne regjeringen satte i verk for å nå flere grupper. Den kulturelle spaserstokken, den kulturelle nistepakken, den kulturelle skolesekken og en time kulturskole gratis, er noen eksempler.

Disse medlemmer viser også til den rød-grønne regjeringens initiativ som førte til rapporten fra Enger-utvalget. Rapporten ga nyttige innspill til utarbeidelsen av Kulturløftet III. Kulturløftet III er et lokalt kulturløft. Kultur er viktig hele livet, men det er en særlig viktig oppgave å bidra til at barn og unge møter kultur tidlig, og at de får medvirke til å oppleve god kultur. Den rød-grønne regjeringen ville gjennom Kulturløftet III styrke den kulturelle grunnmuren ved å videreutvikle kulturtilbudene der menneskene bor og lever sine liv. Et annet resultat av arbeidet til Enger-utvalget var at den rød-grønne regjeringen varslet både en kulturmelding og en filmmelding.

Disse medlemmer har merket seg at Høyre-Fremskrittsparti-regjeringen har avlyst Kulturløftet III, og redusert ambisjonene til kulturfeltet slik at målet om 1 pst. av statsbudsjettet ikke nås. Disse medlemmer har merket at samtidig som man har lavere ambisjoner på kulturens vegne, så gambler Høyre-Fremskrittsparti-regjeringen med at næringslivet skal redde kulturen gjennom gaveforsterkning og sponsing. Disse medlemmer vil understreke at gaver og sponsing er noe som kommer i tillegg til offentlige tilskudd, og ikke i stedet for. Disse medlemmer vil mene at Høyre-Fremskrittsparti-regjeringen skaper stor usikkerhet på kulturfeltet med sin politikk.

Frivillighet

Disse medlemmer mener at frivillig sektor har spilt og spiller en betydelig rolle i utviklingen av demokratiet og oppbyggingen av det norske samfunnet. Frivillig sektors bidrag til mangfold, kultur, politikk og demokratiske holdninger er av stor samfunnsmessig verdi. Sivilsamfunn og frivillig sektor er kanaler for engasjement, innflytelse og samfunnsdeltakelse. Disse medlemmer viser til at deltakelse i frivillig organisasjonsliv gir mening og fellesskap, læring og demokratisk kompetanse. Slik bidrar frivillige organisasjoner til gode oppvekstvilkår, fellesskap og livskvalitet.

Disse medlemmer viser til at gjennom lange og sterke tradisjoner har organisasjonene og myndighetene utviklet og styrket dialogen knyttet til ulike samfunnsmål og interesser. Frivillig sektor plasserer seg mellom offentlig og privat sektor og utgjør et viktig element i den norske samfunnsstrukturen.

Disse medlemmer viser til at den rød-grønne regjeringen har vært opptatt av å bidra til frivilligheten. Gjennom opprettelsen av et frivillighetsregister, har man startet arbeidet med å forenkle rapportering og søknadsprosesser for de frivillige organisasjonene.

Disse medlemmer viser videre til at det er opprettet en momskompensasjonsordning for de frivillige organisasjonene. I forslaget fra den rød-grønne regjeringen ble det foreslått å øke momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner med 252 mill. kroner i 2014. Den totale bevilgningen til ordningen vil dermed være 1,2 mrd. kroner og målet for opptrapping av ordningen til 2014 er nådd. Disse medlemmer viser til at momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner er den største satsingen på frivillighet over statsbudsjettet noensinne og bidrar til å styrke lokal aktivitet.

Idrett

Disse medlemmer viser til at idretten er Norges største folkebevegelse. Med sine drøyt 1,8 millioner medlemmer gir den aktiviteter og sosialt fellesskap til folk i alle aldre, og har dessuten uvurderlig betydning for samfunnet pga. sitt holdningsskapende arbeid.

Disse medlemmer vil understreke betydningen idretten har også for fysisk aktivitet og folkehelse, og at den gjennom å skape engasjement og begeistring bidrar til å gi økt livskvalitet og trivsel i tillegg til gode oppvekstvilkår for barn og unge.

Disse medlemmer viser til at det statlige bidraget er å stimulere til aktivitet, og at den viktigste finansieringskilden er andelen av overskuddet fra Norsk Tipping. Ordningen med momskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg er også av uvurderlig betydning for en anleggsvirksomhet som stadig trenger vekst i takt med økt aktivitet.

Med bakgrunn i behovet for økt tilrettelegging for aktivitet, viser disse medlemmer til den rød-grønne regjeringens forslag om å endre tippenøkkelen, slik at 64 pst. av Norsk Tippings overskudd tilfaller idretten. Som ledd i innfasingen er det for 2014 lagt inn 56 pst.

Disse medlemmer vil understreke at viktige satsingsområder for den statlige idrettspolitikken de kommende år er blant annet økt satsing på anlegg for idrett og egenorganisert fysisk aktivitet, herunder friluftsliv, særskilt satsing på idrettsanlegg i storbyer og pressområder, bidra til å skape gode rammebetingelser for den organiserte idretten, økt satsing på ungdomsidrett og målrettet satsing for å nå inaktive. Samt sikre grunnlaget for en etisk og faglig kvalifisert toppidrettssatsing, og en bredde innenfor toppidretten.

Mediepolitikk

Disse medlemmer understreker at samfunnets overordnede mål for mediepolitikken er å sikre ånds- og ytringsfriheten i bred forstand gjennom en kombinasjon av mangfold og medier med ressurser nok til ikke bare å overleve, men til å gjøre en innsats for å sikre publisering på nye plattformer i et demokratisk samfunn. I sin mangfoldighet og fulle bredde er mediene i dag et forum for vår utfoldelse av ytringsfriheten og tankefriheten. De danner til sammen strukturen rundt vår informasjonstilgang og vår meningsutveksling. Disse medlemmer viser til at pressestøtten lenge har vært et effektivt og målrettet virkemiddel for å fremme mediemangfold. Samtidig har all offentlig støtte til bransjen hittil vært avgrenset til publisering på papir. I praksis betyr dette at aviser som lykkes med å bringe sine papirlesere over til digitale plattformer, mister offentlig støtte i tillegg til at både leserinntekter og annonseinntekter er lavere på nett enn på papir. Disse medlemmer viser til at den rød-grønne regjeringen i statsbudsjettet for 2014, har foreslått å etablere to plattformnøytrale mediestøtteordninger. Hovedformålet med omleggingen er å fjerne de barrierene mot digital publisering og innovasjon som ligger i dagen.

4.1.3 Hovedprioriteringer fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti vil bygge samfunnet på det verdigrunnlaget som er nedfelt i vår kristne og humanistiske kulturarv. Dette verdigrunnlaget tar utgangspunkt i hvert enkelt menneskes uendelige verdi, i vårt kollektive og personlige ansvar for hverandre, og ønsket om å ta vare på miljø og livsgrunnlag for kommende generasjoner. Kultur og åndsliv er helt grunnleggende i menneskets tilværelse, og det er en viktig offentlig oppgave å benytte kulturpolitiske virkemidler for å sikre vekst og utvikling i norsk kulturliv.

Dette medlem viser til at det er en spesiell situasjon i år med regjeringsskifte og fremleggelse av en tilleggsproposisjon. Derfor har Kristelig Folkeparti valgt ikke å legge frem et alternativt budsjett.

Dette medlem viser til at regjeringens tilleggsproposisjon gir et nødvendig løft på mange områder.

Dette medlem viser imidlertid til at det var behov for forbedringer også i tilleggsproposisjonen fra regjeringen. Det gjaldt ikke minst innenfor scenekunstområdet og forbedringer av kunstnernes vilkår.

Kunstens og kulturens egenverdi

Dette medlem legger kunstens og kulturens egenverdi til grunn for politikken. Dette medlem vil ha et kulturliv som gir nye impulser og stimulerer til kreativitet og nyskaping, og mener den offentlige kulturinnsatsen skal bidra til et mangfoldig tilbud. Dette medlem vil føre en kulturpolitikk som styrker våre kulturelle røtter, samtidig som vi stimulerer til nye kulturelle impulser. Dette medlem mener kulturpolitikken må bidra til å styrke både det profesjonelle og det frivillige kulturlivet.

Frivillig kulturliv

Dette medlem viser til at det er en sterk sammenheng mellom det frivillige kulturlivet og det profesjonelle kunst- og kulturlivet. Deltakelse i frivillig kulturliv er av stor verdi både for den enkelte og for samfunnet, og den offentlige kulturpolitikken må bidra til økt kvalitet, vekst og utvikling på alle nivå i norsk kulturliv.

Dette medlem vil understreke at frivillige organisasjoner og lag gjør en stor samfunnsinnsats og betyr mye for livskvaliteten til mange mennesker. Dette medlem vil også peke på at frivillige organisasjoner og lag er svært viktige for rekrutteringen til det profesjonelle kulturlivet. Dette medlem ønsker å styrke frivillig kulturliv og vil særlig understreke betydningen av frivillig barne- og ungdomsarbeid på lokalt nivå.

Kultur og kirke

Dette medlem viser til den sterke sammenhengen vi har mellom kirke og kultur i Norge, og at det i mange kommuner er et nært samarbeid mellom frivillige organisasjoner, lokale kulturarbeidere og kirken. Dette medlem viser til betydningen av å stimulere til økt samarbeid mellom kommuner, lokale lag og kirken. I flere hundre år har kirken vært en viktig forvalter av vår felles kulturarv, og det blir utviklet stadig nye uttrykk, ikke minst innen kirkemusikken. Dette medlem vil peke på Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival som er en viktig arena for presentasjon og utvikling av både tradisjonsmusikk og ny kirkemusikk, hvor også samspillet mellom profesjonelle og amatører er et viktig element. Dette medlem viser til at Oslo kommune bidrar økonomisk til festivalen, men at det nå er nødvendig at staten tar en større del av ansvaret slik at festivalen kan stabiliseres på et høyt internasjonalt nivå.

Kulturskolen

Dette medlem viser til at de kommunale kulturskolene er svært viktige for å styrke kulturkompetansen hos barn og unge, for deres opplevelse av kunst og kultur, samt for rekruttering av kulturutøvere både til amatørfeltet og til det profesjonelle nivå.

Dette medlem viser til at det er store ulikheter i det kommunale kulturskoletilbudet. Mange står i kø og det er langt fram til målet om et godt kulturskoletilbud for alle som ønsker det. Dette medlem vil ivareta skoleslagets egenart som et frivillig tilbud, og dette medlem mener det bør fokuseres på kvalitet i undervisningen og at alle som ønsker det skal kunne få tilbud om plass.

Opera nasjonalt, regionalt og lokalt

Dette medlem mener det er viktig at den økende interessen for opera over hele landet møtes med en offensiv statlig politikk som stimulerer til nyskaping og utvikling innen feltet. Da det ble vedtatt å bygge nytt operahus i Bjørvika ble det samtidig bestemt at region- og distriktsoperaene skulle styrkes parallelt med satsingen på nasjonaloperaen. Det har ikke skjedd i tilstrekkelig grad. Dette medlem vil styrke region- og distriktsoperafeltet. Dette medlem viser til en rekke lokale initiativer til operasatsinger i regi av kor og orkestre. Dette medlem mener det er viktig å fange opp disse satsingene og sikre tilveksten der gode initiativ finnes.

Dette medlem mener det er viktig at det legges til rette for at Den Norske Opera & Ballett kan sikres kvalitativ vekst og utvikling i årene som kommer. Operahuset i Bjørvika gir store kunstneriske muligheter. Dette medlem mener av kunstneriske årsaker det er viktig at bygningens kapasitet utnyttes godt, og at bygget fylles med kunstnerisk innhold av høy kvalitet.

Dette medlem mener det er viktig at Den Norske Opera & Ballett har rammer som gjør det mulig å realisere høye kunstneriske mål slik at huset kan fylles med et kunstnerisk innhold som er i tråd med det en kan forvente av et opera- og balletthus på høyt internasjonal nivå. Dette medlem mener det er en statlig oppgave å sikre at Norge har et flaggskip innen opera og ballett, og et miljø som også kan være en referanseramme og et kraftsenter for operamiljøer ellers i landet. Det er derfor viktig at det kunstneriske virke ved Den Norske Opera & Ballett styrkes. Dette medlem mener det er viktig at kommersielle krav ikke går på bekostning av den kunstneriske kvaliteten, og dette medlemmener derfor det er viktig at den offentlige finansieringen av Den Norske Opera & Ballett blir på et nivå som sikrer produksjoner av høy kvalitet og høy internasjonal standard.

Et løft for kor- og vokalmusikk

Dette medlem peker på at kormusikken i Norge har vært en sentral del av vår kultur de siste 200 år. Korbevegelsen er den største folkebevegelsen etter idretten. Dette medlem mener det nå er det på tide at korsangen får sin rette plass i norsk kulturpolitikk og vil gi norsk korbevegelse et skikkelig løft. Mens bevilgningene til kulturformål er økt senere år, har sang og kormusikk blitt hengende etter. Det er på tide med et ambisiøst politisk løft for hele korbevegelsen.

Dette medlem er tilfreds med at Det Norske Solistkor og Kor Vest styrkes i regjeringens budsjettforslag. Dette medlem mener det nå trengs en helhetlig strategi for utvikling av semiprofesjonelle og profesjonelle kor i Norge, herunder radiokor, og dette medlem legger til grunn at regjeringen vil følge opp dette.

Profesjonelt radiokor

Dette medlem mener tiden nå er overmoden for et nasjonalt løft for et profesjonelt kor. Et slik nasjonalt løft må komme som et tillegg til en styrking av eksisterende ensembler. Dette medlem går inn for å etablere et nytt profesjonelt kor som skal ha institusjonelle forutsetninger til å drive stabil kunstnerisk virksomhet på linje med de profesjonelle orkestrene. Et nytt profesjonelt institusjonskor i tilknytning til NRK vil bidra sterkt til å bevare og videreutvikle den nasjonale verdien som ligger i korkunsten, samtidig som det vil være en spydspiss inn i et stort internasjonalt marked.

Dette medlem viser til at korbevegelsen har vært en sentral faktor gjennom hele vår musikkhistorie. Til tross for dette har kormusikk ikke hatt samme status som kunstnerisk uttrykksmiddel som andre musikkensembler i vårt samfunn. Dette medlem mener en av årsakene til dette er at en ikke har hatt et profesjonelt korliv som kunne bidra til å løfte korsangen opp på et høyt internasjonalt nivå, slik en for eksempel har erfart med den symfoniske musikkutøvelsen. Dette medlem mener et nyetablert radiokor i NRK, som er fristilt fra tradisjon og kunstnerisk agenda, kan utvikles som et nytt nasjonalt korprosjekt på høyeste nivå. I tillegg til å representere et nasjonalt spisskompetansemiljø for korfeltet som helhet kan et slikt kor tillegges oppgaver knyttet til landsdekkende turnering, samarbeid om operaproduksjoner, og bidra inn mot NRK slik Kringkastingsorkesteret gjør det i dag. Et nyetablert kor kan bidra til å vekke oppmerksomheten om norsk korkunst både innenlands og utenlands og vil dessuten representere en betydelig inspirasjon i utviklingen av det norske musikklivet. Dette medlem viser til at dette er en modell som støttes av korfeltet selv, og viser i den forbindelse til Norges Korforbunds høringsuttalelse til Dokument 8:2 S (2011–2012) hvor forbundet foreslår at det bør etableres et profesjonelt kor i Norge knyttet til NRK, noe dette medlem er enig i og som også er i tråd med følgende merknad fra Høyre og Kristelig Folkeparti i Innst. 14 S (2009–2010) hvor det heter:

«Disse medlemmer mener Regjeringen bør ta initiativ til å utvikle et nytt profesjonelt ensemble som har institusjonelle forutsetninger til å drive stabil kunstnerisk virksomhet på linje med de profesjonelle orkestrene. Disse medlemmer mener etablering av et profesjonelt kor i tilknytning til NRK er blant alternativene som bør vurderes.»

Dette medlem viser også til følgende uttalelse fra Musikernes Fellesorganisasjon i brev til Norsk Kulturråd, datert 3. mai 2010:

«Et profesjonelt kor må etableres fra grunnen av.»

Pressestøtte

Dette medlem viser til at produksjonsstøtten skal bidra til å opprettholde et mangfold av avisutgivelser i hele landet og stimulere til lokal aviskonkurranse. Dette medlem mener det er viktig at avisbransjen har mest mulig forutsigbare rammevilkår. Dette medlem viser til at budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti innebærer at produksjonstilskuddet videreføres på 2013-nivå ved at det bevilges 26,5 mill. kroner. Dette medlem mener det er riktig at pressestøtten gjøres plattformnøytral fra og med 2014, og understreker betydningen av at det legges til rette for en myk overgang, slik at risikoen for avisene som er inne i dagens ordning minimeres. For mediehus som vil motta redusert støtte som følge av endringer bør det derfor legges til rette for en nedtrappingsordning over noen år.

Dette medlem viser til budsjettavtalen hvor det er enighet om å gjennomgå pressestøtten og vurdere ulike modeller for å innføre et tak i støtten. Dette medlem er opptatt av at man i en gjennomgang av pressestøtten vurderer en ordning som i størst mulig grad gjenspeiler pressestøttens dynamiske innretning.

NRK

Dette medlem viser til regjeringens forslag om å øke kringkastingsavgiften med 45 kroner sammenliknet med 2013. Dette medlem viser til budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre som sikrer flertall for forslaget. Dette medlem viser til at økningen av kringkastingsavgiften for 2014 innebærer at NRK ikke får full kompensasjon for forventet kostnadsvekst. Dette medlem slutter seg til regjeringens forutsetning om at NRK, innenfor rammen av det foreslåtte avgiftsnivået, likevel finner inndekning for særskilte kostnadsøkninger til samtidig analog og digital distribusjon av radio samt gjennomfører de sikkerhets- og beredskapstiltak som lå til grunn for selskapets eget forslag til økning av avgiften. Dette medlem er kjent med at NRK følgelig må gjennomføre effektiviserings- og omstillingstiltak i 2014. Dette medlem viser til at regjeringen har varslet en stortingsmelding om NRK og dagens kringkastingsavgift, og i mellomtiden forutsetter dette medlem at hovedregelen om kompensasjon for lønns- og prisveksten ligger fast. Dette medlem viser til at målet på kringkastingsområdet er å opprettholde et godt allmennkringkastingstilbud, og at NRK derfor må sikres forutsigbare rammevilkår.

Litteraturhus

Dette medlem viser til at Litteraturhuset Fredrikstad/Østfold er et stort kulturelt løft for Østfoldregionen og er det største Litteraturhuset i Norge utenfor Oslo med om lag 2 900 m2. Litteraturhuset i Fredrikstad har siden åpningen 25. januar 2013 tilbudt et bredt litterært og samfunnsmessig innhold. Litteraturhuset Fredrikstad er en av tre betydelige litteraturhussatsinger med helårsdrift ved siden av Litteraturhuset i Oslo og Litteraturhuset i Bergen.

Kunstnere

Dette medlem viser til at garantiinntektsordningen ble avviklet fra 2013, og vil utfases i årene fremover etter hvert som mottakerne går av med pensjon. De 53 10-årige stipendene for etablerte kunstnere og seniorkunstnere er en erstatning for 37 frigjorte garantiinntektshjemler i 2013 og 21 hjemler som vil frigjøres i løpet av 2014.

Dette medlem peker på at bevilgningen til kunstnerstipend og disse stipendordningene representerer en modernisering av garantiinntektsordningen, som har vært finansiert av staten siden opprettelsen på 70-tallet. Dette medlem viser til at reformen for stipendordningene vant bred politisk tilslutning ved Stortingets behandling i desember 2012, og nye forskrifter var på plass 24. juni 2013. Dette medlem viser til at 10-årige stipend for etablerte og seniorkunstnere ble utlyst av Statens Kunstnerstipend 15. oktober 2013, og dette medlem er kjent med at det kom inn 1 447 søknader til disse 53 stipendene. Dette medlem er glad for at de foreslåtte kuttene i kunstnerstipend er reversert og at det bevilges 15 mill. kroner til dette formålet som en følge av budsjettforliket.

4.2 Kap. 300 Kulturdepartementet (jf. kap. 3300)

Komiteen viser til Prop. 1S (2013–2014) fra regjeringen Stoltenberg II og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) fra regjeringen Solberg I. Komiteen viser til at departementets hovedoppgaver er knyttet til utvikling og gjennomføring av den statlige politikken på kultur-, medie-, idretts- og frivillighetsfeltet. Komiteen viser til at ansvaret for kirkesaker fra 2014 er flyttet til Kulturdepartementet, slik at departementet nå har fått det samlede ansvaret for tros- og livssynssaker.

4.3 Kap. 314 Kultur og samfunn

Komiteen viser til målsettingen om at man vil styrke og videreutvikle kulturbasert næringsutvikling, og bidra til å utvikle kunnskapsgrunnlaget på kultur- og næringsfeltet, samt styrke og videreutvikle kultursamarbeidet med Russland og kultursamarbeidet mellom landene i nordområdene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil uttrykke tilfredshet over at regjeringen satser på arbeidet for å utvikle et styrket samspill mellom kultur og næringsliv. Flertallet viser til at regjeringen foreslår en vesentlig økning av tilskuddet for å etablere et kunnskapssenter for kulturnæringene, fra forslaget om 1,5 mill. kroner i Prop. 1 S (2013–2014) til forslaget om 5 mill. kroner i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til det store engasjementet den rød-grønne regjeringen har hatt for kulturbaserte næringer, blant annet gjennom kulturnæringsplanen «Fra gründer til kulturbedrift». Mange store og små selskaper har blitt etablert og flere er planlagt, for å skape kulturelle opplevelser. Disse medlemmer har merket seg at kulturnæringene har blitt en større del av norsk økonomi. Antall sysselsatte har økt med 50 pst. på ti år og verdiskapingen har steget med 77 pst. I tillegg har kulturnæringene flere av egenskapene som trengs for at norsk næringsliv skal lykkes med å være nyskapende og omstille seg.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen viser til at posten skal dekke oppfølgingen av kulturnæringsplanen «Fra gründer til kulturbedrift».

Post 71 Kultur- og næringsprosjekter

Komiteen viser til kulturnæringsplanen «Fra gründer til kulturbedrift», som legger et godt grunnlag for utviklingen i sektoren.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti støtter at denne posten dekker oppfølgingen av planen.

Komiteen har merket seg at kulturnæringen har blitt en større del av norsk økonomi. Antall sysselsatte har økt med 50 pst. på ti år og verdiskapingen har steget med 77 pst. I tillegg har kulturnæringene flere av egenskapene som trengs for at norsk næringsliv skal lykkes med å være nyskapende og omstille seg. Komiteen viser til at kulturnæringene også kan bidra til lokal og regional utvikling. De er med på å utvikle steders særpreg og identitet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til det store engasjementet den rød-grønne regjeringen har hatt for kulturbaserte næringer, bl.a. med en handlingsplan som involverte flere departement. Det har blitt etablert mange små og store selskaper som skaper kulturelle opplevelser.

Disse medlemmer viser til at det norske kulturlivet har fått et betydelig økonomisk løft de siste årene.

Disse medlemmer har merket seg at ikke bare har kulturlivet blomstret, også flere kulturgründere lykkes med å skape lønnsomme kulturbedrifter.

Post 72 Kultursamarbeid i nordområdene

Komiteen mener kultursamarbeidet i nordområdene er et viktig satsingsfelt. Komiteen viser til viktigheten av at det treårige programmet for norsk-russisk samarbeid følges opp, samt at Barentssekretariatet og Den nordlige dimensjons kulturpartnerskap får bidrag til å gjennomføre kultursatsingen.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteen viser til at det i Prop. 1 S (2013–2014) er en oversikt over hvilke tiltak det foreslås midler til i 2014 under denne posten, jf. trykt vedlegg 2. Videre har komiteen merket seg at i Prop. 1 S (2013–2014) er tilskuddene til Noregs Ungdomslag, Norsk musikkråd og Norsk teaterråd f.o.m. 2014 flyttet fra kap. 314 post 78 til kap. 315 post 78. Tiltaket «Utviklingsprosjekt kulturaktiviteter i kriminalomsorgen» videreføres ikke. Midlene er overført til kap. 326 post 80 og vil gå til bibliotektjeneste i fengsel.

Komiteen ser videre at det foreslås midler i Prop. 1 S (2013–2014) til et nytt kunnskapssenter for kulturnæringene med oppstart våren 2014, og at det foreslås en økning på 0,5 mill. kroner til Samovarteatret.

Komiteen merker seg at i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) øker man posten ytterligere med 3,5 mill. kroner.

Post 79 Til disposisjon

Komiteen viser til at i denne posten disponerer departementet midler til å dekke nye behov som oppstår i budsjettåret. Posten skal også dekke enkelttiltak og prosjekter som i sin karakter ikke hører hjemme under øvrige tilskuddsposter.

Komiteen har merket seg at i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) økes denne posten med 3,2 mill. kroner, og at man innenfor budsjettrammen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) legger opp til et engangstilskudd på 0,3 mill. kroner til Oslo Pride som skal arrangere Euro Pride i 2014. Videre foreslås det 1,5 mill. kroner til et pilotprosjekt i regi av Syng for livet/Krafttak for sang. Resterende økning på 1,4 mill. kroner foreslås satt av til uforutsette behov, i tråd med etablert praksis for disponering av midler på posten.

Komiteen uttrykker tilfredshet med at regjeringen følger opp familie- og kulturkomiteens enstemmige Innst. 14 S (2012–2013) om at det bør satses særskilt på Krafttak for sang. Komiteen viser til at dette tiltaket er et målrettet initiativ med bred forankring som gjennom kunnskapsbasert arbeid skal løse ut betydelige gevinster for norsk kulturliv, for sangmiljøene og sangkulturen i særdeleshet. Komiteen vil her fremheve at prosjektets samarbeidspartner Sing Up i England gjennom en målrettet satsing på fire år fikk dokumentert gjennomslag i 98 pst. av de offentlige engelske barneskolene. Komiteen vil peke på at arbeidet med en norsk modell for syngende skoler står sentralt i Krafttak for sang.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet øker kap. 314 post 79 med 0,7 mill. kroner til dekning av Oslo Pride med 0,2 mill. kroner og 0,5 mill. kroner til Krafttak for sang, mot tilsvarende reduksjon i kap. 335 post 72. Posten økes med totalt 1,4 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til de gode erfaringene med prosjektet Det kulturelle brekkjernet i regi av tilbudet Musikk i fengsel og frihet (Miff) og Musikkens studieforbund. Disse medlemmer støtter ikke forslaget i Prop. 1 S (2013–2014) om å redusere satsingen på kulturaktiviteter i kriminalomsorgen, og mener det er økonomisk handlingsrom innenfor denne posten til å videreføre midlene til Miff med 1 mill. kroner, hvorav 500 000 kroner øremerkes Det kulturelle brekkjernet.

4.4 Kap. 315 Frivillighetsformål

Komiteen mener ønsket om å delta og gleden ved å bidra er grunnlaget for frivilligheten. Frivilligheten er med på å skape det samfunnet vi har i dag, gjennom enkeltmenneskers personlige utvikling og deltakelse på arenaer for samarbeid. Komiteen viser til at samfunnet gjennom frivilligheten tilføres mer enn de målbare store materielle verdier. Frivillighet er også lim i lokalsamfunnet, folkehelse, integrering, kunnskapsoverføring og økt livskvalitet for både deltagere og arrangører. Komiteen peker på at det frivillige arbeidet er et viktig bidrag til å gi samfunnet vekst nedenfra. Det er komiteens mening at frivilligheten er tjent med uavhengighet, noe som også ligger i selve begrepet – frivillig.

Komiteen merker seg det viktige arbeidet som de mange frivillige i kulturvernorganisasjonene gjør ved å ta vare på lokalhistorien, historiske gjenstander og slektshistorien vår. Det er grunn til å merke seg at dette er mye arbeid basert på dugnad, med lite statlig støtte, og dette er medlemsorganisasjoner som er ildsjeler for sine spesielle områder til glede for ettertiden. Det er, slik komiteen ser det, grunn til å være bekymret for historielagenes situasjon, slik det kom fram under komiteens høring.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil fremheve at regjeringen foreslo en styrking av kulturbudsjettet med 609 mill. kroner, som etter forliket utgjør 656 mill. kroner eller 6,8 pst. Flertallet har merket seg at regjeringen Stoltenberg II i Prop. 1 S (2013–2014) inkluderte eksisterende utgiftsposter fra syv andre departementer og direktoratet for økonomistyring for å nå sitt ettprosentmål.

Flertallet mener ensidig oppmerksomhet rundt budsjettets størrelse kan lede oppmerksomheten bort fra andre viktige mål i kulturpolitikken, og har merket seg at Engerutvalget i NOU 2013:4 bl.a. avdekker at målet om bedre levekår for kunstnere ikke er oppnådd, at kostnadsveksten ved kulturinstitusjonene har blitt en strukturutfordring og at systematisk oppfølging av målet om bedre kvalitet mangler. SSBs kulturbarometer viser at befolkningens kulturbruk har gått ned fra 2008 til 2012.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener samtidig samfunnet bør støtte opp om frivilligheten best mulig. Disse medlemmer er derfor glad for at målet om opptrapping av merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner er nådd med forslaget i Prop. 1 S (2013–2014). Disse medlemmer viser til at momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner er den største satsingen på frivillighet over statsbudsjettet noensinne og bidrar til å styrke lokal aktivitet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Kulturløftet der 1 pst. av statsbudsjettet skal gå til kulturformål. Disse medlemmer har merket seg at Høyre-Fremskrittspartiet-regjeringen avlyser Kulturløftet ved å foreta store kutt. Disse medlemmer viser til kutt og omdisponeringer på dette kapitlet.

Post 21 Forskning og utredning

Komiteen viser til arbeidet med forenkling og avbyråkratisering som ble igangsatt av den rød-grønne regjeringen, og som regjeringen har varslet å intensivere. Komiteen mener at det er et stort potensial for forenkling for frivillige organisasjoner, slik at de kan bruke mer tid på virkeområde og engasjement, og mindre tid på rapportering og dokumentasjon.

Komiteen ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en rapport om hvordan forvaltningen av statlige støtteordninger til barne- og ungdomsorganisasjonene kan effektiviseres gjennom forenkling og samordning av regelverk.

Post 70 Merverdikompensasjon til frivillige organisasjoner

Komiteen viser til at regjeringen Stoltenberg foreslo å øke bevilgningen til ordningen med merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner med 251,8 mill. kroner i 2014. Den samlede bevilgningen til ordningen vil med denne økningen være 1,2 mrd. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, har støttet opptrappingen av merverdiavgiftskompensasjonsordningen, og har vært opptatt av forutsigbarhet rundt rammevilkårene for frivillig sektor. Flertallet viser i denne sammenheng til engasjementet Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre har vist for å bedre de nøytrale rammevilkårene for frivillig sektor, hvor merverdikompensasjonsordningen, forenkling og videreutvikling av frivillighetsregisteret er vesentlige elementer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er glad for at målet om opptrapping fra 2010 dermed er oppfylt. Disse medlemmer mener det er viktig å bevare ordningen som en forenklet ordning, slik at det skapes minst mulig byråkrati for idrettslagene.

Post 71 Tilskudd til frivilligsentraler

Komiteen viser til at formålet med bevilgningen er å støtte opp under etablering og drift av frivilligsentraler. Målgruppen for ordningen er frivilligsentraler som har som formål å være en lokalt forankret møteplass som stimulerer til økt frivillig deltakelse og legger til rette for samarbeid og samhandling for å fremme lokal frivillig virksomhet. Frivilligsentralene har som mål å nå ut til brede lag av befolkningen og ivaretar betydningsfulle oppgaver som en møteplass for personer med ulik sosial bakgrunn. Komiteen viser til at Institutt for samfunnsforskning (ISF) med jevne mellomrom har evaluert ordningen med tilskudd til frivilligsentraler på oppdrag fra departementet. I 2012 ble rapporten Frivilligsentraler i nærmiljøet: «Konkurrent eller katalysator» publisert. Denne viser bl.a. at frivilligsentralene i stor grad samarbeider med andre om aktiviteter, særlig gjelder dette sentralene med kommunalt eierskap.

Post 72 Tilskudd til frivillig virksomhet for barn og unge

Komiteen viser til at barne- og ungdomsorganisasjonene aktiviserer barn og unge over hele landet. De skaper engasjement og er viktige fritidstilbud der barn og unge kan utvikle seg som mennesker og demokratiske borgere. Komiteen viser til at Frifond er en svært godt fungerende ordning, som gjennom en ubyråkratisk innretning forvalter midler som går direkte til lokal aktivitet og kommer barn og unge direkte til gode. Komiteen understreker betydningen av at Frifond fremdeles forvaltes av organisasjonene selv, gjennom de nasjonale paraplyorganisasjonene.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser videre til at Frifond får omfattende tilskudd fra spillemidlene, og således er sårbar med hensyn til endringer i spillemiddelnøkkelen og variasjoner i Norsk Tippings overskudd. For at Frifondordningen skal sikres størst mulig stabilitet og forutsigbarhet, legger dette medlem til grunn at bevilgningen over statsbudsjettet økes i årene som kommer.

Post 74 Frivillighetsregister, kan overføres

Komiteener opptatt av at frivillighetsregisteret skal utvikles til å bli et nyttig og enkelt verktøy for de frivillige organisasjonene. Komiteen viser til at regjeringen Stoltenberg II med fremleggelsen av frivillighetsmeldingen «Frivillighet for alle» St.meld. nr. 39 (2006–2007), varslet at den skulle gjennomføre et prosjekt som etter en systematisk kartlegging skulle komme med forslag til forenklinger, og bl.a. foreslå hvor forenkling kan skje gjennom bruk av Frivillighetsregisteret. Komiteen viser videre til at statsråden, da spørsmålet om tidsplanen for dette arbeidet ble reist i juni i år, i Dokument nr. 15:1482 (2012–2013), svarte at regjeringens forenkling av samhandlingen mellom det offentlige og frivillig sektor er et kontinuerlig arbeid. Komiteen er gjort kjent med at prosjektet for å utvikle Frivillighetsregisteret ble startet i 2012, med en treårig ramme.

Komiteen viser til at hensikten med Frivillighetsregisteret er å forenkle samhandlingen mellom frivillig og offentlig sektor, og være en kilde til økt kunnskap om frivillig sektor. Rundt 30 000 organisasjoner er registrert. Komiteen viser til at prognosene tilsier at antallet vil fordobles når registeret ferdigstilles og tas i bruk av det offentlige som fordelingsverktøy i støtteordninger, fritaksordninger og andre ordninger som gjelder for frivilligheten. Komiteen ber regjeringen sikre at registeret blir ferdigstilt i 2014 og blir det verktøyet for forenkling som organisasjonene er forespeilet.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at forslaget i Prop. 1 S (2013–2014) om en tilskuddsordning for å redusere sosiale forskjeller blant barn og unge er videreført i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Flertallet vil i denne sammenheng påpeke at nettopp denne typen ordning ble foreslått i Dokument 8:125 S (2012–2013) om tiltak mot barnefattigdom i Norge, fremmet av representanter fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at den rød-grønne regjeringen foreslo 5 mill. kroner til en ny ordning for å redusere sosiale forskjeller i kultur- og organisasjonsdeltakelse blant barn og unge.

Komiteen viser til at målgruppen er barn og unge i familier med lav inntekt. Aktiviteter som foregår i frivillig organisasjoner innen idrett, kunst og kultur er blant de viktigste fritidsaktivitetene for barn og unge. Slike organisasjoner tilbyr viktige arenaer for fysisk, kulturell og sosial utfoldelse.

Komiteen viser til at midlene vil bli lyst ut og aktuelle søkere vil bl.a. være frivillige organisasjoner. Komiteen støtter dette.

Skeive dager

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser videre til at det i Prop. 1 S (2013–2014) ble foreslått 0,3 mill. kroner til Skeive dager, et årlig arrangement, som gjennomføres hovedsakelig på frivillig basis og som bidrar til inkludering og deltakelse. Disse medlemmer registrerer at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslår at tilskuddet gjøres om til et engangstilskudd i 2014, og at bevilgningen gis på kap. 314 post 79. Disse medlemmer er skuffet over de signaler dette gir, om at regjeringen ikke ønsker å fortsette med tilskudd til Skeive dager.

MOT

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), hvor Høyre-Fremskrittspartiet-regjeringen foreslår å avvikle tilskuddet til MOT. Disse medlemmer viser til at det i Prop. 1 S (2013–2014) ble foreslått 0,3 mill. kroner til MOT, en holdningsskapende organisasjon som jobber for og med ungdom blant annet ved å benytte personligheter innen idrett og kultur som rollemodeller. Disse medlemmer støtter forslaget i Prop. 1 S (2013–2014).

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet,viser til merknader i Innst. 16 S (2013–2014) fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstres medlemmer i kommunal- og forvaltningskomiteen. Flertallet i komiteen anbefaler særskilt at organisasjonen MOT bør kunne søke om støtte under kommunal- og regionaldepartementets ordning for skjønnstilskudd under statsbudsjettets kap. 571 post 64, hvor arbeidet med psykisk helse i kommunene styrkes med 16 mill. kroner.

Flertalletvil også vise til at kirke-, utdannings- og forskningskomiteens medlemmer i Innst. 12 S (2013–2014) enstemmig anbefaler at organisasjoner som jobber mot mobbing og for et bedre læringsmiljø bør tilgodesees i tilskuddsordningen for organisasjoner under statsbudsjettets kap. 225 post 74 hvor det er foreslått bevilget 23 mill. kroner i 2014.

Post 82 Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg

Komiteen har merket seg at det i 2012 ble gitt kompensasjon for om lag 90 pst. av den merverdiavgiften som idrettslag og foreninger hadde til bygging av idrettsanlegg. Komiteen ber regjeringen følge søknadstilgangen nøye og vurdere de nødvendige tilleggsbevilgninger i omgrupperingsproposisjonen eller i revidert nasjonalbudsjett.

Post 84 Ungdoms-OL

Komiteen registrerer at den foreslåtte bevilgningen på 40 mill. kroner er i henhold til den vedtatte statsgarantien. Komiteen er tilfreds med dette.

Post 85 Sjakk-OL

Komiteen viser til den foreslåtte bevilgningen på 65 mill. kroner til Sjakk-OL, som er i tråd med tidligere vedtak.

Komiteen vil fremheve at sjakk er en av verdens største idretter med anslagsvis 600 millioner spillere, og ser frem til økt oppmerksomhet rundt arrangementet etter OL-ambassadør Magnus Carlsens VM-seier. Komiteen mener Sjakk-OL i 2014 kan bli et verdifullt signalarrangement i profilering av byen og regionen, og ser frem til Sjakk-OL i Tromsø.

Komiteen viser videre til at Norges Sjakkforbund og Ungdommens Sjakkforbund tidligere har redegjort for komiteen om sitt arbeid for å rekruttere barn og unge til å spille sjakk, herunder å legge til rette for sjakk i skolen, og har merket seg at Norges Sjakkforbund har satt i gang dette arbeidet.

4.5 Kap. 320 Allmenne kulturformål (jf. kap. 3320)

Komiteen er enig i at kultur er helt nødvendig for et samfunn som vektlegger demokrati, fellesskap, ytringsfrihet og utvikling. Vi trenger kultur som utfordrer oss, forener oss og får oss til å strekke oss – som individer og i fellesskap.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener det er vesentlig at staten tar ansvar for kunst og kultur, og er tilfreds med at regjeringen signaliserer at den vil styrke innsatsen for kvalitet og innhold. Flertallet vil påpeke at ensidig oppmerksomhet rundt tallstørrelser i budsjettet kan lede oppmerksomheten bort fra andre viktige mål for kulturpolitikken, og viser i denne sammenheng til den grundige evalueringen av kulturpolitikken i perioden 2005–2013 som er foretatt av Engerutvalget i (NOU 2013:4) Kulturutredningen. Flertallet har merket seg at Kulturutredningen bl.a. avdekker at målet om bedre levekår for kunstnere ikke er oppfylt, at kostnadsveksten ved kulturinstitusjonene har blitt en strukturutfordring og at systematisk oppfølging av målet om bedre kvalitet på kulturfeltet mangler.

Komiteen viser til at i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslås det at Norsk kulturråd gis en fullmakt i 2014 til å omdisponere mellom kapitlene 320, 322, 323, 324, 326 og 328 for bevilgningene på postene 55 og 56, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteen har merket seg at fullmakten skal praktiseres slik at det ikke gir for store utslag på fordelingen mellom de ulike tilskuddsordningene. Det bør ikke foretas omfattende og brå endringer i tildelingen av midler til mottakere av flerårig støtte. En rapport om hvordan Norsk kulturråd har disponert på tvers av de ulike kapitlene vil inngå i den årlige rapporteringen til Stortinget.

Komiteen mener det er viktig å sikre at ulike kunstformer og sjangre kan ta del i de offentlige kulturbevilgningene. Komiteen mener det er en politisk oppgave å stimulere til vekst og utvikling innenfor en rekke ulike kunst- og kultursjangre, både innenfor det profesjonelle og innenfor det frivillige kulturlivet.

Komiteen viser til at Kulturrådet forvalter bevilginger fra Norsk kulturfond som i forslaget til Prop. 1 S (2013–2014) er fordelt på ulike formål.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at Kulturløftet har gitt kulturen et løft. Disse medlemmer har merket seg at Prop. 1 S (2013–2014) oppfyller lovnaden om at 1 pst. av statsbudsjettet skal gå til kulturformål. Kulturen har gjennom Kulturløftet fått den posisjonen i det politiske landskapet, som er viktig for både utøvende kunstnere og publikum.

Disse medlemmer mener ordningen med hovedfordeling innenfor angitte kapitler sikrer at de forskjellige kulturformål kan ta del i de økninger som følger av den statlige kulturpolitikken, og disse medlemmer er uenig i forslaget i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) der Kulturrådet gis fullmakt til å omdisponere mellom kapitlene. Disse medlemmer merker seg at fullmakt til omdisponering, slik det legges opp til, i realiteten vil bety en sammenslåing av kapitlene.

Det brudd med hovedfordelingsprinsippet som regjeringen legger opp til vil skape stor usikkerhet hos mange aktører, og det skaper uheldig konkurranse mellom de ulike kulturformålene. Disse medlemmer mener det tilligger Stortinget et ansvar for å sørge for de nødvendige politiske prioriteringer mellom formålene, og støtter derfor ikke forslaget om å slå sammen disse kapitlene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet,påpeker at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) begrunner den foreslåtte omdisponeringsfullmakten i 2014 med atNorsk kulturråd som kollegialt organ får større fleksibilitet til å vurdere fordelingen av bevilgningene til Norsk kulturfond. Flertallet viser til at dette begrunnes med hvordan søknadsmengden til fondet utvikler seg på ulike kunstområder, kunstfeltenes egen utvikling, den faglige kvaliteten på søknadene og behovet for fleksible ordninger.

Flertallet vil understreke at denne fullmakten skal praktiseres slik at det ikke gir for store utslag på fordelingen mellom de ulike tilskuddsordningene, og at det heller ikke bør foretas omfattende og brå endringer i tildelingen av midler til mottakere av flerårig støtte. Flertallet har også merket seg at regjeringen ber om at rapport over hvordan Norsk kulturråd har disponert på tvers av de ulike kapitlene skal inngå i den årlige rapporteringen til Stortinget.

Flertallet vil fremheve at regjeringen foreslo en styrking av kulturbudsjettet med 609 mill. kroner, som etter forliket utgjør 656 mill. kroner eller 6,8 pst. Flertallet har merket seg at regjeringen Stoltenberg II i Prop. 1 S (2013–2014) inkluderte eksisterende utgiftsposter fra syv andre departementer og direktoratet for økonomistyring for å nå sitt ettprosentmål.

Flertallet mener ensidig oppmerksomhet rundt budsjettets størrelse kan lede oppmerksomheten bort fra andre viktige mål i kulturpolitikken, og har merket seg at Engerutvalget i NOU 2013:4 bl.a. avdekker at målet om bedre levekår for kunstnere ikke er oppnådd, at kostnadsveksten ved kulturinstitusjonene har blitt en strukturutfordring og at systematisk oppfølging av målet om bedre kvalitet mangler. SSBs kulturbarometer viser at befolkningens kulturbruk har gått ned fra 2008 til 2012.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Kulturløftet der 1 pst. av statsbudsjettet skal gå til kulturformål. Disse medlemmer har merket seg at Høyre-Fremskrittspartiet-regjeringen avlyser Kulturløftet ved å foreta store kutt. Disse medlemmer viser til kutt og omdisponeringer på dette kapitlet.

Post 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 77

Komiteen viser til Prop. 1 S (2013–2014) der bevilgningen skal dekke lønns- og driftsutgifter for Norsk kulturråd, inkludert sekretariatsfunksjoner, samt en del kostnader knyttet til utredninger, kulturstatistikk og andre oppgaver i departementets regi. Komiteen har merket seg at bevilgningen foreslås økt i Prop. 1 S (2013–2014) for å styrke tilskuddsforvaltningen i Norsk kulturråd. Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Norsk kulturråd får i merinntekter under kap. 3320 post 1 og regnskapsførte inntekter under kap. 3320 post 3, jf. forslag til vedtak II, nr. 1.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser i denne sammenheng til at regjeringen har varslet en gjennomgang av Norsk kulturråds arbeidsform og organisering.

Post 21 Forskning og utredning, kan overføres

Komiteen har merket seg behovet for mer forskning på kulturfeltet, og viser til Prop. 1 S (2013–2014), der posten blant annet skal dekke et virtuelt senter for kultursektorforskning.

Komiteen har videre merket seg at i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) ønsker regjeringen å vurdere alternative måter å organisere kultursektorforskningen på. Dette vil bli sett i sammenheng med midlene foreslått til medieforskning på kap. 335, post 73 Medieforskning og etterutdanning. Forskningsprogram vil bli vurdert som en mulig organiseringsform for begge områdene. Bevilgningsforslaget for 2014 foreslås økt med 2,8 mill. kroner til ulike utredninger/forskningsprosjekter knyttet til kultursektoren.

Post 51 Fond for lyd og bilde

Komiteen vil understreke rettighetshavernes rett til å få betalt for bruk av sine åndsverk, herunder lovlig kopiering av rettighetshavernes verker til privat bruk.

Post 52 Norges forskningsråd

Komiteen mener det tiårige forskningsprogrammet SAMKUL er viktig for å få ny kunnskap om kulturfeltet.

Post 53 Sametinget

Komiteen mener det er riktig at Sametinget forvalter pengene som går til samisk kultur.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet øker posten med 0,5 mill. kroner til Sametingets arbeid til samisk kultur mot tilsvarende reduksjon i kap. 335 post 72.

Post 55 Norsk kulturfond – ettårig prosjekttilskudd – kan nyttes under post 56

Komiteen har merket seg at posten skal nyttes til tverrfaglige satsinger og prosjekter innenfor avsetningen til kulturbygg/Rom for kunst, forskning og utvikling, barne- og ungdomskultur m.m. Komiteen har merket seg at det i Prop. 1 S (2013–2014) er foreslått en styrking av avsetningen til Rom for kunst med 5 mill. kroner.

Komiteen viser videre til at i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) reduseres posten med 4,9 mill. kroner til 48,1 mill. kroner og at styrkingen er nullstilt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil fremheve at budsjettforslaget fra regjeringen medfører at posten er styrket sammenlignet med saldert budsjett for 2013.

Post 56 Norsk kulturfond – flerårig prosjekttilskudd – kan nyttes under post 55

Komiteen viser til at det i Prop. 1 S (2013–2014) er foreslått en samlet bevilgning på 23,9 mill. kroner på kap. 320 Allmenne kulturformål, post 56 Norsk kulturfond – flerårig prosjekttilskudd. Komiteen har videre merket seg at i forslaget til bevilgning i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) reduseres posten med 2,2 mill. kroner til 21,7 mill. kroner.

Post 60 Kulturkort for ungdom

Komiteen viser til at kulturkortet for ungdom er et viktig tilbud for at ungdom skal kunne benytte seg av kulturtilbudene i fylkene.

Post 73 Nasjonale kulturbygg, kan overføres

Komiteen viser til at under denne posten gis det tilskudd til bygninger og lokaler for institusjoner og tiltak som har en nasjonal oppgave, en landsomfattende funksjon eller en viktig landsdelsfunksjon. Prosjektene kan være ombygging av eksisterende bygninger og/eller nybygg. Byggeprosjektene skal dekke behov for forsvarlig areal og funksjonalitet og/eller økt sikkerhet. Bygningene skal ha høy arkitektonisk kvalitet.

Komiteen viser til Prop. 1 S (2013–2014), hvor det legges opp til å gi bevilgninger til følgende nybygg: Lillehammer Kunstmuseum, Sør-Troms Museum – Trondenes Historiske senter, Nynorsk kultursenter – Olav H. Hauge-senteret, Vestfoldmuseene – Hvalfangstmuseet, Museene for kystkultur og gjenreisingen i Finnmark – Nordkappmuseet og Fylkesscene Østfold. Prop. 1 S (2013–2014) foreslår en bevilgning på 215 mill. kroner på kap. 320 Allmenne kulturformål, post 73 Nasjonale kulturbygg.

Komiteen har merket seg at i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) reduseres forslaget til bevilgning med 13 mill. kroner. Forslaget innebærer at Lillehammer kunstmuseum gis et samlet tilskudd på 2,6 mill. kroner, hvorav 1 mill. kroner i 2014. Videre foreslås at det ikke gis tilskudd til følgende prosjekter i 2014: Vestfoldmuseene – Hvalfangstmuseet, Museene for kystkultur og gjenreising i Finnmark – Nordkappmuseet, Hurtigrutemuseet – vernebygg, Nynorsk kultursentrum – Olav H. Hauge-senteret, Sør-Troms museum – Trondenes Historiske Senter og Fylkesscene Østfold. Forslaget i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) innebærer at behovet for fullmakt til å gi tilsagn i 2014 reduseres. Det foreslås en tilsagnsfullmakt på 275,9 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteen vil påpeke at det, som følge av budsjettforliket, allikevel er foreslått tilskudd til Olav H. Hauge-senteret for 2014.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil vise til Prop. 1 S (2013–2014) der det ligger oppstartsbevilgning til fylkeskulturscenen i Østfold.

Disse medlemmer viser til kuttene i årets tilskudd til Vestfoldmuseene, Hvalfangstmuseet, Nordkappmuseet, Hurtigrutemuseet – vernebygg, Sør-Troms Museum – Trondenes Historiske senter og Fylkesscenen i Østfold, samt tilbakekallelse av tilsagnet til de samme museene. Disse medlemmer er kjent med at disse kulturbyggene har ventet på dette tilsagnet, og disse medlemmer beklager regjeringens bortprioritering av nye nasjonale kulturbygg.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Østfold fylkeskommune og Fredrikstad kommune har planleggings- og gjennomføringsansvaret for et nybygg på 4 955 kvm brutto for fylkesscene i Østfold. Bygget skal etableres på området til tidligere Fredrikstad mekaniske verksted, eksteriørmessig som kopi av den opprinnelige maskinhallen.

Bygget vil inneholde scene for teater, opera, dans, musikk og nysirkus. Den store flerbrukssalen vil få 725 seter i mobilt og permanent amfi. Dette medlem viser til Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) hvor det fremgår at regjeringen ønsker å bidra til å utvikle regionale sentra på scenekunstfeltet. Dette medlem viser til at fylkeskulturscenen i Østfold vil legge til rette for en slik styrking og dette medlem imøteser regjeringens vurdering av dette prosjektet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, vil påpeke at Engerutvalget i NOU 2013:4 påviser at trykket i kulturpolitikken etter 2005 har ligget på å bygge ut den kulturelle infrastrukturen. Flertalletslutter seg til utvalgets anbefalinger om at oppmerksomheten i årene som kommer heller bør rettes inn mot innholdet i denne infrastrukturen. Flertallet mener at kulturpolitikken fremover bør konsentreres om kunst- og kulturproduksjon og kvalitets- og publikumsutvikling.

Post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd, kan overføres

Komiteen viser til at i Prop. 1 S (2013–2014) er det foreslått en bevilgning på 240,6 mill. kroner på kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd. Komiteen viser også til at bevilgningsforslaget reduseres med 14,5 mill. kroner i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Innenfor rammen av bevilgningsforslaget legges det opp til å øke tilskuddet til aktivitetsmidler til kor med 2 mill. kroner sammenlignet med forslaget fra regjeringen Stoltenberg II. I Prop. 1 S (2013–2014) Kulturdepartementet er det foreslått 3 mill. kroner til Litteraturhuset i Oslo og 1 mill. kroner til Litteraturhuset i Bergen. Regjeringen foreslår at tilskuddene gis som et engangstilskudd.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet merker seg at tilskuddet til Bergen og Oslo er et engangstilskudd. Disse medlemmerviser til at målet om 1 pst. av BNP ville gitt rom for nye tiltak på området. Disse medlemmer ser det som naturlig at Fredrikstad og eventuelt andre litteraturhus kan få mulighet til å søke om tilskudd i 2015.

Komiteen viser til at Litteraturhuset Fredrikstad/Østfold er et stort kulturelt løft for Østfoldregionen. Litteraturhuset i Fredrikstad har siden åpningen 25. januar 2013 tilbudt et bredt litterært og samfunnsmessig innhold. Litteraturhuset Fredrikstad er en av tre betydelige litteraturhussatsinger med helårsdrift ved siden av Litteraturhuset i Oslo og Litteraturhuset i Bergen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, i samråd med Venstre, øker i 2014 kap. 320 post 74 med 0,5 mill. kroner til Litteraturhuset i Fredrikstad mot tilsvarende reduksjon i kap. 320 post 79 og kap. 322 post 50.

Flertallet, i samråd med Venstre, øker i 2014 kap. 320 post 74 med 0,5 mill. kroner til Folkemusikk Nord og med 0,5 mill. kroner til Midtnorsk senter for folkemusikk og folkedans/Stiftinga Hilmar Alexandersen. Flertallet viser til kap. 334 post 79 for tilsvarende reduksjon.

Flertallet slutter seg for øvrig til regjeringens forslag til bevilgning, herunder de spesifikke føringer på til sammen 6 mill. kroner som er omtalt i forslaget, og legger til grunn at øvrige midler på posten fordeles av Norsk kulturråd som kollegialt organ.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til kuttet på «Leser søker bok» i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), og vil påpeke viktigheten av at dette tilbudet opprettholdes. Disse medlemmer støtter ikke kuttet.

Disse medlemmer øker kap. 320 post 74 med 0,5 mill. kroner til Litteraturhuset i Fredrikstad og Norges Husflidslag med 0,2 mill. kroner med arbeid for immateriell kulturarv mot tilsvarende reduksjon i kap. 335 post 72. Disse medlemmer mener det er viktig at litteraturhusene ikke fortrenger folkebibliotekene som arena for debatt og meningsutveksling, og at det derfor må etableres et nært samarbeid mellom folkebibliotekene og disse husene.

Kor

Komiteen viser til aktivitetsmidlene for kor, som i dag forvaltes av Norges Korforbund. Komiteen har merket seg at Norges Korforbund er inne i en betydelig omstilling. Komiteen vil understreke viktigheten av at aktivitetsmidlene forvaltes etter hensikten, og komiteen ber regjeringen foreta en evaluering av ordningen.

Folkemusikk og folkedans

Komiteen viser til at Norge er alene om å ha ansvar for den norske folkemusikken og folkedansen, og Norge har ratifisert Unescos konvensjon om immateriell kulturarv. Det er derfor viktig at også folkemusikken og folkedansen får regionale senter på lik linje med andre musikksjangrer.

Komiteen viser til at et tilskudd til regionale folkemusikksenter vil styrke arrangørene i regionene, gi effektive turneer, flere oppdrag for musikerne og opplevelser til folk i hele landet. En slik satsing vil gjøre musikk av høy kunstnerisk kvalitet tilgjengelig for flere, og lokal og regional finansiering er allerede på plass.

Komiteen mener derfor at tilskuddet til Folkemusikksenter Nord og til Midtnorsk senter for folkemusikk og folkedans under kap. 320 post 74 må prioriteres innenfor rammen i budsjettet for 2014.

Post 77 Prosjekt- og utviklingstiltak på museums- og arkivfeltet, kan nyttes under post 1

Komiteen har merket seg at det i Prop. 1 S (2013–2014) er foreslått en bevilgning på 37,3 mill. kroner på kap. 320 Allmenne kulturformål, post 77 Prosjekt- og utviklingstiltak. Komiteen har videre merket seg at bevilgningsforslaget reduseres med 8 mill. kroner i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Der forutsettes det at det innenfor rammen av bevilgningsforslaget skal avsettes et beløp på samme nivå som i 2013 til tilskuddsordningen for sikringstiltak ved museene.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteen har merket seg at det i Prop. 1 S (2013–2014) er foreslått en bevilgning på 32,5 mill. kroner på posten, hvorav 2 mill. kroner til digital formidling. Komiteen viser videre til at i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) mener regjeringen at institusjonene må prioritere digital formidling innenfor sine ordinære budsjettrammer, og foreslår at det ikke bevilges midler til digital formidling i 2014.

Komiteen viser videre til at det i Prop. 1 S (2013–2014) Kulturdepartementet er foreslått en bevilgning på 2,1 mill. kroner til elevbesøk i utvalgte institusjoner. Forslaget omfatter tilskudd til en treårig forsøksordning med kunstformidling til skoleelever i institusjonenes egne lokaler. På grunn av få søknader og varierende kvalitet på innkomne søknader ble ikke midlene til ordningen fullt ut fordelt i 2012 og 2013. Komiteen har merket seg at man i Prop. 1 S Tillegg 1(2013–2014) foreslår å avvikle ordningen.

Komiteen viser videre til at det foreslås en økning på 1 mill. kroner til Ungdommens kulturmønstring (UKM) i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Komiteen ser at i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) samlet reduseres bevilgningsforslaget for 2014 med 3,1 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet øker kap. 320 post 78 med 0,5 mill. kroner til Kulturhusnettverket til drift av nettverket, 1,0 mill. kroner til UKM, samt 0,8 mill. kroner til de aktiviteter Norsk pensjonistforbund gjør i den kulturelle spaserstokken mot en tilsvarende reduksjon i kap. 335 post 72.

Post 79 til disposisjon, kan nyttes under post 1

Komiteen viser til at bevilgningen under kap. 320 Allmenne kulturformål, post 79 Til disposisjon gjelder uforutsette behov som oppstår i budsjettåret, samt enkelttiltak og prosjekter som i sin karakter ikke hører hjemme under øvrige tilskuddsposter. Komiteen har merket seg at bevilgningsforslaget i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) øker posten med 3,3 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2013–2014).

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til merknader angående omdisponeringene i kap. 320 post 74, og reduserer kap. 320 post 79 med 0,25 mill. kroner.

Post 85 (Ny) Gaveforsterkningsordning

Komiteen har merket seg at det i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslås å innføre en ny, rammestyrt gaveforsterkningsordning for å stimulere til økt privat finansiering av kulturinstitusjonene. Den rammestyrte ordningen innebærer at staten yter et tillegg på inntil 25 pst. av gavebeløpet ved private pengegaver til kunstinnkjøp til nasjonale og regionale kunstmuseer samt pengegaver for å sette i stand norske museumsanlegg. Regjeringen foreslår en bevilgning på 10 mill. kroner til ordningen i 2014 på kap. 320 Allmenne kulturformål post 85 Gaveforsterkningsordning.

Komiteen viser til at Kulturdepartementet vil utarbeide nærmere retningslinjer som bl.a. beskriver formål, beløpsgrenser og hvilke mottakere og givere som omfattes av ordningen.

Dersom statens tillegg ligger an til å overstige bevilgningen til formålet, vil Kulturdepartementet justere forsterkningsprosenten og/eller opprette en køordning.

Komiteen viser videre til at det legges opp til en enklest mulig administrasjon av ordningen og at Kulturdepartementet vil forvalte ordningen det første året.

Komiteen vil understreke at sponsing av kulturtiltak skal komme i tillegg til, og ikke i stedet for offentlig støtte.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet,vil i denne sammenheng fremheve det positive i at regjeringen legger til rette for et større mangfold i finansieringen av kulturlivet. Både gaveforsterkningsordninger og bedre tilrettelegging for private fond og stiftelser vil på sikt kunne redusere avhengigheten av offentlig finansiering og bredde i kulturlivet slik at veksten nedenfra styrkes.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2013–2014) Tillegg 1 vil innføre en ny, rammestyrt gaveforsterkningsordning for å stimulere til økt privat finansiering av kulturinstitusjonene.

Disse medlemmer er imot en slik ordning, og er av den oppfatning at det å gjøre offentlige bevilgninger avhengig av hvorvidt man har skaffet private sponsorer eller ikke, er en feil vei å gå. Offentlig støtte skal gis ut i fra gitte kunst- og kulturfaglige kriterier, som alle skal kunne søke på.

4.6 Kap. 321 Kunstnerformål

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil fremheve at regjeringen foreslo en styrking av kulturbudsjettet med 609 mill. kroner, som etter forliket utgjør 656 mill. kroner eller 6,8 pst. Flertallet har merket seg at regjeringen Stoltenberg II i Prop. 1 S (2013–2014) inkluderte eksisterende utgiftsposter fra syv andre departementer og direktoratet for økonomistyring for å nå sitt ettprosentmål.

Flertallet mener ensidig oppmerksomhet rundt budsjettets størrelse kan lede oppmerksomheten bort fra andre viktige mål i kulturpolitikken, og har merket seg at Engerutvalget i NOU 2013:4 bl.a. avdekker at målet om bedre levekår for kunstnere ikke er oppnådd, at kostnadsveksten ved kulturinstitusjonene har blitt en strukturutfordring og at systematisk oppfølging av målet om bedre kvalitet mangler. SSBs kulturbarometer viser at befolkningens kulturbruk har gått ned fra 2008 til 2012.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Kulturløftet der 1 pst. av statsbudsjettet skal gå til kulturformål. Disse medlemmer har merket seg at Høyre-Fremskrittspartiet-regjeringen avlyser Kulturløftet ved å foreta store kutt. Disse medlemmer viser til kutt og omdisponeringer på dette kapitlet.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at bevilgningen skal dekke utgiftene til statsstipendiater samt enkelte andre driftsutgifter.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, vil bemerke at statsstipendiatordningen er et offentlig virkemiddel som skal støtte et mangfoldig og nyskapende kunstliv. Flertallet viser til retningslinjene for statsstipendiatordningen, fastsatt av Kulturdepartementet 20. desember 1999, og sist endret 13. desember 2005, hvor formålet er angitt slik:

Et statsstipend er en støtte til personer innenfor tverrfaglige eller uvanlige arbeidsfelt av samfunnsmessig betydning, spesielt personer som på grunn av arbeidsområdet eller manglende formell kompetanse har begrensede muligheter til å få stillinger ved vitenskapelige institusjoner eller kulturinstitusjoner. Stipend tildeles i form av et årlig beløp for at mottakeren skal kunne stå fritt i sitt virke.

Retningslinjene angir videre:

Stipendet tildeles ikke kandidater som mottar arbeidslønn fra full stilling. Kandidater som de tre siste årene har hatt en gjennomsnittelig netto næringsinntekt på mer enn seks ganger grunnbeløpet i folketrygden tildeles normalt heller ikke stipend.

Post 72 Stipend basert på gjennomført kunstutdanning, overslagsbevilgning

Komiteen viser til at det ble varslet i Prop. 1 S (2011–2012) at vedtaket som ble gjort i departementet i april 2012 om endring av forskrift 11. oktober 2002 nr. 1 148 om stipend basert på gjennomført kunstutdanning innebærer en gradvis utfasing av denne ordningen. Studenter som har påbegynt sin utdanning i 2011 eller senere har ikke krav på stipend basert på gjennomført kunstutdanning. Forskriften oppheves i sin helhet fra 1. januar 2015. Komiteen har merket seg at det i Prop. 1 S (2013–2014) foreslås en avsetning på 1 mill. kroner til ordningen.

Post 73 Kunstnerstipend m.m., kan overføres

Komiteen viser til at bevilgningen under denne posten går til arbeidsstipend, arbeidsstipend for yngre/nyetablerte kunstnere, diversestipend, diversestipend for nyutdannede kunstnere, æresstipend/-lønn, stipend for etablerte kunstnere og seniorkunstnere, samt fire stipend til nordiske forfattere. Bevilgningen dekker også vederlag til de ulike stipendkomiteene som gir sakkyndig innstilling om fordeling av midlene til utvalget for statens stipend og garantiinntekter for kunstnere. Stipendkomiteene innstiller antall stipend og stipendbeløp innenfor de rammene som er gitt og de maksimumsbeløpene som departementet har fastsatt for diversestipend.

Komiteen har merket seg at i Prop. 1 S (2013–2014) foreslås det å øke vederlaget til stipendkomiteene med 0,5 mill. kroner. Det er frigjort 22 mill. kroner til fordeling under stipendordningene i 2014. 12,8 mill. kroner er midler som overføres fra kap. 321 post 72. Midlene foreslås fordelt til diversestipend for nyutdannede kunstnere og 23 ettårige arbeidsstipend. Til de to nye stipendordningene for hhv. etablerte kunstnere og seniorkunstnere foreslås avsatt i alt 13,8 mill. kroner i 2014, hvorav 9,3 mill. kroner er ledige midler som omdisponeres, mens 4,5 mill. kroner foreslås lagt inn som en styrking av ordningene. Til sammen gir dette grunnlag for å dele ut 53 stipender til etablerte kunstnere og seniorkunstnere. Beløpsmessig er de to nye stipendene på samme nivå som garantiinntekten. Arbeidsstipendets størrelse foreslås satt til 205 000 kroner. For 2014 er det lagt opp til 304 ordinære arbeidsstipend, en økning på 18 stipender fra 2013. 167 arbeidsstipend for yngre/nyetablerte kunstnere videreføres fra 2013. To æresstipend og én æreslønn à 200 000 kroner utbetales i 2014.

Komiteen viser til at det i Prop. 1 S (2013–2014) er foreslått en bevilgning på 164,2 mill. kroner på kap. 321 Kunstnerformål, post 73 Kunstnerstipend m.m. I Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) blir bevilgningsforslaget redusert med 15 mill. kroner i 2014. Forslaget innebærer at de nye stipendordningene for etablerte kunstnere og seniorkunstnere ikke iverksettes i 2014.

Komiteen har merket seg at regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre, gjennom forlik i finanskomiteen, støtter det opprinnelige forslaget med 15 mill. kroner til posten.

Komiteen viser til at garantiinntektsordningen ble avviklet fra 2013, og vil utfases i årene fremover etter hvert som mottakerne går av med pensjon. De 53 10-årige stipendene for etablerte kunstnere og seniorkunstnere er en erstatning for 61 frigjorte garantiinntektshjemler i 2013–2014.

Komiteen peker på at bevilgningen til kunstnerstipend og disse stipendordningene representerer en modernisering av garantiinntektsordningen, som har vært finansiert av staten siden opprettelsen på 70-tallet. Komiteen viser til at reformen for stipendordningene vant bred politisk tilslutning ved Stortingets behandling i desember 2012, og nye forskrifter var på plass 24. juni 2013. Komiteen viser til at 10-årige stipend for etablerte og seniorkunstnere ble utlyst av Statens Kunstnerstipend 15. oktober 2013, og komiteen er kjent med at det kom inn 1 447 søknader til disse 53 stipendene.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er glad for at de foreslåtte kuttene i kunstnerstipend er reversert og at det bevilges 15 mill. kroner til dette formålet som en følge av budsjettforliket.

Post 74 Garantiinntekter, overslagsbevilgning

Komiteen viser til at det både i Prop. 1 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) legges opp til å videreføre garantiinntekt til 450 kunstnere. Det vil ikke bli tildelt nye garantiinntekter i 2014, som følge av utfasingen av garantiinntektsordningen som ble varslet i Meld. St. 23 (2011–2012) Visuell kunst. Frigjorte midler i 2014 vil bli omdisponert til nye ordninger.

Post 75 Vederlagsordninger

Komiteen viser til at posten omfatter bibliotekvederlag, visningsvederlag, utstillingsstipend, utstillingshonorar og vederlag for framføring av musikk i gudstjenester og seremonier i Den norske kirke og øvrige trossamfunn.

Komiteen viser videre til at vederlaget til Norsk filmvederlagsfond utbetales over kap. 334 post 78.

4.7 Kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom (jf. kap. 3322)

Komiteen viser til Prop. 1 S (2013–2014) fra regjeringen Stoltenberg II, endringene i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) fra regjeringen Solberg og budsjettforliket.

Komiteen viser til at regjeringen foreslo en styrking av kulturbudsjettet med 609 mill. kroner, som etter forliket utgjør 656 mill. eller 6,8 pst.

Komiteen viser til at målet med kapitlet er at flest mulig skal få tilgang til, kunnskap om og forståelse for og opplevelse av billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur av god kvalitet. Det er også viktig slik komiteen ser det, at det forskes, bevares og sikres på disse områder. Komiteen viser til at det i Prop. 1 S (2013–2014) foreslås en økning til Henie Onstad kunstsenter for styrking av bruken av digital teknologi i kunstformidlingen, noe komiteen mener er viktig og framtidsrettet, jf. kap. 328 post 70.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, merker seg at regjeringen har et overordnet mål om høyere kvalitet og økt oppmerksomhet rettet mot innhold på kulturfeltet.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, har merket seg at det er foreslått å gi Norsk kulturråd som kollegialt organ større fleksibilitet til å vurdere fordelingen av bevilgningene til Norsk kulturfond, samtidig som praktiseringen ikke skal gi for store eller brå utslag på fordelingen mellom de ulike tilskuddsordningene.

Dette flertallet vil fremheve at regjeringen foreslo en styrking av kulturbudsjettet med 609 mill. kroner, som etter forliket utgjør 656 mill. kroner eller 6,8 pst. Dette flertallet har merket seg at regjeringen Stoltenberg II i Prop. 1 S (2013–2014) inkluderte eksisterende utgiftsposter fra syv andre departementer og direktoratet for økonomistyring for å nå sitt ettprosentmål.

Dette flertallet mener ensidig oppmerksomhet rundt budsjettets størrelse kan lede oppmerksomheten bort fra andre viktige mål i kulturpolitikken, og har merket seg at Engerutvalget i NOU 2013:4 bl.a. avdekker at målet om bedre levekår for kunstnere ikke er oppnådd, at kostnadsveksten ved kulturinstitusjonene har blitt en strukturutfordring og at systematisk oppfølging av målet om bedre kvalitet mangler. SSBs kulturbarometer viser at befolkningens kulturbruk har gått ned fra 2008 til 2012.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Kulturløftet der 1 pst. av statsbudsjettet skal gå til kulturformål. Disse medlemmer har merket seg at Høyre-Fremskrittspartiet-regjeringen avlyser Kulturløftet ved å foreta store kutt. Disse medlemmer viser til kutt og omdisponeringer på dette kapitlet.

Post 50 Kunst i offentlige rom

Komiteen viser til at Kunst i offentlig rom (KORO) har en viktig oppgave når det gjelder produksjon av kunst i kommunale og fylkeskommunale bygg og uterom. Komiteen er fornøyd med at det etableres to permanente minnesteder og ett midlertidig minnested etter 22. juli 2011, det ene permanente minnestedet blir etablert i Hole kommune og det andre skal sees i sammenheng med ombyggingen av regjeringskvartalet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til merknader angående omdisponeringene i kap. 320 post 74, og reduserer kap. 322 post 50 med 0,25 mill. kroner.

Komiteen mener det er viktig å ta vare på og sikre kunstsamlingene, og oppdatere sikrings- og bevaringsplaner.

Det er også viktig, slik komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ser det, at det arbeidet som er gjort i 2012 og som fortsetter inn i 2013 når det gjelder registrering av tilstand, plassering og eierskap til de gjenstander KORO har produsert i statlig sammenheng, videreføres.

Post 55 Norsk kulturfond

Komiteen viser til at målet med posten er blant annet å sikre flest mulig tilgang til, kunnskap om, forståelse for og opplevelse av billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur av god kvalitet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti merker seg at i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) er posten redusert med 3.8 mill. kroner og at det gis føringer til Norsk kulturfond at arrangørstøtte skal prioriteres. Dette medfører at det blir færre tiltak som får støtte.

Post 73 Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

Komiteen vil berømme det store arbeidet som gjøres når det gjelder digitalisering av Nasjonalmuseets kunstverk, gjenstander, bygninger og tegninger slik at det nå er tilgjengelig i nettportalen DigitaltMuseum. På denne måten kan, etter komiteens syn, mange flere få glede og nytte av vår felles arv som nå er til bruk for skolen og for private interesserte.

4.8 Kap. 323 Musikkformål (jf. kap. 3323)

Komiteen mener det er viktig at staten stiller opp og benytter kulturpolitiske virkemidler for å sikre vekst og utvikling i norsk musikkliv. Komiteen legger kunstens og kulturens egenverdi til grunn for politikken, og den offentlige kulturinnsatsen skal bidra til et mangfoldig tilbud ikke minst på musikkområdet. Komiteen mener kulturpolitikken må bidra til å styrke både det profesjonelle og det frivillige musikklivet. Komiteen mener det er viktig å være bevisst på sammenhengen mellom det profesjonelle og det frivillige musikklivet, og komiteen mener det er en viktig offentlig oppgave å stimulere til vekst og kvalitativ utvikling innenfor hele spekteret av norsk musikkliv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil fremheve musikkens egenverdi som kunst- og kulturuttrykk, og legger vekt på at offentlig politikk for musikkfeltet legger til rette for at de mange uttrykksformene på feltet får vilkår som gir vekst nedenfra og samtidig bidrar til å gjøre dem tilgjengelige for flest mulig.

Flertallet vil fremheve at regjeringen foreslo en styrking av kulturbudsjettet med 609 mill. kroner, som etter forliket utgjør 656 mill. kroner eller 6,8 pst. Flertallet har merket seg at regjeringen Stoltenberg II i Prop. 1 S (2013–2014) inkluderte eksisterende utgiftsposter fra syv andre departementer og direktoratet for økonomistyring for å nå sitt ettprosentmål.

Flertallet mener ensidig oppmerksomhet rundt budsjettets størrelse kan lede oppmerksomheten bort fra andre viktige mål i kulturpolitikken, og har merket seg at Engerutvalget i NOU 2013:4 bl.a. avdekker at målet om bedre levekår for kunstnere ikke er oppnådd, at kostnadsveksten ved kulturinstitusjonene har blitt en strukturutfordring og at systematisk oppfølging av målet om bedre kvalitet mangler. SSBs kulturbarometer viser at befolkningens kulturbruk har gått ned fra 2008 til 2012.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Kulturløftet der 1 pst. av statsbudsjettet skal gå til kulturformål. Disse medlemmer har merket seg at Høyre-Fremskrittspartiet-regjeringen avlyser Kulturløftet ved å foreta store kutt. Disse medlemmer viser til kutt og omdisponeringer på dette kapitlet.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at bevilgningen skal dekke lønns- og driftsutgifter for Rikskonsertene, samt visse fellestiltak.

Komiteen har merket seg at driftsbevilgningen til Rikskonsertene er i Prop. 1 S (2013–2014) foreslått økt med 5,4 mill. kroner til bl.a. styrking av skolekonsertordningen. Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Rikskonsertene får i merinntekter under kap. 3323 post 1, jf. forslag til vedtak II, nr. 1.

Komiteen viser til at i Prop. 1 S (2013–2014) er det foreslått 3,8 mill. kroner til videreføring av arbeidet med Den kulturelle nistepakken («Konsert på jobben»). I Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslår en at tiltaket Konsert på jobben avvikles i 2014, og at 3,8 mill. kroner omdisponeres til andre formål. Komiteen merker seg at forslaget til bevilgning for 2014 derfor reduseres med 3,8 mill. kroner, til 162,1 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet merker seg at det er foreslått kutt på 3,8 mill. kroner til videreføring av Den kulturelle nistepakken (konsert på jobben) som gjennomføres av Rikskonsertene. Disse medlemmer mener det er feil å kutte i dette tiltaket, og har under kap.326 post 1 redegjort gjennom merknad om hvordan en kan få til noe av de planlagte konserter i 2014

Post 55 Norsk kulturfond – ettårig prosjekttilskudd, kan nyttes under post 56

Komiteen viser til at bevilgningen gjelder ulike tilskuddsordninger og avsetninger til musikk under Norsk kulturfond, herunder tilskuddsordning for arrangører, musikere, musikkfestivaler, musikkensembler, kirkemusikk, publiseringsstøtte for musikkinnspillinger, andre formål (omfatter prosjektstøtte til musikktiltak, herunder bl.a. musikkdramatikk og bestillingsverk) og enkelttiltak.

Komiteen viser til at det i Prop. 1 S (2013–2014) foreslås en samlet avsetning til musikkformål under Norsk kulturfond under postene 55 og 56 på 203,9 mill. kroner, en økning på 17,1 mill. kroner. Dette skal gå til å videreføre satsingen på vokalfeltet og det foreslås å styrke avsetningen til formålet med 3 mill. kroner, hvorav minimum 2 mill. kroner til etablering av en særskilt tilskuddsordning for semiprofesjonelle kor. Ordningen skal omfatte kor på et høyt kunstnerisk nivå hvor deltakerne ikke må ha korvirksomhet som sitt hovedvirke og hvor tilknytningen til koret kan variere. Målet er å sikre et bedre finansielt grunnlag for flere kor. Nærmere kriterier for ordningen utarbeides av Norsk kulturråd. Komiteen merker seg videre at 13 mill. kroner foreslås fordelt på følgende tilskuddsordninger: tilskuddsordningen for publisering av musikkinnspillinger, tilskuddsordningen for arrangører, tilskuddsordningen for musikere og tilskuddsordningen for ensembler, men med særlig vekt på tilskuddsordningen for publisering av musikkinnspillinger og tilskuddsordningen for arrangører. Avsetningen til likestillingstiltak på musikkområdet foreslås videreført med 1 mill. kroner. Det vises til samlet omtale av Norsk kulturfond under kap. 320 i Prop. 1 S (2013–2014)

Komiteen viser til Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) der forslaget til bevilgning i Prop. 1 S (2013–2014) reduseres med 16,5 mill. kroner til 154,9 mill. kroner, og at styrkingen er nullstilt.

Komiteen viser videre til at tilskuddsordningene for arrangører, ensembler og publiseringsstøtten for musikkinnspillinger skal prioriteres ved fordelingen av midlene på posten.

Komiteen har merket seg at i Prop. 1 S (2013–2014) Kulturdepartementet er det foreslått å etablere en tilskuddsordning for semiprofesjonelle kor. Regjeringen foreslår at det ikke etableres en slik ordning, og at det overføres 2,5 mill. kroner til kap. 323 post 78. Midlene foreslås tildelt korene Kor Vest og Det Norske Solistkor, jf. omtale under post 56. Ordningen med særskilt tilskudd til likestillingsprosjekter på musikkområdet opphører.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at den rød-grønne regjeringen over flere år har løftet vokalfeltet på alle nivåer. Det har vært i erkjennelsen av at vokalfeltet ikke har vært like høyt prioritert som instrumentalfeltet. Disse medlemmer har merket seg at gjennom satsingen på profesjonelle kor, semiprofesjonelle kor, aktivitetsstøtte til kor og dirigentutviklingsmidler, ser man økt aktivitet i alle ledd.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti vil styrke kor og vokalensembler på høyt nivå og mener ensemblestøtten som forvaltes av Norsk kulturråd er viktig for å løfte eksisterende ensembler. Disse medlemmer mener det er viktig at den delen av ensemblestøtten som går til korfeltet, fortsatt skal tildeles ut fra de samme kriteriene som tidligere. Dette ved at alle kor kan søke midler og etter en faglig vurdering kunne få tildelt midler.

Tilskuddsordningen for semiprofesjonelle kor

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser her til sine merknader under kap. 323 post 78.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at den rød-grønne regjeringen i Prop. 1 S (2013–2014) foreslo 2 mill. kroner til etablering av en særskilt tilskuddsordning for semiprofesjonelle kor. Ordningen skulle omfatte kor på et høyt kunstnerisk nivå hvor deltakerne ikke må ha korvirksomhet som sitt hovedvirke og hvor tilknytningen til koret kan variere. Målet var å sikre et bedre finansielt grunnlag for flere kor, samt å sikre rekruttering av sangere til profesjonelle kor. Disse medlemmer vil understreke at bredden sikrer toppen, også på dette feltet. Disse medlemmer er kritisk til at Høyre-Fremskrittspartiet-regjeringen fjerner den nye ordningen.

Post 56 Norsk kulturfond – flerårig prosjekttilskudd, kan nyttes under post 55

Komiteen viser til at det i Prop. 1 S (2013–2014) er foreslått en bevilgning på 32,5 mill. kroner på kap. 323 Musikkformål, post 56 Norsk kulturfond – flerårig prosjekttilskudd. Tilskuddene til Det Norske Solistkor, Kor Vest, Nordic Voices, Trondheim Voices og Vokal Nord bevilges under denne posten.

Komiteen har merket seg at bevilgningsforslaget reduseres i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) med til sammen 10 mill. kroner. 7 mill. kroner gjelder tilskuddene til Kor Vest og Det Norske Solistkor som foreslås bevilget på kap. 323 post 78.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at den rød-grønne regjeringen gjennom 8 år har økt i bevilgningene til det profesjonelle korfeltet. Disse medlemmer viser til at de fem korene som har vært prioritert har gått fra en samlet statlig bevilgning i 2005 på 0,725 mill. kroner til 11,808 mill. kroner i 2013. Disse medlemmer vil mene at dette er en formidabel økning.

Disse medlemmer viser videre til at Høyre-Fremskrittspartiet-regjeringen har flyttet to av de profesjonelle korene fra kap. 323 Musikkformål, post 56 Flerårige prosjekttilskudd til kap. 323 Musikkformål, post 78 Ymse faste tiltak. Disse medlemmer mener at alle de profesjonelle korene bør ligge under Norsk kulturråd, for å sikre at alle blir vurdert ut ifra et kunst- og kulturfaglig skjønn.

Disse medlemmer viser for øvrig til omtalen under kap. 323 Musikkformål, post 55 Norsk kulturfond – ett-årige tilskudd.

Post 70 Nasjonale institusjoner

Komiteen viser til at bevilgningen under denne posten omfatter tilskudd til Oslo-Filharmonien og Stiftelsen Harmonien i Bergen. Staten dekker hele det offentlige driftstilskuddet til disse to orkestrene.

Post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner

Komiteen viser til at bevilgningen under denne posten gjelder tilskudd til Trondheim Symfoniorkester, Stavanger Symfoniorkester, Nordnorsk Opera og Symfoniorkester og Det Norske Blåseensemble anno 1734. Finansieringen av region-/landsdelsinstitusjonene er delt mellom staten og regionen. Det er en forutsetning for statstilskuddet at regionen bevilger sin andel, jf. forslag til vedtak V, nr. 1.

Post 72 Knutepunktinstitusjoner

Komiteen viser til at bevilgningen under denne posten omfatter tilskudd til de institusjonene som er gjengitt i tabell i Prop. 1 S (2013–2014). Finansieringen av knutepunktinstitusjonene er delt mellom staten og regionen. Det er en forutsetning for statstilskuddet at regionen bevilger sin andel, jf. forslag til vedtak V, nr. 2 og 3.

Post 74 Landsdelsmusikere i Nord-Norge

Komiteen viser til at landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge omfatter Musikk i Nordland, Musikk i Troms, Musikk i Finnmark og Nordnorsk Jazzsenter. Staten dekker 75 pst. og regionen 25 pst. av det offentlige tilskuddet til Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge. Komiteen har merket seg at tilskuddet til Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge er foreslått økt med nær 0,8 mill. kroner, hvorav 100 000 kroner knyttet til grunnlovsjubileet i 2014, jf. omtale under programkategori 8.20.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteen viser til at det under denne posten er ført opp midler til ulike faste tiltak på musikkområdet. Oversikt over hvilke tiltak det foreslås midler til i 2014 under denne posten følger som trykt vedlegg til Prop. 1 S (2013–2014), jf. vedlegg 2.

Komiteen har merket seg at i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslås det et tilskudd på 3 mill. kroner til Kor Vest og 6,5 mill. kroner til Det Norske Solistkor, og at bevilgningsforslaget for 2014 økes med til sammen 9,5 mill. kroner.

Komiteen viser til at korbevegelsen har en sentral og historisk plass i norsk kulturliv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, er tilfreds med regjeringens signaler om at profesjonelle kor skal være en kulturpolitisk satsing fremover og støtter forslaget om at Det Norske Solistkor og Kor Vest styrkes og flyttes til post 78. Flertalletvil samtidig foreslå at regjeringen vurderer den videre strategien for utvikling av semiprofesjonelle og profesjonelle kor i Norge, herunder radiokor.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti går inn for å etablere et nytt profesjonelt kor som skal ha institusjonelle forutsetninger til å drive stabil kunstnerisk virksomhet på linje med de profesjonelle orkestrene. Et nytt profesjonelt institusjonskor i tilknytning til NRK vil bidra sterkt til å bevare og videreutvikle den nasjonale verdien som ligger i korkunsten, samtidig som det vil være en spydspiss inn i et stort internasjonalt marked.

I tillegg til å representere et nasjonalt spisskompetansemiljø for korfeltet som helhet kan et slikt kor tillegges oppgaver knyttet til landsdekkende turnering, samarbeid om operaproduksjoner, samarbeid med orkesterproduksjoner, og bidra inn mot NRK slik Kringkastingsorkesteret gjør det i dag. Dette medlem ber regjeringen komme tilbake med en plan for etablering av et profesjonelt radiokor i tilknytning til NRK.

Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival

Komiteen vil holde fram virksomheten til Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival, som har utviklet en kunstnerisk profil som kjennetegnes av stor bredde og høy kvalitet. Arrangementet har utviklet seg til å bli en fast begivenhet i hovedstadens kulturkalender, og et møtested for nasjonale og internasjonale utøvere. Komiteen mener det er viktig at Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival styrkes og videreutvikles slik at festivalen fortsatt kan være en sentral arena for presentasjon og utvikling av både tradisjonsmusikk og ny kirkemusikk, hvor også samspillet mellom profesjonelle og amatører er et viktig element.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er kjent med at festivalen søker og får støtte fra Norsk kulturråds festivalavsetning, men dette medlem mener Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival bør sikres forutsigbar finansiering på etnivå som tillater videreutvikling og en mer langsiktig planlegging.

4.9 Kap. 324 Scenekunstformål (jf. kap. 3324)

Komiteen viser til at kapitlet blant annet omfatter den statlige virksomheten til Riksteatret, avsetning til scenekunst under Norsk kulturfond, fire nasjonale institusjoner, fjorten region-/landsdelsinstitusjoner, en knutepunktinstitusjon, syv region- og distriktsoperatiltak og en rekke andre faste tiltak.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil fremheve at regjeringen foreslo en styrking av kulturbudsjettet med 609 mill. kroner, som etter forliket utgjør 656 mill. kroner eller 6,8 pst. Flertallet har merket seg at regjeringen Stoltenberg II i Prop. 1 S (2013–2014) inkluderte eksisterende utgiftsposter fra syv andre departementer og direktoratet for økonomistyring for å nå sitt ettprosentmål.

Flertallet mener ensidig oppmerksomhet rundt budsjettets størrelse kan lede oppmerksomheten bort fra andre viktige mål i kulturpolitikken, og har merket seg at Engerutvalget i NOU 2013:4 bl.a. avdekker at målet om bedre levekår for kunstnere ikke er oppnådd, at kostnadsveksten ved kulturinstitusjonene har blitt en strukturutfordring og at systematisk oppfølging av målet om bedre kvalitet mangler. SSBs kulturbarometer viser at befolkningens kulturbruk har gått ned fra 2008 til 2012.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Kulturløftet der 1 pst. av statsbudsjettet skal gå til kulturformål. Disse medlemmer har merket seg at Høyre-Fremskrittspartiet-regjeringen avlyser Kulturløftet ved å foreta store kutt. Disse medlemmer viser til kutt og omdisponeringer på dette kapitlet.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at Riksteatret har et bredt repertoar med en rekke oppsetninger årlig på faste spillesteder over hele landet. Komiteen vil understreke behovet for et bredt samarbeid formelt og uformelt mellom Riksteatret, andre teatre og frie grupper. Komiteen understreker Riksteatrets betydning som teater for hele landet. Komiteen vil spesielt peke på betydningen av at Riksteatret samarbeider med andre teatre om å bringe gode oppsetninger til et større publikum. Dette er etter komiteens mening positivt og bidrar til god utnyttelse av de samlede ressurser på scenekunstfeltet. Det er i den sammenheng viktig at planlegging av turneer for Riksteatret tar sikte på samordning med f.eks. regionteatrenes spilleplaner, slik at de ulike tilbud til publikum blir så komplementære som mulig.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteen viser til regjeringens forslag og at denne posten i budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre ble styrket med 7,9 mill. kroner.

Post 55 Norsk kulturfond – ettårig prosjekttilskudd, kan nyttes under post 56

Komiteen viser til at avsetningen til scenekunst under Norsk kulturfond skal nyttes til ordningene for fri scenekunst – teater og dans, basisfinansiering av frie scenekunstgrupper, forprosjekt, formidling av scenekunst, regionale dansemiljøer, arrangørstøtte og andre scenekunsttiltak m.m. Innenfor rammen av bevilgingen skal tilskudd til basisfinansiering for frie scenekunstgrupper prioriteres.

Post 70 Nasjonale institusjoner

Komiteen viser til at operahuset i Bjørvika gir store kunstneriske muligheter. Komiteen mener av kunstneriske årsaker det er viktig at bygningens kapasitet utnyttes godt, og at bygget fylles med kunstnerisk innhold av høy kvalitet. Komiteen peker på betydningen av at Den Norske Opera & Ballett har et utstrakt samarbeid med region- og distriktsoperaene.

Komiteen mener det er viktig å legge til rette for at Den Norske Opera & Ballett kan sikre kvalitativ vekst og utvikling i årene som kommer.

Komiteen viser til at det offentlige tilskuddet skal bidra til å styrke den kunstneriske virksomheten i operahuset, og legger til grunn at Den Norske Opera & Ballett gis rom for ytterligere nyskaping og utvikling av ny opera.

Komiteen mener det er viktig at Den Norske Opera & Ballett har rammer som gjør det mulig å realisere høye kunstneriske mål slik at huset kan fylles med et kunstnerisk innhold som er i tråd med det en kan forvente av et opera- og balletthus på høyt internasjonal nivå. Komiteen er enig i at det skal være en statlig oppgave å sikre at Norge har et flaggskip innen opera og ballett, og et miljø som også kan være en referanseramme og et kraftsenter for operamiljøer ellers i landet. Det er derfor viktig at det kunstneriske virke ved Den Norske Opera & Ballett sikres.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti mener det er viktig at kommersielle krav ikke går på bekostning av den kunstneriske kvaliteten, og disse medlemmermener derfor det er viktig at den offentlige finansieringen av Den Norske Opera & Ballett blir på et nivå som sikrer produksjoner av høy internasjonal standard.

Komiteen merker seg at tilskuddene til Den Nationale Scene, Det Norske Teatret og Nationaltheatret foreslås økt.

Post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner

Komiteenviser til at posten gjelder driftstilskudd til enkelte institusjonsteatre. Komiteen merker seg at tilskuddene til region- og landsdelsinstitusjonene i varierende grad er foreslått styrket for 2014.

Post 72 Knutepunktinstitusjoner

Komiteen viser til at bevilgingen under denne posten gjelder driftstilskudd til Peer Gynt-stemnet.

Post 73 Region- og distriktsopera

Komiteen mener det er viktig at region- og distriktsoperaene styrkes parallelt med satsingen på Den Norske Opera & Ballett. Gjennom et utstrakt samarbeid mellom profesjonelle og amatører er region- og distriktsoperaene med på å bygge den kulturelle grunnmuren rundt i Norge.

Komiteen viser til at operakreftene i Norge har etablert et samarbeidsorgan gjennom foreningen «OperaNorge». Komiteen mener dette er meget positivt, ikke minst fordi det bidrar til å skape en god kontaktflate mellom Den Norske Opera & Ballett og institusjoner over hele landet. Komiteen peker på at OperaNorge omfatter alle nivåer innen operafeltet i Norge. Så vel regionoperaene som distriktsoperaene er medlemmer sammen med de fleste av de tidligere deltakerne i riksoperasamarbeidet. Komiteen mener det er viktig med god kompetanseutveksling mellom operamiljøene i Norge for å sikre best mulig ressursutnyttelse hva angår det kunstneriske så vel som innenfor administrasjon, organisasjon, markedsføring, sponsorutvikling m.m.

Komiteen merker seg at departementet legger som forutsetning for det statlige driftstilskuddet til operatiltakene at det ordinære offentlige driftstilskuddet fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen, jf. forslag til vedtak V, nr. 4 i Prop. 1 S (2013–2014).

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteen merker seg at en rekke enkelttiltak under posten styrkes. Komiteen viser til at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslår å øke bevilgningen på posten med 2,5 mill. kroner for å bidra til utvikling av regionale kraftsentra på scenekunstfeltet.

Skuespiller- og dansealliansen

Komiteen viser til at Skuespiller- og dansealliansen AS startet opp høsten 2012. Komiteen er svært glad for opprettelsen av alliansen og mener den er viktig for å bedre vilkårene for midlertidig ansatte dansere og skuespillere.

Komiteen mener det er viktig med en grundig vurdering av hvordan vilkårene for midlertidige ansatte dansere og skuespillere kan sikres best mulig.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet øker posten med 1 mill. kroner til økt tilskudd til Skuespiller- og dansealliansen, mot tilsvarende reduksjon i kap. 335 post 72.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at alliansen er definert som et prøveprosjekt ut 2015, og dette medlem mener det er viktig at arbeidet videreføres ut over den definerte prøveperioden.

4.10 Kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 3326)

Komiteen slutter seg til de overordnede målene for 2014, og vil særlig understreke at bibliotekene spiller en viktig rolle både som lokale ikke-kommersielle kulturinstitusjoner, som en del av kunnskapssamfunnet og som en del av demokratiet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til forslagene i Prop. 1 S (2013–2014) og merker seg at regjeringen Solberg har kuttet posten med over 20 mill. kroner i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Disse medlemmer mener det er behov for å øke innsatsen for språk, litteratur og bibliotekformål i årene som kommer. Det norske språket er et lite språk i verdenssammenheng og det er viktig å stimulere til bruk av norsk. Språkrådet har viktige oppgaver for å nå disse målene og har gjennom flere år fått flere arbeidsoppgaver og har derfor behov for økte bevilgninger. Disse medlemmer viser til Prop. 1 S (2013–2014) der det ble foreslått å øke bevilgningen til Språkrådet med 1,8 mill. kroner. Gjennom Kulturløftet 3 la regjeringen Stoltenberg II opp til å satse på folkebibliotekene gjennom utviklingsprosjekter med nasjonalbiblioteket.

Post 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 77

Komiteen mener Nasjonalbiblioteket er en av de viktigste kildene til kunnskap om Norge, nordmenn og norske forhold, her og i utlandet. Komiteen vil understreke at Nasjonalbibliotekets arbeid med å digitalisere samlingene er svært viktig for å sikre informasjon for ettertiden og gjøre denne mer tilgjengelig.

Komiteenmerker seg at bevilgningen til Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) økes med 0,8 mill. kroner.

Komiteen viser til at bevilgningen til Språkrådet er styrket gjennom de fire foregående budsjetter, og at Språkrådet gjennom dette er satt i stand til å ivareta funksjonen som nasjonalt samordningsorgan for utvikling og tilgjengeliggjøring av spesialisert norsk fagterminologi, og til å drive et mer aktivt sektorovergripende språkstyrkingsarbeid. Komiteen viser til at Stortinget gjennom behandlingen av språkmeldingen har sluttet seg til en utvidelse av Språkrådets ansvarsområde til å omfatte også andre språk enn norsk, slik at Språkrådet nå har et mer helhetlig språkpolitisk ansvars- og arbeidsområde.

Komiteen peker på at Norge er et lite språkområde, og at det norske språket er under konstant press. Det er behov for en offensiv språkpolitikk, slik at norsk også i fremtiden blir det naturlige språkvalget i alle deler av norsk samfunnsliv. Komiteen vil understreke at skriftkulturen er en bærebjelke i norsk samfunns- og kulturliv. Komiteen vil videre peke på det verdifulle mangfoldet som ligger i det å ha to norske skriftkulturer. Komiteen viser til at regjeringens forslag vil medføre en bevilgningsøkning til Språkrådet på om lag 1 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, vil fremheve regjeringens satsing på å utvikle folkebibliotekene som møteplasser og uavhengige debattarenaer.

Komiteen mener folkebibliotekene er viktige lavterskeltilbud, både som kulturarena og integreringsarena, og har betydning for demokrati og ytringsfrihet ved at de i sin funksjon bidrar til å sikre kunnskap og informasjon til alle. Komiteen vil i denne sammenheng vise til at et enstemmig storting stilte seg bak de nylig vedtatte endringene i folkebibliotekenes formålsparagraf, som nettopp fremhever bibliotekenes møteplassfunksjon og deres ansvar for aktiv formidling.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, ser frem til at regjeringen gjennom sin bibliotekpolitikk vil forberede bibliotekene på en digital hverdag samtidig som næringsdrivendes muligheter til å leve av kultur ivaretas.

Komiteen vil understreke at utlån av litteratur fremdeles skal være gratis.

Den kulturelle nistepakken

Komiteen viser til at Den kulturelle nistepakken ble innført av regjeringen Stoltenberg II i Meld. St. 10 (2011–2012), der ordningen ble innført med mål om å tilrettelegge for at flere får et profesjonelt kunst- og kulturtilbud gjennom arbeidsplassen, og å bidra til at personer uten en fast arbeidsplass får et profesjonelt kunst- og kulturtilbud. Ordningen ble innført etter forsøk som ifølge meldingen skal ha gitt en sjelden anledning til å samle mange ansatte samtidig, som har kunnet spille en rolle i etablering av sosiale fellesskap på arbeidsplassen, og som har kunnet bidra til å senke ansattes terskel for å oppsøke kulturopplevelser på fritiden.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, mener ordningen griper inn i arbeidsgivers ansvar for å tilrettelegge for et godt arbeidsmiljø. Flertallet mener også at ordningen har bidratt til en ytterligere uheldig instrumentalisering av kulturlivet, som samtidig aktivt reduserer forståelsen for den betydningen av kunstens egenverdi som bør ligge til grunn for det offentliges tilrettelegging av kunst- og kulturuttrykk. Flertallet mener regjeringens satsing på folkebibliotekene som møteplass bør prioriteres for å styrke den kulturelle grunnmuren.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslås det å bevilge 12,1 mill. kroner til folkebibliotekene. Disse medlemmer viser til at biblioteksektoren ble foreslått styrket med 6 mill. kroner i Prop. 1 S (2013–2014), og at det er disse midlene, samt midler fra den kulturelle nistepakken og midler fra Arbeiderbevegelsens arkiv, som dekker den nye regjeringens bevilgning til folkebibliotek.

Disse medlemmer merker seg at i Prop.1 S (2013–2014) er det foreslått 3,8 mill. kroner til videreføring av arbeidet med Den kulturelle nistepakken. I 2013 er dette et av innsatsområdene for Nasjonalbibliotekets tildeling av prosjekt- og utviklingsmidler. Nistepakken er en videreføring av arbeidslivets leseløft, der flere skal få et kulturtilbud gjennom arbeidsplassen.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteen viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Post 55 Norsk kulturfond

Komiteen viser til at tilskuddet går til Norsk kulturråds støtteordninger til litteraturformål, for å stimulere til nyskaping, bredde og spredning av norsk skjønnlitteratur og sakprosa.

Komiteen vil peke på at overføringen av tilskudd til ukeavisene til Kulturrådets støtteordning for periodiske publikasjoner har resultert i skjønnsmessige kriterier som ikke oppfattes å ivareta og likebehandle søkerne på en god måte. Komiteen mener denne typen publikasjoner bør gis forutsigbarhet og fortrinnsvis tildeles tilskudd etter egne objektive kriterier.

Regjeringens varslede gjennomgang av Kulturrådets forvaltningsoppgaver og tilsvarende gjennomgang av mediestøtteordningene aktualiserer en endring også på dette området, og komiteen fremmer på denne bakgrunn i samråd med Venstre følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å flytte forvaltningen av støtte til ukeaviser fra Kulturfondets ordning for periodiske publikasjoner til Medietilsynet.»

Post 72 Knutepunktinstitusjoner

Komiteen viser til at bevilgningene under denne posten skal dekke driftsutgifter for Norsk litteraturfestival – Sigrid Undset-dagene.

Post 73 Noregs Mållag

Komiteen viser til at bevilgningen under denne posten går til Noregs Mållags arbeid med å styrke nynorsk skriftkultur på alle samfunnsfelt.

Post 74 Det Norske Samlaget

Komiteen viser til det viktige arbeidet Det Norske Samlaget gjør for å styrke nynorsk språk, litteratur og kultur, og opprettholde et bredt boktilbud på nynorsk. Komiteen viser til at det er bred enighet om å styrke innsatsen innenfor disse områdene i tiden som kommer.

Post 75 Norsk ordbok 2014 og Det Norske Akademis store ordbok

Komiteen viser til at størstedelen av bevilgningsforslaget under denne posten gjelder prosjektet Norsk Ordbok 2014.

Post 76 Ibsenpris m.m.

Komiteen viser til at Den internasjonale Ibsenprisen skal stimulere til kritisk debatt om vesentlige samfunnsmessige og eksistensielle tema, og skal utdeles årlig for å honorere en enkeltperson, organisasjon eller institusjonen innenfor kunst og kultur som har gjort en ekstraordinær innsats i Ibsens ånd. Komiteen vil understreke den betydningen Ibsen og hans forfatterskap har for Norge som kulturnasjon.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteen merker seg at en rekke enkelttiltak under posten styrkes. Komiteen merker seg at bevilgningen som ble foreslått i Prop. 1 S (2013–2014) på 1,2 mill. kroner til Leselyststrategi, foreslås avviklet i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Komiteen merker seg at regjeringen foreslår å øke bevilgningen på posten med 4,6 mill. kroner sammenliknet med Prop. 1 S (2013–2014). Komiteen merker seg at regjeringen prioriterer 5 mill. kroner til en tilskuddsordning for nettbaserte leksika, samt 1,2 mill. kroner til Riksmålsforbundet.

Komiteen vil påpeke at åpenhet om hvem som skriver er vesentlig for å kunne utøve direkte kildekritikk, og derved kvalitetssikre og forbedre levende leksikalske oppslagsverk. Komiteen mener derfor støtteordningen for nettbaserte leksika bør innrettes slik at signert innhold er et vesentlig premiss når støtte tilmåles.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener folkebibliotekenes inkluderende rolle som arena for kultur- og litteraturformidling bør styrkes.

Flertallet vil påpeke at folkebibliotekene gjennom sin litteraturformidlingsfunksjon er en av hovedaktørene i formidlingen av språket, en av våre aller viktigste kulturbærere, og vil derfor fremheve regjeringens satsing på folkebibliotekene som et viktig grep som også vil bidra til å øke interessen for bibliotekene og øke leselysten blant barn og unge.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Prop. 1 S (2013–2014) der prosjektet Leselyst har fått en økning på 1,2 mill. kroner. Disse medlemmer mener dette prosjektet bidrar til å øke interessen for litteratur blant barn og unge.

4.11 Kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål (jf. kap. 3328)

Komiteen viser til merknadene under kap. 322.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil fremheve at regjeringen foreslo en styrking av kulturbudsjettet med 609 mill. kroner, som etter forliket utgjør 656 mill. kroner eller 6,8 pst. Flertallet har merket seg at regjeringen Stoltenberg II i Prop. 1 S (2013–2014) inkluderte eksisterende utgiftsposter fra syv andre departementer og direktoratet for økonomistyring for å nå sitt ettprosentmål.

Flertallet mener ensidig oppmerksomhet rundt budsjettets størrelse kan lede oppmerksomheten bort fra andre viktige mål i kulturpolitikken, og har merket seg at Engerutvalget i NOU 2013:4 bl.a. avdekker at målet om bedre levekår for kunstnere ikke er oppnådd, at kostnadsveksten ved kulturinstitusjonene har blitt en strukturutfordring og at systematisk oppfølging av målet om bedre kvalitet mangler. SSBs kulturbarometer viser at befolkningens kulturbruk har gått ned fra 2008 til 2012.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Kulturløftet der 1 pst. av statsbudsjettet skal gå til kulturformål. Disse medlemmer har merket seg at Høyre-Fremskrittspartiet-regjeringen avlyser Kulturløftet ved å foreta store kutt. Disse medlemmer viser til kutt og omdisponeringer på dette kapitlet.

Post 55 Norsk Kulturfond

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er bekymret for kuttet på 1 mill. kroner til Norsk kulturfond når det gjelder prosjektbasert arbeid innen kulturvern. Disse medlemmer ser at dette er om lag 10 pst. av støtten disse tiltakene får, og at det vil få konsekvenser for kulturvernarbeidet videre.

Post 78 Ymse faste tiltak

Henrik Ibsens hjem i Arbins gate

Komiteen mener at Ibsen-museet i Oslo er en viktig del av norsk kulturarv. Henrik Ibsens hjem i Arbins gate 1, der han bodde de siste 11 år av sitt liv, utgjør kjernen i Ibsen-museet. Leiligheten er tilbakeført til Ibsens tid med dikterens egne møbler og inventar, opprinnelige farger og dekor. Museet viser også utstillingen «Henrik Ibsen – tvert imot» som omhandler den internasjonalt kjente dramatikerens liv og diktning. Komiteen er tilfreds med at Norsk Folkemuseum ønsker å utvikle Ibsen-museet i en retning som gjør museet mer attraktivt for skole og tilrettelagt for turistbesøk.

Handlingsplan mot antisemittisme

Komiteener opptatt av å styrke likestillings- og antidiskrimineringsarbeidet for alle diskrimineringsgrunnlag. Komiteen vil her vise til avsetningen til en handlingsplan mot antisemittisme, og mener Jødisk museum i Oslo, Jødisk Museum i Trondheim og Holocaustsenteret bør spille sentrale roller i arbeidet mot antisemittisme.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine omdisponeringer under kap. 326 post 78 hvor det bevilges 0,8 mill. kroner til de jødiske museene i Oslo og Trondheim, mot tilsvarende reduksjon i kap. 335 post 72.

Glassmuseum

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er viktig å dokumentere og formidle Norges samlede glasshistorie, fra starten og frem til i dag. Disse medlemmer understreker at det er av stor betydning at et nasjonalt glassmuseum kan utvikles i samhandling med landets eldste industribedrift innenfor glasshåndverk, Hadeland Glassverk, på Jevnaker.

Skværriggerne

Komiteen viser til Prop. 1 S (2013–2014) hvor det foreslås en økning på til sammen 3,0 mill. kroner til vedlikehold av skværriggerne i 2014. Tilskuddet til vedlikehold av skværriggerne er fordelt likt på de tre skipene Statsraad Lehmkuhl, Christian Radich og Sørlandet. Komiteen legger til grunn at det etableres et nasjonalt/regionalt spleiselag hvor statens andel utgjør 70 pst. og regionenes andel utgjør 30 pst.

Fartøyvern

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, ønsker å styrke fartøyvernet, samtidig som man ønsker å holde fast på det viktige prinsippet om at forurenser betaler. Derfor økes bevilgningen til fartøyvern over Riksantikvarens budsjett med 5 mill. kroner, samtidig som kompensasjonen for CO2-avgift fjernes. Det gir større frihet til eierne av historiske fartøy, siden en slik bevilgningsøkning gir mulighet til å søke om mer midler til ulike formål. Flertallet forutsetter at regjeringen legger til rette for at denne økningen kommer fartøyene som hadde avgiftskompensasjon til gode.

4.12 Kap. 329 Arkivformål (jf. kap. 3329)

Komiteen viser til Prop. 1 S (2013–2014) fra regjeringen Stoltenberg II, endringene i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) fra regjeringen og budsjettforliket. Komiteen viser til regjeringens forslag til å omdisponere midler fra Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek for å gi folkebibliotekene et løft, og støtter dette. Komiteen har merket seg at regjeringen legger stor vekt på å stimulere folkebibliotekene som møteplass og debattarena. Folkebibliotekene er et lavterskeltilbud som er gratis for alle, og er et av de mest populære kommunale tilbudene i dag.

Komiteen vil peke på folkebibliotekene som en viktig kilde til kunnskap og informasjon som bør styrkes for å kunne tilfredsstille dagens krav til kvalitet og tilgjengelighet, og for å utgjøre et attraktivt tilbud til befolkningen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil fremheve at regjeringen foreslo en styrking av kulturbudsjettet med 609 mill. kroner, som etter forliket utgjør 656 mill. kroner eller 6,8 pst. Flertallet har merket seg at regjeringen Stoltenberg II i Prop. 1 S (2013–2014) inkluderte eksisterende utgiftsposter fra syv andre departementer og direktoratet for økonomistyring for å nå sitt ettprosentmål.

Flertallet mener ensidig oppmerksomhet rundt budsjettets størrelse kan lede oppmerksomheten bort fra andre viktige mål i kulturpolitikken, og har merket seg at Engerutvalget i NOU 2013:4 bl.a. avdekker at målet om bedre levekår for kunstnere ikke er oppnådd, at kostnadsveksten ved kulturinstitusjonene har blitt en strukturutfordring og at systematisk oppfølging av målet om bedre kvalitet mangler. SSBs kulturbarometer viser at befolkningens kulturbruk har gått ned fra 2008 til 2012.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Kulturløftet der 1 pst. av statsbudsjettet skal gå til kulturformål. Disse medlemmer har merket seg at Høyre-Fremskrittspartiet-regjeringen avlyser Kulturløftet ved å foreta kutt. Disse medlemmer viser til kutt og omdisponeringer på dette kapitlet.

Post 78 Ymse faste tiltak

Arbeiderbevegelsens arkiv

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til forslaget om å omdisponere 2 mill. kroner fra Arbeiderbevegelsens arkiv til folkebibliotek. Disse medlemmer mener dette er svært uheldig da dette arkivet har, etter arbeidsdelingsavtale med Riksarkivet, ansvar for arkivet for LO og partiene på venstresiden i norsk politikk. Innholdet, som utgjør 7 000 hyllemeter, er viktige dokumentasjons-kilder, og må tas vare på og være tilgjengelig. Arkivets bevilgning har økt på linje med Riksarkivet og de andre private arkivene som har bevilgning på denne posten, og dekker pr i dag om lag 40 pst. av arkivets samlede utgifter. For de partier og organisasjoner som har sine arkivfunksjoner dekket av Riksarkivet, dekker staten 100 pst. av utgiftene.

4.13 Kap. 334 Film- og medieformål (jf. kap. 3334)

Komiteen viser til at norsk film har hatt en positiv utvikling det siste tiår. Komiteen viser til målene på filmområdet, omtalt i Prop. 1 S (2013–2014), og slutter seg til disse.

Komiteenvil påpeke betydningen av fortsatt politikkutvikling for filmfeltet, og er opptatt av å legge til rette for filmproduksjon i Norge.Komiteen vil påpeke at endringene i infrastruktur og forbrukervaner kontinuerlig påvirker filmsektorens rammevilkår, og ber regjeringen vurdere å legge frem en ny filmmelding.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil fremheve at regjeringen foreslo en styrking av kulturbudsjettet med 609 mill. kroner, som etter forliket utgjør 656 mill. kroner eller 6,8 pst. Flertallet har merket seg at regjeringen Stoltenberg II i Prop. 1 S (2013–2014) inkluderte eksisterende utgiftsposter fra syv andre departementer og direktoratet for økonomistyring for å nå sitt ettprosentmål.

Flertallet mener ensidig oppmerksomhet rundt budsjettets størrelse kan lede oppmerksomheten bort fra andre viktige mål i kulturpolitikken, og har merket seg at Engerutvalget i NOU 2013:4 bl.a. avdekker at målet om bedre levekår for kunstnere ikke er oppnådd, at kostnadsveksten ved kulturinstitusjonene har blitt en strukturutfordring og at systematisk oppfølging av målet om bedre kvalitet mangler. SSBs kulturbarometer viser at befolkningens kulturbruk har gått ned fra 2008 til 2012.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Kulturløftet der 1 pst. av statsbudsjettet skal gå til kulturformål. Disse medlemmer har merket seg at Høyre-Fremskrittspartiet-regjeringen avlyser Kulturløftet ved å foreta store kutt. Disse medlemmer viser til kutt og omdisponeringer på dette kapitlet.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til Prop. 1 S (2013–2014), hvor det er foreslått en bevilgning på 153,7 mill. kroner. Komiteen viser videre til Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), hvor bevilgningsforslaget økes med 2 mill. kroner, blant annet til utredningsoppgaver.

Post 50 Filmfondet, kan nyttes under post 71

Komiteen viser til Prop. 1 S (2013–2014), hvor det er foreslått en bevilgning på 441,5 mill. kroner, hvorav økningen på 5 mill. kroner skal nyttes til en ytterligere satsing på dataspill. Komiteen viser videre til Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), hvor bevilgningsforslaget på posten reduseres med 32,5 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil fremheve at den suksess som norsk film har hatt de senere år, i større grad legger til rette for andre finansieringsformer i tillegg til offentlig støtte. Flertalletslutter seg til regjeringens forslag til bevilgning. Det er rom for reduksjon av bevilgningene på filmfeltet og en mer målrettet bruk av midlene. Flertallet forutsetter at Kulturdepartementet i tildelingsbrevet til Norsk filminstitutt fastsetter mål for 2014 med utgangspunkt i regjeringens politikk. Flertallet legger til grunn at disse målene blir av overordnet karakter, for å styrke maktspredning og mangfold gjennom desentralisering og mindre statlig styring.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at norsk film de siste årene har hatt stor fremgang, og at norsk film høster stadig mer internasjonal anerkjennelse. Disse medlemmer viser videre til at offentlig støtte også utløser privat risikovillig kapital. Disse medlemmer mener den nye regjeringen med sine foreslåtte kutt på denne posten setter norsk film mange år tilbake i tid når det gjelder tildelinger. Disse medlemmer er bekymret for at reduksjon i offentlig støtte også vil redusere tilgang på privat kapital. Den usikkerheten i bransjen dette skaper, vil etter disse medlemmers mening også føre til at mange aktører vurderer om de har en fremtid, at mange norske arbeidstakere mister oppdrag og at det blir vanskeligere å få tilgang på risikovillig kapital fra privat næringsliv. Disse medlemmer vil fremheve at trygge og forutsigbare rammebetingelser er viktig for alle bransjer, særlig en bransje som til de grader opererer i internasjonal konkurranse som filmbransjen.

Synstolking

Komiteen vil påpeke betydningen av å tilrettelegge for at syns- og hørselshemmede også kan ta del i filmopplevelser. Komiteen ser at dette gjøres i stor utstrekning i andre land, og ber regjeringen vurdere hvordan bruken av dette virkemiddelet kan økes også i norske produksjoner.

Post 71 Filmtiltak m.m., kan overføres, kan nyttes under post 50

Komiteen viser til Prop. 1 S (2013–2014), hvor det er foreslått en bevilgningsøkning på 11,4 mill. kroner, hvorav 7,5 mill. kroner er foreslått satt av til filmfestivaler og 3,7 mill. kroner til cinematek utenfor Oslo.

Post 73 Regional filmsatsing

Komiteen viser til at de regionale filmsentrene skal benytte de statlige tilskuddene til utvikling og produksjon av kortfilm og dokumentarfilm, utvikling av dataspill, kompetansetiltak lokalt og tiltak for barn og unge. Et regionalt filmsenter må ha et etablert filmmiljø i regionen og lokal og regional politisk oppslutning. Tilskuddet på posten til regionale filmsentre foreslås i Prop. 1 S (2013–2014) økt med 3 mill. kroner.

Komiteen viser til at det er en forutsetning for de statlige tilskuddene til regionale filmfond at regionene bidrar med minst like mye lokale/regionale fondsmidler. Tilskudd til regionale filmfond er en prøveordning, og ordningen har vært evaluert. Komiteen viser til at regjeringen Stoltenberg i Prop. 1 S (2013–2014) foreslår å utvide prøveperioden for tilskudd til regionale filmfond med ytterligere to år t.o.m. 2015, i påvente av den kommende stortingsmeldingen om film.

Komiteen viser til at det åpnes for at regionale filmfond f.o.m. 2014 kan tildele tilskudd til prosjekter som har mottatt støtte fra Norsk filminstitutt.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteen viser til Prop. 1 S (2013–2014), hvor posten foreslås økt med om lag 7,5 mill. kroner, hvorav 5 mill. kroner til regionale filmtiltak for barn og unge. Forslaget innebærer at ansvaret for regionale filmtiltak for barn og unge flyttes fra Film & Kino til Norsk filminstitutt.

Komiteen viser videre til at det foreslås at tilskuddet til knutepunktinstitusjonen Kortfilmfestivalen i Grimstad styrkes med 1,5 mill. kroner, slik at statens del av finansieringen av festivalen f.o.m. 2014 i sin helhet finansieres over statsbudsjettet.

Post 79 (Ny) Til disposisjon

Komiteen viser til Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), hvor det foreslås å opprette en ny post 79 Til disposisjon. Det foreslås en bevilgning på 1 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til merknader angående omdisponeringene i kap. 320 post 74, og reduserer kap. 334 post 79 med 1 mill. kroner.

4.14 Kap. 335 Mediestøtte

Komiteen viser til at produksjonstilskuddet skal bidra til å opprettholde et mangfold av nyhets- og aktualitetsmedier karakterisert av høy kvalitet og uavhengig journalistikk, inkludert medier i markeder som er for små til å være bærekraftige og alternativer til de ledende mediene i større markeder.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil fremheve at regjeringen foreslo en styrking av kulturbudsjettet med 609 mill. kroner, som etter forliket utgjør 656 mill. kroner eller 6,8 pst. Flertallet har merket seg at regjeringen Stoltenberg II i Prop. 1 S (2013–2014) inkluderte eksisterende utgiftsposter fra syv andre departementer og direktoratet for økonomistyring for å nå sitt ettprosentmål.

Flertallet mener ensidig oppmerksomhet rundt budsjettets størrelse kan lede oppmerksomheten bort fra andre viktige mål i kulturpolitikken, og har merket seg at Engerutvalget i NOU 2013:4 bl.a. avdekker at målet om bedre levekår for kunstnere ikke er oppnådd, at kostnadsveksten ved kulturinstitusjonene har blitt en strukturutfordring og at systematisk oppfølging av målet om bedre kvalitet mangler. SSBs kulturbarometer viser at befolkningens kulturbruk har gått ned fra 2008 til 2012.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Kulturløftet der 1 pst. av statsbudsjettet skal gå til kulturformål. Disse medlemmer har merket seg at Høyre-Fremskrittspartiet-regjeringen avlyser Kulturløftet ved å foreta store kutt. Disse medlemmer viser til kutt og omdisponeringer på dette kapitlet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil fremheve at regjeringen foreslo en styrking av kulturbudsjettet med 609 mill. kroner, som etter forliket utgjør 656 mill. eller 6,8 pst. Flertallet har merket seg at regjeringen Stoltenberg II i Prop. 1 S (2013–2014) inkluderte eksisterende utgiftsposter fra syv andre departementer og direktoratet for økonomistyring for å nå sitt ettprosentmål.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, ser at digitalisering fører til en ny økonomisk hverdag i mediebransjen. Premissene for publikums deltakelse, produktenes utforming og redaksjonenes arbeidsform endres hurtig. Dette flertallet vil at regjeringen skal legge til rette for god nyhetsproduksjon og en bredt anlagt offentlig samtale i fremtidens digitale mediesamfunn, og at mediepolitikken må stimulere til nyskaping og innovasjon. Videre peker dette flertallet på viktigheten av at den frie pressens tradisjoner og grunnverdier ivaretas. Dette flertallet mener det er behov for modernisering av mediepolitikkens virkemiddelapparat gjennom økt likebehandling av mediene, og gjennom å gjøre den uavhengig av teknologisk plattform.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til viktigheten av å likestille papiraviser og e-aviser gjennom å etablere en felles, lav momssats.

Post 71 Produksjonstilskudd

Komiteen viser til at produksjonstilskudd til avisene, i tillegg til fritaket for merverdiavgift, er det viktigste virkemiddelet for å opprettholde mangfoldet i avisutgivelser, både geografisk og når det gjelder innhold og verdiforankring.

Komiteen viser til Prop. 1 S (2013–2014), hvor det foreslås en bevilgning på 331,8 mill. kroner, noe som innebærer en samlet økning i produksjonstilskuddet på 23,8 mill. kroner sammenliknet med 2013. Komiteen viser videre til Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), hvor det foreslås en reduksjon i bevilgningsforslaget på posten med 50 mill. kroner, til 281,7 mill. kroner.

Komiteen viser til at produksjonstilskuddet for 2014 etter budsjettavtalen er foreslått videreført på samme nivå som i 2013.

Komiteen viser til at regjeringen vil innføre en plattformnøytral mediestøtte fra 2014, under forutsetning av godkjenning fra ESA.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det betyr at kuttet da utgjør 23,5 mill. kroner i forhold til Prop. 1 S (2013–2014).

Komiteen vil påpeke betydningen av at kringkastere som NRK synstolker filmer, og gjør dette i økende grad slik at en betydelig andel programmer etter hvert har dette. Komiteen mener også at det må vurderes videre om det skal stilles krav til at teksting på NRK også skal gjelde distriktssendingene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at produksjonsstøtten skal bidra til å opprettholde et mangfold av avisutgivelser i hele landet og stimulere til lokal aviskonkurranse. Flertallet mener det er viktig at avisbransjen har mest mulig forutsigbare rammevilkår. Flertallet viser til at budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre innebærer at produksjonstilskuddet videreføres på 2013-nivå.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti mener det er riktig at pressestøtten gjøres plattformnøytral fra og med 2014, og understreker betydningen av at det legges til rette for en myk overgang, slik at risikoen for avisene som er inne i dagens ordning, minimeres. For mediehus som vil motta redusert støtte som følge av endringer bør det derfor legges til rette for en nedtrappingsordning over noen år.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til budsjettavtalen hvor det er enighet om å gjennomgå pressestøtten og vurdere ulike modeller for å innføre et tak i støtten. Dette medlem er opptatt av at man i en gjennomgang av pressestøtten vurderer en ordning som i størst mulig grad gjenspeiler pressestøttens dynamiske innretning. Støtten er innrettet for å belønne suksess i lesermarkedet, og en eventuell grense for støtte bør ikke endre dette. Mulige kriterier kan være andel av kostnader eller andel av leserinntekter. Dette medlem vil anmode om at departementet tar høyde for dette også inn mot eventuell kontakt mot ESA.

Post 72 Tilskudd til kvalitetsjournalistikk

Komiteen viser til Prop. 1 S (2013–2014) hvor det foreslås å opprette en ny prosjektstøtteordning for kvalitetsjournalistikk, med en bevilgning på 6 mill. kroner. Komiteen viser til Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), hvor det foreslås at det ikke opprettes en slik tilskuddsordning og at det ikke bevilges midler på posten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til merknader angående omdisponeringene i kap. 314 post 79, kap. 320 post 74, 78 og kap. 324 post 78, og reduserer kap. 335 post 72 med 6 mill. kroner.

4.15 Kringkasting

Komiteen viser til at målet på kringkastingsområdet er å opprettholde et sterkt allmennkringkastertilbud. NRK må derfor sikres stabile og forutsigbare rammevilkår.

Komiteen viser til Prop. 1 S (2013–2014), hvor det foreslås at kringkastingsavgiften økes med 60 kroner til 2 542 kroner ekskl. merverdiavgift, jf. forslag til vedtak VI, nr. 3. Forslaget innebærer en økning på 2,4 pst. fra 2013. Komiteen viser til Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), hvor det foreslås en kringkastingsavgift på 2 527 kroner ekskl. merverdiavgift. Dette innebærer en økning fra 2013 på 45 kroner. Kringkastingsavgiften inkludert merverdiavgift vil dermed utgjøre 2 729 kroner i 2014.

Komiteen viser til regjeringens forslag om å øke kringkastingsavgiften med 45 kroner sammenliknet med 2013. Komiteen viser til budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre som sikrer flertall for forslaget. Komiteen viser til at økningen av kringkastingsavgiften for 2014 innebærer at NRK ikke får full kompensasjon for forventet kostnadsvekst. Komiteen slutter seg til regjeringens forutsetning om at NRK, innenfor rammen av det foreslåtte avgiftsnivået, likevel finner inndekning for særskilte kostnadsøkninger til samtidig analog og digital distribusjon av radio samt gjennomfører de sikkerhets- og beredskapstiltak som lå til grunn for selskapets eget forslag til økning av avgiften. Komiteen er kjent med at NRK følgelig må gjennomføre effektiviserings- og omstillingstiltak i 2014.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener NRKs andel av eksterne produksjoner kan økes, og vil foreslå en gjennomgang med sikte på å klargjøre NRKs kjernevirksomhet. Flertallet er bekymret over at NRKs benytter sin robuste økonomi og produksjonsapparat til å svekke frie institusjoners aktivitetsgrunnlag. Flertallet ser frem til at regjeringen legger frem en stortingsmelding om NRKs virksomhet, herunder lisensfinansieringsordningen og alternative betalingsordninger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen har varslet en stortingsmelding om NRK og dagens kringkastingsavgift, og i mellomtiden forutsetter disse medlemmer at hovedregelen om kompensasjon for lønns- og prisveksten ligger fast. Disse medlemmer viser til at målet på kringkastingsområdet er å opprettholde et godt allmennkringkastingstilbud, og at NRK derfor må sikres forutsigbare rammevilkår.

4.16 Kap. 337 Kompensasjon for kopiering til privat bruk

Komiteen viser til at fordelingen av kompensasjonen skjer gjennom et tilskudd til rettighetshaverorganisasjonen Norwaco, og at posten videreføres på samme nivå som i 2013 justert for forventet prisstigning.

4.17 Kap. 339 Lotteri- og stiftelsestilsynet (jf. kap. 3339)

Komiteen peker på viktigheten av å sikre at inntekter fra pengespill skal tilfalle ideelle formål og videreføre en politikk som ivaretar hensynet til spilleavhengige. Komiteen viser derfor til viktigheten av å ha et forsvarlig lotteri- og pengespilltilbud i Norge. Lotteri- og stiftelsestilsynet sørger for fordelingen av inntekter, forvaltningen av stiftelser og forvaltningen av ordningene for merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner og bygging av idrettsanlegg.

4.18 Kap. 3339 Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser

Post 1 Spilleoverskudd fra Norsk Tipping AS

Komiteen merker seg at prognosene for Norsk Tippings overskudd viser en fallende tendens, og komiteen har registrert at nettspill fra utenlandske aktører i økende grad inntar det norske markedet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, ber regjeringen utrede spørsmålet om lisensordning for utenlandske spillselskaper for å se om det er mulig å kombinere sosialpolitiske hensyn og økte totale inntekter til frivilligheten innenfor EØS-avtalens rammer. Flertallet viser til at beslutning om nye spillkonsepter skal tas av Lotteritilsynet. Flertallet vil støtte opprettelsen av flere ikke-vanedannende lotterikonsepter som kan styrke frivilligheten, forutsatt at de ikke utfordrer EU-unntaket vi har fått for vårt spillmonopol, og at de store humanitære organisasjonene prioriteres.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti mener det er svært viktig å føre en politikk som bygger opp om Norsk Tippings eneretts modell for spill i Norge både når det gjelder spilleavhengighet og for å sikre Norsk idrett og andre samfunnsnyttige organisasjoner inntekter. Disse medlemmer har registrert at Norges Idrettsforbund er svært opptatt av denne enerettsmodellen og har vedtatt strenge sanksjoner mot lag og utøvere som støtter opp om utenlandske spilleselskaper, og mener dette er positivt med hensyn til opprettholdelsen av spillmonopolet.

5. Komiteens tilråding

Komiteens tilråding for rammeområde 2 fremmes av medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti.

Komiteens tilråding for rammeområde 3 fremmes av medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti med unntak av VII som fremmes av Høyre og Fremskrittspartiet. Forslag VIII fremmes av en samlet komité.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

A

Rammeområde 2

(Familie og forbruker)

I

På statsbudsjettet for 2014 bevilges under: